Issuu on Google+

Mer Engene

Bygata Engene Hverdagens små øyeblikk

Gaten for de små øyeblikk

En vandrers plass i solen

Vår Engene Forfengende Engene

Engene - Hiv deg på

Vrimlegata Gi plass

Engene fra A til Å

Porten til Drammen

Gaten for de gode opplevelsene Noko attåt

Drammens uslipne diamant

Vi møtes i Engene

Den røde tråden

Bindeleddet

Nytt og gammelt hånd i hånd - Drammen og Lier knytter bånd

Den nye solsiden

Engene i Drammen Fase 2 : Strategi og konsept Gruppe 1: Anne Kristine Aadnesen Hilde Helene Bjørnstad Henriette Jordheim Maiken Thørud

Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for landskapsplanlegging LAA 315 Planlegging og utforming av gater Våren 2012


Forord

Innholdsfortegnelse

Dette dokumentet er andre del av en todelt oppgave i emnet Planlegging og utforming av gater (LAA315) ved Institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for Miljø og Biovitenskap våren 2012.

Forord s. 2 Konklusjon s. 2 1. Introduksjon 1.1 Mål og metode s. 3 1.2 Utgangspunkt og kriterier for utvikling s. 3

Denne delen bygger på arbeidet gjort i del 1 ”Engene i Drammen, registreringer og analyse” hvor et gatestrekk i Drammen ble presentert og hvor registreringene ble bearbeidet. Det er denne delen som ligger til grunn for de målsettinger og strategier for Engene som kommer i delen som følger. Vi har personlig hatt stort faglig utbytte av å jobbe med en oppgave som har tatt for seg et så interessant og realistisk gatestrekk som det Engene er. Gjennom diskusjoner og gruppearbeid har vi vokst med oppgaven og lært av hverandre. Takk til emneansvarlig Einar Lillebye, Kristin Berg og Ola Bettum for forelesninger og veiledning.

2. Strategier 2.1 Strategier s. 5 2.2 Kollektivgate s. 6 2.3 Engene i sentrum s. 8 2.4 Knekkpunkter s. 11 2.5 Gode forbindelser mot Brakerøya og Lierstranda s. 13 2.6 Utvelgelse og sammenslåing av strategier s. 15

Ås 10.april 2012

3. Konseptforslag 3.1 Konsept s. 16 3.2 Illustrasjonstegninger s. 18

Anne Kristine Aadnesen Landskapsarkitektur Hilde Helene Bjørnstad By og regionsplanlegging Henriette Jordheim Landskapsarkitektur Maiken Thørud Landskapsarkitektur

4. Vurdering 4.1 Vurdering av måloppnåelse

s. 19

5. Kilder s. 20

Konklusjon For å nå de målene som ble satt på grunnlag av del 1 er flere muligheter og strategier for Engene undersøkt og drøftet. Etter flere runder med utvelgelser er resultatet en løsning hvor de beste strategiene er satt sammen til et helhetlig konsept. En strategi går ut på å satse på Engene som kollektivgate med prioritert metrobuss. Ved en sterk design-profil, opparbeidede holdeplasser og prioritert fremkommelighet kan dette bidra til et løft for gata samtidig som det fremmer økende bruk av kollektiv transport. Tilretteleggingen skal være en del av en langsiktig strategi om en dag å utvikle en bybane fra kommunegrense til kommunegrense. En videre utvikling av sentrum gjennom Engene er en strategi som har som mål å fremme en urban bydelsutvikling. Fortetting med kvalitet og tilrettelegging for kultur og aktivitet bl.a. ved å satse på en ny videregående skole i Engene er viktige middlel i denne strategien.

Den siste strategien ønsker å møte fremtidens utvikling på Lierstranda og tydeliggjøre Brakerøya som et kollektivknutepunkt. Forbindelsen fra Engene skal bli tydeligere og det skal satses på en ny undergang som vil gi området et bedre tilbud for gående og syklende. Metrobussen skal kunne utvides videre mot dette området. En sammenslåing av disse fire strategiene lander i et konsept som fremmer målet om å gjøre Engene til en mer attraktiv gate å oppholde og bevege seg i, og integrere gata bedre i bybildet. Slagordet «Hiv deg på» oppfordrer innbyggerne selv til aktivt å bli med på utviklingen av Engene til en mer integrert gate i Drammen sentrum. Her skal være rom for mennesker til å bo, leve, handle, bevege seg, stoppe og bare være.

Naturlige møteplasser i knekkpunktene langs strekningen er en annen strategi som baseres på de naturlige siktlinjene i gata. Med Losjeplassen som foregangsprosjekt skal gatas naturlige knekkpunkter utvikles til å bli gode møteplasser og gjøre gatestrekket til en trivelig ferdselsåre for de gående. Dagens kryssende allégater som går fra knekkpunktene ned til elva skal også forsterkes.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2


1.1 Mål og metode

1 Introduksjon

Engene skal bli en mer attraktiv gate å oppholde og bevege seg i, og gaten skal integreres bedre i bybildet. Mål Mål Målet for denne oppgaven er formulert ut fra resultatene som ble trukket ut fra analysedelen og dens tilhørende SWOT-analyse. Analysedelen avdekket viktige forhold i gaten og området som det er essensielt å ta hensyn til og utbedre for å nå målet. Analysen avdekket at til tross for Engenes sentrumsnære beliggenhet oppleves ikke gaten som hverken urban eller attraktiv å ferdes i. Engene blir brukt som transportetappe og oppfattes som et sted uten identitet. I tillegg mangler den målpunkt som oppfordrer til opphold, allsidig bruk av området og som kan fungere orienteringspunkt. Analysedelen avdekket karakteristiske trekk ved gaten som kan sees på som årsaker til at gaten ikke er en attraktiv gate i dag. • • • • • • •

Varierende byggelinjer. Usammenhengende bebyggelse. Lite publikumsrettet virksomhet. Få målpunkt. Dominerende bil- og busstrafikk. Manglende identitet. Dårlig vedlikehold av fasader og deler av gatestrekket.

Arbeidet i del 2 vil være å ta tak i disse elementene og gjøre grep som vil øke kvaliteten på gatestrekket slik at det blir mer attraktivt å bo, oppholde og bevege seg der. Det ønskes at gaten skal bli mer attraktiv både for nåværende og fremtidige beboere, besøkende og næringsdrivende i området.

Metode Del 2 tar for seg hvordan målet om en attraktiv gate kan nås ved hjelp av ulike tiltak i Engene. Det er i hovedsak gjennom konsept- og strategiutvikling man ønsker å komme frem til en overordnet løsning på problemstillingen, og et konsept for Engene som helhet. Det skjer en drøfting og utvelgelse av midler for å nå målet. Problemløsningen tar utgangspunkt i et sett av kriterier som gruppen mener er essensielle for måloppnåelse. Deretter er idémyldring brukt som grunnlag for å komme frem til ulik bruk og funksjoner som kan møte kriteriene. Resultatene fra idémyldringen munner ut i ulike strategier med tilhørende drøfting med tanke på gjennomførbarhet og hva som vil være mest hensiktsmessig. Til slutt vil et helhetlig konsept med satsningspunktene og hovedstrategiene for Engene bli presentert som et endelig svar på problemstillingen. Dette er en prosess som forhåpentligvis vil sile ut det beste fra idéene og samle dette til en løsning som vil løfte Engene.

Kriterier Elementer som må være til stede i gaten for å nå målet

Strategiforslag

Alternativ til løsning

Satsningsområder

Prosjektforslag

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

3


1.2 Utgangspunkt og kriterier for utvikling Hva er Engenes identitet, kvalitet og potensial? • Fylkesvei 23. • Engene er en variert gate, både arkitektonisk og i utformingen av gatesnittet. • Inbyggerene langs Engene er en sammensatt befolkningstype. • Engene har tydelige knekkpunkter, som gjør at opplevelsen av gata endres underveis. • Engene er en sentrumsnær gate. • Engene har utsikt til elva fra sidegatene. • Engene knyttes til kollektivknutepunktet Brakerøya stasjon. • Engene har flere holdeplasser for buss.

Flere mennesker i området. Det er en naturlig del av menneskets natur å like å oppholde seg blant andre mennesker. Folk tiltrekker folk. Det er derfor et kriterium at det skal tilrettelegges for å trekke flere mennesker til området.

Hvilken rolle har Engene i Drammen? • Transportåre for både myke og harde trafikkanter. • Engene er en av få store innfartsårer til sentrum fra omkringliggende områder. • Engene er en viktig gjennomfarståre gjennom byen.

Prioritere fotgjengere og usynliggjøre biltrafikken. Det bør gjøres tiltak som fremmer fotgjengernes sikkerhet og komfort. Engene ligger sentrumsnært og det bør tilrettelegges for uanstrengt ferdsel i gaten. Tiltak skal ikke oppfordre til bilkjøring, men heller medvirke til mindre bruk av bil og kjøring på de gåendes premisser.

Rollen til Engene skifter i forhold til hvor langt borte fra sentrum du befinner deg. Den sentrumsnære delen kjennetegnes med tettere og høyere bygninger for næringsliv og beboere. I den andre ytterkanten av Engene er det lite urbant, og det er en større andel eneboliger. For at “livet” skal komme til Engene skal gata få en sterkere identitet og gatepreg. Gata skal få et mer karakteristisk preg som en allerede etablert transportåre, men som også inneholder mer aktiviteter som handel, kultur, arbeidsplasser, gang- og sykkelvei, god kollektivdekning og flere byboliger. For å oppnå en gate som er mer urban, bærekraftig og har en større grad av offentlighet, vil det være viktig med en byplanstrategi som gir klare føringer for fremtidig utvikling.

Gode møteplasser. Det bør tilrettelegges for både formelle og uformelle møteplasser langs gatestrekket. Engene bør være et sted man kan sette seg ned, drive med aktiviteter og spise.

Kriterier for en god gate Gater spiller en stor rolle for livet i byer og tettsteder, og har en innvirkning på dagliglivet. Gaten er i sin grunnleggende form et sted for transportering, å komme seg fra A til B. Men automatisk får gater også andre egenskaper enn dette. Gaten er et møtested. Her kan man treffe venner eller bare nyte å være en del av menneskestrømmen og bli usynlige i mengden. I gaten kan man se og bli sett, drive salg eller fremme sine meninger gjennom for eksempel aksjonering eller fakkeltog. En god gate har en utforming som kan brukes av alle; ung og gammel, syklister og bilister, gående og i rullestol, kollektivreisende og næringsdrivende. Dessverre mangler noen gater disse egenskapene, de er dominert av biltrafikk og innbyr til lite annet enn å komme seg nettopp fra A til B. Ønsket er at Engene blir en gate uten konflikt mellom kjørende og gående, og samtidig er et sted hvor folk kan møtes og utfolde seg på sin måte. For å oppnå dette er det nødvendig å gjøre endringer i og rundt gaten, både strukturen og programmet må justeres og kanskje endres helt. Det er viktig at disse tiltakene har en konkret innvirkning og sammenheng med målet. I denne sammenheng blir det derfor satt opp følgende kriterier som må oppfylles og være tilstede for at Engene skal bli en god gate.

Publikumsrettet virksomhet. Bruken av bygningene langs gaten har stor innvirkning på gatens liv. Lukket, innadvendt og privatisert bruk er lite gunstig. Det bør derfor tilrettelegges for at bruken av bygningene er utadvendt og kommuniserende med gaten og det offentlige, spesielt i første etasje. Gjerne virksomheter med lengre åpningstider slik at man oppnår aktivitet og lys i vinduene også på kveldstid.

Mer urbanitet. Engene ligger ikke langt fra sentrum av Drammen og større grad av urbanitet er derfor ønskelig. Urbanitet kan defineres som byens sosiale liv og kultur, og kan også uttrykkes romlig med definerte gaterom og tett struktur. Det bør tilrettelegges for at ”sentrumsfølelsen” og sentrumsfunksjoner kan etableres i gaten.

Mål Gjøre Engene til en mer attraktiv gate å oppholde og bevege seg i, og integrere gaten bedre i bybildet.

Kriterier Flere mennesker i området

Mer urbanitet

publikumsrettet virksomhet

Gode overganger og sammenheng

Prioritere fotgjengere Usynliggjøre biltrafikken

Bygge identitet

Gode møteplasser

Utnytte siktlinjer

Strategi

Kollektivgate

Strategi

Strategi

Strategi

Engene i sentrum

Knekkpunkt

Forbindelse til Brakerøya

Gode overganger og sammenheng. Det er nødvendig å legge til rette Hipsterbydel Bo tett. Lev ute for flyt og tilgjengelighet uten barrierer. Det skal være enkelt å bevege Busstrasé Bybane seg i gaten. Bygge identitet. Det er viktig å unngå elementer som bidrar til stedløshet; for eksempel kjøpesentre, bensinstasjoner og andre faktorer som også finnes alle andre steder. Det er ønskelig at Engene skal være et sted med sin egen identitet, og særpreg bør etterstrebes. Utnytte siktlinjer. Gode siktlinjer er viktige i en gate, både for særpreg og som orienteringselement. Engene har siktlinjer både til elven og til åsen som bør utnyttes og tas hensyn til.

1

Undergang

På gatenivå

Prins Oscars gate

Metrobuss

Metrobuss

Bro

Losjeplassen

Motorveibrua

Fortetting og kultur

Losjeplassen

Undergang

Prosjektforslag: “Engene - Hiv Deg På”

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

4


2.1 Strategier Gjennom en idémyldring er det valgt ut fire strategier. Dette er strategier vi mener vil være egnet for å nå malet som er satt for Engene. De forskjellige strategiene blir vurdert i forhold til løsninger og konsekvenser de vil gi iforhold til de kriteriene som er satt.

2 Strategier

Kollektivgate

Engene i sentrum

Knekkpunkt

Gode forbindelser mot Brakerøya og Lierstranda

Kollektivgate I denne strategien blir det vurdert om Engene kan bli en ren kollektivgate. Gaten er i dag en mye brukt busstrasé. Bredden og dimensjoneringen av gaten er egnet, og i tillegg er Engene en naturlig trasé som bindeledd mellom Bragernes og regionen øst for Drammen som Lier og Oslo. Strategien har sin bakgrunn i nasjonalt og regionalt ønske om økning av antall kollektivreisende og prioritering av dette. Engene i sentrum Strategien fremmer en urban utvikling av området, med gode møteplasser og uterom så vel som en mer bypreget bygningsmasse. Fortetting og målpunkter står i fokus. Knekkpunkt Caseområdet har tre knekkpunkter; krysset mellom Engene og Peder Buchs gate, krysset mellom Engene og Prins Oscars gate og der Engene går over i Tomineborgveien. Disse knekkpunktene gir hver del av strekket forskjellig uttrykk, da det en ser i enden er forskjellig for hver del av strekket. Per dags dato har ikke knekkpunktene i caseområdet noe spesielt program eller mål og passeres mer eller mindre ubemerket. Strategien blir å utforme disse til orienteringspunkter og holdepunkter.

Lierstranda 2030

Gode forbindelser mot Brakerøya og Lierstranda Dette er en strategi med en forlengelse av Engene over, under eller gjennom motorveisystemet og over til Brakerøya stasjon og Lierstranda. Det skal være lett og trygt å komme seg fra den ene siden til den andre. Ønsket er å bygge på målene om en urban og god kollektivgate hvor folk velger kollektivt, gange og sykkel fremfor egen bil.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

5


2

2.2 Kollektivgate I denne strategien blir det vurdert om Engene kan bli en ren kollektivgate. Strategien har sin bakgrunn i nasjonalt og regionalt ønske om økning av antall kollektivreisende og prioritering av dette. Ren kollktivgate Ved innføring av ren kollektivgate må trafikkmønsteret endres. Kollektivgaten vil fortrenge all annen trafikk, og langsgående trafikk må derfor gå i de parallelle sidegatene. Atkomst til eiendommene som ligger langs gaten, må sikres via sidegatene hvor også parkering må foregå. Der det er mulig bør parkering på gateplan unngås ved etablering av underjordiske parkeringshus, garasjer eller parkering på eiendom i bakgårder.

+ •

• Å gjøre Engene til en mer tydelig kollektivgate er en strategi som tar sikte på å gjøre det mer tilgjengelig og attraktivit å bruke kollektivtransport i Drammen. En oppgradering av kollektivtilbudet vil være essensielt for å kunne møte det økende innbyggertallet slik at antall reisende skal kunne dekkes med kollektiv og dermed minske personbilbruke. Det skal også sikres god kvalitet på kollektivtilbudet. Å gjøre Engene til en hovedtrasé for kollektivtrafikk vil også være et naturlig ledd i satsningen på forbindelse til Lierstranda fra Drammen på tvers av kommuengrensen. Engene er i dag en etablert kollektivtrasé, men er preget av anonyme og lite vedlikeholdte holdeplasser som gir et lite attraktivt inntrykk. Det mangler kollektivfelt og bussen er svakt prioritert i forhold til annen trafikk. På grunn av lite struktur i gatebildet kommer bussen tett på fotgjengerne.

Gjennomføring av dette tiltaket krever ikke store forandinger av gaten slik den er i dag, men et mer markert skille mellom fotgjengere og kjørebane vil være hensiktsmessig. I tillegg bør en oppgradering av holdeplassene være nødvendig som et ledd i satsningen.

Oppgradert bussholdeplass

Trafikkmengden vil reduseres og privatbilismen vil fortrenges. Det vil føre til økt trygghet for fotgjengere.

Tiltaket vil gjøre atkomsten til eiendommene vanskeligere og vil føre til økt trafikk i sidegatene.

Metrobuss

Det blir her presentert forslag til løsninger for hvordan Engene kan bli en kollektivgate med høy kvalitet.

Bybane

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

6


Bybane Å etablere bybane i Drammen kan være et gunstig tiltak for å bedre kollektivtilbudet. Bybane som skinnegående transportmiddel gir mindre forurensning og støy enn buss. Bybane viser seg også å være en større publikumsmagnet enn buss og kan øke bruk av kollektivtransport. Traséen for bybanen foreslås å legges som en ring rundt Drammen sentrum, og krysse elven på enten egen bro eller allerede etablerte Holmenbrua, Strømsøbrua eller Landfalløybrua. Det er også mulig å se på utvidelser av traséen til for eksempel Lierstranda, Åssiden og Mjøndalen. Bybane er et omfattende grep og vil kunne forandre og påvirke struktur og bruk av byen.

+ •

Banen gir mindre støy og forurensning enn buss. Den vil kunne ta flere passasjerer og ringvegen vil kunne dekke hele sentrum. Mulighetene for utvidelse til nabokommunene vil føre til mer effektiv bruk av Buskerudbyen som en helhet.

Bybane er et omfattende grep som krever tilstrekkelig kundegrunnlag, areal og langsiktig planlegging. Det er ikke sikkert det er et realistisk tiltak slik Drammen er i dag, men vil være et tiltak som kan være mer aktuelt i fremtiden.

Metrobuss Forslag om trasé for metrobuss i Engene er et fornuftig komprimiss mellom en ren kollektivgate og satsning på bybane. Ved å etablere trasé for metrobuss vil man kunne tilby et mer effektivt tilbud enn buss, men samtidig unngå de store kostnadene og inngripende endringene som bybane medfører. Metrobussen kan fungere som et foregående ledd før etablering av bybane. Prinsippet for metrobussen blir at den går i samme trasé som annen biltrafikk, men sikres uforstyrret fremkommelighet ved regulering av annen trafikk. Det vil være hensiktsmessig å gjøre Engene om til forkjørsvei og å etablere “grønn bølge” på lyskrysset i Prins Oscarsgate.

2

Videre utvikling av strategien Oppsummeringsvis kan man konkludere med at det mest hensiktsmessige for kollektivtrafikken i Engene spesielt og Drammen generelt er å etablere metrobuss med forkjørsrett og prioritert lysregulering. Det sees også på som hensiktsmessig å oppruste holdeplassene og samtidig sikre et bedre skille mellom kjørebane og fotgjengere på fortau. Metrobussen bør også ha en fremtidig trasé mot Lierbyen.

Metrobussen er fleksibel i forhold til trasévalg i resten av Drammen, og vil kunne oppnå samme fremkommelighet som en bybane som går på egne skinner. Metrobussen vil også kunne følge eventuell ny veitrasé mot Lierbyen.

+ • • •

Mer effektivt tilbud enn buss. Enkelt å etablere. Fleksibel trasé.

• • •

Lite synlig grep i gatebildet. Like forurensende og støyende som vanlig buss. Krever prioritert lysregulering for optimal frekomelighet.

-

Tversnitt 13m fra vegg til vegg. Her vises bredden på tverrsnittet langs strekket. Dette er det nest smaleste området langs Engene

1

2

3 4

5

64m

29m 13m 12,5m

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

7


2.3 Engene i sentrum

2

Strategien fremmer en urban utvikling av området, med gode møteplasser og uterom så vel som en mer bypreget bygningsmasse. Fortetting og målpunkter står i fokus.

Hipster Kultur finnes det mye av i byen, men bibliotek, høgskole, scene og lignende er sentrert på den nye Papirbredden på andre siden av elva. Kunne det i Engene være rom for et handels- og kulturtilbud som ikke er så kontrollert og ”strigla”? Et forslag til urbanisering av Engene er inspirert av gentrifiseringen av Grünerløkka i Oslo som de siste årene har blitt et populært bolig- og næringsområde og målpunkt. Her finnes nisjebutikker, små kunst- og designbedrifter, markeder, servering samt parker og byrom. Betegnelsen ”hipster” blir brukt om de typiske brukerne av området, men i realiteten trekker denne bydelen langt flere grupper.

Mål • Dra sentrum ut i Engene. • Fortette med kvalitet. • Urban utvikling. • Gode målpunkter. • Skape identitet. Engene i sentrum Drammen er en elveby hvor mye av identiteten og byens aktivitet er og har vært knyttet til nettopp elva. I dag fortettes det i en klump rundt bybrua, men i Engene ligger mulighet for å dra sentrum utover parallelt med elva. Drammen forventer en økning i innbyggertall de neste årene, og trenger områder som kan gi flere boliger. Engene som ligger så sentrumsnært på Drammens solside har stort potensial for fortetting. Konseptet fremmer en urban utvikling av området, med gode møteplasser og uterom så vel som en mer bypreget bygningsmasse. Fortetting og målpunkter står i fokus.

Noe lignende finnes i hvert fall ikke i Drammen fra før, og et slikt image vil kunne snu det haltende omdømmet gata har i dag. Og klarer man det, kan premissene for at flere vil bo og drive næring her allerede være lagt.

Uteservering ved Birkelunden på Grünerløkka.

Hva krever tiltaket? Hvem tar initiativet? I eksempelet fra Grünerløkka kom transformasjonen delvis fra oppgraderingen av bygårdene på 80-tallet og delvis av de nye innbyggerne fra innovative yrkesgrupper som kunstnere, designere og gründere som begynte å ta i bruk bydelen. Kan det legges til rette for at slike yrkesgrupper kan få etablere seg i Engene? Her finnes det også flere større bakgårder - kan de tas i bruk til f.eks markeder, kunstutstillinger og kafeer?

+ •

Fremmer en levende bruk av gata, en oppgradering av omdømmet, og forhåpentligvis tilstrømming av nye beboere. Vanskelig å planlegge for en slik utvikling, krever at disse befolkningsgruppene fatter interesse for området. Farger og tekstiler fra bruktmarked på Birkelunden.

Så hvordan gi Engene en urban identitet og et program som ikke finnes i Drammen fra før?

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

8


2

Bo tett. Lev ute Et annet konsept for en urban utvikling av Engene bygger på kulturen for å bo trangt og leve ute, noe mange kanskje forbinder med det tett befolkede Japan, men som også er mer vanlig i sør-europeiske byer. I realiteten vil det bety å bygge flere leilighetskomplekser tilpasset det moderne byliv: Små, men lyse og eksklusive leiligheter med smarte løsninger. Perfekt for studenter, unge voksne og små familier. Med en slik fortetting kan man oppnå et helt nytt liv i gata med flere forgjengere som vil gi grunnlag for nærbutikker og kafeer nettopp i Engene. Hva krever tiltaket? Først og fremst krever tiltaket at det bygges flere boliger tilpasset den ønskede befolkningsgruppen. Dette kan gjøres av kommunen, eller det kan gis rom for private utbyggere som kan utvikle området etter kommunens rettningslinjer. Opprustning av gata og tilrettelegging for butikker/servering bør også prioriteres. Det kreves også en langsiktig, konkret plan for området fra kommunens side. Hvilken type tetthet vil en satse på, hvor høyt og hvor tett? Strategien for utbygging må være klar og godt beskrevet i bestemmelsene, f.eks.ved at maks høyde på nye bygg settes til fire etasjer.

+ • •

• •

Flere boliger med høyere kvalitet vil høyne attraktiviteten til området og kunne tiltrekke studenter, unge voksne og små familier. En mer byaktig gatemorfologi og gatebilde med flere mennesker.

En må være oppmerksom på at dette kan føre til økte boligpriser og enkelte grupper vil dermed ikke ha mulighet til å fortsette å bo i området. Fare for å bygge for tett og for høyt. Dette kan gå ut over lysforhold og utsikt til naboer og brukere av Engene. Det må vurderes hvor tett folk egentlig er villige til å bo i et strøk som til nå har vært preget av eneboliger. Dersom fortettingen ikke blir planlagt godt nok kan man risikere at dette går på bekostning av bokvaliteten. Erfaring fra kommunen med at det er vanskelig å erverve tomter for utbygging i området. Løsningen kan bli å benytte seg av urbant jordskifte som kan lette gjennomføringen av utviklingsprosjekter både når det gjelder eiendomsforhold, interessemotsetninger og infrastrukturkostnader. Her kan også private utbyggere pålegges å håndtere disse utfordringene.

Livsstilen “bo tett, lev ute” er tydelig i en japansk gate.

Innfillprosjekt i Parkveien 5, Oslo.

Forslag til tomter langs Engene som kan utvikles.

Leiligheter med næring mot Engene

Parkservering

Infill-leiligheter

Åssiden vgs Design og håndverk

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

9


Kunstnersspirer i Engene I denne strategien er den ønskelige målgruppen for Engene innovative, ressurssterke mennesker som kan skape aktivitet i gata.

2

Åssiden vgs i dag

Helt øst i kommunen, ca. 4 km. fra setrum, ligger Åssiden videregående skole som blant annet har en linje for design og håndverk. Hva om elevene kunne få spre sin kreativitet i Engene og skape daglig aktivitet i gatebildet? Forslaget går ut på å gi dem nye undervisningsbygg i Engene og oppfordre til å holde utstillinger og arrangementer nettopp ute i gata.

Engene vgs i fremtiden

Hva krever tiltaket? Tiltaket krever en relativt stor prosess med planlegging og bygging. Det må vurderes om hele skolen bør flyttes, eller bare enkelte linjer. Hvordan skal skolen fungere i praksis? Gate og uteområder bør oppgraderes og tilpasses den nye funksjonen som tillegges gatestrekket.

+ • •

• •

Mer sykkel- og gangtrafikk i området, mer aktivitet og kultur. Skape et målpunkt og styrke Engenes omdømme.

Stort strategisk grep - krever penger og planlegging. Vil lyd og aktivitet fra skolen forstyrre naboer som vil grense til bygget?

Videre utvikling av strategien Videre må det ses på muligheter for om de foreslåtte tomtene egner seg for utbygging og hvilket program og arkitektonisk utforming disse skal få. Ved tidlig å markedsføre for utviklingen i Engene kan en skape en positiv holdning til gata allerede før planene blir realisert.

Engene møter Hofgaardsgate i dag - mulig plassering av ny vgs.

Tenkt endret struktur av gatestrekket etter bygging .

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

10


2.4 Knekkpunkter

2

Caseområdet har tre knekkpunkter, og strategien blir å utforme og gi disse knekkpunktene et program.

Knekkpunkt 1: Krysset mellom Engene og Peder Buchs gate.

Mål • Økt aktivitet i gaten i form av gående, oppholdene og handlende mennesker. • Gående skal være i prioritet. • Mindre og mer hensynsfull kjøring. • Gjøre gaten til et oppholdssted i tillegg til en trivelig ferdselsåre. Engene har relativt mye plass til fortetting, og her kan det sikres en del plass på gatenivå som kan brukes til å lage større og mindre torg, skape gode møteplasser og gi Engene en sterkere identitet. Ved fortetting og utbygging kan det også tilrettelegges for publikumsrettet næring i første etasje og boliger over. På denne måten vil flere folk komme inn i området, noe som vil gi flere brukere til gaten og et mer yrende gateliv. Ved å tilrettelegge for mer handel vil det komme flere målpunkter og dette vil dra flere mennesker som vil gjøre noe mer enn bare å passere strekket til eller fra jobb. Dette vil føre til at bilister blir mer oppmerksom på at her er det mennesker og fokuset vil gå fra at bilen har førsterett, til at ferdsel foregår på de gåendes premisser. Alle knekkpunktene i caseområdet har siktlinjer ned mot elva. Elva er en del av Drammens identitet. Ved å bygge møteplasser i disse knekkpunktene, vil denne utsikten til elva bli mer synlig, og kan styrke identiteten til Engene som en del av elvebyen Drammen. Utformingen/programmene i de ulike knekkpunktene kan være forskjellige. For å dra sentrum ut i Engene kan et hierarki av knekkpunktene være ønskelig, slik at de ikke konkurrerer for mye med hverandre. Her vil knekkpunktet nærmest sentrum bli det viktigste, noe som vil være naturlig i sentrumsutbygging.

Planere ut deler av Kirkegårdsparken En mulighet er å planere ut nederste del av parken slik at den kommer på samme høyde med gaten, dette kan skape en bedre tilknytning mellom parken og veien. Her kan den nederste delen av parken og den øverste knyttes sammen med en trapp. Denne trappen skaper mange naturlige sitteplasser, og er på solsiden av veien og vil ha mulighet for opphold i sola. For en kafé kan trappene fungere som et godt sted for de som liker å ta kaffen «to go», eller når kaféen er full. Eventuelt kan en løsning bestående av både trapper og ramper være aktuelt. Trerekken langs veien kan bestå, men må da vurderes om kan flyttes ned på gatehøyde, eller om den må fjernes. Ved denne transformasjonen vil forhåpentligvis beboerne i Losjeplassen bo- og servicesenter ha større mulighet for å bruke området. Per dags dato er det lite sitteplasser, og nærmeste inngang til parken kan by på problemer for eldre.

+ • • •

• • •

+ • • •

• •

Større helhet i området. Lettere tilgjengelig. Mer sitteplasser for opphold.

Trerekken mot Engene må fjernes helt eller delvis.

Omstrukturere bebyggelsen i Engene 45 Bebyggelsen i Engene 45 som i dag ligger midt i knekkpunktet kan vurderes fjernet slik at det kan komme ny bebyggelse. Dette gir plass for flere boliger og det kan tilrettelegges for publikumsorientert næring på gateplan. Her kan kaféer selge kaffe og ha mulighet for uteservering eller butikker kan vise varene i utenfor butikken. Dette er knekkpunktet nærmest sentrum og vil derfor ha størst potensiale for et utbant program.

+

Shared space Området kan utformes som shared space med for eksempel å legge hele plassen fra Thornesgate nedover Losjeplassen til Strandveien og selve Engene i en annen type belegg, dette vil gjøre at bilister blir gjort oppmerksom på at her skjer det noe, og dermed senke farten. Her kan gulvet legges i mønster, en kan skape noe kunstnerisk som gir området noe ekstra, kanskje noe som kan knyttes opp mot Engens historie og skape mer identitet.

Mer boliger gir flere mennesker i gata. Utearealer for næring. Gode solforhold for både boliger og næring.

Mer oppmerksomhet til myke trafikanter. Mindre/mer hensynsfull biltrafikk. Oppholdsrom for befolkningen.

Bilister kan bli usikre på kjøremønsteret. Vil ikke fungere om det ikke er nok mennesker der.

Omstrukturering av boligområdet i Thorne gate Husrekken i Thorne gate (nord for Kirkegårdsparkenparken) kan vurderes å rives for ny bebyggelse. Eksisterende boliger er godt bevart, og Drammen kommune selv vil beholde bebyggelsesstrukturen i dette området. På denne måten kan det tilrettelegges for publikumsvendt næring på oversiden av parken som kan skape mer sirkulasjon i bevegelsen på plassen. Dette vil også føre til flere boligenheter, noe som vil gi området flere brukere. Denne delen av parken har også gode solforhold, så fortetting vil skape gode bomiljøer for flere, og boliger her vil mest sannsynligvis være meget attraktive. Et annet eksempel er å tilrettelegge for «Town-houses». Dette er smale hus med liten terrasse i forkant. Dette kan gi plassen et særpreg og skaper mer boliger enn det er i denne gaten i dag.

+ • •

• •

Mer boliger. Mer gatevendt næring.

Bebyggelsen er godt bevart. Drammen kommune ønsker å beholde boligstrukturen.

Forholdsvis velfungerende bygg.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

11


2 Åpne siktlinjen ned mot Drammenselva Trerekken langs Losjeplassen er plassert midt i vegen, og deler utsikten i to. Her kan det for å åpne forbindelsen til elva vurderes om disse skal flyttes ut på sidene, eller om de skal fjernes helt for å gi mer oppmerksomhet til elva i enden. Det kan også vurderes om vegen trenger så mye areal til biltrafikk som det er i dag. Drammenselva er en viktig del av Drammens identitet og ved å synliggjøre denne vil det styrke områdets identitet som en del av elvebyen Drammen.

+ • •

Gangsti på innsiden av trerekken i Kirkegårdsparken Det er også mulighet for å anlegge gangsti på innsiden av trerekken. I dag går man på nedsiden mot bilvegen, men ved å ha mulighet for å gå på innsiden av trerekken, eventuelt trekke parken ut til der vegen starter idag, kan det skape en større avstand mellom gående og kjørende. . Dette vil gjøre fotgjengerene mer atskilt fra bilvegen og det vil føles tryggere å ferdes til fots, men denne atskillelsen kan også gjøre at bilene føler for stor avstand til fotgjengere, noe som kan resultere i mindre oppmerksomhet til de gående, høyere fart og eventuelt mer biltrafikk.

+

Styrker omårdets identitet som en del av elvebyen Drammen. Bredere fortgjengerfelt, tryggere for de gående.

• •

Felle eksisterende trær. Dagens situasjon: Trerekke blokkerer siktlinje ned til elva.

Trerekken vil skape et skille mellom gående og motorisert trafikk og dette vil gjøre at det føles tryggere å ferdes som fotgjenger. Biltrafikken vil føles mindre dominerende for fotgjengerene.

Atskillelsen mellom motorisert trafikk og gående kan føre til mindre oppmerksomhet på de gående av de kjørende.

Omstrukturering av Losjeplassen bo- og servicesenter Dagens fasade til Losjeplassen bo- og servicesenter skaper en vegg til området rundt og den kaster store skygger over Kirkegårdsparken. Denne fasaden burde bli åpnere, slippe til mer sol og gjøres så den henvender seg mer til gaten. Dette kan gjøres ved å stykke opp bygningsmassen slik at det blir flere bygg, eller det kan lages en åpning mot Engene som åpner bygget, eller det kan benyttes mer vinduer, spesielt i første etasje slik at aktiviteten i bygget og aktiviteten utenfor blir mer synlig for begge parter.

+ • • Eksempel 1: Eksisterende trær fjernet

Eksempel 2: Eksisterende trær fjernet, midtrabatt med lav vegetasjon

Eksempel 3: Eksisterende trær fjernet, nye på siden av veien og midtrabatt med lav vegetasjon

Integrerer bygget i gata. Skaper et hyggeligere bomiljø for de som bor i Losjeplassen bo- og servicesenter. Fjerner “veggen” som bygget i dag signaliserer til gaten.

Muligens resulterer dette i færre bo-enheter.

Eksempel 4: Eksisterende trær fjernet, nye på siden av veien

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

12


Knekkpunkt 2: Krysset mellom Engene og Prins Oscars gate I dette knekkpunktet er det anlagt trafikklys, da gjennomfarten med bil kommer hovedsakelig fra Strandveien opp Prins Oscars gate og svinger inn på Engene. Her finnes siktlinjer ned mot Drammenselven, og denne burde fremheves tydeligere. Utformingen av knekkpunkt nr.2 vil være en vidreføring av utformingen av knekkpunktet mellom Engene og Peder Buchs gate, elementer skal gå igjen slik at plassene får en viss sammenheng, men utformingen her vil være i mindre skala. Knekkpunkt 3: Enden av Engene i øst Knekkpunkt tre er i den østlige enden av Engene, der gaten skifter navn til Tomineborgveien. Her finnes i motsetning til de andre to knekkpunktene ikke en kryssende gate, men en sving som danner knekkpunktet. I dag er motorveibrua og undergangen til Brakerøya togstasjon det som møter en i dette punktet.

Knekkpunkt nr.2 med lysregulering,

Undergangen til Brakerøya stasjon et viktig bindeledd mellom Engene og stasjonen, samt fremtidige Lierbyen, og denne burde utformes tydeligere og gjøres mer innbydende. Arealet foran undergangen kan utformes med sitteplasser for de som venter på toget, et vannspeil kan rette fokuset på lyden fra vannet i stedet for lyden fra trafikken. Lys kan brukes for å skape ledelinjer ned mot undergangen og for å gjøre områdene rundt mer innbydende også på kveldstid. Her kan muligheten for å se på om en eventuell bru kan bygges i stedet for undergangen, eller om undergangen skal flyttes eller få større åpning. Videre utvikling av strategien Det er her blitt lagt frem en serie av forskjellige muligheter, og ved videre planlegging må det gjøres et utvalg av de forslagene som bygger best opp under et valgt konsept. Ut fra de forslagene som er fremstit her, er det forslaget om å åpne siktlinjen nedover Losjeplassen, omstrukturering av Losjeplassen bo- og servicesenter, integrere parken i gateforløpet og utviklingen av undergangen mot Brakerøya stasjon og den fremtidige Lierbyen som er mest aktuelle ved videre planlegging.

Knekkpunkt nr.3 mot motorvegbrua.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

13


2.5 Gode forbindelser mot Brakerøya og Lierstranda

2

Forlengelse av Engene over, under eller gjennom motorvegsystemet og over til Brakerøya stasjon og Lierstranda. Det skal være lett og trygt å komme seg fra den ene siden til den andre.

Lierstranda 2030

Nye Lierstranda Engene

Mål • Mer urbant og attraktivt. • Gode overganger og forbindelser. • Fortetting. • Kollektivknutepunkt.

Brakerøya stasjon

Illustrasjonen viser ønsket om å koble sammen Engene, Brakerøya stasjon og den nye Lierstranda.

Engene føles i dag som en blindagte. Den ender i en krapp sving opp mot Lier og St. Halvard slik at det en ser i enden av gata er en åpen plass mot mototrveibrua. Siste avkjøring til E18 kommer allerede i tverrgata Fayegata, flere kavartaler før gatas slutt. Dette gjør at enden av gata oppleves svært stille og rolig, og det er her liten grad av offentlighet på grunn av de mange eneboligene. Ut i fra planen om en ny fjordby på Lierstranda, vil det være viktig for Drammen å knytte gode forbindelser med dette området. Det er ikke ønskelig at øst-enden av Engene skal oppleves som et dødt punkt, men at gatelivet også skal strekke seg ut hit. Denne overgangen skal

binde sammen de to sidene og ønsket resultat er at dette vil bli et mer attraktivt område på grunn av nærhet til Bragernes, Brakerøya stasjon og nye moderne Lierstranda. Det vil bli presentert en strategi med en forlengelse av Engene over, under eller gjennom motorveisystemet og over til Brakerøya stasjon og Lierstranda. Ønsket er at det skal være lett og trygt å komme seg fra den ene siden til den andre. Dette bygger på målene om en urban og god kollektivgate hvor folk velger kollektivt, gange og sykkel fremfor egen bil. Stajonen skal fortsatt være et viktig knutepunkt for området, men med et nytt og mer åpent preg. Det vil bli viktig med en god og

sammenhengende struktur for å skape en helhet og en bedre overgang enn det er i dag. Strategien legger opp til et mer attraktivt Engene med gode overganger og forbindelser. Da planene ligger klare om et nytt Lierstranda, vil det være muligheter for mer bebyggelse og boliger også i denne delen av Engene. Det vil også oppstå en større gjennomstrømning av folk som kommer til og fra Brakerøya stasjon og det nye boligog næringsområdet på Lierstranda. Dette vil være i samsvar med delmålene som er satt for oppgaven.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

14


2 For å finne den best mulig egnede overgangen mellom Engene og Brakerøya/Lierstranda er det satt opp en oversikt over fordeler og ulemper for valg av middel. Den skal prioritere de gående og kollektivtrafikken, og føre folk gjennom med minst mulig motstand. Bru Drammen er bruenes by, og en slik løsning ville være karakteristisk for Drammen, selv om den ikke her vil krysse elva. Det vil kunne bli et utsiktspunkt og lett og orientere seg i området. Det vil derimot bli krevende å finne et godt løp hvor brua kan krysse under eller over motorvegbrua, og dette vil kreve en større utredning. Å legge brua over den eksisterende motorvegbrua vil bli en veldig høy løsning om ikke umulig. Det vil også stilles krav til en god universell utforming og trafikale hensyn som støy og forurensing. Krever gode forbindelser og koblinger på begge sider. Overgang på gateplan Området under motorveibroa er i dag svært trafikkert og uoversiktlig. En løsning med å krysse gata krever en lavere fartsgrense enn det er i Strandveien i dag, samt færre felt og mindre biler. En fordel vil med denne løsningen være at man befinner seg på bakkeplan og har god oversikt over omgivelsene, men det må nok mye lysregulering til for å komme seg over veien. Dette er nok den løsningen som er vanskeligst å få til på grunn av alle de møtende veiene og den høye trafikkmengden.

Undergang Det finnes allerede en undergang i dette området, men som vist på bildet vil en større utnyttelse av denne kreve en oppgradering av eksisterende undergang. Den er i dag svært bratt, dårlig universell utformet og kun for syklende og gående. I tillegg er den vanskelig å finne fra stasjonsområdet og fra Engene. En undergang hvor gående er separert vil gi ingen trafikkale hindringer og det vil føles trygt å krysse. Ulemper med undergangene er at de ofte kan føles mørke og utrygge på grunn av at de er lite oversiktlige. De gående føler ofte at de blir satt i andre rekke fremfor bilene som kjører over i dagslys. Dette er derimot problemer som er lettere å løse ved hjelp av en bedre utforming, og utpeker seg som den beste løsningen for å skape trygge overganger Videre utvikling av forslaget Videre må det ses på muligheter for å utvide undergangen eller lage flere løp for å knytte disse to sidene sammen. Det kan bli aktuelt å dele opp myke trafikanter og kollektivtrafikk i to separerte løp. Eller se på en løsning hvor det er en stor felles undergang for myke og harde trafikkanter samt flere mindre løp for de gående. Det må også jobbes med en tydligere inngang til undergangen, som naturlig leder folk i riktig retning.

Undergang på Gulskogen tilrettelagt for gående, syklende og biltrafikk.

Bru

Overgang på gateplan

Undergangen

+

+

+

• • • •

• • • •

Bro

Karakteristisk for Drammen. Fin utsikt. God oversikt. Lett å orientere seg.

Vanskelig å finne en god trasé. Mange kryssende veier. Mye trafikk. Mye eksos.

• •

• • •

Lett å finne vegen. Befinner oss på bakkeplan.

For mye trafikk. Mange felt å krysse. Større risiko for påkjørsel.

Overgang på gateplan

• • •

• • • •

Finnes allerede en eksisterende. Ingen trafikkale hindringer. Trygt.

Mørk . Utrivelig, skummel. Nedprioriterer de gående. I dag: vannskelig å finne.

Utvidelse av den ekisterende undergangen, eller flere løp

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

15


2.6 Utvelgelse og sammenslåing av strategier Satningsområder For å oppnå målet om å gjøre Engene til en mer attraktiv gate å oppholde og bevege seg i, og integrere gaten bedre i bybildet har det vært nødvendig å se på flere muligheter og strategier for denne utviklingen. Gjennom en drøfting har det vært mulig å trekke ut noen og utelukke andre. Resultatet har til slutt endt i en løsning hvor de beste strategiene er med og satt sammen til et helhetlig konsept. Metrobuss med holdeplasser Da Engene allerede er en godt etablert transportåre, gir dette gode føringer for en videreutvikling av dagens kollektivsystem. Det skal på dette strekket legges tilrette for en metrobuss som her vil bli prioritert fremfor annen motorisert trafikk i gata. Det skal være et effektivt og attraktivt system som gjør at folk velger metrobuss fremfor bilen. Denne tilretteleggingen skal være en del av en langsiktig strategi om en dag å utvikle en bybane fra kommunegrense til kommunegrense Urban byutvidelse Denne strategien legger opp til en utvidelse av sentrum i østgående retning, med utgangspunkt i Engene. Et mer urbant preg på gatebruken og gatebildet vil styrke populariteten og skape en høyere bokvalitet. Dette skal skje gjennom å bygge tett, men med en høy boligstandard. Det skal legges tilrette for at ny energi og kunstnerisk preg kan påvirke miljøet i gata. Å satse på en ny videregående skole i området med kunstnerske fag kan vi invitere til en ny type bruk av gata. Møteplasser Med utgangspunkt i Losjeplassen skal gatas naturlige knekkpunkter utvikles til å bli gode møteplasser og gjøre gatestrekket til en trivelig ferdselsåre for de gående. Da Losjeplassen har størst potensiale vil den etableres på et høyere nivå enn de to andre. Det vil da bli brukt elementer fra Losjeplassen til å utforme disse. Det vil bli viktig å forsterke den kontakten dagens allégater gir til elva fra knekkpunktene. Forbindelser med Brakerøya og Lierstranda For å møte fremtidens utvikling på Lierstranda og tydeliggjøre Brakerøya som et kollektivknutepunkt skal en forbindelse fra Engene bli mer tydelig. Det skal satses på en ny undergang som vil gi område en bedre flyt av gående, syklende og knytte det nye området med en utvidelse av metrobussen. Det vil også være aktuelt å lage flere løp som skal være et tilbud for de gående.

Grep på flere nivå: • For byen: fortetting, områdeløft, forbindelse til Brakerøya mot Lier, videregående skole sentralisert, økt verdi på eiendom. • For gaten: øking av sikkerhet, benker, trær, grønnstruktur, siktlinjer, forbindelser. • For livet: muligheter til opphold, publikumsrettet virksomhet, sitte på benk, opphold i park.

2

Mål Gjøre Engene til en mer attraktiv gate å oppholde og bevege seg i, og integrere gaten bedre i bybildet.

Kriterier Flere mennesker i området

Mer urbanitet

publikumsrettet virksomhet

Gode overganger og sammenheng

Prioritere fotgjengere Usynliggjøre biltrafikken

Bygge identitet

Gode møteplasser

Utnytte siktlinjer

Strategi

Kollektivgate

Strategi

Strategi

Strategi

Engene i sentrum

Knekkpunkt

Forbindelse til Brakerøya

Undergang

Hipsterbydel Bo tett. Lev ute Busstrasé Bybane

På gatenivå Prins Oscars gate

Metrobuss

Metrobuss

Bro

Losjeplassen

Motorveibrua

Fortetting og kultur

Losjeplassen

Undergang

Prosjektforslag: “Engene - Hiv deg på”

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

16


3.1 Konsept

e bb

Le

Jo Drammen sentrum

dle

n Ha

Se

Gå Ka

f

å ép

pe

Bo

p Ho t

hj

e ørn

e åm

n

se

s bu

tro

ve

3 Konseptforslag

p

Lierstranda

ise

Sp

Bygata Engene

Det urbane Engene kobles på i begge ender. Det er viktig med gode forbindelser og en levende bydel i begge endene, noe Drammen er og Lierstranda vil utvikle seg til i nærmeste fremtid. Det vil bli viktig å knytte disse delene sammen med en god kollektivåre som skal legges til Engene. Flere reisende gjennom gata vil fremme livet og opplevelsen av det nye Engene. Muligheten er mange og her skal en ha muligheter til å gå, jobbe, handle, bo, leve, hoppe på metrobussen, spise, se på livet og ta en kaffe på et gatehjørne. Hiv deg på utviklingen av Engene og lev det urbane liv. Konseptet går ut på å omstrukturere Engene slik at det blir en mer integrert del av Drammen sentrum. Dette velger vi å gjøre ved å se på tomter for fortetting, spesielt i vest av Engene da dette er et naturlig sted å starte en sentrumsutvikling grunnet den umiddelbare nærheten til Drammen sentrum. Videre sees det på viktigheten med å få gata til å bli noe mer enn bare befolket. Vi har dermed valgt å utvikle knekkpunktene langs gaten for å skape et mer interessant gateforløp. Her vil det bli møteplasser og oppholdssteder. Engene ligger også som et bindeledd mellom Drammen sentrum og det som kommer til å bli Lierbyen i øst. Undergangen mellom Engene og Brakerøya vil i fremtiden bli et viktig bindeledd mellom disse to stedene, og derfor vil en videreutvikling av denne undergangen slik at den skaper en åpen forbindelse som føles innbydende være viktig. Denne undergangen skal ikke fungere som en barriere, men som en åpning og bindeledd mellom Lierbyen, Brakerøya og Drammen sentrum. Gaten i seg selv trenger et løft, da det per dags dato er mye forskjellig, både i gatebredder og bygningsmasser. Det skal strammes opp og lage et mer ryddig gateforløp som skaper mer kontinuitet i strekket. Resultatet vil bli en mer vital gate med mennesker som både bruker gata som gjennomfartsåre og som oppholdsgate. Gata vil bli bedre integrert i Drammen sentrum slik at Engene vil bli regnet som en del av sentrum. Om ikke hele gata vil oppnå dette med det første så hvertfall den vestre delen først, men ved Drammens utvidelse vil sannsynligvis resten av Engene følge etter med tiden. Engene skal også bli tråden mellom Lierbyen og Drammen sentrum og ikke barrieren mellom dem.

Mer Engene

Noko attåt Hverdagens små øyeblikk Porten til Drammen En vandrers plass i solen Gaten for de små øyeblikk

Vrimlegata Drammens uslipne diamant

Gaten for de gode opplevelsene

Gi plass

Engene fra A til Å Forfengende Engene

Vår Engene

Vi møtes i Engene

Hiv deg på

Nytt og gammelt hånd i hånd - Drammen Den røde tråden og Lier knytter bånd Den nye solsiden

Bindeleddet

Over er en ordsky som viser alle de forskjellige forslagene som kom frem etter en idèmyldring. Størrelsen på ordene symboliserer poppulariteten av ordene innad i gruppen. Hiv deg på ble valgt som mest forklarende for konseptet.

Hiv deg på • • • • • • • • • • •

Invester i boligutvikling. Kjøp bolig. Ta metrobussen. Etabler bedriften sentralt og bo, spis og lev nært arbeidplassen. Søk deg til den nye videregående skolen. Påvirk området rundt deg med kunst og kultur. Møt venner ved de nye møteplassene i knekkpunktene. Lev det urbane bylivet. Handle på markedet og de nye butikkene . Ta en matbit på veien, eller en kaffe «to go». Ta turen gjennom bygata Engene og fortsett turen til Lierstranda gjennom den nye undergangen

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

17


3

Konsept Langs hele gatestrekket gjøres oppgraderinger for å bygge opp under koseptet “Hiv deg på”. Fortetting, siktlinjer, møtesteder og opparbeidelse av gate og holdeplasser for metrobuss er stikkord for transformasjonen av Engene. Hvor endringene blir gjort illustreres i fugleperspektiv under. Møtested Losjeplassen

Innfill - Parkservering

Oppgradering i knekkpunkt Siktlinjer til elva

Kvartal ved Losjeplassen

Fortetting: Bolig og næring

Innfill og leiligheter

Oppgradering av gate og holdeplasser

Videregående skole Design og håndverk

Undergang til Brakerøya

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

18


3

3.2 Illustrasjoner For å oppnå en mer sammenhengene gatestruktur og et urbant utrykk i Engene, skal gatas utforming følge visse prinsipper. En god gate er en sammenhengene gate, her vil det bli tilrettelagt for alle. Prinsipper for utforming av gata • Opphøyd gangfelt • Gatetrær • Gateparkering der det er mulig • Bredt fortau på solsiden av gata • Smalere på skyggesiden • Innfelt 3/4 etg på boligblokk • Sitteelementer på gangfeltet • Universelt utformede stoppesteder for metrobussen • Universellt utformet gate • Sanntid for metrobusstidene • Uteservering der plassen tillater dette • Nedfelt fortau ved overgang til gangfelt

2m

7,2 m

4m

Planen er hentet fra Losjeplassen. Bo og servicesenteret har her fått en ny utforming for å slippe inn mer sol og utsikt til gata.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

19


4.1 Vurdering av måloppnåelse Publikumsrettet virksomhet Det skal reguleres til et blandet formål langs Engene for bolig og næring, slik at det tilrettelegges for mer publikumsrettet virksomhet. Det vil alikevel være vanskelig å si hva slags type næring som vil komme, men med et oppadkommende Engene vil det bli muligheter for at dette kriteriet blir nådd i en større grad.

Identitetskapende Engene sin identitet vil vokse frem med de menneskene som flytter inn og etablerer seg her. Det vil derfor kunne ta litt tid før denne identiteten styrkes og kommer tydeligere frem. At kunstlinja ved den nye videregående skolen kommer til området vil kanskje kunne være med å påvirke denne identiteten og knytte seg til området.

Usynliggjøre biltrafikken Det legges opp til å fjerne to store målpunkter for dagens biltrafikk, bensinstasjonene ved Tinghuset og ved Solbakken. Dette vil kunne være med på å få færre biler til området. Med å gjøre bilene mer usynlige skal det sees på en løsning hvor bilen fortsatt vil være der, men at folk i gata legger mindre merke til den. Dette på grunn av andre fokuspunkter langs gata.

Utvikling og utfordringer Strategiene for en utvikling av Engene avhenger av en vekst i befolkningen i dette området. Om ikke denne delen av Engene blir mer attraktiv enn den er i dag, hvor hus langs med gata forfaller og bil og buss har dominerer, vil denne delen av Engene fortsatt være en bakgate til sentrumsutviklingen. Dette konseptet skal gi Engene et områdeløft som vil heve dagens image og forsterke gatas identitet. Dette vil igjen føre til økt etterspørsel av boliger og en etablering av nye bedrifter. Det kan legges opp til urbanitet gjennom reguleringer og utforming, men til syvende og sist er det markedet og hvem som ønsker å etablere seg som setter preg på gata.

Mer urbanitet Med mer folk og hyppigere bruk vil det gjøre seg gjeldene å trekke sentrum og sentrumsfunksjoner utover. Og det urbane miljøet vises nå ikke bare i utformingen men også på livet i gata.

Grad av oppnåelse Liten Flere boliger Tilrettelegging for publikumsrettet virksomhet

I noe grad

I større grad

4 Vurdering

At Åssiden videregående skole flyttes til Engene vil føre til at flere folk kommer til området. Det vil da bli viktig at skolen har en åpen profil og kan være med å påvirke omgivelsene. Gjennom kunst og tilstedeværelse kan skolen gi noe til området og kan bli et nytt målpunkt i området. Metrobussen og en oppgradering av kollektivtilbudet er også en viktig strategi for området. Gode forbindelser har vist å føre til en positiv utvikling av bydeler med økt interesse fra investorer og utbyggere. Når utviklingen av Lierbyen kommer, er det viktig for Engene å få gode forbindelser på tvers av dagens vegsystem. Med en velfungerende undergang vil områdene åpnes opp for en sammensmelting og oppnå bedre helhet. En videreføring av metrobussen som går helt ut til Lierstranda vil derfor være en hensynsmessig strategi. En forbedret undergang og en god synlighet til Brakerøya stasjon vil være med å fremme dagens bruk av toget som transportmiddel. Det skal gjennom nasjonale mål satses på bruk av kollektive reisemetoder, og dette er et konsept som vil fremme dette målet om fortetting langs kollektivknutepunkt.

Grad av oppnåelse Stor

Umiddelbar virkning Forventet utvikling Dette diagrammet viser de kriteriene som ble satt for oppgaven, og her kommer det frem hvor godt de gjør seg gjeldene i dette konseptet. Noen kriterier vil man først se resultatet av etter en lengre tid og har blitt satt opp som en langsiktig forventet utvikling.

Kriterier

Prioritere fotgjengere Usynliggjøre biltrafikken Mer urbanitet Gode overganger og sammenhenger Utnytte siktlinjer

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

20


Kilder

5 Kilder

Bilder Lierstranda: http://www.tu.no/bygg/2011/02/18/blir-dette-nye-lierstranda Brakerøya stasjon: http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/ Stasjonssok/-B-/Brakeroya/ Bilde metrobuss: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/48/ Metrobus_576_YT09_BKO.JPG Infill http://www.infill.no/prosjekter/parkveien-5/18/0/ Egne foto Kart finn.no googlemap, google earth, gulesider.no Dokumenter Drammen kommuneplan, samfunnsdel Fortetting med kvalitet Regional plan for bærekraftig arealpolitikk: Arealstrategi for byer og tettsteder 07.07.2011 Vestfold fylkeskommune http://regional.vfk.no/~/media/D48BEFEAFCAD4DB890418CB15375DCEF.ashx

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

21


LAA315, Planlegging og utforming av gater - Engene, Drammen - Del 2