Page 1

ha

t r blit

Ledelse: Resepsjonist ble sjef på 4 måneder

Økonomi: Nå må du hente skattekortene

Jobb-nm: Her stiger ledigheten mest

Arbeidsgiver

ny tt

Rett og plikt i arbeidslivet

Nr. 3 - 2013

Ønsker lengre vakter Reglene for arbeidstid er i endring. Noen ansatte vil jobbe mer, noen er mot. Seksjonsleder IDA LJUNGBERG mener pasientene tjener på 12-timers helgevakter.

Styrearbeid:

Fem tips for å unngå rettssalen

HMS:

Test deg selv i HMS-spørsmål

Arbeidsrett:

Syk i seks år – lovlig oppsagt


2

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013APP FOR AVVIKSREGISTRERING NYHET! MOBIL

Enkelt å rapportere. Enkelt å behandle. Enkelt å forbedre. HMS Avvik er et brukervennlig, nettbasert avviks- og forbedringssystem. Med nyheten Avvik app kan de ansatte registrere avvik og legge ved dokumentasjon i form av bilder, når og hvor som helst, fra sine smarttelefoner og nettbrett. Den registrerte meldingen går rett inn i systemet for videre behandling, og sikrer at viktige forbedringspunkter ikke blir glemt eller forsvinner.

Se vår nettside eller ring oss for mer informasjon: infotjenester.no/avvik • tlf 07505


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

LEDER

Magnus Schaft

3

Ansvarlig redaktør

Automatisk regnskap Ved å samarbeide med bankene revolusjonerte Skatteetaten selvangivelsene. Nå skal lønnsinnberetningen revolusjoneres. Står regnskapet deretter for tur?

O

ffentlig sektor får mye og velfortjent kritikk for å ha elendige IT-løsninger. Man har ikke maktet eller villet utnytte mulighetene i moderne IT-teknologi til å gjøre ting enklere, mer selvbetjent og mer automatisk. Men én etat rager som et hederlig unntak: Skatteetaten. Forandringen for skattebetalerne er enorm. Mørke januarkvelder fordypet over papirbunker er erstattet av automatisk selvangivelse med stille aksept. Genistreken til Skatteetaten var at man gikk rett på kilden til opplysningene, nemlig banker og andre som utsteder årsoppgaver. Nå står lønnsinnberetningen for tur. Der vi privatpersoner har fått fredeligere dager i januar, er fortsatt lønnsinnberetningen en årlig hodepine for arbeidsgivere og regnskapsførere. Fra 2015 er tanken at opplysningene heller skal hentes månedlig fra lønnssystemene i forbindelse med lønnskjøringen. Samtidig skal omleggingen (som kalles Edag) føre til at særskilt rapportering til SSB og Nav bortfaller. Edag kommer neppe til å fungere smertefritt. At Altinn er en skjør og underdimensjonert plattform har vi mange eksempler på. Men Skatteetaten framstår likevel som rene dataguruene sammenliknet med hvor langt politiet, helsevesenet og Nav har kommet på IT-fronten.

Jeg tror bilagsføring står for tur når lønnsinnberetningen er fikset. For å revolusjonere også regnskapsområdet, må Skatteetaten og finansmyndighetene presse gjennom tre grep: Kontantforbud for bedrifter: All omsetning må gå elektronisk via faktura eller bankkort. Avtaler med kortutstedere og banker: På e-fakturaer og korttransaksjoner må alle varelinjer ha momskoder og leveringssted. Integrasjon med regnskapssystemene: Disse må fortløpende snakke med både banker og Altinn. Konsekvensene av slike grep vil bli enorme. Banktjenester og regnskapssystemer kan bli dyrere. Men fakturaer som posterer seg «live» inn i regnskapet vil også kunne gi enorme fordeler. Dagens situasjon med skjemavelde, kontanthåndtering og enorme muligheter for svindel og svarte penger er ikke noe å hylle. Ingen må tro at automatisk regnskap blir lett å få på plass. Men det burde være gjennomførbart. Fremtidens bokføring og regnskap blir noe helt annet enn i dag. Vi har bare sett starten på revolusjonen.

Innhold

Utgiver: Info Forlag AS Pb. 1113 1705 Sarpsborg Tlf. 69 97 17 22

Trykk: Allkopi

Ansvarlig redaktør: Magnus Schaft

Abonnement: 400,-

Nyttige Fakta: Satser, tabeller og grafer ➲ 10 Drift: Fem tips for å unngå rettssalen ➲ 11 Ledelse: Resepsjonisten som ble sjef

Bestill på www.arbeidsgiver.net

➲ 14 Økonomi: Åtte lovendringer som kan komme ➲ 15 personal: Ønsker 12-timers helgevakter

ISSN: 1893-5559

Redesign: Mediamania.no

Redaksjon: Glomma Media AS Arbeidsgiver het tidligere "Rett og Plikt i Arbeidslivet”. I mer enn 25 år har vi belyst temaer innen økonomi og personal, med et blikk på både konkrete, praktiske tips og hva loven sier.

➲ 6

JOBB-NM: Vanskelig å påvirke ledigheten

➲ 8

➲ 17 Intervjuet: La lærere være lærere ➲ 18 Reise: Elbil er (fortsatt) lønnsomt ➲ 19 øKONOMI: Nå må du hente skattekortene ➲ 20 Teknologi: Fremtiden er nå ➲ 22 Debatt: Er HMS alltid nødvendig?+ ➲ 23 Dommen: Syk i seks år – lovlig oppsagt

For å revolusjonere regnskap, må Skatteetaten presse gjennom tre grep


4

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

jobbtips

Endrer mobilskatten

Lik behandling:

Ny skatteklagenemnd Én nemnd: Skattedirektoratet foreslår at det opprettes en landsdekkende klagenemnd for skatt og merverdiavgift og et landsdekkende saksforberedende organ. I dag behandles klagesakene i fem regionale skatteklagenemnder, samt skatteklagenemndene ved sentralskattekontorene og klagenemnda for merverdiavgift. Dagens klageordning ble etablert i 2008, og har i hovedsak fungert godt. Enkelte sider ved ordningen har likevel blitt kritisert, blant annet at saksforberedelsen av klagesakene skjer på skattekontorene som har fattet vedtaket som skal overprøves. Etableringen er ment å sikre lik behandling av klagesaker.

lønnsinnberetning: I statsbudsjettet varslet Stoltenberg-regjeringen nye regler for arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. Det blir ett fast inntektstillegg på 4 400 kr, uavhengig av hvor mange tjenester man disponerer. De som kun mottar utgiftsgodtgjørelse, vil likevel få lavere inntektspåslag dersom godtgjørelsen er lavere enn sjablongbeløpet. Det skattefrie bunnbeløpet på 1 000 kr og fradraget for egenbetaling oppheves. Det innføres et nytt, skattefritt bunnbeløp for fellesfakturerte innholdstjenester og inkluderte tjenester på 1000 kr.

36

fakta ➊ 665 000 arbeidstakere må skatte av fri telefon/bredbånd gjennom jobben. ➋ Til nå har delvis egenbetaling gitt fradrag etter kompliserte regler.

av alle københavnere sykler til jobb eller skole. I Norge er det nasjonale målet at 8 prosent av alle reiser skal foregå med sykkel. I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles. I dag er den nasjonale sykkelandelen på 4-5 prosent, og Lillestrøm er landets beste sykkelby.

Lær av dine feil på arbeidsplassen

TENK PÅ DRIFTSKOSTNADENE FØR DU HANDLER

fravær: Alle bedrifter bør ha et system der ansatte kan registrere små og store feil og forbedringsforslag, slik at man kan lære av dem, mener Infotjenesters HMS-konsulent Hilde Oppedal Olsen. Hun tror småsaker kan føre til langvarig sykefravær og ulykker på arbeidsplassen hvis man ikke tar tak i dem i tide.

Innkjøp: Når du skal bytte ut en pc, printer eller lignende på kontoret har du bare betalt 20 prosent av totalkostnaden når du kjøper varen. Ifølge svenske Vattenfall står driftskostnadene for opptil cirka 80 prosent av totalkostnaden i løpet av maskinens levetid. Derfor er det vel så viktig å se på vedlikeholdskostnader, strømforbruk og tonerpriser, og ikke bare innkjøpsprisen når du handler.


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

5

Bedre bilag med bedriftskort Oversikt: Å holde oversikt og føre regnskap for alle daglige innkjøp er en utfordring i mange virksomheter. Fra tid til annen blir både kvitteringer og fakturaer borte. Regnskaps- og økonomiansvarlige er blant dem som ser hva dette koster av tid og penger for virksomheten. De ser behovet for bedre innkjøps- og regnskapsrutiner. For noen er anskaffelse av bedriftskort en løsning. Undersøkelser gjort blant bedriftskortkunder viser at nesten 60 prosent skaffer seg kortet nettopp fordi det forenkler handlerutinene og gjør innkjøpene mer oversiktlige.

Et regnskapsbyrå i Trondheim tok i bruk bedriftskort og anbefaler nå sine kunder å gjøre det samme. Fordelene er blant annet: • Man slipper å ta vare på kvitteringer. • Alle innkjøp med kortet blir samlet på én månedlig faktura, som er godkjent som bilag. • Fakturaen kan spesifiseres ift. prosjekt/avdelingsfordeling. • Du kan få elektronisk faktura i Elektronisk handelsformat (EHF) – som er påkrevd i stat og kommune • Bedriften eller virksomheten kan ha flere kort per konto. Det er også mulig å ha flere kontoer.

La oss inderlig håpe at vår kjære kulturminister ikke leser denne artikkelen... Sverige innfører LANavgift @sefornes

Kan overføre ferie arbeidsdager: Visste du at det kan inngås skriftlig avtale om overføring av inntil to uker ferie til neste ferieår? I tillegg til overføring av ferie etter ferieloven kan de virksomheter som har fem ukers ferie etter avtale eller praksis også overføre de avtalefestede dagene til neste år. Også her kreves det avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dermed kan det overføres 12 virkedager (10 arbeidsdager) etter ferieloven og 5 virkedager (4 arbeidsdager) etter avtalen til neste ferieår, så sant arbeidsgiver og arbeidstaker enige.

KRAV PÅ TILLEGG 40 timer: Alle arbeidstakere har krav på overtidstillegg på 40 % dersom vedkommende jobber utover 9 timer per dag og 40 timer per uke. Arbeidsmiljøloven operer med et flatt tillegg på 40 %, og det gjelder uansett når på døgnet overtiden utføres. Noen arbeidsgivere opererer med bedre overtidstillegg, men dette følger altså av avtaler og ikke av arbeidsmiljøloven.


6

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

jobb-NM

Mest ned Nr

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

14 15 16 18 20 22

26 28

32 33 34 35 37 38 39 40 42

47 48

Bykommune

%

+/-

Stord Haugesund Holmestrand Flekkefjord Porsgrunn Steinkjer Brekstad Farsund Sauda Lillehammer Sarpsborg Lillesand Lillestrøm Drøbak Moss Skien Rjukan Stjørdal Kristiansund Mo i Rana Mosjøen Levanger Verdal Florø Horten Harstad Fauske Hønefoss Sortland Vadsø Larvik Ringsaker Bamble Tønsberg Hokksund Stavanger Finnsnes Vinstra Trondheim Sandvika Mandal Ulsteinvik Bergen Stokmarknes Molde Risør Sandefjord Egersund

2,25 2,75 2,60 2,05 3,89 2,73 3,04 1,76 1,73 2,20 3,86 1,95 2,75 1,78 3,61 3,75 1,96 2,35 2,64 1,96 2,08 2,28 2,71 2,61 3,69 2,28 3,09 3,24 3,69 2,96 3,14 2,69 3,38 3,00 2,74 1,63 1,76 2,68 2,34 1,90 2,41 1,80 2,16 3,34 1,78 3,49 3,68 1,73

-1,66 -0,76 -0,59 -0,46 -0,44 -0,39 -0,38 -0,34 -0,31 -0,28 -0,26 -0,26 -0,26 -0,25 -0,20 -0,19 -0,19 -0,16 -0,16 -0,15 -0,14 -0,14 -0,14 -0,14 -0,14 -0,11 -0,09 -0,09 -0,09 -0,09 -0,09 -0,07 -0,06 -0,05 -0,04 -0,04 -0,03 -0,02 -0,01 0,00 0,00 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,02 0,04

Tabellen rangerer byene med mest positiv utvikling. Tallet til venstre viser det aktuelle ledighetstallet, mens tallet til høyre viser endringen i prosentpoeng fra samme periode i fjor.

t Ledsikgehbe yer i nor

” Vanskelig å påvirk Stord kommune opplever gode tider og troner på toppen av vår oversikt over redusert arbeidsledighet i Norge. – Vi politikere kan ikke ta mye av æren for det, sier ordfører Liv Kari Eskeland (H) til Arbeidsgiver.

Dispensasjon: Ordfører Liv Kari Eskeland i Stord kommune håper den nye regjeringen vil kunn fra vikarbyrådirektivet, slik at hjørnesteinsbedriftene kan redusere sine innleiekostnader. Som oversikten vår viser, er Stord i Hordaland best i landet og har redusert arbeidsledigheten med 1,66 prosentpoeng i 2013 sammenliknet med samme periode i fjor. Stord er en typisk industrikommune, og er det noe som kjennetegner disse er det konsekvenser av internasjonale konjunktursvingninger. Verkstedindustrien som preger samfunnet er sterkt utsatt, og Stord vil hoppe opp og ned på ledighetsoversikten som følge av oppgangseller nedgangstider.

Genererer jobb – Så lenge jeg har bodd på Stord har det vært

slike store svingninger i ledigheten. Det handler om hvor mange og store oppdrag våre hjørnesteinsbedrifter har til enhver tid. Akkurat nå er det svært gode tider for Kværner, Wärtsilä og de andre, noe som forplanter seg ut i lokalsamfunnet. Går det bra for de store, strømmer det folk til kommunen, og de trenger et sted å bo blant annet. I tillegg genererer store verkstedoppdrag også behov for tjenester og service, samt setter fart i varehandelen. Det fører til nyansettelser i den omkringliggende floraen av bedrifter. Vi er en typisk industrikommune på godt og vondt, sier Eskeland.


7

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Byens navn er benyttet der kommunen heter noe annet, for eksempel med Vinstra i Nord-Fron.

Nr

Bykommune

%

+/-

49

Svelvik Karmøy Drammen Namsos Gjøvik Leknes Arendal Bodø Hamar Alta Sandnes Elverum Halden Otta Askim Mysen Ski Åndalsnes Honningsvåg Hammerfest Svolvær Førde Kristiansand Sandnessjøen Ålesund Oslo Bryne Tvedestrand Narvik Odda Kongsberg Lyngdal Kragerø Grimstad Fagernes Kirkenes Raufoss Kolvereid Tromsø Kongsvinger Jessheim Brønnøysund Fredrikstad Jørpeland Notodden Måløy Vardø Fosnavåg

2,75 2,43 3,39 2,29 2,58 3,44 3,74 2,56 2,56 2,93 1,99 2,46 3,20 3,14 3,51 3,58 2,40 2,31 5,35 2,54 3,29 1,30 3,25 3,13 2,31 3,35 1,46 3,18 3,05 1,99 1,63 2,15 3,60 3,24 2,64 2,03 2,14 2,49 2,43 3,55 3,21 2,44 4,25 2,04 3,61 4,76 7,01 3,36

0,05 0,05 0,06 0,06 0,08 0,08 0,08 0,09 0,09 0,10 0,10 0,10 0,13 0,13 0,13 0,14 0,16 0,16 0,17 0,18 0,18 0,19 0,19 0,19 0,20 0,21 0,23 0,26 0,26 0,26 0,30 0,30 0,33 0,34 0,36 0,38 0,43 0,43 0,44 0,45 0,46 0,48 0,50 0,63 0,75 1,03 1,04 1,19

51

irke ledigheten Demper effekten

Selv om antall ansatte i de store virksomhetene kan svinge med flere tusen over noen år viser ikke ledighetsstatistikken slike tall. Det er fordi bedriftene er flinke til å bruke sin arbeidskraft der det trengs. Når det er dårlige tider på Stord kan Kværner og de andre tilby arbeid, enten andre steder i Norge, eller utenlands. Det demper svingningene på statistikken en hel del. – Bedriftene er flinke til å leie ut personell til andre avdelinger. Kværner Stord har ofte medarbeidere både i Nord-Norge og Kazakhstan. Det demper negative effekter hos oss, men det hjelper lite for serviceindustrien rundt bedriftene. Der kan ikke n vil kunne gi dispensasjon nedgangstidene motvirkes der. på samme måte, og det er hovedsakelig de tallene som utgjør endringene i statistikken, sier Eskeland. Hun sier at kommunen tidligere gjorde mer for å dempe ledigheten ved hjelp av diverse tiltak, som bygging av skoler og andre offentlige bygg, men at mindre fleksibel økonomi nå har satt en stopper for dette.

Kompetansebedrifter For 10-12 år siden etablerte kommunen noe som het SNU (Samspelforum for NæringsUtvikling) som skulle se på etablering av andre typer arbeidsplasser i kommunen. Hensikten var å bli mindre sårbar for svingninger. Dette arbeidet drives nå videre av Atheno AS som er

en inkubatorvirksomhet for nye virksomheter. Også for Stord er det viktig å trekke til seg kompetansebedrifter og de ser ut til å lykkes. Mens det for et par tiår siden gikk fire industriarbeidere på hver ingeniør, er nå tall én til én.

Vil endre direktivet

53

56 58

61

64 65

– Vi har for øvrig store forhåpninger til den nye regjeringen, både når det gjelder å redusere formueskatten og personskatten. Men minst like viktig vil det være å gi dispensasjon fra vikarbyrådirektivet. I dag hender det at en bedrift som Kværner har 1 500 ansatte, mens det enkelte ganger kan være opp til 5 000. Da blir det mye innleid arbeidskraft fra utlandet, og hvis alle skal ha samme betingelser som norske arbeidstakere i tillegg til kost og losji blir det tøft for bedriftene. Jeg er klar over att dette er et EU-direktiv, men vet også at det er åpning i direktivet for å gi dispensasjon, slik det er gjort i Danmark. Alternativet er at produksjonen blir flyttet utenlands, noe som ikke bare er ødeleggende for Stord, men for hele nasjonen. Det er viktig å beholde både kompetanse og kraft til å produsere hos oss, sier ordføreren.

67

➲ Tekst: Per-Kr. Aasen ➲ Foto: KLP

87 88 89 90 91 92 93 94 95

Høyest og lavest ledighet Lavest ledighet i august 2013: Førde 1,4 prosent Bryne: 1,5 prosent Farsund : 1,6 prosent Høyest ledighet i august 2013: Måløy: 5,1 prosent Honningsvåg: 5,3 prosent Vardø: 7,1 prosent

69 71

73 74 75 76

79 81 82 83 84 85

96

Tallene gjelder helt ledige. Snitt av tall ved utgangen av hver av årets åtte første måneder. Kilde: Nav.

Mest opp


e faketta nyttrig beidsliv om a

8

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

lønn og skatt

reiseregning

n n Lønn er den største utgiftsposten for mange arbeidsgivere. Derfor er lønnsveksten av stor betydning. Samtidig er lønn et fagområde med kompliserte regler for skatt og innberetning.

n n Her er viktige satser for tjenestereiser, altså reiser som avviker fra faste tjenesteoppdrag. Kostgodtgjørelse kun ved tjenestereiser over 15 km, og i utlandet kun på reiser som varer 6 timer eller mer.

Bilgodtgjørelse

Pr km

Konsumprisvekst (utenom energi/avgifter) 2012 2011 2010 2009 2008

I Norge (0-10 000 km per år) 4,05 kr I Norge (utover 10 000 km) 3,40 kr Egen bil i utlandet (uavhengig av antall km) 4,05 kr Elbil 4,20 kr Tillegg ved arbeidssted i Tromsø 0,10 kr Tillegg for hver passasjer 1,00 kr Kostgodtgjørelse i Norge Dagsreiser (under 5 timer, legitimert inntil) Dagsreiser (5-9 timer) Dagsreiser (9-12 timer) Dagsreiser (12 timer eller mer) Overnattingsreiser (inntil 12 timer) Overnattingsreiser (12 timer eller mer)

1,5 % 1,3 % 1,5 % 1,4 % 1,3 %

Lønnsvekst 175 kr 195 kr 300 kr 495 kr 0 kr 670 kr

2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006

3,9 % 3,8 % 4,0 % 3,2 % 6,1 % 5,6 % 4,8 %

Kostgodtgjørelse

Utvalgte land pr. døgn

Snittlønn i norge

Med overtid, bonus og tillegg

Utvalgte byer med høyere kostgodtgjørelse

Pr døgn

København Berlin London New York by Paris Washington D.C.

800 kr 850 kr 900 kr 950 kr 850 kr 1 400 kr

Normrente for lån fra arbeidsgiver Mai-august 2010 September 2010-april 2012 Mai 2012-desember 2013 Grunnbeløpet i folketrygden Gjeldende grunnbeløp (inntil nytt vedtas) Gjennomsnittlig grunnbeløp i 2013 Maksimalt sykepengegrunnlag (6 G) Maksimalt pensjonsgrunnlag (12 G)

Fradrag når måltid er dekket Frokost på dagsreiser i Norge Lunsj på dagsreiser i Norge Middag på dagsreiser i Norge Frokost på overnattingsreiser Lunsj på overnattingsreiser Middag på overnattingsreiser Nattillegg

0 kr 195 kr 250 kr 10 % 40 % 50 %

Forsinkelsesrente (til 31. desember) Representasjon (fradragsberettiget beløp) Gaver til ansatte gjennom året Skattefritt honorar for gode forslag Toppskatt trinn 1 Toppskatt trinn 2

Pr døgn

Dollar

85 245 kr 84 204 kr 511 470 kr 1 022 940 kr

Øvrige satser

I Norge (ulegitimert) 410 kr I utlandet Etter regning

Valuta pr 14/10 (endring siste 12 mnd)

2,50 % 2,75 % 2,25 %

6,00

-5%

Pund

9,58

9,50 % 416 kr 1 000 kr 2 500 kr 509 600 kr 828 300 kr

-5%


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

9

Arbeidslivet

Sykefravær

n n Arbeidslivet i Norge er i stor endring. Offentlig sektor og kunnskapsyrker er i vekst. Industrien og jordbruket har det tøffere. Her er noen fakta om arbeidslivet.

n n I mange år har Norge hatt et høyere sykefravær enn våre naboland. Her ser du utviklingen i Norge over tid, og hvem som er mest syke nå, basert på ferske kvartalstall.

Bedrifter etter antall ansatte

Sykefraværet i Norge

0 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 >100 >250 312497 108878 39587 26849 17669 5145 2357 664

Bedrifter med ansatte Fylke Totalt >100 ansatte Østfold 10 476 136 Akershus 20 194 305 Oslo 27 572 665 Hedmark 7 701 79 Oppland 8 007 73 Buskerud 11 164 121 Vestfold 9 467 114 Telemark 6 888 80 Aust-Agder 4 586 44 Vest-Agder 7 180 104 Rogaland 16 512 326 Hordaland 17 800 329 Sogn og Fjordane 5 337 48 Møre og Romsdal 10 861 119 Sør-Trøndelag 11 345 212 Nord-Trøndelag 5 642 55 Nordland 9 897 115 Troms 6 723 69 Finnmark 3 797 27

Prosent

Legemeldt sykefravær i bransjer Informasjon og kommunikasjon Eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting Bergverksdrift og utvinning Finans og forsikring Jordbruk, skogbruk og fiske Elektrisitet, vann, avløp og renovasjon Offentlig administrasjon Industri Varehandel Bygg og anlegg Personlig tjenesteyting Undervisning Forretningsmessig tjenesteyting Overnatting og servering Transport og lagring Helse og sosial

3,0 3,1 3,2 3,6 3,9 4,0 4,2 4,5 4,9 4,9 5,0 5,1 5,4 5,7 5,9 7,5 Prosent

Sykefraværet i landsdeler Vestlandet Oslo & Akershus Sørlandet Trøndelag Øvrig Østland Innlandet Nord-Norge

arbeidstakere

Fordelt på bransjer

5,7 5,7 6,1 6,2 6,5 6,7 7,1

Legemeldt sykefravær i storbyområdene

Prosent

Trondheim

4,8 %

Bergen

5,0 %

5,9 %

Stavanger

3,9 %

4,7 % Grenland

5,2 %

5,1 % 8,13

+ 10 %

Nedre Glomma

6,3 %

Krone

Milliarder pr 11/10

Statoil Telenor DNB Seadrill Yara Norsk Hydro

Oslo

Kristiansand

Euro

Høyest verdi på Oslo Børs

Drammen

0,93

+9%

431 215 153 127 66 53

Krone

1,09

+ 10 %


➎ 10

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

tips for å unngå rettssalen

Et styremedlem i en bedrift kan bli erstatningsansvarlig overfor aksjonærer, kreditorer og kontraktsparter. Styrets ansvar og plikter er regulert i den nye aksjeloven. I forhold til tidligere lovgivning, er de mer detaljert beskrevet, og det blir enklere å fastslå om styret har

➊ Avtaler Du må ikke være med på å vedta avtaler på et tidspunkt der selskapet ikke kan oppfylle alle sine forpliktelser. Som medlem av et styre, som for eksempel melder oppbud for sent, kan du fort ende opp som saksøkt av en misfornøyd aksjonær eller kreditor.

➋ Tilsyn Du må bidra til å sørge for at styret fører tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Forsømmelse av denne plikten er en av de vanligste gjengangerne i rettsapparatet. Sørg for å ha skriftlige avtaler i selskaper med bare én aksjeeier.

➌ Nærstående Vær nøye med avtaler om lån eller godtgjøring mellom selskap og aksjeeiere eller ledelse. Styremedlem må sørge for at styret utarbeider redegjørelse for avtalen, der det fremgår om det er samsvar mellom verdien av vederlaget selskapet skal yte og motta.

➍ Egenkapital Du må til enhver tid sørge for at selskapet har egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen, skal styret straks behandle saken.

overtrådt loven. Her gir vi deg 5 viktige tips for å unngå rettsapparatet.

➎ Forsikring Sørg for å ha styreansvarsforsikring. I Norge rettes det i dag stadig flere erstatningskrav mot styrer. En slik forsikring vil gi økonomisk beskyttelse mot styrets erstatningsansvar for formuesskade påført selskapets aksjeeiere eller tredjemann.


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

❯❯❯ TEMA: Ledelse

ble sjef etter fire måneder Torill Estella Pfaff (35) rakk knapt å bli varm i trøya bak resepsjonsdisken. Etter bare fire måneder var hun hotellsjef på Svalbard Hotell.

Slik fikk hun jobben BLA OM!

11


12

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Ledelse TEMA: Ledelse ❯❯❯TEMA: ❯❯❯

” Svalbard fant meg. Jeg hadde vært i A Midt i hjertet av Longyearbyen ligger Svalbard Hotell, som åpnet for to år siden. I år vant hotellet pris fra TripAdvisor, og om to år dobles hotellkapasiteten.

Vant pris fra Tripadvisor – Det er en god Svalbard-skikk, forklarer hotellsjef Torill Estella Pfaff, om hvorfor alle gjester tar av skoene ved inngangen til hotellresepsjonen. For kun ett år siden ankom Pfaff den nordlige øygruppen. Det har ført til en ny start for henne, og mange fornøyde gjester. Bak resepsjonen henger plansjen som beviser utmerkelsen som TripAdvisor 2013 Travellers’ Choice. – Det er utrolig stort, jeg har så flinke ansatte, skryter hun, og fortsetter: – I Norge er det bare ti bed & breakfast-steder som har fått denne årlige utmerkelsen. Vi følger med på kommentarene som kommer på Tripadvisor, om hva vi kan forbedre. All tilbakemelding er god for oss, sier hun med et smil. Svalbard er en øygruppe i Arktis. Den ligger nord for fastlands-Europa, omtrent midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Hit kommer folk fra hele verden for å oppleve dyreliv og storslått landskap. I vintersesongen besøker mange skandinaver Svalbard. Mens om sommeren kommer besøkende fra alt fra USA og Tyskland til Kina. – Folk er veldig begeistret, vi får mange gode tilbakemeldinger. Også for leilighetene våre, Svalbard Lodge, forteller Pfaff.

Til Svalbard for første gang Pfaff hadde aldri vært på Svalbard, og hadde ikke i tankene å reise dit. Tidligere jobbet hun sammen med en partner som selvstendig næringsdrivende bilforhandler, men en rekke hendelser gjorde henne klar for nye utfordringer. – Svalbard fant meg. Jeg hadde vært i Arendal nesten hele livet, sier hun med ettertrykk. Moren var så begeistret for Svalbard, at da hun reiste dit for andre gang undersøkte hun datterens jobbmuligheter. Sånn fikk hun fikk vite at en resepsjoniststilling for sesongen snart skulle utlyses i Svalbardposten.

Sporty: Frokostsalen til Svalbard Hotell er ikke på selve hotellet i dag, men ligger noen synes det er uvant, men gjestene våre er sporty, sier Pfaff. – Mammaen min har vært helt fantastisk. Og i dag er hun veldig stolt. Jeg trodde ikke at jeg skulle få jobben uten hotellerfaring. I stedet reiste jeg på ferie til Barcelona. Derfra ble det jobbintervju over Skype. I Norge fikk jeg bare to dager på meg til å pakke og flytte. Jeg måtte komme med én gang. Det var veldig spesielt. Men det føltes riktig, forteller hun.

Ble hotellsjef 18. mars 2012 satte hun kursen mot nord. Fra flyet var utsikten mot hvite fjelltopper i sol. Arbeidsgiver hadde ordnet med leilighet. Noe som er vanlig praksis på Svalbard. – Jeg smilte under hele flyturen. Allerede etter en uke som hotellresepsjonist fikk jeg vite at hotellsjefen skulle slutte. Jeg visste ikke helt hva jeg begav meg ut på da jeg søkte. Det er mye jobb, men jeg stortrives!

Etter fire måneder var Torill Estella Pfaff nyansatt hotellsjef. Et betydelig karrieresteg. Hun hadde veldig lyst på jobben, for da kunne hun bli værende lenger enn sesongen. – Jobberfaringen var også viktig, for fra før hadde jeg kun grunnskoleutdanning. Og på grunn av jobben som selvstendig næringsdrivende ingen arbeidsreferanser, forteller hun. Hotellet eies av eventbyrået Svalbard Booking. Byrået arrangerer også aktiviteter og utflukter med overnatting i området. Turer kan være med hundeslede, båtturer eller turer med scooter. To av destinasjonene er de russiske byene Barentsburg og Pyramiden, der sistnevnte er helt avfolket.

Få turister i mørketiden Om vinteren er det fire måneder med komplett mørke på Svalbard. Da er det få


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

13

t i Arendal nesten hele livet. fakta Svalbard n n Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis med 2 700 innbyggere. n n Av innbyggerne er ca. 2 000 norske, ca. 500 russiske og ukrainske og resten fordelt på 40 andre nasjonaliteter. n n Svalbard er toll- og avgiftsfritt, også for nordmenn på tur. Det eneste en må huske er å medbringe boardingkort fra flyet. n n Longyearbyen har et bredt tilbud i barer og restauranter, noe som er populært hos turistene. Man får arktisk meny med sel, hval, reinsdyr m.m. Isbjørn selges ikke pga.miljøgifter, og fordi turister og andre ikke skal spekulere i skyting av utrydningstruet isbjørn for videresalg.

gger noen meter ned i gaten, i puben og kafeen Svalbar i bakgrunnen. – Noen kan turister, og mest arbeidsfolk på hotellet. Det er lite snø, siden Svalbard er en arktisk ørken med lite nedbør. – Det er veldig deilig med den rolige tiden hvor man kan innhente seg før turistsesongen. Mørketiden er koselig. Det er stjerneklart, og snøen reflekterer månelyset. Det skal lite lys til for at omgivelsene lyser opp. En får en helt annen ro. Vi ligger over nordlysbeltet, men får noe av det likevel. Men ikke så vi kan bruke det i markedsføringen, forteller hun. Pfaff synes våren og sommeren også har mye å by på. Scootersesongen varer til midten av mai. Selv kobler hun av med scooterturer i villmarken. – Da kjører jeg langt og lenge i mektige omgivelser. Det er frihet, sier hun. Floraen på Svalbard drar nytte av den lange perioden med midnattssol for å kompensere for mørketiden. – Om sommeren er det masse fugleliv. Det

kommer også fugler som har fløyet veldig langt. Vi ser i tillegg isbjørn og reinsdyr sommer som vinter, sier 35-åringen som alltid er bevæpnet på sine ekskursjoner.

formørkelse gir fullbooking Tvers over gaten vil det nye hotellet stå ferdig i 2015. Foreløpig har det ikke fått et endelig navn. Men ifølge hotellsjefen får det en annen utvendig stil og robusthet enn hotellet som allerede er i drift. – I det nye hotellet vil vi få egen frokostsal, i tillegg til 34 dobbeltrom, opplyser hun. Svalbard har et stort internasjonalt miljø, med tilsvarende gjennomtrekk. – For å bli kalt svalbardianer må en ha bodd her i fire år. Det vanlige er å bli værende på Svalbard inntil tre år, så det er ikke en selvfølge at jeg jobber her da. Men jeg håper på å være med i oppstarten i hvert fall, sier hun.

Det nye hoteller er allerede fullbooket i flere dager i mars. Det er takket være Solar Eclipse 2015. Solformørkelsen skjer 20. mars, samme dag som solen vender tilbake etter et halvt år med mørketid. – Da kommer mange tilreisende for å få med seg solformørkelsen. Svalbard skal være det ultimate stedet for dette, og alle rom i Svalbard er booket, til og med i dette hotellet som ikke er bygd, ler hotellsjefen fornøyd. ➲ Tekst og foto: Guri Haram


14

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Mer fleksibel ➊ arbeidstid Partiene er blant annet enige om at lokale avtaler i større grad enn i dag bør kunne avvike fra dagens arbeidstidsbestemmelser. Fleksibilitet er stikkordet.

➋ Midlertidig ansatte Samtlige partier vil tillate mer bruk av midlertidig ansettelser. Samtidig går KrF og Venstre inn for å stramme inn maksimal varighet fra 4 til 2 år.

➌ Redusert fedrekvote De borgerlige partiene har blitt enige om å redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker. De har også lagt opp til store endringer i unntakene som gjør at fars kvote kan overføres til mor.

➍ Fastlegens rolle Går inn for ny IA-avtale. Dagens sykelønnsordning skal videreføres, men ingen skal kunne sykmeldes lenger enn 6 måneder av egen fastlege.

mulige lovendringer med ny regjering Mer fleksible arbeidstidsordninger, oppmykning av reglene for bruk av midlertidig ansatte og nye løsninger for foreldrepermisjonen er noen av endringene som kan komme etter den borgerlige valgseieren.

➎ Formuesskatten ryker Bred enighet mellom partiene. Samtlige vil fjerne formueskatten på sikt, og bare KrF vil ha en form for arveavgift knyttet til overtakelse av familieeide bedrifter.

til arbeids➏ Nei giveravgift Samtlige partier enige om å fjerne eller redusere arbeidsgiveravgiften på lønn til lærlinger. Venstre vil i tillegg øke lærlingtilskuddet.

på ➐ Skatt behandlingsutgifter Høyre vil gjeninnføre ordningen som gir skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer. Uklart hva de andre partiene mener.

➑ Endringer i AFP FrP, KrF og V vil ha endringer innen AFP-ordningen. FrP vil begrense bruken, V vil avvikle statlige bidrag, mens KrF vil stimulere til aktiv seniorpolitikk i staten.


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Ønsker 12-timers helgevakter – En mer fleksibel arbeidsmiljølov vil øke kvaliteten for pasientene betydelig, sier seksjonsleder Ida Ljungberg ved Ahus til Arbeidsgiver. Ida Ljungberg er svensk og bor fortsatt i Sverige, selv om hun har vært ansatt ved Ahus siden 2007, først som sykepleier, men nå som seksjonsleder for en av sengepostene ved avdeling for hjertemedisin, der det jobber rundt 30 personer. Der har hun nå arbeidsgiveransvar for tidligere sykepleierkolleger og håper den nye regjeringen vil sørge for at de får anledning til å jobbe både hyppigere og lengre helgevakter enn i dag.

Øker kvaliteten – Det er ingen overdrivelse å si at det er delte meninger hos oss om hvor lange helgevakter sykepleierne kan jobbe. Å åpne for 12-timers vakter vil sikre driften ved sykehuset i helgene på en helt annen måte enn i dag. I dag kan de ansatte dessuten bare jobbe helg hver tredje uke, og det gjør at vi har for få på jobb i helgene, selv om sykepleierne kan velge å jobbe flere helger i turnus. En oppmykning av arbeidstidsreglene vil derfor øke kvaliteten for våre pasienter, som får oppleve kjent personell med god kompetanse. Fokus må ligge på pasientsikkerhet, sier Ida Ljungberg.

Må fjerne vetorett Hun legger til at reglene i Sverige tillater to jobbhelger i løpet av fem uker. Avtroppende helseminister Jonas Gahr Støre antydet før valget en lignende løsning i Norge, og med ny regjering kan man føle seg rimelig

sikker på at det blir en endring. I dag hindrer imidlertid Arbeidsmiljøloven dette da den gir sykepleierne vetorett over egen turnusplan. Ved Ahus ble det forsøkt en ordning der sykepleierne måtte jobbe tre helger i året i tillegg til hver tredje helg, såkalte hinkehelger. Verre er det egentlig ikke å forenkle arbeidet med å sette opp turnus og unngå en rekke unødvendige deltidsstillinger og ekstravakter med de belastninger det påfører både ledelse og pasienter. Likevel løser ikke dette hovedproblemet med udekkede vakter i helgene, da hinkehelgene dekker alt for få vakter. Prøveordningen ble nylig lagt på is i påvente av en gjennomgang av bemanningsplanene.

Aldersskille – En del av de yngre sykepleierne hos oss kan tenke seg ha både lengre og hyppigere vakter, da de ønsker seg lengre friperioder til reising eller andre fritidssysler. Men de som er etablerte med familie vil ikke ha det slik. De mener lange vakter vil ødelegge hele helgen og er ikke så opptatte av lengre friperioder. Selv jobbet jeg helst nattevakter da jeg jobbet som sykepleier. Det ble fem vakter i rekkefølge og så en hel uke fri hjemme. Det passet meg ypperlig, sier Ida Ljungberg. ➲ Tekst: Per-Kr. Aasen ➲ Foto: Kjetil Hegge

Pendler: Seksjonsleder Ida Ljungberg pendler 16 mil fra Torsby i Sverige til Lørenskog.

15


16

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Q

1

Quiz: HMS

Hva er det fullstendige navnet på forskriften som ofte refereres til som "Internkontrollforskriften"?

a Forskrift om arbeidsmiljø, sik-

Regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 10 millioner kr slik at de kan gjennomføre flere og bedre tilsyn rettet mot arbeidslivet. Det er imidlertid du som arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøreglene følges.

kerhet og internkontroll i virksomheter

b Forskrift om systematisk

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

c Forskrift om systematisk HMS-

Test deg med Infotjenesters HMS-quiz – svar finner du på side 19!

arbeid og avviksrapportering i virksomheter

2

Arbeidsmiljøloven pålegger virksomheter over en viss størrelse å ha et arbeidsmiljøutvalg. Dette avgjøres av antall arbeidstakere i virksomheten:

3

Hva sier arbeidsmiljøloven om verneombud?

6

b

Nei. Arbeidstaker har rett til å medvirke, men ingen plikt.

c Ja. Arbeidstaker har plikt til å

medvirke i arbeidet for et godt arbeidsmiljø.

Hva sier arbeidsmiljøloven om overtid?

b

c Nei, bare leder kan stanse

7

(kurs) i generelt HMS-arbeid.

Arbeidsgiver kan ikke pålegge ansatte overtidsarbeid uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

b Minimum 15 timer opplæring

(kurs) i generelt HMS-arbeid, gjennomført i løpet av en periode på maksimum 12 måneder.

c Det stilles ikke konkrete krav

ge ansatte overtidsarbeid. Merarbeid og overtidsarbeid skal alltid avtales med den enkelte ansatte.

9

Hva sier arbeidsmiljøloven om arbeidsavtale?

a Det skal kun inngås arbeids-

avtale i arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned.

b Det skal inngås arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Muntlig avtale er like bindende som skriftlig.

c Det skal inngås skriftlig

arbeidsavtale i alle arbeidsforhold.

Arbeidsmiljøloven pålegger øverste leder i virksomheten å gjennomgå HMS-opplæring. Hva er kravet til opplæring?

a Minimum 9 timer opplæring

c Arbeidsgiver kan ikke påleg-

neombud. I virksomheter med flere enn 100 ansatte skal det være minimum to verneombud (hovedverneombud og verneombud).

utvalget medvirker på vegne av arbeidstaker

Arbeidstilsynet

pålegge ansatte overtidsarbeid så lenge det foreligger en god grunn.

c Alle virksomheter skal ha ver-

a Nei. Verneombud/arbeidsmiljø-

b Bare i samråd med

a Arbeidsgiver kan når som helst

Alle virksomheter skal ha verneombud. I virksomheter med færre enn 10 ansatte kan imidlertid arbeidsgiver og arbeidstakerne avtale en annen ordning enn verneombud.

Har arbeidstaker plikt til å medvirke i HMS-arbeidet?

umiddelbar fare for arbeidstakers liv eller helse

arbeidet

enn 10 ansatte skal ha verneombud.

8

Har verneombudet rett til å stanse arbeidet?

a Ja, dersom det foreligger

ansvarlig

a Kun virksomheter med mer b

4

a Arbeidsgiver b Arbeidsmiljøutvalget c Verneombud eller HMS-

a 10 b 50 c 100

5

Hvem er ansvarlig for at det innføres og utøves HMSarbeid i virksomheten?

til opplæringens varighet eller innhold, da dette vil variere med virksomhetens størrelse og farepotensial.

10

Hvor ofte skal virksomhetens HMS-arbeid gjennomgås/revideres?

a Minst en gang i året b Alltid i forbindelse med avvik

og ulykker på arbeidsplassen

c Arbeidstilsynet sender ut varsler når det er på tide med en gjennomgang


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Intervjuet

17

Bor i Namsos Jobber i Namsos Forlovet Lederansvar for 50 ansatte

Arnt Ivar Jakobsen (32)

Rektor, Høknes barneskole, Namsos

” Hva med å la læreren være lærer?

➲ Hva er det mest spennende du jobber med om dagen?

– Høknes barneskole har i likhet med andre skoler i Norge hatt utfordringer knyttet til et økende antall elever på spesialundervisning etter § 5.1 i Opplæringslova. Nå jobber jeg med å implementere en ny modell for spesialundervisning hos oss. ➲ Hvordan ser framtida ut for skolene i kommunen?

– Det etableres boligfelt i vår skolekrets som gir oss et godt elevgrunnlag i tiden framover. Vi har også unge og kompetente ansatte som i årene framover vil gi dagens og fremtidens elever et trygt og godt læringsmiljø. ➲ Med hvilke stikkord tror du medarbeiderne vil beskrive deg?

– Hmm. Det må bli at jeg er engasjert, travel og litt småstresset, men blid og imøtekommende. ➲ Hvilke av arbeidslivets spilleregler ergrer mest?

– Byråkratiet som vokser over hodet på oss! Den gode pedagogen må i stadig større grad bruke mye av sin tid på å dokumentere alle valg som blir gjort. Hva med å la læreren være lærer? Som rektor ser jeg også at min rolle fort kan ende opp i å “administrere” en skole, isteden for å drive “pedagogisk” ledelse. ➲ Hva gjør du for å holde sykefraværet nede?

– Vi har hatt mye fokus på god arbeidsfordeling! I tillegg har vi egen trivselskomite som gjennom hele året jobber for et enda bedre psykososialt arbeidsmiljø. Jeg har også vært tydelig til ansatte på skolen om at det er viktig at de er tilstede på jobben. Ganske enkelt: Det betyr mye for oss at du er her! ➲ Hvordan delegerer du, og hvordan følger du opp at jobben blir gjort?

– Når jeg begynte i jobben som rektor var jeg forsiktig med å delegere. Men bare

etter to måneder ser jeg at jeg har blitt betydelig flinkere til dette. Det å drive en skole er så absolutt ikke en enmannsbedrift. Jeg jobber med profesjonelle yrkesutøvere hver dag som liker og vil ha ansvar. Stikkordet er gjensidig respekt og tillit. For å følge opp alt som skjer i organisasjonen har vi ukentlige møter internt i ledelsen og ukentlige møter med teamlederne på skolen. ➲ Hvordan kobler du av fra jobben?

– Da reiser jeg med samboer og unger på hytta på Bjørgan i Grong kommune. Der slapper vi av med god mat, fjellturer og mye ski på vinteren.

Namsos kommune Namsos er en bykommune i NordTrøndelag og har cirka 13 000 innbyggere. Namsos ble grunnlagt i 1845 og er regionbyen og skolebyen i Namdalen. Den betjener et stort omland med et rikt tilbud av private og offentlige servicetilbud. Kommunen strekker seg fra storhavet til fjellet.

2009

2012

Omsetning Driftsmargin

0,87 mrd 2 %

1,0 mrd -2 %


18

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Billigbil: Sportsbilen Tesla har bragt diskusjonen om elbil som firmabil til et nytt nivå. Også denne luksusbilen blir gjenstand for halv firmabilbeskatning.

Elbil som firmabil er (fortsatt) lønnsomt Elbil som firmabil gir store skattefordeler. I tillegg er elbilen fortsatt fritatt fra parkerings- og bomavgift noe som gjør den svært lønnsom også som firmabil.

henger naturlig sammen, for eksempel til og fra jobb, vil det være lønnsomt. Et annet poeng med bruk av elbil i firmasammenheng er at kilometergodtgjørelsen er noe høyere, nemlig 4,20, hvis du som ansatt bruker din private elbil til kjøreoppdrag for firmaet eller din arbeidsgiver.

Halv firmabilskatt på elbil er et undervurdert incentiv. Mange potensielle elbilkunder er ikke klar over denne ekstra fordelen. Mange av fordelene er imidlertid knyttet til skatter og avgifter og er således svært utsatt for politiske vedtak.

Hvis det skulle bli innført vanlig avgift for bom og parkering for elbiler, blir det imidlertid ikke fullt så lønnsomt med elbil lenger, men ikke så mye dyrere enn en bensin- eller dieselbil heller. Og skattefordelen vil fortsatt være der, slik at det fortsatt vil være lønnsomt å bruke firmabilen privat. Som en bonus vil en elbil gi 10 tonn reduserte utslipp av CO2 og 10 kilo mindre utslipp av NOx i løpet av fem år. I tillegg vil bruk av kollektivfelt kunne gi store besparelser i tid, hvis man kjører mye i storbyene.

Penger å spare I tillegg til en miljømessig gevinst vil det med elbilens reduserte firmabilbeskatning være lønnsomt å bruke den privat i tillegg, fremfor å anskaffe egen privatbil. Spesielt for virksomheter der det er naturlig at firmabilkjøring og privatkjøring

Elektrisk firmabil

Besparelser med elbil: • • • • • • • • • •

Gratis parkering på kommunale p-plasser. Gratis passering i alle landets bomstasjoner og fritak for rushtidsavgift. Fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet. Årsavgiften er kun 415 kroner i 2013. Gratis lading på de fleste offentlige ladestasjoner. Fritatt for engangsavgift og merverdiavgift. 50 % rabatt på firmabilbeskatningen. Gratis transport av elbilen på riksveiferger. Statens regulativ gir deg ekstra tillegg i kilometergodtgjørelsen. Strømkostnaden er 15-20 øre pr kilometer.

➲ Tekst: Per-Kr. Aasen


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

19

Nå må du selv hente ansattes skattekort Fra 2014 vil ikke dine ansatte levere deg skattekort. Heretter må du som arbeidsgiver selv sørge for å hente eSkattekort via lønnssystemet, Skatteetatens hjemmeside eller Altinn. Arbeidstakere vil stedet for det ordinære skattekortet få en "Skattetrekksmelding" i posten i slutten av desember. Den er kun til informasjon og skal ikke gis til arbeidsgiver. Likevel er det viktige at arbeidstaker sjekker at tallene stemmer, og selv endrer beløpene om de er feil. Man kan se og endre skattekort på www.skatteetaten. no/ekort. Ved endringer får arbeidsgiver beskjed om dette via epost eller sms.

Unngå supportkorken 2013 har vært et prøveår for eSkattekort og cirka 50 prosent av arbeidsgiverne har prøvd ut systemet. Resten har valgt å vente, noe som bekymrer prosjektleder i eSkattekort Vibeke Fraenkl. Hun sier at elektronisk skattekort blir obligatorisk for 3,8 millioner skattytere og omlag 220 000 arbeidsgivere samtidig, og at det derfor kan ta tid før man får hjelp fra supportapparatet, hvis du skulle ha behov for det. Hun oppfordrer derfor de fleste til å prøve elektronisk skattekort så snart som mulig for å unngå kork i støtteapparatet

Q

ved årsskiftet. Du må imidlertid huske på å sørge for at den som skal hente skattekortopplysninger har riktige tilganger i Altinn. Det vil si har innsender- og utfyllerrollen for en organisasjon.

giver, må du avklare dette med den ansatte. Dette gjelder kun de med tabellkort. Har den ansatte prosentkort skal trekkprosenten benyttes uansett.

Hvordan kommer du i gang?

Utenlandske arbeidstakere som skal oppholde seg og jobbe i Norge for en kortere periode får tildelt D-nummer. Ettersom oppholdet er midlertidig vil man kun motta skattekort for inneværende år. Ved årsskiftet må de søke om nytt skattekort. Når skattekort er utsendt, kan arbeidsgiver hente dette elektronisk via samme kanaler som ellers. Frikort er ikke en del av ordningen i prøveåret og kan ikke hentes elektronisk.

Utenlandske arbeidstakere

Du kan bestille skattekort for dine ansatte via ditt lønnssystem eller Altinn. Du får beskjed hvis noen av dine ansatte endrer skattekort, men du har ansvaret for at skattekortopplysningene blir oppdaterte før neste lønnskjøring. Du må ha tilgang til de ansattes fødselsnummer eller D-nummer for å hente skattekortene. Når du har hentet kortet, vil den ansatte få beskjed om dette. Dersom du som arbeidsgiver er usikker på hvorvidt du er hoved- eller biarbeids-

➲ Tekst: Per-Kr. Aasen

HMS-Quiz: Svar

Her er de korrekte svarene på HMS-spørsmålene fra quizen på side 16:

1

b

2

b

3

a

4

a

5

b

6

b

7

c

8

c

9

c

10

a


20

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

Den administrative

Fremtiden

Det er en del år siden de første tilbudene om tjenester på nett begynte å florere. Det er de bare innenfor ERP, men også med andre adm Utfordringen blir å få dem til å snakke samm

Nettbasert: Administrerende direktør hos Xledger, Helge Strømme, tilbyr nettbaserte ERP-løsninger og han vet hvorfor nett

Helge Strømme er administrerende direktør hos Xledger. De selger ERP-løsning i nettskyen og vet at framtiden er her nå. Foran oss ligger tilrettelegging, samkjøring og selvsagt videre produktutvikling. Og det er brukeren som i stadig større grad bestemmer. – Nettskyen er etablert som arbeidsverktøy for flere år siden. Det er bare å akseptere, den blir bare viktigere og mer omfattende framover. Den gjør det mulig

å arbeide med det en måtte ha behov for, og er uavhengig av tid og sted. Det betyr at all informasjon bedriften velger å legge i nettskyen er tilgjengelig om du er på arbeidsplassen eller ute og reiser, sier Helge Strømme.

Sikkerhet Foreløpig er det flest små og mellomstore bedrifter som har sett fordelen med løsninger i nettskyen. Det tror Strømme

blant annet skyldes vanskeligheter med å omstille seg – Vi har erfart at bedrifter med omsetning inntil 500 millioner er de som er flittigst til å benytte nettskyen og de mulighetene som ligger der. Vi tror likevel at framover vil også større bedrifter enn dette velge skybaserte løsninger på forretningskritiske applikasjoner. ERP-løsningen er blitt moden og er forbi test- og pilotfasen. Det vanskeligste er ikke implemen-


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

21

fakta Enterprise resource planning ➲ ERP, enterprise resource planning, er betegnelsen på programvare som

støtter opp om et flertall av en bedrifts virksomhetsområder, som produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi.

er borte. Hos mange bedrifter vil risiko ved egen datasikkerhet være større enn den en finner hos nettskytilbyderne. Det er svært få små og mellomstore bedrifter som har den samme kompetansen på datasikkerhet som de store nettskyaktørene har, sier Strømme.

Enorm utvikling

tive nettskyen

en er nå

dene om faktura- og regnskapsDet er den veien det går. Ikke dre administrative systemer. ke sammen.

orfor nettskyen er så viktig.

teringen av slike løsninger – disse er som regel mye enklere å implementere enn tradisjonelle systemer. Utfordringen for de fleste er nok heller den interne omstillingsprosessen til en ny måte å arbeide på. – Særlig de større bedriftene er i startfasen veldig opptatt av spørsmål rundt sikkerhet. De ser også ofte etter eventuelle svakheter i systemene, men nå har vi kommet så langt at barnesykdommene

De siste årene har dette området vært gjenstand for en enorm utvikling. Internett er en selvfølgelighet og i dag ser ikke unge mennesker lenger poenget med epost. – Vi er jo så heldige at data-alderen har utviklet seg til et fantastisk verktøy. Ser vi bakover har utviklingen vært enorm. En av slagerne er at vi sender mindre og mindre papir – flott for miljøet og bedriftsøkonomien. Nesten alt går jo på epost og elektronisk kommunikasjon nå. Men nå er det slik at for de som i dag er under 20 år så er også epost på vei ut, det er gammeldags. Spør du unge mennesker så bruker mange av dem ikke epost. De sender beskjeder seg imellom via sosiale medier eller nettsamfunn som ligger i nettskyen. Framtiden er på vei, sier Strømme. – Apparatet du holder i hendene – altså nettbrett og telefoner – er små lokale kommunikasjonsenheter som henter og leverer informasjon til nettskyen. En putter ikke musikk på telefonen lenger, en henter det i nettskyen, telefonen brukes mer og mer til andre ting enn ringing – alle appene går via nettskyen. Det er samme kommunikasjonsform en bedrift har når de har sine egne systemer i nettskyen, enten det handler om ERP eller andre administrative systemer.

Må snakke samme språk Men det finnes utfordringer. Selv om alt som kan gjøres via nettskyen forenkler

arbeidshverdagen vil en framover være avhengig av at forskjellige systemer integreres. – Det uavhengige analyseselskapet Gartner har fastslått at utviklingen på dette området går raskere enn forutsatt. Én av de største oppgavene framover blir å få til en strømlinjeformet kommunikasjon mellom de forskjellige systemene den enkelte bedrift er avhengig av. Er dette eksempelvis en bedrift som har egen netthandel må vi få netthandelsystemet til å kommunisere med ERP. Da får vi et system som dekker hele kjeden fra innkjøp, ordre, faktura, utsending og administrering av ansatte og lønn, sier Strømme.

Regnskap i skyen Den enkelte bedrift velger selv hvor mye de vil gjøre selv og hvor mye de velger å outsource til andre. – Når det gjelder regnskap kan en eksempelvis fakturere og skanne innkommende fakturer til skyen selv, mens en overlater den mer komplekse delen av regnskapet til andre, eksempelvis et regnskapsbyrå. Systemene har i dag langt mer automatikk enn man hadde før, og det blir derfor mindre og mindre behov for den tradisjonelle puncheren. Systemet genererer selv rapporter og grafer om eksempelvis omsetning, lagerstyring eller kostnadskontroll fortløpende – alt oppdatert og ajour. Dette handler om helt nye måter å arbeide og tenke på. Det endrer seg utrolig raskt og for oss som fortsatt husker telefaks og hullkort kan det være utfordrende å henge med i svingene. Men det er nødvendig og utrolig morsomt, sier Helge Strømme, administrerende direktør i Xledger. ➲ Tekst og foto: Kjetil Hegge


22

➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

debatt OLE T. HOELSETH

Blogger

Er HMS alltid nødvendig?

P

å min forrige arbeidsplass opplevde jeg en dag at en dame ramlet ned trappa.

Det vil si, jeg så det ikke, men jeg kom tidsnok til ulykkesstedet til å se henne ligge på gulvet. Resultatet av fallet var et veldig vondt ben. Jeg tilbød å kjøre henne til legevakten hvor det ble konstatert to beinbrudd.

tiltak for å unngå en lignende ulykke for fremtiden. Etter at en av sjefene hadde klødd seg lenge på haken kom han til at det kanskje var for lite visuelt skille mellom trappen og gulvet og han gikk til innkjøp av et teppe. Det var sikkert lurt, selv om den forulykkede selv ikke var i stand til å fortelle årsaken til at hun falt.

Da jeg kom tilbake fra kjøreturen fikk jeg beskjed av en av våre sjefer om å føre inn saken som en hendelse i HMS-systemet. Det tok en del tid å finne rette skjemaet i et nokså intrikat passordbeskyttet system.

Det jeg har tenkt på i ettertid, tre år etter hendelsen, er hva som skjer når det teppet blir slitt. Er det da noen som vil sjekke HMS-systemet for å se om det er nevnt noe om hvorfor bedriften har et teppe akkurat der? Eller vil de ganske enkelt si: Teppet er gammelt og stygt, la oss kaste det, det ser finere ut uten?

Jeg beskrev hendelsen så godt det lot seg gjøre, men kom til kort når jeg kom til feltet der jeg skulle foreslå nye

Mitt poeng: Norge har blitt en overbyråkratisk nasjon der vi etterhvert har begynt å stole blindt på å skrive ned

hendelser, lage rapporter og krysse av på skjemaer. Tror vi virkelig at vi blir en tryggere nasjon av den grunn, eller kan det være slik at byråkratiet er i ferd med å ta helt overhand for sunn fornuft? Jeg forstår hvorfor man på en industriarbeidsplass eller barnehage må skrive ned ulykker, men jeg forstår ikke hvorfor en kontorarbeidsplass skal belastes med denne type tullesystemer. Er det virkelig noen som tror at det vil hjelpe å skrive en rapport i et slikt tilfelle? Eller kan det rett og slett være slik at enten så husker noen i bedriften fremdeles hvorfor det lå et teppe der, eller så husker de det ikke? ➲ blogg:

oLETHOELSETH.BLOGSPOT.NO


➲ Arbeidsgiver 3 - 2013

§

dommen

23

Hvert år taper hundrevis av norske arbeidsgivere rettssaker fordi de bryter reglene i personaljussen. I denne

Torgeir A. Bjørnland

spalten får du informasjon om nylige rettssaker og tips om hvordan du kan unngå å havne i dette uføret.

Ekspert på arbeidsrett, Infotjenester AS

Syk i seks år – lovlig oppsagt Høyt sykefravær i 6,5 år gjorde at lagmannsretten fant oppsigelsen av en arbeidstaker saklig begrunnet og gyldig. Arbeidstakeren må også betale arbeidsgivers sakskostnader fra lagmannsretten på over 120.000 kroner.

A

rbeidstaker ble allerede i 1998 oppsagt fra sin stilling i kommunen. Tingretten fant oppsigelsen ugyldig men ga kommunen medhold i kravet om fratredelse. Etter anke til lagmannsretten ble det inngått rettsforlik som blant annet innebar at hun fortsatte i fast stilling i oppvekstsektoren, og at hun skulle ta videreutdanning for å oppnå undervisningskompetanse. I perioden januar 2005 til juni 2011 hadde arbeidstaker et meget betydelig sykefravær som etter hvert medførte ny konflikt med arbeidsgiver. Konflikten resulterte i at vedkommende i desember 2011 nok en gang ble oppsagt. I løpet av nevnte periode hadde arbeidstaker et samlet fravær på cirka 74 prosent i forhold til undervisningstid på 195 dager hvert skoleår. Legemeldt sykefravær utgjorde cirka 60 prosent. Arbeidsgivers begrunnelse for oppsigelsen var i hovedsak høyt sykefravær over lang tid, men også samarbeidsproblemer var tatt inn i oppsigelsesvedtaket. Lagmannsretten uttalte blant annet følgende: «Fraværet gjennom de sju aktuelle undervisningsårene er uvanlig omfattende og må utvilsomt ha virket uheldig på læringsmiljøet til de elever A var satt til å undervise, da det betinget omfattende bruk av vikarlærere. Bevisførselen for lagmannsretten viser også at hun ved de mer spontane fravær, begrunnet i egne barns sykdom, ikke synes å ha bidratt tilstrekkelig med tilrettelegging for vikarene som da kom inn. For skoleledelsen og for hennes kolleger på trinnet må situasjonen følgelig ha vært vanskelig med den usikkerheten som da oppstod.» Arbeidstaker hevdet blant annet at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt. Men i dommen fra tingretten ble det redegjort for hele 21 møter mel-

lom arbeidstaker og skoleledelse for avklaring av fravær, helse- og samarbeidsproblemer, med sikte på tilrettelegging. I tre av møtene møtte ikke/ønsket ikke arbeidstaker å delta. Et annet møte forlot hun før det var avsluttet.

Etter § 62 første ledd i daværende arbeidsmiljølov

Undersøkelsene av arbeidsmiljøet ble foretatt av eksternt HMSsenter

«Lagmannsretten har store problemer med å følge A i hennes negative beskrivelse av arbeidsmiljøet ved skolen. Dokumentert rapport fra arbeidsmiljøundersøkelse, riktignok fra 2007, taler sitt eget språk. På en skala fra 1 til 10 (hvor 10 er høyeste positive score) er gjennomsnittsresultatet 7,89. De ansatte ved skolen som har forklart seg som vitner for lagmannsretten, har gjennomgående beskrevet miljøet som fortsatt alminnelig godt.» «Lagmannsretten finner ikke bevismessig dekning for As anførsel om at hun følte seg lite velkommen på skolen. Tvert imot synes ledelsen og kollegene å ha strukket seg langt i retning av å få henne til å fungere. De sykefravær hun har hatt har i liten grad vært graderte, åpenbart basert på hennes vurdering av egen arbeidskapasitet. Skolens passivitet hva gjaldt oppfølging av hennes ønsker om mindre gymnastikktimer, klasserom med lettere adkomst (mindre trappegåing) kan muligens kritiseres, men har etter lagmannsrettens syn ikke hatt noen avgjørende betydning i den store sammenhengen». KONKLUSJON: Terskelen for oppsigelse etter arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd er høy og arbeidsgiver må vise til gode grunner. I dette tilfellet var oppsigelsen begrunnet i arbeidstakers forhold, hovedsakelig høyt sykefravær over mange år. Lagmannsretten var enig med tingretten i at utsiktene til en tilfredsstillende bedring i fraværssituasjonen på sikt, ikke kunne anses gode. Etter en avveining av arbeidsgivers og arbeidstakers behov, konkluderte lagmannsretten med at oppsigelsen av arbeidstaker var saklig begrunnet og dermed gyldig. Dommen falt i juli 2013, og er nå rettskraftig.


Returadresse: Info Forlag AS Pb. 1113 1705 Sarpsborg

Hvor blåblå blir den røde boka? Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon.

Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis:

infotjenester.no/opw

Arbeidsgiver - din forsikring mot lovbrudd i personalsaker  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you