Page 1

VILLA OG SOMMERHUS 4759 Magnus N.R Hellum Fase 1. 3.책r 2012 Afd 7


Boligen er i mine øyne den viktigste bygningen et mennesket forholder seg til gjennom hverdagen. Det er i boligen man utøver de primære behovene som sove, spise, vaske, hygge osv. Rommene i en bolig bestemmes utifra kroppen og dens skala. Eksteriør og fasader blir sekundære.


TO HUS, ÈN FAMILIE Hvordan forholde seg til problemstillingen å bygge to huse på samme tid, til den samme familien? To huse i totalt forskellig kontekst med totalt forskjellig bruksområde. Et sommerhus, først og fremst beregnet for weekender og ferier, og en villa beregnet på hverdagen. Villaen vil ligge et typisk dansk-forstad område, nemlig Grækenlands kvarteret på Amager. I denne konteksten har huset som funksjon å lukke inne seg selv å skape en privat sone i et tett befolket område. Romene defineres innenfra, på den måte at man alltid er inne i villaen. Selv om man er utendørs er man likevel innenfor hekken og matriklen, og dermed i sin private sone. Hjemme. Villaen er “kjernen” man returner til etter jobb og skole. I og med at man allerde har valgt bydel, nemlig Amager, og dernest Grækenlands kvarteret, blir plasseringen nesten likegydlig. Alle haver og matrikler er så og si like. Størelsen er ca den samme og alle andre huse forholder seg på den samme måte til sine rammer; flytende inne i sin egen lille boble. Sommerhuset har på mange måter den motsatte generator. Det brukes som et “punkt” for å komme ut i landskapet og naturen. Sommerhusets plasering vil være basert på hvordan det ligger i landskapet. Hvor langt er det til stranden? veien? skogen? De to huse vil få forskjellige funskjonelle behov. Ved å utvikle disse to husene parallelt har man en mulighet til å lave de fullstendig forskjellige, men likevel totalt avhengig av hverandre. Villaen vil få sine spesifike funksjoner, nettopp fordi sommerhuset har noen andre.


PROGRAM Mitt program tar utgangspunkt i å lave to huse for et samboerpar i starten av tredveårene med en dynamisk hverdag. Han skulptør og hun kokk. Deres hverdag og arbeidstid er til tider meget forskjellige som følge av deres forskjellige yrker. Han har sitt atelier inne i byen hvor han disponerer sin egen tid, hun mer rutinepreget som kokk på en finere restaurant. Deres viktigste tid sammen er om morgenen da de spiser morgenmat og drikker kaffe sammen og om aftenen når de begge kommer hjem fra arbeidet. Ukene ser ofte forskjellige ut og hverdag og weekend flyter ofte sammen på grund av de forskjellige arbeidstidene. De har ofte større middagsselskaper hvor de inviterer venner og bekjente til mat og vin. Villaen skal være praktisk orientert rundt deres hverdag. Den skal ha et moderne preg med fokus på de funksjonelle, praktiske behov man har som menneske. Sommerhuset skal være deres mulighet for å komme vekk fra hverdagen og selvfølgelig byens larm. Finne tilbake til hverandre og la seg inspirere av omgivelsene og naturen. Han vil ha mulighet til å arbeide som kunstner i et værksted tilpasset hans dynamiske yrke. Et avskjermet rom, fullt av naturlig lys, for større maskiner og larm og støy. Hun vil ha mulighet for en mindre kjøkkenhave for eget bruk i et samspill med et tirettelagt kjøkken. Det må også tas med i betrakningen at det også vil være plass for 1-2 barn i den nære framtid. Og hvordan disse vil ha mulighet for å påvirke prosjektet.


“En billedhugger arbeider alltid i 1:1” Morten Stræde


AMAGER Grækenlandskvarteret på Amager er organisert etter et typisk “forstads grid” hvor de ulike eneboliger har fått sin nesten identiske størrelse å boltre seg på. Å ankomme fra storbyen blir en filtrering i lag fra det offentlige rom til det helt private. Området gir uttrykk for at beboerne vil skape en privat “landlig” sone i et sentrumsnært område. Behovet for å komme ut av byens offentlige rom og hjem til noe skjermet og privat er gjennomgående. Det har resultert i høye hekker og lukkede porter. Husenes plasering inne i matrikelen er meget forskjellige. Det samme med typologien og materialene. De leses som individer i en større sammenhengende kontekst. De offentlige områdene er begrenset til veien og gangstien, som ikke akkurat er noen generator for sosialt sampsill for området. Sirkulasjonen mellom husene er representert i gatene, men i stedet for å være bindeledd mellom naboer, og et sosialt fellesskap, fremstår de som rene transportvejer for å komme gjennom området og inn til sitt eget hus.


Ceylonvej


MØN Man kan lese området, med stranden som sentrum, på tre forskjellige måter som alle forholder seg forskjellig til vannet, jordbruket og de andre huse. På den vestlige siden er det en grovere sandstrand som strekker seg innover land i et forblåst landskap, kun punktert av mindre trær innen skogen og de eksisterende hyttene kommer til syne. På østsiden blotter den hvite stranden seg. Fra havet til opstår det myke forblåste helninger, som man ofte forbinder med det danske kystlandskap. Derreter flater det ut inden man entrer skogen. En vertikal vandring fra havet til skogen. Beveger man seg lenger opp i landskapet kommer man til dyrket mark. De er oppdelt som store kakestykker med markante og skarpe delingslinjer. Landskapets referranser er de eksisterende gårde og huse i mindre treklynger plasert i det åpne, forblåste terrenget. De ulike gårdene ligger som antimagnetiske punkter i forhold til hverandre. Når man ligger i et så nakent terreng vil ankomsten til huset og blikket mot stranden bli avgjørende. Husene ligger blottet, men samtidig med en såpass stor avstand fra hverandre at kikkene til naboen blir lange.


Snittet har blitt avgjørende for plaseringen av mitt sommerhus på Møn. De tre ulike siutasjonene har hver for seg noen karkteristiske kvaliteter, men den mest spennende, spesielt i samspill (som en sterk motsetning) med situasjonen på Amager, er muligheten for å legge seg opp fra vannet og inn i linjene mellom jordene. Da blir ankomsten, helningen, kikket og “treet” viktige drivkrafter for prosjektet.


Sommerhuset forholder seg til helningen, det store treet osv, i motsetningen til villaen som forholder seg til matriklen.


Generatoren for villaens rom vil vÌre det rumslige forløbet indenfra og ut. Mens sommerhuset rom vil vÌre utenfra og ind.


Sommerhus

Villa


Matriklene på Amager kan leses også i snitt som en ramme rundt hver enkel bolig. En tydelig tendens er hvordan de fleste huse har løftet stueplanet 4-5 trinns trappetrind opp fra grundens plan. Dette med tanke på kjellerstuen og lysinnfall. Men hvordan kan man forholde seg til disse vertikale lagene i møtet med lukkede og det åpne rom? Det private behovet i samspill med det å forholde seg til konteksten og fællessakapet i kvarteret.


PROSJEKT Hverdagen/fri

Offentlig/lokalt/privat

Landskapet/horisonten

Arkitekturen i villaen må forholde seg til det å våkne om morgenen, vaske seg, spise, dra på arbeid, og komme hjem igjen om aftenen og gjenta hele prosessen. Rutinen. Men må også forholde seg til forskjellen det blir for beboerne å reise til Møn for mer rutinefrie dager.

Hvordan legge seg i skillet mellom det å lave en privat sone man kan returnere til etter endt dag i byens offentlige rom, og det å forholde seg til et fællesskap i Grækenlandskvarteret?

Forholdet mellom linjene og helningene i jordbruksområdet, sammen men blikket mot horisonten og havet vil være en viktig generator for sommerhuset på Møn.


Poul Aggers atelier. Atelierhusene av Viggo Møller Jensen ved Uterslev Mose

Program villa + sommerhus  

A architectural program for å villa and a summerhouse