Page 1

Et annonsebilag fra Magnet Media

verdier i skog Skogen gir velstand / Norges biologiske bank / Klimatre – verdiskaping med vekstpotensial


Foto: Bård Ek

En skog av muligheter Skogen er viktig for klima, miljø og bærekraftig utvikling her i Norge og globalt. FOREST EUROPE er et skogpolitisk samarbeid som i over 20 år har jobbet for bærekraftig forvaltning av Europas skoger. Skogansvarlige ministre fra 46 land og EU deltar i denne prosessen. Norge leder FOREST EUROPE og har dermed en nøkkelrolle i den europeiske skogpolitikken. Beslutningene som ministrene tar på konferansen 14. – 16. juni i Oslo vil være viktig for fortsatt å sikre bærekraftig forvaltning av Europas skoger. 2011 er FNs internasjonale skogår og FOREST EUROPE ministerkonferansen vil være en av Årets viktige hendelser. www.foresteurope.org/conference2011 Ministerial Conference on the Protection of Forests in Europe FOREST EUROPE LIAISON UNIT OSLO P.O. Box 115, NO-1431 Ås, Norway • T +47 64 94 89 30 • F +47 64 94 89 39 • liaison.unit.oslo@foresteurope.org


Foto: Torbjørn Tandberg

Verdens skoger binder mer karbon enn det finnes i atmosfæren. Skogen kan ta opp mer karbon og samtidig erstatte fossile energikilder og mindre miljøvennlige materialer hvis vi forvalter den bærekraftig. Skal skogen fortsatt spille den rolle vi ønsker for velferd og i kampen mot klimaendringer må avskogingen reduseres. Skogarealene må fortsatt forbli skogarealer og ikke omdisponeres til andre formål. Slik avskoging er utbredt i tropiske områder og en stor utslippskilde for CO2. Det er en hovedprioritering for Norge å bidra til redusert avskoging og samtidig lavere utslipp. Slike tiltak er nødvendige for å nå våre klimamål.

Skogens mange verdier 2011 er FNs internasjonale skogår. Det er mange gode grunner for å markere skogåret. Skogen er vesentlig for å sikre vår velferd og de miljøverdier vi ønsker å ta vare på. Den er ett av de viktigste økosystemene på land og det direkte

grunnlaget for levekår for mer enn en milliard mennesker. Vi andre klarer oss heller ikke uten en livskraftig skog som sikrer energi, fornybare materialer, vannforsyning, inntekt og grunnlag for rekreasjon.

verdier i skog et annonsebilag fra Magnet Media

verdier i skog Skogen gir velstand / Norges biologiske bank / Klimatre – verdiskaping med vekstpotensial

magasin nr. 18/2011 Dette er et annonsebilag fra Magnet Media Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Opplag: 100 300 Distribusjon: Dagens Næringsliv Forsidebilde: Per Guldbrand Solli, SLF Magnet Media AS Tlf.: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes

Telefon: 56 90 11 31

roy@magnetmedia.no

Prosjektleder: Annette Sem Ringel

Telefon: 56 90 11 20

annette@magnetmedia.no

Prosjektutvikler: Kristian Ryland

Telefon: 56 90 11 30

kristian@magnetmedia.no

Mediekonsulent: Erlend Flydal

Telefon: 56 90 19 49

erlend@magnetmedia.no

Grafisk utforming: Geir Årdal

Telefon: 56 90 19 42

geir@magnetmedia.no

Skogen kan bidra til å redusere klimautslipp. Samtidig er den svært sårbar for konsekvensene av et varmere klima. Insektskader, brann og andre skader vil øke som følge av klimaendringer. Midt i juni samles Europas skogansvarlige ministre i Oslo for å beslutte felles tiltak og strategier for å beskytte skogen i vår verdensdel, og enes om felles tiltak for fortsatt bærekraftig forvaltning av skogene i Europa. Lars Peder Brekk, Landbruks- og matminister

Fra sopp og biller til store turistopplevelser . . . . . . . . . . . . 4 SÖDRA - i din hverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Skogen gir velstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 PEFC-sertifisering gir bærekraftig skogforvaltning . . . . . . 9 Det haster å redde regnskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Skaper grunnlag for bedre bruk av skog . . . . . . . . . . . . . . . 11 Tre - Innlandets grønne gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Med kontroll på skogressursene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 En bærekraftig fagforening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Norges biologiske bank . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Fremtiden ligger i skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Gull i grønne skoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Skogen – en sikker investering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Skogselskapet på offensiven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Skog mellom bakkar og berg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Bærekraftig bruk og vern er nøkkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Trebasert innovasjonsprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Helen & Hard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Vennesla Bibliotek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 RATIO Arkitekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Norsk teknologi løser miljøutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . 34 Hjørnestein bygd på tre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Treindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Klimatre – verdiskaping med vekstpotensial . . . . . . . . . . . 38

verdier i skog

3


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Fra sopp og biller til store turist Riktig beskyttelse for bedre utnyttelse De fleste er enige om at bruk av tre bør økes. Da må vi vite mer om levetiden på ulikt tremateriale og hva som er årsaken til at det brytes ned. Det meste handler om sopp og trebeskyttelse. – Alle vet at tre råtner. Men vi vet mindre om hvorfor. Skal potensialet utnyttes og trebruken optimaliseres er det viktig å finne ut årsaker og sammenhenger, sier forsker Gry Alfredsen ved seksjon treteknologi. Tradisjonelt er kreosot, arsenikk, kobber og krom blitt brukt for å beskytte tre. De siste åras fokus på miljø har ført til restriksjoner mot bruken av slike stoffer. Alternative måter må utvikles. – Misforståtte oppfatninger kan gi feil bruk og misfornøyde kunder. Treets renommé vil da svekkes og bruken av tre blir mindre. I samarbeid

med treindustrien jobber vi med å finne ut mest mulig om hvordan råtesoppen oppfører seg i ulike trematerialer under ulike forhold. Først da kan vi finne de riktige metodene for trebeskyttelse. Ved hjelp av molekylære metoder er vi på rett vei, sier Alfredsen. Forskerne kjenner til mange måter å beskytte tre på, men vet for lite om hvorfor de fungerer. For industrien og kunden er selvsagt også prisen avgjørende. Målet er altså en billig, miljøvennlig og virkningsfull trebeskyttelse. Gry Alfredsen forsker ved seksjon treteknologi

Flere biller krever bedre skogshelse for bedre utnyttelse Et par grader høyere gjennomsnittstemperatur i august vil gi oss en ekstra generasjon granbarkbiller. Forskerne jobber mot klokka for å finne ut hva det vil bety for skogen vår. Granbarkbillen dreper grantrær gjennom samarbeid. Når billen har funnet et tre, produserer den duftstoffer som lokker andre biller til treet. Etter noen dager kan treets forsvar være overmannet. Senest på 1980-tallet tok granbarkbillen knekken på 15 millioner trær i Norge.

Paal Krokene Seniorforsker ved seksjon skoghelse

4

verdier i skog

– Slik det er nå flyr billene i midten av mai. Med litt høyere temperaturer, vil det komme en ny generasjon i august. At de blir flere er en ting, verre er det kanskje at de vil være i stand til å angripe på et tidspunkt da grantreet trolig er mer sårbart, sier seniorforsker Paal Krokene ved seksjon skoghelse.

Spørsmålet blir om gran har noen fremtid i lavereliggende strøk på Østlandet dersom klimaet blir varmere. Seniorforskeren er i tvil. Mye tyder på at varmere klima plager grana på andre måter. Helsa er altså ikke på topp fra før, da vil kanskje ikke grana stå imot to generasjoner med granbarkbiller. – Det er mulig å ”vaksinere” eller ”trimme” trær, men ikke hele skoger. Det blir for dyrt. Så langt tyder mye på at vi må se på bruk av andre treslag i disse områdene, sier Paal Krokene.


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

tekst: Gunnar Østmoe

opplevelser

Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. De rundt 220 ansatte forsker og framskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning.

Gror gode turistopplevelser igjen? Siden 2. verdenskrig har store areal grodd igjen i Norge, og dersom landbruksaktiviteten fortsetter å synke, kan opp i mot 48.000 nye kvadratkilometer gro igjen. Alarmen har for lengst gått i reiselivsnæringen. Den frykter mindre tilgjengelighet, kjedeligere landskap og dårligere utsikt. Er de gode turistopplevelsene i ferd med å gro igjen? Og hva med kulturminnene; gror de også igjen, forsvinner og blir ødelagt. Gjengroing vil også ha en innvirkning på det biologiske mangfoldet. Hvilken? Forskningsprosjektet Cultour skal gi svar.

Prosjektet er et samarbeid mellom NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Riksantikvaren, Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge og involverer forskere fra Skog & Landskap, Transportøkonomisk Institutt og Senter for Bygdeforskning. Tre områder er satt under lupen; Vik i Sogn og Fjordane, Beitostølen i Oppland og Hadsel i Nordland.

– Vi kartlegger og beregner. Prosjektet har for eksempel gitt oss gode oversikter over hvor turistene ferdes og hva de er ute etter av opplevelser. Vi finner ut i hvilken grad gjengroing berører, eller vil berøre, viktige turistmål og ulike typer fredede kulturminner, sier forsker Anders Bryn ved seksjon utmark.

– Samhandling er nyttig. Det er for eksempel ikke over alt det er noen grunn til å hindre gjengroing, mens det andre steder er avgjørende. Styring av landbruksaktivitet kan være et redskap for å få dette til, sier Bryn.

Anders Bryn Forskerved seksjon utmark

Avfall med stort forbrenningspotensial Regjeringen har som mål om å øke bioenergibruken med 14 TWh innen 2020. Avfall fra hogst er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men hva skjer med skogøkosystemer dersom uttaket økes? Det er mulig å hente ut rundt 2,7 millioner kubikkmeter greiner og topper i norske skoger hvert år. Hogstavfall er en viktig kilde til biobrensel, men i Norge blir det meste liggende. Målet er å hente ut mer greiner og topper. Men når man høster biomasse gjennom hogst, fjernes næringsstoffer fra økosystemet. Dette har nødvendigvis en konsekvens. Forskere fra Norsk Institutt for skog og landskap og flere samarbeidspartnere ønsker å finne ut av dette.

Tonje Økland Seniorforsker ved Klimasenteret, Skog og Landskap

– Vi undersøker flater der hogstavfallet er tatt ut og flater der det ikke er tatt ut. Og vi undersøker både før og etter hogst. Vi vil vite hva som skjer

med vegetasjon, jord og foryngelse på flatene. Vi ser blant annet på endringer i vegetasjonens artssammensetning og artsmangfold og endringer i biomasse, sier seniorforsker Tonje Økland. Hun forteller at de går grundig til verks og undersøker vegetasjonen i mange 1 x 1 meter store flater på to områder; ett i Ringsaker og ett ved Voss. Det er gjennom undersøkelse av omsetningen av næringsstoffer og organisk materiale i jorda og mulige endringer av vegetasjon, jordvann, foryngelse og produksjon at effekten av uttak av hogstavfall skal måles.

verdier i skog

5


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Du vet det kanskje ikke, men sjansen er stor for at du møter produktene av Södras virksomhet hver eneste dag.

Södra – i din hverdag Kjøkkenrullen, toalettpapiret, magasinene du leser, emballasjen varene dine er pakket i, parketten på gulvet eller veggpanelet – det kan stamme fra Södra. For den saks skyld kan du bo i et hus levert av Södra. Det startet som en forening av sørsvenske skogeiere i 1938, og har utviklet seg til en internasjonal virksomhet som i dag er blant verdens ledende treforedlingskonserner. I 2000 gjorde Södra for alvor entrè i Norge, med overtakelsen av to papirmassefabrikker fra Norske Skog. En del av løsningen – Södra Cell Tofte er et høyteknologisk anlegg på høyde med de mest moderne papirmassefabrikkene i verden, slår administrerende direktør Christen Grønvold-Hansen fast. Kundene hans er i stor grad produsenter av mykpapir, ulike former for spesialpapir og magasinpapir. – Bruken av mykpapir stiger voldsomt, i takt med en økende levestandard mange steder i verden. Også bruken av papirprodukter i emballasje er i sterk vekst. Det er nettopp disse produktområdene vi leverer til. Christen Grønvold-Hansen peker på at mulighetene for bruk av cellulose langt fra er uttømt: – Mange produkter i plast, metall og glass kan i framtiden erstattes av våre fornybare produkter. 6

verdier i skog

Vi jobber intenst med forskning og utvikling i Södra Cell, og ser mange muligheter. Blant annet kan tekstiler basert på trefiber bli et stort produkt for oss i framtiden.

fra Södra Cell Folla. Hele produksjonen går til papirprodusenter utenlands.

– Vår ambisjon er at Södra Cell Tofte skal bli et kraftfullt sentrum for bioenergi i Sør-Norge, sier Christen Grønvold-Hansen. – Vi leverer produkter basert på en fornybar råvare, produsert på en miljøvennlig måte. Vi er en del av løsningen på de store utfordringene verden står overfor.

Sammen om verdiskaping Södra har en klar ambisjon om å utnytte og foredle mest mulig norsk råvare.

– Folla har en stor fordel ved at det er en liten og fleksibel fabrikk, sier Hågen Rismark, salgsEnergiproduksjon er en viktig del av virksom- direktør for Södra Cell International. – Massen heten i Södra Cell. Den delen av tømmerstokken som produseres på Södra Cell Folla er helt og som ikke brukes til papirmasse i Södra Cells fabrik- holdent tilpasset den enkelte kundens behov. ker, omskapes til energi. Det blir nok til å dekke Dermed kan en liten produsent langt nord bli eget strømbehov, og fabrikkene kan også være en konkurransedyktig aktør i et internasjonalt netto leverandør av både elkraft og fjernvarme. marked.

En av utfordringene for Södra Cell i Norge er å skaffe tilstrekkelig norsk tømmer og flis som råvare for produksjonen, og bli uavhengig av å kjøpe fra utlandet. For å styrke dette arbeidet startet Södra Skog sitt eget norske datterselskap, der Stein Altern er ansvarlig for å bygge relasjoner i det norske virkesmarkedet.

Fleksibelt i Follafoss I Nord-Trøndelag, i Follafoss i Verran kommune, produserer Södra Cell en helt annen type papirmasse. Massen som blir produsert ved Södra Cell Folla er kjemisk termomekanisk masse (CTMP). Den brukes gjerne sammen med sulfatmasse – Vi som industri og de norske skogeierne har fra de andre Södrafabrikkene for å lage papir- en felles interesse i at avvirkningen øker. Det er og kartongprodukter. Stadig større andeler av økonomisk viktig, men ikke minst tjener miljøet massen fra Folla havner i drikkekartong og på det. Derfor er vi i daglig dialog med alle som emballasje til ulike forbruksvarer. Mykpapir og jobber i denne verdikjeden, og med myndigspesialpapir, som for eksempel til luftfilter for heter og politikere, for å sikre en langsiktig verdibiler, er viktige sluttprodukter også for massen skaping, sier Altern.


Foto: Werner Anderson, Cox

D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

I Södras massefabrikker forvandles tømmer og flis til papirmasse gjennom en høyteknologisk prosess. Her fra Södra Cell Tofte.

Dette er Södra: Med utgangspunkt i Sør-Sverige har Södra bygget opp en betydelig internasjonal virksomhet. Alt er basert på råvarene fra skogen. Södra er et skogeiersamvirke med 51 000 medlemmer, og er eiere av et konsern som driver en omfattende virksomhet i et verdensomspennende marked. Södra har 4 000 ansatte og hadde en omsetning i 2010 på 19,7 milliarder svenske kroner. www.sodra.com Södra Cell Södra Cell er en av verdens ledende leverandører av papirmasse i det åpne markedet med en kapasitet på 2,1 millioner tonn per år. Produksjonen av papirmasse skjer ved to fabrikker i Norge og tre fabrikker i Sverige. Fabrikkene har spennende jobber for både nyutdannede og erfarne innenfor en rekke fag. Se mer på nettsidene.

Södra Interiør Södra Interiør produserer interiørtre som lister, paneler og gulv, og leverer både til det profesjonelle markedet og til forbrukere gjennom byggevarehandelen. Produksjonen skjer på seks enheter i Sverige og fire i Norge: i Namsos, Brumunddal, Arendal og Engesetdal. www.sodrainterior.no

Södra Timber Leverer trelast og treprodukter til byggevarehus og byggindustri. Produksjonen foregår ved ti sagbruk i Sverige, og var i 2010 1,8 millioner kubikkmeter.

Södra Skog Södra Skog står for kjøp og salg av medlemmenes tømmer og kjøper også virke fra andre leverandører. I Norge er Södra Skog AS innkjøper av tømmer og flis til Södras norske fabrikker. Södra Skog omsetter årlig ca 17 millioner fastkubikkmeter virke.

Trivselhus Södra Timber driver også Trivselhus, en ledende husleverandør i Sverige. Trivselhus Norge leverer nøkkelferdige hus til sine kunder. Trivselhus har utviklet et unikt byggesystem som gjør det mulig å tilpasse husene fullstendig til kundens ønsker. Trivselhus tar kundene og miljøet på alvor. Trivselhus Norge har kontor i Sandvika, har en agentavtale bl.a i Stavanger og er i ferd med å etablere seg flere steder i Norge. Målet er å bli en ledende leverandør med kundevennlige løsninger også i Norge. www.trivselhus.no

Södras energiproduksjon Södra er en stor produsent av grønn elektrisitet og fjernvarme. I Sverige har ordningen med elsertifikater gjort denne produksjonen spesielt lønnsom, og ført til store investeringer i ny fornybar elproduksjon ved massefabrikkene. Södra har innledet en stor satsing på vindkraft i Sverige, blant annet i samarbeid med Statkraft. Energiproduksjon er et viktig satsingsområde for Södra også i Norge.

verdier i skog

7


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Skogen gir velstand Vår velstand er i stor grad basert på skog. Historisk har eksporten av skogprodukter fra trelasteksporten på 1500-1600-tallet fram til oljealderen vært viktig for den økonomiske utviklingen i Norge. Skogbruket utgjør i dag en mer beskjeden del av BNP, men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Vi bor i trehus, vi har møbler og innredninger av tre, vi fyrer med ved, vi bruker papir framstilt av tømmer osv. Vi omgir oss med og bruker treprodukter i hverdagen i større grad enn vi er klar over. Vanilin i iskrem er for eksempel utvinnet av tre. Ikke noe annet fornybart råstoff har det samme potensialet for å erstatte olje, stål, betong og andre energikrevende produkter som trevirke. Økt bruk av tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen. Foredlingen av trevirke skaper også store verdier. Tømmeret øker sin verdi 12 ganger før det når fram til kunden som ferdig produkt. Derfor har skognæringen stor samfunnsøkonomisk betydning med en årlig verdiskaping på 40 milliarder kr og en sysselsetting på 30.000 årsverk. Ved inngangen til det forrige århundre var skogen glissen og uthogd. Gjennom en målrettet innsats 8

verdier i skog

for å snu den negative utviklingen er både tilveksten og tømmermengden mer enn fordoblet i løpet av de siste 80-årene. I dag hogges mindre enn halvparten av den årlige tilveksten. Til sammenlikning utgjør uttaket av trevirke 80 % av tilveksten i Sverige og Finland. Det er dermed et stort potensiale for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Dette vil gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst. Skogeiersamvirket, med Norges Skogeierforbund som nasjonalt organ, 8 regionale skogeierandelslag og lokal organisering, representerer 75 % av norsk skogbruk. Gjennomsnittsstørrelsen på skogeiendommer i Norge er 500 dekar, og for de fleste skogeiere er skogbruket en binæring som gir et tilskudd til familieøkonomien. Skogeiersamvirkets viktigste oppgave er å legge forholdene til rette slik at det blir mulig og økonomisk interessant for disse skogeierne å utnytte ressursene på en aktiv måte.

Skogeierandelslagene tilbyr ulike tjenester som planting, ungskogpleie, tynning og foryngelseshogst og omsetter skogeiernes tømmer til konkurransedyktige priser. Ved at andelsslagene har mange oppdrag og stor tømmeromsetning, blir det mulig for de mange små og mellomstore skogeierne å dra nytte av stordriftsfordeler som bare staten og et lite antall skogeiere ellers kunne gjøre. Skogeiersamvirkets innsats er derfor avgjørende for å kunne øke aktiviteten i norsk skogbruk.


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

PEFC-sertifisering gir bærekraftig skogforvaltning PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem. 2,3 milliarder dekar skog i 34 land i alle verdensdeler er sertifisert etter dette systemet. PEFC har som mål å fremme og dokumentere bærekraftig skogbruk. Systemet er spesielt tilpasset mindre familieeide skogeiendommer og skog eid i fellesskap av lokalsamfunn. Praktisk talt hele det norske skogbruket er PEFCsertifisert. Sertifiseringen skjer etter Levende Skog standard for et bærekraftig norsk skogbruk fra 2006 og ISO 14001. Levende Skogs standard fra 2006 setter regler for hvordan skogen skal forvaltes. ISO 14001 er verdens mest brukte system for miljøstyring og brukes uavhengig av bransje. Sertifiseringen skal sikre at norsk lov blir fulgt. I tillegg er det definert krav som er strengere enn lovverket. Kravene skal bl.a. sikre helse, miljø og sikkerhet for de som jobber i skogen, en langsiktig forvaltning av skogressursene og at hensynet til friluftslivet og det biologiske mangfoldet blir ivaretatt på en god måte. PEFC-sertifisering i Norge krever at den enkelte skogeier forplikter seg til å følge de 25 kravpunktene i miljøstandarden. I denne standarden er det lagt spesiell stor vekt på å ta vare på og utvikle det biologiske mangfoldet. Dette innebærer

bl.a. annet at skogeierne må sette av arealer som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet (nøkkelbiotoper). Disse utgjør i gjennomsnitt snaut 2 prosent av det produktive arealet og kommer i tillegg til de arealene myndighetene freder som naturreservater. I tillegg sikres viktige livsmiljøer for arter i skog gjennom en rekke andre krav i standarden som gjensetting av livsløpstrær ved hogst, bevaring av kantsoner, sumpskoger, edellauvskoger, brannpåvirket skog m.m.

PEFC-systemet sikrer en bærekraftig skogforvaltning. Samtidig gjør sporbarhetssertifisering det mulig å dokumentere at produktene fra norsk skogindustri er basert på tømmer fra sertifisert skog. Produkter merket med PEFC skal dermed gi forbrukerne sikkerhet for at råstoffet kommer fra bærekraftig drevet skog.

Landskogtakseringen registrerer utviklingen av tilstanden i norske skoger. Disse registreringene dokumenterer en positiv utvikling for det biologiske mangfoldet i skog. Det blir stadig mer gammel skog, mer lauvskog, flere gamle grove trær og mer dødt trevirke i norske skoger. Dette skaper bedre livsmiljøer for et stort antall arter i skogen. verdier i skog

9


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Fra Kalimantan i Indonesia

T ek s t: Erik Solheim

Jeg var nylig i Guyana, et av de fattigste landene i Sør-Amerika, med stort behov for økonomisk utvikling. Jeg fløy over enorme områder med uberørt regnskog. For mange regnskogland går veien til økonomisk vekst gjennom avskoging. I tillegg til verdien av tømmeret kan arealet gi dyrkningsjord og beitemark, og ofte er det verdifulle metaller og mineraler i bakken. Det internasjonale regnskogarbeidet handler i all hovedsak om å gjøre det mer lønnsomt å la regnskogen stå enn å ødelegge den. Norge vil vise hvordan dette kan gjøres, sammen med noen av verdens største regnskogland. Økonomisk vekst gjennom avskoging er en kortsiktig strategi, og har store lokale, regionale og globale konsekvenser. I Afrika er regnskogen i Kongobassenget avgjørende for at store afrikanske vassdrag ikke skal tørke ut. Hvis denne skogen forsvinner, kan det få dramatiske konsekvenser for matproduksjonen i store deler av Afrika sør for Sahara. 10

verdier i skog

Regnskogen er hjem for millioner av dyre- og plantearter, de fleste fortsatt uoppdagete. Mer enn en milliard fattige over hele verden er avhengige av skogen for å overleve - de bruker skogenes ressurser til brensel, mat, medisiner og råvarer. Når skogen forsvinner mister de sitt sikkerhetsnett, og blir mer sårbare for jordskred, flom og klimaendringer. I Kongo brukes de norske midlene blant annet til treplantasjer for ved, bygningsmateriale og trekullproduksjon i nærheten av landsbyer. Det hindrer ødeleggelse av skogen, gjør vedhenting enklere og gir inntekter til lokalbefolkningen.

Skal vi få til virkelig store endringer, er ikke lokale prosjekter nok, selv om de er uhyre viktige. Vi trenger en internasjonal klimaavtale som også inkluderer utslipp fra ødeleggelse av regnskog, og landene selv må gjennomføre reformer. Brasil har redusert sin avskoging med nesten 70 prosent på sju år. Dette skal Brasil ha æren for, men løftet om inntil en milliard dollar i resultatbasert betaling fra Norge har vært viktig. Gjennom skogsatsingen viser Norge vei, sammen med utviklingsland som er villige til å endre sin politikk for å bidra til å løse klimaproblemet. Foto: Bjørn H Stuedal

Hvis vi skal ha håp om å bekjempe klimaproblemet, må raseringen av verdens regnskoger stanse. De som lever av aktiviteter som ødelegger skogen, må ha et alternativ.

Landbruk er en av de viktigste driverne bak avskoging. Derfor brukes norske regnskogmidler også til å effektivisere landbruket i Acreprovinsen i Brasil. Uproduktiv beitemark for kveg er omgjort til arealer for grønnsaksproduksjon – drevet av lokalbefolkningen. Regnskogen lagrer enorme mengder klimagasser, som frigjøres når skogen ødelegges. Utslippene fra avskoging i verden i dag er større enn utslippene fra hele den globale transportsektoren.

Foto: Leif John Fosse

Det haster å redde regnskogen

Erik Solheim, Miljø- og utviklingsminister


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Foto: Fred G. Evans, Treteknisk institutt

Skogen spiller en viktig rolle for industri, energiproduksjon, miljøverdier og for klimaet. Forskningsrådet bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i skogsektoren.

Da Vinci-broen i Ås

Forskningsrådet:

Skaper grunnlag for bedre bruk av skog Forskningsrådet spiller en viktig rolle ved å forvalte forskningsmidler både for bruk og vern av skog og for den videre innovasjon og utnyttelse av råvarene i ulike verdikjeder. Det gjør Rådet gjennom målrettet forvaltning av samfunnets forskningsmidler, finansiering, rådgiving, gjennom å skape møtearenaer og ved å bidra til nasjonal og internasjonal nettverksbygging for forskere og næringsliv.

Internasjonalt skogssamarbeid Forskningsrådet følger opp politiske signaler og det satses bevisst langs tre viktige retninger innenfor skog og verdiskaping; skogen i klimasammenheng, mer innovativ bruk av tre som byggemateriale og bioenergi basert på trevirke. Alle områdene har globale perspektiv og er høyt prioriterte forskningsområder i store deler av verden. Derfor er internasjonalt samarbeid, spesielt innenfor Europa, men også via bilaterale ordninger mot blant annet Nord-Amerika, som oftest en forutsetning for å få prosjektstøtte.

Foto: Mari Solerød

Lange prosesser Skogen og skogbrukets langsiktige karakter gjør at samfunnet og myndighetene sammen med skogbruket har et spesielt ansvar for kunnskaps- − I et målrettet arbeid for mer kunnskap om oppbygging innenfor sektoren. Næringslivets globalt viktige områder er stimulering av interegeninteresse og egeninnsats i forskning øker jo nasjonal virksomhet et vesentlig virkemiddel for nærmere man kommer sluttproduktet i verdi- Forskningsrådet, sier Nilsen. kjeder som trebyggerier, trevarer, papir- og fiberproduksjon, bioenergi og raffinering av trevirkets I det europeiske industri- og forskernettverket ulike kjemikalier (bioraffinering). WoodWisdom Net deltar 12 land og 19 forskjellige forskningsbevilgende organisasjoner. − Forvaltning og andre brukerinteresser i skog har også stor nytte av skogforskningens resultater, forteller Petter Nilsen, spesialrådgiver i Forskningsrådet. − Skogbruket vil i framtiden innta en viktig plass i begrepet biobaserte økonomier – som seiler opp som et viktig politisk satsingsområde med bakgrunn i befolkningsveksten, økt press på landarealer for mat og energiproduksjon og økte muligheter for ny teknologisk anvendelse av biologisk råstoff, fortsetter han.

Nettverket bevilger forskningsmidler til universitet, forskningsinstitutt og bedrifter innenfor fiberkunnskap, trebearbeiding, husbygging, større konstruksjoner og annen anvendelse. Deltagelse fra industrien er påkrevd og sikrer at forskningen har høy relevans. Det er skarp konkurranse om midlene. Norske deltagere har fram til nå vært involvert i ni prosjekter innenfor nettverket. Forskningsrådet gir også midler til forvaltningsrettede prosjekter som blant annet registrering av biologisk mangfold, skadegjørere og skogens helsetilstand. Forskningsrådets bevilgninger til skogbruk og skogbaserte verdikjeder Årlig støtte gis gjennom følgende program: (ca, mill. kroner) Natur og næring 30 BIA 9 Miljø 2015 4 NORKLIMA 3 RENERGI 13 CenBio (Forskningssenter på miljøvennlig energi) 3 Samlet støttebeløp fra Norges Forskningsråd er i overkant av 60 mill. kr. årlig og det er ca. 45 løpende prosjekter.

Petter Nilsen, spesialrådgiver i Forskningsrådet

Midlene bevilges primært fra 3 departementer; LMD, MD og NHD. verdier i skog

11


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

TRE

Innlandets grønne gull

Alle har en bit av Innlandsskogen i huset sitt. Ikke bare i møbler og bjelker, men på flere steder enn du skulle tro. Tre brukes i kosmetikk, matvarer og maling. Til og med noen av klærne dine har en gang vært trær. Mange av disse trærne vokste opp i Hedmark og Oppland – og vi sørger for at flere kommer til. I Innlandet er vi stolte av å si at vi forvalter Norges grønne gull. Innlandsskogen er en av de viktigste ressursene vi har i landet. Vi bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser, rekreasjon, miljøregnskapet og balanse i naturen. Næring i vekst Innlandsskogbruket utgjør nesten halvparten av alt norsk skogbruk. Det gir oss et stort ansvar. Vi er store innen treindustri og bruk av bioenergi. Med en egen strategi for skog- og trenæringene i Innlandet jobber vi for at det grønne gullet skal vare evig og utnytte mulighetene det gir. Sammen skal vi sørge for at nytt råstoff fortsetter å vokse opp, igjen og igjen. Økonomiske hensyn smeltes sammen med bærekraftprinsipper, miljøhensyn, offentlige virkemidler, yrkesstolthet og nedarvet ansvarsfølelse hos skogeieren. Det er nøkkelen til suksess, enten det gjelder å produsere kvalitet, volum, binde mest mulig CO2 – eller alt sammen på en gang. 12

verdier i skog

Allsidig og klimavennlig Tre som materiale er gull verdt. Knapt noe annet fornybart råstoff kan konkurrere med tre i mulige bruksegenskaper. Tre kan erstatte oljebaserte og mer energikrevende materialer innen blant annet produksjon av biokjemikalier, byggematerialer og energi - med ingen eller små fotavtrykk i miljøet. Hvert år binder skogen i Innlandet 11 % av Norges samlede utslipp av klimagasser. Karbonet fortsetter å bli i trevirket etter at det er hogget. Det betyr at trebygg lagrer CO2 og bidrar til å dempe effektene av global oppvarming. Trebruken øker i store byggeprosjekter i byene, det synes vi er utrolig spennende. Innlandet vil levere mer tre! Roten til et bedre skogbruk Fagmiljøene for skog og tre i Innlandet er sterke og profesjonelle. Vi pleier å si at kunnskap er roten til et bedre skogbruk. Trær strekker seg

stadig oppover. Vi strekker oss etter ny kunnskap og bruker det i praksis. Vi ønsker å forvalte Norges grønne gull slik at skog- og trenæringen kan leve, utvikle seg og skape verdier til evig tid. Det er gull, det er grønt og det varer evig. Du finner det i Innlandet.

fakta Skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland • • • • •

Verdiskaping: 14 mrd kr Sysselsetting: 6000 årsverk Årlig tilvekst: 7,3 mill m3 Årlig hogst til industri: 3,5 mill m3 - dette gir materialer til 60 000 eneboliger og en mengde andre produkter 1 av 16 innbyggere eier skog

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland www.skogogtrestrategi.no


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Foto: Eiliv Sandberg

Vekst i varme

Bruk av ved til oppvarming er den eldste og fortsatt den største formen for bioenergi i Norge. Men bildet er i ferd med å endre seg, ikke minst i Innlandet.

Særlig blir flis i fjernvarmeanlegg stadig mer brukt i fylkene Hedmark og Oppland. Av energibruken til industri, fjernvarme og husholdninger utgjør bioenergi om lag 25 prosent i Innlandet. Landsgjennomsnittet ligger på rundt 6 prosent. Det finnes biobrenselbaserte fjern- og nærvarmeanlegg i totalt 19 byer og tettsteder i Hedmark og Oppland.

Foto: Per Ottar Walderhaug og Krogenæs Møbler AS Montasje: Oppland fylkeskommune

Fylkesmannen i Hedmark

Fylkesmannen i Oppland

stikkordene ved etableringen av biobrenselbasert varmeproduksjon i større skala. Produksjon av foredlede brensler i form av briketter og pellets foregår også i noe skala. Dette brukes i regionen, eksporteres til andre deler i landet og også i mindre skala til Sverige, som er et av verdens ledende land innen bioenergi.

Lønnsomt Stadig nye fjernvarmeanlegg blir bygget ut og bare siden 2006 har økningen vært formidable 75 prosent i Hedmark. Og ikke noe tyder på annet enn at økningen bare vil fortsette i hele Innlandet. Landets første anlegg basert på bark og flis ble bygget så tidlig som 1980 i Trysil. Gjennom over 30 år er anlegget stadig forbedret og bygget ut og frakter i dag fornybar energi helt opp til Trysilfjellet, landets største alpinområde. Hovedtanken med å etablere slike anlegg er å utnytte lokale og fornybare ressurser bedre. Ressurser som tradisjonelt har hatt liten verdi. Det viser seg at selskaper med gode driftsopplegg og -erfaringer opplever både vekst og lønnsomhet. Eksportvare Fordi det i Norge som regel mangler infrastruktur i form av rør i bakken, er etablering av nye anlegg svært kostnadskrevende. Bygging av både den varmeproduserende enheten og infrastrukturen støttes derfor av statsforetaket Enova som eies av Olje- og energidepartementet. Langsiktig kapital og en langsiktig tankegang er de viktigste

fakta Bruk av bioenergi i Hedmark • Ved i husholdninger • Industri • Fjernvarme • Større enkeltbygg • Landbruk

47 prosent 25 prosent 20 prosent 4 prosent 4 prosent

www.fmhe.no/gronnvarme

verdier i skog

13


Foto: Rune Aamold, Statskog

Statskog er landets største grunneier, og forvalter en femtedel av arealene i fastlands-Norge. Skogeiendommene er en viktig del av virksomheten, og det statlige foretaket satser betydelig for å sikre bærekraftig forvaltning og god drift. – Etter kjøpet av Orklas skogeiendommer er vi blitt en betydelig større skogeier. Det produktive skogarealet har økt fra 4,1 til 4,8 mill. dekar. Statskog skal være en aktiv eier, og vi har i det siste arbeidet med å ta et sterkere strategisk grep om egen skogvirksomhet, sier Monica Grindberg, skogsjef i det statlige foretaket. Gode data Den statlige grunneieren har et omfattende styringssystem for forvaltning og bruk av skogressursene, og holder også på å utvikle en skogportal som ivaretar hele verdikjeden innenfor foretakets skogsektor, som gjør det mulig på en effektiv måte å nå strategiske mål. – Vår skogressursdatabase er et viktig verktøy for oss, og kanskje det som sterkest skiller oss fra andre skogeiere. Den sikrer en kunnskapsbasert og bærekraftig drift av skogeiendommene. Gjennom kontinuerlig oppdatering av aktuelle data, sikrer vi best mulig forvaltning. Areal, bonitet, alder, volum, tilvekst, treslag og annen informasjon på bestandsnivå er blant det vi måler, men databasen inneholder også informasjon om landskapsplaner og miljøelementer, kulturelementer og hensynsområder, sier hun.

Med kontroll på skogressursene

– Alle tiltak vi gjør i skogene registreres i tiltaks- – Som verktøy for å utvikle et klimaregnskap, databasen, slik som avvirkning, planting, gjøds- er skogdatabasen av stor betydning. For å kunne ling og ungskogpleie i skogen, fortsetter Grindberg. si noe om karbonbinding i skog, er vi nemlig avhengig av registrering av biomassetilvekst. – Gjennom vårt prognoseverktøy, der vi ser på Statskog deltar også i eksterne klimarelaterte ressurstilgang både på kort og lang sikt, har vi prosjekter. For eksempel er ”Klima Helgeland” et godt utgangspunkt for strategisk planlegging et partnerskap mellom oss og andre sentrale og ressursforvaltning. Vi har en industriell til- næringsaktører på Helgeland, der hovedmålet nærming til skogsdriften, men den er kunnskaps- er reduksjon av klimautslipp. basert og på bærekraftens premisser, sier Monica Grindberg. – Vi driver etter Levende Skog standard 2006 med senere presiseringer. Våre skogsentreprenører og Miljø og bærekraft vår egen driftsavdeling på Helgeland er også ISO Med utgangspunkt i grundig registrering og rap- 14001 sertifisert, fortsetter skogsjefen. portering av skogsdriften, har Statskog et godt utgangspunkt for å sikre en miljømessig god Skogøkonomi forvaltning. Monica Grindberg er også opptatt Statskog driver skogbruk for å utnytte de økoav skog som klimaressurs. nomiske verdiene som finnes på statens grunn. 14

verdier i skog

Men foretaket har også som oppgave å ivareta interesser som jakt og fiske, annet friluftsliv, samt bevaring og sikring av biologisk mangfold og kulturhistoriske verdier.

Monica Grindberg, skogsjef i Statskog


50ÅR

1961–2011

D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

En bærekraftig fagforening Naturviterne organiserer akademikere med naturfaglig bakgrunn. Lederen, Finn Roar Bruun, sier målet er bærekraftighet basert på vitenskap og kompetanse. Slik har det vært i 50 år. For i år er det 50 år siden er rekke faglag gikk sammen og stiftet fagforeningen Naturviterne. En organisasjon som i større grad skulle jobbe med medlemmenes tariffordninger og ikke utelukkende med fag og faglig utvikling slik det tidligere hadde vært i faglagene. Synliggjør verdiøkning – Vi har i dag totalt 5.700 medlemmer innen skogbruk, jordbruk, miljøvern, biologi og marinbiologi. Fortsatt er nok tariffspørsmålene den viktigste drivkraften for de fleste av medlemmene, men vi bruker mye tid og krefter også på det samfunnspolitiske. Det er viktig å synliggjøre vår betydning. Flest mulig må forstå hvilken verdiskapning våre medlemmer tilfører samfunnet, sier lederen Finn Roar Bruun.

eksempel være fullt ut lovlig å tjene penger på naturen. Poenget er at dette arbeidet må utføres av mennesker med den riktige kompetansen, sier Finn Roar Bruun. Den beste naturforvaltningen skjer lokalt, sier naturviternes leder. Men er rask til å legge til; dersom tilstrekkelig kompetanse sitter lokalt. Med godt fundert lokal forvaltning, vil man lettere unngå at lokale vedtak endres av sentralt plassert kompetanse. Langsiktighet Bruun forteller at for 20-30 år siden var det en selvfølge at kommunene skulle ansette forstmenn til å forvalte skogen. Slik er det ikke lenger. Naturviterne bruker mye tid på å påvirke til rekruttering av slik kompetanse.

Han forteller at organisasjonen har elleve ansatte i Oslo og sier at den kanskje største utfordrin- – Naturforvaltning handler om langsiktighet. gen er å få politikere med presset økonomi til Å sikre en god forvaltning er en investering for å prioritere langsiktig kompetanse. fremtiden. Også skognæringen bør tenke mer på å rekruttere skogfaglig kompetanse i større Best lokalt grad. I en politisk hverdag, med kortsiktige Naturviterne er opptatt av forholdet mellom bruk løsninger og presset økonomi, er det for enkelt og vern av natur. Forvaltningen må være viten- å lukke øynene og glemme de langsiktige utskapelig og kompetansebasert og må være både fordringene. Det viser seg at landets kommuhelhetlig og bærekraftig. ner kanskje er vår største utfordring. Å få dem til å forstå at det ikke er luksus å tenke lang– Og når vi sier bærekraftig mener vi både siktig. Snarere tvert imot, sier lederen for 50-årsøkonomisk, sosialt og biologisk. Det skal for jubilanten Naturviterne.

Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne

fakta Naturviterne • • • •

Naturviterne er en partipolitisk uavhengig fagforening for akademikere med naturvitenskapelig utdanning og kompetanse. Tilknyttet Akademikerne og har 5700 medlemmer. Formålet er å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og å fremme medlemmenes økonomiske og faglige interesser. Visjonen er å bli det naturlige førstevalg for naturvitere med hjerte for bærekraft

www.naturviterne.no

verdier i skog

15


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Norges biolo I norske skoger står det 8,6 milliarder trestammer, men ser vi skogen for bare trær? Skogen er nemlig mer enn trær. Den er et økosystem som gir livsgrunnlag for et stort mangfold av arter og naturtyper. Norge er en skogbruksnasjon. Skogen skal brukes, men det er lurt å bruke den klokt. Skog har stor økonomisk verdi, men er også verdifull økologisk sett. Vi er kloke når vi klarer å kombinere bruk og vern. Skogen gir oss avkastning. Der henter vi en rekke goder, også kalt økosystemtjenester. Tømmer blir til byggematerialer, brensel eller brukes i papirproduksjon. Mange søker til skogen for å drive friluftsliv, jakt eller sanking. Skogområder renser vann. Skogen er også et formidabelt karbonlager som er viktig for klimautviklingen. 16

verdier i skog

31 000 arter er kjent på det norske fastlandet. Mer enn 60 prosent av dem er knyttet til skog. Ingen andre økosystemer kan vise til et tilsvarende ”innskudd av biologisk kapital”. Skogen er påvirket av mennesker. Fra 1500-tallet har vi brukt den så mye at skoglandskapet i Norge i stor grad er endret. Tidlig i forrige århundre var skogene såpass uthogd at det vakte bekymring, noe som førte til bedre overvåking av skogressursene. Fra 1950-tallet la man i stor grad om til bestandsskogbruk, med flatehogst, grøfting og planting. Naturmangfoldet i skog er betydelig påvirket. Halvparten av de truede eller nær truede artene i Norsk Rødliste 2010 er knyttet til skog. Det gjør skog til den naturtypen i Norge med flest arter i Rødlista, i alt 1 840 arter. Skogbruk er en negativ

faktor for ca. 85 prosent av dem. En stor del av årsaken finnes i tidligere tiders skogbruk, men ikke hele. Også dagens aktivitet i skogen påvirker naturmangfoldet negativt, selv om skogbruksnæringen tar større hensyn til miljøet enn før. Naturmangfoldet i Norge skal bevares. Det har politikerne bestemt. Norge har også forpliktet seg til det samme gjennom internasjonale avtaler. Bruken vår av naturen må være bærekraftig om vi skal nå målet. Vi kan bevare ”juvelene” blant skogområdene våre gjennom blant annet frivillig vern, men det er ikke nok om vi skal ta vare på naturmangfoldet. Næringene som utnytter skogressursene må også ta sin del av ansvaret. Planter, dyr og insekter trenger variert skog og gammel skog, ikke bare trær som er like store og av samme alder. Også døde trær er viktige som


Nesten to av tre arter på det norske fastlandet lever i skogen. Det gjør skog til Norges rikeste bank for naturmangfold.

ogiske bank livsmiljø for en rekke arter. Selv om trærne er døde, yrer de av liv. Vi må vektlegge slike forhold tilstrekkelig om vi skal forvalte skogen godt. Skog og skogforvaltning er viktig for jordas klima. Skog og våtmarker binder karbon som ellers ville bidratt til globale temperaturøkninger. Derfor er det viktig å hindre at skog blir ødelagt – i Norge som i regnskogen. Det kan være et klimatiltak å plante skog som lagrer karbon. Samtidig kan dette få negative virkninger for naturmangfold, landskap og friluftsliv. Derfor må vi tenke oss om når vi velger hvor, hvordan og i hvilket omfang vi skal etablere nye skogarealer. Et av de store diskusjonstemaene er bruk av hurtigvoksende utenlandske treslag, blant annet sitkagran. Slike treslag kan ha negativ effekt på naturmangfoldet. Sitkagran er rik på greiner og bar, noe som medfører at lite lys slipper ned til skogbunnen.

Konsekvensen kan være at andre arter fortrenges. Sitkagran har også stor frøproduksjon og sprer seg lett til nye områder. I fjor ble det brukt 4,1 millioner kroner på å fjerne sitkagran fra norske verneområder. Mange kommuner og grunneiere fjerner også sitkagran fra øyer, holmer, kulturlandskap og kystlynghei. Frøplanter kan spire lenge etter rydding, så kostnadene vil løpe i mange år etter at trærne er felt.

å produsere biodrivstoff kan gi større utslipp enn bruk av diesel og bensin i en periode på i hvert fall 200-300 år. Spørsmålet er derfor om skogen i klimapolitikken heller bør utnyttes som et lager for klimagasser enn som en råstoffkilde for produksjon av bioenergi og biodrivstoff. www.dirnat.no

Råstoff hentet i skogen kan blant annet brukes istedenfor bygningsmaterialer som betong og armeringsjern, eller for å erstatte fossil energi som kull, olje og gass. Det internasjonale klimapanelet sier at mer enn 4/5-deler av klimagassutslippene må bort innen 2050 for å forhindre for store temperaturøkninger, men vil bioenergi og biodrivstoff framstilt av råstoff fra skog bidra til det? Beregninger viser at økt hogst for verdier i skog

17

Foto: Sigve Reiso/Naturarkivet

D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Fremtiden ligger i skogen 46 land og EU deltar i dette skogpolitiske samarbeidet som Norge har ledet siden 2008. Norge er derfor vertskap når FOREST EUROPE samles til ministerkonferansen for beskyttelse av Europas skoger i Oslo i juni. Godt forvaltet skog er viktig for klima, miljø, økonomi og sosiale goder. I Europa dekker skogen nå over 40 prosent av arealet. Skogene i Europa utgjør 25 prosent av skogressursene i verden. Siden den første FOREST EUROPE ministerkonferansen i Strasbourg i 1990 er skogarealet økt med 130 millioner dekar. Dette tilsvarer nesten halvparten av Norges landareal. Bærekraftig skogforvaltning fremmer produksjon av fornybare ressurser, gir mulighet for inntekt og sysselsetting, ivaretar biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier. Økt bruk av miljøvennlige skogprodukter og bioenergi fra skogen kan bidra til positive klimaeffekter. FOREST EUROPE utvikler felles strategier for å beskytte skogenes funksjoner. Felles forståelse av begrepet bærekraftig skogforvaltning har vært en viktig del av samarbeidet mellom de europeiske skogansvarlige ministrene. FOREST EUROPE ble etablert i 1990, og samarbeidet på tvers av landegrensene har ført til resultater i form av 18

verdier i skog

Strategier for utvikling av skogressursene i Europa og mulighetene for et mer forpliktende skogpolitisk samarbeid står på dagsorden når Landbruksog matminister Lars Peder Brekk leder den europeiske skogkonferansen i FOREST EUROPE som går av stabelen i Oslo 14. til 16. juni. FOREST EUROPE er et samarbeid mellom de skogansvarlige ministrene i Europa og har bidratt til bærekraftig skogforvaltning i over 20 år. retningslinjer og kriterier for bærekraftig forvaltning av skogressursene. FOREST EUROPE er et samarbeid mellom land i Europa. Samtidig er virksomheten knyttet tett opp mot FNs globale arbeid for bærekraftig utvikling og skogforvaltning. På konferansen i Oslo forventes det at skogministrene vedtar strategier og nye tiltak i arbeidet for bærekraftig skogforvaltning, langsiktig bevaring av skogene og beskyttelse av deres mangfoldige funksjoner under endrede klimaforhold. Dette innebærer en visjon for Europas skoger, felles mål og konkrete tiltak for å styrke skogsamarbeidet med en mulig rettslig bindende avtale for bærekraftig skogforvaltning i Europa. De europeiske forpliktelsene skal bidra til å møte globale miljøutfordringer, særlig klimaendringer, avskoging i andre deler av verden, ulovlig hogst og tap av biodiversitet.

skogfakta · 44 % av Europas landareal er dekket av skog · 25 % av de globale skogressurser ligger i Europa · 10 % av de årlige klimagassutslippene i Europa bindes årlig i skogene · 60 % av den årlige tilveksten forblir i skogen · 4 millioner mennesker jobber totalt i skogbruk og skogindustri · 98 % av Europas skoger forvaltes med basis i en langsiktig plan


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a Foto: © Edward Parker / WWF-Canon

Hogst til papirproduksjon fra FSC-sertifisert skogbruk, Västernorrland, Sverige

Gull i grønne skoger Det er gull verdt å ta vare på skogen! Skog utgjør livsgrunnlaget for en rekke plante- og dyrearter og for alle som kan garantere at tømmeret kommer fra miljøvennlig skogbruk. Det mener WWF og emballasjeprodusenten Elopak som støtter skogsertifisering gjennom FSC.

Skogbruk for framtida Et viktig virkemiddel for å sikre naturmangfoldet er å verne de mest verdifulle skogområdene. Men all skog skal ikke vernes. Det er minst like viktig at resten av skogen drives på en måte som tar hensyn til viktige naturverdier, uten å ødelegge grunnlaget for et aktivt skogbruk, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. Forest Stewardship Council (FSC) er i dag den mest anerkjente globale sertifiseringsordningen for skogbruk. FSC-sertifisering har strenge krav til dokumentasjon og åpenhet og er basert på en prosess der økonomiske, sosiale og miljømessige interesser har lik medbestemmelsesrett.

Gjennom FSC kan næringslivet dokumentere høy miljøstandard, et konkurransefortrinn flere og flere aktører innser at er gull verdt. Tømmer er vår viktigste råvare. Det er avgjørende at tømmeret kommer fra bærekraftig skogbruk, både av miljømessige grunner og for å sikre jevn tilgang på tømmer i fremtiden. FSC kan garantere dette, og vi jobber derfor for at alle våre kartonger skal være produsert av FSC-sertifisert tømmer, sier Sveinar Kildal, miljødirektør i Elopak. FSC i Norge Så langt er over 140 millioner hektar skog i 81 land sertifisert, et areal tilsvarende Tyskland, Frankrike og Spania til sammen. Norge har per i dag ingen nasjonal FSC-standard. Men WWF og andre organisasjoner har siden 2007 arbeidet

FSC-merket tømmer, Mexico

for å etablere en norsk standard. Fortsatt gjenstår uenigheter mellom skognæringen og miljøsiden, spesielt om bruk av fremmede treslag, noe WWF i utgangspunktet mener må forbys. For en norsk skognæring i skarp internasjonal konkurranse blir det stadig viktigere å dokumentere topp miljøkvalitet. 75 % av norske fiskerier er nå sertifisert med FSCs ”søstersertifikat” Marine Stewardship Council (MSC), etter tidligere sterk motstand fra fiskerinæringen. I dag sikrer MSC høy miljøstandard og har stor verdi for omdømmet til norsk fiskeeksport. Vi vil skape tilsvarende suksesshistorie for skogene, avslutter Hansson og Kildal. www.wwf.no www.elopak.no

Foto: © N.C. Turner / WWF-Canon

Det moderne, intensive skogbruket har omformet mange av de eldste skogene til ensartede, lite varierte skoger. Med denne utviklingen forsvinner også leveområdene for mange arter. I dag rommer skogen størstedelen av verdens truede arter. Den norske rødlista over truede arter viser at nesten halvparten av de truede artene er knyttet til skog, spesielt gammel skog.

verdier i skog

19


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

I Norge har skogbruk lange tradisjoner. Det er en næring som gjennom århundrer har skapt inntekter og velstand, både for bonden, samfunnet og de som har sitt arbeid i skogen. Og det gjør den fortsatt.

Skogen har i århundrer vært e Knapt noen annen næring har slik langsiktighet i seg som skognæringen. En skogeier må kanskje vente i mer enn 60 år før et plantefelt kan hentes ut som tømmer. Neste generasjon vil høste verdiene som plantes i skogen i dag. Denne avhengigheten binder generasjoner sammen. Myndighetenes rolle Myndighetenes rolle i skogbruket er den samme i dag som den har vært gjennom de siste hundre årene. Medvirke til å sikre ressursgrunnlaget og øke skogproduksjonen, medvirke til økt hogst og samfunnsmessig lønnsomhet, og sikre at næringsmessig utnyttelse er bærekraftig og tar nødvendige miljøhensyn. De siste årene har det også blitt trukket frem at et godt drevet skogbruk vil være gunstig i forhold til klimaproblemene. Skogen er arena også for andre enn rene næringsutøvere. Den blir brukt til jakt, fiske og friluftsliv, den er livsmiljø for planter og dyr og rommer

Hovedmålene i skogpolitikken er å øke verdiskapingen fra de skogbaserte næringene, samtidig som viktige miljøoppgaver blir ivaretatt. For å nå disse målene er det nødvendig med en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning. Per Guldbrand Solli, seksjonssjef Statens Landbruksforvaltning

et enormt naturmangfold. I de senere år er det innført regler/bestemmelser som skal sikre at det blir tatt nødvendige hensyn til andre interesser og til biologisk mangfold. Det er en politisk målsetting at skogen skal utnyttes næringsmessig, men innenfor bærekraftige rammer. 2011 er FNs skogår, og ambisjonen er at slike prinsipper må bli førende i alle land. Lønnsomt å investere i skog Selv om det tar lang tid fra plante til planke, så har langsiktige investeringer i skogproduksjon historisk vært lønnsomme for eierne og de konkurrerer godt med andre tilsvarende investeringer. Prisene på tømmer er redusert i senere år,

Statens Landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning (SLF) er nasjonal fagmyndighet for skogbruk i Norge. Vi gjennomfører skogpolitikken etter oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. www.slf.dep.no

20

verdier i skog

men likevel har prisen ved kjøp av skog økt, både i Norge og i Sverige. Det betyr at de som investerer har tro på skogbruket. Videreforedling av tømmeret som avvirkes skaper betydelige samfunnsøkonomiske ringvirkninger og lokale arbeidsplasser, og det gir eksportinntekter. Myndighetene medvirker til å sikre grunnlaget for denne virksomheten gjennom økonomiske insentiver, det gjelder tilskudd til etablering og pleie av skog etter hogst, og det gjelder ordningen med skogfond. Når skogfondet brukes til langsiktige investeringer på eiendommen oppnår man betydelige skattefordeler. Skogfond gjør lønnsomme investeringer mer lønnsomme.


fakta Norsk skogbruk • Ca 40 prosent av Norges landareal er skogkledd • Skognæringen sysselsetter 30 000 årsverk • Skogbruket har en årlig verdiskaping på 40-50 milliarder kroner • Skogbruk og skogindustrien bidrar til 0,54 prosent av BNP (Bruttonasjonalprodukt) • Produkter fra skogen er trelast, papp og papir, ved, bioenergi, juletrær m.m. • Skogen i Norge binder i dag halvparten av vårt årlige CO2-utslipp • Alt norsk tømmer i markedet er miljø sertifisert

Skogfond

en sikker investering

Alle skogeiendommer har en skogfondkonto. Når en skogeier selger tømmer skal 4 - 40 % (etter eget valg) av tømmerverdien avsettes til skogfondet. Formålet med bruk av midlene er å sikre bærekraftig skogbruk på eiendommen, for eksempel å etablere ny skog etter hogst. www.skogfond.no

Erling Jevne: – En selvfølge å plante etter hogst

Over 300 års historie Gården Jevne har vært i familiens eie siden slutten av 1600-tallet. For 7 år siden overtok Erling stafettpinnen og forvalter nå gården og skogen på den samme ansvarlige og langsiktige måten som generasjonene før han.

Foto: Berit Sanness

Erling Jevne har lagt konkurranseskiene på hylla etter å ha høstet gull og heder i skisporet. Nå forvalter han gården Jevne, som har vært i familiens eie i over 300 år. – Det ligger i ryggmargen til norske skogeiere å sørge for at det kommer opp ny skog etter hogst, sier Jevne. hogsten. Skogen i dette området trenger opp til 100 år for å bli gammel nok til å kunne hogges. Først to generasjoner fram i tid kan det som plantes ut nå, høstes. Det ansvaret må vi ta, påpeker Erling Jevne, som mener det er greit å måtte tenke litt lenger enn det som er vanlig i dagens samfunn.

– Jeg har vært med i gårdsdriften siden jeg var – Langtidsplanlegging innenfor andre bransjer er en neve stor og trives med dette yrket. Det er et gjerne på bare 5-10 år. Det er et stadig jag etter givende arbeid, sier Erling Jevne, som produserer profitt i nær sagt alle sammenhenger. Norske ca 900 slaktegris og vinterforer 70 sauer i året. skogeiere har i seg at vi skal forvalte ressursene I tillegg består gården av ca 1100 dekar skog. langsiktig. Den verdien er viktig, sier han. Langsiktighet – Gården Jevne har vært i min families eie i 13 – Som skogeier høster jeg skog som generasjoner generasjoner. Det er klart det innebærer at jeg før meg har sørget for å få opp. Det er en selvfølge føler både ydmykhet, ansvar og forpliktelse for å at jeg sørger for at det kommer opp ny skog etter forvalte eiendommen langsiktig, sier Erling Jevne.

Les intervjuet med Erling Jevne på www.mjosen.no

verdier i skog

21

Foto: Per Guldbrand Solli, SLF

D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

www.skogselskapet.no

Skogselskapet på offensiven For 100 år siden reddet skogspionerene i Det norske Skogselskap de norske skogene fra en sikker død. I dag er Skogselskapet fortsatt alene om å jobbe for skogen på skogens egne premisser.

Mye å takke for Enger forteller at Skogselskapet for tiden har flere nye prosjekter på trappene. Det går på alt fra utvikling av applikasjoner for å gjøre naturstier og naturopplevelser tilgjengelig for flere, til større utviklingsprosjekter i den tredje verden. Samtidig jobbes det med å samkjøre organisasjonen og gjøre den bedre rustet for fremtidens behov.

Blir stadig viktigere Skogselskapet har i dag rundt 11.000 medlemmer fordelt på 19 fylkesskogselskaper. Aktiviteten i fylkene spenner fra å sørge for ny skog gjennom planteskoledrift til etablering av klimaskoger og gjennomføring av skoleskogdager som gir tusen- – Uansett avhenger fremtiden vår av hvordan vi vis av skolebarn kunnskap om skog. Videre gir løser de globale klimautfordringene. Og igjen er Skogselskapet ut Norges eneste uavhengige skog- det altså mulig å støtte seg til skogen. Det norske tidsskrift, Norsk Skogbruk. Skogselskap hadde, lenge før global oppvarming Stadig i utvikling ble et begrep, dokumentert skogens viktige klimaPå slutten av 1800-tallet var to tredeler av alt tøm- – Vi mangler ikke arbeidsoppgaver, snarere er rolle. Takket være gjenreisingen og arbeidet for mer tatt ut av de norske skogene på noen få hun- utfordringen å prioritere. Skog representerer skogens fremme, er dagens norske skoger i stand dre år. Mange mente løpet var kjørt, rovhogsten for eksempel løsningen på klimautfordringen til å binde mer enn halvparten av landets årlige var kommet for langt. Men ikke alle. Noen hadde og den kan fungere som bærebjelken i vekst og utslipp av klimagassen CO2. Vi har mye å takke både kunnskap, pågangsmot og tro. De stiftet utvikling i den fattige delen av verden. Potensia- skogen for, men jammen har skogen mye å takke Det norske Skogselskap i 1898. Skogen hadde let er enormt og er på ingen måte hentet ut, sier Skogselskapet for, avslutter administrerende fått sin vokter, den nødvendige og tidkrevende Trygve Enger. direktør i Det norske Skogselskap, Trygve Enger. gjenreisningen kunne starte. Direktøren har stor tro på at Skogselskapets rolle Med Det norske Skogselskap vokste skogen. Sam- som eneste ideelle organisasjon i skogsektoren vil tidig vokste interessen, kunnskapen og bevisst- utvikle seg til å bli en enda mer betydningsfull heten om skogens betydning og muligheter. En aktør i kampen for å synliggjøre skogens muligbedre rustet skog gjorde det mulig å hente valuta, heter. Han ser at den jobben Skogselskapet gjør varme og viktig virke til gjenreisning av landet med å fronte skogen i media og blant politikere, etter krigen. Vårt moderne samfunn har skapt sammen med det utstrakte informasjonsarbeidet nye behov og Skogselskapet har lenge frontet sko- som gjøres landet rundt, bærer frukter. Stadig gens muligheter innen folkehelse, rekreasjon og flere ser verdien av skog. Trygve Enger, direktør i undervisning. Det norske Skogselskap

– Målet er å synliggjøre skogens mangesidige betydning for oss mennesker. Det viser seg at skogen har en evne til å gjøre seg betydningsfull i takt med menneskenes behov. Historien har vist at skogen ofte representerer svaret på våre utfordringer. Derfor er også Skogselskapet i stadig utvikling, sier administrerende direktør i Det norske Skogselskap, Trygve Enger.

22

verdier i skog


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Skog mellom bakkar og berg

Skogen i kystfylkene har både nærings- og klimapotensial. Prosjektet Kystskogbruket har som mål å sikre en balansert utvikling av skogressursene langs kysten. Kunnskapsutvikling og statlige midler er nødvendige innsatsfaktorer. Tekst: Kristian Ryland

”Melding om Kystskogbruket” kom i 2008, på bakgrunn av et initiativ fra fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag fylkeskommune i juni 2005. Den fikk frem kunnskap, trakk opp mulighetsrommet og ambisjonene for skogbruket i årene fremover. I rapporten kom det frem at skogen representerer store økonomiske verdier, og at den gjennom kunnskapsbasert bruk kan tjene flere formål. – Skogbruket i kystfylkene trenger særskilt oppmerksomhet, og økte midler til kystskogbruket er en av våre viktige målsettinger. Verdiskapingen kan faktisk fordobles innen 2020. Samtidig skal viktige miljøverdier og klimafunksjoner ivaretas, sier Kirsti Haagensli, prosjektleder i Kystskogbruket. Utfordringer og muligheter Kystskogen og skogbruket skiller seg fra det i innlandet på flere måter. Etter at hard hogst og utbredt husdyrhold mot slutten av 1800-tallet tærte hardt på utmark og skogkledde områder, har kombinasjonen av treplanting og gunstige klimatiske forhold gitt kystskogen et betydelig oppsving.

– Det milde klimaet langs kysten gir svært gode vekstforhold for trær. Etter at norske myndigheter, skogselskap og skogeiere fra rundt 1920 satset målrettet på planting av skog, har nå etter hvert mye av ressursene fra Sørvestlandet og opp til Nord-Norge hogstmodne, sier Haagensli. Langs fjorder, bakkar og berg utmed havet er landskapet vakkert, men krevende sett fra et skogbruksperspektiv.

og tilknytning til annen infrastruktur internt i fylkene spiller også inn. Vi jobber med å kartlegge status og behov i regionene. Utbygging av skogsbilveier og tilknytning av disse til offentlig veinett er viktig. Samtidig skal utvikling av skogbruket forholde seg til, og passe inn med regional planlegging. Konstruktivt samarbeid med fylkeskommunene er helt avgjørende, sier hun. Miljø og klimafunksjoner Skogens rolle for miljø og klima få økende oppmerksomhet, nasjonalt og globalt. I Kystskogbruket er forskningsbasert dokumentasjon av skog som klimalager og kilde til biologisk mangfold et viktig delmål. Etablering av 5 mill dekar klimaskog anses som mulig i den langsiktige planen.

– Det er helt klart at topografien er utfordrende. Skogen i våre deler av landet er til dels vanskelig tilgjengelig. Det å utvikle gode metoder og strategier for avvirkning står derfor sentralt i Kystskogbrukets arbeid. Vi satser nå betydelig på prosjekter som skal frembringe innovative løsninger for skogsdriften, blant annet jobber vi med taubaner, veiplanlegging og terminaler og – Norske myndigheter er aktiv i skogforvaltning kaier langs kysten, sier Haagensli. internasjonalt, og engasjementet for bevaring av regnskog er prisverdig. Men samtidig mener Regionale forskjeller vi at de bør gi større oppmerksomhet til bæreKystskogbruket samler fylkene fra Vest-Agder kraftig skogforvaltning her hjemme. CO2-binding i sør til Finnmark i nord. Forutsetningene for i biomasse på norsk jord har et betydelig klimakommersielt skogbruk er til dels svært ulikt. potensial, og vi mener at norsk skog bør få en større plass i klimapolitikk og kvotesystemer, – Både ressurs- og kompetansemessig er forskjel- avslutter Kirsti Haagensli. len mellom fylkene store. Geografiske forskjeller verdier i skog

23


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

PLANTER HÅP: Det norske Skogselskaps prosjekt i Etiopia skaper håp.

I FNs klimaforhandlinger er betydningen av å stanse avskogningen anerkjent som et så sentralt klimatiltak at det er separate forhandlinger om dette.

KUNNSKAP: Opplæring og kapasitetsbygging for bedre overvåking av skogressurser er viktig. Her fra arbeidet i Sudan.

Et hovedinitiativ i skogforhandlingene kalles ”Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation – and the role of conservation, sustainable management of forests and enhancement of carbon stocks in developing countries”, eller bare REDD +.

Krever kunnskap avskoging og forringelsen av skogarealene. Dersom de lykkes med dette, vil de få betalt i forhold til hvor mye de reduserer sine utslipp til atmosfæren. For å måle hvordan avskogingsraten utvikler seg i disse landene, er det nødvendig med en omfattende skogovervåkning. Disse landene har svært begrenset kompetanse og kapasitet for å drive en slik skogkartlegging og skogovervåkning.

Det å redusere utslippene fra avskoging og forringelse av skog, samt å styrke karbonlagre og fremme bærekraftig skogforvaltning, er blitt sentrale elementer i den internasjonale arbeidet – Den skogovervåkning som skal gjennomføres med å takle klimautfordringene. Mye av dette i REDD+-sammenheng i løpet av de kommenarbeidet er samlet under REDD + initiativet. de årene krever ferdigheter og kunnskap på mange nivåer hos mange interessegrupper. Det For å være kvalifisert for REDD+, må REDD- er derfor behov for opplæring og kapasitetsbygland må utvikle nasjonale planer for å redusere ging for bedre overvåking av skogressurser, sier

24

verdier i skog

Tomas Thuresson som er prosjektleder for dette arbeidet i Norwegian Forestry Group. Med bakgrunn i dette har FAO inngått et samarbeid med Institutt for Skog og landskap som er et av medlemmene i Norwegian Forestry Group for å utarbeide et kursopplegg med fokus på overvåkning, måling, rapportering og verifisering (MRV) av klimagassutslipp fra avskogning og skogforringelse. Kurs med temaer som er knyttet til kartlegging, analyse av data, forvaltning og mye mer er ment for personer i sentrale stillinger og posisjoner, primært i REDD-land.


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Bærekraftig bruk og vern er nøkkelen til vår grønne framtid

Det blir hvert år 50 millioner mål mindre skog i verden, noe som forårsaker omfattende klimautslipp og ødeleggelser. For å bekjempe klimaendringer og sikre skogens fremtid, må den omfattende avskogingen ned. I tillegg må skogene forvaltes bærekraftig med en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk, slik at vi sikrer en grønn og fornybar fremtid.

Skogbruk og en bærekraftig arealbruk vil spille levestandard. Et ikke uvesentlig poeng er jo at en svært viktig rolle for å oppnå dette. For det miljøet i tillegg forbedres. Gram Dæhlen sier det første binder skogen karbon ved vekst. Dernest er viktig å få dette budskapet ut. produserer den et overskudd av biomasse som kan høstes - både for å sikre fremtidig klima- – I Etiopia har vi satt ut 8,5 millioner planter. nytte og for å produsere forskjellige tre-baserte I løpet av ti år produserer hver plante om lag 100 produkter. Det meste man kan lage av olje, kan liter trevirke. Tallet blir da 850.000 kubikkmeter, man også lage av tre med moderne teknologi, beregninger viser at hver kubikkmeter trevirke enten det er plastmaterialer eller biodrivstoff. binder ett tonn CO2. Kvoteprisene diskuteres, men et nøkternt anslag er 200 kroner per tonn – Å redusere avskoging i dyrebar regnskog er bundet CO2. Det gir en samlet verdi på 149 milselvsagt svært viktig. Men å utvikle og sikre lioner kroner i løpet av en tiårs-periode. Vi har bærekraftig skogbruk i fattige land er kanskje brukt rundt 9 millioner kroner på prosjektene. enda viktigere på lang sikt. Da handler det om å Regnestykket viser god butikk. God butikk er redusere avskogingen, redusere forringelsen av salgbart over alt, sier Ola Gram Dæhlen. skogarealer og forvalte alle de skogarealer som ikke vernes på en bærekraftig måte, sier Øystein Aasaaren. Han leder skogsektorens felles utenlandssatsing, Norwegian Forestry Group (NFG). Planter håp I Etiopia driver Det norske Skogselskap og NFG et fireårig prosjekt hvor de etablerer planteskoler og planter ny skog i områder som er avskoget. En eksplosiv befolkningsvekst i landet har ført til en svært omfattende avskogning og næringsgrunnlaget for millioner av mennesker er sterkt forringet. Arbeidet med skog har gitt resultater. Stadig flere innser at skogen både kan bekjempe/ motvirke fattigdom og redde klimaet.

Hvert år tilfører vi mennesker atmosfæren fire milliarder tonn karbon netto. I underkant av 20 prosent kommer fra avskoging. Den raske ødeleggelsen av skog i kombinasjon med lav planteaktivitet bidrar til at skogen ikke evner å ta opp – Rundt 40 prosent av det enorme landet var deklike mye CO2 som tidligere, og dette øker den ket med skog for rundt 100 år siden, nå er det i globale oppvarmingen. Det er allment kjent at de underkant av tre prosent igjen. Myndighetene forestående klimaendringene vil ha ødeleggende, har forstått at noe må gjøres og har som mål å globale konsekvenser. plante tre trær per innbygger per år. Det blir noe slik som 300 millioner skogplanter hvert år. Men Bærekraftig skogbruk for å få til det trenger Etiopia hjelp. Både når det Mange utviklingsland er på terskelen til en bedret gjelder økonomi og kompetanse/kunnskap, sier økonomisk levestandard og betydelig økt energi- prosjektleder Ola Gram Dæhlen i Skogselskapet. forbruk. Denne utviklingen er nødvendig for en bedre fremtidig verden, hvor grunnleggende Bærekraft gir god butikk behov som mat og energi er dekket for alle. Dette Planter gir frisk luft å puste i, den veldige ørkenbetyr at vi må finne nye, grønne løsninger som veksten kan stoppes og naturkatastrofer som reduserer fossile utslipp, bidrar til økt velstand for følge av erosjon kan unngås. I tillegg kommer de som trenger det mest og samtidig produserer verdien hver enkelt bonde får ut av trevirket gjenmat, materialer og energi på en fornybar måte. nom salg, som igjen gir muligheter for bedret

Prosjektleder: Ola Gram Dæhlen er prosjektleder i Skogselskapet

fakta

Norwegian Forestry Group (NFG) NFG er et konsulentselskap bestående av flere norske organisasjoner med kompetanse innen internasjonalt skogbruk. NFG har erfaring fra konsulentvirksomhet og prosjekter, spesielt i Øst-Afrika, Europa, Central-Asia og MellomAmerika. Organisasjonene som er med er Statskog, Norskog, Det norske Skogselskap, Skog og Landskap, Skogbrukets Kursinstitutt og FORAN. www.nfg.no

verdier i skog

25


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Innovasjon Norges satsning på tre, Trebasert Innovasjonsprogram koordinerer landsomfattende nettverk med pådrivere.

Tredriver og tilskudd viktige for Norske Fjellhus AS Trebasert Innovasjonsprogram har som hovedmål å fremme økt bruk av tre og øke verdiskapningen i hele verdikjeden av trebearbeidende bedrifter. Programmet administreres av Innovasjon Norge på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. En viktig del av Trebasert Innovasjonsprogram er koordineringen av det landsomfattende nettverket av tredrivere. En tredriver er en pådriver for økt og nyskapende bruk av tre regionalt, i et eller flere fylker. Alle tredriverne er en del av det landsomfattende nettverket. Gjennom samlinger flere ganger årlig bidrar Innovasjon Norge til kunnskapsoverføring mellom tredriverene på tvers av landsdeler. Dette bidrar til flere gode utviklingsprosjekter som øker bruken av tre i Norge. Per Arild Aasheim er en av disse tredriverene. Han er prosjektleder for satsingen i Buskerud, Telemark og Vestfold. Prosjektet er eid av fylkeskommunene og fylkesmannen i de tre fylkene og er støttet og forankret hos næringsaktører og Innovasjon Norge.

“Jeg vil anbefale alle trebearbeidende bedrifter om å søke tilskudd til prosjekter hos Innovasjon Norge. Med sikkerhet kan jeg si at vi ikke hadde kommet så langt eller gjennomført prosessen så grundig om det ikke hadde vært for den praktiske erfaringen og teoretiske innsikten tredriven Per Arild Aasheim besitter” Daglig leder Jonny Holm, Norske Fjellhus AS

De siste seks årene er det bevilget ca 220 millioner kroner fra Landbruks- og matdepartementet for å fremme bruken av tre. Det internasjonale rådgivingsselskapet Econ Pöyry har i 2011 evaluert bruken av virkemidlene i Trebasert Innovasjonsprogram, og slår fast at man bidrar til økt bruk av tre, og lønnsomheten på lang sikt i verdikjeden. Et av de viktigste suksesskriterier er det landsomfattende nettverket av tredrivere.

Med hjelp fra tredriveren Per Arild Aasheim og tilskudd fra Innovasjon Norge ble det gjort en grundig gjennomgang av bedriften. Man så behovet for utvikling av laftesystemet for å tilpasse seg de nye offentlige byggkravene. Som følge av prosjektet fikk man på plass en Sintef-godkjenning av en ny type maskinlaft og fikk revidert forretnings- og markedsplan. 26

verdier i skog

Foto: Jarle Aa, Treteknisk

I 2007 kom det innskjerpede krav til bygg. Disse revideres med noen års mellomrom. Telemarksbedriften Norske Fjellhus AS så at innstrammingen ville bety at deres tradisjonsrike laftebedrift kunne få problemer med sitt byggsystem. Bedriften forstod raskt at man måtte se på hvilke muligheter man hadde.


Innovasjon Norge søker bedrifter som arbeider med innovative og miljøriktige løsninger. Vårt ønske er prosjekter som øker bruken av tre. Alle bedrifter og organisasjoner som ønsker å bidra til dette er vår målgruppe.

Har din bedrift planer om utvikling i bruk av tre?

Har din bedrift planer om utvikling i bruk av tre Innovasjon Norge søker bedrifter som arbeider med innovative og miljøriktige løsninger. Vårt ønske er prosjekter som øker bruken av tre. Alle bedrifter og organisasjoner som ønsker å bidra til dette er vår målgruppe. Trebasert innovasjonsprogram er en satsing med hovedmål om å øke verdiskapningen knyttet til bruken av tre i bygg og konstruksjoner og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. Programmet administreres av Innovasjon Norge på oppdrag fra Landbruks- og matdepartmentet.

Innovasjon Norge søker: • Utviklingsprosjekter som finner nye anvendelsesområder for bruk av tre. • Prosjekter med mål om leverandør- og produkt utvikling innen bruken av tre. • Kompetanseutviklingsprosjekter som fremmer bruken av tre. Herunder innhenting av kunn skap, løsning og ideer internasjonalt. For informasjon om søknad og kontaktpersoner på våre distriktskontorer, sjekk nettsiden: www.innovasjonnorge.no/Finansiering/ Tilskudd-til-innovativ-bruk-av-tre verdier i skog

27

Foto: Norske Fjellhus AS

D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a


Solahagen barnehage

Prosjekt for Stavanger Turistforening ved oppstigningen til turistattraksjonen Preikestolen i Rogaland. Det var vinnerprosjektet i en arkitektkonkurranse i 2004 og mottok også Statens Byggeskikkpris 2009 og den internasjonale utmerkelsen Green Good Design Award 2009.

Solahagen barnehage er en del av en større feltutbygging med høyt fokus på energieffektive og miljøvenlige løsninger. Tomten ligger skjermet og en eksisterende ospelund er integrert i lekearealet. Barnehagen er bygget som lavenergibygg i massivtre og har en overliggende boligblokk. Strukturelle funksjoner i utearealet, som f.eks tak over innganger, boder etc. danner, sammen med variasjoner i fasaden, en glidende overgang mellom bygg og lekeareal. Takterrassen med utekjøkken og drivhus tilhører også barne-hagens uteareal. Inspirasjon til strukturering av bygget, og utforming av detaljer, er hentet fra naturen og underbygger og utnytter konstruksjoner i tre.

Det er et overnattingssted med 28 soverom, 83 sengeplasser, restaurant og konferanserom. Prosjektet er bygget konsekvent, så langt det har latt seg gjøre med rene og miljøvennlige materialer. Alle inner- og yttervegger, dekker og tak er oppført i massivtre, produsert av Holz100. Bygget er isolert med cellulosefiber og kledd med kjerneved av furu. Det er brukt anslagsvis rundt 350 tonn trevirke i bygget, dette binder karbon tilsvarende 600 tonn CO2.

Foto : Er ie ta Atta l i

Prosjektet har fått stor internasjonal oppmerksomhet og har vært representert på utstillinger som: New Trends in Architecture, Tokyo, 2009, Nordic Selected, København 2009, Green Good Design, European Centre, Athen 2011 og kan i disse dager oppleves i utstillingen Spor, Norsk Arkitektur 2005-2010, Nasjonalmuseet Oslo 2011.

V&A paviljong ”Ratatosk” Helen & Hard ble valgt ut sammen med 6 andre kontorer fra hele verden til å lage en paviljong i Victoria & Albert museum i London til utstillingen ”1:1, Architects build small spaces” sommeren 2010. Oppgaven var å lage en liten paviljong med tema ”lek” og ”drøm”. Med utgangspunkt i våre egen barndoms opplevelser av trær som utrykksfulle og varierte miljøer for lek ønsket vi å lage en paviljong som oppfordret til lek og aktivitet, i tillegg til å ha et uttrykk som kunne gi mange ulike assosiasjoner. Fem asketrær har blitt delt på langs og plassert parvis mot hverandre i en ring. Dette gir tilskueren muligheten til å gå inn i trærnes innvendige rom. De innvendige overflatene har blitt CNCfrest etter en 3D-design som er modellert i forhold til trærnes iboende kvaliteter som fiberretning og greinstrukturer såvel som deres potensiale for stabilitet, klatring, sitting, assosiasjoner osv. En takstruktur av seljetrær, delt på langs i 4 mm tykke flak, foldet ut og laminert, kompletterer paviljongen. Paviljongen har nylig blitt kjøpt av Krings-Ernst Galleri i Köln.

28

verdier i skog

Foto : pa si a a lto

Preikestolen Fjellstue

Foto : hel en & ha r d

Foto : pat r i ck wack


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Den Norske Expo Paviljongen i Shanghai 2010 Helen & Hard vant den nasjonale arkitekt-konkurransen om Norges paviljong på Expo 2010 i Shanghai hvor hovedtemaet var ”Better city - Better Life.” Den norske paviljongen med et areale på 1275m2 fikk tildelt sølvmedalje for sitt design og blir kåret til den beste universelt designete paviljong. Hovedkonseptet for paviljongen var en struktur av femten ”trær” med et membrantak over. Hvert tre ivaretar mange funksjoner som konstruksjon, klimaskjerm, infrastruktur, møbler og utstilling innbakt i ett element. Trærne er selvbærende kan gjenbrukes separat eller sammensatt etter at Expoperioden er over. Trærne er produsert av norsk limtre fra Moelven og hvert tre ble flatpakket i en container. Utvidelsen av ”røttene” danner utstillingen i paviljongen og er hovedsaklig bygget av kinesisk bambus. Paviljongen ble demontert i november 2010 og hadde i løpet av et halvt år over 3 millioner besøkende.

I de siste årene har Helen & Hard designet og vært med på store og til dels komplekse bygg i tre, som Preikestolen Fjellstue, den Norske Paviljongen på Verdensutstillingen i Shanghai og Vennesla Bibliotek. Alle disse prosjektene har tre som hovedkonstruksjonsmateriale og utnytter det på ulike måter. Gjennom våre mange treprosjekter har vi kommet frem til noen punkter hvorfor vi ofte foretrekker å designe å utvikle prosjekter i tre: Tre er et miljøvennlig materiale fordi det binder CO2. Det er derfor nesten alle våre prosjekter har tre, ikke bare som kledningsmateriale, men en trekonstruksjon som binder CO2 over en lang tidsperiode. Som et organisk materiale inngår tre i et naturlig kretsløp etter det utrangeres, det er nedbrytbart. Naturen produserer tre, fabrikasjon av treprodukter er relativt energisparende med lite CO2-utslipp Fordelen av tre i forhold til andre byggematerialer er at det har en unik egenskap til å magasinere fukt og temperatur. Beboere i våre massivtrehus har opplevd et stabilt og behagelig inneklima. Trevegger kan være diffusjonsåpne og puste. I flere av våre prosjekter som for eksempel Preke-

stolhytta gir det et bedre inneklima og redusert behov for mekanisk ventilasjon. Trehus lukter godt, uten skadelige emisjoner og har en behagelig atmosfære. I motsetning til malte gipsvegger har tre sanselige og taktile kvaliteter; det er godt å ta på tre. I laftehus eller massivtrehus som for eksempel Vennesla bibliotek, eller Skadbergbakken kan den bærende strukturen danne den synlige overflaten i bygget. Man slipper å dekke strukturen til. Tre er et organisk materiale som gir nye muligheter for formgiving. I Paviljongen for V&A Museum i London har vi brukt den karakteristiske og formen av hvert asketre for å skape et særegen romopplevelse. Tre har god bæreevne som kan belastes med trykk og strekk. Hvert av de 15 ”trærne” i Expopaviljongen er en norsk limtrekonstrukjon som kan står for seg selv; greinene har en 11 meters utkraging.

Tre kan lett bearbeides, formes, skjæres og forbindes. Med digital cnc teknologi gir det store muligheter til nye strukturer og former. I Paviljongen i V&A kunne våre digitale modeller brukes videre til å programmere cnc fresemaskinen. Muligheter for prefabrikasjon av trebygg er stor. Det kan gi mer nøyaktighet, raskere monteringstid og derfor mindre fukt i bygg. De fleste av våre prosjekter er prefabrikerte trebygg som f.eks Skadbergbakken boligprosjekt. Tre er Norges mest identitetsbærende byggemateriale med en rik historie og lokal forankring. Mange norske bykjerner er bygget i tre og nye bygg kan integreres med et nytt formspråk og med bruk av tre. Et eksempel er et tett boligprosjekt i Bergelandsgate i den historiske bykjernen av Stavanger. www.hha.no

verdier i skog

29


Bakgrunn VEF Entreprenør ble tildelt generalentreprisen august 2010 og begynte arbeidet i slutten samme måned. Overtakelsen skal være utlimo oktober 2011. Prosjektet er helt unikt i forhold til geometri og materialvalg. Den svært store andelen av tre er et etterlengtet valg ut fra en tømrers ståsted. Derimot gir den krevende bygningsutformingen, de grove dimensjonene på deler av konstruksjonen, kombinert med millimeterpresisjon i forhold til den faste innredningen, utfordring i særklassen. Arbeid med det konstruktive treet og takverket har foregått gjennom hele vinteren. Plassering av bygget Bygget ligger direkte foran torget i gågata, og den bærende ideen bak bygget er at det skal fremstå som en forlengelse av torget. Det nye biblioteket er plassert mellom to eksisterende bygg, Voksenopplæring og Samfunnshus med kino. Biblioteket skal i stor grad integreres med disse to, hvorpå vi blant annet har kuttet tvers gjennom og revet deler av foajeen til kinoen. Denne blir nå bygget sammen med biblioteket og får felles foajé og kafé. Taket kobles sammen med tilstøtende bygg på begge sider. Å integrere et så komplekst bygg med to andre, som ikke er helt parallelle, i lodd eller har fundamenter som tegnet, har gitt krevende utfordringer i prosjektering og utførelse. Biblioteket står usymmetrisk i forhold til de to andre, og bakre halvdel av bygget knekker skrått bak Voksenopplæringen. Grunnflaten er på ca. 1100m 2 . Bygget har to etasjer pluss teknisk kulvert og mesanin, hvorpå etasjene i tillegg ligger i ulike plan.

Massivtre Bygget har stor andel av massivtre, levert av KLH. Dette inngår som deler av utkragede taket i hver gavl, innvendige vegger, avstivende skiver, etasjeskille i bibliotekdelen og mesanin samt yttervegger i bakre halvdel av bygget. Elementene i den bakre gavlen heller utover i toppen med 28 grader. I tillegg er heissjakten i massivtre, som en av veldig få i Europa. Heissjakten er intrgrert i to limtreribber, og er en del av byggets bærende system. Vi har elementer som er over 13 meter lange, 2,5 meter brede, over 20 cm tykke og kommer med ferdig utsparinger. Disse er vanskelige å få tilpasset på byggeplass, og krever derfor et meget høyt nivå på detaljprosjekteringen og produksjon. Det meste av lim- og massivtre skal være synlig. Dette gir store utfordringer ifm montasje og beskyttelse i byggeperioden, men resultatet slik det fremstår på byggeplass nå er meget godt. Takflater- og materialer Taket består av spilehimling, akustisk duk, sperresjikt, dampsperre, isolasjon med opp- og nedforing, vindsperre, lekter, stålplatetak, opplekting og bordtak i malmfuru. Det er 12 forskjellige takfall, hvor ingen står vinkelrett på møneretningen. Det største takfallet er på 61 grader og det minste på 9 grader. Betong/stål I forhold til knutepunkter på treet, overganger ulike materialer, høyder og innredning er toleransen på betongen satt til ca 0-2 mm. I tillegg har det spesielle bygget en rekke vinkler og sprang som gir økt vanskelighetsgrad.

Vennesla Biblio Limtre Limtreribber står for bæringen av taket og mesanin til biblioteket. Byggets geometri, og hver enkelt ribbe (inkl senteravstand) er tilpasset, og utformet, med tanke på møtet med nabobygg, dagslysinnslipp, innvendige funksjoner og romprogram. Moelven Limtre er leverandør av 27 ribber, som består av søyler på hver side som er sammenbundet med buet drager. Ingen av de 54 limtresøylene eller de 27 limtrebuene er like. Dette er i følge Moelven, trolig det mest kompliserte prosjektet de har hatt ift momentstivhet i knutepunktene. Ribbene er opptil 130 cm høye i godset, 24 cm brede opptil 30 m brede og rager ca 12 m over ferdig gulv. Limtreribben med søyler i bakkant av bygget står 9 grader ut av lodd. Utvendig vertikal solavskjerming er tofargede limtrelameller i opp til 10 m kontinuerlige lengder. 30

verdier i skog

Innredning Den desidert største enkeltinvesteringen i bygget er innredning. Bokhyller, resepsjon, skranke, garderobe, ventilasjonskanaler, belysning og øvrig innredning og føringer skal kobles sammen med limtreribber, slik at det ser ut til at bæring og innredning er en av del samme konstruksjon. Mellom limtreribbe og tilhørende finér-ribbe (add-on) ligger ventilasjon og belysning, bak lexanglass som dekker det hele. Add-on kles med plater av bjørkefiner.

Glassfasade og tak For å sikre dagslysinnslipp til nabobygg er det på taket et glassfelt med trekantform på ca 50m2 . Fasaden i inngangspartiet, mot torget, består i hovedsak av glassfade (ca 120 m 2) med structural glacing, uten utvendige profiler, 0,7 i total u-verdi.

Brannkonsept Det er utarbeidet en egen brannsikkerhetsstrategi for bygget. Alt konstruktivt tre brannlakkes. I tillegg ligger det inne del-sprinkling i ventilasjons- og lyssjakt mellom ribbe og add-on. På taket krever bordtak og hulrom spesielle tiltak,

VEF Entreprenør VEF Entreprenør har 97 ansatte og driver med det meste innen betong, tømring, rehabilitering, byggfornyelse og prosjektstyring. Omsetningen har de siste årene vært mellom 170 og 270 millioner. Firmaet ble etablert i 1992 og er lokalisert

som brannimpregnerte lekter og hulromstetting. I tillegg har taket 24 røykluker for nødvendig røykventilasjon. Disse er integrert i ribbekonstruksjonen.


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

otek

Helen & Hard lagde vinnerutkastet i arkitektkonkurransen til nytt kulturhus og bibliotek i Vennesla kommune oktober 2009. Arkitekt og Rambøll Norge har stått for utarbeidelse av tilbudsunderlag og øvrig prosjektering. Vennesla kommune har selv stått for byggherrens byggeledelse.

i Vennesla. Primærområdet er Vennesla og Kristiansand med omegn, men vi har også jobber lengre av gårde. Satsingsområdet er totalentrepriser i ulike størrelser og gjerne med utfordrende arkitektur som Vennesla bibliotek og kulturhus. Vi ferdigstiller blant annet i disse dager, Kristiansand kommunes første offentlige store passivhus, Møllestua barnehage. For VEF entreprenør har Geir Strand vært byggeplassleder og Rune Carlsen vært prosjektleder. Vi vil benytte anledningen til å takke byggherren, arkitekt, konsulenter, leverandører og underentreprenør for et godt samarbeid på et meget spennende og utfordrende prosjekt. www.vef.no

Fra byggeprosessen

verdier i skog

31


Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Eneboligen i Ladeveien er Oslos første passivhus. Målet var å bygge en energi- og klimaeffektiv bolig i massivtre. Huset har et beregnet energiforbruk på ca. 1/3 i forhold til dagens standard. Husets yttervegger er et massivtreskall med utenpåliggende tette- og isolasjonssjikt. Veggene er kledd med ubehandlet malmfurupanel. Interiøret preges av massivtreets jevne lyse flater.

OSLO

Passivhus Ladeveien

Ytterveggskonstruksjonen er optimalisert med tanke på tykkelse og dermed kostnader.

Massivtreelementer er et industriprodukt som åpner for nye, rasjonelle og effektive byggemetoder. Elementene brukt i Ladeveien er prefabrikert i hall i Begnadalen i Valdres. Byggeprosessen har foregått under telt. På denne måten unngås fukt i konstruksjonene. Familien Stoknes har bodd i huset i ca 1 ½ år. De opplever at huset har et godt inneklima med høy komfort, jevn temperatur og uten trekk fra vinduer.

Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Huset ivaretar et passivhus’ krav til tetthet for å hindre varmetap. Huset har diffusjonsåpne løsninger og er et ”pustende” hus. Huset fremstår som et enkelt og robust hus med bestandige og gode materialkvaliteter.

Huset uttrykker og henter frem på en moderne måte treets gode egenskaper og kvaliteter som et viktig og synlig byggemateriale i boliger. Massivtreets fukt- og varmeregulerende egenskaper mot innvendige oppholdsarealer bidrar til at huset ”lever med” de som bor der.

Med på laget var bl. a. Sintef BYGGFORSK, Norsk Massivtre AS og byggemester Jo Toftdal. Som pilotprosjekt har prosjektet vært støttet av Innovasjon Norge, Enova, Oslo Kommune Enøketaten og Husbanken. 32

verdier i skog

Foto: Jiri Havran

Huset er prosjektert av Ratio Arkitekter AS i samarbeid med byggherre Stein Stoknes.


Foto: Jiri Havran

Foto: Jiri Havran

Illustrasjon: Ratio arkitekter

D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

NESODDEN

LINDESNES

Å SERAL

Tangenten

Kulturtorvet

Minne kultursenter

Tangenten er et flerbruksbygg som skal romme Nesodden kommunes administrasjon, ungdomsskole, bibliotek, fritidsklubb og kulturskole - og som et byggetrinn 2: kultursaler - alt under ett tak. Bygget ligger på Tangenåsen. 1. byggetrinn på ca 11.400 m 2 BTA ferdigstilles i desember i år. Ratio arkitekter as vant oppdraget gjennom arkitektkonkurranse i 2008. Skanska er samspill-entreprenør.

Kulturtorvet ligger på Vigeland i Lindesnes kommune i Vest-Agder, og rommer bygdemuseum, bibliotek, servicetorg og kafé. I bygdemuseet inngår også en utstilling av grafikk av Gustav Vigeland, utlånt fra Vigelandsmuseet i Oslo. Bygget er på ca 1700 m2 inklusive kjeller. Prosjektet omfatter også opparbeiding av det omliggende parkområdet, bl.a. med utescene og torgplass.

Byggets utforming og materialbruk knytter det til tomta og omgivelsene: furuskog, knauser og koller. Utvendig kledning er stående trepanel; Kebony i kombinasjon med smalt, beiset fas-panel. Kebonykledningen er vedlkeholdsfri, og vil gråne over tid.

Lindesnes kommune er byggherre for Kulturtorvet, som ligger i tilknytning til Rådhuset. En storslått privat donasjon har finansiert omtrent halvparten av byggekostnadene. Bygget ble åpnet sommeren 2009. Bygningens volumoppdeling uttrykker de tre hovedfunksjonene. Bibliotek og servicetorg er gitt et lett og åpent uttrykk, med fasader i aluminiumsprofiler og glass; tette felter er kledd med emaljert glass i rødlige farger. Museet er utformet som et gåtefullt lukket volum, utvendig kledd med jernvitrolbehandlet osp. Varierende paneldimensjoner skaper spill i fasaden. Ospa er et vesentlig innslag i den stedlige vegetasjonen, og har historisk lokalt vært brukt som ytterveggskledning, særlig på uthus og sjøbuer. Ospa gråner naturlig, og får over tid en fin, sølvgrå farge.

Nesodden kommune har stilt strenge miljøkrav til bygget, skjerpet gjennom aktiv deltakelse fra aktørene i prosjekterings- og byggeprosessen underveis i prosjektet. Bygget prosjekteres iht. forventede passivhusstandarder, og er Enova-støttet som forbildeprosjekt. Byggets ventilasjonssystem er basert på en naturlighybrid løsning med over 80 % varmegjenvinning. Eksponerte betongflater tjener som termisk masse, som medvirker til å regulere luftas temperatur og dermed reduserer energibruken. 80-85 % av oppvarmingsbehovet dekkes av 11 grunnbrønner sammen med varmepumpe, og kan kjøres i retur for kjøling i sommerhalvåret. All materialbruk i bygget er vurdert mot strenge miljøkrav.

Bygget er utstyrt med solfangere, som i samvirke med luft/vann varmepumpe sørger for husets oppvarming.

Minne kultursenter stod ferdig sommeren 2010, og ligger i Åseral kommune i Vest-Agder. Bygget er på ca 1000 m2 og rommer museums- og formidlingsarealer med tilhørende kafé. Beregnet energibruk er ca 42 % av tillatt energibruk iht TEK 10. Enova har gitt støtte til prosjektet som forbildeprosjekt. Kultursenteret ligger i en gammel eplehage. Utearealene inngår som en del av publikumsarealet, både for uteservering og konserter. Bygget er i to etasjer, utstillingsarealene "flyter" mellom etasjene rundt et sentralt, kjegleformet høyt betongvolum som rommer utstillinger over vasskraftutbygginga i kommunen. Bygget er oppført i betong og tre. Det er lagt vekt på å benytte lokale materialer. Fasadene er kledd med jernvitrolbehandlet osp, som over tid vil få en fin sølvfarge. Grunnmurer og pipe er forblendet med tørrmurt Høvåg skifer. Innvendige vegger er kledd med hvitlasert glattkantpanel i furu, himlingene med smale trespiler. Minne kultursenter er tegnet av Ratio arkitekter as for Åseral kommune. Grønn Strek AS er landskapsarkitekt, utstillingene er produsert av Naturexpo as.

Ratio arkitekter as har tegnet Kulturtorvet, med Grønn Strek as som landskapsarkitekt. Den kunstneriske utsmykningen, som er en integrert bearbeiding av gavlveggen, er utført av kunstner Jorunn Sannes. Ratio arkitekter AS Ansatte: 54 Omsetning 2010: ca 57 mill. kr

Foto: Jiri Havran

Illustrasjon: Ratio arkitekter

Drammensveien 130 C1, 0277 Oslo Telefon: + 47 41 52 11 11 E-post: post@ratioark.no www.ratioark.no

- vi tar miljøutfordringene på alvor verdier i skog

33


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

fakta

Norskutviklet teknologi gir alternativer til regnskogprodukter og impregnert tre. Dette representerer en løsning som bidrar positivt til å redusere klimautslipp. Kebony ASA • Kebony ASA har utviklet en metode for modifisering av tre som et alternativ til tropisk tømmer og tradisjonelt impregnert virke. Varighet, estetikk og miljø vil være de viktig ste argumentene for den nye metoden. • Selskapet har en rekke patenter på tekno logien, og har tatt ut disse i strategiske land rundt om i verden. • Teknologien har fått flere miljøpriser, bl.a. Glassbjørnen og Blått Hav. Bedriften er en av 100 bedrifter listet på Global Cleantech 100, hvor mer enn 3000 miljøbedrifter var nominert. Hovedproduktet til Kebony innehar Svanemerket for bestandige treprodukter. • Produktene fremstilles hovedsaklig av furu, lønn og amerikansk furu (Southern Yellow Pine) og brukes både ute og inne. Bruks området spenner fra kledning, terrasser og tak til brygger, båtdekk og industrielle produkter som vinduer og møbler.

Norsk teknologi løser miljøutfordringer Over flere år har Skiensbedriften Kebony utviklet en miljøteknologi som gir et alternativ til truede tropiske tresorter gjennom å oppgradere egenskapene til bærekraftig fremstilt trevirke. Dette skjer gjennom en prosess som benytter en væske utvunnet av planteavfall fra landbruk. Utseendet og egenskapene til dette miljøvennlige, forsterkede trevirket er til forveksling likt regnskogtømmer. – Vår fabrikk i Skien er starten på en ny tidsalder for miljøvennlig trevirke. Keboneringsprosessen gir bærekraftig trevirke, som furu og lønn, egenskaper som du finner i tropisk trevirke – både med hensyn til utseende og slitestyrke. Med vårt topp moderne og skalerbare produksjonsanlegg har vi nå den nødvendige kapasiteten på plass til å møte et stadig mer miljøbevisst og kresent byggvaremarked, sier Jan Terje Nielsen, markedsdirektør i Kebony. Kebony til stor begeistring Teknologien er allerede møtt med begeistring hos ledende arkitektmiljøer og byggherrer både i Norge og i utlandet. Kebony er installert i flere 34

verdier i skog

hundre bygg og utendørskonstruksjoner, bl.a. Kragerø Spa, Oslo Sporveier, Restaurant Le Canard, Marine Harvest og et stort antall skoler og barnehager. Norske og internasjonale båtprodusenter viser også stor interesse for selskapets produkter som et alternativ til teak. Solid byggmateriale Kebony er et miljøvennlig, moderne og solid nytt byggemateriale med god livsløpsøkonomi. Gjennom en spesiell, patentbeskyttet herdingsprosess omdannes alminnelig trevirke til et unikt, vedlikeholdsfritt materiale med spesielt gode tekniske og estetiske egenskaper. Prosessen gjør trevirket svært sterkt og bestandig mot vær, vind og annen slitasje, tilsvarende egenskapene til tropiske harde tresorter. - Dagens globale utfordringer i forhold til avskoging av den tropiske regnskogen gjør Kebonys miljøvennlige produkter ekstra aktuelle. Med en unik teknologi, sterke referanser og langsiktige eiere, er vi nå godt posisjonert for vekst, sier Jan Terje Nielsen.

• Ved fremstilling av produktene benyttes en alkohol som utvinnes av planteavfall fra landbruk, for eksempel fra sukkerproduk sjon. Innsatsvesken er reaktiv og trenger inn i treverkets porer. Det tilføres også varme, slik at væsken polymeriseres inne i treverket. Man får da et nytt materiale med lang hold barhet og økt styrke og hardhet. • Kebony har produksjon i Skien, fabrikken har en kapasitet på ca. 25 000 m3 årlig og har ca. 50 ansatte. www.kebony.com


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Hjørnestein bygd på tre Med sine fire datterselskap representerer Talgø Invest i Møre og Romsdal en 110 års tradisjon i vestlandsk trenæring. Fagkompetanse, sterk kundeorientering og høyt miljøfokus er verdier som i dag kjennetegner trebedriftene nord i fylket. Talgø Møbelfabrikk ble etablert i 1899, og er starten på det som i dag er en gruppe av selskaper under Talgø Invest. Med sin nærhet til Storfossen i Todalen hadde Talgø naturlig nærhet til kraftressurser. Også i dag er verdiskapingen basert på fornybar energi, samtidig som en sterk orientering mot sluttproduktenes klima- og miljøegenskaper gjør trebedriftene i Talgø-familien til bransjeledere innen bærekraft.

som krever minst mulig vedlikehold. Så enten kunden er på jakt etter ny kledning til huset eller sysler med planer om ny terrasse, tilbyr MøreTre industrielt utviklede, men skreddersydde produkter – klare til bruk. Ved å gjøre ting riktig fra begynnelsen – og det begynner med fagkunnskap på fabrikk – blir produktene nærmest vedlikeholdsfrie. Derfor scorer produktene fra MøreTre svært høyt på miljøegenskaper, og sammen med andre kvaliteter oppfyller de viktige krav fra ulike kunde- og interessentgrupper.

MøreTre – tradisjon og innovasjon Foredling av trelast har lenge hatt et strategisk hovedfokus hos MøreTre. Målrettet produktutvikling, basert på inngående fagkunnskap og kartlegging av preferanser i kundemarkedet, gjør at bedriften i dag fremstår med svært attraktive produkter.

T-Komponent i energiklasse A MøreTres søsterselskap T-Komponent er Norges største produsent av limtre, hobbyplater, utforinger og andre interiørprodukter. Furu fra de nordiske skoger er en sentral innsatsfaktor. Bedriften leverer også ulike format og treslag til industrien for videre foredling. I produksjonen benytter de industriledende og miljøvennlig overflate-behandling fra Beckers Acroma, ”Coat it Green”.

Produktkonseptet Møre Royal® fanger opp både tradisjon, kundebehov, estetiske aspekter og miljøorientering. Dette ut fra en erkjennelse om at sluttbrukeren i dag er en helt annen enn den man møtte for en generasjon siden. Preferansene går i retning av kvalitet som varer, og produkter

Men T-komponent tar også hånd om større deler av den trebaserte verdikjeden, og satser strategisk på optimal ressursutnyttelse av trevirke. Fyringsbriketter og dyrestrø er miljøprodukter som i sin helhet er basert på gjenbruk av avfall fra limtreproduksjonen. Bedriften leverer både til industrielle formål som fjernvarmeanlegg, og til forbruker gjennom byggevarekjeder. Av en total avfallsmengde i 2010 ble kun 3 % levert som usortert avfall. T-Komponent AS ble i mai 2011 Miljøfyrtårn-sertifisert, og de jobber også mot å oppfylle kravene til Svanen/ Ecolabel. Bedriften er medlem av Energinettverk Svorka som er et regionalt, næringslivsrettet pilotprosjekt innen ENØK. T-Komponent AS har som miljømål å drive med minst mulig påvirkning av miljøet lokalt. Dette styrker bedriftens verdiskaping, og trygger sysselsettingen. T-Komponent AS har satt Klimaløftet på sin handlingsplan for 2011.

fakta Talgø Invest AS • Tradisjonsrik hjørnesteinsbedrift stiftet i 1899 med 4. generasjons Talgø som eiere og drivere.

• •

Eier fabrikkene T-Komponent, MøreTre, Talgø Møbelfabrikk, Bindalsbruket samt flere byggevareforretninger. 20% vekst i 2010

• • •

Forventet omsetning i 2011 på ca 500 mill. Leverandør til ledende, møbel-og byggevarekjeder i Norge Har hovedkontor i Todalen på Nordmøre

verdier i skog

35


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Vaa Diesel Auto på Notodden fikk nytt utseende gjennom utstrakt bruk av tre i konstruksjoner og fasader.

tekst: Aasmund Bunkholt, TreFokus AS

Skog og tresektoren er en global bransje med globale aktører, i første rekke innenfor masse- og papirindustrien, men hele næringen og alle dens bedrifter er direkte eller indirekte påvirket av svingninger og utvikling i internasjonal økonomi og politikk. Bedriftene leverer i noen grad lite foredlede produkter på internasjonale markeder og er derfor forholdsvis utsatt for konjunktursvinginger. Markedet preges av global konkurranse og en prissetting som er transparent. En integrert verdikjede Skog- og trenæringen kjennetegnes også av tette koblinger mellom de ulike aktørene og deres respektive utvikling. Det innebærer at positiv utvikling i en del av næringen, for eksempel treindustrien, er mer eller mindre avhengig av positiv utikling hos de andre sentrale aktørene, dvs. treforedlingsindustrien og skogbruket. Det betyr med andre ord at det er summen av markedsforhold og rammebetingelser for hele sektoren som er avgjørende for lønnsomhet og konkurranseevne.

36

verdier i skog

Økende miljøfokus Det er et økende miljøfokus i samfunnet generelt sett. Mye av oppmerksomheten er rettet mot klimaendringer og hva som kan gjøres for å stoppe og endre disse. Dette omhandler i første rekke CO2-relaterte forhold og hvordan CO2utslippene kan reduseres. EU og andre sentrale internasjonale organisasjoner har lansert begrepet ”a biobased economy”, noe som omhandler hvordan videre økonomisk og sosial utvikling skal være mer bærekraftig, og basert på utnyttelse av fornybare ressurser. Dette innebærer store muligheter og utfordringer for skogbasert næringsliv og forvaltning av skog. Mange muligheter med tre Tre som materiale har mange muligheter, potensialene er betydelige og interessen for bruk av tre blant planleggere og aktører i byggenæringen er økende. Det har de siste årene vært en positiv utvikling av nye produkter og konsepter og flere utbyggere ser på tre som et reelt alternativ i byggeprosjekter hvor andre materialer har dominert. Samtidig er det fortsatt behov for utvikling før tre og trebaserte produkter er et fullt ut konkurransedyktige i forhold til andre innarbeidede løsninger og konsepter i byggemarkedet.

Behov for utvikling Det er flere sentrale forhold som vil kunne bidra til videre utvikling av skog- og trenæringen på kort og lang sikt. De mest sentrale er trolig: • Kompetanse i alle ledd i og omkring verdikjeden • Innovasjon og utvikling internt i verdikjeden • Profilering og informasjon • Det offentlige som pådriver i bærekraftig byggutvikling Næringen og myndighetene samarbeider Skog- og trenæringen har de siste årene arbeidet målrettet med kompetanse, innovasjon og profilering. Fra det offentliges side har både Forskningsrådet og Innovasjon Norge flere virkemidler som retter seg inn mot utvikling av skog- og trebasert næringsliv og produkter. Ved siden av næringens egen innsats i utviklingen av sektoren og aktuelle offentlige virkemidler har det offentlig en klar mulighet til å være pådriver i utviklingen av en mer bærekraftig byggenæring. Statens mål og ambisjoner på området bygg og miljø er offensive i flere politiske dokumenter, men disse bør også operasjonaliseres i større grad. Offensiv bruk av de muligheter som ligger i offentlige innkjøp i forhold til fokus på innovasjon og miljø bør i denne sammenheng være relevant.


Foto: Grete Bro

D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Treindustrien – en viktig del av en integrert verdikjede og et globalt marked

Foto: Viken Skog

Helhetlig politikk er sentralt En videre utvikling i og av en samlet skog- og trenæring krever en helhetlig politisk tilnærming til næringen. Summen av konkurransedyktige og ”tilpassede” rammebetingelser er viktig for næringens konkurranseevne og vil danne grunnlag for videre utvikling. Det er også viktig at rammebetingelsene er sammenlignbare med dem man finner hos internasjonale konkurrenter og i forhold til andre materialleverandører. Sentrale forhold i denne sammenheng er: • Transport, veiinvesteringer og kjøretøy bestemmelser • Energipolitikk og ”energiregimer” • Skogbrukets drifts- og utviklingsmuligheter • Bærekraftig byggeri med fokus på miljø/CO2 • Målrettede FoU-virkemidler • Skog- og trebruk som en del av en nasjonal klimapolitikk En helhetlig politisk tilnærming til skog- og trenæringen vil kunne gi grunnlag for utvikling av en ”komplett” skognæringsklynge, dvs en verdikjede av enkeltbedrifter og aktører som sammen vil kunne levere økende verdiskaping og positive miljøeffekter til samfunnet både regionalt og nasjonalt. Viken Skogs hovedkontor på Hønefoss, med hovedkonstruksjon i limtre og massivtre og 7 ulike treslag i interiøret.

verdier i skog

37


D ette er et ann o nse b i lag fra M agnet M ed i a

Skogens verdikjeder syklusnæringer

KlimaTre – verdiskaping med vekstpotensial Norske skogressurser har både en viktig klimafunksjon og er kilde til økonomisk verdiskaping. Det bransjeoverbyggende prosjektet KlimaTre skal bringe ytterligere kunnskap om skogen og trærnes rolle.

T ek s t: K ris tian Ryl and

FramTre – vil gå parallelt, og trekke veksler på hverandres resultater.

Bærekraftig næringsutvikling Innen den skogbaserte næringen skal verdiskapings- og klimaregnskap kartlegges og utvikles for henholdsvis tremekanisk, papir-/masseindustri og bioenergi.

"Trebruk for bedre klima og økt verdiskaping", – Dette er til dels svært forskjellige verdikjeder, eller KlimaTre, ble initiert i 2010, og skal gå i fire Godt i gang som krever ulik tilnærming. I tillegg til sluttår fremover. Gjennom et bredt samarbeid mel- Knut Magnar Sandland er godt fornøyd med produktene fra næringen, er jo også energi et lom FoU-sektor og næringsliv skal etterprøvbare fremdriften så langt. produkt i seg selv. Optimalisering ett sted gir tall for skog- og trenæringens verdiskaping og effekt et annet sted. Vi skal se på sammenhengene klimapåvirkning kartlegges. – Alle delprosjekter er i gang, så dette ser bra ut. og dokumentere effektene, sier Sandland. Vi er avhengig av god samhandling for å skape en – Forskningsrådet finansierer 70 % av prosjektet, synergi mellom aktører og forskningsoppgaver. – Du kan gjerne kalle dette for et prosjekt for bæreog i tillegg til bidrag fra næringslivet, vil frem- KlimaTtre er nemlig ambisiøst og krevende, der kraftig næringsutvikling. Gjennom å se både på driften i prosjektet også basere seg på egeninn- vi tar mål av oss til å fremskaffe grundig doku- verdiskaping og klimaeffekter under ett, skal vi sats fra næringsaktørene i prosjektet. KlimaTtre mentasjon både for klima- og verdiskapingssiden. peke på gode løsninger og dokumentere miljøegsamler totalt 40 partnere, sier prosjektleder Knut Data skal også brukes til modelleringsarbeid, og enskaper. KlimaTtre blir sett på som et svært nytMagnar Sandland, til daglig avdelingsleder ved det er viktig at vi jobber ut fra en felles metode- tig og relevant prosjektet i skog- og trenæringen, Norsk Treteknisk Institutt. tilnærming, sier han. og prosjektet vil gjennom sin bredde og dybde kunne levere forskningsbasert kunnskap til aktuHovedmålene med prosjektet er å dokumentere – De tre prosjektene vil delvis bygge på hveran- ell samfunnsdebatt, avslutter prosjektlederen hvilken betydning de skogbaserte verdikjedene dre. I startfasen har vi har jobbet mye med meto- ved Treteknisk. i Norge har for klima og verdiskaping, samt å der, definere systemgrenser og samle inn data. utvikle miljøvennlige løsninger for trebyggeri Resultater fra KlimaVerdi er nyttige inngangsgjennom økt kunnskap om trekonstruksjoners data for KlimaModell, der resultater vil ligge noe miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv. Tre frem i tid. FramTre vil basere seg mye på casedelprosjekter – KlimaModell, KlimaVerdi og studier. 38

verdier i skog


Tre- og papirbransjen er i endring ...er du med?

Preferred by NatureTM

Troverdig dokumentasjon på treprodukters opprinnelse er nå vanlig. NEPCon opererer på store deler av det europeiske markedet, og merker klart denne trenden.

– Våre FSC-sertifiserte kunder har glede av merpris på visse produkter og kan samtidig signalisere at de er FSCsertifiserte. Per Kristian Stokke, daglig leder av SkogKonsult AS, som forvalter flere FSC-sertifiserte eiendommer

– Der er betydelig fokus på skogen idag på grunn av dens betydning for drivhuseffekten, sier Søren Dürr Grue, Business Manager i NEPCon, som følger opp over 1.000 FSC- og PEFCsertifiserte kunder i 30 land. Kundene omfatter eiere og forvaltere av 19 millioner hektar skog og alle typer av foretak innen skog og treindustrien. Opp til 17% av globale utslipp av drivhusgasser antas å stamme fra tømmerhogst. – Forbrukere, virksomheter og myndigheter stiller derfor krav til Partner produktenes opprinnelse, og ser etter kjente miljømerker som FSCTM og PEFC, fortsetter han. Sertifisering blir mer vanlig – Vi opplever stor vekst innen sertifisering av skog og handel med tømmer og treprodukter. Det er ofte selskapene i handelskjeden som driver utviklingen. For eksempel har flere skandinaviske skogsforetak valgt FSC-sertifisering på bakgrunn av konkret etterspørsel fra dansk avisnæring, hvor 30 aviser har valgt FSC-merking, sier Søren Dürr Grue. Relativt få norske foretak er per nå sertifisert, men interessen vokser, ifølge Grue. – Vi ser klare tegn på vekst. Vi betjener i dag norske kunder innen skogsdrift, papir og grafisk industri, handelsselskaper og emballasjeindustri, avslutter Søren Dürr Grue.

– Papirets opprinnelse er et sentralt miljøaspekt, derfor valgte vi FSC-sertifisering. Håvard Grjotheim,

konsernsjef i Norges største trykkeri-gruppe, 07 Gruppen

NEPCons FSC-kunder har mulighet for å bruke det kjente Rainforest Alliance CertifiedTM merke sammen med FSCs logo.

of FSC-SECR-0047 the Rainforest Alliance · Symbolet for bærekraftig skogbruk · www.fsc.org

Styrk bærekraften i selskapet: • • • •

FSC- og PEFC-sertifisering av handelskjeden for tre FSC- sertifisering av skoger Bærekraftig innkjøp av tre-og paprirprodukter Verifikasjon av skog/klimaprosjekter

Kontakt: Sertifiseringskoordinator Anja Brogaard, E-post ab@nepcon.net, mobiltelefon: + 47 4006 9488

NEPCon er en non-profit organisasjon, som jobber for bærekraftig bruk av naturressurser, og leder Rainforest Alliance sitt skogssertifiseringsprogram i Europa og Russland. Gjennom troverdig revisjon hjelper vi kundene våre med å bidra positivt til løsning av store globale miljøproblemer, som klimaforandringer og uansvarlig tømmerhogst. www.nepcon.net


Avskoging i Sarawak, Malaysia

Foto: Regnskogfondet

Jakten på verdifullt tropisk tømmer, plantasjeindustri, kvegdrift, oljeutvinning og gruvedrift fører til at et regnskogområde på størrelse med England forsvinner hvert år. Avskogingen truer livsgrunnlaget til millioner av verdens fattigste og et unikt biologisk mangfold, og fører til enorme klimagassutslipp

Verdier i skog  
Verdier i skog  

Verdier i skog

Advertisement