Issuu on Google+

verdier i gass et annonsebil ag fra m agnet media


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Sør- og Østlandets eget gasselskap

2

Sør- og Østlandets eget gasselskap, Naturgass Grenland, har byttet navn til Skagerak Naturgass.

Ta kontakt for en prat!

NATURGASS SIDEN 2004: Selskapet startet opp i 2004 med de første leveranser av naturgass på Østlandet. Vi leverer i dag til Buskerud, Østfold, Vestfold, Telemark og Agderfylkene og ekspanderer videre. Våre kunder er industri, offentlige bygg, borettslag mm.

Skagerak Naturgass Teknologisenteret, Kjølnes Ring 3918 Porsgrunn

Vi håper stadig flere vil tenke som våre kunder og oss – at naturgass er en moderne og fremtidsrettet energikilde med mange bruksområder.

Tlf. 35 57 40 00 Faks 35 57 40 10 firmapost@skageraknaturgass.no

Ved å konvertere til naturgass har du også lagt til rette for bruk av fornybar energi-biogass.

www.skageraknaturgass.no

verdier i gass


Fra ord til handling – NÅ! Norske politikere har i en årrekke vært opptatt av at vi skal bruke gassen fra havbunnen utenfor kysten vår også i Norge. Vi er en betydelig eksportør av naturgass, i all hovedsak til det europeiske markedet. Ja, vi eksporterer faktisk 99 % av all den gassen vi produserer. Vil det ikke være naturlig at mer enn den ene prosenten kan utnyttes på vår egen landjord?

Vi hører hvert år fra politikerne hvor viktig det er å ta mer av gassen i bruk i Norge – og ikke minst at det offentlige må legge forholdene til rette for at dette skal skje. Men ingenting skjer. Prosjekter som bringes frem blir effektivt skutt ned, enten av klimahensyn, konkurransemessige forhold (pris) eller av manglende politiske vilje. Disse prosjektene realiseres heller i utlandet. Vi står slukøret tilbake.

Det ligger et stort og unyttet potensial i å ta i bruk en større andel av gassen i industrielle prosesser i Norge. Økt verdiskapning kommer samfunnet til gode gjennom økte inntekter og nye arbeidsplasser. Det har lenge vært et bredt forankret politisk mål om at dette skal skje. Nå er det på tide at dette arbeidet føres fra ord til handling.

Det er på høy tid å ta grep som gjør at vi kan utnytte mer av disse energiressursene også på norsk jord. Vi snakker om verdiskaping, sysselsetting, distriktspolitikk og en brobygger til et fornybart samfunn. Tom Tvedt Fylkesordfører Rogaland

Verdier i gass Dette er et annonsebilag fra Magnet Media Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Opplag: 100 300 Distribusjon: Dagens Næringsliv Forsidebilde: iStockphoto Magnet Media AS Tlf.: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no

Forskningsprogrammet Gassmaks . . . . . . . . . . . 4 LNG vinner frem i maritim næring . . . . . . . . . . . . 6 Wärtsiläs dual fuel-teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Gass til norsk verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Norsk gasskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Ønsker nytt industrieventyr i nord . . . . . . . . . . 14 Naturgassdrevne godsskip . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Gassbasert industri i snart 15 år . . . . . . . . . . . . . 18 Co2 -fangst – fra polemikk til realiteter . . . . . . . 19 Fossilfritt landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Norsk biogassforskning i vekst . . . . . . . . . . . . . . 21

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes

Telefon: 56 90 11 31

roy@magnetmedia.no

Prosjektleder: Annette Sem Ringel

Telefon: 56 90 11 20

annette@magnetmedia.no

Prosjektutvikler: Kristian Ryland

Telefon: 56 90 11 30

kristian@magnetmedia.no

Mediakonsulent: Øystein Flotve

Telefon: 56 90 19 45

oystein@magnetmedia.no

Telefon: 56 90 11 34

stina@magnetmedia.no

Grafisk utforming: Stina Mari Haveland

Ta solen inn i bygget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Norge bør satse på biogass . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Totalleverandør av gassløsninger . . . . . . . . . . . 25 Nordnorsk gass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Verdier i gass i Haugesundregionen . . . . . . . . . 28 Bruk av gass i Norge - bare ord? . . . . . . . . . . . . . 30 IMO A lagringssystem for LNG . . . . . . . . . . . . . . 31

verdier i gass

3


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Forskningsprogrammet

GASSMAKS Mer gassindustri er mulig!

・Verdiskapingen øker betydelig dersom vi foredler mer av naturgassen vår til industrielle produkter. ・Utjevning av gassprisene globalt åpner for mer gassbasert industri i Norge, ikke minst i kombinasjon med malm- og mineralressurser i nord. ・GASSMAKS-programmet utvikler teknologiske muligheter og kartlegger rammevilkårene. — Det er mulig å etablere ny gassbasert industrivirksomhet i Norge. Vi har kompetanse i verdenstoppen og spennende kombinasjonsmuligheter med annen industri. Dette er imidlertid en sterkt konkurranseutsatt industri, så det er ingen «easy ride». Men med de rette grepene er det mulig, sier programstyreleder Hogne Hongset og programkoordinator Tronn Hansen i Forskningsrådets GASSMAKS-program. GASSMAKS ble etablert i 2007 med mål om å øke verdiskapingen i fastlands-Norge ved industriell foredling av naturgass. Programledelsen følger med stor interesse debatten om hvordan naturgassen i nord kan utnyttes. Gass, malm og mineraler er viktige fundamenter i regjeringens nordområdestrategi, og utenriksminister Jonas Gahr Støre har «tenkt høyt» om å bruke 10 prosent av gassen på land.

Stort potensial

— Det er spennende at Støre melder seg inn i denne debatten. Studier i regi av GASSMAKS

4

verdier i gass

viser at det er stort potensial for industrisatsing på Nordkalotten, sier Hongset og Hansen.

føres, og ikke minst å ta hensyn til de industrielle mulighetene i en tidlig fase når nye felt utvikles.

En studie fra SINTEF viser at naturgassen utenfor Nord-Norge kan danne grunnlag for en unik industriutvikling i landsdelen. Bruken av gass sammen med de rike malm- og mineralforekomstene i regionen, kan skape verdens mest miljøvennlige produksjon av materialer, kjemiske og petrokjemiske produkter. Ved å integrere ulike industriprosesser i fabrikkclustre kan utslippene av CO2 og andre klimagasser bli sterkt redusert.

Dernest kan myndighetene øke bevilgningene til forskning. Vi har høy kompetanse på mange områder i Norge, men forskningsinnsatsen bør økes betydelig for å skape konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Vi må utvikle teknologi som er bedre enn det som finnes andre steder, for å gjøre denne type industriutvikling lønnsom i høykostlandet Norge. Vår kompetanse står dessverre i fare for å forvitre fordi det har vært satset lite på denne type forskning de siste årene, sier Hongset.

— Dette er et Columbi egg som kan bidra til en CO2-nøytral prosessindustri. Her er Norge i en unik posisjon til å kople våre naturgassressurser opp mot den verdensledende kompetansen vi har innen prosessindustri. Men vi må være ydmyke for oppgaven. Det er snakk om industrianlegg som krever store investeringer. Vi er avhengig av rammebetingelsene, sier Hongset.

Kan ikke diskriminere

— Rammebetingelsene, spesielt på utslippssiden, kan ikke diskriminere industri som etablerer seg i Norge. Kyoto-perioden går mot slutten i 2012, og det er kommet klare politiske signaler om at vi fra 2013 skal ha samme rammebetingelser for utslipp som i EU. Det er uttalt både av statsministeren, næringsministeren og miljøvernministeren. Dette er svært positivt. I tillegg må myndighetene bidra med det de kan. Innenfor de begrensninger EØS-avtalen setter, kan myndighetene investere i infrastruktur. Det handler om hvor gassen

— Hvis myndighetene gjør de riktige grepene, vil internasjonal petrokjemisk industri bli mer interessert i å etablere seg i Norge, ikke minst i nordområdene, understreker han.

Gasspriser jevnes ut

I dag eksporteres rundt 99 prosent av norsk naturgass til Europa. Under én prosent benyttes i Norge. Som i all annen virksomhet, vil det ligge store verdier i å foredle mer av gassen i stedet for å sende den ut av landet som en ren råvare. Allerede i 2001 pekte det regjeringsoppnevnte Henriksen-utvalget på de store mulighetene som ligger i foredling av gass. Utvalget anslo at verdiskapingen i Norge kan økes med ti milliarder kroner pr. år dersom vi bruker ti prosent av naturgassen innenlands. Hongset og Hansen sier at det meste av norsk gass også i fremtiden vil gå til energimarkedet.


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

STORE VERDIER: Mer globale gasspriser øker mulighetene for gassbasert industri i Norge. Og mer foredling gir større verdiskaping, understreker Hogne Hongset (t.v.) og Tronn Hansen i Foskningsrådets GASSMAKS-program.

Men foredling av en større andel av gassen vil føre til samlet økt verdiskaping, understreker de.

kilde til både fisk og husdyr, og kanskje som menneskeføde.

En viktig faktor er gassprisene, og endringene i det globale gassmarkedet har ført til at prisforskjellene på naturgass er blitt mindre.

— En hovedutfordring er å gjøre prosessen effektiv og lønnsom. Økende etterspørsel etter mat og sterkt stigende råvarepriser gjør imidlertid bio-protein mer interessant. Dersom man får et skikkelig gjennombrudd på bioproteinsiden, vil det representere et stort potensial. GASSMAKS støtter derfor forskning på området, forteller Hongset.

— Jo lenger nord vi kommer, desto større er avstanden til og kostnadene ved å sende gassen til energimarkedet. Også dette bidrar til at industriell bruk av gass kan bli spesielt interessant i nordområdene. Samfunnsøkonomisk kan dette bli et svært interessant regnestykke, påpeker Hongset.

Bygg på industrien vi har

GASSMAKS-ledelsen understreker at vi kan bygge på den solide petrokjemiske industrien Norge har. Den består først og fremst av det petrokjemiske clusteret i Grenland, med selskaper som Ineos og Yara i spissen, og Staoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden, som er Europas største. Plastråstoffene fra den etanbaserte crackeren i Grenland danner grunnlaget for videreforedling og bearbeiding i flere hundre bedrifter over hele landet. En studie i 2006 viste at det er nesten 400 bedrifter i Norge med til sammen over 19 000 ansatte som befatter seg med plast, enten som hoved- eller bivirksomhetsområde.

Gass til fôr og mat

Ny teknologi

GASSMAKS finanserer en rekke prosjekter for å gjøre industriprosessene mer effektive og miljøvennlige. Med de voldsomme volumene i denne industrien, betyr små forbedringer store økonomiske verdier. Mange av GASSMAKSprosjektene vil føre til prosessforbedringer som gir lavere energiforbruk, bedre utnyttelse av råvarer og innsatsfaktorer, lavere utslipp av klimagasser og dermed betydelige miljøforbedringer. — Vi har også spennende prosjekter som utvikler ny reaktorteknologi, blant annet med mindre reaktorer som kan bli mer anvendelige i småskalaproduksjon. Dessuten har vi to innganger til bruk av nanoteknologi. Det handler om utvikling av nye katalysatorer, samt produksjon av nanomaterialer, som kan brukes til karbonrør ol., sier Tronn Hansen.

Pol y me rdag e ne 2011 Hva mener regjeringen om gassen i nord? Hva mener aktørene i Nord-Norge? Hva ville Europa gjort med Norges gassressurser? Hva vil vi selv? Svarene får du på «Gi gass»-konferansen på Gardermoen 8.-9. november. Polymerdagene 2011 har fått tittelen: «Gi gass – industrimuligheter og vekst gjennom nasjonal foredling og bruk av naturgass». Programmet er spekket med interessante foredragsholdere og spennende temaer som belyser mulighetene for gassbasert verdiskaping i Norge. Forskningsrådets GASSMAKS-program er medarrangør. I tillegg byr Polymerdagene som vanlig på temaseksjoner og workshops med gode muligheter til å knytte nyttige kontakter. For mer informasjon og påmelding: www.plastforum.no

En annen svært spennende industrimulighet er produksjon av bioprotein basert på naturgass. Bioproteiner fra naturgass er en aktuell protein-

verdier i gass

5


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

LNG vinner frem i maritim næring Flytende naturgass (LNG) vil bli et stadig viktigere drivstoff i norsk maritim næring. Bruk av LNG gir både miljømessige og økonomiske fordeler, og overgangen vil påskyndes av de strengere utslippskrav som skipsfarten nå står overfor. T ek st: Er i k Dy r ko r en , M a r i t i m 21

Norske rederier, utstyrsprodusenter, DNV, og utviklingen tar stadig nye skritt. Spesielt innen MARINTEK, har sammen med maritime myndiglagring av LNG ombord skjer utviklingen raskt. heter lenge utforsket mulighetene for bruk av Foreløpig er LNG mest aktuelt for nærskipsfarten, LNG som drivstoff til sjøs. MARINTEK har med men vil på sikt også bli et alternativ for den intersin spisskompetanse innen maritimt rettet FoU, nasjonale skipstrafikken. lenge spilt en viktig rolle innen konseptutvikling ・Økonomisk lønnsomt: Naturgass styrker sin av prototype gassmotorer. Rolls-Royce, Wärtsilä plass som energikilde i det globale energibildet, og flere andre har nytt godt av dette. Utvikling av ikke minst fordi den finnes i store mengder. I gassmotorer har faktisk pågått helt siden midten tillegg ser en ser i dag konkurransedyktig prising av 1980-talet. mot tungolje, som skipsfarten tradisjonelt har brukt. LNG-drevne skip har med dagens løsnResultatet er at Norge per i dag er verdensledende inger høyere byggekostnader, men dette utlignes på utvikling og anvendelse av LNG-teknologi. av redusert drivstofforbruk som følge av høy Med nesten 30 LNG-drevne skip i drift langs virkningsgrad, og mindre vedlikehold pga. renere kysten har Norge vist at LNG er et svært attraktivt drift og liten slitasje. alternativ til tradisjonelle drivstofftyper.

Fordeler med LNG

Avgasser i vinden

・Miljøvennlig: Dagens gassmotorer møter allerede fremtidige miljøkrav til NOx-utslipp (Tier III, 2016) og utslipp av SOx elimineres totalt pga. renheten i drivstoffet. Gassdrift gir også tilnærmet eliminering av partikkelutslipp som forventes å få høy fokus i fremtiden. ・Teknologisk modenhet: teknologi for gassmotorer er nå tilgjengelig for alle typer stempelmotorer, og

Potensielt kan LNG gi rundt 30 % redusert CO 2 utslipp. Til nå har det reduserte CO 2 -utslippet blitt utlignet av uforbrent metan i avgassen, fordi metan har en betydelig sterkere drivhuseffekt enn CO2 . Men motorprodusenter i maritim næring har tatt dette på alvor, og lanserer nå nye forbedrede løsninger som nærmest eliminerer metanutslippet.

Infrastruktur – hjemme og ute

Norske maritime myndigheter og aktører jobber for å øke anvendelsen av LNG i skipsfarten både nasjonalt og internasjonalt, og det jobbes for å sikre satsing på nødvendig infrastruktur. Markedsutvikling og teknologiutvikling kan med dette gå hånd i hånd, og samtidig sikre at norske teknologimiljøer og -bedrifter beholder forspranget vi har innen dette feltet. Gjennom innovasjons- og næringsutviklingsprosjektet Maritim21 vil en samlet norsk maritim sektor, med støtte fra myndighetene, utnytte en viktig samarbeidsarena for forskning og utvikling rettet mot ressurseffektiv og miljøvennlig bruk av LNG. MARINTEK ønsker å bidra til at Norge spiller en nøkkelrolle i den nasjonale satsingen på LNG-teknologi som miljøtiltak og eksportvare. Distribusjon av LNG vil kreve store investeringer i infrastruktur, men det allerede gode samarbeidsklimaet mellom entreprenører og myndigheter vil fremme denne prosessen.

Rolls-Royce Marines design fikk The Next Generation Ship Award under Nor-Shipping i år.

6

verdier i gass


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

F oto : Wä rtsil ä .

Wär tsiläs dual fuelteknologi

tilbyr fleksibel bruk av drivstof f med høy ef fek tivitet for miljøvennlig shipping

Wärtsiläs 6L20DF-motor kan kjøres enten på naturgass, lettoljer (LFO) som for eksempel marin diesel, eller på tungoljer (HFO). Motoren kan lett veksle mellom drivstoff når den er i drift, og er utformet for å gi samme effekt uavhengig av drivstoff.

Rundt halvparten av skipene som seiler på verdens hav har utstyr eller servicetjenester levert av Wärtsilä. Med Wärtsiläs dual fuel-system kan rederne både bli mer miljøvennlige og spare store beløp, uten å redusere skipenes tilgjengelighet.

En stor fordel med dual fuel-motorer, er drivstoff-fleksibilitet. Ved brudd i gassforsyningen kan dual fuel-motorene fungere som vanlige dieselmotorer. I tilfeller der kostnadene ved flytende drivstoff gjør dette mer attraktivt, tilbyr teknologien full fleksibilitet til å endre til den drivstofftypen som ønskes. Skip som seiler over lange avstander på verdenshavene kan med dual fuel-motorer benytte gass i områder som er sensitive for utslipp, og de kan bruke diesel på åpent hav dersom det er mer lønnsomt eller tilgjengeligheten til gass er begrenset.

— Wärtsiläs dual fuel-motorer har passert tre millioner driftstimer på sjø og land. Dette representerer en milepæl i driftssikkerhet som ingen andre motorleverandører kan vise til, sier Willie Waagen, Director Ship Power i Wärtsilä Norway.

F oto : Wä rtsil ä .

— Gass som drivstoff på skip har en rekke fordeler, både med hensyn til lave drivstoffkostnader og lave utslipp. Wärtsilä har bred erfaring med ulike typer gassmotorer, og siden 1973 har vi utviklet og levert gass-diesel-motorer, gassmotorer med tennplugger og dual fuel-motorer. Hver motortype har sine fordeler. På grunn av den unike kombinasjonen av egenskaper som lavt injeksjonstrykk for gass, meget lavt NOx-utslipp, innebygget back-up drivstoffsystem og meget høy effektivitet, velges dual fuel-teknologi for marine applikasjoner. Vår nåværende portefølje av gassmotorer for marin anvendelse består av tre typer dual fuelmotorer fra én til 18 megawatt, sier Patrick Baan, Director Concepts & Solutions, Ship Power Technology i Wärtsilä.

Totale løsninger for bedre økonomi

Wärtsiläs evne til å tilby totalløsninger som inkluderer fartøydesign, fremdriftsanlegg, elektro og automasjon og en rekke drivstoffbesparende og miljømessig bærekraftige alternativer, har gitt selskapet et betydelig konkurransefortrinn. Konsernet tilbyr marine kunder alt de trenger fra én leverandør, noe som forenkler og effektiviserer design- og skipsbyggingsprosessene og reduserer risikoen for forsinkelser.

Verdensledende teknologi fra Norge

Patrick Baan, Director Concepts & Solutions, Ship Power Technology, Wärtsilä.

Wärtsilä-konsernet har rundt 17 500 ansatte verden over. Hovedkontoret er i Finland, men konsernet er sterkt representert i Norge med rundt 1 000 ansatte. Wärtsilä har også utviklingsavdelinger i Norge med verdensledende kompetanse, og søker i disse dager etter enda flere ingeniører, hovedsakelig i Sunnhordland og Trondheim.

verdier i gass

7


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Gass til norsk verdiskaping Norsk Gassforum (NGF) er et samarbeidsorgan for 12 fylkeskommuner med gassinteresser og formål om å fremme bruk av gass i Norge. Medlemsfylkene i Gassforum dekker hele norskekysten – fra Finnmark i nord til Østfold i sørøst.

T ekst: C amilla L øvaas S tavnes , daglig leder N orsk G assfor um

En avgjørende hindring hele veien har vært at tilbudt gasspris ikke har vært konkurransedyktig mot Europa. Slik har det vært også de senere år, der prisnivået har skapt utfordringer for aktuelle prosjekter både i Trøndelag og i Grenland.

Innen en satsing på økt bruk av gass i Norge er det avgjørende at andelen skip og busser som går på gass økes betraktelig. Dette vil være et viktig virkemiddel for å få redusert skadelige miljø- og klimautslipp fra transportsektoren.

Gasseksporten gir landet store inntekter. Norsk Gassforum mener samtidig det ligger et stort og uutnyttet potensial i å ta i bruk en større andel av gassen til industrielle prosesser i Norge. Dette vil gi økt verdiskapning, som kommer samfunnet til gode gjennom økte inntekter og nye arbeidsplasser.

Den eneste gjenværende selger av norsk gass i aktuelle volumer har ikke vært i stand til å tilby gass til en pris som kan konkurrere med gass som i dag selges til tilsvarende kunder (industriforedling/kraft) i nordvest Europa. Potensielle gassforedlere vil aldri kunne etablere seg i Norge hvis ikke gass kan oppnås på betingelser som ligger i samme leie som tilfelle er for våre konkurrenter i Europa.

Det skjer en svært positiv utvikling innen bruk av biogass i flere av de store byene i landet. En videre innføring av biogass som drivstoff vil være helt avhengig av at avgiftsfritaket for biogass opprettholdes for en lenger periode enn ut stortingsperioden 2009 -13, som finansminister Sigbjørn Johnsen har lovet. Norsk Gassforum mener det bør gis avgiftsperiode for biogass som drivstoff for en periode på 10 år.

Industrielt potensial

Brobygger til et fornybart samfunn

Norge er en betydelig eksportør av naturgass, i all hovedsak til det europeiske markedet. Gassen eksporteres gjennom et avansert og effektivt nett av rørledninger, samt fra LNG-fabrikken på Melkøya. Gjennom disse systemene eksporteres ca 99 % av netto produsert naturgass, mens bare rundt 1 % brukes innenlands.

Det har i hele perioden fra 1980 og fram til i dag vært et tilbakevendende ønske fra sentrale politiske miljø – også fra Stortinget – at det burde realiseres gassforedling på norsk jord, og at det offentlige aktivt skulle legge til rette for at slikt kunne skje.

8

verdier i gass

En viktig del av Norsk Gassforums arbeid er å øke informasjon og kompetanse rundt naturgass og biogass som miljøvennlige råstoff og energikilder. På veien mot et fremtidig globalt energibilde der fornybar ressurser vil dominere, representerer gass et betydelig skritt videre fra oljebaserte produkter.

Bedre luft i byene

Gassbusser er per i dag noe dyrere i innkjøp enn dieselbusser. Dette er ofte den viktigste årsaken til at fylkeskommuner ved anbudsinnhenting for kollektivtrafikk velger dieselbusser i stedet for klimanøytrale biogassbusser. Norsk Gassforum har i møter med samferdselsdepartementet foreslått at det etableres en tilskuddsordning


for investeringer i biogassbusser. Dette vil bidra til en overgang til klimanøytral bussdrift samtidig som skadelige lokale utslipp av NOx, SO2 og partikler blir redusert. Norsk Gassforum mener at gassdrift er fremtiden. Tunge kjøretøy med dieseldrift bør derfor gradvis erstattes av kjøretøy med biogassdrift. Produsenter av dieselkjøretøy må riktignok få rimelig tid til å omstille seg. Samtidig bør det innføres samme fordeler for biogasskjøretøy som for elbiler. Det er innført en rekke insitamenter for å fremme økt bruk av elbiler. Innføring av biogass som drivstoff for tunge kjøretøyer vil gi de samme klimamessige forbedringer.

Gass i maritim næring

I tillegg til en overgang til gass i buss, er det store miljøforbedringer som kan oppnås ved å konvertere skip fra olje til gass. Norge har gått i spissen for å utvikle teknologi slik at det nå finnes gode motoralternativer og regelverk for bruk av gass i skip. Likedan har norske miljøer gått foran for å legge til rette for å kunne for-

syne skip med flytende naturgass (LNG) som drivstoff i norske og europeiske havner. Norsk Gassforum mener det bør foretas en gjennomgang av eksisterende og planlagte anlegg for fylling av både biogass, LNG, CNG etc. som er forventet å komme. En slik gjennomgang vil kunne peke på nasjonale og regionale utfordringer knyttet til å få tilgang på naturgass og biogass som energikilde. Det vil legge grunnlaget for en strategisk tilrettelegging av gassinfrastruktur langs kysten. Nox- fondet har vist seg å være en suksesshistorie, og har medført installasjon av NO x reduserende utstyr på skip i kystfart og også ombygging til naturgassdrift på fiskefartøy, ferger, kystvaktskip og fraktefartøy. Videre mener Norsk Gassforum at det må settes sterkere krav til miljø i konkurranse-grunnlag for skipsfart. Med moderne løsninger basert på flytende naturgass (LNG) som drivstoff ville NOx og eksosutslipp nærmest blitt fjernet, mens CO2 utslippene ville blitt kraftig redusert.


F oto : I var j. halvorsen , sintef

Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Norsk gasskompetanse

Småskalaproduksjon av flytende naturgass

LNG (Liquified Natural Gas, det vil si flytende metan ved ca. -160 ºC) er hensiktsmessig i forhold til transport med skip og bruk på skip. Restriksjoner med hensyn til utslipp av NO x og SO x, samt mulighet for å senke CO 2 -utslippene, gjør naturgass til et lovende alternativ til tradisjonelt marint drivstoff. SINTEF Energi har utviklet kostnadsog energieffektive anlegg for å produsere små menger LNG slik at naturgass i fjerntliggende områder kan utnyttes. Våren 2010 ble det første minianlegget for LNG-produksjon installert på skip, basert på teknologi fra SINTEF Energi. I tillegg utvikler SINTEF Marintek motorer og konsepter for å kunne bruke gass som drivstoff.

Energieffektiv destillasjon

Olje- og gassindustrien er avhengig av å separere råolje til produkter som bensin, diesel og parafin eller naturgass til metan, etan og propan ved hjelp av destillasjon. To til fem prosent av energiforbruket i verden tilskrives destillasjon, derfor har NTNU og SINTEF satt igang forskningsprosjektet BEEDIST (Basic Energy Efficient Distillation Technology) i samarbeid med GASSMAKS-programmet i Norges forskningsråd. Ved bruk av integrerte destillasjonskolonner kan energiforbruket reduseres med opptil 40 prosent, noe som også reduserer CO 2 -utslippene.

Flytende drivstoff fra naturgass og trevirke

Høye oljepriser og krav til leveringssikkerhet har økt interessen for produksjon av flytende drivstoff fra naturgass og biomasse. Kjemisk konvertering av naturgass til syntetisk diesel eller bensin er 10

verdier i gass

F oto : gassteknisk senter

F oto : www. skau gen .cn

Gassteknisk Senter NTNU-SINTEF (GTS) er Norges største fagmiljø for forskning og utdanning innen gassteknologi. Senteret dekker hele verdikjeden fra produksjon til prosessering og transport, kjemisk konvertering, CO²-fangst og lagring, samt hydrogenteknologi. GTS ser det som et ansvar å opprettholde og videreutvikle kompetanse av høy kvalitet for at Norge skal kunne velge de mest lønnsomme, effektive og miljøvennlige gassløsningene. Denne artikkelen viser konkrete eksempler på forskning initiert for å møte framtidas behov på dette området.

kjent som GTL-teknologi (Gas-To-Liquids), og utgjør også et alternativ til rørtransport for å bringe gassen til markedene. NTNU og SINTEF har lenge vært involvert i denne type forskning. Prosjektet Next-GTL ser på ulike alternativer for å konvertere gass i fjerntliggende områder til flytende drivstoff. GTL-teknologien kan også utnyttes til å lage drivstoff fra biomasse, for eksempel trevirke. Dette er tema for flere prosjekter og vi samarbeider blant annet med Statoil og Norges forskningsråd.

Miljøvennlig gassprosessering

Både naturgass og gass fra biomasse kan inneholde CO 2 og H 2S, og disse bør fjernes for å unngå utslipp til luft eller problemer i etterfølgende prosessering. For å finne innovative løsninger for gasseparasjon uten bruk av skadelige kjemikalier jobber vi i prosjektet A Green Sea sammen med Statoil, TOTAL, Gassco og Petrobras under Norges forskningsråds PETROMAKS-program.

Teknologisk og kompetansemessig fellesskap

Kunnskapsinstitusjonene NTNU og SINTEF har gjennom flere tiår bygget kompetanse innen naturgass- og hydrogenteknologi. Denne vil bli nyttig for framtidas gassteknologi, inkludert fangst og lagring av CO2 , biogass og biodrivstoff. Vi ser at et for strengt skille mellom fornybar og ikke-fornybar energi, når det gjelder kompetanse og teknologi, kan komme til å hindre kunnskapsbyggingen og samspillet som skal gi de mest effektive løsningene.

G A S ST EK N I S K S EN T ER N T N U - S I N T EF: maria.barrio@sintef.no hilde.venvik@chemeng.ntnu.no http://www.sintef.no/gass


MEDIEPARTNER

Vi bidrar til å gjøre Norge ledende i verdens klimakamp Gassnova er gitt et krevende oppdrag av det norske samfunn: Vi skal bidra til å finne metoder for fangst og lagring av CO2 for å hindre at klimaendringene skal ødelegge kloden vår. Vi skal bidra til at industrien finner løsninger på sine CO2-utfordringer. Vi lytter til innspill og bidrar med midler og faglige råd i utviklingen av nye teknologier. Samarbeid er nøkkelen for å lykkes. www.gassnova.no

CO2

CO2 CO2

CO2 CO2

CO2

CO2

CO2 CO2

CO2

CO2

CO2

CO2

2 CO C

CO2 2CO2 OO CC 2 COC2O2

O2 COCO2CO2

CO2 2 O2 COC

2

CO

2 O2 COC

CO2

O2 CO

2

CO2

2 CO C

CO2 COC2O2 CO2 2 O2 COC

CO2 2CO2 OO CC 2 COC2O2 2 CO 2CO 2

O2 CO

CO2 COC2O2 CO2

CO2

2 O2 COC

CO2

CO 22 C OO2C2O2 COC CO2 CO

CO2

CO2

2

CO2 C 2 O2 COCO 2

CO2 CO

2

CO2 2

COCO2 O2

CO2

CO2

CO2 2CO2 OO CC 2 COC2O2

CO2

CO2CO CO22

2

CO2

2

2

COC2O2 CO2

CO2

2 C OO2C2O2 COC CO2

CO2 CO

CO2 CO2

CO2COCO 2

2

CO2

COCO2

CO2

2 CO C

CO2 COC2O2 CO2 2 O2 COC

2

CO2 2CO2 OO CC 2

CO2

CO2 COC2O2 CO2

2

2

2

C

2

CO2

CO2

CO2

CO2

CO2 2 CO CO CO CO2 CO2 COCOCO 2 2 CO CO CO2 CO2 2 CO CO22 CO 2 2 CO CO COCO O C 2 O 2 C O CO2

CO2

CO2

CO2 CO2 CO2 CO2 CO2 CO2 CO2 2 CO2 C 2 O2 COCO 2

2

CO2

CO2

2 C OO2C2O2 COC COC2O2 verdier2 i gass CO2 CO C 2 O2 11 CO2 CO 2 2 O2 COC CO2 2

O2 COCO2CO2 2

CO

CO


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Det er gode vekstvilkår for gassforedlende bedrifter i Norges største industripark. Herøya Industripark i Porsgrunn er ett av de få industristedene i Norge der man faktisk bruker gass som råstoff - ikke bare som

Herøya Industripark og Grenlandsregionen har det som skal til for å utvikle verdiskapende gassforedling i årene framover. Vi har industriell komp-

energibærer. Gass benyttes for eksempel til etanse, infrastruktur og andre innsatsfaktorer som produksjon av ammoniakk som er en viktig gjør det mulig å utvikle nye kreative og kompetente Gassterminalen i Herøya Industripark. bestanddel i Yaras gjødselproduksjon. Gass anvendelser av naturgass. Ønsker du mer informasjon er også råstoff for den petrokjemiske virksomheten i om etableringsmulighetene i Norges største industripark? regionen. Gjennom en egen gassterminal i industriparken, Ta kontakt med Thor Oscar Bolstad på tlf 915 10 025 blir naturgass også benyttet som energibærer for bedrifter.

eller Åse Himle på tlf 917 48 122.

Herøya Industripark er en forretningsenhet i Hydro.

12

verdier i gass


Miljø energi vennlig

skaper nye verdier.

En framtidsrettet energiløsning Økende energibehov og strengere miljøkrav betyr økning i etter‑ spørselen etter LNG (Liquified Natural Gas). Skangass kan levere energieffektive og miljøvennlige LNG‑løsninger. Naturgass gir både økonomisk gevinst og positivt miljøregnskap. Skangass skal levere LNG til industri og skipsfart i hele Nord‑Europa, og tilbyr skreddersydde leveranser av naturgass direkte til store bedrifter og industriklynger. Utgangspunktet er LNG‑anlegget i Risavika i Sola kommune. Herfra foredles og selges naturgass til nye kundegrupper og bruks‑ områder. I Risavika vil Skangass produsere 300 000 tonn LNG pr år. Dette tilsvarer det årlige behovet for to byer av Stavangers størrelse. Sommeren 2011 stod Skangass LNG‑terminal på Øra industriområde i Fredrikstad ferdig bygd. Skangass bidrar med denne terminalen til å gi energikrevende kunder i Østlandsområdet og Vest Sverige tilgang til naturgass. Høsten 2011 ble også det første spadetaket for et gass‑distribusjons‑ anlegg ved en av verdens fremste stålverksindustrier, svenske Uddeholm AB tatt. Uddeholm skal konvertere produksjonen fra olje til LNG naturgass og skal fra sommeren 2012 få levert LNG fra Risavika. Skangass er et heleid selskap av Lyse‑konsernet.

Les mer på www.skangass.no


F oto : A r e A n d er sen

Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

ØNSKER nytt industrieventyr I nord

F oto : N FK

Nordland har store gassressurser rett utenfor kysten. I tillegg har vi sterke industrimiljø, infrastruktur og naturressurser på land. Forutsetningene for en gassbasert industri er svært gode. Ved å koble disse ressursene er potensialet for økt verdiskaping enormt. Norge er en av de største gassprodusentene i verden. Til tross for dette er den industrielle anvendelsen av gass i Norge kun 1 %. I over 10 år har vi hatt en politisk målsetting om å øke denne andelen til 10%, uten resultat. — Nordland fylkeskommune har presentert en mulighetsstudie som viser at det er mulig å skape industrielle klynger med en total produksjonsverdi opp mot 26 milliarder kroner, forteller fylkesråd for næring, Arve Knutsen. De samme industriklyngene kan gi en sysselsettingseffekt på mellom 1400 og 5000 tusen arbeidsplasser. Hva skal så til for å realisere potensialet for gassbasert industri på land?

Gassen til land

Fylkesråd for næring i Nordland, Arve Knutsen, ønsker at gassressursene blir gjort tilgjengelige for industrien i fylket.

— Vi jobber nå med et prosjekt som ser på forutsetninger for industriell bruk av gass. En av utfordringene ligger i å gjøre gassen tilgjengelig i form av infrastruktur. Nordland fylkeskommune har en klar strategi på at vi ønsker ilandføring av gassressursene utenfor kysten vår, sier næringsråd Knutsen. Han poengterer at en ilandføring uten tvil vil gi de største ringvirkningene på land. Det viser

14

verdier i gass

erfaringene både i Hammerfest og på Nyhamna helt tydelig. I høst lanserte utenriksminister Jonas Gahr Støre idéen om en ny rørledning fra Barentshavet knyttet opp mot Norskehavet. Dette kan være et alternativ til en full ilandføring. En slik løsning med T-rør vil også kunne muliggjøre industriell bruk av gass både i Nord-Norge.

Gode klimaløsninger

En annen viktig forutsetning er rammebetingelser for klimautslipp og håndtering av CO2 . Det er viktig at vi i Norge finner gode løsninger som gavner både klima og verdiskaping. Industrien i Norge har allerede gjennomført betydelige kutt i klimagassene. Fra 1990 til 2009 reduserte norsk industri sine klimagassutslipp med 35% i snitt. Tilsvarende tall for aluminiumsindustrien alene var på over 60 %. — Dette er resultat av god dialog og avtalebaserte løsninger mellom myndighetene og industrien. Strenge miljøkrav har ført til at norsk prosessindustri er i verdensklasse, sier Knutsen. Denne gode dialogen må vi fortsette når det gjelder bruk av gass.


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Nordland har gassressurser rett utenfor kysten, store mineralforekomster og et av Norges største industrimiljø. Fylket jobber aktivt med å koble disse ressursene for økt verdiskaping gjennom industriell utvikling basert på gass. Her Alcoa Mosjøen.

— Klimaforliket må balanseres slik at norsk industri får mulighet til å videreutvikle sine teknologiske konkurransefortrinn, påpeker Knutsen.

Globalt marked

Økt utnyttelse av naturgass er en viktig forutsetning for å kunne ta del i den globale industrimuligheten naturgass og miljøteknologi gir.

— Norsk industri jobber i et internasjonalt marked. Det er viktig at vi har fokus på en sektor som er svært sentral for norsk verdiskaping. Både målt i eksportkroner, i sysselsetting, og ikke minst i forhold til å skape gode miljøer for innovasjon og teknologiutvikling, sier Knutsen.

Kortreiste ressurser

Tradisjonelt har vi sendt naturressursene ubehandlet ut av landsdelen. Enten det gjelder vannkraft, mineraler eller gass. — Det er stort fokus på nordområdene, og på innovasjon og utvikling. Nå har vi muligheten til å ta et steg videre. Vi kan øke verdiskapingen og sysselsettingen gjennom å koble og videreforedle naturressursene vi har i nord. Kortreiste ressurser kan gi mindre klimautslipp og etterlengtet kompetanseutvikling. Vi ønsker oss et nytt industrieventyr i Nordland. Et gassbasert eventyr, avslutter Arve Knutsen.

I N D U ST R I F Y L K E T N O R D L A N D • Nordland er et av Norges største industri fylker. Den totale eksportverdien fra industrien i fylket er mer enn 16 mrd. kroner, og industrien sysselsetter i dag over 10500 personer i Nordland. • Industrien i Nordland er i stor grad bygget opp på naturressurser som kraft, mineraler og fisk. • Hovedprodukter til prosessindustrien er aluminium, sement, gjødsel, forskjellige typer ferrolegeringer, stål, silisiummetall og wafere. • Prosessindustrien alene sysselsetter over 2000 personer. • Nordland er landets største bergverksfylke med ca. 700 ansatte i råvareproduksjon. • Nordland er i dag hovedprodusent av industrimineraler i Norge. • Nordland har petroleusmaktivitet rett utenfor kysten, med feltene Norne og Skarv allerede i produksjon.

verdier i gass

15


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Nor Lines bygger to naturgassdrevne godsskip LNG gjør nå for alvor sitt inntog i nærskipsfarten, samtidig som andre nyvinninger ytterligere styrker miljøprofilen til denne delen av maritim næring. Nor Lines har i samarbeid med Rolls Royce fått utviklet et helt nytt og miljøvennlig skipsdesign. ”Environship Consept” fra Rolls Royce vant ”Next Generation Ship Award” under Nor-Shipping tidligere i år. Det er denne helhetlige tilnærmingen til fremtidens ”short sea shipping” som realiseres ved byggingen av Nor Lines to nye skip. — Vi har kontrahert de to naturgassdrevne godsskipene ved Tsuji Heavy Industries (Jiangsu) Co. Ltd. i Kina med levering i oktober 2013 og januar 2014. Selskapet har også opsjon på bygging av ytterligere to skip, forteller sier adm.dir. i Nor Lines AS Toralf Ekrheim.

Miljøvinner

Rolls-Royce’s ”Environship Concept” er et helt nytt lasteskipskonsept som er utviklet for transport av ulike typer gods i nærskipstrafikk mellom europeiske havner. Det nye skrogdesignet, kombinert med LNG som drivstoff, gir store miljøfordeler. Dette var en viktig del av juryens begrunnelse for tildelingen av The Next Generation Ship Award. — Det nye skipsdesignet matcher godt med Nor Lines’ konsernstrategi, der vi vektlegger at nasjonale og internasjonale miljøkrav skal etterkommes. Samtidig skal selskapet ha fokus på energieffektive og utslippsreduserende drivstoffløsninger ved nybygg av skip. Ambisjonen er at fremtidens skip skal benytte naturgass (LNG), sier Ekrheim.

Gode leverandørrelasjoner

De to nye skipene er utviklet i tett samarbeid med Rolls-Royce. Nyvinningene relatert til skrogdesign, fremdriftsanlegg og kraftproduksjon om bord, bidrar alle til bedret energieffektivitet. 16

verdier i gass


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Nor Lines ”Environship” versjon. Konseptet, utviklet av Rolls Royce, vant prisen “Next Generation Ship Award” som ble utdelt på Nor-Shipping 2011.

Hvert av skipene vil ha en kapasitet tilsvarende minst 200 vogntoglast, og innebærer tilpasninger som gir større effektivitet og kapasitetsutnyttelse enn dagens skip. Fleksibiliteten knyttet til transport av stykkgods, containere, rullende materiell og fryselast beholdes. – Bygging av skipene utløser også store leveranser fra norske leverandører – faktisk mer enn 50 % av kontraheringsverdien. Dette gjelder i stor grad ny miljøvennlig teknologi utviklet blant annet i forbindelse med dette prosjektet, poengterer lederen i Nor Lines.

Fremtidens drivstoff

Transport sjøveien gir ikke bare rom for større volumer og en samfunnsøkonomisk effektiv logistikk. Overgangen til LNG som drivstoff gir en kraftig forbedring i miljøregnskapet. — Nor Lines og vår eier, Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD), mener at fremtidens drivstoff for skip er naturgass. I forhold til oljedrevne skip vil de to nye Nor Lines skipene ha rundt 40 % lavere klimagassutslipp, mens utslipp av nitrogenoksid (NOx) går ned 90 %. Svovel- og partikkelutslipp elimineres. Reduksjonen i CO2utslipp skyldes både forbedret motorteknologi og nyvinningene i design og fremdriftssystem, der motoren står for ca. 23 % – det hele er optimalisert og spiller sammen, forklarer Toralf Ekrheim.

Politiske prioriteringer

– Nor Lines sin sjøvirksomhet tilsvarer i volum hundre tusen trailerlass som går på sjø i stedet for å belaste vegnettet med de samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster som dette gir. Samfunnsgevinsten i form av reduserte trafikkulykker på veg er beregnet til ca. 250 mill. NOK pr. år, sier Toralf Ekrheim. Lederen i Nor Lines etterlyser en mer forpliktende satsing fra myndighetene.

— I snart 40 år har det vært en klar politisk målsetting å overføre mer godstrafikk fra veg til sjø. Når vi som rederi investerer en halv milliard NOK i nye naturgassdrevne miljøskip, håper vi at myndighetene også vil legge forholdene bedre til rette for å øke bruken av sjøtransport av stykkgods. Potensialet for transport av mer sjøveien er stort, og det vil både være god miljøpolitikk og samferdselspolitikk å styrke satsingen. Men gjeldende avgiftsregimer og rammebetingelser ødelegger regnestykket for transportkjøperne, og legger ikke i tilstrekkelig grad til rette for å øke sjøtransportens konkurranseevne og markedsandel, sier han.

Det offentlige med nøkkelrolle

Nyvinningene som er fremkommet gjennom ”Environship Consept” er relatert til innebygde miljøegenskaper (LNG tank), sikkerhet (doble sider og dobbelt bunn) samt moderne mannskapsinnredning. Dette er faktorer som øker miljøskipenes volum og følgelig bruttotonnasjen sammenlignet med dagens skip. – Fordi avgiftene til både Kystverket og havnene beregnes ut fra bruttotonnasje, medfører dette en uforholdsmessig stor økning i det allerede konkurransevridende avgiftsregimet nærskipsfarten lider under. For å få fornyet nærsjøflåten med naturgassdrevne skip bør myndighetene innføre fritak for statlige avgifter og havneavgifter for slike skip, mener Toralf Ekrheim. Toralf Ekrheim mener offentlig sektor også kan fremme en ønsket utvikling gjennom å etablere krav til leverandørkjeden. – Hvis stat, fylkeskommuner og kommuner som betydelige direkte og indirekte kjøpere av godstransport i større grad setter krav til miljøvennlig transport ved offentlige innkjøp, vil dette bidra positivt til å oppnå de politiske målsettinger om mer last sjøveien.

— Nor Lines investering i de nye naturgassdrevne miljøskipene til nærsjørutene er et bevis på at vi har tro på en slik spennende og bærekraftig utvikling, og håper myndighetene følger opp med tiltak som også vil bidra positivt, avslutter han.

N O R L I N ES - e t tot a l s y s te m fo r t r a n s p o r t o g l o g i s ti k k • En av de største operatørene av gods transport langs Europas nordligste kyst- linjer. • Mer enn 600 ukentlige anløp til over 70 havner i Norge, Tyskland, Sverige, Danmark, Polen, Finland, Holland og Baltikum. • Ansvarlig for all godstransport på Hurtigruten. • Intermodale transportløsninger; sjøveien, i kombinasjon med veg, bane og fly. Selskapet tilbyr i tillegg kjøl/frys- og lagertjenester. • Total transportkapasitet tilsvarende 100.000 vogntoglass / år. • Ca. 1 mrd kr i total brutto fraktomsetning (2010). • 40% eier i Sea-Cargo systemet – samtrafikkmuligheter UK / Holland. 66% eier i Nor Lines Kirkenes AS (N/W Russland). • Hovedkontor i Stavanger, med avdelings kontorer i Oslo, Fredrikstad, Larvik, Kristi ansand, Sandnes, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Narvik, Sandnessjøen og Tromsø. www.norlines.no

verdier i gass

17


F oto : H A rald Pettersen , statoil F oto : harald pettersen , statoil

F oto : Ø y vind H agen

Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

TJELDBERGODDEN – Gassbasert industri i snart 15 år Tjeldbergodden ligger i Aure kommune i Møre og Romsdal, like ved fylkesgrensen til Sør-Trøndelag og nabokommunene Hemne og Hitra. Tjeldbergodden er det eneste stedet i Norge som direkte videreforedler naturgass til storskala industriell produksjon.

Det som i utgangspunktet var ment som en gassløsning for Heidrun-utbyggingen, har gjennom snart 15 års produksjon, i praksis vist at industriell bruk av norsk naturgass bidrar med milliarder i merverdier, og gir grunnlag for vekst og verdiskaping langs kysten. Statoils metanolanlegg, med tilhørende luftgassfabrikk og LNG-anlegg, ble satt i drift i 1997, og produserer årlig ca. 900 000 tonn metanol. Bruk av gass generer som kjent avgasser, men ingen andre metanolanlegg i verden produserer med så lave CO2-utslipp som anlegget på Tjeldbergodden.

Sysselsetting og verdiskaping

Totalt har rundt 250 personer sin daglige arbeidsplass på Tjeldbergodden. Virksomheten har derfor stor betydning for arbeid og bosetting i regionen. Gassrøret Haltenpipe som forsyner metanolanlegget med naturgass fra Heidrun-feltet, har fortsatt 2/3 ledig kapasitet til å levere naturgass til ny gassbasert industri. Dette, kombinert med unik plassering ved Trondheimsleia og store tilgjengelige industriarealer, gjør Tjeldbergodden til et svært godt alternativ for etablering av ytterligere gassbasert industri. Ikke minst vil man også

18

verdier i gass

kunne dra nytte av den industrielle kompetansen som er bygd opp gjennom flere år, og gjennom samlokalisering også etablere fellesløsninger på for eksempel infrastruktur og drift.

Fremtidens jernverk

Prosjektet kalt Ironman, er et konkret eksempel på et aktuelt mulig stort industriprosjekt basert på norsk naturgass. Ironman utredes av de svenske selskapene Höganäs og LKAB og i samarbeid med Statoil. Et stort jernverk planlegges etablert, der man ønsker å bruke gass i stedet for kull i produksjonen av råjern. Råmalm fra Kiruna og gass fra Haltenbanken er sentrale innsatsfaktorer. Naturgassen skal erstatte kull som reduksjonsmateriale i produksjonsprosessen, noe som reduserer CO2-utslippet med 60 prosent sammenlignet med tradisjonelle masovner. Anlegget vil kunne produsere 1,6 millioner tonn direkteredusert jern pr år og har en investeringsramme på mellom 5 og 6 mrd. kr.

Fokus på energibruk

Alle store petroleumsanlegg slipper ut enorme mengder med spillvarme som ikke kan brukes til noe i produksjonen. På Tjeldbergodden har man gjort det mulig – via rør fra metanolfabrikken

– å hente ut energien, som gir mulighet for bærekraftig industri og nye arbeidsplasser. På industriområdet kalt Bioparken er det tilrettelagt arealer for bedrifter som vil utnytte spillvarme og gass til ny næringsvirksomhet. Bedrifter innen marin næring får her tilgang til temperert vann som gir nær optimale vekstforhold for en del arter. For bl.a. å styrke kystregionen rundt Trondheimsleia som bo- og arbeidsmarkedsregion, arbeides det også med å få etablert en ny tverrfjord fergeforbindelse mellom Tjeldbergodden på Nordmøre og øyregionen Hitra-Frøya. Dette vil i så fall åpne opp et større arbeidsmarked, og legge til rette for økt samhandling og næringsutvikling i en region som er rik på energi og marine ressurser.


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

CO 2-fangst

– fra polemikk til realiteter Bjørn-Erik Haugan, administrerende direktør i Gassnova SF

Verden må i mange år fremover forholde seg til fossile energikilder. Kullkraftverk og industrielle punktutslipp står for en betydelig andel av de globale utslippene av klimagasser og, spesielt for Europa, forventes naturgass å få en økende betydning i energibildet. Gassnova SF jobber for en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og anvendbar håndtering av CO2- utslippene.

T EK S T: K R IS T IA N RY L A N D

Gassnova har som oppgave å ivareta Statens interesser knyttet til CO 2 -håndtering, Bjørn-Erik Haugan, administrerende direktør i Gassnova SF, er klar på hvilke oppgaver som skal løses. — Vi skal både stimulere til teknologiutvikling og bidra til, i samarbeid med industrielle partnere, realisering av demonstrasjonsanlegg og fullskala CO 2 -håndterings prosjekter. Det er et stort og banebrytende arbeid Norge har påtatt seg, og vi i Gassnova er stolte over å være med på dette arbeidet med å finne løsninger for verdens klimautslipp. — Det konkrete arbeidet gjøres for det første gjennom å yte økonomisk støtte til forskningsprosjekter i institutter og industrien. For det andre skal Gassnova ivareta statens eierinteresser i store utbyggingsprosjekter. Her er en 75 % andel i teknologisenteret på Mongstad (TCM) det første materielle prosjektet i vår portefølje. TCM Prosjektet har en investeringsramme på 5, 8 mrd kroner (ex mva). To CO2 fangst teknologier skal testes. Dernest skal beslutning om fullskala rensing tas i 2016 i prosjektet for fullskala CO 2 rensing på Mongstad, inkludert lagring i et egnet geologisk reservoar på norsk sokkel. — Vår arbeidsmetodikk er iht. vanlig industriell praksis, med systematisk utvikling av prosjekter gjennom faser for planlegging, utbygging og drift. Dette dreier seg også om uprøvd teknologi

i til dels stor skala. Derfor er dette krevende og innebærer teknologisk og økonomisk risiko, fortsetter han.

CO2-håndtering i det internasjonale bildet

— Karbonfangst og lagring er et av flere nødvendige virkemidler for å få ned med CO2 -utslippene. Klimaproblemet må angripes fra flere hold. Andre innsatsområder er energiøkonomisering og satsing på fornybar energi; det dreier seg om overgangen til et klimavennlig og bærekraftig energisystem. Det internasjonale energibyrået IEA mener at ca 20% av reduksjonene må komme fra CO 2 håndtering, og har dermed også utpekt fangstog deponeringsteknologier som helt avgjørende i utviklingen, sier Haugan. — Verden over er det identifisert mer enn 5000 store utslippspunkter som hver slipper ut mer enn 1 million tonn CO2 pr år. Løsninger for storskala rensing og lagring fra disse industrianleggene er helt nødvendig. Storskala er et nøkkelord – det er slike løsninger som vil utløse gevinstene, og det er dette vi jobber med hos oss, fortsetter Gassnova-sjefen.

Debatt opp i røyk

For å vinne tillit til håndtering av CO 2 -utslipp fra ulike typer punktkilder, trengs det demonstrasjon og verifisering av teknologi i stor skala. Teknologisenteret på Mongstad – TCM – skal spille en nøkkelrolle i den norske satsingen.

— Her hjemme har mye fakta forsvunnet i mediestøyen rundt ”månelandingen”. Men i Gassnova er vi trygge på at det vi gjør er det riktige, at vi har riktige prioriteringer, en fornuftig fremdrift for teknologisenteret og en systematisk planlegging av det påfølgende fullskala prosjektet. Dette er nybrottsarbeid, og det er ressurskrevende. Det er i realiteten et enestående prosjekt vi er i ferd med å realisere, der den norske innsatsen høster stor internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse, sier Haugan.

Ser frem til oppstart

— Det er ingen tvil om at norske CO 2 -utslipp og -håndtering er gjenstand for stor debatt. Slik har det vært gjennom flere år, og ulike regjeringer har hatt befatning med temaet. Ikke minst har etablering av gasskraftverk skapt rabalder. Mye av bakgrunnen for opprettelsen av Gassnova kan tilskrives debatten det siste tiåret, der også stortingsmeldinger og NOU’er påpekte behovet for et eget innovasjonsorgan. Direktøren i Gassnova SF ser nå frem til håndfaste resultater av satsingen. — Nå nærmer vi oss ferdigstilling og oppstart av TCM Mongstad. Vi er trygge på at senteret og teknologiene som utprøves vil gi resultater. Jeg ser frem til at oppmerksomheten i Norge rundt CO2 -fangst kommer videre fra polemikk til fokus på realiteter, avslutter Haugan.

verdier i gass

19


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Foto : va lt r a n o r ge

Her er en traktor fra Valtra som går på biogass og diesel. Gasstanken er montert mellom for og bakhjul. Tanken holder til fire timers drift.

Fossilfritt landbruk Norges Bondelag har vedtatt en ambisjon om et fossilfritt landbruk innen 2030. Regjeringen har vedtatt et mål om at 30 % av husdyrgjødsla skal gjennom en biogassreaktor innen 2020. Produksjon av biogass til drivstoff for busser, lastebiler, traktor og annet driftsapparat er viktig for å nå disse målene. Tre veier til målet: •En lavkost produksjonslinje som kan gjøre det mulig å bli selvforsynt med gass på det enkelte gårdsbruk. •Utvikling av større industrielle anlegg for produksjon av biogass basert på husholdningsavfall, organisk næringsavfall og husdyrgjødsel der hvor dette er naturlig. •Utvikling av større anlegg for flere samdrifter. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er med å løse flere klimaproblemer. Vi reduserer metanutslipp fra gjødsla og utnytter den i stede til fornybar energi, for eksempel til drivstoff. Ved spredning av biogassbehandlet gjødsel (biorest) fjerner vi også mye av lystgassutslippet.

20

verdier i gass

Norges Bondelag er med på omfattende forskning for å få på plass en lavkost produksjonslinje for biogass. Hvis dette lykkes, kan dette bli et eksportprodukt for norsk industri. I Tyskland bygges det 1000 nye biogassreaktorer i året og 6000 er i drift. Tyskland gir omfattende støtte til slike anlegg. Denne støtten varer i 20 år. Vi trenger en lignende ordning for å få utløst et teoretisk potensial på 130 millioner liter diesel som gassen fra husdyrgjødselen kan erstatte. I Norges Bondelag sin nye energistrategi har vi etablert et mål om å utvikle 1TWh på biogass innen 2020. Det teoretiske potensialet for biogass er på 6TWh når alle ressurser fra avløpsanlegg, avfallsanlegg, næringsavfall og husdyrgjødsel brukes. Dersom myndigheter og næring samarbeider, burde dette la seg realisere. Norges Bondelag har et stort fokus på dette. Ingenting er viktigere for oss og samfunnet, enn å sikre en omfattende matproduksjon i en uforutsigbar fremtid for energi og klima.

BIOGASS Biogass er en en blanding av ca. 60% metan og 40% karbondioksid som dannes ved nedbrytning av organisk materiale i en biologisk prosess uten tilgang på oksygen/luft. • Biogass fra husdyrgjødsel - fornybar energi med dobbel klimagevinst. • Utnyttelse av biogass fra husdyrgjødsel, også et kretsløp for nitrogen og fosfor. • Biogass som drivstoff gir reduserte par tikkelutslipp og mindre støy fra tung- transport. • Biogass gjør det mulig for jordbruket å bli selvforsynt med drivstoff. • Biogass har bred anvendelse: Strøm, varme og drivstoff. Passer godt inn i en fremtidig energimiks (smart grid) i land bruket. • Nødvendig med forutsigbare ramme- betingelser, slik som for eksempel i Tyskland og Sverige. www.bondelaget.no


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

i l lust r as j o n : N i co l e Rag er Fu l l er

Eksempel på forbehandling av substrater - Et nyoppdaget enzym som bryter ned cellulosestrukturen slik at mikroorganismer mer effektivt kan lage biogass fra trevirke og halm.

Norsk biogassforskning i vekst Et viktig mål for Norsk senter for bioenergiforskning er å utvikle et sentralt miljø for norsk biogass-forskning. Her samles forskere, utenlandske gjesteforskere, stipendiater og studenter i nær kontakt med representanter fra næringsliv, landbruk og myndigheter i et inspirerende miljø. Prosjekter utvikles og forskning gjennomføres i nyetablerte, spesielt tilrettelagte og godt utstyrte laboratorier. Dette gjøres i tett samarbeid med allerede etablerte forskningsmiljøer ved UMB og Bioforsk, og deres kompetanse, utstyr og laboratorier er tilgjengelig for denne forskningen. Det er nå etablert et nært samarbeid med de fleste forskningsinstitusjoner i Norge og ellers i Norden som arbeider med biogass. På råvare/substrat og prosess-siden er FoUarbeidet nå spesielt rettet mot økt nedbrytbarhet, bedret biogassutbytte og sambehandling av husdyrgjødsel og annet organisk avfall: • Sambehandling av forskjellige råvarer/avfalls fraksjoner - hvilke blandinger gir best utbytte? • Utprøve råvarer spesielt egnet for norske anlegg, for eksempel avfall fra fiske og oppdrett.

• Forbehandling av råvarer er viktig - hva er mest egnet i hvert enkelt tilfelle? • Utvikle metoder for termiske og enzymatiske forbehandling som bryter ned cellulose slik at biogass kan produseres fra tungt nedbrytbart materiale som halm og trevirke. • Utvikle og forbedre rimelige biogassreaktorer og driftssikker prosesstyring. • Optimalisere biogassprosessen med hensyn til høyt tørrstoff og ammoniumtoleranse. • Innarbeide ”fast fase” biogass prosesser i Norge. • Benytte molekylærbiologiske metoder i biogass prosess-studier. I Norge er den positive klimaeffekten ved biogassbehandling en viktig drivkraft for etablering av biogassanlegg. Det er viktig å bedre dokumentasjonen av denne klimaeffekten og tilpasse den norske forhold. God økonomi og et godt klimaregnskap krever også en god utnyttelse av restproduktene og det gjøres et omfattende arbeid for å utvikle forskjellige biogjødselprodukter tilrettelagt ulike behov.

N orsk senter for bioenergiforskning Norsk senter for bioenergiforskning er et forpliktende samarbeid mellom Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og UMB. Post c/o UMB Postboks 5003 1432 Ås Senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen Tlf: 91 85 69 72 Tlf: 64 96 50 41 www.bioenergiforskning.no

verdier i gass

21


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Ta solen inn i bygget Temperaturen varierer mye i vårt nordlige og langstrakte land. Dette gir ekstra utfordringer spesielt for store næringsbygg når det gjelder oppvarming. Selskapene Tolcon og Primagaz Norge samarbeider for å bidra til en mer effektiv og kostnadsbesparende oppvarming med bruk av propanfyrt strålevarme.

Strålevarme har den egenskapen at den overføres nesten tapsfritt i luft og omsettes til varme først når den treffer faste legemer som mennesker, maskiner, gulv, osv. Herfra oppstår det videre en sekundærvarme som varmer opp den øvrige luften i rommet. — Tradisjonell oppvarming går ofte ut på å varme opp luft som sirkulerer i hallen. Varmluft stiger og det meste av varmen forsvinner derfor oppunder taket. Med propanfyrt strålevarme styrer du varmen dit du trenger den, gjerne i soner med høyere og lavere temperaturer i samme lokale. Oppvarmingstiden er svært kort. Slik kan du enkelt redusere fyringsutgiftene med inntil 50% sier Stian Herrebrøden, Markedssjef hos Tolcon AS.

Strålevarme reduserer energikostnader på Stord

Fylkesnes Bil på Stord har installert strålevarmepaneler og temperaturstyring fra Tolcon. Fylkesnes Bil selger nye og brukte

22

verdier i gass

biler fra Mercedes, Peugeot, Mitsubishi og minibusser. I tillegg drifter de NAF og Viking bilberging, samt Avis bilutleie. — Vi hadde en utfordring når det gjelder oppvarming av 4000 kvadratmeter lokaler som skulle dekke et omfattende verksteds- og bilsalgsområde. En omsetning på 160 millioner i året gjør at det er mye trafikk i lokalene. 25 biler repareres hver dag og vi selger nærmere tre biler i snitt per dag. Dette gjør at portene våre går opp og ned minst 80 – 100 ganger i døgnet. Med store porter i begge ender av bygget medførte dette mye gjennomtrekk som fjernet varmen. Behovet for optimal oppvarming var stort, forteller Kjell Fylkesnes, eier av Fylkesnes Bil. — Vi hadde tidligere gulvvarme som måtte suppleres med annen oppvarming. En utfordring med å være lokalisert på Stord er at det nærmest alltid blåser. Vinteren er kald og en iskald bil inn i et delvis oppvarmet lokale gjør at den blir som et fryseelement i

en kjølebag. Men med strålevarme blir det varmt det som skal være varmt, mennesker, biler og verktøy. Varmen føles behagelig og vi opplever ingen trekkproblemer pga luft som sirkulerer. Vi fyrer ikke lenger for ”kråka”, sier Fylkesnes.

Lavere CO2 utslipp med strålevarme

Store næringshaller med høy takhøyde vil man med konvensjonell oppvarming være nødt til å varme opp fra gulv til tak. Med dører som kontinuerlig åpnes og lukkes samt at varmen ligger oppunder taket, medfører dette for mange et større energiforbruk enn det som er nødvendig. Oppvarming står for ca en tredjedel av CO2 utslippene våre. En tilleggsgevinst med bruk av strålevarme er at det også reduserer CO 2 utslippet sammenlignet med konvensjonell oppvarming. Ved at du reduserer energiforbruket med opp til 50 prosent reduserer du samtidig CO2 utslippene med opp til 50 prosent.


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

God energiøkonomi

Gass er prismessig konkurransedyktig med både olje og elektrisitet. Man får bedre energiøkonomi med gassbaserte strålevarmepaneler sammenlignet med konvensjonell strøm- og oljebasert oppvarming. Investeringer i slike anlegg har en forventet inntjeningstid på investeringen på ca 3 – 5 år. — Slik det ligger an nå så har vi tjent inn investeringen i løpet av 2,5 år. Vi er mer bevisst energiøkonomi og har installert termostater rundt om i bygget slik at hver sone kan kontrolleres. Jobber gutta på verkstedet etter at butikken er stengt, slås varmen av i butikken mens verkstedet er godt og varmt, forteller Fylkesnes. Tolcon har sammen med Primagaz Norge etablert et samarbeid for å tilby komplette strålevarmeløsninger i hele landet. De har videre et omfattende samarbeid med lokale installatører som utfører selve installasjonen.

TO LC O N AS

PR I M AG A Z N O RG E AS

Tolcon AS ble etablert i 1993, og er landets ledende leverandør av komplette gassløsninger til husholdning og næringsvirksomhet, med kontorer i både Oslo og Stavanger.

Primagaz Norge er et selskap i SHV Energy gruppen – verdens ledende LPG selskap med virksomheter i 28 land.

Vi har et nært samarbeid med de sertifiserte installatørene, og jobber kontinuerlig med å utvikle og levere prod-ukter til gassmarkedet i Norge. Tolcons leverandører og produkter følger bransjens krav til sikkerhet og kvalitet – både når det gjelder installasjon, brukervennlighet, service og vedlikehold. www.tolcon.no

Forretningsområdene til Primagaz Norge AS er salg av effektive energiløsninger basert på LPG. Selskapet har landsdekkende distribusjon av LPG til tanker og i flasker. Selskapet gir rådgivning ved valg av de mange gassbaserte løsninger som er tilgjengelig i markedet innen bl.a. oppvarming og industrielle prosesser. www.primagaz.no

verdier i gass

23


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Norge bør satse på biogass! God klimaeffekt

Organisk avfall fra husholdninger og næringslivet er sammen med husdyrgjødsel ressurser som kan utnyttes til biogass. Som fornybare energikilder fremstilles de lokalt og legger ikke beslag på landbruksjord. Dette er en positiv utnyttelse av organisk avfall som allerede har oppstått og vil fortsette å oppstå. Vi vil også i fremtiden generere organisk avfall fra matavfall, slam fra kloakk og husdyrgjødsel fra landbruket. Forskning viser at biogass gir best klimaeffekt brukt som drivstoff i busser, renovasjonsbiler og andre kjøretøy.

Uutnyttet ressurs

Biogass produseres allerede i ca. 35 norske anlegg, de fleste med avløpsslam og matavfall som råstoff. Flere er under planlegging, men likevel sendes i størrelsesorden 70 000 tonn organisk avfall årlig til anlegg i Sverige og Danmark. Dette utgjør ca. 130 GWh,

24

verdier i gass

som er tilsvarer over halvparten av Ruters forbruk til alle busser i Oslo og Akershus. Eksporten skyldes ulike rammebetingelser og mangel på norsk satsing på biogass og fører til at denne klimagevinsten tas ut utenfor Norge.

Økt lønnsomhet

For at Norge skal komme dit Sverige er i dag med over 100 fyllestasjoner og en bilpark på mange tusen gasskjøretøy må aktørene langs hele verdikjeden kunne finne lønnsomhet. Det må lønne seg for avfallsbesitteren og bonden å levere avfall og husdyrgjødsel til et biogassanlegg framfor alternativene de står overfor. Det må lønne seg å bygge biogassanlegg, og lage drivstoff, bygge fyllestasjoner, importere, selge, kjøpe og kjøre busser, renovasjonsbiler og andre kjøretøy på biogass. Sist men ikke minst må bruken av bioresten i landbruket og i jordblandinger gi brukeren en gevinst.

Avgiftsfritak

Et viktig stikkord her er forutsigbarhet. Regjeringen har lovet å frede biogass for avgifter frem til 2015. Dette er for kortsiktig. Det er behov for avgiftsfritak frem til 2020, hvis vi skal utløse norsk investeringsvilje. Dette vil kunne gi alle aktørene et tydelig signal om at myndighetene ønsker biogass og at denne bør anvendes til å erstatte fossilt drivstoff. For å bygge opp infrastruktur langs hele verdikjeden vil det også være behov for støtteordninger. Dette og andre tiltak bør samles i en nasjonal biogasstrategi.

For Avfall Norge: Håkon Jentoft, direktør Henrik Lystad, fagrådgiver biologisk behandling


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Totalleverandør av gassløsninger

Nye Saacke kombibrennere for olje og gassfyring på Dynea i Lillestrøm. To dampkjeler på henholdsvis 18 og 20 tonn damp/time her klargjort for fyring med LNG.

100m3 LPG tank montert på Algea i Brønnøysund

AS Miljøutvikling er et ledende selskap på montering og service av gassanlegg i Midt-Norge, men har også oppdragsgivere fra Oslo til Lofoten. AS Miljøutvikling har base i Namsos og egen avdeling på Innherred. Energikostnader og miljøhensyn veier tungt når bedrifter vurderer overgang fra olje til gass. Ved å bytte fra olje til gass vil de fleste erfare at energikostnadene reduseres fra 25 til 30 prosent. Den miljømessige gevinsten er også stor. Utslipp blir renere og betydelig redusert. Vi får mye positive tilbakemeldinger på gass strålevarme som oppvarmingskilde, både når det gjelder besparelse og komfort. Strålevarme er et genialt valg for de som har behov for å varme opp store lokaler. Strålevarme er som solvarme, når strålene treffer kroppen eller gjenstander omdannes energien til varme. Med strålevarme trenger man ikke å starte oppvarmingen før en time før arbeidsdagen starter og slåes av når arbeidsdagen er ferdig. Oppvarmingstiden blir kort og man kan slutte å tenke på isolasjon og gjennomtrekk. Ved denne formen for oppvarming kan man oppnå en energibesparelse på 30 – 50 %. Dette gir meget kort inntjeningstid på investeringen.

AS Miljøutvikling planlegger, dimensjonerer, installerer og vedlikeholder de fleste typer gassoppvarmingsanlegg. Det inkluderer tanker, nedgraving, overgrunnstanker, brennere, kjeler, fordampere og pumper. Selskapet er Saackes representant i Norge, en verdensledende leverandør innen større fyringsanlegg. Vi er også prekvalifisert for uavhengig kontroll av gassanlegg. Vi har nylig levert gassanlegg til tangmelfabrikken Algea i Brønnøysund og Rana Gruber. Sistnevnte fikk levert en gasstank på hele 160 kubikkmeter. Næringsmiddelfabrikanten Røra Fabrikker står nå for tur. Der er det også energibæreren olje som skal erstattes med gass. Joda, AS Miljøutvikling i Namsos gir fortsatt full gass – og skreddersyr løsninger for kunder med ulike behov. Vi gleder oss over reduksjoner i energiforbruk og en renere luft.

AS MILJØUT VIKLING Ledende bedrift innen montering og service på gassanlegg til bedrifter og private, hovedsakelig i Trøndelag. Antall ansatte: 6 Adresse: Hestmarka, 7800 Namsos Telefon: 74 27 44 99 post@miljoutvikling.no www.miljoutvikling.no – Totalleverandør av gassløsninger

verdier i gass

25


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Nordnorsk gass t i l fe rg e n e ov e r vestfjorden Barents Naturgass skal levere flytende naturgass (LNG) til de nye fergene som Torghatten Nord setter inn på Vestfjorden i 2012. Også transporten av drivstoffet vil skje ved hjelp av LNG, når man har tilgjengelige trekkvogner med LNG-drift. — Gassfergene over Vestfjorden er en viktig miljøsatsing i nord, og vi er stolte av at Torghatten Nord AS valgte oss som partner, sier adm. direktør Gudrun Rollefsen i Barents Naturgass.

Grønn verdiskaping

Det nordnorske samarbeidet om bruk av naturgass handler om regional næringsutvikling og leverandørrelasjoner, men med høyt innhold av miljøorientering og bærekraftig verdiskaping.

Bjørn Laksforsmo, adm. direktør i Torghatten Nord, er klar på fordelene med LNG og valget av teknologi.

O M TO R G H AT T E N N O R D A S Torghatten Nord AS er et selskap i Torghattenkonsernet, 100% eid av Torghatten ASA. Selskapet driver sjøgående kollektivtransport med hurtigbåter og ferger i Nordland, Troms og Møre og Romsdal. Største kunder er anbudsog ramme-avtaler med Statens Vegvesen, samt Nordland og Troms fylkeskommuner. Torghatten Nord ble etablert 13. oktober 2008 og startet opp sin virksomhet 5. januar 2009 Selskapet driver rutetrafikk fra nord av Brønnøysund i sør til Finnmarksgrensen i nord. Selskapets 625 ansatte består hovedsakelig av maritimt personell i stillinger om bord på fartøyene, samt landansatte på avdelingskontorene på Stokmarknes og i Tromsø, og hurtigbåt-ekspedisjonen i Bodø. På sommeren øker trafikkmengde og antall fartøyer betydelig i forhold til vinterhalvåret. Ytterligere 11 fartøyer settes i drift for supplering og sommersamband i tre hektiske sommermåneder, og 350 nye ansatte rekrutteres inn

for å dekke behovene.

26

verdier i gass

— LNG som drivstoff gir en betydelig besparelse for miljøet sammenlignet med samme forbruk av diesel. Overgang til naturgass betyr at lokale utslipp som for eksempel nitrogenoksid (NOx) går ned med rundt 90%, mens svovel, støv og partikler forsvinner helt. Samtidig vil utslipp av CO 2 reduseres med rundt 25%. Dessuten er gassteknologien i våre nye ferger en videreutvikling av den mer konvensjonelle som stort sett brukes i dag. Den nye teknologien gir en mer effektiv forbrenning, som sterkt reduserer utslippene av metan, en gass med mye større klimaeffekt enn CO2 , fortsetter Bjørn Laksforsmo.

Miljøvennlig logistikk

Moderne logistikkjeder handler om ressurseffektivitet og miljø, og de nordnorske partnerne matcher hverandre godt. — Bruk av LNG som drivstoff på tankbilene vi sender sørover var et viktig poeng for Torghatten Nord, som styrker miljøprofilen i dette samarbeidet ytterligere. På sikt håper vi å kunne bruke tankskip til disse leveransene, sier Rollefsen. Hun regner med å bruke to-tre tankbiler med dagens volumer.


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Da Torghatten Nord gikk ut med anbudsprosessen for den nye serien av gassferger, ble det lagt betydelig vekt på at næringslivet i Nord-Norge skulle få sin del av kaken, og konkrete krav ble stilt til leverandører – regionale så vel som internasjonale. — Blant annet satte vi som krav overfor det polske verftet Remontowa at det skulle være minst 25% norsk utstyr om bord, og alt annet utstyr skal ha et lokalt vedlikeholdsnett. Vi skal kunne vedlikeholde de nye fergene hovedsakelig gjennom bruk av nordnorsk maritim næring og underleverandører, dersom disse reiser seg til utfordringen. Videre satser vi altså på kortreist energi, der samarbeidet med Barents Naturgass sikrer oss LNG fra anlegget på Melkøya i Finnmark. Og som Gudrun er inne på, var det et krav fra oss at tankbilene skulle gå på LNG, sier Bjørn Laksforsmo.

En infrastruktur i nord

— I Barents Naturgass vil vi gjerne ha kravstore leverandører, som sikrer at vi kontinuerlig forbedrer oss. Torghatten Nord har vært konkrete og konstruktive, og vi kommer til å ha sterkt fokus på å oppfylle forventningene, sier Rollefsen. Både Rollefsen og Laksforsmo er opptatt av de videre mulighetene samarbeidet gir. — Vi kommer til å etablere tankanlegg i Bodø, Moskenes og Lødingen dersom kommunene godkjenner dette, og på sikt har vi altså ambisjon om å frakte LNG med skip, sier lederen i Barents NaturGass. — Vi har levert naturgass til Bodø i 5 år, til Løvolds Industri. I tillegg leverer selskapet LNG til Kystvaktens to fartøy i ytre kystvakt, til supplyskip som opererer i Barentshavet samt flere industribedrifter i landsdelen. Barents Naturgass har også etablert landets nordligste fyllestasjon for naturgass til biler i Rypefjord utenfor Hammerfest.

Det vi nå får til til rundt Vestfjordbassenget vil ytterligere styrke vår leverandørposisjon, samtidig som vi bidrar til at landsdelen får en fremtidsrettet gass-infrastruktur, sier hun.

Sammen om næringsutvikling

Også Torghatten Nord er fornøyd med resultatet. Adm. direktør Bjørn Laksforsmo fremhever også potensialet for næringsutvikling som ligger i dette leverandørsamarbeidet. — Barents Naturgass har vært meget profesjonelle og løsningsorienterte i denne prosessen, og har møtt oss på de områdene som var viktige for oss. De har nemlig ikke kun vært konkurransedyktig på pris og miljø. — Det har også vært sentralt for oss at Barents Naturgass har et konsept som understøtter lokal næringsutvikling, der tankanleggene i Lødingen, Moskenes og Bodø vil gjøre det mulig for kommunene, næringslivet, fiskeri og andre til å gå over på mer miljøvennlig energi, sier han. Ved etablering av tankanleggene i Lødingen, Moskenes og Bodø vil tankbilene kunne brukes mer effektivt, mener de to fremsynte nordnorske bedriftslederne. — Når naturgassen kjøles ned og går over i væskefase, reduseres volumet over 600 ganger slik at den kan transporteres i bil eller båt og lagres i en tank. På grunn av den korte avstanden er biltransport den miljømessig beste løsningen med dagens volum, spesielt når bilene vil benytte naturgass som drivstoff. Bunkringsterminalene vil som nevnt kunne brukes til flere formål enn fergedrift. Torghatten Nords beslutning betyr at flere steder i landsdelen vil få tilgang på ny infrastruktur og dermed utviklingsmuligheter. Vi har blitt møtt med åpne armer hos politisk ledelse i de aktuelle nordlandskommunene, avslutter Gudrun Rollefsen i Barents Naturgass.

O M B A R EN T S N AT U R G A S S A S BNG ble etablert i 2005 som følge av utbyggingen av Snøhvitfeltet og etableringen av LNG-anlegget på Melkøya. Selskapet er fortsatt i en oppbyggingsfase og har klare mål for videre vekst. BNG er eid av Hammerfest Energi, Troms Kraft, Hålogaland Kraft, Varanger Kraft og Hammerfest Næringsinvest. Dette er solide nordnorske energiselskap og investeringsselskap. Disse selskapene har alle som mål å bidra til økt aktivitet i landsdelen og er derfor opptatt av at leveransene fører til oppbygging av ny infrastruktur og nye vekstmuligheter. www.bng.no

O M F LY T E N D E N AT U R G A S S ( L N G) LNG er naturgass nedkjølt til flytende form, -163 grader, for transport og lagring. Sammenliknet med dieselolje har naturgass ca 25% lavere CO2 utslipp og 75-90% mindre NOx-- utslipp. Det er ingen utslipp av svovel og partikler. LNG er forskjellig fra for eksempel propan ved at LNG er flytende ved minus 163 grader uten å bli satt under trykk, og i gassform er LNG lettere enn luft. Dette gjør at LNG ikke er omgitt med den samme risiko som trykksatt gass, slik at miljøgevinsten kan hentes ut uten at dette går ut over sikkerheten.

verdier i gass

27


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Verdier i gass Haugesundregionen er et av landets kjerneområder for industriell virksomhet. Med utgangspunkt i prosessanlegget på Kårstø og annen prosessindustri – og i samspill med innovative miljøer – har regionen i dag en betydelig kompetansebase for ytterligere foredling og bruk av naturgass. — Vi skal gjøre Haugesundregionen til en ledende industrivekstregion! Bak ordene og visjonen står blant andre Helge Grini Johansen og Alf Olav Grinde i Nordvegen Utvikling. Med ansvar for forretningsutvikling for de to industriparkene Haugaland Næringspark og Karmøy Industripark satses det betydelig på regional næringsutvikling. Tilgjengelighet på gass, og ikke minst industriell kompetanse, kan være en viktig driver for denne utviklingen. Haugaland Kraft og Hydro er partnerne bak prosjektet Nordvegen Utvikling – begge sentrale i det ressursrike ”energilandskapet” her i regionen mellom storbyene på Vestlandet.

Tradisjon – og innovasjon

— Haugesundregionen er en industriregion med betydelig kompetanse innen prosessindustri og industri knyttet opp mot regionens omfattende petromaritime næring. Industrien i Haugesundregionen har i mange år hatt fordel av å kunne bruke naturgass som energikilde. Hydro Karmøy er et eksempel på dette, og Hydro planlegger nå en større investering i et resirkuleringsanlegg for aluminium. Også her vil en bruke naturgass som energikilde, sier Grini Johansen. Prosjektleder Helge Grini Johansen peker på ambisjonene og de store mulighetene som ligger i Haugaland Næringspark. — Haugaland Næringspark har tilrettelagt store arealer for etablering av industri basert på gass som energikilde eller som råstoff. Området har egen dypvannskai og naturgassledningene som går til/fra Kårstø-anlegget passerer like ved parken, sier han. De ønsker videre å utvide den gassrelaterte verdiskapingen gjennom håndtering av avgass – i form av CO2 . I forbindelse med utrednin-

28

verdier i gass

gen av C02 -fangstanlegget for Naturkraft sitt gass-kraftverk på Kårstø ble det gjort studier som viste at Haugaland Næringspark vil være et foretrukket sted for å etablere en CO 2 -hub.

Sterke kunnskapsmiljøer

Den Haugesund-baserte forskningsstiftelsen Polytec har vært en viktig aktør for petroleumsog gassbasert næringsliv i regionen. Direktør Gunnar Birkeland peker både på egen organisasjon og samspillet med andre aktører når han skal forklare posisjonen de har i dag. — Haugesundregionen er en energiregion, og i Polytec har vi bygget en sterk organisasjon av medarbeidere med spisskompetanse innen gass og petroleum. I dag leverer vi FoU-tjenester og utredninger til en rekke store aktører, der spesielt rammeavtalene med Statoil og Gassco gir oss mye å gjøre. Vi har blant bidratt til utredningene rundt CO 2 - transport og -lagring her i regionen, sier han. Gassco er for øvrig operatør for det integrerte transportsystemet for gass fra norsk kontinentalsokkel til land i Europa. Det integrerte transportsystemet består av rørledninger, prosessanlegg, plattformer og mottaksterminaler på kontinentet og i Storbritannia. — Tett kontakt med industriens egne problemstillinger og tydelige kundekrav, har gjort at vi på flere områder i dag er et internasjonalt konkurransedyktig forskningsinstitutt. Birkeland er opptatt av kompetanseutvikling gjennom samarbeid, både ”internt” i regionen og langs kunnskapsaksen på Vestlandet. — Vi samarbeider aktivt med næringslivet og andre kunnskapsinstitusjoner i vår landsdel. Sikkerhets- og risikostyring for offshorenæringen vil jeg trekke spesielt frem, som peker ut over

Polytecs egen virksomhet. Både Høgskolen Stord/ Haugesund, IRIS i Stavanger og CMR i Bergen er sterke aktører på disse fagområdene, sier han.

Fra Haugesundregionen til hele landet

Gasnor er et gassdistribusjonsselskap med kjøp, salg og distribusjon av naturgass til hele Norge som hovedvirksomhet. De har hovedkontor på Avaldsnes i Karmøy kommune. — Vi har etter hvert fått på plass en betydelig infrastruktur for distribusjon av naturgass i Norge, både gjennom rørnett og for LNG levert via tankbiler og -skip. Gasnor har egne produksjonsanlegg for LNG og har utviklet et konsept for småskala produksjon og distribusjon av LNG som har vakt internasjonal interesse og anerkjennelse. Vi arbeider nå for også å virkeliggjøre vår visjon om å være ledende på LNG som drivstoff i Nord Europa, sier Leiv Arne Marhaug, direktør i Gasnor.

Tett på ressursene

Gasnor startet leveransene av naturgass i 1994, da HM kong Harald åpnet for naturgassforsyningen til Hydro Aluminium på Karmøy.

— Vi har etter dette bygget ut distribusjonsnettet i regionen kontinuerlig, og dekker nå det vesentligste av Karmøy, Tysvær og Haugesund kommuner. Dette nettet kan i fremtiden benyttes til distribusjon av biogass, og regionen står dermed godt rystet til å bli en ledende aktør innen produksjon, oppgradering og bruk av denne klimanøytrale gassen. Vi har på denne måten bidratt til en miljøvennlig og ressurseffektiv dreining av i næringslivet i denne regionen, fordi olje nå erstattes av naturgass, fortsetter han. Marhaug er optimistisk både med tanke på naturgassens rolle i det store energibildet og for Haugesundregionen som ”gassregion”.


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

i Haugesundregionen — Naturgass er anvendelig til en rekke formål, og som drivstoff til biler og skip gir naturgassen betydelige miljø- og driftsforbedringer. Gasnor vil fortsette å utvikle naturgassdistribusjonen her i regionen og på denne måten søke å bidra til lønnsom drift og trygge arbeidsplasser i både eksisterende og nye virksomheter, sier han.

Giganten spiller med

På Kårstø finner vi selve den industrielle motoren for gassbasert verdiskaping i regionen. Naturgassen fra Nordsjøen må innom her før reisen videre ut i Europa. Det som er Europas største gassprosesseringsanlegg, gir tilgang på ressurser, skaper sysselsetting og ringvirkninger. — Statoil er teknisk driftsansvarlig på vegne av operatøren Gassco og eierne Gassled. Driften av transportnettet krever unik kompetanse for rørledninger på land og hav – totalt dreier det seg om 8 000 km med rør. Gjennom anlegget leverer vi også råvare til gasskraftverket til Naturkraft. Gasnor får sine leveranser av naturgass herfra, sier Ove Tungesvik, kommunikasjonsleder ved Statoil Kårstø. — Samspill med regionens næringsliv er viktig for Statoil, og vi deltar i alle relevante nettverk i Haugesundregionen, sier han.

Verdens største

Pipeline Repair System (PRS) Pool på Killingøy er verdens største base for rørledningsreparasjoner med over 20 års erfaring. Reparasjonssystemet for rørledninger til havs består av en unik samling av utstyr for undervannsoperasjoner. PRS Pool er et samarbeid mellom ulike operatører av rørledninger i Nordsjøen og er tilgjengelig for medlemmene hvis behov. Hovedhensikten er å ha en høy beredskap hvis en akutt situasjon skulle oppstå, og PRS Pool dekker i dag beredskapsbehovet for ca 13.000 km rørledninger i dimensjoner fra 8” – 48”. Statoil er ansvarlig operatør av PRS Pool på vegne av eiere og medlemmer i samarbeidet.

verdier i gass

29


F oto : N orsk ind ustri

Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Bruk av gass i Norge –bare ord?

Helt siden Norge ble en petroleumsnasjon har det vært et mål at industrien vår skulle gis utviklingsmuligheter basert på gass som råvare til kraft og industrielle prosesser. Tross gode intensjoner har lite skjedd på alle disse årene. De fleste er enige om at vår måte å organisere olje- og gassproduksjon på er en suksesshistorie. Ved eksport av over 90 prosent av all produsert olje og gass har Norge blitt et av verdens rikeste land. Men dessverre har vår egen industri i liten grad fått tilgang til disse ressursene. Det er et paradoks at gullet fra norsk sokkel passerer egen industri på sin vei til konkurrerende virksomheter i utlandet. Det er først og fremst et politisk ansvar. Effektive tiltak har dessverre uteblitt begrunnet i en motsetningsfylt debatt om bruk av gass til formål i Norge Innenlandsk bruk av gass har sin egen historie i Norge. Debatten om gasskraftverk var konfliktfylt. En regjering gikk av som følge av et stortingsvedtak om å legge til rette for gasskraftverk i Norge. Stortingets klimaforlik underbygger dette, samtidig som forliket setter klare begrensninger på utvikling og nyetablering av landbasert industri i Norge. Klimautfordringene ligger som et bakteppe, men debatten gir lite rom for tenkningen om at større utnyttelse av gass innenlands faktisk også kan ha positive effekter for klima- og miljøregnskapet, nasjonalt og globalt.

30

verdier i gass

Etableringen av de store petrokjemianleggene i Bamble i 1974 viste en aktiv politisk vilje til industriell utvikling basert på gass. Har like sterke talsmenn for industrien vår i dag som den gang? Fremtredende politikere så mulighetene og la forholdene til rette for en fremtidsrettet industri. Industriens betydning som verdiskaper, kompetanse- og teknologiutvikler kunne ved hjelp av naturgass fra norsk sokkel plassere seg i front internasjonalt og være konkurransedyktige i et globalt marked.

tenkning om at nye produksjon også skal komme landbasert industri til gode, gjør oss mer håpefulle. Støres initiativ gir oss et lite ”von i hengande snøre” om at også flere av våre politikere vil begynne å tenke den samme tanken. Økt gassutvinning i nord har først og fremst sin legitimitet når egen industri er en av målgruppene for salg og distribusjon av den merproduksjon av gass som vil komme.

Et annet eksempel er Skanled-prosjektet som ved rør fra Kårstø skulle føre gass til Grenland og Vestkysten av Sverige. Dessverre satte finanskrisen i 2009 satte en effektiv stopper for investeringsbeslutningen, selv om Staten på oppløpssiden signaliserte vilje til å bidra på investerings- og eiersiden. Dessverre for sent til at Skanled kunne bli et første skritt mot en ny industriell fremtid basert på gass som innsatsfaktor.

Norsk Industri er ikke fornøyd med tingenes tilstand. Vi ønsker oss større fokus på hvilke muligheter naturgass kan gi for industrien i Norge. Også fra politikerne. Vi ønsker oss virkemidler som sikrer distribusjon og salg av gass i Norge. Og, vi ønsker oss politiske myndigheter som går foran og ikke sitter avventende til industrielle initiativ. Da har vi fått det vi aller helst ønsker oss, nemlig en aktiv industripolitikk som vil bygge opp og utvikle industri i Norge. I handling og ikke bare ord.

Etter Skanled-havariet har lite skjedd. Nye funn den siste tiden, grenseavklaringen med Russland i Barentshavet og utenriksminister Støres høyt-

Stein Lier-Hansen Adm. direktør Norsk Industri


Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Ny tvikling av komplett IMO A lagringssystem for LNG Torgy LNG AS med datterselskap Jahre Group AS og samarbeidspartner Marine Gas Insulation AS (MGI) har utviklet et nytt IMO A drivstoff og cargo konsept med tilhørende isolasjonsløsning. Isolasjonssystemet, som er utviklet av MGI AS, er prinsipielt godkjent av DNV og oppfyller kravene til full sekundær barriere. 35% mer volum

Det nyutviklede systemet medfører at man kan bygge tanker som kan tilpasses ethvert skips skrog og dermed utnytte ledig plass på en helt annen måte sammenlignet med tradisjonelle IMO C sylindriske eller bi-lobe tanker. Beregninger viser at dette konseptet gir opp til 35% høyere volum utnyttelse. Tank konsept basert på IMO A er også en rimeligere løsning enn IMO B og membran løsninger og det er mindre komplisert og kan bygges av ”alle”.

Ingen størrelsesbegrensning

Det er heller ingen begrensning på størrelse på disse tankene som dermed vil gjøre det mulig å benytte LNG som drivstoff for større skip med ruter i internasjonalt farvann og mindre tilgang til fyllestasjoner, både Ro-Ro og cruise skip kan da gå over til LNG som drivstoff.

Patentert supportløsning

JG IMO A LNG Containment system er basert på at tankrommet er isolert med en isolasjon som har en innebygget sekundærbarriere i tilfelle lekkasje i tanken. LNG tanken senkes ned på support i dette isolerte tankrommet. I tillegg til isolasjon og supportløsning er det også utviklet en egen prosess for bunkring av LNG ved hjelp av et spesial bunkersrør som underkjøler fyllerør og tank for å unngå flash gass ved bunkring.

Fleksibilitet

Torgy, JG og MGI’s nyutviklede LNG IMO A tank konsept kan benyttes til flere områder innen transport og lagring av LNG. I tillegg til at det kan benyttes til drivstoff tanker så kan det også benyttes til større cargo tanker for transport eller lagring. • Drivstoff system for skip • Kraft genering basert på LNG med egen lagringstank • LNG Bunkers skip • LNG cargo/lager tank

samarbeider tett med Rondane LNG for utvikling av re-gasifiseringsanlegg og kraftgenering basert på LNG.

MGI presentasjon

Marine Gas Insulation ASer et ingeniør og contracting firma spesialisert innen isolasjon av gass installasjoner for det marine markedet. Vi tilbyr et komplett produktspekter som dekker nybygg, retrofit, oppgraderinger og reparasjon av alle typer selvbærende lastetanker så vel som rør. For mer informasjon – besøk vår hjemmeside: www.mg-ins.no

Utviklingen av disse nye løsningene er støttet både av MAROFF og Innovasjon Norge, noe som har gjort det mulig å utvikle og ikke minst teste ut løsningene. Marine Gas Insulation har bygd en teststasjon i Tønsberg og har testet ut isolasjonsløsningen med flytende nitrogen og jobber kontinuerlig med videreutvikling og alternative løsninger, for å maksimere kostnadseffektiviteten

Torgy presentasjon

• Som en del av utviklingen bygger Torgy også et pilot anlegg for testing av hele drivstoffsystemet, fra fylling av LNG til levering av gass til en motor. Dette er et fullskala anlegg som vil komplettere teoretiske beregninger for å kunne tilfredsstille kundens krav. Vi satser på å kunne levere komplette løsninger innen LNG og

For mer informasjon – besøk vår hjemmeside: www.torgy.no

Torgy LNG AS er datterselskap av Torgy Mek Industri AS som er en leverandør av produkter og tjenester til olje og gass sektor. Torgy’s produkter inkluderer design og produksjon av kryogeniske supportløsninger. Selskapet er sertifisert iht ISO 9001 og har de siste årene satset mye på utvikling av løsninger innen LNG.

verdier i gass

31


Industriell satsing på maritim miljøteknologi Maritime CleanTech West er ein uavhengig medlemsorganisasjon med næringsaktørar og forskingsmiljø som samhandlar om utvikling og demonstrasjon av teknologi som reduserer utslepp frå maritime aktivitetar.

bergen

karmøy Maritime CleanTech West deltek i Arena-programmet. Arenaprogrammet er eit nasjonalt program eigd av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Arenaprogrammet tilbyr fagleg og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljø.

Våre medlemmer:

www.maritimecleantech.no

K a r tg r u nnlag : S tat ens K a r tv er k (CC- BY-SA-3. 0)

Vår visjon er å bli ein verdsleiande arena for framtidsretta maritim miljøteknologi. Maritime CleanTech West spring ut frå ein region med lange maritime tradisjonar. Fleire av våre medlemmer kan tilby verdsleiande kompetanse og teknologi innan sine fagfelt.


Verdier i gass