Page 1

21/10

LANDBRUKSTJENESTER


Et bredt produktspekter tilpasset hverdagen i landbruket

SpareBank 1 har lang erfaring som samarbeidspartner for landbruket. Vårt arbeid er basert på nærhet til den regionen vi betjener, høy kjennskap til landbruket og solid kompetanse knyttet til de økonomiske utfordringene i landbruksnæringen. Basert på denne kompetansen har vi utviklet et produktspekter som gjør at vi er totalleverandør innen finansielle tjenester for landbruket. – – – – –

Finansiering og leasing Forsikring Sparing og pensjon Betalingstjenester Eiendomsmegling

SMN Marked

Ta kontakt med ditt nærmeste SpareBank 1-kontor


Landbruks- og matdepartementet Finansiell rådgivning til bonden Etterlyser e-bønder Håndplukket Fylkesmannsembetene Fylkesmannen i Norges fylker Bistår ved viktige beslutninger KIL - Utvikling av kompetansetilbud Kompetanse - Teknologi - Tjenester For mer liv i lakseelva! Norsk-svensk skogforvaltning Velkommen på laget! På jakt etter løsningene HLB - for livskraftige bygdesamfunn Norsk Kulturarv Å holde bygda levende Vekstra satser på landbruket! Ta i bruk alle gårdens ressurser! Din lokale eiendomspartner A.L Gartnerhallen dyrker godt liv! 21/10

LANDBRUKSTJENESTER

4 7 8 13 14 15 18 19 20 23 24 24 25 27 28 28 29 30 30 31

INNSIKT 21/10 er et annonsebilag utgitt av Magnet Media AS Telefon: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no Trykk: Hjemmet Mortensen AS Opplag: 15 000 Distribusjon: Nationen Forsidebilde: Anders Gjengedal, Innovasjon Norge

Daglig leder: Telefon: 56 90 11 31

Roy Terje Lind Furnes E-post: roy@magnetmedia.no

Senior prosjektleder: Telefon: 56 90 11 20

Annette Sem Ringel E-post: annette@magnetmedia.no

Mediesekretær: Telefon: 56 90 11 35

Heidi Irgens Solheim E-post: heidi@magnetmedia.no

Grafisk utforming:

Geir Årdal E-post: geir@magnetmedia.no

Mediekonsulent:

Raymond Pallesen E-post: raymond.p@magnetmedia.no

Foto: Torbjørn Tandberg

innhold

Tjenester og løsninger for landbruk, skogbruk og reindrift Norske bønder, skogeiere og reineiere er i sitt arbeid avhengige av en rekke ulike tjenester innen utdanning, forsking og utvikling, forvaltning og kjøp av varer og tjenester. Hele den norske landbruksforvaltningen gjør stadige grep for å gjøre hverdagen enklere og mer effektiv for landbrukets utøvere. Som del av dette er det lagt til rette for at mye kan gjøres på nettet gjennom digitale tjenester. Bonden kan søke om produksjonstilskudd og avløsertilskudd elektronisk hos Statens landbruksforvaltning, og skogbrukeren har tilgang til egenbetjent skogfondskonto. Oppdatert arealinformasjon og gårdskart på internett fins på nettsidene til Skog og landskap. Hos Bioforsk får man informasjon om godkjente plantevernmidler, beregning av behandlingsbehov mot skadegjørere og råd om høstetid i eng for fôrproduksjon. Meldinger innen reindrift kan gjøres over nett hos Reindriftsforvaltningen. En nysgjerrig e-bonde kan i dag gjøre mye spennende ved hjelp av digitale løsninger. Jeg vil sikre at forvaltningen fortsetter å utvikle nettsteder med kunnskap, informasjon og tjenester til nytte for landbrukets utøvere, slik at deres hverdag blir enda enklere og mer effektiv i framtida. Slik får næringsaktørene mer tid til sitt viktige arbeid som matprodusent, energiprodusent og naturforvalter. Lars Peder Brekk Landbruks- og matminister

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

3


Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet har ansvar for mat- og landbrukspolitikken. næringer med utgangspunkt i landbruket. Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter. Mat- og landbrukspolitikken baserer seg på to grunnleggende forhold:  t &OGPSCSVLFSPSJFOUFSJOHBWBMMWJSLTPNIFUJOOFOGPS de områdene der Landbruks- og matdepartementet har forvaltningsansvar.  t &OFČFLUJWPHGSBNUJETSFUUBOSJOHTQPMJUJLLTPN ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Født: 08.10.1955 Familie: Gift, to barn Utdanning: 1977-1982 Cand.oecon., UiO, Sosialøkonomisk Institutt Politiske verv: 2008Statsråd, Landbruks- og matdepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering 2008 Fungerende leder Senterpartiet 2007-2008 Parlamentarisk leder Senterpartiet, Stortinget 2005-2007 Parlamentarisk nestleder Senterpartiet, Stortinget 2005-2009 Representant nr. 3 Stortinget for Nord-Trøndelag 20031. nestleder Senterpartiets hovedorganisasjon 2001-2005 Vararepresentant nr. 1 Stortinget for Nord-Trøndelag 2000 Statsråd Fiskeridepartementet 1997-1999 Varaordfører Vikna kommune 1993-1997 Vararepresentant nr. 1 Stortinget for Nord-Trøndelag 1993-1997 1. nestleder Senterpartiets hovedorganisasjon 1992-1997 Ordfører Vikna kommune 1989-1993 Vararepresentant nr. 4 Stortinget for Nord-Trøndelag 1985-1986 Personlig sekretær Fiskeridepartementet Kontakt: Telefon: 22 24 91 00 postmottak@lmd.dep.no

4

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

Foto: Torbjørn Tandberg

fakta

Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for utforming av matpolitikken og forvaltning av matvaresystemet fra primærproduksjon fram til forbrukerne. Regjeringen har startet et omfattende arbeid for å forenkle og forbedre lovverket og tilsynet. Samtidig vil ansvarsfordelingen mellom de tre departementene bli klarere. Landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jordog skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye


Landbruks- og matdepartementet pü regjeringen.no - www.landbrukogmat.dep.no Regjeringens overordnede politiske mülsetting er et Levende landbruk over hele landet. Kommunikasjon er et viktig strategisk virkemiddel for ü nü dette mület og nettet er departementets viktigste informasjons- og kommunikasjonskanal. Landbruks- og matdepartementets nettsider pü regjeringen.no er en �villet portal� som skal speile hele fagog politikkomrüdet landbruk og mat. Det innebÌrer at sidene ogsü fanger opp og videreformidler saker fra underliggende etater, som Fylkesmannens landbruksavdeling, og fra forskningsinstituttene som har en tilknytning til Landbruks- og matdepartementet. Daglig publiseres det 4-5 aktuelle nyhetssaker pü nett fra departementet og de underliggende etatene og instituttene. Oppdatert pü landbruk og mat Hver dag mottar drøyt 8500 abonnenter et automatisk generert nyhetsvarsel fra Landbruks- og matdepartementets nettsider. Vil du holde deg oppdatert pü fag- og politikkomrüdet landbruk og mat, kan du skaffe deg en gratis nyhetstjeneste fra Landbruks- og matdepartementets nettside. Hva skjer? Hvordan gür arbeidet med den nye meldingen til stortinget om landbruk og mat? Hva skjer videre i 2010 rundt WTOforhandlingene? Hva mener landbruks- og matministeren om sentrale landbrukspolitiske spørsmül? Hva sier de ulike høringsinstansene om forslag til forskrifter og lovendringer? Disse og en rekke sentrale spørsmül besvares og belyses daglig pü Landbruks- og matdepartementets nettside med korte nyheter, bakgrunnsstoff og statsrüdens foredrag, kronikker og innlegg.

Aktuell og troverdig I en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant departementets nyhets abonnenter i 2008*, sier 43 prosent av de spurte at Landbruks- og matdepartementets nettsider er deres viktigste kilde for nyheter om mat og landbruk. Videre mente 84 prosent at nettnyhetene fra departementet var troverdige mens 71 prosent mente at nyhetene var godt balansert innholdsmessig. Hold deg oppdatert Hver dag kan du fĂĽ en e-post som inneholder en nyhetspakke, og du kan selv velge ut spesielt interessante omrĂĽder. t5FHOFUHSBUJTBCPOOFNFOUQĂŒwww.landbrukogmat.dep.no Du kan ogsĂĽ abonnere pĂĽ nettsidene til Landbruks- og matdepartementet (LMD) som RSS-feed. Det gir deg muligheten til ĂĽ fĂĽ sakene i det øyeblikket de legges ut pĂĽ nettet. t"CPOOFSQĂŒ344QĂŒwww.landbrukogmat.dep.no Landbruk og mat i lyd og bilde Regjeringen.no legger til rette for bruk av nett-TV, video, podcast og lydfiler. Landbruks- og matdepartementet bruker nett-TV strategisk i forbindelse store hendelser og pressekonferanser som berører mange, som jordbruksoppgjøret eller folkemøter med statsrĂĽden til stede. Brukerne kan følge en sending direkte eller se tidligere sendinger i opptak. Lydfiler med utdypende kommentarer er ogsĂĽ et viktig virkemiddel og supplement til f lere saker pĂĽ Landbruks- og matdepartementets nettsider. t'“MH-BOECSVLTPHNBUEFQBSUFNFOUFUJMZEPHCJMEFQĂŒ www.landbrukogmat.dep.no Sosiale medier Regjeringen.no er departementets primĂŚre nettkanal, men du finner ogsĂĽ Landbruks- og matdepartementet pĂĽ Facebook og pĂĽ Flickr. Her deler vi aktuelle nyhetssaker og bilder med brukerne vĂĽre.

* E-postbasert spørreundersøkelse gjennomført av Netlife Research i uke 37-43 i 2008 pü oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

5


– Forskningsrådet støtter vårt arbeid for å utvikle norske langtidsmodne spekeskinker på høyde med med Parma- og Serranoskinke.

Foto: Morten Brakestad. Design: Blanke Ark. Takk til Eirik Bræk og www.fenakroken.no.

Torunn T. Håseth, fagsjef Animalia

I prosjektet Enzymgris II ser forskningsmiljøet Animalia blant annet på hvordan griserase, slaktealder og modningsmetoder påvirker kvaliteten på norsk spekemat. Målet er at norsk spekeskinke skal oppnå bedre kvalitet, smak og aroma, slik at den kan konkurrere med de verdensledende skinkene fra Syd-Europa. Prosjektet støttes av Matprogrammet i Forskningsrådet. Et av Matprogrammets hovedmål er å gjøre norsk mat, både fra sjø og land, konkurransedyktig med mat fra utlandet. For mer informasjon, utlysninger av midler og arrangementer, se www.forskningsradet.no/matprogrammet

6

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as


Finansiell rådgivning til bonden Ikke alle banker har kunderådgivere som kjenner norsk landbruk. Landkreditt Bank derimot, har en egen avdeling dedikert kun til landbruksnæringen som kan gi finansielle råd til bonden. Banken gir råd om hvilke ordninger som passer for bonden som selvstendig næringsdrivende. De fleste bønder vil ha behov for en driftskreditt. Dette er en konto for inn-og utbetalinger knyttet til gårdsdriften, med en kreditt som kan disponeres ved behov. Driftskreditt gir bedre betingelser enn en tradisjonell kassakreditt. Banken anbefaler å skille mellom næringsdriften og privatøkonomien, slik at man i tillegg bør ha en vanlig brukskonto i banken. Etter hvert som vedlikeholdsbehovene melder seg er det greit å ha muligheten for fleksible løsninger. Gårdskreditt er en løsning der det gis en låneramme, men hvor bonden selv bestemmer over hvor mye han eller hun låner til enhver tid. Vi bidrar også med finansiering og økonomisk rådgivning ved store utbygginger eller nybygg. 

fakta

Bonden som selvstendig næringsdrivende har andre behov enn en arbeidstaker. Ikke bare skal han eller hun være en dyktig bonde, men også en god bedriftsleder som har kontroll på alt fra ansatte og skattetrekk, til resultater og dekningsbidrag. Inntekter fra driften på gården svinger fra år til år, og ofte gjennom året også. Det gir større behov for fleksible løsninger. Landkreditt Bank har tatt hensyn til dette, og har løsninger for de forskjellige situasjonene bonden står ovenfor. En bonde som skal etablere seg vil vanligvis overta en gård som allerede drives, enten det er fra familie eller det er snakk om kjøp på det åpne markedet. Generasjonsskifte er en pakkeløsning der du kan få finansiell rådgivning i tillegg til ekstra gode vilkår. Samtidig kan det være fornuftig å tenke på forsikringer og pensjonssparing.

Landkreditt Bank Landkreditt Bank er en nettbasert bank, der kunden selv velger de tjenestene som trengs, enten det er vanlige nettbanktjenester, sparekontoer eller søknad om lån. Banken kan kontaktes på telefon eller på e-post ved behov for veiledning eller finansielle råd. Telefon: 23 00 08 00 www.landkredittbank.no

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

7


Illustrasjonsfoto: Colorbox


Etterlyser e-bønder Mellom 90 og 95 prosent av de som besøker nettsidene til Statens landbruksforvaltning (SLF) går enten rett til en av våre tjenester, eller rett til et skjema.

Foto: Torbjørn Tandberg

Likevel er det ikke flere enn ca. 33 prosent av bøndene som besøker nettsidene www.slf.dep.no i løpet av et år, og bare 30 prosent av de som søker produksjonstilskudd og avløsertilskudd søker elektronisk. – Papirsøknader medfører mer manuell saksbehandling og høyere utgifter til porto. Kort sagt mer landbruksbyråkrati, sier Reidar Olsen, direktør for avdeling landbruksproduksjon i SLF. – Derfor skulle vi selvfølgelig ønske at flere benyttet våre elektroniske tjenester når de skulle søke om tilskudd.

Fortsetter det slik kan vi notere en rekordhøy andel nettbrukere i år, men erfaringsmessig synker nok prosentandelen noe frem mot fristen. Oskar Renslo er en av de melkeprodusentene som i flere år har benyttet muligheten for å melde inn kvotekjøp elektronisk. – Når jeg bruker nettet for å sende inn søknad om å kjøpe kvote, får jeg samtidig tilgang til opplysninger om min egen kvote, sier Renslo. På nettet kan han sjekke eventuelle leieforhold, hva han tidligere har kjøpt og hvordan utviklingen på kvoten har vært fra kvoten ble innført. – Å sende søknad via nett er en sikker måte å sende søknaden på, sier Renslo, – Du får kvittering på at søknaden er levert, og dessuten er det en fordel at du helt fram til søknadsfristen kan gå inn og endre på mengden du har søkt om. Renslo nøler ikke med å oppfordre andre til å søke om kvotekjøp via nettet. – Det er enkelt og sikkert, men det er viktig å huske på at det er du som eier som må logge inn, avslutter han.

Reidar Olsen, direktør i Avdeling landbruksproduksjon hos Statens landbruksforvaltning

5KFOFTUFOFUJMC“OEFOFIBSQÌMPHHJOHHKFOOPN"MUJOO PH for noen kan dette kanskje være et hinder å overvinne. I alle fall første gang når man må registrere seg. Men har du først gjort det en gang er du fort over terskelen, mener Reidar Olsen. Melkebønder i tet "OUBMMFUTPNCSVLFSWÌSFFMFLUSPOJTLFUKFOFTUFSFSIFMEJHWJT økende, og melkebøndene ligger i tet. Hele 45 prosent av de som skal kjøpe eller leie melkekvote søkte elektronisk i fjor. I år ligger melkebøndene enda bedre an, av de søknadene SLF har fått inn i hittil i år er hele 88 prosent elektroniske!

Oskar Renslo er en aktiv e-bonde

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

9


Foto: Torbjørn Tandberg

Aud Børset, direktør i Avdeling ressurs og areal hos Statens landbruksforvaltning

Det er etablert en felles søknadsportal for erstatningsordningene i landbruket. Her kan man søke om erstatning for tap av sau på beite, erstatning for klimabetingende skader i plante- og honningproduksjon og erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon. Elektronisk saksbehandling raskere Om lag 20 prosent av de som søker om erstatning benytter den elektroniske løsningen. – Dette er jo vår nyeste elektroniske tjeneste så den trenger kanskje bare å bli bedre LKFOU USPS%JSFLU“S"VE#“STFUJBWEFMJOH ressurs og areal hos SLF. – Saksbehandlingen går raskere jo flere som søker elektronisk, og når saksbehandlingen går raskere, får brukerne utbetalt erstatningen raskere også. "MMF UKFOFS QÌ Ì CFOZUUF EFU FMFLUSPOJTLF systemet her.

10

INNSIKT 21 | 2010

Skogfondssystemet Skogfondssystemet er en tjeneste rettet mot skogeiere. Tjenesten er utviklet for at skogeier skal få direkte innsyn i sin skogfondskonto, og for at utbetalingskrav skal kunne leveres elektronisk. – Vi skulle gjerne sett at flere brukte det FMFLUSPOJTLFTLPHGPOETTZTUFNFUPHTÌ TJFS"VE Børset. Hun beskriver systemet som enkelt og oversiktlig: – Det fungerer nærmest som en nettbank, der skogeierne får god oversikt over både konto og aktiviteter.

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

fakta

Felles søknadsportal for erstatningsordningene i landbruket SLF Statens landbruksforvaltning (SLF) er et direktorat under Landbruks- og matdepartementet. SLF gir faglige råd, iverksetter landbrukspolitikken, og legger til rette for landbruket og matindustrien. SLF skal levere sine brukerrettede tjenester elektronisk Dette er en av fem strategier i SLFs strategiske plan. SLFs elektroniske tjenester til brukerne er plassert godt synlig på nettsiden til SLF. Statens landbruksforvaltning (SLF) har rundt 160 forskjellige skjemaer knyttet til tilskuddsordninger, avgifter og rettigheter, og de fleste av disse er rettet mot landbruksforetak. Alle skjema ligger tilgjengelige på www.slf.dep.no i begge målformer. www.slf.dep.no


Statens landbruksforvaltning har fire elektroniske tjenester rettet mot bønder og skogeiere, samt en pilotløsning for søkere om regionalt miljøtilskudd for bønder bosatt i Hedmark og Oppland. Her er en nÌrmere beskrivelse av tjenestene:

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd Det er felles søknadsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Tjenesten dekker derfor begge tilskuddsordningene. Som hovedregel vil foretak som har søkt om produksjonstilskudd en av de to siste søknadsomgangene, fĂĽ tilsendt søknads- og registreringsskjema for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, med mindre foretaket reserverte seg mot dette ved forrige søknadsomgang. Foretak kan søke elektronisk eller levere søknad pĂĽ papir til kommunen. Kommunen behandler og avgjør søknaden. Hvem skal levere Foretak som fyller kravene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket og forskrift om tilskot til avløysing, kan søke om tilskudd. Dette innebĂŚrer blant annet at foretaket mĂĽ vĂŚre registrert i Enhetsregisteret og vĂŚre knyttet til en landbrukseiendom i Landbruksregisteret. Krav til innsender 'PSĂŒLVOOFTFOEFJOOFMFLUSPOJTLT“LOBEWJB"MUJOONĂŒ EVIBSFUUJHIFUFOj6UGZMMFSJOOTFOEFSxJ"MUJOO

Rettigheten fĂĽr du automatisk dersom du er registrert i Enhetsregisteret med en av de følgende rollene for foretaket du skal søke for:  t*OOFIBWFS  t%BHMJHMFEFS  t#PCFTUZSFS  t'PSSFUOJOHTG“SFS  t3FHJTUSFSULPOUBLUQFSTPO Hvis du ønsker at en annen person (for eksempel regnskapsfører) skal sende inn søknad pĂĽ vegne av ditt foretak, mĂĽ du delegere rettigheten til vedkommende. Dette gjør du ved ĂŒHĂŒUJMNFOZWBMHFUj"ENJOJTUSBTKPOx PHTĂŒj.JOFSPMMFS PHSFUUJHIFUFSxJ"MUJOO%FSWFMHFSEVj%FMFHFSSFUUJHIFUFS enkeltvisÂť, og delegerer rettigheten ÂŤUtfyller/innsenderÂť til den personen du ønsker skal kunne levere søknad pĂĽ foretakets vegne. Innlevering Søknadsfristen for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning er 20. august og 20. januar.

Kvoteordningen for melk Dette er en felles portal for alle søknader som angür kvoteordningen for melk. Innledningsvis omfatter dette kjøp av kvote og utleie av kvote. Nye skjema vil bli gjort tilgjengelige fortløpende. Hvem skal levere Eier av landbrukseiendom med melkekvote.

Innlevering Det er forskjellige frister avhengig av kvotetype og skjema: Frister kvotekjøp: Ku: 1. desember Geit: 1. oktober Frister kvoteleie ku: 15. januar

Krav til innsender Bare eiere av landbrukseiendom med kvote kan logge seg inn til üpningsportalen for kvoteordningen for melk. Fra denne portalen für man ulike rettigheter til ü levere søknad ut fra hvilken tilknytning man har til eiendommen. Forts. neste side

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

11


Det er felles søknadsportal for erstatningsordningene i landbruket. Tjenesten dekker følgende ordninger: - Forskrift om erstatning for tap av sau pü beite - Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon - Forskrift om erstatning etter offentlige pülegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon

Erstatningsordningene i landbruket Krav om vedlegg Dokumentasjon kan legges ved elektronisk eller sendes til kommunen pĂĽ papir. Krav til dokumentasjon framgĂĽr av de ulike forskriftene. Ved elektronisk utfylling vil søker fĂĽ nĂŚrmere informasjon om vedlegg og dokumentasjon som forventes for den enkelte søknadstype. Kort om skjemaet Det er felles søknadsportal for erstatningsordningene i landbruket. Tjenesten dekker følgende ordninger: Forskrift om erstatning for tap av sau pĂĽ beite - Tap av sau pĂĽ beite (SLF-278) Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon - Vinterskader eng (SLF-251) - Svikt i honningproduksjon (SLF-261) - Tap av bifolk (SLF-262)  "WMJOHTTWJLUGSVLUPHCÂ?S(SLF-277)  "WMJOHTTWJLUHS“OOTBLFS(SLF-273)  "WMJOHTTWJLULPSO(SLF-272)  "WMJOHTTWJLUQPUFUFS(SLF-271)  "WMJOHTTWJLUHSPWGĂ™SQĂŒCSVLNFEIVTEZS (SLF-274, SLF-275 og SLF-276)  "WMJOHTTWJLUHSPWGĂ™SQĂŒCSVLVUFOIVTEZS (SLF-274, SLF-275 og SLF-276) Forskrift om erstatning etter offentlige pĂĽlegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon - Offentlige pĂĽlegg i planteproduksjon (SLF-278) - PĂĽlagt nedslakting (SLF-278) - PĂĽlagt oppholdsperiode (SLF-278) - Frivillig nedslakting (SLF-278) - Flytterestriksjoner bier (SLF-278) - Tap ved radioaktivitet (SLF-279)

12

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

BĂĽde foretak og privatpersoner kan søke elektronisk eller levere søknad pĂĽ papir til kommunen. Kommunen behandler og gir tilrĂĽding i saken. Fylkesmannen fatter vedtak og avgjør søknaden. Hvem skal levere Krav til hvem som kan søke er ulikt for de ulike erstatningsordningene. Foretak som fyller kravene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket og forskrift om tilskot til avløysing, kan søke om erstatning under alle delordningene. Privatpersoner og foretak uten tilknytning til landbruksenhet kan søke om erstatning pĂĽ noen av ordningene. NĂŚrmere bestemmelser om hvem som kan søke og vilkĂĽr for erstatning finnes beskrevet i de aktuelle forskriftene. Krav til innsender "MMF TLBM LVOOF MPHHF TFH JOO UJM ĂŒQOJOHTQPSUBMFO GPS erstatningsordningene. Fra denne portalen fĂĽr man ulike rettigheter til ĂĽ levere søknad ut fra om man er privatperson, foretak uten tilknytning til landbruksenhet eller foretak i landbruket. Ta kontakt med kommunen dersom du ikke fĂĽr tilgang til søknadsportalen. Innlevering Det er ulike frister for de ulike erstatningsordningene: - Erstatning etter vinterskadd eng: 15. juli - Erstatning etter avlingssvikt i plante- og honningproduksjon: 31. oktober  - Erstatning etter offentlige pĂĽlegg og restriksjoner, herunder radioaktivitet: 6 mĂĽneder etter at pĂĽlagte eller frivillige tiltak er gjennomført


Skogfondssystemet Kort om skjemaet Tjenesten er utviklet bĂĽde for at skogeier skal fĂĽ direkte innsyn pĂĽ sin skogfondskonto, og for at utbetalingskrav skal kunne leveres elektronisk. Hvem skal levere "MMFTPNFJFSTLPHQMJLUFSĂŒTFUUFBWNJEMFSUJMFJFOEPNNFOT skogfond ved salg av skogsvirke. NĂĽr skogfondsmidler skal brukes mĂĽ utbetalingskrav sendes kommunen for godkjenning. Krav til innsender 'PSĂŒGĂŒUJMHBOHUJM4LPHGPOETTZTUFNFUWJB"MUJOONĂŒEV pĂĽ forhĂĽnd vĂŚre tildelt rettighet til det. De som tidligere har benyttet Skogfondssystemet hos Statens landbruksforvaltning, samt de som er søkere av produksjonstilskudd

i jordbruket og samtidig er skogeier, har fütt forhündstildelt rettighet. De som ikke har fütt forhündstildelt rettighet mü kontakte landbrukskontoret i kommunen. De som er registrert som eier med nisifret organisasjonsOVNNFSLBOGPSFM“QJHJLLFCFOZUUF"MUJOOTPNJOOHBOH Innlevering Innlevering av utbetalingskrav kan skje løpende gjennom hele üret. Innleveringsfrist Utbetalingskrav mü sendes senest et ür fra utgangen av det kalenderüret investeringen ble gjort.

Regionalt miljøtilskudd Kort om skjemaet Pilotløsning for søkere om regionalt miljøtilskudd for Hedmark og Oppland. Foretak i disse to fylkene kan søke om tilskudd elektronisk i 2010. Det finnes egne søknadsskjema for Hedmark og Oppland. Foretak kan søke elektronisk eller levere søknad pü papir til kommunen. Kommunen behandler og avgjør søknaden. Hvem skal levere Foretak som fyller kravene i forskrift om regionalt miljøtilskudd for jordbruket i Oppland og forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark, kan søke om tilskudd. Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1, og til beitelag godkjent av Fylkesmannen. Du finner mer informasjon hos Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland.

Krav til innsender 'PSĂŒLVOOFTFOEFJOOFMFLUSPOJTLT“LOBEWJB"MUJOONĂŒEV IBSFUUJHIFUFOj-BOECSVLTUKFOFTUFS4-'xJ"MUJOO Rettigheten fĂĽr du automatisk dersom du er registrert i Enhetsregisteret med en av de følgende rollene for foretaket du skal søke for:  t*OOFIBWFS  t%BHMJHMFEFS  t#PCFTUZSFS  t'PSSFUOJOHTG“SFS Hvis du ønsker at en annen person (for eksempel regnskapsfører) skal sende inn søknad pĂĽ vegne av ditt foretak, mĂĽ du delegere rettigheten til vedkommende. Dette gjør du ved ĂŒHĂŒUJMNFOZWBMHFUj"ENJOJTUSBTKPOxPHTĂŒj.JOFSPMMFS PHSFUUJHIFUFSxJ"MUJOO%FSWFMHFSEVj%FMFHFSSFUUJHIFUFS enkeltvisÂť og delegerer rettigheten ÂŤLandbrukstjenester SLFÂť til den personen du ønsker skal kunne levere søknad pĂĽ foretakets vegne. Innlevering Søknadsfristen for regionalt miljøtilskudd er 20. august.

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

13


Norges Håndplukkede kurs- og konferansesteder

Særegne møteplasser som gir muligheter og inspirasjon Skal man prestere best mulig må man ha best mulig forhold. Alle våre steder har en autentisk, unik og varm atmosfære. Det gir den ekstra rammen rundt møtet eller samlingen som gjør at deltagerne kan fokusere på det de skal. Arrangementene er individuelt tilpasset og best mulig tilrettelagt for hver enkelt kunde. Som regel benytter dere stedet helt for dere selv!

Kulturelle opplevelser fra et tverrsnitt av Norge Vi er et tverrsnitt av Norge. Vi har steder som er mindre og mye mer personlige enn de store konferansemaskinene. Vi er sterkt forankret i den lokale kulturen, og historien om stedene skaper en annerledes og spennende ramme rundt samlingen. Læring om historie og kultur vil bidra til bredere perspektiv og mer åpenhet for andre inntrykk. Dette er steder som gjør noe med deg. Uforglemmelige matopplevelser med lokal forankring Mat er en grunnleggende faktor for at samlingen blir vellykket. Maten på de Håndplukkede stedene er laget av de aller beste råvarer, og hovedsakelig hentet fra lokale omgivelser. Den er tillaget på tradisjonelt vis, men ofte med en ny og spennende vri.

Håndplukkede kurs- og konferansesteder:

14

Personlig vertskap som tar godt vare på deg Vertskapet er også håndplukket. De er utvalgt etter en lang rekke suksesskriterier som personlig service, tilstedeværelse, varme og gode verdier. De lever og ånder for stedene, og vil ta hånd om sine gjester som vi gjør med våre gjester privat. De jobber etter stram struktur, men byr på den største raushet. De vet at det er resultatene som teller! Legg ditt arrangement til et av våre håndplukkede steder: visitnorway.no/handplukket

Foto: Leif Karstensen

Klokkergården, Rødøy

Ramsvig Handelsstad, Sjenarøy

Ringnes Gård, Noresund

Røyland Gård, Engelsland

Walaker Hotell, Solvorn

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

Per Gynt-gården, Vinstra Foto: Esten Borgos

Foto: Esten Borgos

Ongajoksetra, Alta

Foto: Esten Borgos

Kringler Gård, Nannestad

Foto: Esten Borgos

Kongsvold Fjeldstue, Oppdal

Foto: Lise Bjelland

Knutholmen, Kalvåg

Foto: Esten Borgos

Foto: Esten Borgos

Hoel Gård, Nes Hedmark Foto: Esten Borgos

Foto: Esten Borgos

Helgaker Gård, Gran Foto: Esten Borgos

Foto: Esten Borgos

Harahorn, Hemsedal Foto: Kongsvold Fjeldstue

Bekkjarvik Gjestgiveri, Bekkjarvik Foto: Esten Borgos

Foto: Esten Borgos

www.visitnorway.no/handplukket

Øvre Vang Gård, Jevnaker


Fylkesmannsembetene Fylkesmannen følger opp nasjonal landbruks- og matpolitikk regionalt og lokalt. Gjennom regionale tilpasninger bidrar Fylkesmannen til ü opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bÌrekraftig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Fylkesmannen har utviklings- og forvaltningsoppgaver pü landbruksomrüdet og skaper møteplasser mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene, KS, Innovasjon Norge, nÌringen og andre regionale aktører. Fylkesmannen er et kompetansesenter generelt og for kommunene spesielt. Videreutvikling og styrking av kommunenes rolle som landbrukspolitisk aktør og som püdriver innen klimaarbeid og nÌrings- og samfunnsutvikling

Foto: Thomas Finne

Fylkeskommunene som regional aktør pü landbruks- og matomrüdet Fylkeskommunene har fra 1.1.2010 fütt et medansvar for oppgaver innenfor verdiskaping, klima og samfunnsplanlegging, ressursforvaltning, rekruttering og kompetanseheving, med utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Oppgaveendringene fra 2010 legger til rette for ü styrke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken, og sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og nÌringsutviklingsarbeid i fylket, herunder ü integrere landbruksomrüdet i fylkeskommunenes øvrige ansvars- og arbeidsomrüde. Fylkeskommunene forvalter sÌrskilte virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Fylkeskommunene har ogsü mulighet til ü gi innspill til det ürlige jordbruksoppgjøret, og til ü avgi uttalelser i landbrukspolitiske saker.

er sentrale omrüder. Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving skal Fylkesmannen bidra til at kommunene opprettholder god forvaltningspraksis i sin myndighetsutøvelse pü landbruks- og matomrüdet. Fylkesmannen har det regionale ansvaret for at tilskudd pü landbruksomrüdet forvaltes og kontrolleres i samsvar med overordnede forutsetninger og i henhold til gjeldende lover og regler. Nyhetsbrev Landbruks- og matdepartementet publiserer ukentlig et nyhetsbrev fra fylkesmannsembetene pü sin hjemmeside.  t4F'ZMLFTOZUUoMBOECSVLTOZUUGSBGZMLFOF www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/tidsskrift_og_ nyhetsbrev/fylkesnytt.html

Foto: Hans Jørgen Brun

Foto: "OOB4PMWPMM Rognmo

Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Kommunene Kommunene har en viktig rolle i ü utvikle en lokal landbrukspolitikk innenfor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken, og ü se landbruket som en integrert del av samfunns- og nÌringsutviklingen i kommunen. Kommunene har fullmakt til ü treffe vedtak i saker etter jord-, konsesjons-, odels- og skogloven, forvalter en rekke økonomiske virkemidler over jordbruksavtalen, og er innstillende myndighet knyttet til bygdeutviklingsmidlene. Kommunenes rolle og oppgave pü landbruksomrüdet skal stimulere til lokal forankring, forstüelse og aksept for viktige landbrukspolitiske mülsettinger. Myndighet og ansvar til kommunene pü landbruks- og matomrüdet gir samtidig større nÌrhet til brukerne, slik at den enkelte nÌringsutøver für økt mulighet til ü püvirke egen utvikling. Landbruket har en viktig rolle i samfunnsutviklingen i kommunene, og nÌringsutvikling har en viktig plass i landbruksforvaltningens oppgaver. Landbruks- og matdepartementet har samarbeidsavtale med KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon - for ü styrke kommunene som landbrukspolitisk aktør.

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

15


Fylkesmannen FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG E. C. Dahls gt. 10, Trondheim Tlf.: 73 19 90 00 E-post: postmottak@fmst.no

Adr:

Web:

www.fmst.no

Fylkesmann: Kåre Gjønnes

FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Fylkeshuset, Molde Tlf.: 71 25 84 43 E-post: postmottak@fmmr.no

Adr:

Web:

www.fmmr.no

Fylkesmann: Lodve Solholm

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Njøsavegen 2, Leikanger Tlf.: 57 65 50 00 E-post: post@fmsf.no Web: www.fmsf.no

Adr:

Fylkesmann: Oddvar Flæte

FYLKESMANNEN I BUSKERUD Grønland 32, Drammen Tlf.: 32 26 66 00 E-post: postmottak@fmbu.no Web: www.fmbu.no

Adr:

Fylkesmann: Kirsti Kolle Grøndahl

Foto: Hans Jørgen Brun

FYLKESMANNEN I HORDALAND Kaigaten 9, Bergen Tlf.: 55 57 20 00 E-post: postmottak@fmho.no Web: www.fmho.no

Adr:

Fylkesmann: Lars Sponheim

FYLKESMANNEN I VESTFOLD

FYLKESMANNEN I ROGALAND

Anton Jensensgate 4, Statens Park, Hus I, Tønsberg Tlf.: 33 37 10 00 E-post: postmottak@fmve.no Web: www.fmve.no

Adr:

Lagårdsveien 44, Stavanger Tlf.: 51 56 87 00 E-post: postmottak@fmro.no

Adr:

Web:

www.fmro.no

Fylkesmann: Erling Lae

Fylkesmann: Harald Thune

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER

16

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

FYLKESMANNEN I TELEMARK

Adr:

Tordenskjoldsgate 65, Kristiansand Tlf.: 38 17 60 00 E-post: postmottak@fmva.no Web: www.fmva.no

Adr:

Ragnvald Blakstadsv. 1, Arendal Tlf.: 37 01 73 00 E-post: postmottak@fmaa.no Web: www.fmaa.no

Adr:

Fylkesmann: Ann-Kristin Olsen

Fylkesmann: Øystein Djupedal

Fylkesmann: Kari Nordheim-Larsen

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

Gjerpensgate 4, Skien Tlf.: 35 58 61 10 E-post: postmottak@fmte.no Web: www.fmte.no


i Norges fylker Statens Hus, Parkgt. 36, Hamar Tlf.: 62 55 10 00 E-post: postmottak@fmhe.no Web: www.fmhe.no

Adr:

Fylkesmann: Sylvia K. Brustad (konst.)

Strandvegen 13, Tromsø Tlf.: 77 64 20 00 E-post: postmottak@fmtr.no Web: www.fmtr.no

Adr:

Statens Hus, Vadsø Tlf.: 78 95 03 00 E-post: WVZ[TV[[HR'MTÄUV Web: ^^^MTÄUV

Fylkesmann: Svein Ludvigsen

Fylkesmann: Gunnar Kjønnøy

Foto: Fylkesmannen i Hedmark

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I FINNMARK

Adr:

'PUP"OOB4PMWPMM3PHONP

FYLKESMANNEN I TROMS

FYLKESMANNEN I OPPLAND Storgata 170, Lillehammer Tlf.: 61 26 60 00 E-post: postmottak@fmop.no Web: www.fmop.no

Adr:

Fylkesmann: Kristin Hille Valla

Hvem er Fylkesmannen? Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mĂĽl og retningslinjer blir fulgt opp.

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Tordenskiolds gate 12, Oslo Tlf.: 22 00 35 00 E-post: postmottak@fmoa.no

Adr:

Web:

www.fmoa.no

Pü vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Fylkesmann: Hans J. Røsjorde

Adr:

Statens hus, Vogtsgate 17, Moss 69 24 70 00

Tlf.: E-post: postmottak@fmos.no Web: www.fmos.no Fylkesmann: Anne Enger

Foto: Thomas Finne

FYLKESMANNEN I Ă˜STFOLD

Hva gjør Fylkesmannen?

FYLKESMANNEN I NORDLAND Moloveien 10, Bodø Tlf.: 75 53 15 00 E-post: postmottak@fmno.no Web: www.fmno.no

Adr:

Fylkesmann: Hill-Marta Solberg

FYLKESMANNEN I NORD-TRĂ˜NDELAG Strandveien 38, Steinkjer Tlf.: 74 16 80 00 E-post: postmottak@fmnt.no Web: www.fmnt.no

Adr:

Fylkesmann: Inge Ryan

Fylkesmannens oppgaver er omfattende og mangesidige. Blant annet inngür familiesaker med stor betydning for den enkelte, som separasjon, skilsmisse og barnevernssaker. Fri rettshjelp, utbetaling av statstilskudd til trossamfunn, naturforvaltning, friluftsliv og forurensning er ogsü saksomrüder som berører mange, likesü sosial- og helsesaker. Andre viktige omrüder er distrikts- og arealplanlegging, utdanning, miljøsaker, landbruksspørsmül, samfunnssikkerhet og beredskap. Administrativt er Fylkesmannen underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, mens de enkelte fagdepartementene gir styringssignaler pü sine fagfelt. www.fylkesmannen.no

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

17


Foto: Håvard Simonsen

Har du planer om utbygging eller ombygging kan våre bygningstekniske rådgivere hjelpe deg med tegninger og kostnadsoverslag.

Norsk Landbruksrådgiving bistår ved viktige beslutninger

Bygningsteknisk rådgiving og planlegging Norsk Landbruksrådgiving har ansvar for bygningsteknisk rådgiving og planlegging i landbruket. Bønder over hele landet kan få uavhengig rådgiving og prosjektering hos 18 bygningstekniske rådgivere ansatt i regionale rådgivingsenheter – og det ansettes stadig flere. Rådgiverne samarbeider i et felles nettverk, der enkelte spesialiserer seg innenfor bestemte husdyrslag og tekniske løsninger. Finn din byggrådgiver på lr.no/landbruksbygg eller ring Grønt nummer for byggeråd, 800 30 678. Maskinteknisk rådgiving I årets jordbruksavtale er det avsatt midler til etablering av et landsdekkende tilbud i maskinteknisk rådgiving i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Fagkoordinator og rådgivere i maskinteknikk ansettes nå for å være klare til innsats fra nyttår. Optimal mekanisering og mekaniseringsøkonomi er viktige forutsetninger for et robust landbruk.

Landbruksrådgiving i samarbeid med Norges Vel. NUG tar deg fra idé til gjennomføring, fra utarbeidelse av forretningsplan som omfatter markedsvurderinger, etableringsøkonomi, finansiering og prosjektorganisering, til ferdig prosjektsøknad. NUG passer for alle som vurderer å utvide eller endre produksjon, legge om til økologisk drift, gå i samdrift, satse på utmarksnæringer, gårdsturisme, energiproduksjon m.m. NUG gir innsikt i nye samarbeidsformer og foretaksorganisering. Kursene som er gjennomført har fått gode tilbakemeldinger. Nå rekrutteres deltakere til vinterens NUGMed NUG i ryggen blir du tryggere på hva programmer. som er det rette valget for deg og din gård.

fakta

Trenger du hjelp til driftsplaner og søknader om lån og tilskudd? Våre økonomirådgivere kan bistå både i den daglige driften og i forbindelse med utbygging og nysatsinger. Økonomirådgiving er en viktig del av et helhetlig rådgivingstilbud fra Norsk Landbruksrådgiving.

Næringsutvikling satt i system Næringsutvikling på gården (NUG) er et program for landbruksbasert næringsutvikling som tilbys av Norsk 18

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving utvikler kunnskap og tilbyr rådgiving gjennom 44 lokale rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer) med til sammen 260 ansatte og 26 000 medlemmer over hele landet. Rådgivingsenhetene er faglig bindeledd mellom landbruksforskingen og næringen, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, næringsutvikling, teknikk, økonomi, klima- og miljøtiltak. Finn din nærmeste landbruksrådgiver på: www.lr.no

Foto: Jan Ferstad

Dyktige næringsutøvere i landbruket trenger oppdaterte rådgivere som kan fungere som sparringpartnere både i den daglige driften og når det skal tas større beslutninger for framtida. Våre rådgivere bistår medlemmene med veivalg, planer og økonomi.


KIL - UTVIKLING AV KOMPETANSETILBUD

Gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) kan det søkes om støtte til utvikling og utprøving av nye kompetansegivende tilbud rettet mot yrkesutøvere innen primÌrlandbruket eller tilleggsnÌringer til primÌrlandbruket. Det kan ogsü søkes om støtte til videreføring og/eller videreutvikling av kompetansegivende tilbud. For 2011 er KIL-midlene pü NJMMJPOFSLSPOFS"SCFJEFUNFE,*-BENJOJ streres av KSL Matmerk.

fakta

Hvem kan søke Utdanningsinstitusjoner og organisasjoner som driver med faglig eller økonomisk aktivitet overfor mülgruppen kan søke om støtte fra KIL. Søknader kan sendes fra büde lokalt, regionalt eller sentralt nivü. Dersom din virksomhet eller organisasjon ikke oppfyller kravene til en søker, oppfordres dere til ü ta kontakt med en aktuell søker for ü høre om de kan vÌre prosjekt-

ansvarlig for en søknad og i gjennomføringen av prosjektet. Hvilke krav stilles Landbruks- og matdepartementet har gitt retningslinjer for KIL. KIL-midler kan tildeles prosjekter som enten omfatter utvikling og utprøving av et nytt kompetansegivende tilbud rettet mot mülgruppen, eller videreføring og/eller videreutvikling av et eksisterende kompetansegivende tilbud. Tilbudet skal som et minimum gi et skriftlig kompetansebevis. Et prosjekt som har potensial til ü bli et tilbud til en stor del av produsentene innen den aktuelle produksjonen, vil bli prioritert. I tillegg til disse hovedkravene er det en

del andre faktorer som vektlegges ved vurderingen av en søknad. Dette er bl.a. formell kompetanse, varighet, tilgjengelighet, medfinansiering, samarbeid og om det er et tilbud innenfor et av ürets prioriterte omrüder. Les retningslinjene pü www.kslmatmerk.no. Søknad om støtte Det kan søkes om KIL-midler en gang ürlig. Søknadsfristen er til vanlig i slutten av februar, og kunngjøres i begynnelsen av januar pü internettsidene til KSL Matmerk og Landbruks- og matdepartementet, samt i annonser i Nationen, Bondebladet og Bonde og Smübruker. Søknadsskjema kan lastes ned fra www.kslmatmerk.no.

KSL Matmerk KSL Matmerk arbeider for ü synliggjøre norsk mat gjennom merkeordningene Nyt Norge, Spesialitet og Beskyttede betegnelser. Andre arbeidsomrüder er bl.a. Kvalitetssystem i landbruket (KSL), KIL og markedsføring av økologisk mat. Ta kontakt med KSL Matmerk pü tlf. 24 14 83 00 eller pü post@kslmatmerk.no dersom du har spørsmül om KIL. www.kslmatmerk.no

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

19


Kompetanse – KOMPETANSE

fakta

Bondelaget og landbrukets regnskapskontor Bak nettverket av landbrukets regnskapskontor ligger det mye historie, faglig ballast og godt organisasjonsarbeid. De første regnskapskontorene i landbruket har røtter tilbake til 50-tallet og samarbeidsmodellen mellom Norges Bondelag og regnskapskontorene er systematisk utviklet siden den gang. Pü de 400 regnskapskontorene som inngür i nettverket møter du 2000 kompetente medarbeidere som tilbyr regnskaps- og rüdgivningstjenester til bønder og andre nÌringsdrivende i bygd og by. Hver 5. bedrift i Norge für utarbeidet regnskapet sitt pü et av landbrukets regnskapskontor. Samarbeidsmodellen virker begge veier. Norges Bondelag sørger for at regnskapsførerne er faglig oppdatert. Regnskapskontorene fungerer som �temperaturmülere� og formidler nyttig informasjon tilbake til Bondelaget. Med basis i samarbeidsmodellen kan Norges Bondelag utvikle et godt fagmiljø med økonomisk og juridisk kompetanse. Kontakten med regnskapsførerne gir organisasjonen praktisk innsikt og erfaring som gir gjennomslag i det nÌringspolitiske arbeidet.

Norges Bondelag Konsernet Norges Bondelag er en nÌringsorganisasjon med 62.000 medlemmer. Organisasjonen har 120 ansatte. Omsetning i 2009 var 190 MNOK. www.bondelaget.no Daldata AS Daldata er totalleverandør av IKT-tjenester og produkter. Konsernet har 120 ansatte, over 10.000 kunder og er representert pü 7 steder. Omsetningen i 2009 var 143 MNOK. www.daldata.no Vekstra AS Regnskapskjede med 22 kontor fra Helgelandskysten til Kristiansand. Totalt 225 ansatte ved kjedens kontor. Tilbyr regnskap, økonomitjenester og rüdgivning til bedrifter og landbruk. www.vekstra.no

20

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

Duett Ă˜konomisystem – et fruktbart samspill Bondelagets engasjement overfor regnskapsbransjen er CSFEU*NFSFOOĂŒSIBS/PSHFT#POEFMBHPH%BMEBUB"4 samarbeidet om IT-løsninger for regnskapsføring og økonomisk rĂĽdgivning. Partene eier og utvikler Duett Ă˜konomisystem sammen. Duett har en unik posisjon hos landbrukets regnskapskontor og har opparbeidet en solid posisjon i regnskapsbransjen forøvrig. Bondelaget tilbyr sammen med Daldata et omfattende tjenestetilbud til de samarbeidende regnskapskontorene i landbruket. Resultatet av det strategiske samarbeidet mellom Bondelaget, Daldata og regnskapskontorene er et landsdekkende og mĂĽlrettet tilbud til nĂŚringsdrivende i landbruket, i bygda og i byen.


Teknologi – Tjenester TEKNOLOGI

TJENESTER

En IT-bedrift utenom det vanlige %BMEBUB"4CMFFUBCMFSUJPHIBSIBUUFOQPTJUJWVUWJLling gjennom både opp- og nedturer i bransjen. Stabile og dyktige medarbeidere og lojale kunder har vært de to viktigste årsakene til dette. Samarbeidet med Norges Bondelag om utvikling av Duett Økonomisystem har gitt Daldata et godt fundament for å lykkes og vokse videre.

Regnskapskjeden Vekstra er landets største leverandør av tjenester innen regnskap og rådgivning til landbruket, og en betydelig leverandør av disse tjenestene til mindre bedrifter. Norges Bondelag og Daldata har siden oppstarten i 2003 vært samarbeidspartnere for Vekstra. Dette gir en kopling mellom teknologi og kompetanse som gir merverdi på tjenestene som regnskapskontorene i kjeden tilbyr. For regnskapskontorene i Vekstra er det viktig å holde fokus på det som er viktigst for kunden - best mulig tjenester innen regnskap og rådgivning. Dette innebærer at Vekstra har valgt å sette bort arbeidet med å drifte og vedlikeholde kontorenes datasystemer. I tillegg til arbeidsbesparelser gir driftsavtalen med Daldata økt datasikkerhet og et bredere tjenestetilbud til kundene. Et eksempel på dette er Vekstra Proff. Vekstra Proff gir kunden tilgang til aktuell funksjonalitet i Duett via internett. Vekstra tilbyr også sine kunder løsning for skanning av bilag, først og fremst aktuelt for bedriftskunder. Mulighetene er mange, og blir stadig flere. Vekstra mener det er viktig for kundene å kunne tilby effektive teknologiske løsninger. Vekstra sine tjenester består allikevel av langt mer enn teknologi. Det viktigste for de fleste kunder er å kunne forholde seg til mennesker med kompetanse. Mye kunnskap innen regnskapsbransjen går ut på dato, derfor bygges faglig kompetanse og ferdigheter i bruk av verktøy kontinuerlig. Dette sikrer kundene kvalitet og effektivitet. Vekstra forventer, også på vegne av sine kunder, mye av det videre samarbeidet med Daldata og Norges Bondelag. Vi tror at våre krav og forventninger gjør dem til enda bedre samarbeidspartnere.

Komplette løsninger for utvalgte bransjer Daldatas strategi er å være en komplett samarbeidspartner for mange av sine kunder. Selskapet leverer egenutviklet og standard programvare, driftsløsninger, kurs og konsulenttjenester for bl.a. regnskapsbransjen. Duett Økonomisystem er spesielt utviklet med gode selvbetjeningsløsninger mellom regnskapsfører og kunde. Dette styrker samarbeidet og gir også kunden bedre oversikt og innsikt i eget regnskap. Regnskapsfører Kunde L

OL

TR

ON

K GS

N

GA

AD

 

Web-­ server

Duett Dialog MinSide Fakturering Timeregistrering Rapporter Nøkkeltall Toveis kommunikasjon

  Kommunikasjon og arbeidsdeling mellom regnskapsfører og kunde

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

21


/ Trond Brudevold / Trond Brudevold

     

  40.000 norske skogeiere har gjort et bevisst valg og gütt inn i skogeiersamvirket som andelseiere for ü sikre sine økonomiske interesser og for ü fü hjelp til ü forvalte sin skog pü beste müte. Skogeiersamvirket arbeider for en best mulig pris og avsetning pü skogeiernes produkter. Rett til og aksept for ü drive en bÌrekraftig skog- og utmarksnÌring, samt bedring av privatskogbrukets rammebetingelser er viktige mül for organisasjonen. Skogeiersamvirket bestür av ütte skogeierandelslag som alle er tilsluttet Norges Skogeierforbund. Andelslagene stür parate til ü yte alle skogeiere veiledning og praktisk bistand pü mange felter:  Tømmeromsetning  Hogst  Ungskogpleie  Planting  Markberedning  Utmarksutnyttelse (jakt, fiske, turisme) 75 prosent av tømmeromsetningen i Norge skjer gjennom skogeierandelslagene. Andelslagene er miljøsertifiserte og stür dermed som garantister for at tømmeret kommer fra skoger som forvaltes pü en miljøvennlig og bÌrekraftig müte. Havass Skog BA Glommen Skog BA Mjøsen Skog BA Viken Skog BA

22

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

AT Skog BA Vestskog BA Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA Allskog BA


Foto: Jake Eastham 'PUP"VEVO3JLBSETFO

For mer liv i elva!

Norske Lakseelver ä6DPOHUODNVH1RUJHWLOHWWULNH ä(OYHHLHUODJIUDQRUGWLOVÂşU ä2YHUPHGOHPVYDVVGUDJ äÄ?VNHUHWWVKDYHUH äDYHOYHIDQJHWODNV

kontakt

Norske Lakseelver jobber for - Livskraftige villaksbestander - Bedre laksefiske for alle - Aktiv lokalforvaltning - Flere Gyro-frie elver - Mindre lakselus pü vill fisk - FÌrre rømte oppdrettsfisk - Mer vann i regulerte elver

fakta

Den atlantiske villaksen representerer store verdier for mange landbrukseiendommer, reiselivsbedrifter og lokalt nÌringsliv i distrikter med lakseførende elver. Det er i Norge ca. 10 000 landbrukseiendommer som har fiskerett i lakseførende vassdrag. Mange driftige bønder satser pü gürdsturisme og tilbyr pakkeløsninger med laksefiske, guiding, matservering og overnatting. Over 100 000 personer fisker laks i norske laksevassdrag hvert ür, og rundt 2 500 ürsverk er tilknyttet laksefisket.

Meld deg inn i Norske Lakseelver - sammen redder vi villaksen! Tlf.: 22 05 48 70 E-mail: post@lakseelver.no Web: www.lakseelver.no

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

23


Norsk-svensk skogforvaltning Vürt konsept er ü bruke spesialkompetansen i vürt store nettverk for ü skreddersy tjenester til skogeierens ulike formül, og tilbyr et støtteapparat bestüende av de beste skogforvalterne pü begge sider av grensen. Vi har for øvrig over 150 industrikunder i og utenfor Skandinavia. Pü denne müten gir Scandforest nye muligheter til ü øke produksjonen og avkastningen fra skogen din. Vi har topp fagkompetanse, kjenner pulsen pü tømmermarkedet og har skogeierens interesser som ledestjerne.   Store ressurser, lave omkostninger Scandforest er et datterselskap av norske NORSKOG PHTWFOTLF4LPHTTÊMMTLBQFU"MMFSFTTVSTFOFTPNĕOOFT i morselskapene stür til vür disposisjon, enten det gjelder forvaltere, entreprenører eller avsetningskanaler. Det gjør at vi kan tilby deg unike helhetsløsninger for planlegging, økonomi, praktisk skogskjøtsel og virkesomsetning.

Scandforest tilbyr: •"OBMZTFS • Salg av tømmer • Skatteplanlegging • Skogbruksplanlegging • Sertifisering • Eiendomsformidling • Taksering • Eierskifte, generasjonsskifte • Planting • Kapitalanalyse av skog

HĂĽkan Hansson, forvalter

PelsdyrnÌringen ønsker deg velkommen pü laget! Verdensmarkedet etterspør flere pelsskinn, og mulighetene er store for de som har lyst til ü satse pü en av vüre mest spennende husdyrproduksjoner. Rev og mink har blitt holdt i norske pelsdyrgürder i 100 ür, og Norges Pelsdyralslag er pü jakt etter flere som kan bringe tradisjonene og kunnskapen videre. Prisen pü pelsskinn har steget kraftig det siste üret, og produksjonen gir nü god lønnsomhet. 24

INNSIKT 21 | 2010

Vürt mül er at skinnproduksjonen i Norge skal dobles i løpet av 10 ür. Har du lyst til ü bli kjent med nÌringen? Ring oss pü telefon 47 80 72 00 eller send en e-post til post@norpels.no. Du kan ogsü besøke vüre nettsider: www.norpels.no

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

Terje Stubberud, forvalter

www.scandforest.com

'PUPÂ?ZWJOE"OEFSTFO

Grenseløse avsetningsmuligheter Scandforest eier ikke industri, og har utelukkende kundenes interesser for øyet. Vi omsetter virket til den som betaler best, uansett hvem kjøperen er og hvor denne befinner seg. Gjennom det norsk-svenske samarbeidet utvides avsetningsmulighetene til et betydelig marked, gjennom etablerte kanaler.

Stefan Ă…man, daglig leder


Klimameldingen: �Det er en stor utfordring ü produsere nok mat og energi til verdens befolkning pü en bÌrekraftig og klimavennlig müte. Klimaproblemet forsterker utfordringene. Verdens matproduksjon er avhengig av at naturen er i balanse.�

Pü jakt etter løsningene Fremtidens press pü naturressursene med fÌrre naturlige landomrüder, økt befolkningsvekst og klimaendringer skaper behov for gode naturforvaltere som forstür bruken og utnyttelsen av naturressursen, og vern av biologisk mangfold. En bÌrekraftig matproduksjon er en av de viktigste faktorene for framtidens velferdssamfunn.

fakta

– Da holder det ikke kun ĂĽ verne, eller kun tenke bevaringsCJPMPHJ TJFSQSPGFTTPS)BSSZ1"OESFBTTFO TPNPHTĂŒFS EFLBOGPS"WEFMJOHGPSBOWFOEU“LPMPHJPHMBOECSVLTGBH ved Høgskolen i Hedmark. Vi mĂĽ finne ut hvordan vi kan fortsette ĂĽ utnytte naturressursene pĂĽ lang sikt, hvordan kan vi høste av naturen pĂĽ en mĂĽte som kommer bĂĽde oss og de neste generasjoner til gode. Og dette gjelder bĂĽde pĂĽ innmark med jordbruket og pĂĽ utmark med skog, fjell og vassdrag. – Mange institusjoner fokuserer sin forskning pĂĽ hvordan mennesket pĂĽvirker naturressursene. Og som regel har vi mennesker en negativ effekt pĂĽ naturressurser. Men det holder ikke ĂĽ konstatere menneskets negative effekt QĂŒOBUVSFO7JNĂŒT“LFFUUFSM“TOJOHFOF TJFS"OESFBTTFO

I sommer ble Høgskolen i Hedmark sine fagmiljøer pü BlÌstad og pü Evenstad slütt sammen til den nye avdelingen for anvendt økologi og landbruksfag. Dette er blitt en faglig robust avdeling, med 70 ansatte og over 300 studenter, som tilbyr studier i hele bredden av landbruksfagene innen jord, skog og utmark. – Vi bygger vüre utdanninger og forskning pü en forstüelse av at vi faktisk mü bruke naturressursene for ü overleve pü lang sikt, fremholder professoren. Vi søker derfor etter tiltak som gjør at vi kan utnytte naturressursene pü en müte som forener økologisk forsvarlighet, økonomisk lønnsomhet og sosial aksept. – Det er dette som etter vür mening er bÌrekraft!

Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark bestür av fire avdelinger spredt pü fire campuser med studie- og forskningsprofiler som omslutter lÌrerutdanninger og naturvitenskap (Hamar), helse- og idrettsfag (Elverum), økonomi og ledelsesfag (Rena) og anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad/ BlÌstad). Totalt har Høgskolen i Hedmark ca. 6000 studenter og 450 ansatte. For mer informasjon: www.hihm.no

Studiet i landbruksteknikk ved Høgskolen i Hedmark handler ogsü om bÌrekraftig utnyttelse av naturressursene

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

25


Meld  deg  inn  i     >ĂŶĚďƌƵŬĞƚƐ,D^—ƚũĞŶĞƐƚĞ  

FLAKS   ͍  

UFLAKS  ?   sŝŝ>ĂŶĚďƌƵŬĞƚƐ,D^ʹƚũĞŶĞƐƚĞƚƌŽƌŝŬŬĞ ƉĊƵŇĂŬƐ͘ sŝƚƌŽƌĂƚĂůůĞƵůLJŬŬĞƌŬĂŶĨŽƌĞďLJŐŐĞƐŽŐ ĂƚĂŶƚĂůůĞƚLJƌŬĞƐůŝĚĞůƐĞƌŝůĂŶĚďƌƵŬĞƚŬĂŶ ƌĞĚƵƐĞƌĞƐ͘ sŝƚƌŽƌĂƚŽŐƐĊďƆŶĚĞƌvil  ƚĂǀĂƌĞƉĊƐŝŶ ĞŐĞŶŚĞůƐĞ͕ƐŝŶĞĞŐĞŶŽŐĂŶĚƌĞƐ ƐŝŬŬĞƌŚĞƚŽŐŚĂĞƚŐŽĚƚĂƌďĞŝĚƐŵŝůũƆ͘ sŝƆŶƐŬĞƌĊŚũĞůƉĞĚĞŐƟůĊĨĊĞŶďĞĚƌĞ ĂƌďĞŝĚƐĚĂŐ͊  

6¡UJIRUDWGXKDURYHUVNXGGRJHQHUJLWLO nXWI¡UHHQJRGMREERJKDUKHOVHWLOnIn HQJRGDOGHUGRP 0HGOHPVNDSKRV/+06HUnSHQWIRUDOOH VRPDUEHLGHULODQGEUXNHW 0HGOHPPHUL/DQGEUXNHWV+06±WMHQHVWH InU x

2SSI¡OJLQJDYHJHQKHOVHPHG PnOUHWWDKHOVHNRQWUROO

x

+MHOSWLO+06GRNXPHQWDVMRQ

x

5DEDWWSnNXUVHW3UDNWLVN+06² DUEHLG

x

5DEDWWSnI¡UVWHKMHOSVXWVW\UIUD1RUVN )RONHKMHOS

x

2SSWLOUDEDWW ODQGEUXNVIRUVLNULQJHQ OHVPHUSnYnUHKMHPPHVLGHU  

7DNRQWDNWPHG/DQGEUXNHWV+06²WMHQHVWH

ǁǁǁ͘>,D^͘ŶŽ

důĨ͘ϵϭϲϭϴϬϴϬĞͲƉŽƐƚ͗ŚŬΛ>,D^͘ŶŽ ^ƚŽƌŐĂƚĂϰ͕<ŽŶŐƐďĞƌŐWŽƐƚĂĚƌ͗͘WďϭϮϬϯϲϬϮ<ŽŶŐƐďĞƌŐ


Høgskulen for landbruk og bygdenÌringar www.hlb.no

Høgskuleutdanning for livskraftige bygdesamfunn Høgskulen for landbruk og bygdenÌringar (HLB) tilbyr fleksible høgskulestudiar med fokus pü landbruks-, nÌringsog bygdeutvikling. HLB sin visjon er ü vera ein sentral kunnskapsleverandør for levande og livskraftige bygdesamfunn.  HLB ligg i Landbruksparken SÌrheim i Klepp kommune, og er eigd av regionale forvaltingsaktørar samt bedrifter og organisasjonar i landbruket, lokalt og regionalt. Utviklingskompetanse Framtida vert skapt gjennom aktiv handling. Dette er spesielt viktig i ei verd i rask endring. Eit studium ved HLB gjev grunnleggjande utviklingskompetanse. Ein lÌrer sjølvutvikling, ü sjü med nye auge pü ressursane rundt seg, ein lÌrer vidareutvikling av eksisterande bedrift eller etablering av ny, og det ü bli ein meir aktiv utviklar og püdrivar i forhold til dine sosiale, kulturelle og økonomiske omgivnader.

Utviklingsorientering pregar heile HLB si verksemd, frĂĽ undervisning til forsking og utvikling. FagomrĂĽde ved høgskulen: t 4LBOEJOBWJBTFJOBTUFCBDIFMPSVUEBOOJOH i bygdeutvikling! t /BTKPOBMQJMPUTBUTJOHJOOBOGPSFOUSFQSFOÂ&#x201C;STLBQ med basis i bygderessursar t Â?LPOPNJPHMFJJOH t )VTEZSQSPEVLTKPO t )BOEMJOHTLPNQFUBOTF t /ZTLBQJOH

VĂĽre medlemmer representerer den unike opplevelsen og den ekte smaken HANEN styrker posisjonen til medlemmene i møtet med markedet og deres samarbeidspartnere i nĂŚringslivet. )"/&/TPNPSHBOJTBTKPOKPCCFSGPSEFOFOLFMUFNFEMFNTCFESJÄ&#x2122;PHGPSTBNNFOTMVUOJOHFS med strategiske, politiske og faglige spørsmĂĽl som er relatert til alle deler av nĂŚringen. (KFOOPNTJUUEBHMJHFBSCFJEGĂ&#x152;S)"/&/LVOOTLBQPNUSFOEFSJSFJTFMJWFU TBUTOJOHFSGSB virkemiddelapparatet og faglige krav fra rĂĽdgivende myndigheter. Denne kunnskapen PHBSCFJEFUGPSWĂ&#x152;SOÂ?SJOHLPNNFS)"/&/TNFEMFNNFSUJMHPEF Organisasjonen jobber bevisst med ĂĽ formidle de kvaliteter og verdier som ligger i medlemmenes virksomhet, og bistĂĽr med rettledning i spørsmĂĽl av faglig og bransjemessig art. )"/&/IBSNFETJUUOBWOPHTJOMPHP FUVUUSZLLTPNJIFMF&VSPQBCMJSGPSCVOEFUNFE kvalitet innen bygdeturisme og lokalmat.

Meld deg inn i HANEN Fra nĂĽ og ut 2011 betaler du kun kr. 2000,-

... formidler kultur gjennom historie og egenart ... viser omtanke for enkeltmennesket og ansvarlighet overfor natur og miljø ... stür for opplevelser som püvirker alle sansene vüre

Vüre medlemmer er profesjonelle opplevelsesleverandører i Norge.

HANEN er kvalitet og stolthet

fakta

VĂĽre medlemmer ...

HANEN Bransje- og markedsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. post@hanen.no Innmeldingsskjema og mer informasjon pĂĽ: www.hanen.no

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

27


Bygningar og levande kulturlandskap â&#x20AC;&#x201C; to sider av same sak Først og fremst er det viktig for oss ĂĽ møte bonden, som med si drift og sine beitedyr er sjølve krumtappen i alt brukslandskap. Det er bonden som driv landskapspleie gjennom eit harmonisk jordbruk, som er den mest sentrale verdiskaparen i eit levande kulturlandskap. I dette biletet er det viktig at bĂĽde det politiske miljøet, forvaltninga, ulike fagmiljø â&#x20AC;&#x201C; og ikkje minst folk flest som skal leva og bu i bygdene vĂĽre, forstĂĽr den store samanhengen mellom vern og aktiv bruk nĂĽr det gjeld det viktige fellesgodet som kulturlandskapet er. Bruk vĂĽre nettsider www.kulturlandskap.net aktivt, og send gjerne synspunkt og idear til redaksjonelt stoff til post@kulturarv.no !

fakta

Aktiv bruk er det beste vern. Vern utan bruk er vern til forfall. Dette gjeld bĂĽde bygningar, kulturlandskap og immateriell kultur. Norsk Kulturarvs prosjekt â&#x20AC;?Kulturlandskap i endringâ&#x20AC;?, som er finansiert gjennom Landbruksog matdepartementet, er ein del av dette arbeidet.

Norsk Kulturarv Stiftelsen Norsk Kulturarv har â&#x20AC;?vern gjennom brukâ&#x20AC;? som sin visjon, og arbeider for aktivt og praktisk kulturminnevern gjennom kulturlandskapsprosjektet ( www.kulturlandskap.net ), aksjonane â&#x20AC;?Rydd eit kulturminneâ&#x20AC;? og â&#x20AC;?Ta eit takâ&#x20AC;? ( www.kulturarv.no ), reiselivsformidling ( www.olavsrosa.no ), medlemsarbeid og haldningsskapande arbeid ( www.kulturarv.no ), samt magasinet Kulturarven. Tlf.: 61 21 77 20

'PUPÂ?ZWJOE"MNPH"SOIJME)BSTUBE

Nür man jobber med levende bygder som mül mü han ha kunnskap om hva som skal til; kunnskap om hva som gjør smüsamfunn til attraktive bosteder og steder der folk ikke bare bor, men ogsü lever, er gull verdt: derfor TrivselsBygda.

fakta

Ă&#x2026; holde bygda levende

Tre organisasjoner, som blant annet gjennom aktivitet pü lokalt nivü, jobber for ü opprettholde grunnlaget for spredt bosetning i Norge, ønsket seg en tenketank og et prosjekt der de kunne finne ut hva som skulle til for ü oppnü trivsel for sine medlemmer og i deres lokalsamfunn. Tre ür senere kan vi se pü et prosjekt som har tatt oss fra den tradisjonelle aktivitetstenkingen og over i de baner at vi er nødt til ü ha faglig kunnskap om hva som skal til for ü gjøre og holde bygdene attraktive. Ei levende bygd er ei bygd der det skjer noe; ei bygd der folk trives og har lyst til ü forbli boende. I løpet av tre ür har Norges Bygdeungdomslag (NBU), Norges Bygdekvinnelag (NBK) og 4H Norge lÌrt at trivsel har en betydelig større rolle nür det gjelder det ü skape bolyst og attraktive lokalsamfunn enn man kanskje skulle tro, og vi har ogsü bekreftet at det er et behov for organisasjoner som vüre pü bygda for ü holde bygdene levende; vi er en betydelig del av TrivselsBygda. TrivselsBygda TrivselsBygda er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdeungdomslag, Norges Bygdekvinnelag og 4H Norge for ü sette fokus pü det ü skape og ivareta trivelige, levende og attraktive bygder. Mület er ü skape bevissthet rundt hva som skal til for ü holde bygda levende med tanke pü alt fra aktivitet, inkludering, arbeidsplasser, holdninger og bolyst som südan. Til sammen har de tre organisasjonene omlag 38.000 medlemmer fordelt over hele landet.

Ă&#x2026; holde bygda levende kan vĂŚre ĂĽ avholde en festdag for bygda, eller ĂĽ fĂĽ bygdas mest stribustede ungdom til ĂĽ fortelle hva som skal til for at folk skal velge ĂĽ flytte tilbake til hjemtraktene.

28

INNSIKT 21 | 2010

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

www.trivselsbygda.org


Vekstra satser på landbruket! Vekstra er med sine 3 400 landbrukskunder totalt i kjeden, landets største leverandør av regnskapstjenester til landbruket. Men størst har ikke nødvendigvis noen betydning for den enkelte kunde. Derfor er Vekstra sin målsetting å være best.

fakta

Vekstra er med sine syv år på baken en forholdsvis ung regnskapskjede. Kjeden består i dag av 22 kontorer, og sin unge alder til tross de er ikke noviser i faget. Regnskapskontorene i kjeden har i all hovedsak sin basis i landbruket, og de har betjent næringen med regnskap og rådgivningstjenester i mange år. Kompetanse og tjenester tilføres ny vitalitet gjennom samarbeidet i Vekstra. Basisen i landbruket kommer også til uttrykk i måten kjeden er organisert på. De lokale regnskapskontorene er selvstendige enheter og eier kjeden. Landbrukskunder har svært ulike behov, og Vekstra spisser sine tjenester i forhold til dette. Bonden som driver et foretak med omfattende og avansert drift har andre behov enn

deltidsbonden med en begrenset andel av inntekten sin fra landbruket. Begge skal oppleve å få sitt kundeforhold godt ivaretatt i Vekstra, og dette er kun mulig å oppfylle ved å tilby dem tjenester på ulike nivå. En standardisert tjeneste vil som regel gi for dårlig tilbud til den profesjonelle bonden. Enkelt sagt utvikler Vekstra sine tjenester til landbruket etter to hovedretninger; basistjenester for bønder som først og fremst ønsker et tradisjonelt regnskap for beregning av moms og skatt, og plusstjenester for bønder som ønsker å bruke regnskapet til å planlegge og forbedre drifta ved hjelp av driftsregnskap og budsjettering. Regnskapskontorene i Vekstra utfører et

anselig antall timer rådgiving til landbruket i året. Dette dreier seg om et vidt spekter av tjenester fra vurdering av løpende drift, til omfattende skattemessige vurderinger i forbindelse med eierskifte. Økonomien i landbruket er preget av store kapitalkostnader og små lønnsomhetsmarginer. Dette krever aktiv styring. For å imøtekomme ”framtidsbondens” behov for styringsverktøy lanserer Vekstra nå en forbedret tjeneste til den aktive bonden. Gjennom dette tilbudet gis en analyse av de driftsmessige forhold, supplert med en spesialutviklet løsning for sammenligningstall for å sette direkte fokus på forbedringsområder. Vekstra Landbruk – en bransjeløsning for landbruket.

Vekstra AS Regnskapskjede med 22 kontorer fra Helgelandskysten til Kristiansand. Totalt 225 ansatte ved kjedens kontorer. Tilbyr regnskap, økonomitjenester og rådgivning til bedrifter og landbruk. Tlf: 415 72 485 E-post: vekstra@vekstra.no www.vekstra.no

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

29


Ta i bruk alle gĂĽrdens ressurser Suksesshistorien bak Odelia rapsolje er ett av flere eksempler pĂĽ Norges Vels ekspertise. Det hele startet med at noen bønder i Ă&#x2DC;stfold kom til Norges Vel med en idĂŠ om ĂĽ benytte raps til mat og ikke kun til dyrefĂ´r.

Hele prosessen Det Kongelige Selskap for Norges Vel bistod bøndene i hele prosessen frem til produktene sto i butikkhyllene. â&#x20AC;&#x201C; Dette er et godt eksempel pĂĽ hvordan vi jobber. Bønder som har et produkt eller en forretningsidĂŠ kan fĂĽ vĂĽr hjelp i hele verdikjeden, fra opprettelse av en passende selskapsstruktur til de er selvstendige aktører, sier utviklingssjef Kari Clausen i Norges Vel. Hun tilføyer at det nylig er startet et liknende prosjekt med fokus pĂĽ hvordan bygg kan benyttes pĂĽ nye omrĂĽder. Mange muligheter Norges Vels kjerneomrĂĽde er organisering av gode samarbeidsløsninger og hvordan gode ideer kan materialisere seg i ferdige produkter eller tjenester. Organisasjonen har tung fagekspertise innen mat og turisme og energi og miljø. â&#x20AC;&#x201C; NĂŚringsutvikling handler om prosesser over tid, sier Clausen. â&#x20AC;&#x201C; Det er viktig ĂĽ ha profesjonelle samarbeidspartnere underveis, enten man trenger hjelp til idĂŠutvikling, utarbeidelse av forretningsplan eller tilgang til markedet. Norges Vel er en slik samarbeidspartner.

Norges Vel Bønder som har et produkt eller en forretningsidÊ, kan fü vür hjelp i hele verdikjeden, fra opprettelse av en passende selskapsstruktur til de er selvstendige aktører. Har du en god idÊ du ønsker ü komme videre med? Ring Kari Clausen pü tlf. 64 83 20 00, eller se vüre nettsider: www.norgesvel.no/radgivning

Din lokale eiendomspartner Med ballast fra den offentlige forvaltningen og over ti ür som selvstendig nÌringsdrivende er Ole Gullichsen en naturlig samarbeidspartner nür det gjelder spørsmül og utfordringer rundt boligsalg og eiendomsutvikling lokalt.

30

INNSIKT 21 | 2010

eiendomsmegling ved salg gjennom firmaet OG EienEPNTNFHMJOH"4/Ă&#x152;SEFUHKFMEFSCZHHFTBLFSIBSKFHTFMWsagt de nødvendige ansvarsrettene for ĂĽ gjennomføre slike prosesser for kundene, og jeg bistĂĽr ogsĂĽ med rĂĽdgiving rundt eiendomsutvikling, sier Ole Gullichsen, som mer enn gjerne tar imot bĂĽde nye og gamle kunder til en prat rundt spørsmĂĽl som angĂĽr eiendom generelt.

fakta

Gjennom firmaet OG Eiendomsmegling tar han sammen med advokat Tore Welde oppdrag innenfor eiendomsmegling, mens han gjennom sitt andre firma, Ing. Ole Gullichsen utfører tjenester som taksering, utarbeidelse av reguleringsplaner, eiendomsutvikling og byggesaker. Det aller meste er av oppdrag innenfor bygg- og eiendomsutvikling. Ing. Ole Gullichsen er et enkeltpersonforetak som startet opp med taksering og sentral godkjenning for ansvarsrett i tiltaksklasse 2. Firmaet holder til i landbruksog trelastbygda Selbu med god kontakt med nĂŚringene. Etter hvert har det blitt godkjenning pĂĽ landbruks- og nĂŚringstakster, reguleringsplaner samt eiendomsutvikling. â&#x20AC;&#x201C; Jeg gjennomfører bĂĽde landbrukstakst, samt nĂŚringstakst pĂĽ eiendommer. I tillegg kan jeg bistĂĽ med

Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

OG Eiendomsmegling â&#x20AC;˘ Alt innen eiendomsmegling og taksering â&#x20AC;˘ 17 ĂĽrs erfaring fra drift- og vedlikehold av en bygningsmasse pĂĽ 65 000m² â&#x20AC;˘ Kommunal saksbehandling av reguleringsplaner, bygge- og delingssaker Tlf.: 73 81 71 85 / 918 78 530 E-post: ole@ingog.no www.ingog.no


A.L Gartnerhallen dyrker godt liv!

www.gartner.no

Gartnerhallen består av 1311 medlemmer fordelt over hele Norge. Vår visjon og slagord ”Dyrker godt liv” er i tråd med at de grøntproduktene vi leverer er gode, sunne, trygge og holder høy kvalitet. I tillegg viser vi hva våre produkter bidrar til: Et sunnere liv for forbrukerne. Ordet ”dyrker” beskriver både det vi gjør rent konkret i veksthus og på jorder, samtidig som det understreker at vi liker det vi gjør – at vi legger sjelen i produksjonen.

Ferske produkter gir mer helse Gartnerhallens etablerte produsentstruktur og organisering bidrar til en størst mulig forutsigbarhet med leveranse av et ferskt produkt til våre samarbeidspartnere / vareomsettere. Ferskhet har stor verdi, ikke minst i forhold til kvalitet, smak og helseeffekt. Visste du at en tomat som har blitt liggende en uke eller mer, har mistet 60-70% av essensielle flavonoider som har en positiv effekt mot flere alvorlige sykdommer? Forskning omkring mat og helse er et viktig satsingsområde for Gartnerhallen. Gjennom flere forskningsprosjekter etablerer og videreutvikler vi ny norsk produksjon som bidrar til ferske produkter og helse for forbrukeren.

Forbrukerkunnskap I tillegg til å få fram ferske og smakfulle produkter, legger Gartnerhallens produsenter ressurser i at vi som forbrukere skal få kunnskap om hvordan vi enkelt kan utnytte og bruke alle produktene som frambys. Å være løsningsorientert på forbrukerens vegne er viktig i forhold til produktene som produseres gjennom tilgang på oppskrifter, brukertips, helseeffekter osv. Med frukt og grønt blir vi kvikke og opplagte. Blant annet rikt fiberinnhold som sikrer transport av skadelige stoffer ut av kroppen og gir en god metthetsfølelse, bidrar til dette. I tillegg til smak og sunnhet, har grønnsaker i kostholdet en viktig rolle i forhold til klima og utfordringen med å ha nok mat til verdens befolkning. Det går mye korn og dermed landbruksareal for å produsere en biff eller en svinefilet. Dette medfører klimautslipp. Grønnsaker derimot, binder CO2. Hele verden kan ikke spise amerikanske biffstørrelser. Heller 150 gram biff og mye norskproduserte poteter og grøntprodukter, enn 300 gram og lite poteter og grønt. Velg norsk Gartnerhallens norske produksjon gir også flere positive ringvirkninger for det norske samfunnet. Sysselsettingseffekt gjennom etterspørsel av varer og tjenester er et eksempel, jfr næringsmiddelindustri, ulike driftsmiddelleverandører, bygningsbransjen, transport, omsetningsleddene mm. Landbrukstjenester - annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 21 | 2010

31


Alle foto: Esten Borgos

VIL DU BLI HÅNDPLUKKET? Nå har du muligheten. Blant en rekke steder som skreddersyr møter og incentivreiser for bedrifter, ønsker Innovasjon Norge å finne frem til et knippe av de beste stedene innen dette segmentet. Stedene og prosjektet kaller vi ”Håndplukket”.

Håndplukket er et nettverksprosjekt bestående av særegne kurs- og konferansesteder, og er basert på et samarbeid mellom Landbruksog matdepartementet og Innovasjon Norge. Hvem kan delta? Annet hvert år får nye, særegne steder sjansen til å bli en del av Håndplukket-nettverket. Vi søker primært etter småskala reiselivstilbydere med landbrukstilknytning eller kystkulturbedrifter med tilbud rettet mot bedriftsmarkedet i Norge. Prosjektet skal løpe i en toårsperiode fra 1.1.2011 frem til 31.12.2012, og maks 15 bedrifter kan delta. Hva kjennetegner et Håndplukket sted? Dette er ekte og autentiske steder som gir deg anledning til å oppleve kultur og norske tradisjoner på en ny og spennende måte.

De ”Håndplukkede” har alle sin egenart og sjel, men felles for dem alle er en varm atmosfære, et vennlig og tilstedeværende vertskap, moderne møtefasiliteter, samt spennende og varierte aktiviteter. Det blir spesielt lagt vekt på den kulinariske opplevelsen og at maten er inspirert av lokale råvarer. Vertskapet lever og ånder for stedene og sine gjester. De er ekte, levende, spenstige og kunnskapsrike.

inspirasjon til produktutvikling og tilgang til et faglig nettverk. Nettverksmøtene finner sted hos deltakerbedriftene, og aktivitetene legges opp i samarbeid med prosjektdeltakerne. Aktuelle aktiviteter kan være markedsføring og annonsering, presentasjon på visitnorway.no, deltakelse på workshop, arrangement og nettverksmøter. Sist men ikke minst har Håndplukket en felles overordnet merkevare du får ta del i.

Hva gir det deg å være med i Håndplukket? Å bli Håndplukket er et betydelig kvalitetsstempel. Hovedformålet er å gjøre merkevaren Håndplukket kjent på bedriftsmarkedet, og dermed bidra til økt kjennskap og bruk av prosjektdeltakernes tilbud. Prosjektet har på vegne av sine deltagere klare mål om å oppnå økt lønnsomhet, kompetanseheving,

Hva krever deltakelsen av deg? Å delta i Håndplukket er både givende og krevende. En stor grad av egeninnsats må påregnes. Tid må settes av til aktiviteter, nettverksmøter og rapportering. Du må jobbe for kvalitet på ditt eget sted, og samtidig være villig til å bidra for andre. Sammen skal dere skape lønnsom drift.

Bli med i et spennende nettverk ! Ønsker du å delta, send inn din søknad i dag. Søknadsskjema og utfyllende informasjon om prosjektet og kriteriene for å delta finner du på www.innovasjonnorge.no/handplukket eller du kan kontakte prosjektleder for Håndplukket, Anine Røssum Ingul: anros@innovasjonnorge.no, tlf. nr: 22 00 28 97. NB! Påmeldingsfristen er 20. oktober 2010. www.visitnorway.no/handplukket


Magnet Media går i dybden på aktuelle temaer. Vi spesialiserer oss på tematiserte magasiner om og for næringslivet. Her får du muligheten til å presentere din bedrift på en unik måte for interesserte lesere i din målgruppe. Kontakt oss på: post@magnetmedia.no 56 90 11 20


www.smaakraft.no


Landbrukstjenester  

LANDBRUKSTJENESTER – Finansiering og leasing – Forsikring – Sparing og pensjon – Betalingstjenester – Eiendomsmegling Basert på denne kompet...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you