Issuu on Google+

ET MAGASIN MED FOKUS PÅ KVINNER I NÆRINGSLIVET

05|10 ANNONSEBILAG

KVINNER I SIKTE Statens Vegvesen: Kvinner i førersetet

Langtidsplanlegging gir resultater


Hos søtt + salt får du en kulinarisk opplevelse du sent vil glemme! Besøk vår restaurant på Hotell Norge eller vår intimrestaurant i Skostredet 14.

Vi får Bergen til å smake bedre www.sottogsalt.no Tlf 40 00 37 13


innhold Kvinner i næringslivet Vil du, så kan du Små partikler – store datamengder Langtidsplanlegging gir resultater Mentorprogram og kvinnenettverk NTNU - IT-camp Virtuelt kompetansesenter Kvinner i fokus Forbereder kvantesprang Norges første kvinnelige professor Kvinner i PricewaterhouseCoopers Bevisst rekruttering av kvinner Skaffer kvinnelige ledere Gir suksessfaktor Kvinner i førersetet Påvirkning av samfunnsutviklingen

4 6 7 8 9 10 11 12 14 15 16 18 20 21 22 23

Familievennlig arbeidsliv

KVINNER I SIKTE

Nylig åpnet jeg konferansen Familievennlig arbeidsliv som mitt departement arrangerte i samarbeid med blant annet NITO og Akademikerne. Vi tar best vare på dyktige medarbeidere ved å gjøre det mulig for både kvinner og menn å kombinere arbeid og familieliv. Jeg vil be alle som har lederposisjoner i Norge om å ufordre tradisjonelle kjønnsrollemønster og valg, og heller legge til rette for utradisjonelle løsninger. Som leder kan du skape en mer familievennlig arbeidsplass, og dermed få mer motiverte og fornøyde medarbeidere. Ledere er forbilder, Foto: Nils Erik Bjørholdt/Innovasjon Norge ikke bare i bedriften, men også generelt. Tar menn i lederstillinger lange permisjoner og tilpasser arbeidstiden til familien etter permisjonen, er det et meget sterkt og moderne signal! God familiepolitikk er også god næringspolitikk. I privat sektor er bare 20 prosent av topplederne kvinner. Ved å gjøre lederjobbene attraktive også for kvinner, får virksomheten i større grad tak i de beste hodene – uansett kjønn. Gode ledere er avgjørende for om virksomheten greier å tilpasse seg et marked i stadig endring og være konkurransedyktig, noe som er gjør en stor forskjell for den enkelte virksomhet, men også for Norge som nasjon. Jeg har en favorittfigur i nasjonalbudsjettet; og den viser at hender og hoder, det vil si arbeid, utgjør 82 prosent av nasjonalformuen. Til sammenlikning utgjør oljen bare sju prosent. Én av mine viktigste oppgaver er å sikre og utvikle hele vår humankapital, og ikke kun halvparten. 

INNSIKT 05/10 er et annonsebilag utgitt av Magnet Media AS www.magnetmedia.no Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31

roy@magnetmedia.no

Prosjekt- og tekstansvarlig: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20

annette@magnetmedia.no

Grafiker: Catharina Evensen Telefon: 56 90 11 31

catharina@magnetmedia.no

Annonseansvarlige: Christoffer Kobbeltvedt

Telefon: 56 90 11 37

christoffer@magnetmedia.no

Simen Tadesse

Telefon: 56 90 11 28

simen@magnetmedia.no

I privat sektor er kun 20 % av topplederene kvinner Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Foto: Berit Roald/Scanpix

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Opplag: 90 000

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

3


Foto over og nede t.v Nancy Bundt/Innovasjon Norgee

Innovasjon Norge satser på kvinner

Innovasjon Norge har kvinner som en prioritert målgruppe. Dette fordi kvinner er en for lite nyttet ressurs i norsk næringsliv både innenfor entreprenørskap, etablerte bedrifter og innovasjonsmiljøer. Undersøkelser viser at økt mangfold med hensyn til kjønn er viktig for å fremme innovasjon i næringslivet. Economist sier at kvinners inntreden i yrkeslivet betyr mer for verdiskapingen på verdensbasis enn Internett og økonomiene i Kina og India til sammen. Derfor prioriterer Innovasjon Norge kvinner. Målsetning Potensialet for økt innovasjon basert på mangfold, bred deltakelse fra hele Norges arbeidsstyrke, mv. blir ikke utløst i tilstrekkelig grad. Vi må nyttiggjøre den ressursen kvinner utgjør for å bidra til innovasjon og internasjonal vekst i bedrifter. Det overordnede målet for kvinner som prioritert målgruppe er å bidra til 4

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

økt verdiskaping gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, i ledelse og i styrer. Innovasjon Norge bidrar på mange ulike måter til å oppfylle Regjeringens mål om at kvinneandelen blant nye gründere skal være minst 40 % innen 2013. Strategi I 2009 laget Innovasjon Norge en ny strategi. Her prioriteres det å integrere kvinner innenfor alle satsingsområder fordi dette vil mobilisere bredere og nå flere kvinner enn det særskilte avgrensede satsinger vil kunne oppnå alene. I 2009 bidro Innovasjon Norge med 2,8 milliarder kroner til kvinnerettede bedrifter og prosjekter. Dette tilsvarer 29 % av totalt innvilgede midler i 2009. Nedenfor presenteres noen tiltak som er rettet spesielt mot kvinner. Fyrtårn Fyrtårn er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller bedriftsledere. Programmet går over ett år og har 5 samlinger. Programmet inneholder temaer som lederutvikling, bedriftsutvikling,


inspirere andre kvinner til å starte for seg selv. Med prosjektet og nettverket ønsker vi å sette kvinnelig entreprenørskap i fokus, og gjennom en serie workshops og inspirasjonsmøter gjøre kvinner mer bevisst på de mulighetene som ligger i å etablere eget selskap.

Ledermentor Ledermentor er et lederutviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker (adept) får sin egen mentor. Programmet går over ett år og har 6 samlinger. Programmet inneholder tema som lederutvikling, karriereutvikling, nettverksbygging og individuelle samtaler med egen mentor. Programmet startet i 2001 og det har deltatt 430 kvinner og menn enten som adepter eller mentorer. Vi tilbyr Ledermentor Reiseliv, Øst, Vest og Nord med 16 adepter og 16 mentorer på hvert kurs.

Årets kvinnelige gründer Prisen til årets kvinnelige gründer er på 1 million kroner og er et initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge. Prisvinneren i 2009 var Gry Cecilie Sydhagen fra Metizoft i Fosnavåg i Herøy kommune. Bedriften ble startet i 2006. Selskapet klargjør skip for sertifisering av ”green passport” og bygger software og databaseløsninger for registrering og håndtering av farlige stoffer om bord i skip. I 2010 deles prisen ut 8. mars.

Styrekandidatbasen Deltakere som har gjennomført kompetansehevingskurs og bestått eksamen blir tilgjengelige i Innovasjon Norges styrekandidatbase. Formålet er å bidra til profesjonalitet i styrerommene. Det er nå 2.300 kvalifiserte kvinner og menn som er søkbare i basen. Mer enn 80 % av kandidatene har både leder og styreerfaring. Gjennom basen kan de som ønsker å rekruttere nye styremedlemmer gå inn og finne godt kvalifiserte styrekandidater til sine styrer. Internasjonalt gründerskap I 2009 gjennomførte Innovasjon Norge et gründerkurs for kvinner som er bosatt i Singapore en periode. Formålet er å utnytte kompetanse i norsk næringsliv ved hjemkomst til Norge. 11 kvinner har deltatt på kurset og de har bl.a fått hjelp til å lage forretningsplaner slik at kan starte egen virksomhet når de kommer tilbake til Norge. Dette har vært et samarbeid på tvers av alle Innovasjon Norges organisasjonsledd og viser den styrke vi har ved å ha kontorer i alle fylker, i mer enn 30 land, i tillegg til et hovedkontor i Oslo.

fakta

mediatrening, internasjonalisering og nettverksbygging. Programmet startet i 2000 og totalt har det deltatt 200 Fyrtårn. Deltakerne kommer fra hele landet og representerer mange ulike bransjer. Det starter et nytt program hvert år med plass til 21 deltakere.

Innovasjon Norge • 61 % av de som tar høyere utdanning er kvinner • 79 % av alle kvinner mellom 25 og 66 år er i arbeid • 20 % av topplederne i privat sektor er kvinner • 40 % av styrerepresentantene i allmennaksje-selskap er kvinner • 7 % av styrelederne i allmennaksjeselskapene er kvinner • 34 % av eiere av nye personlig eide selskaper er kvinner Kilde: SALDO 2009 www.innovasjonnorge.no/kvinner anne.marie.kittelsen@innovasjonnorge.no

Female Entrepreneurship Ambassadors Dette er et nordisk prosjekt i regi av EU. Utfordringen er å få flere kvinner til å starte egen virksomhet. I Norge er det utnevnt 9 kvinnelige gründerambassadører. Disse skal

Foto: Siv-Elin Nærø/Innovasjon Norge

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

5


Vil du, så kan du

Bilde er tatt under en FUTURA-samling

Finansnæringen har som mål å skape resultater til beste for kunder, eiere, medarbeidere og det samfunn den virker i. En av forutsetningene for å lykkes er at næringen utvikler og gir reelle muligheter til de beste talentene - uavhengig av kjønn.

6

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

på høyt nivå. Talentet og agenten inngår en kontrakt om jevnlige møter, konfidensialitet, mål for begges deltakelse og metoder for å måle fremgang. Talentet forplikter seg til å være drivkraften i relasjonen. Parene møtes minst én gang hver måned i ett år. De drøfter cases, observerer hverandre og gir tilbakemelding og samtaler. Hensikten er å utforske egen kommunikasjonsform, identitet og praktisk ledelse. Deltakernes karriereendringer måles systematisk en gang i året og målingene viser svært gode resultater i forhold til målsettingene.

fakta

Økt mangfold og økt kvinneandel der strategiske beslutninger tas, er nødvendig. Næringen mener at bedre kjønnsbalanse gir økt mangfold og er forretningsmessig fornuftig. Grunnsynet i FUTURA er at samspill mellom kvinner og menn er lønnsomt. Det øker effektiviteten, utnytter kunnskapspotensialet og styrker omdømmet. Kvinner og menn er både like og ulike, og dette må det trekkes veksler på.  FUTURA ble startet i 2006. Programmet kvalifiserer, videreutvikler og synliggjør kvinnelige ledertalenter. FUTURA bidrar også til kulturendring fordi toppledere av begge kjønn er agenter for de kvinnelige talentene gjennom et helt år. Talentene får i FUTURA kunnskap om hvordan kodene til posisjoner i finansnæringens hierarki kan knekkes. Målet er å gjøre deltakerne bevisste på at om de ønsker å ta ansvar, så kan de ta ansvar. Fem kull med til sammen ca. 100 deltakere har vært gjennom FUTURA, og neste kull starter opp våren 2010. Alle utviklingsaktiviteter i programmet er knyttet til aktuelle utfordringer i finansnæringen og baseres på etisk og strategisk forretningsforståelse. Læring skjer gjennom dialogbasert utveksling av kunnskap, og programmets viktigste ressurser er deltakernes egne. Utgangspunktet er at deltakeren selv er den beste kilden til endring og egenutvikling.     Programmet består av fem samlinger og skriving av prosjektoppgave. FUTURAS viktigste kjennetegn er imidlertid samarbeidet mellom talentet og en agent med ledererfaring

Finansnæringens Fellesorganisasjon – FNO – ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Mesteparten av virksomheten til de to nevnte moderorganisasjonene ble overført til FNO med virkning fra årsskiftet. Den nye organisasjonen representerer i praksis hele finansnæringen i Norge. FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet. FNO ble etablert for å styrke norsk finansnæring. Regelverket for finansnæringen blir stadig mer komplisert og omfattende. Det krever spisskompetanse og et sterkt faglig miljø i næringsorganisasjonene. FNO har om lag 100 medarbeidere med høy kompetanse på ulike fagområder. Mer informasjon om FNO: www.fno.no

Tekst /portrettbilde: adm. direktør Arne Hyttnes, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)


Førsteamanuensis Kristin Fanebust Hetland (f.v.), masterstudent Monica Beate Tvedt og stipendiat Hege Austrheim Erdal ved Høgskolen i Bergen. Tekst og foto: Nina Samnøy

Små partikler - store datamengder For å finne svarene de jakter på, er fysikerne ved CERN helt avhengige av datateknologi. Eksperimentene ved det europeiske senteret for partikkelfysikk gjennomføres takket være et verdensomspennende nettverk av forskere og datamaskiner. Det er ingen liten oppgave forskerne ved CERN har satt seg fore. De leter etter materiens opprinnelse og fundamentale egenskaper. For å få dette til, trenger de blant annet den enorme partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) og mange, mange datamaskiner. - Datamengdene som produseres i eksperimentene er gigantiske. I løpet av et år produserer LHC data tilsvarende 1,7 millioner tolags DVD-er. Dataene skal lagres, analyseres og visualiseres, forklarer førsteamanuensis Kristin Fanebust Hetland ved Høgskolen i Bergen. Ingen datamaskiner har kapasitet til å ta på seg denne oppgaven alene. Et omfattende nettverk av datamaskiner må til for å stille til rådighet nok lagringskapasitet og regnekraft. Datamaskiner som kobles sammen på denne måten kalles for et GRID-system. Kristin Fanebust Hetland er en del av et større miljø ved Høgskolen i Bergen som deltar i aktivitetene ved CERN. Miljøet vokser stadig, i tråd med at høgskolen bygger opp forskingsprogrammet ’Software technologies for distributed systems’ (DISTECH). På spørsmål om hvordan det er å arbeide i et mannsdominert fagmiljø, svarer Hetland at dette er noe hun sjelden tenker på.

ønsker stipendiat Hege Austrheim Erdal å ta i bruk slike systemer. - Jeg skal bruke GRID til dataanalyser ved CERN, men denne teknologien kan brukes til mye mer enn forskningseksperimenter. For eksempel genererer olje- og gassindustrien store datamengder som må analyseres, påpeker Erdal. Høgskolens studenter får også delta i prosjekter ved CERN, både på bachelor- og masternivå. Monica Beate Tvedt er en av masterstudentene. Hun skal lage et dataprogram som skal visualisere data fra CERN. Forskning er et fellesskap - Å dra til CERN er en drøm som går i oppfyllelse, sier Tvedt. Hetland og Erdal kan bekrefte at atmosfæren ved CERN er helt spesiell. - Det er rett og slett et kick å være der. Alle man møter er så entusiastiske og fokuserte, sier Hetland. - Det er veldig tydelig ved CERN at vi jobber mot et felles mål, og at vi får mer til sammen enn hver for oss. Vi deler en faglig nysgjerrighet. Det er ikke bare GRID-teknologien som binder oss sammen, utdyper hun. www.hib.no

Anvendelser i industrien Mens Hetland er opptatt av utviklingen av GRID-systemer,

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

7


Langtidsplanlegging gir resultater På NTNU Fokuserer likestillingsarbeidet på å rekruttere og tilrettelegge for flere kvinnelige studenter og forskere. På NTNU har det vært en økning i kvinneandelen blant professorer og førsteamanuenser fra 17 % til 22 % i løpet av de siste fem årene. De siste ti årene er kvinneandelen i professorater fordoblet. Offensiv og ambisiøs handlingsplan kombinert med gode tiltak har gitt resultater. – Vi har vist skikkelig fremgang, forteller Svandis Benediktsdóttir, likestillingsrådgiver ved NTNU. - Vi var også det første universitet i Norge som bevilget et betydelig beløp til likestillingsarbeid. I dag har vi et likestillingsbudsjett på 4,3 millioner. Vi innså at det var nødvendig å opprette eget budsjett, slik at likestillingsarbeidet ble en del av den ordinære driften av universitetet og likestilling ble diskutert i budsjettprosessen. Ambisiøse likestillingsmål Det er mange faktorer som spiller inn når kvinner ikke fortsetter påbygging av utdannelsen sin. Liten støtte, lave karriereforventninger, morsrollen kombinert med karriere og ekskludering i næringslivet kan være noen. NTNU sitt likestillingsarbeid innbefatter ambisiøse likestillingsmål, en handlingsrettet organisasjon og oppmerksomhet fra NTNUs 8

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

styre og rektor. Målet mot år 2020 er at 50 % av nytilsatte i vitenskapelige stillinger som krever doktorgrad skal være kvinner. For å lykkes må vi gjøre forskerkarrieren attraktiv for kvinner - Det skal være mulig hos oss å kombinere karriere og familie. Derfor legger vi til rette så langt som mulig for fleksibel arbeidstid, hjemmekontor og kompensasjon i form av tid og midler ved fødselspermisjoner, forteller Benediktsdóttir. Ambisiøse mål krever hardt arbeid, men er viljen og interessen tilstede blir det resultater. - Vi må også kalkulere med at hovedprofilen vår er innen teknologi og naturvitenskap, fag som tradisjonelt har vært forbeholdt menn. Derfor er det gledelig å kunne fortelle at Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har nå utarbeidet en handlingsplan for likestilling som blant annet tilbyr en stipendiatstilling til kvinner som tilsettes i professorat. I tillegg skal de aktivt gå ut nasjonalt og internasjonalt for å finne kandidater til stillinger, sier Benediktsdóttir.


NTNUs mentorprogrammer og kvinnenettverk NTNU har hatt eget mentorprogram for kvinnelige forskere siden 2003. Programmet gir en unik mulighet til å samle forskere på tvers av organisasjonen. Mentorene er kvinner og menn i professorstillinger, og både mentorer og adepter får stort utbytte av å delta. Mentorene får innsikt i hverdagen til kvinnelige forskere, og kvinnene får innsikt i formelle og uformelle strukturer og koder i universitetskulturen. En viktig målsetting med mentorprogrammene er å skape en organisasjonskultur som også er preget av kvinners erfaringer, perspektiver og kunnskap. Målrettet arbeid med nettverksbygging og mentorprogram har stor betydning for resultatene. Hittil har 270 personer deltatt på mentorprogram som Benediktsdóttir er prosjektleder for. Nettverkene som etableres er døråpnere for kvinnelige forskere. På nettverksmøtene blir ulike problemstillinger på tvers av fagområder og Fakulteter brakt på bane. Kulturbygging på tvers av organisasjonen, karriereplanlegging, og rekruttering av kvinnelige forskere ved NTNU er noen av tiltakene som er satt i gang, etter inspirasjon fra nettverkene Nettverket er høyt verdsatt av de kvinnelige forskerne, 135 kvinnelige forskere har deltatt hittil og evalueringer bekrefter positive resultater. - Kombinasjonen av tverrfaglige

mentorprogrammer og nettverksbygging er stor suksess, sier Benediktsdóttir. Nettverkene bidrar til: • Kunnskap og klokskap • Relevant kompetanse utvikling • Nye impulser og inspirasjon • Nye perspektiver • Støtte og oppmuntring i vanskelige situasjoner • Synliggjøring og positiv eksponering av gode ideer og erfaringer • Forskerfelleskap og vennskap

Likestillingsarbeidet er både utfordrende og spennende på samme tid, ingen dag er lik. I tillegg kan det være stigmatiserende, noe som ikke er særlig hyggelig. Det er lett å føle seg som fotsoldat som arbeider langsiktig og målbevisst med å endre noe som til tider kan oppfattes som tungt og uoverkommelig. - Akkurat nå skal vi ri på den rekrutteringsbølgen vi har satt i gang, og vente spent på neste resultat. Det kan bare gå oppover og fremover fra nå av, sier Benediktsdóttir.

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

9


Velfortjent pris NTNU fikk likestillingsprisen i 2007 på 1,5 mill av Kunnskapsdepartementet. Begrunnelsen var NTNUs målrettede og konkrete handlingsplan, originalitet i utformingen av tiltak som gir god effekt og at universitetet er et godt forbilde for andre institusjoner. De fikk også honnør for kreativitet og resultatorientering i satsingen på lete/finne komiteer, som utpeker seg som et originalt og virksomt tiltak. Utfordringer fremover er mange, men med bedre bruk av rekrutteringsgrunnlaget, spesielt til vitenskapelige stillinger og ved å opprettholde trykket og interessen for likestillingsarbeidet, ser NTNU positivt på utfordringene fremover. - Vi har et godt omdømme i likestillingsarbeidet. Det skal vi klare å opprettholde, sier Benediktsdottir En målbevisst plan og handlekraftige miljøer vil fortsette å gi oss resultater. Lete- og finne komiteene skal fortsette å identifisere potensielle kvinnelige søkere før vi lyser ut en stilling. I tillegg har vi et generasjonsskifte i flere vitenskapelige stillinger innen teknologi- og naturfagene. Det gir oss unik mulighet til å jevne ut gapet i toppstillinger. Kvinneandelen i professorstillinger på NTNU er 17,1 %. Generasjonsskiftet gir en gylden mulighet til å rekruttere flere kvinner i vitenskapelige stillinger.

Jenter som er helt på nett

Svandis Benediktsdóttir likestillingsrådgiver ved NTNU

En gruppe deltagere fra 2009 som designer et program for iPhone. Foto: NTNU/ Kai T. Dragland

NTNU satser stort på rekruttering av unge jenter til realfag med en spennende IT-camp. 14.–16. februar møttes 50 realfagsinteresserte jenter fra hele landet til tre dagers samling med IT som tema. Jentene gikk i 2. eller 3. klasse på videregående og var valgt ut blant over 300 søkere. På IT-campen fikk jentene blant annet prøve å designe et dataprogram ved hjelp av tusj, lim, saks, papir og en iPhone i papp. De fikk bygge en liten datamaskin og studere 3D-film og 3D-teknologi. Jentene fikk lære om datasikkerhet, fikk være med å teste om en nettside er brukervennlig, og de fikk prøve å operere bort en galleblære i en datasimulator. I tillegg fikk de informasjon om studiene ved NTNU og fikk snakke med mange av jentene som studerer IT ved NTNU. Det er prosjektet “Jenter og data” som står bak IT-campen. ”Jenter og data” er en del av NTNUs satsing på rekruttering av jenter til teknologiske fag og realfag. Med IT-campen ønsker NTNU å vise jenter at data er morsomt og at en datautdannelse er et svært godt utgangspunkt for å få en spennende jobb. Vi vil også vise at IT ikke bare handler om å programmere dagen lang og bare passer for “nerder”; IT handler også om å samarbeide med andre mennesker, om god design og kommunikasjon mellom mennesker, og det handler om å kunne hjelpe andre og av og til om å gjøre verden litt bedre.

10

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

Jenter og data

To deltagere fra ITcamp i 2009 som lodder sammen en liten datamaskin


Virtuelt kompetansesenter for kvinnelige gründere Kunnskap og erfaringer som dagens kvinnelige gründere besitter er verdifull.

Entreprenørskolen NTNU har opparbeidet betydelig kompetanse på nyskaping og entreprenørskap gjennom Entreprenørskolen, som utdanner entreprenører, Innovasjonssenteret Gløshaugen som er landets eneste incubator ”on campus” som huser gründervirksomheter, og ”Technology Transfer Office, som hjelper til med kommersialisering av ideer. Disse enhetene kan og vil styrke kvinnelig entreprenørskap i Norge. NTNUhar også en rekke fagmiljø som kan bidra med viktig kompetanse relatert til utfordringene gründere står ovenfor. Økt forskning trengs for å kartlegge de utfordringer kvinnelige entreprenører møter for å utvikle det potensialet som kvinnenes kompetanse utgjør, og for å tilføre ny kunnskap tilbake til samfunnet og til nye entreprenører.

For vekstorienterte kvinnelige gründere NTNU har nå under etablering et virtuelt kompetansesenter for vekstorienterte kvinnelige gründere. Her vil gründere i hele Norge få tilgang til nyttige nettverk og nyttig kompetanse. Det virtuelle kompetansesenteret skal bidra til motivasjon for vekst og vekst i bedriftene. Her kan man søke og hente kunnskap, melde seg på aktuelle kurs og seminar, få tilgang til ulike nettverk, få oversikt over støtteordninger, chatte online, etablere egen blogg, markedsføre egen bedrift, delta og opprette diskusjoner, bytte kompetanse med andre gründere og få tilgang til forskning og forskningsmiljø. Man kan også registrere seg for styreverv pluss mye mer. Tilhørighet til kompetansesenteret er gratis. Nå kan gründere bli med i viktige nettverk uavhengig av hvor i landet de bor.

fakta

Kvinnelig entreprenørskap er en ressurs vi må forvalte med stor bevissthet. NTNU ønsker å bidra til økt kompetanse på kvinnelig entreprenørskap, samtidig å legge til rette for økt kvinnelig entreprenørskap gjennom utdanning og forskning. Om vi greier å ta vare på og videreutvikle dagens kvinnelige gründere og gründerspirer vil vi kunne gi nye impulser til utdanning og forskning samt et bredere grunnlag for verdiskaping i Norge. Det blir blant annet viktig å forske på de innovasjonsprosessene som trer i kraft når omgivelsene innretter seg og kvinnene knytter til seg relevante nettverk.

Følg med på ntnu.no/naeringsliv Viktige støttespillere er Innovasjon Norge, Sør- Trøndelag fylkeskommune, NTE, Sparebank 1 SMN, kvinnenettverket Kvinnovasjon og privat næringsliv. For mer informasjon: camilla.prytz@ntnu.no

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

11


"Japanske Yuri Sakurada mente at hennes deltakelse i DNVs mentorprogram for kvinner var viktig for å ta på seg landsjef jobb i Frankrike".

Kvinner i fokus

Kompetanseheving og lederutvikling står i fokus i Det norske Veritas (DNV). Konsernsjef Henrik O. Madsen er tydelig på at systematisk utvikling av talenter er en viktig forutsetning for at selskap som DNV skal nå sitt potensial.

12

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

for lederstillinger i selskapet. Hele 60 % har fått lederjobber med økt ansvar. En kvinne som har nådd helt til topps i konsernet er Elisabeth Tørstad (bildet nede til v.). Hun tar i disse dager over som direktør for en stor divisjon i DNV; Nord- og Sør Amerika samt deler av Afrika. I tillegg sitter hun i dag som en av to kvinner i DNVs toppledelse. Gode ledere og mentorer har ifølge Elisabeth vært viktige støttespillere for henne på veien. - Jeg har hatt mange gode ledere i DNV som har inspirert og coachet meg. Jeg har fått lov til å gjøre oppgaver hvor jeg kan bruke mine sterke sider og til å samarbeide med kolleger som utfyller disse. Hennes råd til kvinner som ønsker seg en lederkarriere er å DNV være tydelig på egne styrker og svakheter. - Jeg liker mottoet: • En uavhengig stiftelse som har som sitt viktigste formål å sikre liv, verdier og miljø drøm som om du skulle leve evig, men lev som om det er din • Globalt selskap med over 300 kontorer i over 100 siste dag. I jobbsammenheng land betyr det for meg at man skal • 8488 fast ansatte og 99 ulike nasjonaliteter være åpen for nye utfordringer og muligheter, men sørg også • 1219 ledere – 20 % av disse er kvinner, mens 30 % for å gjøre den jobben du har så av de ansatte totalt er kvinner godt du kan til enhver tid, sier • DNV har flere programmer og utviklingstiltak for Tørstad.

fakta

For DNV, et teknologitungt selskap med lange tradisjoner med å rekruttere fra det mannsdominerte real- og ingeniørfaget, har det ikke bare vært lett å sikre at sammensetting av ledere hva angår alder, kjønn, bakgrunn og kompetanse, reflekterer bredden blant de ansatte i selskapet generelt. For å utbedre noen av ujevnhetene har selskapet iverksatt et omfattende lederutviklingsprogram. Formålet er å sikre at kvinner og menn har like karriere utviklingsmuligheter. Siden 2003 har det vært årlig økning i antallet kvinnelige ledere. For fire år siden opprettet DNV et eget mentorprogram for kvinner. Bakgrunnen var et sterkt ønske om å dra full nytte av det potensialet kvinnelige ledere har i organisasjonen. I tillegg har selskapet arbeidet målrettet med å øke antallet kvinnelige søkere til andre lederutviklingsprogram. Tilbakemeldingene så langt er positive. Blant annet svarer et flertall av deltakerne at de i større grad føler seg klare

å bidra til økt kvinneandel i høyere lederstillinger www.dnv.com


I ivrig samtale med kolleger for å utvikle morgendagens samfunn Fra venstre: Kristin Grenan, Grete Kjeldsen, Lars-Erik Holth og Jørn-Morten Dahl

Kristin Grenan, Seksjonsleder Forskning og Utvikling, Norconsult

Påvirkning av samfunnsutviklingen og ansvar er drivkraften Kristin Grenan er utdannet sivilingeniør fra Bygg og anlegg ved NTNU. For henne er noe av det morsomste og mest tilfredsstillende med å være ingeniør, at hun kan se synlige resultater av det hun jobber med.

er Norconsult en viktig samfunnsbygger. Vi er Norges største tverrfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering, og har derfor stor påvirkningskraft gjennom de rådene vi gir. Dette ansvaret tar vi seriøst, og har derfor full fokus på å opprettholde vårt høye faglige kompetansenivå. www.norconsult.no

fakta

- Gleden ved å kunne peke på et bygg eller en konstruksjon og si ’den har jeg vært med på å lage’ er stor. Jeg er fra Drammen, og hver gang jeg kjører på broen over Drammensfjorden, titter jeg stolt på jernbanebroen som ligger ved siden av. Da jeg var student ved NTNU, jobbet jeg en sommer med å legge jernbanesviller der sammen med tre barske mannfolk. Husker vi stod og svettet i solsteiken, det var ganske tungt arbeid. De kalte meg ’Fru Formann’ Norconsult fordi jeg synes vi ikke skulle ta pauser – jeg var Gjennom innsiktsfull rådgivning så fokusert på å få jobben gjort, forteller Kristin. Leder innen forskning og utvikling Kristin har nylig tiltrådt som leder for Norconsults FoU seksjon, der hun jobber med å utvikle nye satsingsområder. – Det beste med jobben er hver dag å kunne jobbe med å bygge, utvikle og påvirke samfunnet rundt oss, sammen med folk fra mange forskjellige bakgrunner og fagområder – for eksempel geoteknikere, ingeniører, arkitekter og landskapsarkitekter. I tillegg er det gøy å være leder, det er lettere å ta ansvar når man er gitt ansvar. FoU arbeidet til Norconsult er en viktig satsing både for selskapet og for oppdragsgiverne, da nyskapingen først og fremst skjer i

prosjektene. Nylig gjennomførte Norconsult en innovasjonsprosess i et veiprosjekt der målet var å optimalisere løsningene fra reguleringsplanen. Resultatet av prosessen ga vesentlige forbedringer av prosjektet, med større fleksibilitet og sparte kostnader. - Gjennom bruk av kreative metodikker kan man finne frem til nye måter å løse utfordringer på, og dette er et spennende område vi jobber intenst med å utvikle videre. Et av teammedlemmene på FoU seksjonen tar faktisk en næringsph.d. på dette området, så her satser vi fullt på å bygge videre på den allerede eksisterende kompetansen i organisasjonen. Mange jern i ilden Evnen til å fokusere er nok Kristins styrke, og dette kommer henne til gode både privat og i jobb. I tillegg til å holde seg à jour med barnas aktiviteter, har hun utviklet en begeistring for langrenn de senere årene. Tre Birkebeinere, tre Marcialongaer, Holmenkollmarsjen og Troll Skimaraton på 95 km er bevis på at hun tar hobbyen seriøst. Kristin er nylig hjemkommet fra Marcialonga, der hun kom inn som nummer 23 i sin klasse. Under fem timer på 70 km er et resultat det står respekt av. - Grunnlaget til god staketeknikk ble nok lagt allerede ved jobbingen på jernbanesvillene – det fikk jeg mye glede av i årets Marcialonga, avslutter Kristin. annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

13


fakta

Universitetet i Tromsø er et breddeuniversitet som driver forskning og utviklingsarbeid på de fleste fagområder. UiT er Nordkalottens største utdannings- og forskningsinstitusjon med ca 2.700 ansatte og 9.000 studenter. http://uit.no

Et knippe av kvinnene (og mennene) som bidro til at Institutt for marin bioteknologi mottok Kunnskapsdepartementets likestillingspris. Foto: Randi M. Solhaug, UiT

Forbereder et kvantesprang

Universitetet i Tromsø har allerede landets nest høyeste kvinneandel i professor- og dosentstillinger, og statistikken viser at universitetet er på rett veg i arbeidet med å utjevne kjønnsbalansen i toppstillinger. Men det går for sakte, mener universitetsledelsen, som nå svarer på utfordringa med nye tiltak – og et enda mer ambisiøst mål. Med en kvinneandel på 22,4 blant sine fast tilsatte professorer er UiT nest best i den norske universitetsklassen. Nå har universitetet vedtatt at kvinneandelen i toppstillinger skal opp i 30 % innen 2013. – Vi forbereder et kvantesprang for kvinner, sier prorektor Curt Rice. Han viser til at UiT allerede har gjennomført mange tiltak for å legge til rette for kvinners karrierer:

Sammen med den øvrige ledelsen har han forpliktet UiT til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å nå målet om 30 % kvinner blant professorer og dosenter innen 2013. – Vi fremmer en ny, konkret og offensiv likestillingsplan for vårt styre denne våren. Et av forslagene er at vi aktivt skal identifisere 40 kvinner som har mulighet til å kvalifisere seg for en toppstilling, og gi disse kvinnene spesiell oppfølging.

Klare forpliktelser Vi forplikter oss som arbeidsgiver til å legge til rette for deres karriereutvikling og bidra til at de kan ta spranget fra førsteamanuensis til professor, sier Rice. Han viser også til at et nært forestående generasjonsskifte er en gylden anledning til å oppnå større kjønnsbalanse. – En betydelig andel fast vitenskapelig tilsatte vil gå av med pensjon de nærmeste åra, og de fleste av disse er menn. Det gir oss mulighet til en kritisk gjennomgang av innretningen på våre fagmiljø og legge til rette for at vi rekrutterer en større andel kvinner til de stillingene som blir ledige.

• •

Kvinner i kvalifiseringsprosess gis personalpolitisk oppfølging som sikrer barnehagetilbud, tilrettelegging for utenlandsopphold og fleksibel bruk av forskningstermin i forbindelse med fødsels- og omsorgspermisjoner. Universitetet skal fremme tidlig dialog om karrierevalg for den enkelte ved utviklingssamtaler og målrettet karriereplanlegging. Universitetet skal legge tilrette for kvalifiseringsopprykk for kvinner gjennom utlysning av 4 ekstra forskningsterminer per år og ekstra driftsmidler til 4 post.dok./ 1. amanuenser i eksperimentelle fag. Personer som ønsker karriereutvikling får en mentor og samtalepartner i form av en erfaren professor.

Likestillingspris Arbeidet har gitt resultater. Kvinneandelen viser en klart stigende tendens de siste åra (se figur) og i 2007 mottok daværende Institutt for marin bioteknologi Kunnskapsdepartementets likestillingspris. De fikk prisen for å ha lykkes i å integrere kvinner i sitt forskningsmiljø og for kraftig økning av kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. Statsråd Tora Aasland sa under utdelinga at de utmerket seg gjennom kreativitet, resultatorientering og originalitet i utformingen av tiltak. – Men det går fortsatt for sakte, sier Rice. 14

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

Vi fremmer en ny, konkret og offensiv likestillingsplan

Prorektor Curt Rice Foto: Torbein Kvil Gamst, UiT


Kvinnene finnes! Det slår forskningslederne bak Talenter på spill-seminaret fast. I diskusjonen om kvinneandelen i toppstillinger i akademia hevder flere at det ikke er kvinnelige kandidater til å bekle professorater og lederstillinger. Men kvinnene finnes. Det kommer fram under lederseminaret Talenter på spill ved Universitetet i Tromsø 22. og 23. mars. Seminaret, som er en del av UiTs ledelsesprogram, arrangeres i samarbeid med Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (KIFkomiteen). Seminaret har fått tittelen Talenter på spill og tar opp spørsmål om hva ledere kan gjøre for å sikre rekruttering til forskning, og slik bidra til at sektoren oppnår en bedre kjønnsbalanse. Konkrete tips I arbeidet med å oppnå kjønnsbalanse er det ei utfordring å være så konkret som mulig. Hensikten med seminaret er å gi forskningsledere så konkrete tips som mulig til hvordan de kan oppnå bedre balanse. Og tipsene kommer fra ledere som selv har stått i det faglige arbeidet ved flere norske universitet. De har tatt initiativ til og arbeidet konkret med for eksempel tilsetting av kvinner i faste vitenskapelige stillinger innenfor fagområder hvor det tradisjonelt har vært få kvinner. En nyttig publikasjon Blant bidragsyterne er professor Hanne Haavind (UiO), forsker Ann Therese Lotherington (NORUT), tidligere instituttleder Tor Grande (NTNU), instituttleder Jan Petter Hansen (UiB) og professor og prorektor Curt Rice (UiT). De har samlet sine erfaringer og perspektiver på god forskningsledelse i boka Talenter på spill. Eksempler på god forskningsledelse.Boka lanseres under seminaret i Tromsø 22. og 23. mars. – Dette er en publikasjon som vi håper skal være til nytte for ledere i forskningssektoren, sier professor Gerd Bjørhovde ved Universitetet i Tromsø, som er leder av KIFkomiteen. Blant de konkrete tipsene ledere ved 22 inviterte forsknings- og utdanningsinstitusjoner får, er disse: • I rekruttering spiller nettverk en viktig rolle; vær i de nettverkene hvor kvinnene er. • Bruk internasjonale nettverk; da øker sannsynligheten for å finne kvinnelige kandidater. • Benytt generasjonsavgangen til å planlegge for den framtidige fagprofilen ved institusjonen og kvinner i den sammenhengen. • Vurder om organisasjonskulturen virker forskjellig i forhold til kvinner og menn. • Tro på at kvinner representerer noe genuint som leder.

fakta

Talenter på spill

Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og har som formål å støtte opp om, og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til integrering av likestillingsarbeidet i UH-sektoren og i forskningsinstituttsektoren. Komiteen skal også bidra til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til den skjeve kjønnsbalansen i forskningssektoren. http://kvinneriforskning.no

Norges første kvinnelige professor i innovasjon og entreprenørskap Lene Foss tok spranget, og Norge har fått sin første kvinnelige professor i innovasjon og entreprenørskap. Lene Foss er landets første kvinnelige professor innen sitt fag. Hun forsker og underviser i entreprenørskap, bedriftsutvikling, innovasjon og metode ved Handelshøgskolen i Tromsø, som er en del av Universitetet i Tromsø. Den nyutnevnte professoren er cand. mag. i samfunnsvitenskapelige fra UiT og dr. oecon. fra Norges Handelshøgskole. Lene Foss har vært Ruhrgas-stipendiat i Mannheim i Tyskland og stipendiat ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø. Hun har vært forsker ved Fiskeriforskning i Tromsø og de senere årene har Foss vært tilsatt som førsteamanuensis ved UiT. Hun er dermed en av kvinnene som har tatt spranget fra førsteamanuensis til toppstilling ved UiT. Lene Foss har hatt bistillinger ved Handelshøyskolen BI, NTNU og ved International Research Institute of Stavanger. Hun har også hatt forskningsopphold ved University of Exeter i England og ved The University of North Carolina at Chapel Hill i USA. Hun har publisert artikler, bøker og kapitler i antologier nasjonalt og internasjonalt. Foss er også medlem i fagrådet i internasjonale tidsskrifter innen ledelse og entreprenørskap og er reviewer i flere tidsskrift.

Professor Lene Foss Foto: Randi M. Solhaug, UiT

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

15


Kvinner i PricewaterhouseCoopers (PwC) “Because women represent half of our global workforce at the recruitment level, the PwC network has made gender diversity a primary goal. Not under the guise of “the right thing to do,” as is often the mantra for ensuring equality, but because gender diversity is an irrefutable business issue, as we and many other organisations are coming to understand in very significant ways.” Samuel DiPiazza, PwCs globale leder i 2003 I Norge er ”Women in PwC” ett av syv strategiske fokusområder. Målsettingen er å øke andelen kvinnelige partnere. PwC skal ha en sammensatt miks av mennesker, som gir en bredde i forhold til holdninger, verdier, perspektiver og synspunkter – for å finne løsninger på våre klienters utfordringer. Styrken i forskjeller, når de håndteres riktig, vil drive innovasjon og bærekraftig vekst. Formålet med initiativet er å øke andelen kvinner i beslutningsprosesser: Få flere kvinner i lederposisjoner og opp som partnere. En vesentlig forutsetning for å få til dette er å engasjere ledelsen og personallederne til å være pådrivere. ”Women in PwC”-nettverket i Norge har ambassadører på alle kontorer. Nettverket har iverksatt aktiviteter og tiltak som kan bidra til at PwC oppleves som attraktivt for kvinner og menn, og for at arbeidsrelatert ansvar kan 16

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

kombineres med familieansvar. Nettverket jobber for å mobilisere talenter, videreutvikle dem, og skape møteplasser, slik at selskapets dyktige kvinner (og menn) blir motivert til å satse langsiktig og påta seg lederroller i PwC. Profiler Anne Kristin Huuse, direktør i PwC (revisjon), tre barn (2-10 år). Reviderer børsnoterte selskaper og større norske virksomheter. Leder PwCs kvalitetskontrollprogram innenfor revisjon. Det er viktig for meg å finne riktig balanse mellom karriere og familie, og jeg opplever det ikke som en umulighet. Hva som gir mening og hva jeg ønsker å bruke tiden min på vil endre seg over tid: Man vil ha ulike ambisjoner gjennom livet. Jeg kan ikke levere 100% på alle felt hele tiden.


Noe velges bort, og det er viktig at jeg selv er i førersetet for hva jeg velger bort. PwC er en fleksibel arbeidsgiver som gjør det mulig å prioritere det som er viktig for meg, enten det er barn/familie eller jobb. Det er ikke sikkert jeg er åtte timer på jobb hver dag hvis det er noe som må rekkes i forhold til barna. Dette tar jeg igjen senere hvor jeg legger inn en lengre arbeidsøkt. PwC har gjennom tilbud av personlig lederutviklingsprogram bidratt til at jeg jobber mer målbevisst og styrer tiden min bedre. Sofie Petterson, manager i PwC (Transactions). Jobber i deal strategy- og valuation teamet i Oslo. Sofies hovedkompetanse innenfor forretningsstrategi er oppkjøps- og salgsstrategi, industrianalyse, samt statistisk og finansiell analyse. Hun har i tilegg omfattende erfaring med verdsettelse og due diligence. Min nåværende livssituasjon gjør at jeg kan satse på karrieren nå. I PwC får jeg muligheten til stadig nye utfordringer og jeg utvikler meg hver eneste dag. Jeg legger ikke skjul på at det krever mye av meg, men det er et aktivt valg jeg selv har tatt. Det siste året har jeg jobbet med transaksjonsrelatert rådgivning i PwC New York, og fremfor alt med bilindustriens endring i Detroit. Jeg er bevisst i forhold til at jeg ikke får mulighetene ”gratis”, jeg har selv stått på og på mange måter bidratt til å skape min egen karriere, noe jeg trives godt med. Eksempler på aktiviteter: Female Group Learning (FGL): En FGL-gruppe består av 8-12 jenter, som møtes fire ganger i året – med nytt tema og ny fasilitator/mentor hver gang. Eksempler på temaer er ledelse, hvordan bygge egen selvtillit, hvordan fremstå med autoritet og respekt, kommunikasjon, presentasjonsteknikk, hvordan gi og få konstruktive tilbakemeldinger, time management og salgs- og markedsarbeid. Mentorene er PwC-ansatte og –partnere, kvinner og menn. Mentorene bidrar med sine erfaringer både innen fagområdene til PwC og karriereutvikling generelt, og i forhold til å møte utfordringer på ulike arenaer i livet. I Oslo er 150 jenter med i en FGL-gruppe.

fakta

Styreseminar for kvinner: Årlig inviterer PwC kvinnelige styremedlemmer til seminar om aktuelle temaer. Foredragsholderne er erfarne kvinnelige næringslivsledere. I år var temaet “Styring i turbulente tider”. Styreseminaret har blitt en årlig møteplass for mange styrekvinner, og bidrar til økt nettverksbygging for kvinner i næringslivet. Samtidig er arrangementet en inspirasjon for PwC’s Kvinner i PwC Norge: kvinnelige ledere. • Associate 51 % • Senior Associate 48 % Foreldre• Manager 40 % permisjons-guide ”Herfra til • Senior Manager 19 % • Direktør 17 % foreldrepermisjon - og tilbake”: • Partner 11 % • Totalt 37 % En guide til de som skal i foreldrepermisjon – og til deres nærwww.pwc.no meste leder. Guiden skal bidra til at man som vordende

Anne Kristin Huuse

Sofie Petterson

mamma eller pappa på en best mulig måte får tilrettelagt svangerskapet, planlagt permisjonen og forberedt returen tilbake til jobb. I guiden er det lagt opp til en samtalestruktur mellom han/hun som skal i permisjon og vedkommendes personalleder: Fastsatte samtaler før, under og etter permisjonen. Lederopplæring En fast del av lederopplæringen handler om å være oppmerksom i forhold til jenter, aktivt fange opp behov og motivere dem til å satse på karriere i selskapet. Temaet reflekteres også som faste punkter i medarbeidersamtalen. Årlig intern samling En årlig samling for jentene på Oslokontoret. Tre timer med eksterne og interne foredrag knyttet til næringsliv, karriere, fag og personlig utvikling. Formålet er å inspirere, motivere og engasjere – og å knytte relasjoner på tvers av avdelingene. Samlingen avsluttes sosialt og med visning av klær laget av norske designere. Det har vært 150-170 jenter med hver gang. Foreldrenettverk En lunsjworkshop for alle småbarnspappaer i Oslo. PwC overser ikke at kvinner og menn i 2010 står overfor mange av de samme utfordringene og dilemmaene i forhold til prioriteringer og balansen mellom jobb og fritid. Til vurdering er å etablere et ”foreldrenettverk”, hvor aktiviteter vil være foredrag om f.eks barneoppdragelse, førstehjelp og barn, time management, og lignende. Master of Management oppgave 2009: “Kvinner og karriere i revisjonsbransjen livsvalg eller diskriminering?” En prosjektoppgave skrevet for å forstå mulige barrierer for kvinner og ledelse i PwC. Oppgaven konkluderer bl.a. med at noen kvinner (og menn) i PwC opplever barrierer knyttet til glasstaket, work life balance, foreldrerollen og tradisjonelt rollemønster – og dermed velger bort å satse på en karriere i selskapet. Kvinner opplever at kostnaden ved å bli partner er for høy i forhold til det de får igjen. Kvinnene er ikke villige til å ofre fritid/familieliv i like stor grad som menn for å gjøre karriere. annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

17


Bevisst rekruttering av kvinner AFF er mest kjent for Solstrandprogrammet

Adm.dir. i AFF Mai Vik Samtidig som AFF utvikler gode kvinnelige ledere, vil de også ha kvinner i sin egen stab og i interne lederposisjoner.

Solstrandprogrammet AFF er mest kjent for Solstrandprogrammet som startet i 1953. Gjennom Solstrandprogrammets lange historie og sterke omdømme har AFF bygget en unik plattform for faglig bistand til næringslivet, offentlige virksomheter og frivillige organisasjoner. Dette er Norges mest omfattende lederutviklingsprogram. Programmet er for ledere på høyt nivå. Som arena er Solstrandprogrammet en unik og utfordrende møteplass for å lære av og med andre erfarne ledere.

Lederskap som gir resultater AFF jobber både med ledere og for ledere. Gjennom ledelsesog organisasjonsutvikling bidrar AFF til verdiskapning for samfunnet, virksomheter og den enkelte leder. - Vi utvikler lederskap som gir resultater. Det er en inspirerende oppgave, sier adm.dir. Mai Vik.

fakta

Administrativt Forskningsfond (AFF) er en av de største aktørene i Norge innenfor ledelses- og organisasjonsutvikling. AFF skreddersyr lederutviklingsprogram og konsulenttjenester for å bidra til bedre resultater for sine kunder. I AFFs lederutviklingsprogram møtes ledere fra ulike virksomheter for å utvikle sitt lederskap og for å lære av hverandre. AFF er samlokalisert med Norges Handelshøyskole (NHH). Sammen med NHH og Stiftelsen for Samfunns-og næringslivsforskning (SNF) utgjør AFF et faglig og praktisk fellesskap i NHH-miljøet. Ved å samarbeide på tvers av de tre institusjonenes grenser og kompetanseområder, får AFF brukt ressursene de besitter på en best mulig måte for sine kunder og klienter.

AFF - Administrativt Forskningsfond • AFF ble stiftet for å bidra til utvikling av norsk ledelse. • Hovedkontor i Bergen og avdelinger i Oslo og Stavanger. • Sammen med NHH og SNF utgjør AFF et faglig og praktisk felleskap i NHH-miljøet. • Solstrandprogrammet 2010 er fulltegnet • 48 ledere starter sin utviklingsprosess 12.april • Opptak til neste års Solstrandprogram starter 1.september • Påmelding til AFF Yngre Ledere (AYL) pågår nå. Programmet starter 13.september www.aff.no

18

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag


Kullbilde

Best i Norden Solstrandprogrammet, AFF Yngre Ledere og NHHs AFAprogram rykket opp fem plasser på Financial Times ranking av verdens beste lederutviklingsprogram i 2009 og vurderes nå som Nordens beste. Det betyr at AFF/NHH har passert handelshøyskolene i Stockholm og Helsingfors. – Dette er vi svært stolt over. Vi satser mye på fagutvikling og kunnskapsdeling for å kunne gi kundene våre det beste. Den gode rankingen ser vi på som et resultat av dette, sier Vik. Programdeltakerne legger stor vekt på utformingen, oppfølgningen de får etter programavslutning og at de oppnår de målene de har satt seg for deltakelsen. Sammen med NHH er AFF nå også inne på Financial Times ranking av bedriftsinterne programmer ved de 65 beste handelshøyskolene og universitetene i verden.

• Solstrandprogrammet • Bevisst rekruttering av kvinner. Samtidig som AFF utvikler gode kvinnelige ledere, vil de også ha kvinner i sin egen stab og i interne lederposisjoner. • Adm.dir. AFF Mai Vik • Dr. polit. Beate Karlsen • Cand.paed Jennybeth Ekeland • Programsjef Eli Karin Midtun

fakta

AFF er mest kjent for

Kvinner på alle arenaer I løpet av de siste årene har AFF gjennomført en bevisst rekruttering av kvinner til stabene og til lederposisjonene. Mai Vik ble utnevnt som administrerende direktør i mars 2009. I hennes ledergruppe er det 50/50 kvinner og menn. Tilsvarende sammensetning er det i stabene på de åpne programmene. – Vi er viktige rollemodeller, både som organisasjon og som konsulenter. Da er det viktig at også vi har god balanse i alder, kjønn og bakgrunn, sier Vik. Fra 2010 ble Dr.polit. Beate Karlsen programsjef for Solstrandprogrammet. Fra før av er cand.psychol. Eli Karin Midtun programsjef for AFF Yngre Ledere (AYL) og cand.paed. Jennybeth Ekeland leder Mentorprogrammene.

En lang rekke mentorprogrammer initiert av AFF, NHO og Innovasjon Norge har hatt et stort flertall av kvinner gjennom en periode på 10 år. Solstrandprogrammet har hatt en voksende kvinneandel blant deltakerne. I 2009 kom den opp i 46 %. Blant de yngre lederne har kvinneandelen vært svingende, og gått litt tilbake det siste året. Også på styrefeltet Reformen med kvinnekvotering til styrene i norske allmennaksjeselskaper har vakt internasjonal oppmerksomhet, og åpenbart hatt smittevirkninger langt ut over ASA-styrene. AFF organiserer blant annet nettverksgrupper i styrearbeid. Også der inntar kvinnene halvparten av plassene rundt styrebord og på kurs. – Ny forskning viser at det har gitt positiv effekt på bunnlinjen hos de selskapene som har hentet inn yngre, kompetente kvinner til styrene. Kvinnene viser at de er svært dedikert til oppgavene og tar ansvaret som et styreverv innebærer på alvor, forteller Vik.

Dr. polit. Beate Karlsen

Programsjef Eli Karin Midtun

Cand.paed Jennybeth Ekeland

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

19


Kunnskapsringen skaffer byggenæringen kvinnelige ledere Kunnskapsringen er et lederutviklingsprogram etablert med støtte fra Byggekostnadsprogrammet for å bidra til bedre ledelse og mangfold i bygg- og anleggsnæringen ved: • at flere kvinner velger å bli i BA-næringen • at flere kvinner påtar seg lederoppgaver i næringen

42 jenter har gjennomført programmet sammen med like mange erfarne mentorer. - 96 prosent av kandidatene sier at de føler seg tryggere og mer bevisste på egne ferdigheter og lederrollen, fastslår Siri Hustad som har ledet Kunnskapsringen. Prosjekt- og teknologiledelse AS (PTL), er i gang med å sikre videreføringen av Kunnskapsringen. Programmet vil være åpent for både menn og kvinner.

Tok lederansvar

Mentorrollen utbytterik og spennende

fakta

- Det å jobbe tett på en yngre medarbeider i et annet selskap gir deg perspektiv på egen lederrolle, og ikke minst verdifull innsikt i hvordan yngre tenker, sier mentorene Nina Steen Læknes, prosjektleder i Kruse Smith Entreprenør AS Stavanger og prosjektsjef Stein Fyksen i Statens vegvesen. Etter nærmere 40 år i ulike lederstillinger er Fyksen ikke i tvil om at han har lært mye av rollen som mentor. - Jeg vil sterkt anbefale andre å ta slike oppgaver. Unge har med seg ny kunnskap, og andre måter å se på problemstillinger. For meg har dette rett og slett vært utbytterikt! Prosjektleder Nina Steen Læknes er enig med sin mentorkollega. - Personlig har jeg også fått et mer bevisst forhold til det å lytte til andre. I en travel hverdag kan nok det være en utfordring for mange av oss. Byggekostnadsprogrammet er et femårig samarbeid mellom staten og byggenæringen for å skape bedre bygg og en mer lønnsom byggenæring. Programmet har tre fokusområder: Bedre kundekompetanse, økt produktivitet og bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd.Det er gjennomført 40 utviklingsprosjekter hvor 200 virksomheter har deltatt. Ett av prosjektene er Kunnskapsringen For mer informasjon kontakt: siri.hustad@ptl.no www.byggekostnader.no

20

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

Irene Høgsteggen var sekretær i St-gruppen AS, Sør-Trøndelag. Så kom spørsmålet om hun kunne tenke seg jobben som divisjonssjef. Nå har hun ansvaret for fem Byggmakkerforretninger med 80 ansatte og 240 millioner kroner i omsetning! Jobben takler hun, takket være ballasten fra Kunnskapsringen. - Føler at jeg har blitt tryggere og mer bevisst. Som leder er jeg nok løsningsorientert, og liker å se konkrete resultater. Men det oppnår du kun når du får egne medarbeidere med deg. Lytt og vær til stede der det skjer! - Byggenæringen har godt av å få vasket bort gamle umoderne tradisjoner. Jeg ser det som helt nødvendig å fortsette prosjektet. Lene Eikefjord ass. programleder Byggekostnadsprogrammet

To kandidater fra Kunnskapsringe; regionsdirektør i Cowi AS, Trondheim, Kirsti Engebretsen Larssen (tv), Instituttleder Marit Støre Valen, NTNU og prosjektleder Siri Hustad. - Da jeg fikk tilbud om å bli regionsjef, hjalp det godt å ha med seg erfaringene fra Kunnskapsringen, sier Kirsti som har mange tanker om det å være leder. – Vi bør fokusere mindre på kjønn og mer på ledelse. Kunnskapsringen har gjort meg mer bevisst og tryggere.


Samarbeid med dyktige mennesker har vært suksessfaktoren Med fokus på gode forhold til sine konsulenter og samarbeidspartnere, startet gründerne, Ida Marie Lien og Tone Hundvin, Folk AS i mai 2004. De ville satse innen ingeniørtjenester og samtidig gjøre suksess økonomisk uten å ha andre investorer i ryggen.

fakta

Siden oppstart har Folk posisjonert seg i rekrutteringsmarkedet, med hovedfokus på olje- og gassindustrien. Både i 2008 og 2009 var selskapet representert høyt oppe på Gasellelisten – noe som viser hvilken framgang Folk har hatt siden oppstart. - Markedet har de siste årene endret seg, men fortsatt ser vi et stort behov for våre kunder å ha fleksibilitet i forhold til Rekruttering av ingeniører og å både opp- og nedbemanne prosjekter. prosjektadministrativt personell til Da er det en fordel med gode samarbeidsolje- og gassindustrien. partnere som kan sikre en riktig og effektiv rekruttering, basert på vår erfaring og • Faste stillinger og prosjekt oppdrag vår gode kjennskap til kundene. Vi har • Omsetning 2009: NOK 62 millioner en profesjonell stab internt med en solid faglig kompetanse som bidrar til våre gode • Lokalisert i Bergen, men har kunder og stillinger over hele landet resultater og renommé, sier gründerne Tone Hundvin og Ida Marie Lien. • Mellom 80-100 prosjektansatte Folk sine samarbeidspartnere varierer fra multinasjonale bedrifter til veletabler• Gasellebedrift i 2008 og 2009 te lokale selskaper, med hovedvekt innen • Achillesgodkjent olje & gassindustrien og marinesektoren. Folk AS er lokalisert i Bergen, og har www.folkAS.com et bredt kontaktnett over hele landet som betyr at de kan tilby spennende stillinger over hele Norge. - Vi har fått klare tilbakemeldinger på at vi er effektive og ryddige, samtidig som vi er personlige og

oppriktig opptatt av det beste for våre samarbeidspartnere. Å drive etisk forsvarlig, samt å ha fokus på HSR (Human Social Responsibility) er en selvfølge, sier gründerne. Folk satser hovedsakelig på rekruttering av ingeniører og prosjektadministrativt personell til både faste stillinger og prosjektoppdrag. I dag jobber mellom 80 og 100 konsulenter for Folk, hovedsaklig i Bergen, Stord, Stavanger og Oslo, samt på Kårstø, Snøhvit og Ormen Lange. Med langsiktige avtaler og solide ordrereserver er det gode vilkår for fortsatt vekst de neste årene.

Tone Hundvin og Ida Marie Lien, Partnere i Folk AS

annosebilag INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte

21


Alle blir vinnere

Vegvesenet øker kvinneandelen: f.v avdelingsdirektør for tunnel og betong Kjersti Kvalheim Dunham, avdelingsdirektør for førerkort og kjøretøytjenester Kari Aamot, stabsdirektør for trafikant og kjøretøyavdelingen Siri Engebretsen, kommunikasjonsdirektør Sissel Faller, HR/administrasjonsdirektør Jane Bordal og avdelingsdirektør for trafikkopplæring Sonja Sporstøl.

Kvinner i førersetet

Da Statens vegvesen i fjor ble kåret til beste bedrift på likestilling og mangfold, var det en fjær i hatten til HR-direktør Jane Bordal. To år før lot hun shippingbransjen seile sin egen sjø og gikk over til Vegvesenet.

22

INNSIKT 05|2010 kvinner i sikte annonsebilag

har også målsetting om å ansette, og å ta inn mennesker med minoritetsbakgrunn og funksjonshemmede til intervju i alle utlyste stillinger. Alle blir vinnere Kvinnene har for lengst inntatt alle posisjoner i etaten. I toppledelsen, som prosjektledere på tunge utbyggingsprosjekter, som ledere av trafikkstasjoner og i lederstillinger Statens vegvesens likestillingsarbeid: innen ingeniørfag som betong og • Jobber for lik andel menn og kvinner på tunnel. – Vi har satt oss et krevende alle nivåer innen 2015 mål når det gjelder likestilling og • Skal være en attraktiv arbeidsplass, uavhengig av kjønn mangfold. Vi har høye ambisjoner, • Skal ha likestilling, også i lønns- og og jobber målrettet med å rekruttere, personalpolitikken beholde og videreutvikle talenter. • Vant Mangfoldsprisen 2009 Kvinners kompetanse styrker våre utviklingsmuligheter. Derfor satser vi www.vegvesen.no spesielt på å få kvinner inn i ledende posisjoner, sier Bordal.

fakta

I Vegvesenet leder hun arbeidet med å øke mangfoldet og styrke likestillingen i en virksomhet som tradisjonelt har vært mannsdominert. Og hun synes naturlig nok at den høythengende Mangfoldprisen er en flott anerkjennelse for et viktig arbeid. - Vi vinner ved å tenke inkluderende i forhold til kjønn og flerkulturell bakgrunn. Det har lenge vært et sterkt og godt arbeid med likestilling og rekruttering av et bredt spekter av arbeidstakere i organisasjonen vår, sier Jane Bordal (bildet til v.) – Vi ligger nå med en kvinneandel i ledende stillinger på rett under 30 prosent, og har et mål om å øke denne til 40 prosent. På sikt skal andelen menn og kvinner være lik. Vi


Universitetet i Oslo (UiO) er Norges største kunnskapsinstitusjon med 6000 ansatte og 33000 studenter. UiO er Norges fremste allmennvitenskapelige universitet, med nasjonalt ledende og internasjonalt vel anerkjente fagmiljøer - og en viktig samfunnsaktør.

Vi ønsker oss flere dyktige kollegaer! Som ansatt ved UiO vil du oppleve: l å være en del av et team i ditt fagmiljø Følg med på våre ledige stillinger: http://www.admin.uio.no/opa/ledige-stillinger/ l stor grad av selvstendighet www.uio.no l høy faglig kompetanse l kulturelt mangfold l varierte kulturtilbud og trening i arbeidstiden l en institusjonskultur preget av høyt faglig og sosialt

engasjement

Velkommen til Universitetet i Oslo!

Flinke jenter kommer så langt de vil…! Universitetet i Oslo har forpliktet seg til å ha en aktiv rekrutteringspolitikk som bidrar til en bedret kjønnsbalanse på de høyere stillingsnivåene. Hvordan får vi det til? l l l l

Sørger for en aktiv likestillingspolitikk med ulike støtte- og insentivordninger Ser våre medarbeidere og gir god oppfølging Satser på et godt arbeidsmiljø Eget mentoringprogram for kvinnelige postdoktorer

UiOs fjerde mentoringprogram startet høsten 2009. Målet med programmet er å støtte kvinnelige forskere i deres kompetanse- og karriereutvikling, slik at de i større grad motiveres til en fast forskerstilling og får bistand i sin karriereutvikling. Det er lagt opp til både fellessamlinger og dialogmøter.



Kvinner i sikte