Issuu on Google+

ET ANNONSEBILAG FRA MAGNET MEDIA AS

13|10

Fiskeri og havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 1

19-05-10 18:23:46


Vi bygger nye tradisjoner... I mer enn 110 år har Nordlandsbanken opparbeidet seg en unik kompetanse om nordnorsk næringsliv og fiskerinæringen. Nærhet til markedet, lokal beslutningsmyndighet og høy kompetanse er nøkkelord som kjennetegner Nordlandsbanken. Våre rådgivere har lang erfaring med å finne produkter og tjenester tilpasset ditt firmas behov.

Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet

Vi er en engasjert lokalbank med storbankens muligheter.

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 2

Kontakt oss på tlf. 08900 www.nordlandsbanken.no

19-05-10 18:23:56


Tenk å velge ektefelle ut fra gener! Brønnbåtrederi med minimale økologiske fotavtrykk Tok ansvar da faren døde Havbruk er fremtiden Havlandet Norge Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Vestlandsprogrammet for nye

4 6 8 10 11 12 12

13 Satser på havbruksforskning 13 Kompetanse i kampen mot lakselus 14 Laksefiskproduksjon og næringssalter 16 Oppdrett av berggylt 18 Effektivt haleutstyr 19 Sjømat som helsekost 20 Nye tanker om sjømat 22 Eksportutvalget for fisk som manager 24 Ferske, naturlige råvarer 27 Sjømat forebygger 28 Det friske, kalde havet 30 Leverandør av not-teknologi 31 Dødfiskhåndtering 31 Laks på rømmen 32 En ny æra for oppdretten 34 Norges Fiskarlag 36 SeaSides produktløsninger 36 Arbeidsbåter til havbruksnæringen 37 Klimavennlig sjømat 38 Sammen om å tilby løsninger 39 Berggylt sluker lakselusa 40 Levende fisk på bil 43 Spesialist på fortøyning 44 Kvaliteter i krevende kystnæringer 46 oppdrettsarter

Havbruksnæringa innenfor miljømessige bærekraftige rammer Havbruksnæringa bidrar med flere tusen arbeidsplasser langs kysten, og er ei viktig næring for Norge. Men skal næringa ha legitimitet til å bruke av våre felles arealer, må næringa legge enda mer igjen i lokalsamfunnene. Samtidig krever omverdenen at næringa kan dokumentere en miljømessig bærekraftig oppdrettsproduksjon. Det mener jeg er et høyst rettmessig krav. Regjeringa ønsker å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa innenfor bærekraftige rammer. Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring beskriver hva som kjennetegner en oppdrettsproduksjon som tar hensyn til miljøet. Den omhandler problemstillinger, setter mål og klargjør hva som må til for å oppnå målene. I sum krever den at havbruksnæringa skal drives innenfor rammen av hva miljøet tåler, både på kort og lang sikt. Strategien konsentrerer seg om fem områder der havbruksnæringa påvirker miljøet; hovedmålsettinga er at havbruket skal påvirke miljøet så lite som mulig. Strategien gir oversikt over status, mål og behov for nye tiltak på fem hovedområder. Disse omhandler: genetikk og rømming, forurensning og utslipp, sykdom og lakselus, arealdisponeringer og høsting av fôrressurser. Siden strategien ble lagt fram for 13 måneder siden, er det arbeidet på bred front med å følge opp de om lag 30 tiltakene. Foto: Scanpix/Statsministerens kontor

innhold

Lisbeth Berg-Hansen Fiskeri- og kystminister

Trykk: Kolofon Baltic Opplag: 95 200 Distribusjon: Dagens Næringsliv Forsidebilde: Yngve Ask INNSIKT 13/10 er et annonsebilag av Magnet Media AS. Telefon: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 E-post: roy@magnetmedia.no Prosjekleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 E-post: annette@magnetmedia.no Prosjektleder: Raymond Njerve Telefon: 56 90 11 25 E-post: raymond@magnetmedia.no Kreatør: Catharina Evensen Telefon: 56 90 11 34 E-post: catharina@magnetmedia.no Mediekonsulent: Raymond Pallesen Telefon: 56 90 11 22 E-post: raymond.p@magnetmedia.no

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 3

3

19-05-10 18:23:56


Tenk ü velge ektefelle ut fra gener! Nür vi velger vüre ektefeller er det normalt ut fra det vi ser, føler og opplever. Tenk en verden hvor du kan velge din ektefelle ut fra arvelige egenskaper som er viktig for deg og hvordan du ønsker dine barn skal bli i fremtiden. SalmoBreed AS er et av verdens ledende selskap pü avl og genetikk for laks og ørret. Selskapet driver et aktivt familieavlsprogram der det ikke er tilfeldig hvilken hann som parres med hvilken hunn. Det handler om ü skape robuste individ gjennom mülrettet avl og grundig dokumentasjon. Husdyr pü land er utviklet gjennom flere tusen ür ved at mennesker har valgt de beste produksjonsdyrene til avlsdyr (foreldre til neste generasjon). Dette har over tid mangedoblet produksjonsevnen til dyrene og tilpasset seg de menneskeskapte omgivelsene. Avlsarbeid pü laks har pügütt siden tidlig pü 1970-tallet og med en 4-ürig generasjonssyklus har avlsarbeidet derfor pügütt bare i noen fü generasjoner. De største og flotteste individene SalmoBreed bygger pü materiale som hadde sin opprinnelse fra noen utvalgte villaksstammer som presterte godt pü egenskaper som tilvekst og sein kjønnsmodning. Ut fra disse egenskapene startet en allerede pü 70-tallet et avlsprogram hvor en valgte de største og flotteste individene som foreldre til neste generasjon. Et slikt avlsarbeid sies ü basere seg pü et fenotypisk utvalg, dvs. et utvalg basert pü synlige egenskaper. Senere ble dette avlsprogrammet videreutviklet ved etablering av et familiebasert avlsprogram. Den familiebaserte avlskjernen til SalmoBreed ble etablert i 1999 med utgangspunkt i det arbeidet som allerede var gjort de foregüende 20-30 ürene. I familieavlsarbeidet til SalmoBreed 4

kombinerer en informasjon fra stamfiskkandidater, foreldre, avkom og søsken for ü skaffe mest mulig genetisk informasjon om de fiskene som velges for ü bli stamfisk. Med denne kombinerte informasjonen kan en gjøre et sikkert utvalg blant alle stamfiskkandidatene og velge de beste fiskene som foreldre til neste generasjon. Stamfisk krysses etter grundige beregninger for ü unngü innavl og samtidig sikre avkom med de riktige egenskapene. I avlsprogrammet produseres ürlig flere hundre nye familier hvor et antall individ fra hver familie merkes med en databrikke (pit-tag). Disse sendes videre til flere geografisk spredte settefiskanlegg og videre derfra til flere geografisk spredte stamfisklokaliteter i sjø for ü redusere risikoen for at sykdom eller uhell kan ødelegge dette verdifulle materialet. Gjennom produksjonen testes disse individene med databrikker for en rekke ulike egenskaper. Til slutt leies et slakteri hvor en hündslakter fisk fra alle familiene og registrerer en rekke egenskaper knyttet til tilvekst og kvalitet. Alle innsamlede data legges inn i en database som brukes til ü beregne en individuell avlsverdi. Viktige egenskaper Avlskjernen til SalmoBreed har en rekke egenskaper som inkluderes i utvalget for ü sikre at en ikke mister viktige egenskaper til fremtidige stamfisk. Samtidig kan en benytte bredden i disse egenskapene til ü produsere oppdrettsfisk som er robust og har de ønskede produksjonsegenskapene som nÌringen til enhver tid etterspør. Utvalget baserer seg hele tiden pü fiskens naturlige gener og variasjoner vi finner her og ikke pü noen form for genmodifisering. Ved ü

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




Foto: Werner Juvik

Forbedring pü fiskens motstandsevne Som det første avlselskap i verden er SalmoBreed fra høsten 2010 i stand til ü levere rogn med økt motstandsevne mot nÌringens største utfordringer; lakselus (parasitt) og PD (virus). For PD ser en stor variasjon mellom de beste (90-100 % overlevelse) og de dürligste (0-10 % overlevelse) familiene nür de eksponeres for viruset. Arvbarheten er ogsü beregnet ü vÌre høy, pü høyde med egenskaper som tilvekst. Det betyr at med et riktig utvalg kan en fü en betydelig forbedring pü fiskens motstandsevne mot sykdommen. Tilsvarende ser en at for lakselus er forskjellen mellom de beste og de dürligste familiene ca 3 x sü mye/lite lus. Dette kan blant annet medføre at en vil kunne redusere mengde luselarver produsert av

oppdrettsfisken og der igjennom redusere smittepresset pĂĽ villfisken, en kan fĂĽ redusert legemiddelbruken og redusere stresset pĂĽ oppdrettsfisken.

fakta

registrere en rekke egenskaper øker en forutsigbarheten pü avkommet og sikrer samtidig den genetiske diversiteten i materialet. Oppdrettsfisk für som andre dyr sykdommer forürsaket av bakterier, virus og parasitter. SalmoBreed har i lang tid hatt fokus pü de utfordringer som gir størst tap for oppdrettsnÌringen og mülbevisst forsøkt ü styrke det genetiske materialet innen disse omrüdene. Dette gjøres ved ü eksponere de ulike familiene for slike bakterier, virus eller parasitter og registrere hvilke familier som er mest robust mot de enkelte sykdommene. Dette satt sammen med produksjonsegenskaper som tilvekst, fett og farge i filet, sein kjønnsmodning etc. gir en god beskrivelse pü hver enkelt familie’s styrker og svakheter. Det er akkurat denne informasjonen som brukes til ü skreddersy de kommende generasjoner med de egenskapene en ønsker videreført.

SalmoBreed AS Bontelabo 2, 5003 Bergen. Telefon: +47 55 33 37 90 E-post: post@salmobreed.no www.salmobreed.no

SalmoBreed AS er et avlselskap som gjennom effektivt, familiebasert, avlsarbeid utvikler et genetisk materiale tilpasset fremtidens produksjon av Atlantisk laks og Regnbueørret. Utviklingen av SalmoBreed-materialet er fokusert pü god tilvekst, god motstandskraft mot sykdom, god produktkvalitet og lite tidlig kjønnsmodning. SalmoBreed AS er i dag eid av AS Bolaks, Akvaforsk Gentics Center AS, Erfjord Stamfisk AS, Osland Havbruk AS og Sjøtroll Havbruk AS. SalmoBreed’s hovedkontor er lokalisert i Bergen, mens produksjon av stamfisk, rogn og avlskjerne er av sikkerhetsmessige grunner geografisk spredt i Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal og Nordland.

annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

5




Et brønnbütrederi med minimale økologiske fotavtrykk

Grunnregelen vür er ü unngü biologiske risikoer som oppdrettsanlegg, klekkerier og slakterier – ved ü bevege oss midtfjords og utaskjÌrs.

Transport av levende fisk er en hürfin balanse mellom økonomi, miljø og fiskens velferd. Rostein AS er en viktig bidragsyter til et av Norges viktigste eksportprodukter. Vürt bidrag er i den avgjørende fasen for økonomi og kvalitet.

6

maksimal velferd for fisken under transport. Mellom hvert oppdrag gjøres fartøyet helt rent - vi har helautomatisk vaskeanlegg i alle büter og i tillegg gjør vi mülinger for ü sikre at det ikke gjenstür rester av patologisk materiale. Rostein AS har ogsü brønnbüter tilpasRostein AS set lakselus behandling. Vi kan behandle Rostein AS er et av de ledende brønnbüt selskapene i verden, fisken med tradisjomed rundt 90 ansatte. Vi tilbyr transport av smolt og slaktefisk, nelle avlusningsstoffer utfører sortering og telling av fisk direkte pü anlegg - samt eller hydrogenperokbehandling av fisk mot parasitt og sykdommer. Se gjerne sid (H2O2). H2O2 er videoen pü vür hjemmeside. et miljøvennlig stoff www.rostein.no eller www.sannhetensoyeblikk.no som raskt brytes ned til vann og oksygen. Et tradisjonelt problem her har vÌrt sirkulasjon. Vi har løst dette ved ü utvikle systemer som retter opp strømningsbildet i tankene, sikrer optimal oksygenering og innblanding av avlusningsstoffer som H2O2. - og med det - en helt homogen vannblanding. Slik oppnür vi full kontroll over blandingsforhold og resultater nÌr 100 %. Resultatet er en fisk uten uønsket resistent lus.

fakta

Vüre brønnbüter laster og losser skünsomt og effektivt - alt under strengt definerte miljøforutsetninger. Lasting foregür ved hjelp av to store 16 toms sugeslanger - digitale scannere i lasteslangen veier og telle fisken pü vei inn- det kan lastes opptil 250 tonn per time. Ved lossing reverseres prosessen og fisken formelig svømmer ut pü samme müte som den svømte inn. Alle rederiets fartøyer er rigget for sortering med en kapasitet pü flere tusen tonn pü fü dager. Sortert og jevn fisk vokser bedre - ved sortering for slakting returneres for liten fisk til nota for ü vokse til en mer lønnsom størrelse. Kontinuerlig overvüking av vannkvalitet er helt avgjørende. Alt vann inn og ut kan, om nødvendig, filtreres og bestrüles med UV lys. Den biologiske risikoen reduseres ytterligere ved ü velge optimale transportruter. Grunnregelen vür er ü unngü biologiske risikoer som oppdrettsanlegg, klekkerier og slakterier – ved ü bevege oss midtfjords og utaskjÌrs. I samarbeid med kunden opprettholder vi et webbasert kartsystem med oppdatert informasjon om helsestatus. Nür det er nødvendig ü passere biologiske risikoer kan vi filtrere vannet, eller i perioder stenge ventilene helt. Karbondioksid vil da fjernes ved hjelp av mekanisk lufting. Vi velger konsekvent konservative vannkvalitetsparametre for ü sikre INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




– Sjømatprodusenten Lerøy tenker nytt når det gjelder produkter og smartere emballasje.

Smarte løsninger fra sjømatnæringen løser hverdagsutfordringer på kjøkkenet Ikke et vondt ord om forseggjorte og avanserte sjømatmåltid. Men det tar tid å lage dem. Derfor snur sjømatprodusenten Lerøy nå opp ned på tradisjonelle forestillinger og gir hverdagshusholdningen nye, sunne og smarte løsninger.

Få ting er bedre for kropp og sjel, enn delikat og gjennomtenkt

kunne glede seg til sunn, god og rimelig hverdagsmat – som er

sjømat. Men ofte kreves det så stor innsats for å levere på dette,

lett å lage.

at tiden ikke strekker til for folk flest. Derfor ser Lerøy det som et av sine fremste mål å utvikle så smarte løsninger, at norske

Tenker nytt innen produkter og emballasje

husholdninger lett kan lage god sjømat. Hver dag.

– Forbrukerne skal både spare penger, samt slippe å kaste mat. Uten å kompromisse på ferske kvalitetsvarer lanserer vi derfor

– Vi skal gi forbrukerne gode oppskrifter og enkle løsninger, slik at

flere nyheter for enkle, sunne og delikate hverdagsmiddager.

man raskt opplever at det blir lett å lykkes med sunn og smakfull

Eksempler på nytenkningen er smarte oppskrifter, mindre for-

sjømat, sier konsernleder Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group.

pakninger og smartere emballasje. Dette vet vi betyr gode og

– Nå vil familier som er opptatt av hva både voksne og barn spiser,

økonomiske løsninger for mange familier, sier Beltestad.

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 7

19-05-10 18:23:57


Jeg er privilegert som für arbeide med bror, søskenbarn, tante og onkel. Line Ellingsen, daglig leder, Ellingsen Holding

8

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




Tok ansvar da faren døde

Hun er fra Lofoten, er fiskeri- og siviløkonom og sitter i Trond Giskes gruppe av yngre nÌringslivsledere. Line Ellingsen hadde aldri trodd at hun skulle overta familiebedriften, men sü ble faren syk. I 1995 studerte hun i Marseille i Frankrike. Det var det üret hennes far ble alvorlig syk, og den unge studenten dro hjem for ü hjelpe til. Faren tapte kampen mot sykdommen, og to ür senere var Line daglig leder i Høllalaks som den gang omsatte for 40 millioner kroner. Siden fusjonerte selskapet med Karsten J. Ellingsen og Ellingsen Holding. Resultatet ble Ellingsen Seafood. Selskapet driver hovedsaklig med oppdrett, slakting, salg og eksport av laks, i tillegg til en stor produksjon av hvalkjøtt og hvitfisk. Dessuten forvalter det en betydelig eiendomsmasse. I ür passerer bedriften i Vügan kommune i Nordland 300 millioner kroner i omsetning. – Jeg er privilegert som für arbeide med bror, søskenbarn, tante og onkel. Vi begynte ü jobbe pü fritiden allerede da vi gikk pü skolen, enten med ü skjÌre tunger eller vaske produksjonslokalene. Senere begynte jeg pü kontoret, forteller den daglige lederen. Gir tilbake Line Ellingsen er 40 ür, gift, har to barn og 70 mennesker i arbeid. Firmaet tjener penger som aldri før. – Men vi er oppvokst i pantsatte hjem, for dette er en kostbar nÌring ü drive i, sier hun. Trolig kunne bedriften tjent mer enn det den gjør i dag. – Det viktigste er ü gi tilbake til samfunnet rundt oss. Vi forsøker ü bruke det lokale nÌringslivet nür vi kjøper varer eller tjenester. Dessuten sponser vi idrettslagene i omrüdet. Vi har støttet alpinbakken i SvolvÌr, slik at det er et tilbud vinterstid. Vi har ogsü bidratt med en million kroner til nytt samfunnshus pü Skrova. Nü kan barna dusje etter gymtimene, forteller hun. Tenker med hjertet Skrova, der Ellingsen er oppvokst, er en liten øy i havgapet i Lofoten. I dag sysselsetter hun og familiebedriften 30 mennesker pü øyen som har om lag 240 fastboende. – Mange som besøker oss, sier at vi hadde tjent pü ü legge ned driften pü Skrova, men vür familie er fra øyen. Vi tenker mer med hjertet enn med hjernen, men det handler jo om ü ta samfunnsansvar, püpeker hun. Liv langs kysten Kritikerne beskylder oppdrettsnÌringen for ikke ü ta ansvar. De mener nÌringen ikke er bÌrekraftig og ødelegger kysten. Dessuten hevder flere at det brukes skadelige midler i anleggene. – Jeg synes vi für ufortjent mye negativ og feilaktig kritikk. Vi arbeider hardt og skaper liv langs kysten. Mange lokalsamfunn hadde ligget øde dersom ikke oppdretterne var der, og vi bruker kun midler som til enhver tid er godkjent av staten, poengterer Ellingsen. Bedriftens samfunnsregnskap viser at Ellingsen Seafood

Holding AS kjøpte varer og tjenester for 184 millioner kroner i 2009. De bidro dermed til 230 ürsverk her i landet. I alt gikk det 86 millioner kroner til statskassen fra selskapet og underleverandørene. Det tilsvarer 161 ürsverk i offentlig sektor, 106 sykehjemsplasser eller 639 kommunale barnehageplasser. Tar ansvar – Jeg er stolt av nÌringen jeg arbeider i, for den tar ansvar, sier hun. – Hvordan? – OppdrettsnÌringen er og mü vÌre bÌrekraftig, for den püvirker kystsonen. Vi mü ha kontroll pü rømning, og det har vi. Jeg tror at nür sommeren og høsten kommer, vil det vise seg at vi ogsü har taklet lakselusproblematikken, svarer Ellingsen. Hun er optimist pü nÌringens vegne. – Verdens befolkning øker kraftig, og stadig flere mennesker bor i byene. HavbruksnÌringen kan i fremtiden bidra med en betydelig mengde mat. Potensialet er enormt dersom vi driver seriøst og bÌrekraftig. Kvalitetsmat – Hvorfor har dere da sü mange motstandere? – Kanskje fordi vi tjener mye penger. Samtidig er det kostbart ü drive skikkelig. Vi har et innfløkt regelverk ü forholde oss til og er nødt til ü ha kvalitet i alle ledd for ü overleve. Ellingsen legger ikke skjul pü at hun er frustrert over den massive kritikken mot norske oppdrettere. – Den er uberettiget, for vi produserer kvalitetsmat innenfor regelverket. Men det er vanskelig ü ta til motmÌle, og det er vanskelig ü bli hørt, spesielt i de store byene. I Giskes utvalg Da nÌringsminister Trond Giske opprettet sitt utvalg av yngre nÌringslivsledere, ble Line Ellingsen spurt om vÌre med. Hun takket ja. – Dette var en mulighet til ü tale nÌringens sak. Jeg snakker mye og tror de andre som deltar für med seg mine synspunkt. Vi mü püvirke, fü frem de gode historiene, for der har vi ikke vÌrt flinke nok, erkjenner hun. Det er viktig ü ha med havbruksnÌringen i utvalget, og Line Ellingsen kjenner den godt. Ellingsen Seafood er en suksess, og hun er büde dyktig, har bred erfaring og meningers mot, sa Giske til lokalavisen NordSalten da han begrunnet sitt valg. – Føler du at politikerne hører pü dere? – Ja, jeg tror de ser verdiene som skapes. De er opptatt av at det er arbeidsplasser langs kysten, og jeg tar for gitt at de forstür betydningen av landets største eksportnÌring etter oljeindustrien. – Ditt hüp for fremtiden? – Vi mü leve med en kritisk presse, det skulle bare mangle, men jeg hüper deler av den kan bli mer nyansert og kildekritisk til noen av de sükalte ekspertene som til stadighet für plass i TV eller avisspaltene. annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

9




Havbruk er fremtiden Av Geir Andreassen, adm. dir. Fiskeri- og havbruksnÌringens landsforening (FHL) Om ikke lenge kommer havbruk til ü bli Norges viktigste inntektskilde. Hva skal vi leve av nür oljen tar slutt? Spørsmület er blitt stilt mange ganger, og for hver gang kommer vi nÌrmere den dagen oljeselskapene pakker sammen og forlater norsk sokkel. Kanskje kan vi holde det güende i noen tiür, kanskje ebber det ut før. Motstanden mot oljeboring i sürbare regioner er stor. Kan hende blir det aldri bygget ut i Lofoten. Oljevirksomheten pü norsk sokkel har mange likhetstrekk med oppdrettsnÌringen langs norskekysten. Begge bransjene hadde en famlende start pü 1970-tallet. Begge nÌringene har pløyd ny mark og har utviklet verdensledende kunnskap og teknologi. Petroleumsprodukter er Norges største eksportartikkel. Sjømat er Norges nest største eksportartikkel. Miljøvennlig og fornybar I motsetning til oljen, er fiskeoppdrett en miljøvennlig og fornybar ressurs. Det finnes ingen annen form for kjøttproduksjon i stor skala som er i nÌrheten like miljøvennlig som oppdrett av laks, büde nür vi regner med utslipp av nÌringssalter og CO2. Det er et faktum. Det er heller ingen annen form for oppdrett som utnytter fóret og produserer sü effektivt. Nür vi i tillegg vet at fóret ikke bare bestür av villfisk, men ogsü er laget av vegetabilske oljer, fiskeavskjÌr og andre biprodukter som ikke kan nyttes som menneskeføde, er det hevet over tvil at lakseoppdrett er büde miljøvennlig og ressursbesparende. Store ringvirkninger Den totale verdien av produserte varer og tjenester i sjømatnÌringen er 110 milliarder kroner. Ringvirkningene utgjør 40 milliarder. Hver dag serveres det over 21 millioner mültider basert pü norsk oppdrettslaks over hele verden. Eksporten gür til over 100 land. Det er en grunn til at direktefly fullastet med norsk oppdrettslaks lander i Japan hver uke. Det er en grunn til at japanske sushikokker velger norsk oppdrettslaks. Forklaringen er den er verdens beste, trygg, ren, sunn og velsmakende. 10

Inntektsgapet mü erstattes Flere samfunnsdebattanter har den senere tid advart mot hollandsk syke. De frykter at oljen er blitt sü dominerende og gir oss sü god velferd at vi glemmer ü skape alternative nÌringer. Norge har et fundamentalt behov for ü skape virksomhet som kan erstatte inntektsbortfallet fra en synkende oljeproduksjon. Det bør bekymre nordmenn og norske politikere at vi knapt ser noen annen ny norsk nÌringsvirksomhet vokse frem med potensial til ü erstatte inntektsgapet som øker i takt med fallende oljeproduksjon.

Geir Andreassen

Grunnleggende konkurransefortrinn Havbruk er fortsatt en liten nÌring i Norge og pü verdensbasis, men nÌringen er kanskje det eneste reelle alternativet fordi Norge har et grunnleggende konkurransefortrinn – en kyst der forutsetningene for havbruk er bedre enn kanskje noe annet sted i verden. Tiden er svÌrt knapp. Derfor er det viktig at den offentlige debatten rundt havbruksnÌringen er basert pü fakta og fagkunnskap og en langsiktig plan for samfunnsutvikling. Slik er det dessverre ikke i dag. Havbruk er fremtiden All matproduksjon kan ikke foregü pü den tredjedelen av kloden som er tørt land. Havbruk kommer derfor ugjenkallelig til ü spille en stadig viktigere rolle for ü fø verdens befolkning med sunn og trygg mat. Om Norge skal sitte i førersetet, eller andre land med tilgang til produktive havomrüder skal gjøre det, er opp til norske politikere ü bestemme.

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




´

Storbykompetansen mü hjelpe oss til bedre ü forstü havressursenes dynamikk for ü optimalisere fiskeri- og forvaltningsregimene. De offentlige forskningsrammene for havressurs- og havmiljø mü økes betraktelig. Intervju med Inge Halstensen, formann i Fiskebütredernes forbund.

+DYODQGHW1RUJH 6WRUE\HQHIHVWHUJUHSHWRJHUKRYHGGULYHUQHLnE\JJHIUHPWLGHQVPDULQHQ ULQJ

Havlandet Norge er allerede en ledende leverandør av marin kompetanse og vitale marine produkter for verdenssamfunnet. Fortsatt er det i ressursene fra havet Norge har sin nøkkel til videre velstand og utvikling. Gjennom Storbyprosjektet MareLife samarbeider Norske storbyer pü en ny og forpliktende müte slik at Norge skal beholde sin ledende posisjon som en betydelig garantist for den globale forsyningen av sjømat, og som en sentral leverandør av marin kompetanse og nye marine produkter. Storbyene som innovasjonsmotorer i marin nÌringsutvikling Norske storbyer ønsker ü stimulere samarbeidet og nettverksdannelsen i og mellom byer i Norge med utgangspunkt i deres nÌringspolitiske virkemiddelapparat og respektive universitets- høgskole- og nÌringsmiljøer, med sikte pü ü styrke norsk forskningsbasert innovasjon pü det biomarine omrüdet. Blüboken �Havlandet Norge� er hovedleveringen fra Storbyprosjektet MareLife og det marine svaret pü Storbymeldingen 2003. Veien dit handler om samhandling mellom forskning,- og nÌringsmiljøene og styrke forskningsrammene for marin sektor for ü gjøre nÌringen enda mer slagkraftig og

Oslo

Kristiansand

bÌrekraftig. I �Havlandet Norge� presenterer ütte byer i Norge seg som sterke innovatører og kompetanseklynger innen marin forskning og utvikling. Storbyene har samlet Norges Biomarine �klynge� i Bergen den 15. juni Storbyene har samlet Norges Biomarine �klynge� i Bergen sammen med Fiskeri,og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, med formül ü konsolidere de norske biomarine intellektuelle og de materielle ressursene for ü gü i bresjen for en solid nasjonal forsknings satsing. I Bergen vil nasjonalt ledende aktører fra forskning, nÌring og virkemiddelapparatet vÌre presentert, og programmet kan by pü forskningspolitiske �highlights�

Stavanger

Bergen

Ă…lesund

�fra blüboken Havlandet Norge.� Storbyene presenterer tiltak for ü nü vüres felles mül om ü vÌre ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte innenmarin sektor.

Delta pü Norges viktigste marine møteplass, MarLife-konferansen 15. juni i Bergen. For program og pümelding se: www.fiskeriforum.no

Trondheim

Bodø

Tromsø

 +DYEUXNLQGG




Hordaland fylkeskommune – på lag med havbruksnæringa Akvakultur er ein stor og viktig næringsveg i Hordaland med ei samla salsverdi frå matfisk på om lag 3 milliardar kronar.

www.hordaland.no www.kom-an.no www.regionaleforskningsfond.no/vestlandet

naturressursbruk vert ivareteken. Dette arbeidet skjer i tett kontakt med næringa, kommunane og andre offentlege instansar. Døme på prosjekt er: • Redningsaksjon for Vossolaksen • Fiskehelseprosjekt • Bransje- og fiskehelsenettverk • Visningsanlegg for publikum • Nettbasert GIS-verktøy for næring og forvaltning • Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar • Vegvisar for nyskaping • Utdaning og kompetanseheving Det nyoppretta Regionale forskingsfondet for Vestlandet har særleg fokus på sjukdomsutfordringar og arealbruk. Fylkeskommunen har sekretariatet for fondet.

Foto: Elin Tveit Sveen

fakta

Næringa er i stadig utvikling og jobbar kontinuerlig med FoU, innovasjon og produktutvikling i ein internasjonal marknad. Bergen har internasjonal tyngd innan marin forsking og fylkeskommunen har god kontakt med desse kunnskapsmiljøa, og har ansvar for vidaregåande opplæring innan marin sektor. Fylkeskommunen har dei siste åra støtta opp om viktige utviklingsprosjekt. Frå 2010 har fylkeskommunen fått ansvar for tildeling av løyver og lokalitetar, og vil medverke til utvikling av ei variert og berekraftig havbruksnæring der omsynet til biologisk mangfald, miljø og

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Monica på oppdrettsanlegget til Marø havbruk på Svanøy.

12

Tiltak som vert iverksett og støtta av fylkeskommunen er mellom anna: • Marin næringsleir for rådgjevarar i ungdoms- og vidaregåande skular • Marine rekrutteringsleirar for ungdom • Utvikling av straumkart for kystområda • Midlar til kystsoneforvaltning og lokalisering av akvakultur.

fakta

Foto: Harald Grotle

Marine næringar er viktige i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen jobbar for å sikre den vidare utviklinga av havbruksnæringa, mellom anna gjennom politisk strategiarbeid. I tillegg jobbar ein i partnarskap med næringa, kommunar og andre offentlege aktørar for auka verdiskaping og rekruttering til næringa. Marin forvaltning og ansvar for å leggje til rette for marin næringsutvikling er oppgåver som ligg til fylkeskommunen. Vi har også ei stor satsing på forsking og utvikling innan havbruk i Sogn og Engasjerte jenter på kystleir Fjordane. FoU-strategien til fylket har marin sektor som eit av satsingsområda, det same har VRI Sogn og Fjordane.

Les meir om dei ulike satsingane innan Havbruk på: www.vrisfj.no www.sfj.no – Næring www.rup.no – Vestlandsprogrammet marine næringar

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 12

19-05-10 18:23:57


Satser tungt på havbruksforskning

fag, sier dekan Terje Solberg. Studentene ved FBA er fornøyde og skryter av et aktivt, internasjonalt forskningsmiljø. Studiene gir gode muligheter for utenlandsopphold i form av studier eller praksis i bedrift (15 uker). Det er også mulig å ha bedriftspraksis i Norge. Fremragende forskning i moderne laboratorier Akvakulturforskningen ved FBA er konsentrert om utfordringer og muligheter knyttet til akvakultur i et marinøkologisk perspektiv. Spesiell fokus er rettet mot fiskens helse, kvalitet og reproduksjon. Fakultetet har en moderne feltstasjon og har nettopp anskaffet en unik høykapasitets sekvenseringsmaskin. Nytt forskningsfartøy er under planlegging.

Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar Vestlandsrådet har eit mål om at Vestlandet skal vere internasjonalt leiande på utvikling og kommersialisering av nye oppdrettsarter. Viktige tema er utvikling av gode rammevilkår og oppbygging kunnskap i samarbeid med bedriftene, FoU-miljøa og offentlege aktørar.

I 2007 starta Rogaland, Hordaland, Sogn- og Fjordane og Møre- og Romsdal ei langsiktig satsing innan marint oppdrett i regi av Vestlandsrådet. Programmet inneber eit samarbeid mellom fylkeskommunane og Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening og nær kontakt med næringsaktørane, ulike nettverk og FoU-miljøa.

Vestlandsprogrammet arbeider for at eksisterande finansieringsordningar vert tilgjengelege for pionerverksemdene. Vidare støttar programmet utviklingsprosjekt som tekt sikte på samarbeid mellom bedrifter, framskaffe kunnskapsgrunnlag og utvikle beste praksis for oppdrett av torsk, kråkebolle, blåskjel, kveite, kamskjel, østers og hummar på Vestlandet.

Fakultet for biovitenskap og akvakultur tilbyr følgende studier: • Bachelor i biologi • Bachelor in Animal Science • Bachelor i havbruksdrift og ledelse • Bachelor i eksportmarkedsføring • Master i marin økologi • Master i havbruk • PhD i akvakultur • Etter- og videreutdanning i havbruk Se www.hibo.no/FBA

fakta

Spennende studietilbud FBA tilbyr bachelorstudier innen biologi, havbruksdrift og eksportmarkedsføring. Nytt av året er studiet Joint Bachelor Degree in Animal Science, en unik fellesgrad med veterinæruniversitetet i Kosice (UVMF), Slovakia. Studiet gir direkte overgang til de tre siste årene av veteri nærstudiet ved UVMF. Videre tilbys mastergrader i havbruk og marin økologi samt en PhD (doktorgrad) i akvakultur. – Vår ambisjon er å gi universitetsstudier av høy kvalitet innen marinbiologiske

fakta

Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Høgskolen i Bodø har røtter tilbake til 1971 og er i dag et av de ledende akademiske miljø innen akvakultur og marin biovitenskap i Norge.

Døme på prosjekt støtta av Vestlandsprogrammet: • Samarbeid om utvikling av industriell produksjon av oppdrettstorsk • Stabil produksjon av hummaryngel • Grunnlag for auka verdiskaping ved produktutvikling • Oppdrett av kråkebollar • Vasskvalitet i marine klekkeri • Utgreiing om utfordringar i blåskjelnæringa • Metodar for optimalisering av havbeite med kamskjel For meir informasjon sjå www.vestlandsraadet.no Kontaktperson: Koordinator Lisbeth Nervik E-post: lisbeth.nervik@sfj.no Telefon: 57 65 62 46

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 13

13

19-05-10 18:23:59


Nye verktøy mot lakselus Tekst: Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk

Lakselus har eksistert i norske fjorder i uminnelige tider. OppdrettsnÌringen jobber kontinuerlig med ü utvikle ny kunnskap og teknologi for ü begrense utbredelsen av dette krepsdyret. Lakselus – en gammel kjenning Siden starten av lakseoppdrett har lakselus jevnlig vÌrt en utfordring. Det lille krepsdyret er en vanlig parasitt pü laks i naturen. �Noen lakselus� har historisk sett mange steder vÌrt et kvalitetstegn, - et tegn pü at laksen nylig har gütt opp i elven fra sjøen. Om et større antall lakselus slür seg ned, kan det oppstü en ubalanse mellom parasitt og vert. Med et stort antall vertsindivider i et relativt lite volum, er det utfordrende for oppdretter ü holde kontroll over lusemengden. Ved omfattende lakselusangrep sees sürskader, appetittreduksjon m.v., som reduserer fiskens trivsel, og har følgelig negative økonomiske følger for oppdretter. Det er büde i oppdretts- og villaksens, samt oppdretters interesse, ü kontrollere nivüet av lakselus. Flere løsninger finnes og utvikles for ü kontrollere lusemengden, bl.a. bruk av leppefisk, utvikling av nye kjemikalier og vaksineutvikling. SINTEF utvikler kunnskap, teknologier og metoder for ü kontrollere lakselusens utbredelse. Løse gamle utfordringer med ny kunnskap og teknologi Lakseoppdrett vokser, med ventet produksjon pü ca 930 000 tonn i Norge i 2010. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør at det mü utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste operasjoner for ü mestre lusesituasjonen i framtidens lakseoppdrett. En oppdrettsmerd er gjerne 50 m i diameter, har et vannvolum pü 40 000 m3 og inneholder opptil 1000 tonn laks. Under 14

fjorürets �akutte� luseutfordring, ble det erkjent at en ved opp-skaleringen av selve oppdrettsteknologien, har undervurdert behovet for hjelpeløsninger. Tradisjonell badebehandling, dvs at volum rundt merd avgrenses med en plastduk og kjemikalier for lusefjerning tilsettes, viste seg vanskelig i dagens store merder. Konsekvenser som resistensutvikling, pü grunn av suboptimal avlusing, ble observert i enkelte omrüder. Fra 1.1.2011 krever Mattilsynet i utgangspunktet at badebehandling skal skje i lukket behandlingsenhet for ü sikre at all fisken eksponeres for terapeutisk dose. Utfordringen med dukbaserte løsninger er ü foreta en kontrollert avgrensning av vannvolumet rundt merden, samtidig som en tilfører kjemikaliet i ønsket dose til hvert individ. Kunnskap gir teknologi og metoder for bedre avlusing Alle som har lekt med en plastpose i vann har følt pü kreftene som püføres en tett duk i vÌske. Ved avlusing brukes duker som kan vÌre opp til 5000 m2, og strømkreftene gjør det vanskelig ü sette ut, operere og ta opp duken (Figur 1). SINTEF tester ulike avskjermingsløsninger for ü kunne forstü hvordan duken deformeres av strømkreftene (Figur 2). Deformasjon gjør det vanskelig ü kontrollere vannvolumet som er pü innsiden av duken. Uavhengig av hva slags kjemikalie som brukes, er det nødvendig ü sikre optimal dosering. Ikke minst er dette viktig for at en ikke skal ødelegge effekten av mulige, framtidige behandlingskjemikalier.

Alle som har lekt med en plastpose i vann har følt pü kreftene som püføres en tett duk i vÌske

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




Foto: Yngve Ask / Innovasjon Norge

Figur 1

ÍŠÎ—ÎˇÎ¨ĐšÎ˜Î–Î˜ ÍžÍżÎŽĐ˝Í•Î˜ ÍžÍ˛ÎŽÍ˜Í•ÍŠÎ˜

NÌringen ønsker ü begrense bruk av resistensdrivende kjemikalier, og søker andre muligheter innen kjemisk/teknisk bekjempelse. Et viktig verktøy i lusekampen er brønnbüter, og gjerne kombinert med bruk av hydrogenperoksid. Brønnenes volum i bütene er kjent, og gjør en i bedre stand til ü beregne dose for ü kunne gi optimal behandlingskonsentrasjon. Fortsatt er det utfordringer for ü fü til en optimal innblanding av de relativt store kjemikalievolumene, samt ü kunne samle opp lakselus og egg som blir frigjort fra laksen under behandlingen. Mobiliseringen i forhold til lakselus har brakt fram nye innovasjoner innen teknisk lusebekjempelse. En ny løsning der lakselus spyles av laksen har vist gode resultater, og vil forhüpentligvis kunne vÌre et viktig, ikke resistensdrivende verktøy i kampen mot lakselusa framover. Forstü spredning av lakselus med matematiske modeller Egg og tidlige stadier av lakselus spres med vannstrømmen (Figur 3). Lokalitetens overordnede vannbevegelse bestemmer mulig overføring av lakselus mellom oppdrettslokaliteter. Strømhastighet, strømretning og vindkrefter endres gjennom üret, og avgjør hvor eggene tar sin vei. Å skaffe oversikt over hvordan lakselus spres i de enorme kystvannmassene, er derfor en kjempeutfordring. SINTEF integrerer i samarbeid med oppdrettsselskaper, organisasjoner, FoU institusjoner og offentlige myndigheter, biologisk kunnskap i avanserte matematiske modeller for ü kunne forstü spredningsmønsteret til lakselusa, og gi beslutningsstøtte om hvilke strategier som bør anvendes i lakseluskampen.

Figur 2

Figur 3

Her i dag – hvor i morgen? SINMOD er et 3D modellsystem, utviklet over 20 ür ved SINTEF, som kobler fysiske og biologiske prosesser i havet. Den hydrodynamiske delen av modellen gir 3D oversikt av strøm, saltholdighet og temperatur, og er koblet med modeller for spredning av lakselus. Simuleringene med SINMOD kan gjennomføres med høy romlig oppløsning for et helt ür, og frambringer pü den müten sesongvariasjoner. Resultatene brukes til ü se pü vannstrøm pü lokalitetsnivü, samt �vannkontakt� og vurdering av hvor sannsynlig det er at lakselus kan spres mellom oppdrettslokaliteter. SINMOD gir informasjon om hvor en bør eller ikke bør legge oppdrettsanlegg, og brukes som beslutningsgrunnlag av oppdrettsselskaper og myndigheter i forhold til inndeling i soner, som er et tiltak for ü gjøre lusebekjempelsen mer koordinert og effektiv. Mer kunnskap om lakseluskampen er tilgjengelig pü www.sintef.no/lakselus. annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

15




Norske fjorder takler næringssalter De seneste 15 årene er produksjonen av laks og ørret i Norge firedoblet, fra 220 000 tonn i 1994 til 820 000 tonn i 2008. Det er liten grunn til å tro at næringstilførsler fra dagens produksjon overgjødsler fjordene. Det er særlig nitrogenforbindelsene vi er opptatt av, da mangel på disse i sommerhalvåret normalt begrenser veksten av planteplankton. Ekstra tilførsler av nitrogen i denne årstiden kan føre til unormalt store planktonoppblomstringer. Det reduserer lysgjennomtrengningen i vannet, og fører til mangel på oksygen når planktonet brytes ned. Også voldsomme oppblomstringer av grønne makroalger som flyter rundt i matter og dekker strender og bukter kan forekomme. Denne tilstanden kaller vi overgjødsling eller eutrofi. Etter internasjonale standarder er vannmasser overgjødslet dersom mengden av planteplankton øker med minst 50 %. Anslagsvis slippes det i dag ut 8500 tonn løst nitrogen fra norske laksefiskanlegg i året. Er dette nok til å skape overgjødsling langs kysten av Norge? Mesteparten av produksjonen av laksefisk foregår fra Rogaland og nordover. Dette er et område der tidevannet sørger for å skifte ut mye av vannmassene to ganger i døgnet og næringstilførsler fra oppdrettsanlegg vil blandes med kystvannet og fortynnes kraftig. I oppstarten av lakseeventyret i Norge lå gjerne anleggene inni bukter og innelukkete områder, og anleggene kunne forårsake lokale problemer med overgjødsling. 16

I dag er vanligvis anleggene plassert i områder med god vanngjennomstrømning. De siste 15 årene har det også foregått en gradvis endring i sammensetningen av fiskefôret. Dagens fôr har en mye høyere andel av planteoljer og lavere innhold av protein enn tidligere. Dette medfører at utslippene av løst nitrogen og fosfor er redusert til nesten en tredjedel per kilo produsert fisk i forhold til tidligere. Det vil si at mens produksjonen av norsk laksefisk er firedoblet siden 1994, så er økningen i utslippene av løste næringssalter ca. 20 % i samme periode. Hardangerfjorden er et av områdene i Norge med høyest tetthet av matfiskanlegg. Her har man store problemer med lakselus og rømt oppdrettsfisk, men det ser ikke ut til at utslippene av næringssalter fra anleggene har ført til nevneverdige problemer. Resultatene fra to

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 16

19-05-10 18:24:02


Best på PE-deler

fakta

Lokal påvirkning fra oppdrettsanlegg på sjøvegetasjonen (tang og tare) kan likevel ikke utelukkes. Nitrogenforbindelsene slippes ut som pulser når fisken spiser, og kan påvirke fastsittende alger langs land i et område på ca 500 meter nedstrøms fra anlegget. Disse næringspulsene kan stimulere til økt vekst av trådformede opportunistiske alger som vokser på tang og tare, og konkurerer med disse om mat og lys. Denne lokale påvirkningen trenger vi mer kunnskap om.

Stadpipes ansatte har sertifikater for sveising av PE opp til 1200 mm. Til det samme punktet har selskapet sveisemaskiner til bruk på anlegg og bendmaskiner til bruk i produksjonen. Selskapets engasjement i havbruksnæringen skriver seg tilbake til oppstarten i 1995. De har bred erfaring i alt fra planlegging til delproduksjon, montering, salg og serivce i den landbaserte oppdrettsnæringen og har opparbeidet seg kompetanse på prosjektering og bygging av klekkeri og settefiskanlegg. Stadpipe leverer følgende produkter: • Kasser og tanker i PE • Rør og deler fra 20 til 1200 mm • Samlestokker / pumpestokker • Inntakssiler • Bøttefilter • Munker til kar • Ventilkummer • Avløpskummer

fakta

års målinger i fjorden viser at man har helt normale verdier av både nitrogen, fosfor og planteplankton i alle årstider. Den gode vannutskiftningen i fjorden sørger for at vannet i fjorden har god vannkvalitet, selv om det slippes ut betydelige mengder nitrogen. Erfaringene fra Hardangerfjorden viser at det er liten grunn til å tro at næringstilførsler fra dagens produksjonsnivå vil føre til en generell overgjødsling av kystvannet.

På Stadlandet ligger et selskap som produserer rør- og spesialdeler i plast og monterer komplette rørinstallasjoner. Stadpipe prosjekterer og monterer komplette anlegg i hele Sør-Norge. Selskapet har en fremtidsrettet og innovativ delproduksjon og et fokus rettet mot løsninger tilpasset kundens behov.

Stadpipe AS 6750 Stadtlandet Tlf: 57 85 68 80 stadpide@stadpipe.no www.stadpipe.no

Vivian Husa, vivian.husa@imr.no Arne Ervik, arne.ervik@imr.no

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 17

17

19-05-10 18:24:05


Oppdrett av berggylt – et viktig tiltak i kampen mot lakselus Lakselus er en av oppdrettsnÌringens største utfordringer. Den vanligste metoden for ü bekjempe lakselus i oppdrettsanleggene, er ü tilføre kjemiske midler til vannet eller gjennom fôret. Et annet alternativ er imidlertid i ferd med ü fü økende oppmerksomhet: lusespisende leppefisk! Av: Randi Grøntvedt, forsker VeterinÌrinstituttet, med koordinerende rolle for forskningsfondet FHFs innsats mot lakselus Lakselus er et parasittisk krepsdyr, og er avhengig av laksefisker som vert for ü kunne reprodusere seg. Denne parasitten har flere utviklingsstadier, og i hvert enkelt trinn er den en spesialist i ü oppfylle sine oppgaver pü en slik müte at den til slutt skal lykkes i ü reprodusere seg. Dersom en lakselus lykkes ü reprodusere seg, kan det under optimale forhold bli produsert opptil flere tusen egg. Lakselus er derfor en stor og kompleks utfordring büde for oppdrettsnÌringen og vill laksefisk. Lakselus vil alltid vÌre til stede i naturen, og det kreves komplekse løsninger for ü kontrollere reproduksjon av lakselus. Et av mange tiltak mot lakselus er bruk av leppefisk.

18

Leppefisk som biologisk vüpen Leppefisk spiser lakselus som sitter pü laksen, og da helst stor lakselus som skal til ü reprodusere seg, eller som allerede har lykkes i ü produsere eggstrenger. En lakselus spist av leppefisk er og blir borte. De mest vanlige leppefiskartene som benyttes til dette er den lille bergnebben eller de større artene grønngylt, grasgylt og berggylt. Illustrasjonen fra Marine Harvest viser bergnebb som spiser lus av liten laks, og berggylt som spiser lus av stor laks. Bruk av leppefisk er i dag avhengig av fangst av ville leppefisker, og det er en utfordring ü skaffe til veie store nok menger leppefisk, i den størrelsen som etterspørres av lakseoppdrettsnÌring. Det er derfor behov for ü kommersielt produsere leppefisk i oppdrett.

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




Marine Harvest 3D grafikk og foto: Levert av RT reklamebyrĂĽ as www.rt.no

Foto: Espen Grøtan, Marine Harvest Labrus

Effektivt haleutstyr for havbruksnĂŚringen

Yngel 6 mnd, ca 3 gram

Foto: Espen Grøtan, Marine Harvest Labrus

Larve

Foto: Yngve Ask / Innovasjon Norge

Kommersiell produksjon av berggylt Arten berggylt har vist seg ĂĽ vĂŚre den mest effektive lusespiseren, og man har gjennom forskningsprosjekter løst flere flaskehalser for ĂĽ fĂĽ til produksjon av denne. Kommersiell produksjon startet opp vĂĽren 2009 ved Marine Harvest Labrus sitt anlegg i Ă˜ygarden, og flere ulike aktører er nĂĽ i gang med ĂĽ starte opp anlegg med berggyltproduksjon langs vĂĽr norske kyst. Berggylt er en marin art, og som de fleste marine arter er produksjon av denne krevende. Til forskjell fra laks, er nyklekte larver fra marin fisk ofte for smĂĽ og for lite utviklet til ĂĽ spise tørrfĂ´r. Berggyltlarver mĂĽ startfĂ´res med levende smĂĽ hjuldyr og krepsdyr som mĂĽ produseres i tilknytning til berggyltproduksjonen. Deretter er tilvenning til tørrfĂ´r en krevende prosess, og mange larver dør i denne fasen. Produksjonstid fra larve til effektiv lusespiser er relativt lang og bør ikke ta lenger tid enn et ĂĽr. Mange flaskehalser er løst i forbindelse med oppdrett av berggylt, men flere utfordringer og optimaliseringer pĂĽ ulike ledd i produksjonen gjenstĂĽr ĂĽ løse. Samtidig er det stor etterspørsel etter berggylt, og tilfeldighetene vil det slik at grunnet utfordringer i torskeoppdrettsnĂŚringen, stĂĽr flere yngelanlegg med bĂĽde utstyr og kompetanse for oppdrett av marin fisk klar til ĂĽ settes i gang. Utstrakt bruk av leppefisk som bidrag til ĂĽ kontrollere lakselus i Norge, er unikt i verdenssammenheng. LakseoppdrettsnĂŚring i andre land ser til Norge, og kunnskap om etablering av en berggyltoppdrettsnĂŚring vil kunne komme flere til gode.

fakta

Foto: Espen Grøtan, Marine Harvest Labrus

Hovedmület for en lønnsom nÌring for Havbruk, krever stadig større og mer effektivt løfte og haleutstyr. Forskning viser at behandling mot lus blir best om man benytter presenning rundt nøtene ved behandling. Dette krevende arbeidet kan gi økt risiko for arbeidsulykker i havbruksnÌringen. Riktig hale og løfteutstyr reduserer risikoen for ulykker ved skifte av nøter og luseskjørt. Røkternes og arbeidernes egne erfaringer og opplevelse fra anlegg er lagt til grunn for forbedring og nytenking av haleutstyr. Oppdrettsblokk type HOB15O trekker opp til 1500 kg og tar nøter størrelse omkring 156 m. Den er ogsü utprøvd pü avlusningsskjørt 15 m dype. Blokka leveres med hydraulisk tiltbar arm for montering til kran, og den kan kjøres begge veier. Flere oppdrettere har allerede investert i dette produktet. Neste prosjekt er en blokk som kan hale büde kjetting og tau med ekstra store diameter. Denne er klar for produksjon til høsten 2010.

Ta kontakt med oss for ytterligere informasjon og referanser! RAPP HYDEMA SYD AS www.rappmarine.com rapphs@rapphs.no

annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

19




Sjømat som helsekost - bedre enn sitt gode rykte Norsk sjømat er sunn og god og langt på vei en god forsikring mot sykdommer. Forfattere Edel Elvevoll, Dekan/Professor, Fakultet for biovitenskap fiskeri og økonomi, Universitetet i Tromsø. Rune Larsen, Forsker PhD, Nofima marin.

Unikt næringsinnhold Helseeffektene av sjømat har hovedsakelig vært knyttet til de lange flerumettede marine fettsyrene omega-3. Sjømat er den eneste gode naturlige kilde til disse fettsyrene. Konsum av sjømat bidrar også til å dekke behovet for en rekke andre vitaminer og mineraler. Analyser av sjømat viser at innholdet av Vitamin D, vitamin B12, selen og jod er høyt i forhold til sammenlignbare matprodukter. 100 gram makrell og laks vil eksempelvis dekke mer enn 100 % av anbefalt mengde vitamin D, B12, og selen, og ca 30 % av jod. Sjømat er også en ypperlig proteinkilde. Proteinene er lett fordøyelige og inneholder alle essensielle aminosyrer. Ved fordøyelse er proteinene opphav til peptider, proteindeler, som blant annet kan virke som antioksidanter eller blodtrykkreduserende. Som ikke dette er nok inneholder sjømat, spesielt skjell og skalldyr, stoffer, som taurin og phytosteroler, som er vist å gi en gunstig effekt på kolesterolnivå i blod.

Risiko ved å ikke spise fisk Til tross for at det nå finnes forskningsresultater, mange studier, som viser at sjømat er sunt og kan forebygge og lindre sykdom, har det vist seg utfordrende å øke konsumet av fisk i befolkningen. På den ene siden oppfordres man av myndigheter og forskere til å spise mer fisk, mens man i andre sammenhenger advares mot å spise spesifikke arter eller sjømat fra spesielt forurensede områder med bakgrunn i miljøgifter. Kommunikasjon av fare knyttet til konsum synes å være mer virkningsfullt på å redusere inntaket 20

Foto: Kirill Galitskiy/Norwegian Seafood Export Council/Eksportutvalget for fisk

Helse og sjømat Det er først og fremst overfor hjerte- og karsykdommer at konsum av sjømat eller omega-3 fettsyrer virker forebyggende effekt. Dette forklares ved at fett- og kolesterolnivåene i blodet forbedres, samt at omega-3 endrer kroppens produksjon av inflammatoriske forbindelser, som igjen bremser åreforkalkningen. Et moderat fiskekonsum (1-2 porsjoner pr uke, særlig fet fisk) sammenlignet med individer som ikke spiste fisk, reduserte risiko for å dø av hjertesykdom med 36 %. Det er nå også fremkommet sterkere bevis for at konsum av sjømat har en gunstig effekt på fosterutviklingen. Studier har vist at hos barn der mødrene har hatt et høyere inntak under svangerskapet og i ammeperioden, har gitt gunstige effekter på motorikk, sosial og kognitiv utvikling. Om disse effektene vedvarer når barna vokser til er forløpig lite kjent.

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 20

19-05-10 18:24:12


Foto: Audun Aagre/Norwegian Seafood Export Council/Eksportutvalget for fi sk

Pangasius

Sei

Torsk

Oppdrett laks tidligere

Oppdrett laks nå

Er all sjømat like sunn? I de siste årene har det dukket opp nye fiskeslag i fiskediskene som konkurrerer med arter fra norske fiskerier og oppdrett. Dette inkluderer artene pangasius og tilapia som er billige å produsere og har en lav pris i butikkene. Siden dokumentasjonen på helsegevinst er størst med hensyn på omega-3, er det nærliggende å sammenligne innholdet av EPA og DHA for å evaluere sunnhetsgraden, selv om dette blir en svært forenklet fremstilling. Figuren viser hvor mye av en type sjømat man må spise for å innta den anbefalte (ISSFAL1) mengden av omega-3 fettsyrer på 0,5 g pr dag. I samme åndedrag der man evaluerer innholdet av omega-3 i ulike fiskeslag, er det verdt å nevne utviklingen i lakseoppdrett, der økt bruk av vegetabilske oljer i foret har medført en reduksjon i innholdet av EPA og DHA i fisken. Selv om oppdrettslaks fortsatt er en svært god kilde til omega-3, har laksen mistet noe av sin ernæringsmessige særegenhet via økt bruk av vegetabilske oljer. Årsaken til denne omleggingen er sammensatt, men faktorer som pris, bærekraft og kommersiell tilgjengelighet av marine oljer spiller inn.

Figuren viser anslagsvis 500 450 hvor stor mengde av de uli400 ke fiskeslagene man må spi350 se for å sikre et inntak 0,5 g 300 EPA og DHA. Pangasius har 250 omtrent 10 ganger lavere 200 150 innhold av EPA og DHA 100 sammenliknet med norsk 50 hvitfisk, og konsum av 2000 250 gram torsk eller sei per dag gir anbefalt mengde omega-3. Økt bruk av vegetabilske oljer i laksefôr har medført at innholdet av marine omega-3 har gått ned i oppdrettslaks, omtrent halvert, men er fortsatt en god kilde til disse fettsyrene. Verdiene på hvitfisk og dagens laks bygger på data fra en mastergradsoppgave ved universitetet i Tromsø (OH Johannesen), mens historiske data på oppdrettslaks er hentet fra NIFES. Variasjonen innad i artene kan være stor. Antall gram matvare for å innta 0,5 g EPA+DHA

av fisk, enn oppløftende forskningsresultater har på å øke det. Selv om det er utfordrende å utforme en enkel, men nyansert, kommunikasjon overfor forbrukerne, har vurderinger fra nasjonale og internasjonale ekspertpaneler gjentatte ganger fastslått at økt konsum av sjømat innebærer en langt større helsegevinst enn eventuell risiko. Dette gjelder også for gravide, med unntak av noen svært få fiskeslag, for eksempel gjedde og hai. Det er derfor interessant å merke seg at det vokser fram en ny kommunikasjonsstrategi. Mange forskere snakker nå om økt risiko ved å ikke spise fisk.

Selv om helsegevinsten av sjømatkonsum domineres av effekter knyttet til omega-3 er det fremkommet forskning som viser at andre stoffer også virker helsefremmende. Sjømatens gode rykte som helsefremmende næringsmiddel er derfor i utvikling, og dette kan kanskje bidra til å ytterligere styrke dens posisjon som sunn og ernæringsrik mat. 1

International Society for the Study of Fatty Acids and Lipids annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 21

21

19-05-10 18:24:17


Autowraps

– Wraps spesiallaget for å spises i bil. – Lett å spise, ingen søl, praktisk emballasje og nyttig tilbehør. – Spesiallaget utstyr som minner oss på å kjøpe wraps når vi er ute og kjører (jfr kaffeavtalen).

+ Praktisk emballasje som f.eks

kan festes på dashbordet. Boksen kan være for gjenbruk eller vil kunne pantes.

+ Mulighet for ulike serier: Norske

+

wraps, mexikanske, asiatiske osv.

+

Tre små wraps med tre ulike smaker. Kan være fisk, skalldyr, røkelaks, men også kylling og grønnsaker.

+

?

Alt nødvendig tilbehør som servietter følger med – sikrer at det ikke blir noe søl i bilen.

+ Kan selges både på bensinstasjoner

Kan kobles til utstyr som festes i koppholderen på bilen eller som kan kobles til sigarett-tenner for kjøling/varming.

og i dagligvare.

Hvorfor? Det finnes få måltider som er spesiallaget for å spise i bilen. Wraps er godt likt og smaker godt med fisk og sjømat.

!

Konkurransefortrinn Vi utvikler en unik emballasje og en merkevare som blir forbundet med mat i bil. Vanskelig å kopiere. Kan selges over alt hvor det er naturlig for bilister å handle.

Nye tanker om sjømat Egner ikke sjømat seg som hurtigmat? Ut over laksebagetter og rekesalater, er det lite maritim hurtigmat å finne. Nå har imidlertid et innovasjonsprosjekt lagt frem flere konkrete – og fritt tilgjengelige – forslag til hurtigmatkonsepter for sjømat. Av: Inge Harkestad, informasjonssjef FHF - Forretningskonseptene er basert på observasjonsstudier og analyser av reelle behov, noe som gir et godt grunnlag for å kommersialisere forslagene, sier rådgiver og leder for prosjektet, Britt Signe Granli fra Nofima Mat. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) har stått som oppdragsgiver for prosjektet, på vegne av forskningsfondet FHF. Alle detaljer om prosjektet kan fritt lastes ned fra forskningsfondet FHFs nettsider www.fhf.no, og brukes uten vederlag. Må tilpasses bruken For at mat skal være egnet som hurtigmat, må den være 22

tilpasset bruken. Mat som skal spises mens man går eller kjører bil, bør for eksempel kunne holdes i én hånd og spises uten søling. Dette demonstreres av et wraps-konsept med en emballasjeløsning som kan plasseres i bilens koppholder, eventuelt festes på dashbordet. Tilretteleggingen med funksjonell emballasje er helt sentralt i ideen. Et annet, beslektet konsept innebærer å tilby en spesiallaget pakkeløsning for barn i baksetet av en bil. Pakken kan inneholde en kombinasjon av mat, drikke, underholdning og tidsfordriv i form av spill, samlekort etc. Et annet forslag er å lage et sjømatbeger med en oppvarmingspinne som kan utløses med ett enkelt trykk. Dette

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 22

19-05-10 18:24:19


Suppe på en pinne – Suppebeger med oppvarmingspinne i koppen som aktiveres før bruk. – Fungerer som rask lunsj, mat i bilen eller et lett enhåndsmåltid.

+ God fersk fiskesuppe som

+ Oppvarmingspinnen utløses med

både kan drikkes. Ingen store biter som synker til bunns.

+

et trykk. Har en kjemisk reaksjon som produserer varme.

+ Proteinrik. Gir god metthetsfølelse.

?

Hvorfor? Gode supper er et stort savn i Toro-Norge. Suppe i beger egner seg godt som mellommåltid, rask lunsj, mat i bil og når man er på farten.

!

Kan stå i kjøledisken i dagligvare, KBS, kantiner og automater. Kan også være laget slik at den ikke krever kjøling.

Konkurransefortrinn Kan selges over alt hvor det er en kjøledisk. Vi blir ikke avhengig av en kjede. Vi får en teknisk løsning som ikke er enkel å kopiere. Patent?

dekker ikke bare behovet for et sunt og godt måltid som kan spises på farten, men kan også posisjoneres som et teknologisk trendprodukt. Ti komplette forretningsideer De nevnte eksemplene er tre av totalt ti nye, konkrete forretningskonsepter. Et annet forslag er å opprette en franchisemodell for en rask, familievennlig restaurantkjede langs veiene. - Amerikanske Red Lobster har 600 restauranter, forteller Geir Håbesland fra Moonwalk AS, en av prosjektets deltakere. - Hva hvis vi kunne få 3-4 slike restauranter i Norge, der for eksempel ungene kan fiske sin egen fisk i akvariet? Det forelås også flere nye tilnærminger for å gjøre sjømat mer tilgjengelig. Dette inkluderer både direkte distribusjon hjem til konsumentene, mobile kjøkken (vogner) der folk ferdes, og daglige leveranser av sjømatretter til enkle serveringssteder. Konseptene gir norske sjømatbedrifter flere nye muligheter. - I stedet for bare å være en råvarleverandør som kan bli skviset på pris, kan bedrifter utnytte behovene og plattformene som studien har identifisert til å finne bedre strategiske posisjoner, avslutter Granli.

Britt Signe Granli (til høyre) fra Nofima Mat har utarbeidet ti nye forretningskonsepter for sjømat.

NSL annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 23

23

19-05-10 18:24:19


Foto: Hans Petter Hval/EFF

Å vÌre manager for norsk sjømat pü vei til Lyon er krevende, men du verden sü moro!

Geir Skeie pĂĽ seierspallen. Nummer to ble Sverige, mens tredjeplassen gikk til Frankrike

Norsk sjømat er en verdensstjerne. Det gjør Eksportutvalget for fisk til en travel manager. Det skal mange telefoner, attester og flybilletter til for at verdens beste kokker skal fü bryne seg pü verdens beste sjømat under Kokke-VM i Lyon. Norge har fem ganger blitt valgt som sjømatleverandør til kokkenes verdensmesterskap Bocuse d’or. At Norge blir valgt som leverandør er fordi arrangørene er trygge pü den høye kvaliteten, fordi de vil bruke fisk fra bÌrekraftige bestander og fordi Norge er kjent som en leverandør med sikker distribusjon over hele verden. Dette er et resultat av mülbevisst markedsføring av Norge som verdens beste leverandør 24

av verdens beste sjømat. Eksportutvalget for fisk har som bransjeorganisasjon sørget for ü sette Norge pü kartet. Torsk, reker og kamskjell fra Norge stod pü menyen da verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse gikk av stabelen i januar 2009. Den norske mesterkokken Geir Skeie vant kokkekonkurransen og deler sine �gulloppskrifter� her:

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




Foto: Paal-Andre Schwital/Metro/EFF

Slik gjør du: Vask og rens fennikelen og skjÌr den i tynne strimler. Ta ut ütte fine skiver til marinering. Bland olivenolje, sitronsaft og salt og legg de ütte fennikelskivene i marinaden. Surr sjalottløk og resten av fennikelen i olje til løken er myk. Tilsett hvitvin, grønnsakbuljong og krydder. Kok til fennikelen er myk, ca 10 minutter. Tilsett fløte og smak til med salt og pepper. Sü langt kan vi forberede suppen. Før servering sü pisker vi opp suppen, gjerne med en stavmikser. Sü legger vi i biter av torsk eller en annen fisk, gir suppen et oppkok og lar den stü i 5 minutter. Legg reker og marinert fennikel i varme suppetallerkener og hell suppen over.

Slik gjør du: Legg fisken med skinnsiden ned i en varm panne med steikeolje. Den skal ikke vÌre veldig varm, ca 60-70 % av maks varme. La fisken ligge sünn pü skinnsiden til den nesten er ferdig, det tar ca 8-10 minutter. Ha i smøret, hvitløken og timianen. La smøret smelte og øs blandingen over fisken. Snu den 30 sekunder rett før servering. Sett stekeovnen pü 160 grader C. Legg grønnsakene i en smurt ildfast form sammen med olje, smør, hvitløk og timian. Dryss over litt salt og pepper. Bak i ovn pü 160 grader til de er helt møre. Stek sammen med mandler i litt olje. Ha sü pü hvitvinen som kokes helt inn. Ha pü fiskekraften og reduser til ½. Ha pü fløten og kok i 5 minutter. Bruk en blender og kjør til en glatt saus. Smak til med salt og pepper. Skum sausen opp med en blender rett før servering.

Foto: Paal-Andre Schwital/Metro/EFF

Pannestekt torskerygg med bakte rotfrukter og hvitløkskum Dette trenger du til 4 porsjoner: 800 g torskerygg med skinn 4 hvitløkbüter i biter 1 kvast timian 4 ss smør 2 gulrøtter i biter 1 sellerirot i biter ½ külrot i biter 1 persillerot i biter 2 ss smør 2 ss god olivenolje 1 timiankvist 4 hvitløkbüter Hvitløkskum 2ss smør 4 hvitløkbüter i tynne skiver 12 skoldede mandler 1 dl tørr hvitvin 6 dl fiskekraft 2 dl fløte

Torskesuppe med fennikel og reker Dette trenger du til 4 porsjoner: 400 g torskefilet uten skinn og bein 100 g reker uten skall 1 finhakket sjalottløk 1 dl hvitvin 7 dl hønsebuljong 2 ts oregano 1 ts sambal oelek 2 dl kremfløte Marinert fennikel 200 g fennikel ½ dl olivenolje Saft av ½ sitron 1 ts salt

Foto: Paal-Andre Schwital/Metro/EFF

Laks med blomkül og kapers Dette trenger du til 4 porsjoner: 400 g laksefilet uten skinn og bein 2 ss sukker 2 ss salt 1 bagett Olivenolje 1 blomkülhode 1 dl kremfløte 1 ts revet skall av sitron 2 ss kapers 2 grovhakkede hardkokte egg 1 ts finhakket estragon Slik gjør du: Bland sammen salt og sukker og strø dette over laksefileten. La den ligge ca 2 timer i kjøleskap. Legg laksefileten pü

bakebrett og sett den i stekeovn ved 40 grader C. Bak den i 40 minutter. SkjÌr bagetten i tynne skiver og drypp over litt olivenolje. Stek skivene i stekeovn ved 180 grader C til de er gylne og sprø. Kok blomkülen i vann til den er mør. Hell av vannet og mos den sü til en jevn purÊ sammen med fløten, bruk gjerne foodprosessor eller blender. Smak til med revet sitronskall og litt salt. Rør sü inn for hünd kapers, estragon og hardkokt egg. SkjÌr laksen i tynne fine skiver. Legg en passende mengde blomkülpurÊ pü det sprø brødet og legg over en skive laks.

annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

25




$'92.$7(5)25),6.(5,2*+$9%58.61‰5,1*(1 $GYRNDWĂŠUPDHW6WHHQVWUXS6WRUGUDQJHKDULHQ¨UUHNNHVDWVHWP¨OUHWWHWS¨¨ E\JJHRSSNRPSHWDQVHLQQHQIRUĂŠVNHULRJKDYEUXN9LNRPELQHUHUNXQQVNDS RJEUDQVMHIRUVW¨HOVHPHGMXULGLVNVSHVLDONRPSHWDQVHS¨DOOHDNWXHOOHUHWWV RPU¨GHU 9LHUWLOVWHGHORNDOWPHGIDJOLJHNVSHUWLVHS¨Y¨UHNRQWRUHUL%HUJHQˆOHVXQG 7URQGKHLPRJ7URPVÂťRJVDPDUEHLGHUWHWWS¨WYHUVDYDOOHNRQWRUHQH Ă  .RQVHVMRQVRJUHJXOHULQJVORYJLYQLQJ Ă  2PVHWQLQJDYNRQVHVMRQHURJVHOVNDS Ă  2UJDQLVHULQJDYVHOVNDSHULQQHQIRUĂŠVNHULRJKDYEUXNVQŠULQJHQ Ă  .MÂťSVRJHUVWDWQLQJVUHWWVOLJHUHJOHULIRUELQGHOVHPHGK¨QGWHULQJDY OHYHQGHĂŠVNLQQHQIRUKDYEUXNVQŠULQJHQ Ă  6HOVNDSVDUEHLGVRJVNDWWHUHWWVOLJHSUREOHPVWLOOLQJHUNQ\WWHWWLO QŠULQJHQH

:::67((1675831226/27‘16%(5*67$9$1*(5%(5*(1c/(681'7521'+(,075206‘

Tradisjonsrikt hündverk som smaker! Sjøtungakvaliteten er viden kjent og bygger pü kunnskap og erfaring.

Firmagaver – enkelt og profilerende Bruk et kvalitetsprodukt til ü profilere bedriften din. EspevÌr Røykere har flere lekre og smakfulle produkter. Den lekre Sjøtunga Konfektlaksen er et naturlig, rent og finforedlet produkt uten kunstige tilsetningsstoffer. Laksen kommer pü delikate gullbrett, vakuumpakket og emballert i elegante gaveesker. Forsendelsen blir pakket 26

i isolerende emballasje, som sørger for topp kvalitet helt frem til kunden. Garanti, service og distribusjon All konfektlaks fra Sjøtunga leveres med en 100 % produktgaranti. Selskapets distribusjonssenter ser til at dine laksekonfekter pakkes og sendes slik at mottaker fĂĽr laksekonfekten til rett tid og kvalitet bĂĽde i inn- og utland. Ă˜nskes det vedlagt julekort, en kalender, eller noe annet som mĂĽtte passe sammen med konfektlaksen sĂĽ besørges selvsagt ogsĂĽ dette. For ĂĽ sikre konfektlaksens kvalitet til alle verdensdeler, pakkes konfekteskene i kjølebokser.

fakta

EspevÌr Røykeri As har dyktige fagfolk som velger rüvarene ut med omhu, fileterer, sukkersalter og marinerer etter tradisjonsrike oppskrifter. Røking, tørking og modning gir produktene den fantastiske Sjøtungasmaken som er blitt svÌrt populÌr blant selskapets kunder.

Les mer om produktene og bestilling pĂĽ: www.sjotunga.no

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 26

19-05-10 18:24:20


Ferske, naturlige rĂĽvarer med

Denomega Nutritional Oils er en ledende leverandør av smak- og luktfrie marine oljer til nÌringsmiddelindustrien og kosttilskuddsbransjen. Vi har ogsü oljer som brukes innenfor bl.a. klinisk ernÌring. Denomega har sitt utspring i Norges første fabrikk for functional food-olje, som ble etablert i Leknes i Lofoten pü 90-tallet. Idag produserer vi olje i Leknes og Ålesund, og det aller meste gür til eksport. Bedriftens hovedkontor ligger i Sarpsborg, der ogsü utviklingsavdelingen og deler av markeds- og salgsavdelingen holder til. Vi har ogsü kontorer i England, Singapore og USA. Selskapet er en del av Borregaard Ingredients, med globale nisjeposisjoner innenfor vanillin og Omega-3 produkter. Borregaard Ingre-dients er en del av Orkla, som er et av Norges største selskaper innenfor Branded Consumer Goods, Chemicals og Financial Investments. Orkla har 35.000 ansatte og hadde en omsetning pü 56 mrd NOK i 2009. Utgangspunktet for Denomegas produkter er ferske, naturlige rüvarer av beste kvalitet, og vi har et nÌrt samarbeid med vüre rüvareleverandører. Oljen raffineres sü skünsomt som mulig, slik at de viktige omega-3 fettsyrene EPA og DHA ikke blir ødelagt. Vi har skreddersydd hele produksjonskjeden fram til ferdigtappet olje. Det er mange smü detaljer som skal passes pü for ü fü den beste kvaliteten. Denomega fokuserer pü bÌrekraftige rüvarer, sporbarhet og kvalitet i hele verdikjeden. Vi har streng kvalitetskontroll av alle vüre produkter, büde nür det gjelder harskning og uønskede komponenter som miljøgifter. Denomegas smak- og luktfrie oljer er ideelle for bruk i mat-varer og drikker. Bakerivarer, meieriprodukter som melk og yoghurt, majones og salater, frokostblandinger, margarin, fisk- og kjøttprodukter kan tilsettes Denomegas omega-3 og samtidig beholde sin lukt, smak og utseende. For de som spiser lite fet fisk og ikke tar tran eller andre omega-3 tilskudd, er dette en god müte ü fü i seg marine omega-3 fettsyrer pü. I Norge finnes det bl.a. brød og kaviar med ekstra omega-3 som selger godt, men i utlandet er det langt flere. De nyeste anbefalingene fra EFSA gir en daglig dose pü 250 mg, mens de norske kostholdsanbefalingene som er basert pü tran, tilsier at inntak av ca. 1 gram er bra. Det skal mye til før det blir for mye omega-3. De langkjedede, marine omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosapentaensyre (DHA) er viktige byggesteiner i kroppen vür, og de er forløpere for molekyler som inngür i svÌrt mange biologiske funksjoner. Det finnes omkring 8000 studier som viser gunstige helseeffekter av omega-3 fettsyrer. Mest velkjent og akseptert er nok virkningen de har pü hjerte-/kar-systemet, men de ser ogsü ut til ü ha innflytelse pü bl.a. sentralnervesystemet, utvikling av syns- og hjernefunksjon, og tilstander som har med vür mentale helse og oppfatningsevne ü gjøre. www.omega-360.com www.denomega.com

annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

27




Helseeffekter av sjømaten som helhet og ikke bare enkeltnæringsstoffer er et stort og krevende forskningsområde.

Holdepunkter for at sjømat forebygger Et balansert og variert kosthold er viktig for en god helse. Her har sjømat en naturlig plass på linje med frukt og grønt. Likevel, vi spiser for lite fisk, selv om det er gode holdepunkter for å spise mer. Helsedirektoratets rapport ”Utviklingen i norsk kosthold 2009”, gir et bilde på kostholdssituasjonen i Norge. Rapporten sier at vi spiser mindre fisk enn det som er ønskelig. Hvis vi legger om kostholdet til å inneholde mer fisk og mindre av den maten som inneholder mettet fett kan dette sammen med mosjon bidra til å forebygge livsstilssykdommer som overvekt, hjerteinfarkt og diabetes 2. 28

Livar Frøyland er forskningssjef for Program for sjømat og helse ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen og jobber med å dokumentere helseeffektene av å spise sjømat. - Helseeffekter av sjømat er et stort forskningsområde, hvor vi setter fokus på sjømaten som mat og ikke bare enkeltnæringsstoffene, sier Frøyland.

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 28

19-05-10 18:24:23


ernæringsstatusen og kostholdet generelt. Dette er lett å glemme, men er i følge Frøyland et veldig viktig poeng. - Et variert og balansert kosthold er en av de viktigste faktorene som i følge Verdens helseorganisasjon kan forebygge livsstilssykdommene overvekt, diabetes, beinskjørhet og mentale helseproblemer. Sjømat, forsøk og effekter Til nå har de marine omega-3 fettsyrene vært bærende for de dokumenterte positive helseeffektene av sjømat. Ny forskning tyder på at sjømat også kan bidra til å forebygge blant annet diabetes 2. - Her har vi gjort noen få forsøk, og resultatene er lovende. Vi har blant annet indikasjoner på at fiskeproteiner kan redusere bukfett og forbedre reguleringen av blodsukkeret hos rotter. En fiskerik diett kan dessuten virke beskyttende mot multippel sklerose hos rotter. - Tidligere studier har også vist at det For å måle innholdet av næringsstoffer i sjømat brukes mange forskjellige instrumenter. Her ser vi Kathrin Gjerdevik som måler vitaminer i sjømat ved hjelp av høytrykksvæskekromatografi (HPLC). kan være en sammenheng mellom sjømat i kostholdet og mental helse. Vi samarbeider - Til nå har helseeffektene av å spise fisk, og spesielt fet med en rekke forskjellige forskningsmiljøer for å finne ut fisk, vært knyttet til marine omega-3 fettsyrer, som vi vet om sjømat påvirker adferden til innsatte, bedrer læreevnen har en positiv effekt for mennesker med hjerte- og karsyktil skolebarn og reduserer fødselsdepresjon. dommer. Basert på dette konkluderte blant annet Viten- Mulighetene er mange, men få forsøk og dermed få skapskomiteen for mattrygghet i rapporten ”Et helhetssyn vitenskapelige artikler om helseeffektene av å spise sjømat på fisk og annen sjømat i norsk kosthold” med at de posisom helhet gjør at sjømaten blir stående igjen på startstreken tive effektene av å spise sjømat veier tyngre enn de negative. mens kosttilskuddene kjører av gårde. Fisk er en sammenMarine omega-3 fettsyrer er imidlertid bare en av mange setning av mange goder. Hvorfor nøye seg med tilskudd når goder i sjømat, sier Frøyland. du kan få hele pakken? Bedre ernæringsstatus Når du spiser fisk og annen sjømat vil du få en bedre ernæringsstatus. En god ernæringsstatus er en av flere forutsetninger for en god helse, og betyr at vi får i oss tilstrekkelige mengder næringsstoffer gjennom uken. Nivåene kan måles i blodet. Statusen kan også heves for et enkelt næringsstoff ved å ta enkelttilskudd av for eksempel marine omega-3 fettsyrer eller vitamin- D. Dette kan være aktuelt i visse faser i livet eller for dem som er allergisk mot sjømat. - For det er ikke slik at alle trenger å ta tilskudd. Når vi spiser sjømat får vi i oss mange viktige næringsstoffer. Sjømat er nemlig en unik blanding av mange viktige næringsstoffer, som jod, vitamin-D, omega-3 og fiskeproteiner med mer som vi naturlig finner lite av i andre matvarer. Spiser du sjømat så vil disse virke i kroppen sammen, sier Frøyland. - En slik blanding vil være spesielt gunstig for de som spiser lite eller ikke spiser fisk. Her har de med dårlig ernæringsstatus mye å hente. Ved å spise fisk til middag eller makrell på skiven kan man raskt forbedre ernæringsstatusen i kroppen. - Valgfriheten er stor for hvilken sjømat du kan spise. For de fleste er det kun fantasien, smak og behag som setter grenser, sier Frøyland. Når du gir plass til sjømat på tallerkenen enten til middag, frokost eller lunsj, vil du samtidig velge bort noe annet, som for eksempel fete kjøttprodukter som inneholder mye mettet fett og som vi spiser for mye av, i følge Helsedirektoratet. Å velge bort noe vil også være med å endre

En god ernæringsstatus er en av flere forutsetninger for en god helse og kan måles i blod.

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 29

29

19-05-10 18:24:26


Det friske, kalde havet…

Tilknyttede datterselskaper av aksjonærer • Lialaks AS • Sol Smolt AS • K.J. Eide Fiskeoppdrett • Nesfossen Settefisk AS • Eidesvik Settefisk AS

30

fakta

Aksjonærene i Salmon Group AS • Sulefisk AS • Landøy Fiskeoppdrett AS • Sandnes Fiskeoppdrett AS • Marøy Salmon AS • Hennco Laks AS • Telavåg Fiskeoppdrett AS • Troland Lakseoppdrett AS • Eidsvik Laks AS • Blom Fiskeoppdrett AS • Fylkesnes Fisk AS • Eide Fjordbruk • Bolstad Fjordbruk • Gjølanger Settefisk AS • Vik Settefisk AS • Eidsfjord Sjøfarm AS • Jøkelfjord Laks AS • Selsøyvik Havbruk AS • Norevåg Fisk AS • KF Oppdrett AS • Engesund Fiskeoppdrett AS • Øyfisk AS • Strømsnes Aquakultur AS • Dåfjorden Klekkeri AS • Skottneslaks AS • Isqueen AS • Langøylaks AS • Lofoten Sjøprodukt • Framnes Smolt • Fjordsmolt

og den langstrakte kysten…

...danner forutsetningene for norsk fiskeoppdrett. Derfor mener vi at hele kysten bør få nyte godt av disse forutsetningene. At flest mulig anlegg bør eies og drives av de som kjenner nærområdet. Med lokalt eierskap og selvstyre blir hver enkelt oppdretter maksimalt i stand til å ta vare på og utnytte lokale ressurser og fordeler. Man ser utfordringene tidlig, og vet hvordan man skal komme dem i forkjøpet. Så kan man heller møtes om de store tingene.

Salmon Group er et samarbeidsselskap eid av 29 oppdrettere. Det innebærer 84 matfiskkonsesjoner og produksjonen av ca 20 millioner smolt. Vi lar den enkelte oppdretter konsentrere seg om å passe på at fisken har det best mulig. Oversikten over det som skjer i havet, bør være nærmest mulig havet. Så tar vi oss av de andre tingene; innkjøp, rammeavtaler og kvalitetssystemer. Fra Troms i nord til Rogaland i sør, driver våre oppdrettere med det de kan best; å avle fram den beste fisken. Dette gjør de med den tryggheten i bakhånd at Salmon Group tar seg av det andre. På denne måten er vi en oppdrettsfamilie, frihet under felles tak. I det enkelte lokalsamfunn skapes verdier og arbeidsplasser. Beslutninger om eierskap, innkjøp og drift blir tatt i den enkelte bedrift.

Vår felles stolthet er Salmon Groupkvaliteten. Gjennom et helt eget fòrkonDen riktige balansen sept, og nøye kontroll med hele produksjoLokal kunnskap nen, sikrer vi at vår – Felles kunnskapsbase fisk blir etterspurt som Lokalt ansvar det ypperste av kvalitet. – Felles kvalitetssystem At fisken har et sunt liv, sikrer et sunt produkt. Lokalt eierskap Fiskevelferd er grunn– Felles forhandlinger laget for vår drift, og Det beste av norsk havbruk! for god mat på bord over hele verden. Norsk lakseoppdrett ble grunnlagt på ideen om lokalsamfunnenes verdi, og Norges kunnskap om å levere fersk fisk ut til verden. Dette ligger godt bevart i vår drift. Vi sikrer tryggheten til å satse, og friheten til å utvikle.

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 30

19-05-10 18:24:27


Ny løsning for dødfiskhåndtering

Peter Stette AS Stette er en produksjonsbedrift med tilholdssted utenfor Ålesund. Firmaet har historie tilbake til 1929, og har siden 70-tallet vært en leverandør til fiskeindustrien.

sentrum. Mange aktører i norsk oppdrettsnæring har allerede investert i denne løsningen, og interessen er svært stor for anlegg til beredskap i tilfelle stor dødelighet. Stette dødfiskhåndtering er et helt system for kverning, pumping, syredosering og lagring med effektiv produksjon av ensilasje av høy kvalitet. Størrelsene varierer fra enkle 1000 l kverntanker til systemer med kapasitet på mange titalls tonn pr. time. Monsterkverna med standardstørrelser på 3, 6 og 12 tonn/time er effektive løsninger til både havbruksnæringen og foredling på land. Anleggene kan bygges inn i arbeidsbåter og flåter, samt frittstående systemer som kan flyttes dit behovet skulle være størst.

Peter Stette AS, Tlf: 70 24 47 10 office@stette.no, www.stette.no

Trygg leverandør av not-teknologi

- dokumentert kvalitet, testet og utviklet gjennom generasjoner Egersund Net har produsert notposer og utstyr for akvakulturnæringen siden starten på 70tallet. Fra den spede begynnelse i Svanavågen, Egersund, har nå bedriften flere serviceavdelinger langs norskekysten (Egersund, Rabben, Vevelstad, Brønnøysund, Vesterålen) mens nyproduksjon av notposer foregår i byen Taurage i Litauen. Ved våre avdelinger kan vi også tilby diverse typer av spesialnett, blant annet taknett og kontainernett. Egersund Net har nå også opprettet en egen

handelsavdeling som er lokalisert på Rabben i Austevoll kommune. Gjennom denne avdelingen tilbyr Egersund Net et rikholdig sortiment av handlesvarer, deriblant bekledning, verneutstyr og fortøyningsutstyr, kjetting med mer. I dag er Egersund Net en ledende og trygg leverandør av not-teknologi, servicetjenester og utstyr til havbruksnæringen. Kontinuerlig produktutvikling sammen med kunder og samarbeidspartnere vektlegges for å oppnå optimal kvalitet på våre produkter.

fakta

fakta

Stette har de siste årene blitt en betydelig leverandør av produksjonsutstyr til fiskeindustrien, og spesielt til foredlingsbedrifter på land. Markedet har etter hvert utviklet seg til å omfatte store deler av Europa, Amerika og Asia, med en hovedvekt i Norge. Stette designer sine produkter basert på utvikling sammen med kunder innen havbruk, lakseforedling, hvitfisk og pelagisk produksjon. Det er utviklet en ny løsning for dødfiskhåndtering i havbruksnæringen der fokus på driftssikkerhet, volum og kvalitet har stått i

Egersund Net Egersund Net er en del av konsernet Egersund Group, som har sin opprinnelse tilbake i 1952. I løpet av de siste årene har Egersund Net hatt stor vekst både i forhold til omsetning og antall lokaliteter. Egersund Net er sertifisert i henhold til NS 9415 og ISO 9001:2008.

For mer informasjon kontakt: Egersund Net, Svanavågen, 4370 Egersund Tlf.: 51 46 29 00, faks: 51 46 29 01 post@egersund-net.no, www.egersundnet.no

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 31

31

19-05-10 18:52:43


Færre laks på rømmen

Havbruksnæringen har de seneste årene satt inn store ressurser for å hindre rømming fra merdene. Nå høstes fruktene av innsatsen. Det rømmer nå langt færre fisk fra norske oppdrettsanlegg. Av Østen Jensen, Tim Dempster og Arne Fredheim Betydelige forbedringer har blitt gjort på utstyrsfronten og oppdrettsnæringen er i dag en storskala mekanisert industri. På 70 tallet inneholdt en merd typisk 10 000 fisk mens de i dag kan inneholde 200 000 – 400 000 fisk i sirkulære eller firkantede bur med omkrets fra 80 til 160 meter og en dybde på 20 til 35 meter. Negative effekter Rømt oppdrettslaks oppfattes av mange som en trussel mot av villaks da rømt fisk vil kunne gå opp i elvene og gyte

32

sammen med villfisken. I tillegg kan rømt oppdrettslaks overføre lakselus og smittsomme sykdommer til villaksen. Omfang av rømming I Norge er det i dag påbudt å rapportere alle tilfeller av og mistanke om rømming av fisk til Fiskeridirektoratet. Av den grunn har man derfor i Norge, ulikt de fleste andre land, et godt bilde på hvor stort rømmingsomfanget er. Figur 1 viser utviklingen i produksjonsvolum og rømmingsomfang fra 2001 – 2009. Til tross for en markert økning

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 32

19-05-10 18:24:38


Hva gjøres for å hindre at fisk rømmer Det siste tiåret er det innført en rekke tiltak for å få bukt rømmingen av fisk fra oppdrettsmerder. Den obligatoriske rapporteringen av rømmingstilfeller har vært viktig for å kartlegge årsakene til rømming. Fra 1. april 2004 ble det innført krav om sertifisering og kontroll av flytende oppdrettsanalegg gjennom forskrift (NYTEK) og norsk standard (NS 9415 Tekniske krav til flytende oppdrettsanlegg). Sertifisering og kontroll av flytende oppdrettsanlegg har bidratt til en kraftig reduksjon av antall rømt fisk, fra i gjennomsnitt mer enn 600 000 laks per år i periode 2001 til 2006, til mindre enn 200 000 laks per år etter 2007. I september 2006 ble Rømmingskommisjonen for akvakultur opprettet for å kunne gå systematisk gjennom alle rømmingstilfellene, samle kunnskapen og spre informasjon til oppdrettere, tjenesteleverandører og utstyrsprodusenter. Oppdrettsnæringa har selv satt null rømming som sin visjon, og utviklet en handlingsplan for å nå dette, som blant annet inkluderer opplæring og kursing i rømmingshindring. Videre har det vært bevilget betydelige midler fra Norges Forskningsråd Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond og fra EU for å finne årsaken til rømming, foreslå tiltak for å hindre nye rømmingstilfeller og utvikle kunnskap for nye løsninger og fremtidens rømmingssikre oppdrettsteknologi. Blant annet vil nye materialer og løsninger for nøter være et viktig skritt fremover for å redusere og hindre rømming.

Millioner fisk i merdene

325

275

0,24

250 225 200

150

1000

0,38

0,35

300

175

800

0,29

600

0,22

400

0,15 0,11 0,04

0,05

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

200 0

Fig. 1 Estimert antall laks I merdene 31. desember hvert år fra 2001 til 2009 og antall rapportert rømt fisk til Fiskeridirektoratet. Tallene i figuren gir andel rømming i prosent i forhold til antall fisk i merdene. Fig. 2 Eksempler på typiske tilfeller av teknisk svikt at utstyr: A) Progressivt fortøyningsbrudd som resulterer i totalhavari av plastanlegg; og B) gnag og riving av not som følge av kontakt mellom not og bunnringkjetting. (Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk AS)

A

B

fakta

Hvordan/hvorfor rømmer fisk Teknisk svikt, ofte i forbindelse med storm og uvær, har tradisjonelt vært årsak til rundt to tredjedeler av antallet rømt fisk. Denne dominansen av teknisk svikt gjenspeiles i årstidsvariasjonen av antall av rømmingshendelser. Hovedtyngden av store rømmingshendelser med over 10 000 fisk skjer i høstmånedene når stormene langs kysten er hyppigst og på sitt mest intense. Operasjonelle feil, ofte i forbindelse med overføring av fisk mellom båt og merd, fører også til et stort antall rømmingshendelser, men antall fisk som rømmer i denne typen hendelser er som regel vesentlig lavere enn ved et havari eller andre rømminger i forbindelse med teknisk svikt av utstyr.

Fisk i merdene Antall rømt fisk

350

1000 fisk rapportert rømt

i produksjonsvolum på 44 % fra 2001 til 2009 så er antall rømt fisk gått ned fra mellom 0,15 - 0,38 % for perioden 2001 til 2006 mot 0,07 % i gjennomsnitt for perioden 2007 til 2009. Den markerte nedgangen i rømmingsomfang skyldes i all hovedsak en kraftig reduksjon av store rømmingshendelser som involverer mer enn 10 000 fisk. Store rømmingshendeler står for kun 19 % av rømmingshendelsene men hele 91 % av den rømte fisken. Dette understreker viktigheten av å få slutt på de store rømmingene.

Centre for Research-based Innovation in Aquaculture Technology (CREATE), SINTEF Fisheries and Aquaculture, 7465 Trondheim, Norway

Foto: Per Eide Studio

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 33

33

19-05-10 18:24:40


En ny ĂŚra innen oppdrett av fisk

Teknologiske nyvinninger kan medføre store konsekvenser som er vanskelige ü forstü fordi vi ofte har en tendens til ü mülbÌre nyheter i de gamle kjente rammene. Anvendelse av ny landbasert oppdrettsteknologi for oppdrett av laks er intet unntak. Niri-anlegg - en ny Ìra innen oppdrett av fisk Niri AS har utviklet et konsept for landbasert oppdrett av laks som bestür av oppdrettstanker pü land med renseanlegg plassert midt inne i tanken. Der blir oppdrettsvannet renset og resirkulert. Anleggene er dermed enkle og billige ü produsere og für svÌrt lave pumpekostnader. Produksjonen tilfredsstiller moderne krav til fiskens helse og velferd og kan dokumenteres gjennom hele prosessen fra egg til uttak. Dette vises igjen pü kvaliteten pü fisken som gjennom flere veterinÌrrapporter og slakterapporter beviselig er av mye bedre kvalitet enn laks produsert i merder. Med empiriske data fra bygging av eksisterende anlegg og fra produksjon av smolt i Niri-anlegg, gjenstür det nü bare ü gjennomføre de siste produksjonstestene i sjøvann før vi i høst har dokumentasjon pü at vi kan redusere oppdrettskostnadene med minst 50% og kan etablere kommersielle anlegg gjennom datterselskap i Kina og EU. De fleste faktorene som har gjort at produksjonskostnadene av laks har steget dramatisk de siste ürene ville ikke ha püvirket produksjonskostnadene i landbaserte oppdrettsanlegg. Norge og oppdrett av laks I den kjente rapporten, Norges Muligheter For Verdiskapning Innen Havbruk, det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi(1999) 34

anføres det at Norge har �varige komparative fortrinn� pü grunn av utformingen av kysten og av klimaet. Dermed har det blitt etablert en oppfatning i relevante miljøer om at merdoppdrett er det eneste saliggjørende. Den videre naturlige utvikling, lukkede systemer, har nÌrmest blitt latterliggjort og stoppet fullstendig opp i Norge. Konsekvensene er at dagens eiere av nÌringen i samarbeid med myndighetene har kunnet opprettholde den høye verdien pü deres oppdrettskonsesjoner. Potensielle kostnadsreduksjoner ved ü flytte produksjonen av laks I en rapport Kontali Analyse AS har utarbeidet for Niri AS fremkommer det at 50% av kostnadene for fersk flysendt laks til Kina og Japan (Ca 18,50 kroner per kg) er logistikkostnader. Tilsvarende logistikkostnader for fryst kontainersendt laks til Kina og Japan er 8-10 kroner per kg laks. Dette er kostnader et integrertNIri-anlegg i Kina og Japan ikke har. Dette viser at kostnadsreduksjonen bare ved ü flytte produskjonen av oppdrettslaks fra Midt-Norge til Asia er pü minst 50 %. Kostnadseffektive landbaserte oppdrettsanlegg kan dermed oppheve norskekystens komparative fortrinn som produksjonsomrüde og kan vÌre en trussel mot den norske oppdrettsnÌringen. Tallene viser ogsü at myndighetenes strategi for forsvar av oppdrett i üpne merder som den mest bÌrekraftige oppdrettsformen er risikofylt og tar ikke hensyn til den omstillingsevne og utvikling som vil presse seg frem i nÌringen globalt. I et brev til Niri AS fra Kyst-og Fiskeriministeren datert 13. april 2010 gür det frem at Niri AS ikke vil kunne fü nye konsesjoner for ü etablere oppdrett av laks pü land før neste

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




fakta

Foto: Yngve Ask / Innovasjon Norge Foto: Nancy Bundt / Innovasjon Norge

tildelingsrunde og søknad om konsesjon ville ...bli behandlet etter de alminnelige regler for martfiskoppdrett... Dermed vil det vÌre enklere ü fü etablert miljøvennlig oppdrettsaktiviet i vüre naboland, fritt for konsesjonsavgifter, enn i Norge som i praksis stenger nyetableringer ute av markedet. I skjul av støyen fra den massive markeds-føringen av merdoppdrett som bÌrekraftig produksjonsmetode har Niri AS - med sterkt reduserte produksjonskostnader, bedre kvalitet pü laksen, bedre miljøprofil, en produksjon som tilfredsstiller moderne krav til fiskens helse og velferd, med en teknologi som raskt kan bygges ut og med konkurrenter som ikke har villet ta innover seg at en slik utviklng er mulig - fütt en historisk mulighet til ü ta store markedsandeler pü kort tid. Allerede i ür vil Niri AS starte kommersiell produksjon av laks, se etter merkevaren i fiskedisken neste ür. Brevet fra Kyst-og fiskeriminsteren og ytterligere informasjon om Niri AS kan leses pü Niris hjemmeside www.niri.com

Visste du at? Energibehovet for pumping av vannet i en Niri-tank er omtrent det samme som energien en bruker til ü lyse opp merdene i sjøen om vinteren. Et Niri system med en produksjonskapasitet tilsvarende hele den norske lakseproduksjonen vil antakelig ikke koste mer enn 6 milliarder kroner. Norske oppdrettselskapet har investert mer enn NOK 4,5 milliarder de siste 5 ürene i merder og relatert utstyr. Det Europeiske Fiskerifondets (EFF) skal bruke mer enn NOK 35 milliarder de neste ürene for ü utvikle en bÌrekraftig sjømatproduksjon. Forskningsstiftelsen Iris i Stavanger har i en forskningsrapport publisert i 2008 (Roll et al) püvist at det vil vÌre mulig ü produsere laks til under NOK 13/kg rund laks i et Niri-anlegg plassert i Polen.

Niri AS -Postboks 5 6701 Müløy - post@niri.com Telefon 57 84 99 60 - Fax 57 84 99 61

annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

35




Foto:Erik Jørgensen / Innovasjon Norge

Norges Fiskarlag som tas pü land. Fiskarlaget arbeider aktivt for bedre markedsforhold og en mer effektiv markedsføring av norsk fisk. FiskerinÌringen er underlagt et omfattende regelverk og Fiskarlagets oppgave er ü püvirke myndighetene til ü sørge for bestemmelser som bidrar til langsiktig god lønnsomhet og dermed Norges Fiskarlag muligheten til ü rekruttere unge menNorges Fiskarlag ble stiftet nesker til nÌringen. Fiskerne opplever ogsü en økende i 1926 , og har som formül interesse fra andre som berører deres ü ivareta fiskernes samlede interesser. hverdag pü havet og Fiskarlaget tar vare pü deres interesser i møtet med disse – enten det gjelder petroleumsvirksomwww.fiskarlaget.no het, vindmøller, naturvern eller turisme.

fakta

Norges Fiskarlag er en landsomfattende faglig organisasjon for alle grupper av yrkesfiskere i Norge. Fiskarlaget har siden stiftelsen i 1926 vÌrt engasjert pü alle felt som berører fiskernes interesser og utviklingen i kyst-Norge. I dag er organisasjonens fokus spesielt rettet mot saksomrüder som dreier seg om gode og stabile rammebetingelser for ü kunne drive et lønnsomt fiske. Det mest grunnleggende i denne sammenheng er ü sørge for at fiskebestandene blir beskattet pü et riktig nivü. Fiskarlaget er derfor en aktiv partner for myndighetene nür det gjelder ressursforvaltning, forhandlinger om fiskekvoter med andre stater og reguleringen av fisket. Norsk fiskerinÌring er helt subsidiefri. Lønnsomheten i nÌringen püvirkes sterkt av forholdene i markedet for norsk fisk. Norge eksporterer ca 95 pst. av fisken

Godt samarbeid med kunder fører til gode løsninger for büde kunde og produsent. Dette har resultert i en rekke produktløsninger fra SeaSide AS - slik som: slag/bløggemaskin, elektrobedøver, tørrutblødning, system for dødfiskhündtering, og siste tilskudd i rekken – en helautomatisk bløggerobot. Bløggeroboten inngür i en serie som skal møte fremtidige krav til rask, CO2-fri og skünsom avliving. Utvikling av maskinen er et godt eksempel pü samarbeid mellom produsent, forskningsmiljø og sluttbruker. I dette tilfelle 36

SeaSide AS, Slakteriet AS i Florø og Sintef Fiskeri og Havbruk. Maskinen fungerer ved at fisken blir pumpet opp i et vannbasseng der den blir retningsorientert med hodet først. Via en elektrobedøver eller en slagmaskin gür laksen sü til grundig og rask gjennomfotografering – bygd inn i systemet er et program som beregner stikkpunktet ut ifra fiskens størrelse. Sekundet etter er den avlivet med et kontant stikk i gjellebuene. Bløggeroboten hündterer pü denne müten mer enn en laks per sekund - effektivt, skünsomt og raskt.

fakta

Spesialtilpassede produktløsninger for fiskeindustrien SeaSide AS er eid av Kjølüs Stansekniver AS (etablert i 1973) og driver produksjon av egenutviklede maskiner samt skreddersøm i forbindelse med løsninger for fiskeri og havbruksindustrien. Selskapet har tradisjon for ü vÌre løsningsorientert med svÌrt høy grad av innovasjon og nytenkning. SeaSide AS Tlf: 70 26 01 29 / +47 90 17 66 17 www.stansas.no

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




Arbeidsbåter til havbruksnæringen Tobias Plastindustri AS er ein av Norges største leverandørar av arbeidsbåter opp til 30 fot til havbruksnæringen. Den ledenden posisjonen firmaet har inntatt har de oppnådd fordi de har utviklet et velfungerende produkt som fører til fornøyde kunder som stadig kommer tilbake.

Allværsbåter Båtene fra Tobias Plastindustri er kjent for sine overlegne sjøegenskaper som muliggjør bruk hver dag, helt året rundt. «Tobiasbåtene» har spesielle skrog med dyp kjøl som gir liten avdrift og stor trygghet i grov sjø. For mange andre kjølbåter går dette ut over hastigheten på båtene, men Tobiasbåtene klarer også denne utfordringen og har en høy toppfart. Den båten som har solgt mest de siste årene er Tobias 25 Admiral, som er en 25 fots arbeidsbåt. Siden 2009 har

arbeidet med oppfølgeren Tobias 30 Admiral vært i gang og denne er nå under ferdigstiling. De første bestillingene på denne modellen er allerede kommet inn og kundene ser stor muligheter da Tobias 30 Admiral åpner for enda flere oppgaver enn forgjengeren som i en del tilfeller rett og slett ble for liten. Båten vil få en toppfart på over 30 knop og vil ha et stort arbeidsdekk med muligheter for montering av blant annet hydraulisk utstyr. Men båter kan selvsagt også brukes til persontransport, og Tobias 30 er innredet for komfortabel transport av fem personer. De siste årene har oppdrettsnæringen fått en kraftig utfordring med oppblomstring av lakselus, og mange må benytte seg av «leppefisk» som eter lus. Her er et annet anvendelse område for «Tobias-båtene» da mange av fiskerene som leverer leppefisk, bruker spesialtilpassede «Tobiasbåter» til dette. Tobias Plastindustri Tobias Plastindustri AS AS har 40 års erfaring Njøten med produksjon av båter. 5943 Austrheim Hele produksjonen – Tlf: 56 16 90 79 fra produktuvikling og E-post: mail@tobias.no www.tobias.no støping til ferdigstilling, skjer lokalt i Norge.

fakta

Selskapet bruker mye tid på produktutvikling for å få et best mulig resultat. Produktutviklingen skjer i stor grad i samarbeid med kunder for å sikre at båtene møter deres behov. Dette gir en stor mulighet for individuell tilpassing og selskapet er ikke avhengige av å selge en standard pakke til alle kunder.

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 06|2010 nce subsea

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 37

37

19-05-10 18:24:42


Oppdrettslaks Storfe Svin Sild og makrell

Foto: Eksportutvalget for fisk / Norwegian Seafood Export Council

Miljøutslipp pr kg:

2,5 kg C02-ekvivalenter 30,0 kg C02-ekvivalenter 5,9 kg C02-ekvivalenter 1,0 kg C02-ekvivalenter

(Kilde: Fiskeri- og havbruksnĂŚringens landsforening)

Sjømat er miljømat Tekst: Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk

Norsk oppdrettslaks er et meget klimavennlig alternativ til konkurrerende landbruksprodukter. Likevel er det mulig ü krympe klimagassutslippene fra havbruksnÌringen ytterligere. Dette er en av konklusjonene i en studie der SINTEF Fiskeri og havbruk og Institutet fÜr Livsmedel och Bioteknik AB (SIK) i GÜteborg har tallfestet �klimasporet� til 22 norske sjømatprodukt – det vil si hvor store utslipp av klimagasser de forürsaker gjennom sitt livsløp. Rapporten sirkler inn de delene av verdikjeden som gir muligheter for kutt i klimagassutslippet. Fôrforbruk er som regel det viktigste klimaaspektet i laksens livsløp og kan for enkelte produkt stü bak opptil 77% av klimasporet. To viktige satsningsomrüder • Redusere forbruket av fôr pr. kg laks som produseres. • Velge en fôrproduksjon som gir lavere utslipp av klimagasser, det vil si at klimasporet blir en designparameter i utviklingen av fremtidens fôr. Ogsü müten eksporten skjer pü er et viktig klimaaspekt – det vil si hvilke transportmiddel som benyttes i eksporten, hvor fisken fileteres og til sist om den eksporteres fersk eller fryst. Fersk sløyd laks eksportert med fly til Japan har det desidert høyeste klimasporet av alle produktene. I dette tilfellet betyr selve eksporten mer enn bruken av fôr. Flyeksport av fersk fisk til Asia kan gi mer enn tre ganger sü høyt utslipp av klimagasser som tilsvarende eksport av frossen laks pü containerskip. Utslipp fra flyeksport av laks i stor skala kan vÌre vanskelig ü forene med en bÌrekraftig laksenÌring. Frossen eksport utnytter lastekapasiteten bedre enn fersk eksport og tillater bruk av mer klimavennlige 38

transportmiddel; flyeksport kan overføres til skip og lastebileksport kan overføres til tog. Videre viser rapporten betydningen av hvor fisken prosesseres. Prosessering i Norge reduserer klimabelastningen. Ved prosessering pĂĽ hjemmebane er det lettere ĂĽ fĂĽ en optimal utnyttelse av biprodukter, og transportkapasiteten kan utnyttes bedre. Sjømat fra oppdrettslaks ble ogsĂĽ sammenliknet med noen konkurrerende landbruksprodukter. Laks viser seg her ĂĽ vĂŚre et klimavennlig alternativ. Klimasporet ble beregnet med metodikk for livsløpsanalyse (LCA) og dekker utslipp og Foto: Charmaine Cheung / Norwegian Seafood Export Council ressursforbruk helt fra produksjon av rĂĽvarer til fĂ´r og videre frem til laksen er levert til grossist i ulike eksportmarked. Verdikjedene ble modellert pĂĽ grunnlag av omfattende innsamling av data fra 2007. Rapporten understreker at klimaspor kun er en av mange faktorer som avgjør hvor bĂŚrekraftig oppdrettsnĂŚringa er og kan bli; Ă˜konomiske og sosiale forhold og ikke minst andre miljøpĂĽvirkninger enn klima har ogsĂĽ stor betydning. Prosjektet ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnĂŚringens forskningsfond og startet i 2008 etter initiativ fra Fiskeri- og havbruksnĂŚringens landsforening og Norges Fiskarlag.

INNSIKT 13|2010 havbruk - annonsebilag fra magnet media as

+DYEUXNLQGG




Bjørdal Industrier og Netkem – sammen om ü tilby løsninger

fakta

Rene nøter er viktig for god sirkulasjon i mÌrene. Strengere krav til utslipp av avløpsvann gir utfordringer til produsentene.

Bjørdal Industrier AS sine kjerneomrüder er konstruksjon og montering av komplette stülbygg og stülkonstruksjoner, samt prosjektering og levering av komplette fabrikker og produksjonsutstyr pü land og sjø. www.bjordal-industrier.no NetKem AS er et firma som utvikler og leverer produkter til fiskeri- og oppdrettsnÌringen. Hovedproduktene er vannbaserte impregneringsmidler for notposer, notvaskemidler og desinfeksjonsmidler. www.netkem.no

Bjørdal Industrier AS og Netkem AS tilbyr mekaniske notvaskere pü helt opp til 54 kubikkmeter til oppdrettsindustrien verden over. Notvaskerne er nøye tilpasset nÌringens nye, strenge miljøkrav mot blant annet utslipp av kobber. Kundene für i tillegg en maskin der vasketiden, og dermed ogsü strømbruken, er kraftig redusert. Vannet kan resirkuleres og brukes opptil flere ganger i vaskesyklusen, til grovpartikler helt ned til 0,5 mm er tatt ut av noten og filtrert. Vannet havner til slutt i utskillingstanker der bunnfall skilles ut og kan bli levert til en miljøstasjon. Pü denne müten slippes ingenting ut i naturen og spillvannet har nÌrmest drikkbar kvalitet. Notvaskerne til NetKem, som produseres av Bjørdal Industrier, er patenterte og unike til sitt bruk og benyttes av de fleste store aktører. De nye løsningene erstatter timer med tungt arbeide og letter rengjøring av nøtene. Bjørdal Industrier produserer Gigant notvaskere for Netkem Pü grunn av strengere krav til utslipp av avløpsvann fra notvaskere, har Bjørdal Industrier AS utviklet en grovrenser (partikkelfjerner) som skiller ut alle partikler over 530 my. Vannet tilføres grovrenseren og

blir filtrert gjennom to filter med ulik maskestørrelse. Begge filtrene blir rengjort kontinuerlig. Grovrenseren er tilpasset notvaskere inntil 54 m3. Trommelen pü notvaskeren er en helsveiset konstruksjon i rustfritt stül, mens fundamentet/plattform etc. leveres i büde rustfri eller lakkert utførelse. Notvaskere kan leveres i størrelser frü 16 - 54 m3. Vaskeren leveres med püskrudd vernegrind i aluminium for enkel demontering ved service og vedlikehold. Sammen ønsker de to selskapene ü satse pü videreutvikling av renseanlegg.

Vi skreddersyr stül! Bjørdal Industrier

annonsebilag fra magnet media as - INNSIKT 13|2010 havbruk

+DYEUXNLQGG

39




Berggylt sluker lakselusa

Havforskningsinstituttet har ledet an i forskning på leppefisk, og oppdrettet berggylt er med hell blitt forsøkt som lusebeiter i tanker på land. Nå oppskaleres forsøkene til oppdrettsnøter i et prosjekt støttet av Forskningsrådet der både Marine Harvest Labrus og Villa Organic deltar. Av Gunvor Øie, SINTEF Fiskeri og havbruk og Per Gunnar Kvenseth, Villa Organic Lakselus er et alvorlig problem for oppdrettsnæringen. Effektiv kjemisk behandling av denne parasitten har blitt vanskeligere å håndtere etter hvert som mengden laks i sjøen har økt kraftig og oppdrettsanleggene har økt i størrelse. Bruk av leppefisk, også kalt rensefisk, gir en mer miljøvennlig og kontinuerlig kontroll med lakselus. Leppefisk beiter på lakeslusa og holder antall lakselus nede på et lavt nivå. Brukt på den rette måten vil leppefisk som lusespiser føre til at vi får en mer bærekraftig oppdrettsnæring. Fiskaren skrev 27.september 1976 den første kjente artikkelen i Norge om bruk av berggylt til kontroll med lakselus under overskriften: ”Lakesopppdrettar i Batalden bruker små-berggylt for å plukke fisken rein for lus”. Dette var i oppdrettsnæringen sin barndom, og allerede da var lakselus en utfordring. Artikkelen forteller at den kreative oppdrettaren Karstensen i Batalden fikk mye lus på laksen og problemet ble løst med å sette ut berggylt i nøtene. Fangst av leppefisk Leppefiskfamilien består av mange arter, og de mest aktuelle 40

som rensefisk er berggylt, bergnebb, grønngylt og gressgylt. Nesten all rensefisk som har vært benyttet i Norge hittil har vært basert på fangst av viltlevende fisk og interessen for bruk av leppefisk er økende. Tilgang på rensefisk er fortsatt god i sør Norge til Trøndelag, men fangst, kvalitet og artssammensetning varierer. Forsøk utført hos Villa Organic med lusekontroll hos stor laks andre året i sjø, viste at nøter uten berggylt måtte avluses tre ganger i løpet av sommeren og høsten, for å oppnå tilsvarende effekt som bruk av berggylt. Berggylt har en glupende appetitt, men det er viktig at nøtene holdes rene for å oppnå god effekt. Leppefisken spiser det som er lettest tilgjengelig, og spøkelseskreps og små blåskjell på nøtene er snaddermat. Oppdrett av leppefisk Flere organisasjoner og institusjoner er bekymret for det økte uttaket av leppefisk i naturen, og etterspørselen etter berggylte er mye større enn tilgangen gjennom fangst. Det er derfor stor interesse for

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 40

19-05-10 18:24:44


en unik

Restaurantopplevelse

oppdrett av leppefisk. Berggylt er den mest aktuelle arten for oppdrett fordi den er den mest effektive lusespiseren og den er aktiv ved lave temperaturer gjennom vinteren. Oppdrett av berggylt er i startfasen og noen få produksjonsanlegg har startet, men flere aktører har konkrete planer om produksjon av leppefisk. Som de fleste andre marine fisk har berggylt små egg og larver. Dette gjør oppdrett av arten utfordrende og det er behov for mer kunnskap. Berggyltlarven er svært liten når den klekker, og har behov for levende fôrdyr den første tiden. I tillegg har arten en spesiell livssyklus, med kjønnsskifte etter ca. 6 år, fra hunn til han. Hannfisken ”bygger reir” til eggene. Det kan være stor dødelighet i larvefasen, og det er behov for mer kunnskap relatert til ernæring, mikrobiell kontroll og fysiske betingelser. God yngelkvalitet er viktig for at leppefiskene skal overleve og prestere i lakseanleggene. Det er et stort behov for forskning for å få frem en ny oppdrettsart. Havforskningsinstituttet har ledet an i forskning på leppefisk, og oppdrettet berggylt er med hell blitt forsøkt som lusebeiter i tanker på land. Nå oppskaleres forsøkene til oppdrettsnøter i et prosjekt støttet av Forskningsrådet der både Marine Harvest Labrus og Villa Organic deltar. En vellykket produksjon av leppefisk i årene fremover er avhengig av at flaskehalser innen yngelproduksjonen løses og at det blir økt kunnskap om bruk av leppefisk i laksenot.

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 41

NYHET KRABBEBORD julebord kurs konferanse

Båt hver dag kl. 18.00 fra Zackariassbryggen www.cornelius-restaurant.no

19-05-10 18:24:47


Totalleverandør av kvalitetsutstyr innen fiskeri og havbruk <5J6FI?˜HFt@˜GBIFF9J58˜BCH˜H9=B9F˜;5FB˜@=B9˜H5I

REFA FRØYSTAD GROUP AS NO-6095 Bølandet, Norway Tel: +47 700 800 00. Fax: +47 700 800 01.

- gjør havet lønnsomt!

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 42

19-05-10 18:24:52


Levende fisk på bil Jarle Tveiten Transport AS er en bedrift som ble etablert i 1987 i den hensikt å drive transport av levende fisk på bil. Hovedaksjonær Jarle Tveiten har i hele denne perioden vært sterkt delaktig i drift og utvikling av selskapet som holder til i Tørvikbygd i Hardanger.

Lokalt og globalt Kundene er i hovedsak kommersielle oppdrettsaktører, men

også forskningsinstitusjoner og kultiveringsanlegg er på kundelisten. Oppdragene dreier seg i hovedsak om flytting av lakseyngel og smolt, men både ørret, kveite, torsk, piggvar, seabass og seabream er også blitt transportert. De fleste av selskapets kunder er basert i Norge, men de har også utført oppdrag flere steder i Europa. De siste årene er transport av leppefisk blitt et viktig satsingsområde for Jarle Tveiten Tranport AS. I lakseoppdretternes kamp mot lakselus er leppefiske blitt et spennende og viktig verktøy. Flytting av leppefisk på bil gir også den fordelen at risikoen for spredning av eventuelle smitteagens gjennom sykdomsbefengte områder av norskekysten minskes. Dette er Jarle Tveiten Transport AS også viktig i forhold til Heradstveitvn. 201 de andre artene som 5620 Tørvikbygd blir transport og gir Tlf: 56 55 82 54 transport på bil en forMob: 901 70 833 E-post: jarletv@online.no del fremfor tradisjonell Web: jtveitentransport.no transport til sjøs.

fakta

Siden oppstarten har bedriften opplevd både opp- og nedturer parallelt med oppdrettsnæringen. Behovet for transport av levende fisk på landeveien har vært stabilt økende og veksten de siste 10 årene har gitt selskapet mulighet til øke kapasiteten i bilparken. Dette gjør at de i dag fremstår som en ledende aktør på dette området med en sunn økonomi og muligheter for videre vekst. Som en av de ledende i landet innen denne type tjenester er fokuset på moderne utstyr og kompetente medarbeidere viktig. Oppdrettsnæringens krav til dokumentasjon og kvalitet blir stadig høyere. Tankanlegg er utstyrt for overvåking og regulering av de viktige miljøparameterene for å sikre optimal fiskevelferd under transportene.

annonsebilag fra magnet media as – INNSIKT 13|2010 havbruk

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 43

43

19-05-10 18:24:53


En spesialist på fortøyning av havbruksanlegg

Namsos Dykkerselskap AS er med sine snart 20 år i bransjen, en ledende leverandør av servicetjenester til havbruksnæringen. Utlegging, kontroll og vedlikehold på fortøyninger er selskapets spesialitet.

Andre arbeider I tillegg til dette utfører Namsos Dykkerselskapet AS andre arbeider over- og under vann på havbruksanlegg, herunder inspeksjoner av nøter og bistand ved tyngre operasjoner. Denne våren har selskapet også bistått kunder med dykking og andre arbeider i forbindelse med avlusning. Dokumentasjon Namsos Dykkerselskap AS dokumenterer sine arbeider i et eget utviklet loggsystem. Systemet registrerer alle komponenter og operasjoner som inngår i arbeidet, og knytter disse opp mot tilhørende sertifikater, videoopptak og øvrig elementer som i henhold til NS9415 skal inngå i dokumentasjon av flytende oppdrettsanlegg. Dokumentasjonen gjøres tilgjengelig for kundene via Internet. Selskapet har høy kompetanse, og med de to spesialiserte katamaranene Frigg og Æge, betjener selskapet kunder 44

langs det meste av norskekysten. Et tredje tilsvarende fartøy er under planlegging. Fartøyene har standard utrustning med: • Dykkerteam • ROV, dybde inntil 1000 meter • Krankapasitet inntil 65 tonn/meter • Vinsjekapasitet inntil 20 tonn • Olex kartsystemer • Kommunikasjonssystemer for dokumentasjon av arbeider. Namsos Dykkerselskap AS satser framover på å videreutvikle sine systemer og arbeidsformer innen fortøyning av havbruksanlegg i tett samarbeid med sine kunder.

fakta

Fortøyning av flytende oppdrettsanlegg iht NS 9415 Leveransene kan inkludere hele prosessen fra kartlegging av lokalitet, via montering og utsetting av komponenter til inspeksjon og dokumentasjon av det ferdig utsatte fortøyningssystemet. Dykkere setter ned bergbolter på havbunnen, servicefartøyet setter ut anker og det øvrige fortøyningssystemet, og justerer og strammer opp dette. Sluttkontroll av anlegget gjennomføres med ROV. Arbeidene dokumenteres med rapporter, kart, video og sertifikater i henhold til Norsk Standard 9415 og fortøyningssystemets brukerhåndbok.

Namsos Dykkerselskap AS • Ledende leverandør av undervanns servicetjenester til havbruk. • Spesialist på fortøyninger for oppdrettsanlegg. • Selskapet ble etablert i 1991 og har siden betjent havbruksnæringen og deltatt i utviklingen av denne. • Gjennom oppdrag og leveranser til dominerende havbruksselskaper har Namsos Dykkerselskap AS opparbeidet unik kompetanse. • Selskapets omsetning i 2009 var ca. kr. 20 mill.

www.dykker.com

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 44

19-05-10 18:24:56


Markedsleder i vekst Vi er en profesjonell og faglig rådgiver, og har vært med på utviklingen av oppdrettsindustrien helt fra starten. Siden 1980 har vi levert over 5000 merdesystemer, og opparbeidet oss bred erfaring med maritime konstruksjoner. Derfor er vi helt i front i utviklingen av oppdrettsteknologi, med produkter som er blant de mest etterspurte verden over.

I forkant Fiskeoppdrett er en bransje i sterk vekst. De siste årene er markedene utvidet og industrialiseringen betydelig. Det har gitt oss i Aqualine nye og spennende utfordringer, og ført til utviklingen av større og sikrere utstyr for stadig tøffere forhold. Nytt og forbedret sikkerhetsutstyr og sklisikre gangbaner har gitt tryggere arbeidsmiljø for de ansatte. Vi disponerer markedets mest avanserte analyseverktøy, som gjennom datasimulering bereg-

ner kreftene som forankringer og merder blir utsatt for. Det sikrer at anleggene blir produsert og fortøyd innenfor sikkerhetsmarginene. Aqualine har også utviklet ekstra sikkerhetselementer i merdene som hindrer rømning.

Store ambisjoner Aqualine står for soliditet, kvalitet og trygge leveranser, og vi er i dag markedsledende på sertifiserte flytekrager.

På få år har omsetningen økt fra 45 millioner kroner i 2004 til en forventet omsetning på 240 millioner for 2010. Vi er stolt av at vi i dag er markedsledende, og at både små og store oppdrettere både nasjonalt og internasjonalt har oss som foretrukket leverandør. Det er en posisjon vi har oppnådd gjennom hardt arbeid og tett samarbeid med bransjen i et av verdens barskeste oppdrettsområder. Men dette er også en posisjon som forplikter. For at vi skal opprettholde og styrke vår posisjon, må vi bygge på den kunnskapen og de verdiene vi har utviklet gjennom 30 år. Samtidig skal vi se framover og møte fremtidens utfordringer med nye løsninger, ny teknologi og offensive samarbeidspartnere.

BENNETT AS

I år er det 30 år siden starten av Aqualine AS. I dag er vi det naturlige førstevalget når det kommer til store, sikre plastmerder og forankringssystemer til fiskeoppdrett.

Aqualine AS Etablert 1980 Hovedadministrasjon i Trondheim Produksjon og lager på Frøya Aqualine Chile Ltda - eget selskap Produktsortimentet er merder, fortøynings- og marinasystemer Sterk maritim konstruksjons- og erfaringskompetanse

www.aqualine.no aqualine@aqualine.no +47 73 88 90 30

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 45

19-05-10 18:24:57


Unike kvaliteter i krevende kystnæringer - og det utvikles stadig nye modeller tilpasset markedet og kunden.

Optimal styrke og vekt Katamaraner og enskrogs fartøy fra Folla Maritime AS har demonstrert sine unike kvaliteter i krevende kystnæringer. Aluminium som byggemateriale i en solid konstruksjon gir optimal styrke og vekt samt enkelt vedlikehold. Selskapet tilbyr også slipsetting og service på fartøy, samt bygging av konstruksjoner i aluminium og rustfritt stål. Verftet har nær 20 års erfaring innen båtbygging. Båtbygger for oppdrettsnæringen Folla Maritime As var den første båtbyggeren i Norge som utviklet et spesialtilpasset dykker og servicefartøy for oppdrettsnæringen. Det skjedde i nært samarbeid mellom med Folla Maritime, Kvernevik Engineering AS og Marintek. Tilpasningsdyktige Verftets medarbeidere har siden 1990 utviklet aluminiumbaserte produkter og båter, og innehar stor kompetanse innen 46

fagfeltet. Båter fra Folla Maritime AS er i drift fra Finnmark til Rogaland og har vært modeller for båter fra mange verft. Alle båter er i henhold til Nordisk Båtstandard for yrkesbåter under 15 m og fyller alle krav fra Arbeidstilsynet. Skrogene tilfredsstiller alle krav til styrke og stabilitet. Som de eneste i markedet i dag har selskapets katamaraner fire vanntette seksjoner i hvert skrog, og fullstendig vanntett seksjonering mellom skrogene. Fartøyene er med dette unike i forhold til kollisjonssikkerhet og landkjenning. Optimalisert struktur i skrog og dekk medfører også meget god styrke og holdbarhet ved høy belastning over tid. Folla Maritime AS er en industribedrift med engasjerte medarbeidere og unik erfaring i produksjon av aluminiumsprodukter. Folla Maritime As Det benyttes moderne IT-verktøy innen 3D • Har i en årrekke vært konstruksjon, prosjektstyring og materialleverandør til oppdrettsog produksjonsstyring. næringen

fakta

Folla Maritime AS er forankret i maritime omgivelser i Flatanger, i Nord Trøndelag. Selskapet er en profesjonell samarbeidspartner som utvikler og produserer spesialdesignede båter i aluminium, med hele landet som naturlig nedslagsfelt.

• Bedriften har i dag nær-

mere 20 årsverk Fleksibilitet og brukertilpassede • Hovedtyngde på bygging løsninger av båter i aluminium Hver enkelt oppdragsgiver har ønsker og behov som nøye gjennomgås for å oppnå www.follamaritime.no best mulig resultat. Med sjøen som arbeidsplass, tilpasses de ulike oppgaver som skal løses individuelt. Utrustning, motor/framdrift, plassbehov på dekk, bysse og hvilerom. Alt tilpasses oppdragsgiver etter grundig felles gjennomgang før prosjektet startes og underveis i byggeprosessen.

INNSIKT 13|2010 havbruk – annonsebilag fra magnet media as

INNSIKT 13 - Havbruk.indd 46

19-05-10 18:24:58


zOb[Q[QVPWYab_O_M oYYlupmz{{YNX_MYÊab[Q\MPX\Y^M[M bQ_M^[aOYWHPOUTOO_Q_M^_UN`ÊMUT\[M_ V[MYU_M_NNPMN_MKH_U\_^M_VHO_¤ oHM`ÊMNXUYUaWIN_MPO`ÊM^MYUa_MW[UaN b_W_^_UV[MYU_Q_M^YXZ_^_U¢`M[\YÊWÊaYNX aMPUUW[a`ÊMV[MYUKMÊ^PXNZÊU¢QY[ÊKK^M_OO Êa`[UaNOOYW`ÊM_^WYUaÊa^YNOMY\PNZÊU¤ RRR¤NYUO_`¤UʱƒNX

m_XUÊWÊaY`ÊM_O\_^M_N[V`PUU INNSIKT 13 - Havbruk.indd 47

19-05-10 18:24:59


INNSIKT 13 - Havbruk.indd 48

19-05-10 18:24:59


Fiskeri og havbruk