Page 1

ET ANNONSEBILAG FRA MAGNET MEDIA AS

10|10

ENERGIPROSJEKTER

4

S

Norske bedrifter kan bli verdensledende på grønn teknologi OREEC


%ROH\3HLVHUHUGHVLJQRJNYDOLWHWLยฟQKDUPRQL +YHUSHLVEOLUKnQGODJHWSnIDEULNNHQL+ROODQG .RPSURPLVVOยกVHDUNLWHNWRQLVNHOยกVQLQJHUKYRU NXQGHQNDQVHWWHVLWWSUHJSnSHLVHQHQSHLV VRPLNNHEDUHYDUPHUPHQRJHUHWNXQVWYHUN .ODVVLVNPRGHUQHPLQLPDOLVWLVNQ\VNDSHQGH IDQWDVLHQVHWWHUJUHQVHU

design & kvalitet

ZZZJDVVH[QR


innhold

4 6 Energisamarbeid med ÅF 7 Løsninger for Smart Grid Fornybar Energi - studium for framtida 7 8 100 % fornybar energi 9 Den teknologiske høgskulen 10 Grønn energi og klimakvoter 11 Bioenergiforskning 12 Matrester og møkk - fullt trøkk! 13 Deltar i CenBio prosjektet 15 Når miljøet teller! 15 Grønn Teknologi 16 Norges største reservoar 18 The Norwegian Research Centre 19 Innotech Solar - for ren energi! 20 Kraftpluggen på sørvest landet 21 Elbil som flåtebil? Norges neste milliard - industri?

Grafisk Produksjon: Magnet Media AS Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Opplag: 95.200 Distribusjon: Dagens Næringsliv INNSIKT 10/10 er et annonsebilag fra Magnet Media AS: Telefon: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 E-post: roy@magnetmedia.no

Raymond Njerve Telefon: 56 90 11 25 E-post: raymond@magnetmedia.no Kreatør: Catharina Evensen Telefon: 56 90 11 34 E-post: catharina@magnetmedia.no Mediekonsulenter: Christian Olowo Telefon: 56 90 11 36 E-post: christian@magnetmedia.no Simen Tadesse Telefon: 56 90 11 28 E-post: simen@magnetmedia.no

Fornybar energi – nye muligheter Ikke noen annen utfordring enn klima- og miljøutfordringen stiller større krav til mobilisering – i næringslivet, blant forskere og politikere. Heldigvis har norske bedrifter gode muligheter til å delta i en næringsutvikling i tiden framover som tar utgangspunkt i fornybar energi. Mange norske bedrifter arbeider innenfor ny fornybar energi i dag. Det bør bli flere, for det er industriens evne til å innovere og utvikle ny og mer energieffektiv teknologi som er løsningen på klima- og miljøutfordringene. Vi er på god vei og har blant annet fått en spennende solenergiindustri i Norge. Dette har vi opplagt ikke fått fordi vi har mye sol, men fordi vi har kompetanse innenfor prosessindustri og avanserte materialer. Vår sterke posisjon innenfor offshorenæringen og maritim industri gir et spennende utgangspunkt for å delta i framtidig vindkraftutbygging til havs. Den nye store havvindkraftsatsingen til General Electric i Norge illustrerer mulighetene som ligger i norske kompetansemiljøer og selskaper. Fornybar energi dekker et bredt område og gjør at verft, leverandørindustri og småbedrifter får flere ben å stå på. Er vi gode nok, vil vi tilpasse oss og utvikle løsninger som verden etterspør. Foto: Henrik Kreilisheim

Prosjektledere: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 E-post: annette@magnetmedia.no

Ladbare biler gjør at vi kan flytte utslipp fra over 2.2 millioner norske personbiler over på noen få kraftverk. Les mer fra Grønn Bil side 21.

Er vi gode nok, vil vi tilpasse oss!

Trond Giske Nærings- og handelsminister

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

3


Norges neste milliard-industri? Osloregionen sitter på en gullgruve innen grønn teknologi. - Men for å sikre videre utvikling og skape nye arbeidsplasser, må myndighetene bedre rammebetingelsene og legge til rette for kommersialisering, sier styreleder Kjell Bendiksen i OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster).

Klar i startgropa Rapporten Grønn teknologi på Østlandet, som OREEC har fått utarbeidet i samarbeid med Oslo Teknopol, viser at norske bedrifter har et godt utgangspunkt for å bli verdensledende på grønn teknologi. For eksempel har solenergiselskapene vokst med 15 000 prosent på 8 år (2000-2008). Clean tech bransjene totalt har hatt en omsetningsvekst på 150 prosent i disse årene, og sysselsetter mer enn 12 000 mennesker bare på Østlandet. Rapporten viser også at Østlandet er best i landet på forskning og utvikling innenfor bioenergi og solcelleteknologi, og har landets beste og største arbeidsmarked og kompetansemiljø generelt innen clean tech. - For å sikre det framtidige potensialet bør deler av oljeformuen investeres i utvikling av denne leverandørindustrien, bl.a. til demonstrasjonsanlegg og til forskning og utvikling på fornybar energi, sier Bendiksen. Klynge av kompetanse For å bidra til økt verdiskapning innen grønn teknologi har OREEC knyttet til seg ledende kompetansemiljøer i 4

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

styret. Styreleder Kjell Bendiksen var fram til 1. mai i år administrerende direktør i IFE (Institutt for energiteknikk) som representerer Norges fremste forskningsmiljø innen solcelleteknologi. Sammen med ham ønsker styrerepresentantene fra Statkraft, Borregaard, Navita, Akershus Energi, Tel Tek, Nordea og Universitetene i Oslo og på Ås å bidra til at Østlandet får utnyttet det potensialet den ferske rapporten kan vise til. OREEC OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment samarbeider også tett med Cluster) er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer Innovasjon Norge og Norges og utdanningsinstitusjoner innen fornybar energi og klimateknologi i Osloregionen. Forskningsråd. Forskningsrådets VRI-program er med på å Vår visjon er å bli en av de ledende clean tech klynfinansiere OREECs aktiviteter gene i Europa. Vår målsetting er å styrke deltakernes for økt samarbeid og FoU- innmuligheter for økt innovasjon, kommersialisering sats i bedriftene. - Det gir økt og verdiskaping. Dette oppnås gjennom kompeverdiskapning i bransjen. I Liltansebygging, nettverksbygging, internasjonalt lestrøm har vi nå et glimrende samarbeid, og aktiviteter innen informasjon - og eksempel på samarbeid mellom samfunnskontakt. forskning, utdanning, næringsliv og myndigheter. Her bygDe grønne bedriftene på Østlandet omsatte varer og ger Akershus Energi Europas tjenester for 100 milliarder kroner i 2008. Den totale mest innovative energipark, verdiskapingen var på 46 milliarder kroner (Grønn sier OREECs prosjektleder Eva teknologi på Østlandet, 2010). Næss Karlsen.

fakta

På Østlandet er det mer enn 700 bedrifter innen såkalt “clean tech” industri. Dette omfatter fornybar energi, kvotehandel og karbonfangst, avfallsbehandling og vannrensing. Alle bransjene har vokst betydelig de siste årene, til tross for finanskrisen. - Gode rammebetingelser i utlandet har bidratt vesentlig til veksten i norske selskaper på fornybar energi. Leverandørindustrien møter langt bedre og mer forutsigbare rammebetingelser og mindre risiko i Europa enn i Norge, sier Bendiksen.

www.oreec.no


<e\i^`c`^X\e$m`cjgXi\ *'gifj\ekg‚\kk‚i Ki\e^\i[lbleejbXgfd_mfi[Xe[`em`ibjfd_\kbXeYc`cµeejfd^a\eefd\e\i^`\]]\bk`m`j\i`e^6 <e\i^`c`^X\ebXem`j\[\^_mfi[Xe%M`XiiXe^\i\idµk\gcXjj\i[\im`j\kk\i\e\i^`\]]\bk`m`j\i`e^ g‚[X^jfi[\e% <e\i^`c`^X\e\i\e[\cXm@ek\ii\^$gifja\bk\k=<D#f^Y\jk‚iXm\ke\kkm\ibXmY\[i`]k\i#]fijbe`e^j`ejk`klkk\i# lk[Xee`e^j`ejk`kljafe\i#bfddle\if^f]]\ekc`^\m`ibjfd_\k\i`Efi^\f^Jm\i`^\%<e\i^`c`^X\e \ii\kk\kdfk[\jfd\`\i\cc\i]fimXck\iYp^e`e^\iYfc`^bfdgc\bj\i#e´i`e^jYp^^f^f]]\ekc`^\Yp^^ # c\m\iXe[µi\i#j\im`Z\]fi\kXb#i‚[^`m\i\f^Xe[i\d\[`ek\i\jj\]fi\e\i^`\]]\bk`m`j\i`e^jk`ckXb% 8dY`j`µj\d‚c @c`^X\ej<c`k\[`m`jafejbXc[\ckXb\ie\i\[lj\i\\e\i^`]fiYilb\kd\[d`e`dld*'`ee\elk^Xe^\eXm)'('% ;\ckXb\ie\jk`cc\id\[\kkYp^^_m\i%JXdd\ed\[]X^\bjg\ik`j\^aµi\j[\k\ej`klXjafejmli[\i`e^Xm Yp^^\kd\[_\ejpek`cgfk\ej`Xc\k]fi\e\i^`\]]\bk`m`j\i`e^%;\klkXiY\`[\j\ek`ckXbjgcXe]fiYp^^\k#f^ Yp^^\`\im\c^\ij‚_m`cb\k`ckXbdXem`c^a\eefd]µi\]fi‚e‚d‚c\e\%<]]\bk\eXmk`ckXb\e\d‚c\j]fikcµg\e[\# f^`jclkk\eXm)'('m`cm`ee\i\eÆ[\ejfd_Xifgge‚[[jkµijki\[lbjafeXm\e\i^`]fiYilbg\id)Æb‚i\j% @<c`k\[`m`jafe\edµk\jXbkµi\e\d\[a\me\d\ccfdifd]fi‚lkm\bjc\\i]Xi`e^f^bleejbXgf^fgg[Xk\i\ _m\iXe[i\g‚XiY\`[\kjfd^aµi\j`[\\eb\ck\Yp^^%K`ckXb\e\f^i\jlckXk\e\]fid`[c\jk`cf^j‚k`c[\ Xe[i\[\ckXb\ie\`<e\i^`c`^X\e%G‚[\ee\d‚k\ejbXc[\ckXb\ie\`e\kkm\ib\k`ejg`i\i\_m\iXe[i\% 9cXek[\ckXb\ie\`<c`k\[`m`jafe\e\iFdjfi^jYp^^FjcfB=#9iµ[i\e\;X_c8J#>a\i[ildbfddle\# wje\jbfddle\#<`[jmfccbfddle\#<`[jbf^bfddle\f^>il\E´i`e^j_X^\% M`µejb\i]c\i\[\ckXb\i\m\cbfdd\e

=<D1 =<Djk‚i]fi=fiepYXi\e\i^`# <e\i^`\]]\bk`m`j\i`e^f^D`caµf^\i\k jXdXiY\`[jgifja\bkd\ccfdEfi^\f^ Jm\i`^\%D‚c^ilgg\e\im`ibjfd_\k\i jfdXiY\`[\i`ee\e]fiepYXi\e\i^`# \e\i^`\]]\bk`m`j\i`e^f^d`caµ#jXdk c\m\iXe[µi\ik`c[`jj\%>a\eefd jXdXiY\`[d\[]fijbe`e^j`ejk`klkk\i# lk[Xee`e^j`ejk`kljafe\i#bfddle\i f^f]]\ekc`^m`ibjfd_\kjbXcgifja\bk\k f^j‚Y`[iXk`cµbkbfdg\kXej\f^ lkm`bc`e^Xm`eefmXk`m\gif[lbk\i f^ka\e\jk\i% BleejbXgjYp\eC`cc\jkiµd\igifja\bk$ c\[\i]fi=<D#jfd\i\kgifja\bk `ee\egif^iXdd\k@ek\ii\^Jm\i`^\$ Efi^\%

BfekXbkgifja\bkc\[\i]fi=<D1 AXe:Xijk\e>a\icµn# BleejbXgjYp\eC`cc\jkiµd aXe7bleejbXgjYp\e%ef

JXdXiY\`[jgXike\i\f^]`eXej`µi\i1

magnor

næringshage www.magnorhagen.no

<LIFG<@JB< I<>@FE8C< LKM@BC@E>J=FE;


Prosjektleder for Eiendom, Henry Dahl Johansen (t.v) og Prosjektleder i ÅF, Trond Schjerven.

Energisamarbeid med ÅF – metode for energieffektivisering i bygg ÅF har i samarbeid med bygningseiere gjennomført energieffektiviseringstiltak i mange millioner kvadratmeter bygningsmasse i Sverige og Norge. Energisamarbeid er et langsiktig samarbeid mellom ÅF og kunden for å effektivisere energiforbruket. Målet er å redusere energikostnader og samtidig forbedre inneklimaet gjennom bruk av en praktisk arbeidsmodell og enkle hjelpemidler. Prosessen består av kartlegging, handlingsplan, gjennomføring av tiltak, kompetanseheving og oppfølging med optimalisering av driften. Med hjelp fra ÅFs rådgivere prioriterer kunden de tiltak og investeringer som gjennomføres. ÅF fungerer som støttespiller og ”kunnskapsbank”. Kostnader, energibesparelse og resultater følges opp av ÅF.

på energiforbruket i egne bygg, forteller prosjektleder for Eiendom, Henry Dahl Johansen. - Våren 2009 ble det iverksatt et energisamarbeid med ÅF, og energiforbruket har blitt betydelig redusert i løpet av den utfordrende vinteren vi har vært i gjennom, sier han. - Det hele startet med å optimalisere driften av de tekniske anleggene. Behovstilpassning av driftstider og temperaturer, avdekke feil samt å bevisstgjøre og lære opp driftspersonalet i sine anlegg og energibruk, forteller prosjektleder i ÅF, Trond Schjerven. - Mange anlegg har tidligere fått leve sitt eget liv uten at det har blitt gjort nødvendige justeringer i varmesentralene. Kunnskapen vi har etablert i driften tør vi nå bruke til å avdekke åpenbare feil i systemene, sier Johansen.

Kompetansedeling for fullt utbytte av energisamarbeidet Målet er å optimalisere driften av bygningen og de tekniske anlegg, og å holde energiforbruket så lavt som mulig. For å oppnå dette er det viktig at driftspersonalet er engasjert og får den nødvendige kompetansen for å drifte anleggene. Aktiv deltagelse med ÅFs rådgivere sikrer kompetanseoverføring parallelt med at teori om anleggene og funksjoner gjennomgås.

Enova-støtte Gjennom tilskudd fra Enova har Gjerdrum Kommune fått ekstra støtte til å gjennomføre større tiltak. Det pågår nå arbeider i flere bygg med å fornye deler av de tekniske anleggene, og hoveddelen av anskaffelsen er implementering av nye SD-anlegg i samtlige bygg.

Gjerdrum Kommune har redusert energiforbruket med hjelp av ÅF - Gjerdrum kommune har utarbeidet en egen energi- og klimaplan som blant annet fokuserer 6

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

Energikostnaden er en av de største utgiftene for en eiendom, og kan utgjøre 30-35% av kostnadene for større eiendomseiere.

www.afconsult.com/no


Powel med løsninger for Smart Grid I framtida vil strømnett, forbrukere og produsenter ha en mye tettere integrasjon og avhengighet til hverandre enn vi ser i dag. Strømkunder vil i gitte situasjoner kunne opptre som selvforsynte enheter, med lokal produksjon som kan brukes direkte av kundene eller leveres tilbake til strømnettet for ü utnyttes av andre. Vi snakker om smarte nett- eller Smart Grid der Powel med sine løsninger er en sentral leverandør.

ä,7EHGULIWVRPXWYLNOHURJOHYHUHUSURJUDPYDUH løsninger for energibransjen ä DQVDWWHPHGUHSUHVHQWDVMRQL6YHULJH

fakta

Powel AS



USA, Danmark, Tyskland, Tsjekkia og Nederland ä 3URGXNWUHODWHUWWLO  ä6PDUW*ULG1HWWGULIW 1,6*,6

 ä6PDUW0HWHULQJ$YDQVHUWP§OLQJRJDYUHJQLQJ  ä2SWLPDOLVHULQJDYSURGXNVMRQRJKDQGHOPHGNUDIW  ä5DVMRQHOOGULIWDYNRPPXQDOLQIUDVWUXNWXU

Konsekvensen er nye og endrede krav til nettdrift og kundebehandling med automatiserte prosesser kombinert med detaljert mĂĽling og online kundekontakt. For nettselskapene vil â&#x20AC;?Smart Gridâ&#x20AC;? gi utfordringer og muligheter. Driften av det lokale distribusjonsnettet vil bli automatisert og sluttkunden vil i større grad framstĂĽ som en del av selve nettet. Automatiske strømmĂĽlere inngĂĽr som en del av et â&#x20AC;?Smart gridâ&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; og bidrar til at sluttkunden kommer nĂŚrmere kraftmarkedet - samtidig som sluttkunden kan tilbys produkt som bidrar til ĂĽ redusere variasjoner i strømprisen. Et smart grid stiller nye krav til ITsystem i nettselskapene, og det er her Powel har sin kjernekompetanse og leverer

produkter. Prosesser mĂĽ automatiseres og overvĂĽkes â&#x20AC;&#x201C; og system mĂĽ integreres til en helhet som hever nettdrift og kundetjenester til et nivĂĽ som er til nytte for samfunn, nettselskap, sluttkunde â&#x20AC;&#x201C; og kraftmarkedet generelt! Powel som leverandør av forretningskritiske IT-system for nettselskap og andre aktører i kraftmarkedet, ser pĂĽ denne utviklingen som svĂŚrt spennende og konstaterer at nytteverdien med ĂĽ forsere en slik utvikling vil gi store gevinster for alle involverte â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ for den lokale kunden som har et solcellepanel pĂĽ taket, en vindmølle i bakgĂĽrden eller en mulighet for ĂĽ etablere kraftproduksjon i den lokale bekken. Og ikke minst vil denne utviklingen gi store gevinster for miljøet.

Fornybar Energi

â&#x20AC;&#x201C; eit unikt studium for framtida!

EU sitt direktiv om fornybar energi vil pĂĽlegge Norge ĂĽ produsere fornybar energi i framtida. Politikarane vedtar, men kvar skal kunnskapen komme frĂĽ?

Meir fokus pĂĽ fornybar energi i Norge og verda

Ved høgskulen i Sogn og Fjordane kan du frü hausten av ta ein bachelorgrad i fornybar energi. Erling Holden, som er professor i fornybar energi ved høgskulen i Sogn og Fjordane, er ein kjent og internasjonalt orientert forskar pü omrüdet. I følgje han er det er ingen tvil om at det er, og kjem til ü bli, mykje meir fokus pü fornybar energi i Norge og elles i verda. Med ein bachelorgrad innan fornybar energi vert du utstyrt med den kunnskapen som trengs for ü møte dei utfordringane som vil komme i framtida. Studiet har ei tverrfagleg tilnÌrming, basert pü ei grunnleggande forstüing av samspelet mellom teknologi, økonomi og arealplanlegging. Du vel ü spesialisere deg innanfor økonomi eller planleggingsfag.

Studiet gir brei kunnskap og med ein bachelorgrad i fornybar energi vil du vera i stand til ü møta dei utfordringane som ventar i arbeidsmarknaden büde nasjonalt og internasjonalt. Studiet kvalifiserar til arbeid i privat og offentleg sektor, samt i diverse interesseorganisasjonar. Les meir om studiet pü: www.hisf.no

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

7


fakta

Hydroenergi AS ä 1RUVNNXQQVNDSVRJSURGXNVMRQVEHGULIW med anerkjent turbinteknologi og høy kompetanse innen vannkraftutvikling og elektro-mekaniske leveranser. ä .RQWRURJQ\HSURGXNVMRQVIDVLOLWHWHU



utenfor Gjøvik. ä DQVDWWHKYRUDYRYHUKDOYSDUWHQ



 LQJHQLºUVLYLQJGULQJ ä /HYHUDQVHVSHNWHUIUDLQGLYLGXHOOHWXUELQ komponenter til komplett turnkey  HOHNWURPHNDQLVNXWUXVWQLQJ  ä7XUELQHU NDSODQSHOWRQIUDQFLV

 ä+\GUDXOLVNHV\VWHPHU  ä9HQWLOHURJUºUV\VWHPHU  ä*HQHUDWRUHU  ä(OHNWURWHNQLVNXWUXVWQLQJ

100 %

 ä.RQWUROODQOHJJ  ä5ºUJDWHRJLQQWDNVVWUXNWXUHU  ä0RQWDVMHWHVWLQJLGULIWVHWWHOVH  ä2SSJUDGHULQJRJUHYLVMRQ Marked i Norge og internasjonalt

fornybar energi Vannkraft er bÌrekraftig og evigvarende energi - med gratis püfyll.Hydroenergi har levert turbiner og elektromekanisk utstyr til vannkraftverk i over 25 ür, og gleder seg over nye steg videre i et voksende marked. Klimaendringer og energiressurser som tømmes har satt fokus pü fornybar energi. Vannkraften er blant de reneste av alle energiformer. Utbygging av vannkraft vil stü for en betydelig del av fremtidens energidekning. Bare knapt en fjerdedel av verdens vannkraftpotensial er utnyttet i dag. Utvikling og vekst - Finanskrisen fra 2008 og usikkerhet rundt rammebetingelser i Norge ga selskapet store utfordringer men ogsü god mulighet til ü videreutvikle bedriften, sier administrerende direktør Steinar Johannessen. Selskapet benyttet det midlertidige fallet i markedet til ü investere tungt i organisasjonen og nye produksjonsfasiliteter, samt forretningsutvikling og videreutvikling av teknologi. Hydroenergi fremstür i dag som en moderne kunnskapsbedrift rigget for betydelig vekst. Teknologi og optimale løsninger Selskapets teknologi er meget anerkjent og holder internasjonal topp standard. Ingeniørene i Hydroenergi skreddersyr turbiner og løsninger for ü optimalisere kundenes tilgjengelige vannkraftressurser. 3D modellering og CFD analyser, kombinert med datastyrt produksjon, bidrar til ü bedre büde design og sluttprodukt.

8

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

Fornøyde kunder Hydroenergi har som mül ü vÌre en foretrukket leverandør til smü og mellomstore vannkraftverk. - Vi er fornøyde med at vi har flere av Norges største kraftselskaper som gode kunder, og med medgang i utenlandsmarkedet ser vi store muligheter fremover, sier Espen Lied, direktør for forretningsutvikling. Han er spesielt tilfreds med ü konstantere utviklingen internasjonalt. Norsk til utlandet Hydroenergi har i løpet av det siste üret kontrahert leveranser til utlandet med samlet kontraktsverdi pü over 100 millioner kroner. I tillegg til flere pügüende prosjekter i Norge, arbeides det for tiden med 7 turbiner og elektromekanisk utrustning til nye vannkraftverk i Tyrkia, Indonesia og Korea. Med høy aktivitet innen prosjekt-evalueringer og innsalg for nye leveranser i büde Europa, Afrika, Asia og Mellom-Amerika er selskapets ambisjon om videre omsetningsvekst i eksportmarkedet absolutt innen rekkevidde. Sammen med med-leverandører og konkurrenter er Hydroenergi stolte over ü ta del i eksporten av norsk vannkraft-kompetanse til nytte for fremtidige generasjoner!

www.hydroenergi.no


Energieffektivisering av bygg i Kina i regi av HiN.

Ising pĂĽ vindturbiner

HiN â&#x20AC;&#x201C; den teknologiske høgskolen i Nord-Norge Fornybar energi i kaldt klima og energieffektivisering

fakta

Ved Høgskolen i Narvik (HiN) pågår det for tiden flere FoU-prosjekter relatert til produksjon av energi og energieffektivisering. Prosjektene har både regional og internasjonal tilknytning. Atmosfærisk ising kan være en utfordring for vindenergiproduksjon både på land og offshore. Is dannes på bladene til vindturbiner under gitte meteorologiske forhold , og dette kan redusere produksjonen drastisk i forhold til normal ytelse. Det finnes eksempler på lengre perioder uten produksjon i vindkraftparker grunnet isdannelse. I tillegg Høgskolen i Narvik kan iskast være farlig for mennesker i nærheten, og det oppä &DVWXGHQWHURJDQVDWWH står økt slitasje og vibrasjoner ä %DFKHORUXWGDQQLQJLQQHQWHNQRORJLKHOVHRJ i vindturbinen som følge av økonomi isdannelse på bladene. Proä 0DVWHURJGRNWRUJUDGVXWGDQQLQJLQQHQWHNQRORJL fessorene Per Johan Nicklasä )R8YLUNVRPKHWLQQHQWHNQRORJL son og Per Arne Sundsbø ved ä 1HWWVWXGLHU HiN leder flere forskningsä ,QWHQVLYXQGHUYLVQLQJS§PDVWHUQLY§ prosjekter på innvirkningen www.hin.no av ising på energiproduksjonen, samt hvordan ising bedre kan detekteres og ulempene reduseres. I tillegg til modellering og numerisk analyse for å bestemme innvirkningen av ising som følge av endringer i temperatur og størrelsen på vanndråper i luften, har det også blitt utført fysiske forsøk i isings-vindtunnelen ved HiN. Samarbeid med Narvik-bedriften Nordkraft Vind AS

og mulighet for instrumentering samt uthenting av müledata fra den nÌrliggende vindparken pü Nygürdsfjellet er til stor nytte i forskningen. Redusert bruk av energi vil alltid fremstü som et fullverdig alternativ til ü bygge ut ny produksjon, selv i tilfeller der ny produksjon er basert pü fornybare energikilder. Det er i dag stor fokus pü energieffektivisering for ü redusere utslipp av klimagasser. Byggsektoren stür for om lag 40 % av den totale energibruken i verden. Det er derfor naturlig at det fokuseres pü bygg nür det snakkes om energieffektivisering. Ett av FoU-prosjektene ved HiN har som mül ü implementere energieffektiviseringstiltak i bygninger i nordlige Kina. Hensikten med prosjektet er ü katalysere interesse for energieffektivisering i land der fossilt brensel benyttes i stort omfang gjennom ü demonstrere den umiddelbare effekten av tiltak, samt ü bygge opp lokal kompetanse om energieffektivisering. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Wei Deng Solvang . HiN har ogsü flere samarbeidsprosjekter med universiteter i Russland innen energieffektivisering. Sistnevnte ledes av professor Bjørn R. Sørensen.

Byggsektoren stĂĽr for om lag 40 % av den totale energibruken i verden INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

9


Grønn energi og klimakvoter Etter ĂĽ ha oppnĂĽdd 80 % markedsandel i Norge, søker vi nĂĽ betydelig internasjonal ekspansjon. Rammebetingelsene for fornybar energi sammen med klimakvoter gir inntekter som er 3-5 ganger større enn tilsvarende anlegg i Norge med 3-4 ĂĽrs tilbakebetalingstid. Markedet for klimakvoter var â&#x201A;Ź 94 milliarder i Europa, fram mot 2020 skal det settes inn ytterliggere tiltak i uland pĂĽ $100 milliarder. I Norge koster 1500 NOK ĂĽ redusere 1 tonn CO2, vi gjør det for 100 NOK. ETech Miljø designer, bygger og drifter anleggene som i praksis utløser kvotene og gir grønn energi. Teknikken bestĂĽr

i ü hente ut biogass fra deponier og biologiske produkter og omsette energien til strøm og varmt vann via gassmotor. Internasjonaliseringen startet i fjor via samarbeid og eierskap med andre norske selskaper, samt god støtte fra NHO og Norad. Mület er en økt omsetning med 10 ganger pü 5 ür. For ü nü et slik ambisiøst mül, mü vi søke ü styrke vüre finansielle muskler. Nür vi mület vürt, har vi redusert CO2 utslipp tilsvarende hele den norske bilparken!

fakta ETech ä 0LOMºWHNQRORJLOHYHUDQGºU ä 0HGHLHULHQHUJLDQOHJJ ä §UVSUDNWLVNHUIDULQJ ä PDUNHGVDQGHOL1RUJHLQQHQIRUY§UQLVMH ä 2YHUOHYHUDQVHU ä 6DWVHULQWHUQDVMRQDOW

- rent vann og grønn energi

9HONRPPHQWLO /3*NMHGHQ Etterspørsel etter LPG (propan) og gassutstyr øker kraftig. Vi trenger derfor flere forhandlere over hele landet.

Bli LPG-forhandler nĂĽ 0))(($* %/$,4($&### (+%#,%%, (")&$*%%4 0"!% (-%4(+ &''#2( %&''3# %&&''*( % 0 )3((&( )*)!&%&(-## %,'(&'%.)"(&+*&))  &"!%% %,*&$*) ""(*&"+$%*)!&%  $-% *)"&%*"*$(")3( % %%"!3',))+*)*-(&)+''&(* 04(+) %))$&##'))( %%& (*&* (* #  %) %)*)!&%(,(")*($' %(,%(3(#()%*(  &%%%*#!%#$%, )(&)4*$%,,4(&(%#(  ,#()&$&,, (")&$*  0www.lpgnorge.no&($( %&($)!&%&# )#) )*( "*( 9LIRUV\QHU1RUJHPHGJDVVĂ&#x152;GHWJUÂ&#x2019;QQHVWHDYIRVVLOHEUHQQVRII

10

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

("!#

www.etech.no

Lavpris pĂĽ flaskegass og autogass til halve bensinprisen

 %)*(*%  (,  %)**

)*)!&%()&$%4)#(

 *&%%.)"&+*&)) 4(* *** #),((-## %,   '(&'%.)"(* ##("!% +%(, ),+%(&(%#( )*# **('4.)"))& +*)*-()-)*$*('4"&(* * # **%,&())*3()*"*3(( '4))* #'( ,*$("*


Bioenergiforskning gir nye CO2-frie TWh

Forskerne ved SINTEF Energi har gjennom flere tiår utviklet kunnskap for å hjelpe industri, myndigheter og organisasjoner med å vurdere konsekvensene ved bruk av biomasse og avfall i teknologiske anvendelser. Kunnskap om biomasse og avfall som brensel, er svært viktig når man skal utvikle produkter med høy effektivitet og lave utslipp. Kunnskap og teknologi utviklet hos SINTEF Energi anvendes i dag i et spekter fra små enheter for punktoppvarming til forbrenningsanlegg i MW-klassen. ENERGOS’ teknologi for avfallsforbrenning er utviklet her, og samarbeidet med BioNordic førte til at den første norske pelletskaminen kom på markedet i 2006. Et langt og tett samarbeid med ildstedsbransjen har ført stadig mer effektive og rentbrennende ildsteder på det norske markedet. Tall fra SSB viser at vi allerede nå har fått nesten 1TWh/år mer varme pga installering av nye ildsteder i norske boliger. Ved full konvertering til nye ildsteder vil vi få ca 2 TWh/år mer varme fra samme vedmengde. Et av våre store fortrinn er samarbeidet og samlokaliseringen med NTNU. SINTEF/NTNU har et velutstyrt bioenergilaboratorium med ulike rigger og testfasiliteter for å kunne forske på termiske prosesser for energikonvertering. Her er også et finlaboratorium for detaljstudier og avansert karakterisering av biomasse og avfallskomponenter samt aske. Resultatene fra laboratorieforsøkene benyttes til å fremskaffe ny kunnskap, som ofte legges inn i simuleringsog designprogrammer for de aktuelle prosessene. SINTEF/NTNU er et av de sterkeste forskningsmiljøene innen bioenergi i Norge og en attraktiv samarbeidspartner også internasjonalt. SINTEF har ledet EUs største forskningsprosjekt på bioenergi. ”NextGenBioWaste”, til 250 millioner kroner, er nylig avsluttet og har vært et samarbeid mellom 17 industri- og forskningsaktører fra sju Europeiske land. Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kraftproduksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere - resultater som kan utnyttes ved bygging av eventuelle biobaserte varmekraftverk i Norge. I CenBio – Bioenergy Innovation Centre som er et av de åtte forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) opprettet for å oppfylle fornybardirektivet og regjeringens mål i klimaforliket samarbeider SINTEF/NTNU med forskningsmiljøene på Ås; UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap. CenBio utgjør det norske landslaget innen bioenergi, med 26 samarbeidspartnere fra industri, energiforsyning og forskning, og det ledes av SINTEF Energi.

)RWR6,17()

&HQ%LRNRQVHQWUHUHUVHJRPWUHRSSJDYHU r Ç‘LFNFOHEFPHUJMHKFOHFMJHIFUFOBWOPSTLCJPNBTTF  som kan brukes til energiproduksjon r ÇGPSCFESFFĒFLUJWJUFUFOWFELPOWFSUFSJOHBWCJPNBTTF til bioenergi r ÇGPSCFESFM‘OOTPNIFUFOJCJPFOFSHJCSBOTKFOGPSÇ  bidra til at den nasjonale målsetningen om dobling av bruken av bioenergi innen 2020 skal oppnås Målet er at CenBio skal gi mer enn 20 innovative løsninger.

Lars Sørum leder bioenergiaktiviteten ved SINTEF.

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

11


Matrester og møkk – fullt trøkk

Biogass er klima- og energitiltakenes ”kinderegg”. Hva sier du til å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, samtidig som man produserer fornybar energi, produserer biogjødsel som reduserer bruk av kunstgjødsel, og til og med også blir kvitt avfall? I prosjektet ”Biogass som del av landbrukets verdikjede” jobber sentrale aktører med hvordan landbruket i Norge for alvor kan ta i bruk biogass. Biogass som klimatiltak - nye næringsmuligheter I klimameldingen for landbruket foreslår regjeringen at hele 30 % av husdyrgjødsla som produseres i Norge skal behandles i biogassanlegg innen 2020. Biogass kan benyttes til drivstoff eller til produksjon av varme og elektrisitet. Sambehandling med matavfall, avfall fra næringsmiddelindustrien og avfall fra fiske- og oppdrettsnæringen vil øke mengden produsert energi betydelig. Etter at biogass er hentet ut i en kontrollert biologisk prosess, kan bioresten benyttes som et næringsrikt og miljøvennlig gjødselprodukt, og det kan erstatte bruk av kunstgjødsel i landbruket. Tiltaket krever betydelige investeringer i store og små biogassanlegg, systemer for innsamling og transport av gjødsel og organisk avfall, infrastruktur for utnyttelse av produsert biogass og opparbeiding og håndtering av gjødselprodukter. Dette innebærer en mulighet og et behov for mange nye ”desentraliserte” arbeidsplasser i landbruket. Politisk attraktivt klimatiltak Nettopp kombinasjonen av reduserte utslipp av klimagasser, produksjon av fornybar energi, resirkulering

12

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

av næringssalter/gjødselprodukter og etableringen av nye arbeidsplasser i distriktene gjør dette til et politisk "riktig" og attraktivt klimatiltak. Et viktig samarbeidsprosjekt I det 4-årige forskningsprosjektet ”Biogass som del av landbrukets verdikjede” arbeides det med å finne optimale løsninger på de viktigste utfordringene ved dette tiltaket; både produksjon av biogass og utnyttelsen av biogjødselen, bruken og effekten av gjødselproduktene og løsninger knyttet til logistikk, økonomi og avtaleforhold. Prosjektet ble påbegynt i 2008 og var etablert allerede før de politiske føringene ble lagt. Prosjektet eies av Norges Bondelag og ledes av Bioforsk, og utføres i nært samarbeid med andre aktører: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk Landbruksrådgiving fra FoU-siden, Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune og Follo Ren fra ”matavfallssiden” samt TINE og biogass-selskapet Biowaz. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd. www.bondelaget.no www.bioforsk.no

)RWR5HQRYDVMRQVHWDWHQ


Norsk Protein

Deltar i CenBio prosjektet Bioforsk har gjennom forsøk vist at kombinasjonen kjøttbeinmel og bioaske fra forbrenning av rent trevirke har gitt god plantevekst.

CenBio prosjektet Norsk Protein ønsker med sin deltakelse i CenBio prosjektet ü vise at det finnes et marked som kan resirkulere asken som i dag deponeres, dersom industrien velger en fremtidsrettet forbrenningsteknikk som skiller bunnaske fra flyveaske. Norsk Protein ønsker ü bruke denne asken i kombinasjon med kjøttbeinmel for ü produsere organisk gjødsel for bruk i økologisk landbruk. Kjøttbeinmel som gjødsel Virksomheten tok i 2009 i mot 175 000 tonn proteinrüstoff fra slakte- og skjÌrebedrifter.

Dette rüstoffet ble videreforedlet til kjøttbeinmel og fett. Fettet fra veterinÌrgodkjent proteinrüstoff (kategori 3) blir solgt til kraftfôrindustrien, mens fettet fra risikorüstoff (kategori 1 og 2) blir brukt som energikilde i egne anlegg eller solgt til brenning eksternt. Kjøttbeinmelet fra ordinÌrt rüstoff blir solgt som gjødsel büde i Norge og til utlandet og som fôr til kjÌledyr og pelsdyr. Melet fra risikorüstoff blir levert til norsk sementindustri som brensel. Norsk Protein AS har sitt hovedkontor pü Hamar. Fabrikkene i Mosvik, pü Grødaland og Hamar (kategori 3) tar i mot veterinÌrgodkjent proteinrüstoff. Fabrikken pü Hamar (kategori 1) tar i mot risikorüstoff fra slakterier samt kadaver og pelsdyrskrotter. Fabrikken i Balsfjord tar i mot alle typer rüstoff, og blir derfor definert som et kategori 1 anlegg.

fakta

Som gjødsel inneholder kjøttbeinmel to viktige plantenĂŚringsstoff, Nitrogen og Fosfor, men mangler Kalium som er det tredje viktige plantenĂŚringsstoffet. Det finner man i aske fra forbrenning av trevirke. Bioenergiprodusenter som brenner rent trevirke, kan ved ĂĽ bruke â&#x20AC;?riktigâ&#x20AC;? forbrenningsutstyr skille kaliumrik bunnaske fra flyveaske som inneholder for mye tungmetaller til at den kan brukes som gjødsel. Dermed kan bioaske som restprodukt fra bioenergi pĂĽ ny inngĂĽ i kretsløpet istedenfor ĂĽ deponeres.

Norsk Protein AS ä HWDEOHUWL ä RPVDWWHLIRUPLOOLRQHUNURQHURJGHW  EOHXWIºUWWLOVDPPHQ§UVYHUN ä 1RUWXUD%$HUVWºUVWHHLHUL1RUVN3URWHLQ$6  'HHLHUDYDNVMHQH9LGHUHHLHU.MºWWRJ Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) 24,8 % av aksjene. De siste 0,2 % eies av Jærkylling. www.norskprotein.no

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

13


<TbcP4]caT_aT]­a

<TbcP4]caT_aT]­aXT]TaVX\PaZTSTc Mesta EntreprenÂżr as har lang erfaring innen bygging av store og komplekse infrastrukturprosjekter Ă? bÂ&#x152;de over og under bakken. VÂ&#x152;re veiprosjekter reduserer avstandene og knytter hele landet tettere sammen. VÂ&#x152;rt stÂżrste og viktigste marked er det statlige vei- og infrastrukturmarkedet. Mesta EntreprenÂżr fÂ&#x152;r stadig Ă&#x;ere oppdrag fra profesjonelle kunder i andre markeder og satser nÂ&#x152; pÂ&#x152; fornybar energi og teknologiutvikling. I samarbeid med utvalgte partnere kan Mesta EntreprenÂżr levere fÂżlgende: ÂĽ Fundamenteringsarbeider for energitransport ÂĽ Montering av stÂ&#x152;lmaster ÂĽ Strekking av kabler ÂĽ Bygging av tilhÂżrende veier og annen infrastruktur med servicebygg

fff\TbcP]^

Mesta EntreprenÂżr legger store ressurser i logistikkplanlegging. Internt prosjektakademi og egen prosjektportal besÂżrger prosjektledelse av hÂży kvalitet. Vi leverer kvalitet pÂ&#x152; rett tid. God prosjektkontroll og risikostyring Âżker graden av forutsigbarhet og evnen til Â&#x152; hÂ&#x152;ndtere uforutsette hendelser. Mesta EntreprenÂżr er opptatt av HMS og setter hÂżye sikkerhetskrav til arbeidet og til det ytre miljÂżet.


NĂĽr miljøet teller! Det sies og menes mye om LED om dagen, av og til kommer det ogsĂĽ riktig informasjon ut, men som regel er informasjonen basert pĂĽ myter og rykter. LED kan, og benyttes nĂĽ, til det mesteâ&#x20AC;Ś

fakta

LEDTEK er en av Norges ledende leverandører av LED belysning. Selskapet er spesialist pü omrüdet og prosjekterer, lysberegner og selger kvalitets-LED for smü og store LEDTEK prosjekter. Med ny teknologi innenfor LEDTEK forhandler LED-produkter direkte energibesparende belysning senkes elfra produsent. regningen med 80 % og har 15 ganger )RUPHULQIRUPDVMRQ lengre levetid enn konvensjonelle lyskilwww.ledtek.as der. LEDTEK har over 16 ürs erfaring i Showrom i Møllergata 8 i Oslo design, utvikling og bruk av lys, og har (hverdager 1000-1600). kunnskapen til ü gjøre kunders ideer og ønsker til en realitet. I selskapets butikk er det en rekke LED produkter, med lys

i mange ulike farger og styrker avhengig av behov. LED belysning senker el-forbruket med 80 %. Fra downlights og veggbelysning, til hage og gatebelysning. Disse produktene gjør det mulig ü spare penger p.g.a. lav vedlikeholdskostnad og lavere strømbruk. Dette gjør LED lys miljøbesparende. LED produkter er 100 % resirkulerbare og inneholder ingen skadelige stoffer for miljøet.

Vi er her for Dem og Miljøet

Grønn teknologi nett-tilkoblede vekselrettere. Med fallende priser pü solcellepaneler blir solenergi et stadig mer bÌrekraftig alternativ og Eltek Valere er allerede inne som leverandør av produkter for ü overføre energien fra solcelle panelene inn pü strøm nettet.

fakta

Fokus pĂĽ alternative energikilder

For mange ür siden identifiserte Eltek Valere telekommunikasjonsindustriens fremtidige utfordring med ü energiøkonomisere nettverkene verden over. Dette resulterte i høyeffektive kraftsystemer med mer enn halverte energitap i forhold til gjeldende industristandard ved lansering i 2008. Dette har styrket Eltek Valeres posisjon som soleklar teknologileder og hele bransjen følger etter. Dette vil resultere i store energibesparelser verden over i ürene fremover. Ved siden av høy effektivitet har Eltek Valere ogsü fokusert pü alternative energikilder for telekom. Dette representerer en stadig større del av det globale markedet og Eltek Valere er her en totalleverandør. HE (High Efficiency)- teknologien viser seg ogsü ü vÌre appliserbar i andre markeder og eksempelvis er ladere for elbiler et marked Eltek Valere har store forventninger til. Et annet forretningsomrüde med kraftig vekstpotensiale er

Eltek Valere AS ä +RYHGNYDUWHUL'UDPPHQ ä (UHQJOREDOOHYHUDQGºUDYNUDIWHOHNWURQLNN ä *UXQQODJWLXQGHUQDYQHW(OWHNRJKDUJMHQQRP organisk vekst, fusjoner og oppkjøp vokst til å bli en ledende aktør på verdensmarkedet for energiløsninger for telekommunikasjonsindustrien ä 2PVHWQLQJS§PLOOLDUGHUNURQHUL www.eltekvalere.com

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

15


Innlandet â&#x20AC;&#x201C; Norges største reservoar av klimavennlig energi

Eidsiva Bioenergis forbrenningsanlegg pü Trehørningen skal stü ferdig i 2011

Arena Bioenergi Innlandet er en forløsende faktor for regionens bioenergipotensial Størst konsentrasjon av biobrenselressurser finnes i Innlandet i form av skog. Halvparten av skogresursene i Norge ligger i Innlandet. Det er derfor naturlig at Norges bredeste satsing skjer nettopp her. Arena Bioenergi Innlandet er en samling av omkring 100 store og smĂĽ aktører i bioenergibransjen. Arenaprogrammet skal bidra til økt verdiskapning i regionale nĂŚringsmiljøer gjennom ĂĽ styrke samspillet mellom nĂŚringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Arenaprosjektet erkjenner at bioenergi er en sammensatt bransje og har derfor flere fokusomrĂĽder r 4NĂ&#x2021;TLBMBCJPFOFSHJmTNĂ&#x2021;BLUÂ&#x2018;SFSJOOFOQSPEVLTKPOBW ved, flis, pellets og mindre biovarmeanlegg r 4UPSTLBMBCJPFOFSHJmTUPSFBLUÂ&#x2018;SFSJOOFOѨFSOWBSNF   avfall og skog r 3Ă&#x2021;TUPÄ&#x2019;mTLPHPHKPSECSVLJ*OOMBOEFU r #JPBWGBMMmBLUÂ&#x2018;SFSJOOFOBWGBMMTIĂ&#x2021;OEUFSJOH 16

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

r #JPESJWTUPÄ&#x2019;mBLUÂ&#x2018;SFSTPNQSPEVTFSFSCJPEJFTFMFMMFS bioetanol r ,PNQFUBOTF 'P6IÂ&#x2018;HTLPMFSPHGPSTLOJOHTJOTUJUVUUFS som har fokus pĂĽ bioenergi r *OGPSNBTKPOPHTBNGVOOTLPOUBLU Bioenergimarkedet i Norge og i Innlandet er fremdeles i en tidlig fase. Arena bioenergi Innlandets hovedoppgave er ĂĽ initiere og koordinere felles prosjekter som har som formĂĽl ĂĽ etablere en fungerende verdikjede og dermed et fungerende marked. Prosjektene kan omhandle alt fra tilgang pĂĽ rĂĽstoff, kompetanse, manglende rammebetingelser til spesifikke forsknings- og utviklingsprosjekter. Bioenergibransjen er i kraftig vekst Den største aktiviteten skjer imidlertid hos de enkelte aktørene i bransjen. Siden oppstarten av arenaprosjektet har andelen stasjonĂŚr biobasert energi økt med 45% i Innlandet. Arena Bioenergi Innlandet En av de største satsingene i Are(WDEOHUW 2008 na Bioenergi Innlandet er Eidsiva Bio$QWDOOPHGOHPPHU 100 energis avfallforbrenningsanlegget pĂĽ )RNXVRPU§GHU SmĂĽskala bioenergi, storskala Trehørningen utenfor Hamar. Anlegbioenergi, bioavfall, biodrivstoff, rĂĽstoff, get skal produsere fjernvarme til Hamar kompetanse og FoU by, damp til Norsk Protein og elektrisiKontaktinfo2OH+HOPHU%MÂşUOLHQ tet. NĂĽr anlegget er i drift vil det energi7HO gjenvinne 72 000 tonn husholdnings- og 0RE nĂŚringsavfall per ĂĽr, og produsere over ohb@arenabioenergi.no 200 GWh energi. www.arenabioenergi.no

fakta

Ă&#x2DC;kt bruk av bioenergi er et av de mest effektive klimatiltak Norge kan gjennomføre. I dag skyldes over 20 prosent av de norske utslippene av karbondioksid (CO2) fyring med fossile brensler. For hver TWh oljefyring vi erstatter med bioenergi reduseres de norske CO2-utslippene med om lag en prosent. Overgang til bioenergi vil ogsĂĽ kunne frigjøre store mengder elektrisitet som i dag brukes til oppvarming slik at denne kan eksporteres og pĂĽ den mĂĽten erstatte kraft basert pĂĽ fossilt brensel eller kjernekraft.


De beste installatørene vet allerede svaret Blue Energy er Solars utvalg av energieffektive produkter og løsninger for renovering og nybygg. Med Blue Energy gjør Solar det mulig å gjøre bygg energieffektive. www.solarnorge.no/blueenergy


Senteret er en viktig møteplass for det norske solcellemiljøet.

.LOGH,)(

Solcelleindustrien i Norge er sammensatt av produsenter av solceller, solcellepaneler og solcellematerialer, samt en rekke underleverandører. Hovedtyngden av norsk solcelleindustri ligger i verdikjeden for fremstilling av silisiumbaserte solceller. Bildet viser NorSuns fabrikk i Ă&#x2026;rdal som produserer monokrystallinske ingots og wafere til verdensledende SURGXVHQWHUDYKÂş\HIIHNWLYHVROFHOOHU .LOGH1RUVXQ 

The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Bruken av solcellepaneler til strømproduksjon er for tiden i voldsom vekst. Dette skyldes hovedsakelig dramatisk prisnedgang pü solcellepaneler de siste ürene, noe som gjør solstrøm konkurransedyktig i flere viktige energimarkeder. Hittil har om lag 25 GWp av solcellepaneler blitt produsert. Disse panelene bidrar allerede i dag til en grønnere hverdag og mer bÌrekraftig energibruk. Imidlertid tyder flere prognoser for fremtidens energibehov pü økt betydning av bÌrekraftige energikilder som solcellepaneler. Solceller er her i en sÌrstilling fordi denne energikilden ogsü relativt enkelt og rimelig kan gi strømforsyning til en stor del av Jordas omlag 1.6 milliarder mennesker som i dag lever uten tilknytning til strømnett. I Norge har en klynge bestüende av ledende industri- og forskningsmiljøer blitt bygget opp i løpet av de siste ürene. I dag sysselsetter solcellebransjen i Norge alene godt over 2000 mennesker, og har en betydelig omsetning. Hovedmület til FME-senteret The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology er ü gi büde nüvÌrende og fremtidige aktører, spesielt i den norske solcelleindustrien, tilgang til verdensledende teknologisk og vitenskapelig ekspertise. Senteret skal bidra til at solcelleindustrien i Norge forblir internasjonalt ledende og pü sikt utgjøre en enda større del av vür landbaserte industri. For ü fü til dette samler senteret de viktigste miljøene innenfor solcelleforskning og

18

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

-industri i Norge. Senterets partnere er Institutt for Energiteknikk (IFE), NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, Elkem Solar, Fesil Sunergy, Hydro Aluminium, Innotech Solar, NorSun, Prediktor, REC, Scatec og Umoe Solar. Partnerne har gjennom forskningsprosjekter over en ürrekke bygget opp kompetanse som samlet er i verdensklasse innenfor fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller, samt innenfor prosessteknologi, modellering, karakterisering og syntese av nye materialer. I tillegg til en stor forskningsaktivitet pü tvers av institusjonsgrensene og investeringer i laboratorier vil utdanning vÌre en svÌrt viktig del av senterets aktivitet. For ü møte industriens og forskningsmiljøenes behov for høykompetent arbeidskraft, vil 44 doktorer og post.dockandidater utdannes gjennom senteret. Sentralt i dette arbeidet stür opprettelse av en nasjonal forskerskole innen solcelleteknologi. Forskningen i senteret er viet hovedtemaene mono- og multikrystallinsk silisium, neste generasjons modelleringsverktøy for krystallisering av silisium, solcelle- og solcellepanelteknologi og nye materialer for neste generasjons solceller. I tillegg vil senteret utvikle nye karakteriseringsmetoder som mü til for ü øke forstüelsen av büde solcellematerialer og produksjonsprosesser.

Tilgang til et bredt spekter av avansert vitenskapelig utstyr er svÌrt viktig for senterets aktivitet. Samlet sett er utstyret i senterpartnernes laboratorier i verdensklasse. Storskala prosessutstyr, utstyr for utvikling og fremstilling av nye solcellematerialer og et stort utvalg av karakteriseringsutstyr muliggjør forskning og utvikling av morgendagens solcelleteknologi. .LOGH,)(

fakta The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology IFE Kontaktinformasjon: Dr. Erik Stensrud Marstein, Centre Manager $GUHVVH32%R[1.MHOOHU 7HO )D[ www.solarunited.no


Innotech Solar - for ren energi!

Innotech Solar (ITS) spesialiserer seg på å få maksimum energi ut av dagens solceller. og så maksimerer energien fra non-prime solceller. ITS har på rekordtid blitt den eneste i verden som kan produsere høykvalitet og lavkost solecellepaneler, basert på slike solceller. Selskapet leverer nå solcellepaneler direkte til solkraftverk verden over. ITS prosjekterer og setter også opp lønnsomme kraftverk for sine kunder sør i Europa.

Solceller som gir maksimalt med energi Produksjon av solceller har generelt sett nådd et høyt teknologisk nivå, til en lav kost. Utviklingen har gjort at solenergi-kraftverk monteres i stor stil verden over. Det er imidlertid fortsatt slik at standard produksjonsteknologi ikke kan utnytte all råvaren maksimalt. På grunn av dette er det en viss brøkdel av produksjonsvolumet som behøver tilleggsbearbeiding, og som i dag Innotech Solar klassifiseres som såkalt ”non-prime”. Innotech Solar (ITS) ble etablert i mars 2008 og Non-prime solceller er et problem for besitter i dag Europas mest erfarne team innen solcelleindustrien. Tidligere har slike solcelleteknologi. ITS leverer til store kunder solceller blitt sendt til Asia hvor de har og har bred kompetanse på både celle- og blitt kuttet opp til hagelamper, kalkulamodulproduksjon og utvikling av solkraftverk. torer og andre ting. Dette mener ITS er I tiden fremover vil ITS øke sitt produksjonsen sløsing med gode ressurser. volum og utvikle nye teknologier. Nå kjøper ITS opp slike solceller fra en rekke internasjonale produsenter. www.innotechsolar.com ITS har en egenutviklet og innovativ produksjonsteknologi som bearbeider

Øker produksjonsvolumet, lager produkter som er ”grønnere enn grønn” Forretningsmodellen gir ITS konkurransedyktige kostnader. Dette innebærer at ITS kan utvikle selskapet og teknologien videre i raskt tempo, og betjene et hurtig voksende marked. I tiden fremover vil ITS øke sitt produksjonsvolum og har flere nye teknologier og ideer på tegnebrett og i test. ITS sitt mål er å bruke 100 % av råmaterialet, slik at all råvare kan utnyttes. Selskapet spesialiserer seg på å få mest mulig ren energi ut av disse cellene, og er klar til å utnytte alle de mulighetene nisjen gir.

fakta

Innotech Solar AS (ITS) har utviklet seg meget raskt. Selskapet ble etablert for 2 år siden, og har nå 48 ansatte fordelt på hovedkontor og produksjonsavdeling i Narvik, administrasjon og teknologiutvikling i Oslo, salgskontorer i Tyskland og Kina, samt et prosjektutviklingskontor for solkraftverk i Sveits.

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

19


FOTO: TONY HALL HAVNEVIK

Kraftpluggen pü sørvest landet

Overløp dam Kilen

Dam Nesjen

â&#x20AC;&#x153; I Havila er vi opptekne av miljøutfordringane verda stĂĽr overfor, vi har difor som eit av fleire miljøtiltak teke i bruk Tussa sin miljøgaranti â&#x20AC;? NJĂ&#x2026;L SĂ&#x2020;VIK ADM. DIREKTĂ&#x2DC;R, HAVILA SHIPPING ASA

TUSSA SIN MILJĂ&#x2DC;GARANTI: 100% FORNYBAR ENERGI Tussa sender ut ein miljøgaranti til bedrifter som teiknar kraftavtale med 100% fornybar energi. Ved ĂĽ kjøpe straum basert pĂĽ opphavsgarantiar, er kundane vĂĽre sikra at pengane dei betalar for straum gĂĽr til produsentar av fornybar kraft. Opphavsgarantiar er difor ein motiveringsfaktor til ĂĽ produsere og investere i fornybar kraftproduksjon. Dess fleire som kjøper denne typen straumprodukt, dess meir fornybar energiproduksjon blir bygd ut. Teikn miljøgaranti for bedrifta di, og ta eit framtidsretta miljøval du ogsĂĽ. Meir om miljøgarantien vĂĽr finn du pĂĽ tussa.no

Tussa er med i Grøn boks-prosjektet, eit prosjekt der energibedrifter i Noreg har gütt saman for ü yte sitt bidrag til miljøutfordringane verda stür overfor. Vi veit at fornybar energi og energieffektivisering, er ein del av løysinga pü klimautfordringar i framtida.

20

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

Maskin sal II, Tonstad kraftverk

Energiproduksjon er en av de viktigste miljøutfordringene verden stĂĽr ovenfor. Samlede utslipp av klimagasser mĂĽ reduseres for ĂĽ unngĂĽ store humane og miljømessige kostnader i fremtiden. EU har tatt konsekvensen av dette og satt seg ambisiøse mĂĽl, og skal øke sin andel fornybar energi til 20 % innen 2020. Ă&#x2DC;kningen vil i hovedsak bli i form av vindkraft og det gir interessante utsikter for Sira-Kvina. I Sira- og Kvina vassdragene er hele produksjonen basert pĂĽ fornybar vannkraft og har i tillegg store magasifakta ner som gir mulighet for ĂĽ yte reguleringstjenester og hjelpe til nĂĽr vinSira-Kvina kraftselskap er en av de ledende den løyer. Selskapet har kraftprodusentene i Norge. en sentral beliggenhet r 4FMTLBQFUFJFTBW-ZTF1SPEVLTKPO"4  nĂŚr kabelforbindelsene Statkraft AS, Skaregrak Kraft AS til Europa, og kan derfor og Agder Energi Produksjon AS. bidra til ĂĽ fĂĽ mer fornybar r WBOOLSBŃŤWFSL IWPSBW5POTUBELSBŃŤ energi ut pĂĽ det europeisverk er landets største mĂĽlt i produksjon. ke markedet. r ÂŞSTQSPEVLTKPOQĂ&#x2021;(8IPHFO Dette kan bety endret samlet maskininstallasjon pĂĽ 1760 MW. driftsmønster og mulir )PWFELPOUPSPHESJŃŤTTFOUSBMMJHHFSQĂ&#x2021; gens nye utbygginger. Tonstad. Derfor har selskapet søkt om ĂĽ fĂĽ utvide Tonstad www.sirakvina.no kraftverk til dobbel kapasitet, men det er foreløpig usikkert om utbyggingen blir realisert. En utvikling med utbygginger og endret driftsmønster gir nye utfordringer og det blir viktig med kunnskap om miljøkonsekvenser i vassdragene. Sira-Kvina kraftselskap engasjerer seg derfor sterk i forskningssenteret CEDREN slik at de skal kunne finne løsning som bĂĽde er positivt for miljøet og energiproduksjonen.


Elbil som flåtebil? Norge skal kutte mellom 15 og 17 millioner tonn i innenlandske CO2 – utslipp frem mot 2020. Veitransporten står for ca 19 % av de norske CO2 – utslippene pr 2008, og er dermed den tredje største innenlandske utslippskilden. Ladbare biler, det vil si elbiler og ladbare hybridbiler, gjør at vi kan flytte utslipp fra over 2.2 millioner norske personbiler over på noen få kraftverk. - I Norge er vi så heldige at vi har et godt utbygd kraftsystem, samt tilgang til ren kraft. Dette gir oss mulighet til å redusere Ole Henrik Hannisdahl utslippene fra veitransporten betraktelig frem mot 2020, og potensielt gjøre veitransporten helt utslippsfri frem mot 2050 uten at bilbruken må begrenses, sier Ole Henrik Hannisdahl, prosjektleder i Grønn Bil. Men ladbare biler kan gjøre mer enn å redusere CO2 – utslipp: - Ladbare biler reduserer lokale utslipp av NOx – partikler, og bidrar dermed til bedre luftkvalitet samtidig som de fjerner støy fra trafikkerte områder. Ladbare biler vil også kunne spille en viktig rolle i fremtidens kraftsystem som effektreserve. Videre gir ladbare biler en rekke muligheter for grønne arbeidsplasser innen bl.a. aluminiumsproduksjon, utvikling og produksjon av biler og bildeler, ladestolper og tilhørende IT – styringssystemer, avregnings – og

faktureringsløsninger m.m., sier Hannisdahl. Norge har hatt en gunstig incentivordning som har resultert i at vi per 31.03.2010 har 2.850 elbiler her i landet. Dette gjør oss til et av de landene med desidert flest elbiler per hode. Grønn Bil jobber for at vi også fremover skal være et foregangsland, og har i 2010 et særlig fokus på flåteeiere. - Grønn Bil har gjort analyser av kjøremønster som viser at inntil 60 % av den offentlige bilflåten i Norge potensielt kunne vært erstattet av dagens elbilmodeller, sier Hannisdahl. Dette ville bety et marked på mellom 5.000 og 6.000 biler. - Vi har utviklet en enkel, 3-stegs prosess for flåteeiere som ønsker å ta i bruk elbiler, sier Hannisdahl. Grønn Bil er mye på reisefot om dagen, og hjelper store og små flåteeiere som ønsker å elektrifisere flåten sin. Ta gjerne kontakt via vår hjemmeside www.gronnbil.no!

INNSIKT 10|2010 energiprosjekter

21


Norsk  Energi -­  rådgiveren  med  spisskompetanse Norsk  Energi  er  et  ledende  konsulentselskap  innen   energi,  miljø  og  sikkerhet,  med  spesialkompetanse   på  termiske  energisystemer. Vi  er  aktivt  engasjert  i  en  rekke  større  og  mindre   prosjekter  for  energieffektivisering,  fornybar  energi   og  reduserte  CO₂  -­  utslipp -­  først  og  fremst  gjennom  rådgiving,  prosjektering,   teknologiutvikling  og  opplæring. Effektiv,  miljøvennlig  og  sikker  utnyttelse  av  energi

Norsk  Energi Hoffsveien  13  -­  Pb  27  Skøyen  -­  N-­0212  Oslo tel  +47  22  06  18  00  faks  +48  22  06  18  90 www.energi.no

LEDIGE NÆRINGSAREALER NOEN MINUTTER FRA BERGEN

I Naturgassparken vil man kunne teste fremtidens havvindmølle. Gasnor leverer naturgass fra eget anlegg i Naturgassparken. Vi disponerer både grovplanerte arealer og uplanerte arealer, samt offentlig dypvannskai.

E

r ne

gif

ylk

et

ke

F utdan oUnin og gs fy l

h avb

Ve k s t f y l k e t

F i s ke r i - o g r u ks f y l ket

t

a ve r i t i rd m t en mil jø sto ppe n

r

i

e

M

Naturgassparken Vest AS • Postboks 7335 • 5020 Bergen Telefon: 55 59 91 00 • E-post: post@naturgassparken.no www.naturgassparken.no

s Indu

tri

se

nt


Ville du velge en energibærer som kan bidra til å redusere CO2 utslippene?

Hvorfor gjør du det ikke?

LPG er renere, konkurransedyktig og lett tilgjengelig. Nå. LPG avgir ca. 20% mindre CO2 enn fyringsolje og ca. 50% mindre enn kull. Med LPG kan du lage mat, varme opp huset, fyre i peisen og til og med produsere elektrisitet rent og effektivt. LPG er en energibærer med mange anvendelsesområder. For mer informasjon, se www.whylpg.com  og  www.primagaz.no


Alle bekker små...

En del av løsningen på våre klimautfordringer renner like i nærheten Elvas betydning skal gjenreises. Kanskje kan de virke små og sjarmerende, men ingen skal la seg lure. Selv svært små vannkraftverk kan være viktige bidragsytere i møtet med et økende energibehov. Småkraft er småskala klimaløsninger. Ny teknologi tuftet på erfaringer samlet gjennom generasjoner gir løfte om nye muligheter. Selv den minste elv kan bidra til næringsutvikling og optimisme i distriktene.

Elvekraft er en profesjonell utbygger av småkraftverk. Sammen med grunneiere og eiere av fallrettigheter benytter vi oss av tradisjon, kunnskap og kompetanse for å vurdere utnyttbare ressurser i nærmiljøet. Små vannkraftverk er kortreist energi – et viktig og miljøvennlig bidrag i vår felles klimadugnad.

www.elvekraft.no

Elvekraft bygger og drifter småkraftverk over hele Norge og har høy kompetanse i hele utbyggerprosessen fra konsesjonssøknad, vannmåling, finansiering, bygging, og drift til kraftomsetning. Elvekraft AS er et selskap i energikonsernet Troms Kraft.

Elvekraft


Energiprosjekter  

Norske bedrifter kan bli verdensledende på grønn teknologi. Et annonsebilag fra Magnet Media.

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you