Page 1

Et annonsebilag

fra Magnet Media

avfall og innovasjon


Avfall er ikke hva det engang var Foto : bj ø r n h . s t ueda l

Årets Sofieprisvinner, den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart, retter vår oppmerksomhet mot at over en tredel av maten i rike land kastes. Dette er med på å holde råvareprisene høye og bidrar til fattigdom og matmangel i utviklingslandene. Avfallsmengden øker selv om vi forsøker å bremse veksten. Vi produserer nesten dobbelt så mye avfall som i 1995, og denne utviklingen må snus. Jeg tror løsningen først og fremst ligger hos dem som produserer varer. Nesten alt det vi forbruker i Norge produseres i utlandet. Nøkkelen til å bekjempe avfallsveksten kan ligge i å stille internasjonale produktkrav som skaper mindre avfall. Av mil jø - og ut viklingsminister Erik Solheim

For 20 år siden havnet mye av søppelet vårt på den lokale søppelfyllingen. Mange av fyllplassene slapp sigevannet urenset ut i naturen. Miljøgifter og næringssalter ble spredd. Papir, tre og annet nedbrytbart avfall på fyllingene vil fortsette å avgi klimagassen metan i flere tiår framover. Mye har skjedd på 20 år. Stadig mer avfall gjenvinnes, og utslippene fra forbrenning og deponering er kraftig redusert. Vi har også langt bedre kontroll med farlig avfall. Men det er fortsatt ting som kan bli bedre, og politikken må stadig utvikles. Derfor gleder jeg meg til å legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikken.

Et annonsebilag

I dag gjenvinner vi i underkant av 80 prosent av avfallet, noe som er svært positivt. Vi må nå se på muligheten for å benytte mer avfall til kompost og biogassproduksjon. Her tror jeg det er et stort uutnyttet potensial. Småelektronikk inneholder verdifulle metaller som det er økende etterspørsel etter på verdensmarkedet. Elektronikken inneholder også miljøgifter som ikke bør komme på avveie. Vi som forbrukere må bli flinkere til å levere inn småelektronikk i stedet for å la det ligge i skuffer og skap, eller kaste det i søplebøtta. Derfor vil vi nå vurdere om en panteordning kan være det som skal til for å få oss over på rett spor.

fra Magnet Media

avfall og innovasjon

avfall og innovasjon Et annonsebilag fra Magnet Media Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Opplag: 118 500 Distribusjon: Teknisk Ukeblad For- og baksidesidebilde: iStockphoto

Elektronikk som eksporteres til utviklingsland kan medføre både helse- og miljøfare. Vi må ha et godt regelverk som tydeliggjør grensene mellom hva som er produkt og hva som er avfall. Mange av forbedringene på avfallsområdet de siste 20 årene skyldes ny teknologi. Forbrenningsanlegg med renere forbrenning og bedre renseutstyr, og systemer for oppsamling av deponigass er eksempler på dette. Regjeringen la i vår fram en miljøteknologistrategi. Den skal bidra til gode rammebetingelser for miljøvennlig innovasjon. Det kan avfallsbransjen også dra nytte av. TOMRA startet som et svar på norske matbutikkers ønske om en panteautomat for tomflasker, og er i dag et stort internasjonalt selskap med virksomhet i omkring 50 land. Også gode systemer og regelverk kan eksporteres. Norge var tidlig ute og etablerte et retursystem for elektrisk og elektronisk avfall. Det bidro til utvikling av EUs regelverk på dette området. Også i dag, når EU er i ferd med å revidere sitt regelverk for elektrisk og elektronisk avfall, ser de til oss. En ambisiøs miljøpolitikk kan stimulere til utvikling av miljøteknologi. Samtidig kan gode praktiske løsninger drive miljøpolitikken framover!

Et gram her, et tonn der . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Avfall Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-6 Er avfallet farlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Et grenseløst miljøsamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling 10 Venter skjerpede avfallskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Magnet Media AS Tlf.: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no

Miljøkartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Kortreist avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Økonomi - og Fakturasystem for renovasjonsselskap ! 15

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes

Telefon: 56 90 11 31

roy@magnetmedia.no

Prosjektleder: Annette Sem Ringel

Telefon: 56 90 11 20

annette@magnetmedia.no

En strøm av søppelcontainere styres effektivt . . . 18

Prosjektansvarlig / prosjektidé: Nicolai Bjerknes Slinning

Telefon: 56 90 19 47

nicolai@magnetmedia.no

NOAH - Betydningsfull miljøaktør ! . . . . . . . . . . . . . . 19

Prosjektkoordinator: May Britt Heimark

Telefon: 56 90 11 35

maybritt@magnetmedia.no

Grafisk utforming: Geir Årdal

Telefon: 56 90 19 42

geir@magnetmedia.no

Utnyttelse av organisk avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Kretsløp Follo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Moderne og luktfritt biogassanlegg . . . . . . . . . . . 22 En god investering! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Bare rør i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

For å kunne utnytte QR-koder som enkelte annonsører benytter i dette magasinet, kan programvare (f.eks. QR Reader) lastes ned gratis til din smarttelefon fra bl.a. AppStore eller Android Market. Det er gratis å bruke selve kodefunksjonen. Kostnad for overføring av data avhenger av avtale med teleselskap. Koden til venstre tar deg til nettsiden www.magnetmedia.no

2

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

En problemløser for industri- og offshorevirksomhet 26 Avfallssatsning på Romerike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30


Et gram her, et tonn der. Behandling av EE-avfall i Ghana

Du kaster mobiltelefonen i søpla. Et halvt gram miljøgifter er på vei ut i kretsløpet, og et halvt gram sjeldne metaller er tapt for alltid. I et annet land graves det ut et tonn stein for å lage din nye telefon. Det er mange grunner til å ta gjenvinning på alvor. Biler har gått fra å være mekaniske hester til å bli trillende datamaskiner. Vaskemaskiner og symaskiner bruker mikroprosessorer, og stort sett vasser det moderne mennesket i elektronikk. Vi er blitt flinke til å ta vare på ressursene i disse produktene og sørge for at miljøgiftene plukkes ut og går til miljømessig forsvarlig behandling. Men vi kan og bør bli enda flinkere. Her er tre gode grunner.

En mindre farlig kjemikaliecocktail

Vi mennesker får i oss ørsmå mengder miljøgifter hver dag, fra lufta vi puster inn, maten vi spiser og tingene vi bruker. Over tid samler vi opp en cocktail av kjemikalier i kroppen. Produkter får stadig større betydning som kilde til spredning av miljøgifter sammenlignet med andre kilder, og alle bidrag som reduserer spredningen av miljøgifter er nyttige. Myndigheter og bransjene må derfor fortsette arbeidet for å redusere innholdet av miljøgifter i produkter og sørge for at produktene blir håndtert forsvarlig, slik at de ikke skader miljø og mennesker når de til slutt ender opp som avfall. I Norge har vi kommet langt i dette arbeidet, men vi ser hele tiden etter forbedringspunkter.

Miljøbelastning i andre land

Mer gjenvinning reduserer også behovet for å utvinne nye råmaterialer. Utvinning av metaller og andre naturressurser belaster miljøet i de landene og områdene utvinningen skjer – en miljøbelastning vi forbrukere i Norge ikke alltid tenker på.

Sjeldne metaller

Sjeldne jordmineraler som coltan, neodimium og lanthanum brukes i økende mengder i elektriske og elektroniske produkter. Teknologier som vindkraft og hybridbiler er i dag avhengige av sjeldne jordmineraler. Utvinning foregår i stor grad i utviklingsland under forhold som er sterkt forurensende, og i enkelte tilfeller er utvinning medårsak til voldelige konflikter. Ved å gjenvinne ressursene kan vi bidra til å redusere disse problemene. Det gledelige er at gjenvinningsbransjen i økende grad er oppmerksom på utfordringen, og store aktører i bransjen bruker mye ressurser på gjenvinningsløsninger for ressurser det er knapphet på.

Næringslivets ansvar

I Norge har myndighetene etablert returordninger, enten gjennom forskrift eller avtale med bransjene. Disse ordningene er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Bransjene har ansvaret for å samle inn og sørge for miljømessig forsvarlig håndtering av blant annet bilvrak og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), og har opprettet returselskaper som gjennomfører dette ansvaret i praksis. Produsentene sørger dermed for gratis innsamling og forsvarlig behandling av avfallet. Samtidig sikres det at ressursene i avfallet kan bli råvarer for nye produkter.

Ikke gjenvinning for enhver pris

Nest etter ombruk av hele produkter, er materialgjenvinning det mest miljøeffektive. Men noen materialer inneholder miljøgifter, som ved bruk av gjenvunnet materiale kan bli med i nye produkter.

Blant annet har det blitt funnet rester miljøgifter i barneleker laget av gjenvunnet plast. I slike tilfeller skal vi ikke insistere på materialgjenvinning for enhver pris, men heller utnytte slike materialer til energigjenvinning samtidig som miljøgiftene blir destruert.

Vil videreutvikle ordningene

Klif jobber for mer sortering og gjenvinning av avfall her hjemme. Klif har ansvar for å sikre at produsentansvarsordninger fungerer godt, slik at ressursene tas vare på og miljøgiftene får en sikker behandling. Gjenvinning av bilvrak og EEavfall har økt til om lag 90 prosent de siste årene.

Klif jobber også for å utvikle returordningene for avfall videre. Dette gjøres både gjennom utredninger nasjonalt og deltagelse i regelverksutvikling i EU og globalt. Klif utreder for øyeblikket om Norge bør innføre strengere regler for demontering av farlige komponenter i bilvrak. Vi er også aktive innen kunnskapsoverføring til utviklingsland. Blant annet leder vi et EU-Afrika prosjekt med opplæring av myndigheter i Ghana, Nigeria, Benin, Egypt og Tunisia for å hindre ulovlig import av EE-avfall til disse. Husk at i Norge kan du alltid levere mobiltelefonen, PC-en og TV-en i butikker som selger slike!

Les mer: Klif.no/avfall Miljøstatus.no/avfall

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

3


Av Håkon Jentoft, direk tør i Avfall Norge

Kretsløpsbasert avfallssystem: Oslo Kommune har valgt et kretsløpsbasert avfallssystem for sine innbyggere. Materialene i avfallet blir sortert ut til gjenvinning, matavfallet går til produksjon av biogass og biogjødsel, og restavfallet blir utnyttet til energiproduksjon i Oslos fjernvarmeanlegg.

Avfallsbransjen står foran store utfordringer i tiden framover. Bransjen tar spranget fra å være en løser av avfallsproblemer til å bli en viktig leverandør av råstoffer for fremtidens industri. Dette krever nytenkning, teknologisk nyvinning og politisk satsing.

Fremtidens avfall

Den store utfordringen for avfallsbransjen er å klare å ta vare på ressursene i fremtidens avfall. Vi vet at avfallsmengden vil fortsette sin økning. Avfallet inneholder stadig nye materialer og blandinger som tilsettes i produkter for å gi disse nye egenskaper. Utviklingen innen for eksempel nanoteknologi kan gi hittil ukjente virkninger når produktene etter endt levetid skal tilbake i kretsløpet. Samtidig inneholder avfall verdifulle ressurser som metaller, fiber, polymerer, sjeldne jordmetaller og næringsstoffer

Avfall

– råvarer for fremtiden som kan gjenvinnes. Riktig gjenvinning av disse materialene vil kreve ny kompetanse. Dette gjør avfallshåndtering til en svært vesentlig del av et fremtidig bærekraftig samfunn som løser av miljøproblemer og råvareleverandør til industrien. Det gjør også at bransjen i mange år har vært blant de raskest voksende næringene med et fortsatt stort potensiale for økt verdiskaping. For å møte fremtidens utfordringer og omsette avfall til råvare, trenger avfallsbransjen ny kunnskap, nye løsninger og nye mennesker som kan utfordre dagens løsninger.

Avfall – en viktig rolle i klimapolitikken

Riktig avfallshåndtering er god energi- og klimapolitikk. Energien i biobrensel, matavfall og restavfall kan utnyttes til produksjon av el-, varme og drivstoff. Utbygging av fjernvarmeanlegg er avhengig av avfallsenergi, men i framtiden vil fjernvarmenettet også transportere en mer allsidig energimiks. Biogass som drivstoff produsert av avfallsbaserte råvarer konkurrerer ikke mot annen landbruksproduksjon og kan bidra til å løse storsamfunnets utfordringer med å redusere klimautslipp i transportsektoren.

Om Avfall Norge

Avfall Norge er en bransje – og interesseorganisasjon for avfallsbransjen. Organisasjonen har ca. 170 medlemmer fra kommuner, kommunalt og privat eide selskaper. Avfall Norge tilbyr en rekke faglige kurs og seminarer, og arrangerer den årlige avfallskonferansen som er bransjens viktigste møteplass med over 800 deltakere.

www.avfallnorge.no

4

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media


Nanoteknologi

og morgendagens miljøutfordringer

Reidun Dahl Schlanbusch har hatt sommerfri fra studier og hospitert som ferievikar hos Avfall Norge. Reidun studerer nanoteknologi og industriell økologi på NTNU og liker å kombinere teknologi, miljø, økonomi og samfunn. Derfor synes hun at avfallsbransjen er veldig spennende. Dette er andre året på rad Reidun har hatt sommerjobb på Avfall Norge, en jobb der hun har får sett noe av teorien fra NTNU satt ut i praksis. Industriell økologi kan kombineres med en sivilingeniørlinje på NTNU og gir innsikt i hvordan industrielle systemer kan endres for å møte miljøutfordringene. Reidun er blant de aller første studentene i Norge som har tenkt på å kombinere dette med nanoteknologi – teknologi som baserer seg på kunnskap om hvordan verden fungerer på størrelsesnivået én milliondels millimeter. Har nanoteknologien svaret på miljøutfordringene og det store behovet for ren energi? Eller reiser den bare nye spørsmål? I sin prosjektoppgave, som utføres i samarbeid med The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), vil Reidun se på nanomaterialer i et livssyklusperspektiv. Hva er bærekraftig framstilling, bruk og til slutt avhending av nanomaterialer? Hvilken rolle spiller disse materialene i framtidens miljøvennlige bygninger? Jobben på Avfall Norge har gitt henne impulser til dette prosjektet, særlig med tanke på ressursforvaltning, gjenbruk, energibruk og farlige stoffer.

EE-avfall fra leiligheter, hus, hytter, arbeidsplasser, sykehus, skoler og alle andre steder vi befinner oss, styres inn i den moderne tids gruvedrift - Urban Mining. I elektriske og elektroniske produkter er det mye metall. Jern, kobber, gull, sølv, palladium, kobolt og aluminium er metaller det gjenvinnes betydelige mengder av i hele verden, fra nettopp EE-avfall. Det er flere metaller å finne i EE-avfallet og en del av disse metallene betegnes som sjeldne jordmetaller. Det betyr at metallene finnes i svært begrensede forekomster i verden – særlig tatt i betraktning den enorme etterspørselen etter disse. Betydningen av å gjenvinne sjeldne jordmetaller fra EE-avfall blir svært viktig når dagens produktutvikling i større og større grad tar i bruk disse metallene, og er avhengige av dem i dagens teknologiske utvikling. Blant annet er nyvinninger innen lasere, røntgenmaskiner, spesielle batterier, solcellepaneler og vindmøller avhengige av flere av de sjeldne jordmetallene.

høyteknologisk gjenvinningsbransje

Gjenvinningsbransjen som jobber med EE-avfall er en høyteknologibransje, som stadig blir mer effektive i også å gjenvinne sjeldne jordmetaller. For eksempel inneholder gamle TV’er de sjeldne jordmetallene yttrium og indium, hvis etterspørsel har drevet prisen opp i 130 000 euro per tonn! Søppel er ikke lenger søppel – og den gamle TV’en du har hjemme kan være en del av en superavansert røntgenmaskin om noen år.

www.avfallnorge.no

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

5


Vi beregner at det innen 2020 ikke lengre vil være manuell håndtering av avfallsbeholdere. Toralf Igesund, Sjef for forvaltning og utvikling i BIR

BIRs analyser for fremtiden viser at byene vil fortettes og det blir behov for mer fellesløsninger for avfallsoppsamling. BIR jobber med å utnytte arealet bedre ved å lagre avfallet under jorden. Dette får konsekvenser både for kildesortering og innsamling. Det vil være nok med to-tre avfallsstrømmer som vil bli “ettersortert” med ny teknologi. Bossbilene vil ikke lenger hente beholderne manuelt, men hente større mengder avfall på oppsamlingsstasjoner.

Mindre CO2-utslipp

Siden 2008 har man i Bergen bygget ut et bossnett under sentrumskjernen. Målet er et underjordisk nett på rundt 45 km. I slutten av 2012 håper man å ta i bruk første del av nettet.

fremtidens avfall

går under jorden Det betyr at sentrumsbeboere ikke lenger har egne avfallsbeholdere, men felles nedkast. Dette vil gjøre store, tunge renovasjonsbiler overflødig i bykjernen. Noe som igjen fører til mindre CO2-utslipp, finere estetikk og større tilbud om kildesortering til sentrumsbeboerne.

Møter fremtidens krav

Fremtidens bærekraftige avfallhåndtering vil utnytte alle ressursene i avfallet; Sortering med materialgjenvinning der ressursene i avfallet brukes på nytt, biologisk behandling med produksjon av biogass, forbrenning med energiutnyttelse og destruksjon av farlig avfall. Til slutt vil det alltid være behov for å deponere en rest. Fremtidens produkter blir stadig mer sammensatt og får økende innhold av miljøgifter. Bruk av nanoteknologi gir nye utfordringer. Vi går et spennende tiår i vente.

fakta BIR Navnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap. Ansvarlig for avfallshåndteringen til 338 202 innbyggere i ni eierkommuner. BIR tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. Konsernet ble etablert 1. juli 2002. Historien strekker seg tilbake til 1881. BIR AS er eid av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Les mer på www.bir.no

www.avfallnorge.no

6

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media


?

Er avfallet farlig Dette er et typisk spørsmål som Eurofins Norsk Miljøanalyse AS bidrar med svar på. I dagens samfunn finner vi mange eksempler på at materialer og kjemikalier kan ha innhold som klassifiseres som farlig. Noen av de mer kjente er asbest og PCB som finnes i bygningsmassen vår. Med et stadig økende fokus på gjenbruk og resirkulering øker også behovet for å sikre at vi ikke gjenbruker miljøgifter. I stedet er det ønskelig å fjerne disse fra resirkuleringssystemene slik at vi i fremtiden kan være trygge på at gjenstandene vi omgir oss med ikke er helse- eller miljøskadelige. For å sikre at vi håndterer avfallet forsvarlig er det derfor ofte behov for å få utført analyser på det. Her kommer Eurofins Norsk Miljøanalyse AS inn i bildet. Myndighetene stiller stadig flere krav til de som produserer avfall og det merkes også i laboratoriebransjen. Rutinemessig kontroll av masser som skal til avfallsdeponi, miljøkartlegging av bygninger og mer spesifikke analyser på avfall fra forskjellige industrier er blant opp-

dragene som kommer inn til laboratoriet. Felles for alle oppdragene er at noen trenger å vite hva de kan/skal gjøre med avfallet sitt. I dag er det ikke lenger slik at alt kan kjøres til et avfallsmottak, og så blir det lagt i svære hauger. Den tiden er absolutt forbi. Nå skal det sorteres og klassifiseres. Uten å vite nøyaktig innholdet av eventuelle farlige stoffer i avfallet så er det ikke mulig å behandle avfallet riktig. Mye av den nødvendige informasjonen kan man komme fram til ved å ha kjennskap til hvor avfallet kommer fra. Hvordan har avfallet oppstått? Dette spørsmålet er alltid det første som må avdekkes før et analyseprogram kan settes sammen. Deretter tas avgjørelser basert på det som avdekkes. Noen ganger er det en smørbrødliste over forskjellige kjemikalier som skal sjekkes, andre ganger er det rutinemessige analyser i forbindelse med riving og rehabilitering av bygg. Til syvende og sist er det oppdragsgiveren som må ta avgjørelsen om hva som skal utføres på deres prøver.

Eksempler på typiske avfallsprøver til laboratoriet: gulvbelegg og maling som skal sjekkes for eventuelt innhold av farlige forbindelser.

Analysering av avfall blir aldri kjedelig. Det dukker stadig opp nye utfordringer som krever nye løsninger, da er det godt å være en del av et større internasjonalt konsern som kan bidra med sin kunnskap, erfaring og kompetanse.

fakta

Eurofins Eurofins Norsk Miljøanalyse AS består av ca 90 ansatte. Eurofins Norge sysselsetter 180 ansatte fordelt på tre selskaper. Eurofins-konsernet er representert i 30 land med ca 9500 ansatte fordelt på 150 laboratorier. Tlf.: 09440 www.eurofins.no

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

7


et grenseløst miljøsamarbeid

8

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media


Foto : co lo ur b ox

Hålogaland Ressursselskap (HRS) rundet 20 år i fjor. I løpet av disse årene har bedriften etablert seg som et ledende avfallskonsern i Nord-Norge. – Spesielt de siste 10 årene har bedriften hatt en jevn og god vekst, sier administrerende direktør Kirsti Hienn. HRS har sakte, men sikkert bygget seg opp til et konsern med 90 ansatte fordelt på morselskapet HRS IKS og de fire datterselskapene HRS Miljø, HRS Elektroretur, HRS Metallco og HRS Produksjon. Til sammen var omsetningen i 2010 på 284 millioner kroner brutto. – En omsetning som hovedsakelig er et resultat av at datterselskapene har lykkes innen sine ulike forretningsområder.

Høy kompetanse på næringsavfall

Behandling og videreforedling av avfall er et fagområde som krever stadig større kompetanse. – Vi er derfor behjelpelig med å kartlegge avfallet og foreslå løsninger som lønner seg for våre kunder. Det betyr at vi leverer praktiske og tilpassede produkter. Produkter som tar hensyn til både økonomi og miljø, sier Kenneth Hågensen, daglig leder i HRS Miljø. Verdien av smarte avfallsløsninger er stor. En sparer miljøet, penger, tid og verdifull lagerplass. – For de aller fleste innebærer det en stor trygghet at virksomhetens avfallsløsning tar hensyn til miljøet og tilfredsstiller myndighetenes krav, sier Hågensen. HRS Miljø har etablert omfangsrike logistikkløsninger for innsamling og transport av næringsavfall og husholdningsavfall. Selskapet har i tillegg en konteinerflåte på ca 600 stk som leies ut til det offentlige, næringslivet og private. Alt næringsavfall og husholdningsavfall behandles og prosesseres av HRS Produksjon for videre leveranser til sluttbehandling.

ISO-sertifisert elektronikkbehandling

HRS Elektroretur sørger for innsamling og miljøriktig håndtering av elektrisk avfall. Alt innsamlet elektroavfall - både fra næring og private - miljøsaneres. – Vi jobber konstant for å oppnå en høyest mulig gjenvinningsgrad for alle produkter og fraksjoner ut fra miljømessige og økonomiske vurderinger, og har fokus på å sikre at avfallet behandles i henhold til myndighetskrav slik at ingen miljøgifter kommer på avveie, sier daglig leder John Skog ved HRS Elektroretur. HRS Elektroretur har sitt hovedanlegg i Harstad, med avdelinger i Tromsø, Hammerfest og Tana. Bedriften er sertifisert i henhold til kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøledelsesstandarden ISO 14001. HRS Elektroretur har kontrakt med Renas, Elretur, ELSIRK og Eurovironment, og inngår som et behandlingsanlegg i disse selskapenes retursystemer.

Med hele verden som marked

HRS Metallco kjøper og selger jern og metaller til gjenvinningsformål. Selskapet driver også biloppsamling i Harstad og tar i mot ca 1000 bilvrak pr år. – Jern og metaller kan leveres direkte til vårt anlegg i Harstad, eller vi kjøper det på rot der det er, sier daglig leder John Skog. Metallet samles inn fra nordre del av Nordland, Troms og Finnmark, og skipes ut med hele verden som marked. Nye produksjonsprosesser, moderne utstyr, høy faglig kompetanse og kontinuerlig satsing på miljø, kjennetegner bedriftens virksomhet. HRS Metallco har måleutstyr slik at en på en enkel måte kan fastslå hvilken legering som er i en metallgjenstand. Dette gjør bedriften i stand til å sette riktig pris på metaller og legeringer. – Vi har mange års erfaring; dette gjør at vi alltid kan tilby riktige priser. En prisvurdering blir gitt basert blant annet på arbeidsinnsatsen som kreves for å klargjøre partiet for smelting.

Konstant på hugget

I avfallsbransjen endrer ting seg fort. Utviklingstrekkene og trender i bransjen innebærer at HRS konstant vurderer nye oppstrøms- og nedstrømsløsninger. – Ved å benytte oss av de til enhver tid beste løsningene i forhold til miljø og økonomi bidrar vi også til å til å skaffe kundene våre de beste løsningene, sier Kirsti Hienn.

fakta Hålogaland Ressursselskap Tlf: 76 92 20 00 E-post: post@hrs.no www.hrs.no

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

9


Lindum

– fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling, for miljøets skyld

Selskapet er veldig kundeorientert og forsøker i størst mulig grad å skreddersy løsninger for sine kunder. I den forbindelse er det nødvendig å ligge langt framme både teknologisk og prosessmessig. Det ytes derfor en betydelig innsats innen forskning og utvikling, og selskapet har ved en rekke anledninger vært først ute med nye løsninger på behandling av avfall. For å kunne være langt framme er det satset tungt på oppbygging og utvikling av kompetanse, og selskapet har en rekke medarbeidere med universitets- og høyskoleutdannelse, sågar også med doktorgrad. Som en anerkjennelse for sin lange satsing på kompetanse og nyskaping mottok selskapet tidligere i år Avfall Norges Innovasjonspris.

nedbryting av materialet og best mulig kvalitet på råtneresten som skal avsettes ut i markedet. Gjennom et nettverk av samarbeidspartnere og egen kompetanse har selskapet utviklet en rekke ulike jordprodukter basert på avfall og slam som har vært igjennom en behandling. Begrepet kortreist jord brukes i mange sammenhenger. Det må også understrekes at selskapet tar i mot og håndterer nær sagt alle avfallsfraksjoner med unntak av radioaktivt avfall gjennom sitt system. Selskapet er ikke størst, men kan gjennom sin kompetanse og sitt nettverk håndtere de aller fleste utfordringer når det gjelder avfall og biprodukter fra industrien. Det brede virksomhetsområdet samt kompetansen og nyskapingsevnen er blitt lagt merke til også internasjonalt og selskapet har stor pågang fra både avfallsmiljøer og myndigheter utenlands, noe som også har resultert i en del prosjekter.

For tiden bygges det et nytt stort biogassanlegg til MNOK 100 der man tar i bruk en innovativ og fremtidsrettet prosess for å oppnå best mulig 10

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

fakta

Lindum · Hovedvirksomhet: Mottak og behandling av avfall og forurensede masser · Omsetning: MNOK 290 · Resultat etter skatt: MNOK 20 · Antall ansatte: 90 · Mengde avfall og masser til behandling i 2010: 1.030.000 tonn · Hovedkontor: Drammen · Øvrige geografiske plasseringer: Hurum, Fredrikstad, Son, Oslo, Lier, Tønsberg, Skien, Odda, Eidfjord, Florø www.lindum.no

a l l e Foto : To r bj ø r n Ta nd b er g

Lindum er et kommunalt eid aksjeselskap innen avfallsbransjen. Selskapet ble stiftet i 1997 og har utviklet seg fra å være et rent avfallsdeponi til å bli et moderne og industrielt avfallsselskap med virksomhet rundt Oslofjorden og på Vestlandet. I tillegg arbeider selskapet med prosjekter i Polen. Hovedtyngden av virksomheten er knyttet til behandling av ulike typer organiske avfallsfraksjoner, som for eksempel matavfall, hage-/ parkavfall og avløpsslam samt mottak, rensing og sluttbehandling av forurenset grunn. Biologisk avfallsbehandling gir i en lang rekke tilfeller en vesentlig bedre utnyttelse av energi og råstoff enn ren forbrenning med energiutnyttelse.


Venter skjerpede avfallskrav Kravene til håndtering av avfall kommer til å skjerpes de nærmeste årene, spår Ragn-Sells AS, som er en av Nordens ledende virksomheter på fagfeltet. – I disse dager lanserer EU-kommisjonen sitt Veikart for et ressurseffektivt Europa. Her pekes det bla. på behovet for å styrke markedet for sekundære råvarer og stille krav til evne til resirkulering for utvalgte produkter. Lovgivningen vedrørende avfallsminimering, ombruk, resirkulering og deponering skal også gjennomgås, sier Cecilie Lind, kvalitets- og miljødirektør i Ragn-Sells AS. Bedriften samler inn, behandler og gjenvinner avfall og restprodukter i seks land. Konsernet har rundt 2300 ansatte og omsetter for omlag fem milliarder kroner årlig. – Hvert år kastes det over tre milliarder tonn avfall i EU, og mengden øker. Kun 40 prosent blir resirkulert. Resten deponeres eller forbrennes. Men noen land ligger på over 80 prosent, så potensialet er enormt, sier Lind.

Tøffere krav

I Norge produseres det omlag 10 millioner tonn avfall årlig. Gjenvinngsgraden er betydelig høyere enn gjenomsnittet i EU. Allikevel mener RagnSells at også norske virksomheter må belage seg på tøffere krav.

– Mange må implementere ny sorteringsteknologi for å få opp gjennvinngsgraden. Her ligger RagnSells i front. Bare 1-2 % av avfallet vi behandler leveres på deponi. Resten material- eller energigjenvinnes. Det er også ventet ytterligere fokus på håndtering av farlig avfall. – Definisjonen av hva som er farlig avfall utvides stadig. Samtidig øker kompleksiteten når det gjelder hva et restprodukt kan inneholde, og dette stiller nye krav til sortering og behandling, sier Cecilie Lind. Hun ser også et klart mønster i retning økte krav til rapportering på avfallsområdet.

Cecilie Lind er kvalitetsog miljødirektør i Ragn-Sells AS

– Det gjelder både omfang, hyppighet og antall instanser det skal rapporteres til. Vi bistår kunder med dette, og merker sterkt økende etterspørsel etter slike tjenester.

Trenger spesialister For Ragn-Sells betyr utviklingen også at behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft stiger. – Avfallsbransjen endrer seg raskt. Vi er et kompetansesenter og en diskusjonspartner for kundene, og spiller en nøkkelrolle i deres miljøarbeid. Derfor ansetter vi stadig flere høyt utdannede spesialister som for eksempel ingeniører, sier Cecilie Lind. I Norge har Ragn-Sells anlegg på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag, og drifter i tillegg en rekke gjenvinningsstasjoner. Hovedkontoret ligger i Lillestrøm. Bedriften leverer avfalls- og gjenvinningstjenester til en rekke bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner og har egne anlegg for farlig avfall, EE-avfall og VA-tjenester.

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

11


Miljøkartlegging - Analyser og rådgivning fra en av landets største laboratoriebedrifter fakta

Molab har i flere ti-år utført miljømålinger i både ytre og indre miljø, og vi er akkreditert for prøvetaking og analyser av en lang rekke komponenter, blant annet i utslipp til luft og vann.

Molab er en av Norges største laboratoriebedrifter. Vi tilbyr analyser, prøvetaking og rådgivning innen materialtesting, analytisk kjemi og miljøovervåkning.

INNSAMLING AV KLÆR OG SKO

Vi tilbyr en rekke tjenester innen: - Arbeidsmiljø og inneklima - Miljøkartlegging av bygg - Kartlegging av forurenset grunn - Luktkartlegging - Målinger av nedfallsstøv og svevestøv - Avfallskarakterisering - Emisjon: utslipp til luft og vann Vi tilbyr også hurtige, kvalitetssikrede bestemmelser av PCB, asbest, ftalater og andre parametre i blant annet bygningsmaterialer og andre matrixer.

 Datterselskap av SINTEF  Har i overkant av 70 ansatte  Avdelinger i Glomfjord, Mo i Rana, Oslo og Porsgrunn, og betjener kunder over hele landet  Har et miljøledelsessystem som fyller kravene i ISO 14000  Akkreditert av Norsk Akkreditering i henhold til ISO 17025  Pre-kvalifisert i henhold til Achilles, Sellicha, TransQ og StartBank Telefon: 75 13 63 50 E-post: info@molab.no www.molab.no

Avfallsforebygging

Nordmenns forbruk av tekstiler stiger jevnt og trutt. Det totale tekstilforbruket er 25 kg per person per år. Klær og sko utgjør 50 % av dette. UFF beregner at 9,5 kg kan ombrukes direkte og UFFs innsamling av klær og sko holder til i øverste sjikte av avfallshierarkiet, som ett avfallsforebyggende tiltak.

Noen hovedtall for 2010: ∗

Over 700.000 nordmenn utøvet solidarisk humanisme ved å gi sitt brukte tøy til UFF

UFF samlet inn 18,5 millioner plagg

UFF skapte 171 årsverk i Europa gjennom innsamling, sortering og salg av brukte klær, og flere tusen arbeidsplasser i Afrika

UFF bidro med 15,1 mill. kroner til bistandsprosjekter bl.a. lærerutdannelse og en rekke miljøprosjekter

UFF sparte miljøet for 27.745 tonn CO2 i 2010

Gratis innsamling av klær og sko

UFF tilbyr gratis innsamling av klær og sko. UFF opererer i 184 av landets 430 kommuner og dekker en befolkning på over 3,7 millioner mennesker. Ved utgangen av 2010 driftet UFF 1.582 containere fordelt på 1.174 innsamlingspunkter. Innsamlingen er effektivt organisert i 13 satellittenheter, lokalisert over hele landet.

w w w . u f f n o r g e . o r g

12

avfall og innovasjon

Fortsatt kastes mange brukbare klær i avfallet. UFF har kapasitet til å motta flere klær. Tips beslutningstakerne i din kommune, og bidra til at klærne går til ombruk, og ikke til avfall. For mer informasjon - ta kontakt med oss på post@uffnorge.org eller tlf. 918 11 089.

Et annonsebilag fra Magnet Media


SJEKKE AVFALLET. Daglig leder i SOR Marit Gundersen (t.v.), tidligere eier av Kildal Kompost, Roger Bekkemoen, og Adam sjekker matavfallet og ser om abonnentene er flinke til å sortere. Det som ikke kan komposteres blir fjernet her ved samlebåndet.

Kortreist avfall

Hver eneste dag kastes tonnevis av matavfall. En naturressurs som ikke blir utnyttet godt nok. Solør Renovasjon IKS (SOR) så mulighetene, og har gjort noe med dem. – Jeg er svært fornøyd med at Kildal Kompost er overtatt av oss, forteller daglig leder Marit Gundersen i SOR. Kommunalbanken stod for finansiering - med grønn rente. Tekst og foto: Jan Walbeck, Kommunalbanken

– Nå vet jeg at driften av Kildal Kompost er sikret og at alt det jeg har brukt av tid og ressurser blir videreført på en forsvarlig måte, forteller Roger Bekkemoen, tidligere eier av Kildal Kompost og nå driftsansvarlig i samme bedrift. Kildal Kompost har sitt virke i Hedmark fylke, nærmere bestemt i Åsnes kommune. Ut i verden for å lære. Bonde Roger Bekkemoen har viet mye av sitt liv til kildesortering. For over tretten år siden, etter et seminar om kildesortering i landbruket, kontaktet Bekkemoen Innovasjon Norge. Med økonomisk støtte reiste han til Østerrike for å lære mer om kildesortering og kompostering. Resultatet av studieturen var at Kildal Kompost ble etablert. – Jeg tenkte i utgangspunktet på kildesortering kun fra landbruket, men innså raskt at komposten ble bedre og mer fullverdig ved å tilføre matavfall, forteller Bekkemoen. Et halvt år. Fra du kaster matavfallet til du får kompostjord, tar det nærmere et halvt år. Ingen

kjemikalier blir benyttet, kun luft, fuktighet og tretti prosent hageavfall. Modningsprosessen blir nøye overvåket, bl.a. elektronisk. Nittedal Torvindustri på Bjørkåsen i Åsnes kjøper opp alt det Kildal produserer. SOR har satt i gang tiltak for å få innbyggerne til å bli enda flinkere med matavfallssorteringen. Per i dag blir nesten nitti prosent riktig sortert. – Renovatørene deler ut gule og røde kort til dem som slurver med sorteringen, forteller Gundersen. Finansiering med grønn rente. Marit Gundersen sier at kildesorting av matavfall ikke er noe nytt for de tre eierkommunene Våler, Åsnes og Grue. SOR har benyttet Kildal Kompost i mange år. Avtalen skulle fornyes og SOR fikk en mulighet til å overta hele anlegget. Dette ville sikre arbeidsplasser og fortsatt drift i nærmiljøet. – Å kjøpe Kildal Kompost kostet fire millioner kroner, forteller Gundersen. For å finansiere oppkjøpet ble Kommunalbanken kontaktet. Lånet ble raskt innvilget og enda hyggeligere var det at SOR fikk et lån med grønn rente. Dette er et lån som kun innvilges når det skal benyttes til

klima- og miljørelaterte prosjekter. Grønn rente ligger 0,10 prosent lavere enn ordinær p.t.-rente. Marit Gundersen påpeker at en grønn rente ikke gir så mye gevinst i kroner og øre, men synliggjøring er viktig i vår miljøprofil, både internt og eksternt. – Vi har planer om å videreutvikle området rundt Kildal Kompost, så det blir vel mer kontakt med Kommunalbanken i tiden fremover, sier Gundersen avslutningsvis. Fakta om Kommunalbanken. Kommunalbanken (KBN) er en finansinstitusjon i kommunemarkedet. KBN har en viktig sektorpolitisk funksjon ved å tilby lavest mulige finanskostnader for kommunesektoren. KBN har den høyest oppnålige kredittvurdering, lik den Staten har. Dette gir gunstige innlånsvilkår og det gjenspeiler prisen på våre lån. Flere opplysninger finner du på www.kommunalbanken.no

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

13


“...fra planlegging

av ruter til tømming og fakturering”

Optimal drift av renovasjonsordninger

www.isy.no

Norconsult Informasjonssystemer AS leverer helhetlige IKT-løsninger for teknisk forvaltning og administrasjon av gebyrer for kommuner og interkommunale selskaper.

For å støtte dine daglige oppgaver med drift av renovasjonsordninger, tilbyr vi en helhetlig løsning for planlegging, budsjettering og fakturering fra A til Å. ISY ProAktiv får du nå i ny og oppdatert versjon med nye funksjoner, et enkelt og brukervennlig grensesnitt og en åpen arkitektur som enkelt lar seg integrere med andre system.

Våre IT-løsninger har mer enn 10.000 brukere i Norge.

Systemet dekker hele produksjonslinjen fra planlegging av ruter til tømming og fakturering. Med ISY ProAktiv Renovasjon har du til enhver tid oversikt over kundeavtaler og hvilket renovasjonsutstyr som er plassert ut. Det er det vi mener med å sette kunnskap i system.

Les mer på www.isy.no - eller kontakt tor.kjetil.lisle@norconsult.com, tel. 67 27 92 40


Økonomi - og Fakturasystem for renovasjonsselskap ! Uni Micro AS har gjennom de siste 25 årene etablert seg som en innovativ, moderne og kompetansestyrt leverandør av økonomiprogram til norske bedrifter. Selskapet er i dag etablert med 4 kontorer og 57 ansatte og har siden oppstarten i 1986 årlig økt antall kunder og produktsortiment. Programmet tilbyr løsninger for foretak i i mange forskellige bransjer og selskaper av ulike størrelser. Programmet Uni Økonomi er utviklet for å gi foretak i ulike bransjer brukervennlige og effektive systemer. For å nå sine mål om å utvikle brukervennlige og effektive systemer samarbeider Uni Micro AS med sine kunden for å få frem de beste løsningene. Suksesskriteriene har vært og benytte moderne teknologi, stabil kompetanse og ønske om å utvikle norges beste økonomisystem. Utfordringen for mange renovasjonsselskap er å få et integrert økonomisystem med løsninger for å avregne renovasjonsavgifter. Uni Økonomi har laget en integrasjon mot KomTek som sikrer at kundedata bare vedlikeholdes ett sted og håndterer fakturering og inndriving automatisk.

Uni Økonomi gir dere blant annet muligheten til: Hente fakturagrunnlag fra KomTek (oppretter automatisk varer/kunder/ordrer i Uni Økonomi).

Bruk KomTek som abonnementssystem og Uni Økonomi som faktura/regnskapssystem og registrer data kun ett sted!

- Produsere faktura og regnskapsbilag i Uni Økonomi for alle som avregnes. - Sende fakturafil til NETS, som skriver ut, frank erer og sender alle faktura for kun kr. 7 pr. stk. - Sende faktura som e-faktura både til private og bedrifter (BBS, e2b, og EHF Offentlig-format) - Registrere innbetalinger (OCR/Kid) via fil. - Opprette og sende purringer (elektronisk eller manuelt – e-post/SMS) - Oversende fakturafil til inkasso (Lindorff/ Aktivkapital/Credicare/Pacta osv.)

Uni Økonomi håndterer også legalpant, for dere som fakturerer på vegne av kommuner.

Med Uni Økonomi, har vi nå fått et mye bedre økonomisystem, samtidig som vi fremdeles administrerer alle renovasjonabonnement i KomTek. Jeg er imponert over hvor enkelt kobling og dataoverføring mellom systemene fungerer. Kun 3-4 klikk, og hele avregningen fra KomTek er overført som faktura i Uni Økonomi, og inntektsført i regnskapet. Kjell Halvorsen – IRS Miljø IKS

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

15


I Norge produseres det store mengder organisk avfall i form av matavfall, hage- og parkavfall, avløpsslam fra kommunale renseanlegg og organisk avfall fra industri og næring. Tidligere ble slikt avfall gjerne deponert, noe som medførte store utslipp av klimagassen metan, avrenning til vassdrag og lokale luktproblemer. Dette ble forbudt i 2009.

Utnyttelse organisk

Store muligheter –

En god anvendelse av organisk avfall innebærer at næringssaltene resirkuleres, at energien i avfallet utnyttes på best mulig måte og at det tungt nedbrytbare organiske restproduktet kan benyttes til å forbedre humusfattig jordsmonn, og for eksempel erstatte bruk av torv i jordblandinger og vekstmedier. Ved å kombinere forskjellige avfallsfraksjoner, også uorganiske som aske og steinmel, kan man oppnå helt nye produktegenskaper. Utfordringen er å få dette til på en miljømessig sikker måte med god økonomi og med trygghet med hensyn til hygiene og fremmedstoffer i sluttproduktene.

Tre områder som vektlegges spesielt av Bioforsk er: • Biogass fra organisk avfall • Utnyttelse av fosfor i avfall • Utvikling av jord- og gjødselprodukter Innen hvert av disse områdene foregår det flere prosjekter med en høy grad av innovasjon.

16

avfall og innovasjon

Biogass fra organisk avfall – en effektiv energi- og ressursutnyttelse

Biogass er en blanding av metan og karbondioksid som dannes gjennom en sammensatt mikrobiologisk prosess når organisk materiale nedbrytes i fravær av oksygen. Prosessen etterlater et tungt nedbrytbart organisk restprodukt med mange bruksmuligheter.

Når etablering av biogassanlegg vurderes, må en rekke forhold avklares, blant annet: • Hvilke råstoffer er tilgjengelige for anlegget? • Hvilke typer forbehandling er egnet for de forskjellige råstoffene? • Er blandingene av de forskjellige råstoffene gunstig? • Hvilke prosesser er mest egnet? • Hvor mye biogass kan vi forvente at anlegget vil produsere? • Kan energien i den produserte gassen benyttes på en god og kostnadseffektiv måte gjennom hele året? • Hvordan kan vi benytte det produserte rest produktet – sikrer vi resirkuleringen av næringssaltene? • Er restproduktet trygt for bruk til jord for matproduksjon?

Et annonsebilag fra Magnet Media

For å kunne gi svar på denne typen spørsmål, har Bioforsk i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) gjennom Norsk senter for bioenergiforskning, etablert en avansert biogass-forskningslab. Laboratoriet flytter inn i helt nye tilrettelagte lokaler fra nyttår. Samtidig benyttes de allerede etablerte laboratoriene ved UMB og Bioforsk i denne forskningen. Spesiell vekt legges på forbehandlingen av det organiske avfallet og hvilke blandinger som benyttes. Videre er god prosesskontroll og innsikt i den mikrobiologiske floraen viktig for å sikre en stabil og robust prosess. En arbeidsgruppe for bruk av molekylærbiologiske metoder tilrettelagt for studier av biogassprosesser er i denne sammenheng under etablering. Siden det i Norge produseres store mengder avfall fra fiske- og oppdrettsindustrien, er det av nasjonal betydning at dette avfallet utnyttes på en god måte. Ved mange oppdrettsanlegg genererer fôrspill og ekskrementer et sediment som utgjør et miljøproblem. Dette slammet representerer også en stor og uutnyttet energi- og gjødselressurs som bør ivaretas.


a l l e Foto : Ov e Ber ger sen, B i o fo r sk

fakta Bioforsk

av avfall

Bioforsk er et norsk forskningsinstitutt organisert i sju geografisk fordelte forskningssentre med spisskompetanse innen landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Skog og landskap på Ås etablerte Bioforsk i 2008 Norsk senter for bioenergiforskning hvor utnyttelse av organisk avfall utgjør en betydelig aktivitet. www.bioforsk.no

Utnyttelse av fosfor i organisk avfall – utvikling av gjødselprodukter

– mange utfordringer

Organisk avfall ble tidligere ofte deponert

Vekstforsøk inngår som et ledd i utviklingen av nye gjødsel- og jordforbedringsprodukter

Fra biogasslaboratoriet til Norsk senter for bioenergiforskning

Fosfor er et grunnstoff som inngår i mange av livets viktigste byggesteiner. For livet på jorden er således fosfor like uunnværlig som vann. Utfordringen er at mineralsk fosfor utvinnes gjennom gruvedrift og ressursene er sterkt begrensede. Norsk landbruk bruker i underkant av 10 000 tonn mineralsk fosfor årlig, det meste i form av fosforholdig mineralgjødsel. Dersom en større mengde mineralsk fosfor kan erstattes med resirkulert fosfor fra husdyrgjødsel, organisk avfall og avløp, kan fosforkretsløpet i større grad sikres. Om lag 6000 tonn fosfor ender årlig i organisk avfall, avløpsvann og konsumert mat. Om lag 1/3 av dette resirkuleres i dag tilbake til landbruksarealer, men av det tilbakeførte fosforet er det trolig bare rundt 25 % som kan sies å erstatte mineralsk fosfor. Også for husdyrgjødsel har det vist seg vanskelig å få til en effektiv fosfor-utnyttelse, særlig i de mest husdyrtette områdene av landet. På denne bakgrunnen er det etablert flere prosjekter som er rettet mot utnyttelse av fosfor i slakteriavfall, i avløpsvann og i restprodukter fra biogassprosesser. Norske fiskerier høster årlig om lag 20 000 tonn fosfor med fangst som tas opp av havet. Mye av dette fosforet blir godt utnyttet i mat og fôr. Likevel representerer avfall fra marin sektor et interessant alternativ til fosfor fra gruvedrift. Dette gjelder ikke minst de om lag 8000 tonn fosfor som oppdrettsnæringen årlig slipper ut i kystområdene. Dette er årsaken til at Bioforsk vil legge betydelige ressurser i å få dette fosforet tilbake til kretsløpet, blant annet gjennom biogassbehandling av avfallet og utnyttelse av restproduktene til gjødselprodukter.

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

17


PocketTRANSPORTer basert på Windows Mobile. I likhet med alle våre løsninger har applikasjonen et enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt. PocketTRANSPORT forenkler hverdagen til sjåførene, reduserer administrasjonen, bidrar til høyere kvalitet med mindre feil og forbedrer kundeservicen.

BIR Privat AS er en del av et stort renovasjonsselskap som er ansvarlig for avfallshåndteringen til de 325 000 innbyggerne i ni kommuner i og omkring Bergen.

EN STRØM AV SØPPELCONTAINERE Styres effektivt Med 11 avfallsstasjoner, 340 containere og fire konkurrerende transportører, er det mye å holde styr på. Årlig samles det inn over 40 000 tonn avfall. Det går en strøm av kostbare containere til og fra avfallsstasjonene. Tidligere var det opp til transportørene å redegjøre for hvor disse befant seg. Etter innføringen av PocketTRANSPORT har BIR Privat AS full oversikt. – Med innføringen av PocketTRANSPORT tok vi tilbake kontrollen og kan følge det enkelte oppdrag fra bestilling til fakturakontroll. Samtidig får vi veiedata som betyr at vi kan kontrollere hva som skjer med avfallet videre i verdikjeden og hva vi betaler for håndteringen, forteller Kjell Espen Søraas i BIR Privat AS. Selskapet har mange ansatte med ulik kompetanse. Derfor var det knyttet spenning til hvordan organisasjonen på alle nivå ville mestre overgangen fra manuelle rutiner. – Det viktigste med PocketTRANSPORT er at bruken er logisk. Vi er positivt overrasket og ser at vi har lykkes. Giant Leap er flinke til å forstå våre 18

avfall og innovasjon

ønsker. De setter seg inn i utfordringene og løser dem ofte på en utradisjonell måte, sier Søraas. – Det liker vi! Med håndholdte terminaler henter de ansatte opplysninger fra strekkoder på containere. Informasjonen deles øyeblikkelig med transportøren for oppdraget og BIRs administrasjon. Vekt og innholdskategori kommer automatisk. Effektiviteten og kontrolloppgavene blir enklere og mer presist. Dessuten er det en stor effektiviseringsgevinst for de dyre containerne. – Vi har full kontroll, og nå er det vi som styrer hvor containerne er til enhver tid, oppsummerer Søraas. BIR Privat har oppnådd dette: • Arbeidsdagen til alle har blitt enklere og mer effektiv • Bedre styring, informasjon og kontroll • Fullstendige og oppdaterte opplysninger mellom avfallsstasjoner, transportører og BIR administrasjon • All dokumentasjon blir lagret på en sikker måte

Et annonsebilag fra Magnet Media

PocketTRANSPORT fra Giant Leap Technologies forenkler og effektiviserer arbeidsdagen for både sjåfører, transportadministrasjonen og oppdragsgiver. Sjåføren mottar transportordre og andre oppdrag på sin mobile terminal. Deretter dokumenteres alle bevegelser, som umiddelbart blir tilgjengelig i det sentrale transportsystemet.

fakta

Giant Leap Giant Leap er Norges ledende selskap for utvikling av mobile løsninger som forenkler og effektiverer datafangst ute i felt. Selskapet har 23 medarbeidere og holder til i Postgirobygget i Oslo sentrum. Omsetning 2011: 23 mill. For mer informasjon om våre løsninger, kontakt Johan Norlander: e-post jn@giantleap.no eller mobil 99 34 03 73. www.giantleap.no


NOAH Betydningsfull miljøaktør !

NOAH AS er ett av Skandinavias mest markerte kompetansemiljøer innen farlig avfall. Årlig tilser selskapet at mange tonn miljøgifter tas ut av kretsløpet. – Forbrukersamfunnet må nødvendigvis også sette noen skjemmende spor, men vi er med på å slette dem, kommenterer markedsdirektør Trond B. Berg i NOAH AS. Årlig oppstår mer enn 1 million tonn farlig avfall i Norge. Avfallet stammer blant annet fra produksjonen av vanlige forbrukerprodukter.

Tonnevis av miljøgifter ut av kretsløpet

– Resultatet av vår kompetanse og teknologi er at miljøgifter blir fjernet fra kretsløpet til evig tid. I et gjennomsnittsår bidrar vi eksempelvis til at nær 3.000 tonn sink, over 6 tonn kvikksølv, 27 tonn arsèn og nesten 700 tonn bly ikke lenger utgjør en miljøtrussel, forteller Trond B. Berg.

Avfall krever kompetanse

– NOAHs kompetanse griper direkte inn i kundenes produksjons- og forretningsprosesser. Håndtering av industrielle reststoffer – enten de skal gjenvinnes eller uskadeliggjøres – krever kunnskap innenfor flere fagfelt.

Langøya – kjent langt utenfor landets grenser

NOAHs behandlingsanlegg er lokalisert til Langøya i Holmestrandsfjorden, men selskapet har aktiviteter over hele Norge og også utenfor landet. Behandlingstillatelsen på Langøya omfatter 1 million tonn pr. år, fordelt likt mellom farlig avfall og forurenset jord, sedimenter og annet avfall som ikke går inn under farlig avfallskategorien. Kompetansemiljøet NOAH er kjent langt utover landets grenser.

Trond B. Berg er markedsdirektør i NOAH AS

Avfall ikke bare ”søppel”

NOAHs ambisjoner om å nyttiggjøre avfallsproduktene medfører bl.a. at selskapet bruker ulike avfallstyper til å uskadeliggjøre hverandre. I realiteten nyttiggjøres absolutt alle avfallsfraksjoner som mottas på Langøya ved at avfallet i sluttenden av behandlingsprosessen omgjøres til stabilt og miljøtrygt byggmateriale i form av industriell, solid miljøgips. Denne er et fundament for rehabilitering av Langøya og øyas to store kratre som er oppstått etter at sementindustrien i 100 år gjorde gedigne uttak av kalkstein på øya.

– NOAHs arbeid på Langøya er derved også et stort og viktig rehabiliteringsarbeid som er anerkjent av så vel myndigheter som miljøorganisasjoner, konstaterer markedsdirektør Berg.

fakta NOAH • • • • • •

Ett av Europas ledende kompetansemiljøer for behandling av uorganisk farlig avfall, forurenset jord og sedimenter Ca 70 ansatte Heleid av Gjelsten Miljø AS Omsetning (2010): MNOK 316 Tillatelse til mottak av 1 mill. tonn Avgifter farlig avfall gjennom ulike behandlingsprosesser Hovedvirksomhet på Langøya utenfor Holmestrand

www.noah.no

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

19


Det utsorterte biologiske avfallet vil gi biogass som produserer varme og elektrisitet, noe man ikke får med enkel kompostering.

I løpet av 2013 vil Kretsløp Follo realiseres som en ny, unik avfallsløsning i norsk sammenheng. Utgangspunktet er at de eksisterende, norske måtene å sortere avfall på, gir en høy andel biologisk materiale i restavfallet som forbrennes. Dette er dårlig ressursutnyttelse, blant annet fordi næringsstoffer da går tapt for kretsløpet og fordi energiproduksjonen ved forbrenning av biologisk avfall er lite effektivt. Renovasjonsselskapet Follo Ren har sett til Australia, Canada, Finland, Frankrike, Spania og Tyskland der et såkalt mekaniskbiologisk behandlingssystem (MBT) har blitt stadig mer utbredt. Det har blitt bestemt, først av Follo Ren, men endelig vedtatt av politikerne i Follo Rens fem eierkommuner, at denne typen anlegg er fremtiden for Follo. Effekten av det nye systemet kan enkelt illustreres: Plukkanalyser viser at ved dagens renovasjonsløsning i Follo er nær halvparten av restavfallet biologisk. Andre mulige norske kildesorteringsløsninger ville ha bedret dette noe, men langt i fra med samme effekt som den sorteringsløsningen Follo Ren har vedtatt. Gjennom mekanisk sortering i det nye anlegget som skal bygges i Follo, vil det knapt være biologisk avfall igjen idet restavfallet kjøres til forbrenning. På denne måten beholdes næringsstoffer i kretsløpet.

Det mekanisk-biologiske anlegget i Follo skal bygges i Vestby. Anlegget vil drives av egenprodusert strøm og varme. Overskuddsenergien fra anlegget skal bidra til å varme opp et nærliggende industrifelt gjennom fjernvarme, dessuten produsere strøm til EL-nettet. Et biprodukt av denne biologiske behandlingen er kompost. Komposten er tenkt benyttet på grøntarealer og andre arealer som har behov for strukturmateriale til jord. Analyser utført av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på avfall fra Follo Rens abonnenter, viste at det sentralsorterte matavfallet hadde lavere tungmetallinnhold enn kildesortert norsk matavfall. Som følge av den nye måten å sortere avfallet på, går Follo Ren nå i gang med å erstatte dagens plastsekkrenovasjon med beholderrenovasjon, der plast-, mat- og restavfall plasseres i den ene beholderen for å bli sortert fra hverandre på det mekaniske sorteringsanlegget. Papir og papp plasseres i den andre beholderen. Det nye systemet fører til lavere hentefrekvens, noe som reduserer renovasjonsutgifter og utslipp fra renovasjonskjøretøy. Bruken av kun to beholdere gjør det dessuten lettere for abonnentene å plassere disse uten at de blir blikkfang.

Kort sagt: Mindre avfall til forbrenning, mindre transport, mer gjenvunnet energi og bedre kompost uten at prisen øker – verken for kommuner eller forbruker. Mer miljø for pengene.

fakta

Follo Ren Follo Ren er et interkommunalt renovasjonsselskap i Follo, eid av kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås. Follo Ren står bak Kretsløp Follo, som er den første vedtatte bruken av mekanisk-biologiske behandlingssystem i Norge. Avfallspyramiden Målet er å bevege seg så langt opp i pyramiden som mulig for å oppnå best mulig miljø-resultat. Kretsløp Follo vil være et stort steg i riktig retning.

20

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

www.folloren.no


FORDELENE FORDELENE FORDELENE FORDELE FORDELENE spann til rør FraFra spann Fra til spann rør til rør Fra spann til rør Fra spann til rør FORDELENE FORDELENE

• Arealer frigjøres for eksempel parkeringsplasser • Arealer frigjøres • Arealer tilfrigjøres fortileksempel til for parkeringsplasser eksempel • parkeringsplasser Arealer frigjøres til for eksempel pa • Arealer frigjøres til for eksempel parkeringsplasser - Visste du at folk før i tiden satte • Fortau ryddes for bosspann - Visste du at -folk Visste før du i tiden at folk satte før i tiden - Visste du at folk i tiden satte • satte Fortau ryddes • Fortau for ryddes bosspann forførbosspann • Fortau ryddes for bosspann bosset sitt rett ut i gaten? Visste durett at folk i tiden satte • Fortau bosspann bosset sitt rett-bosset ut i gaten? sitt ut ifør gaten? bosset ryddes sitt rett utfor i gaten? - Gjorde Luktet det • Slutt rundt overfylte bosspann bosset sitt rett utikke? i gaten? - Gjorde de? Luktet - de? Gjorde det de? ikke? Luktet det ikke? -forsøpling Gjorde de? Luktet det ikke? • Slutt på forsøpling • på Slutt på forsøpling rundt overfylte rundt bosspann overfylte • bosspann Slutt på forsøpling rundt overfylte b Jo, av og til. • Arealer frigjøres til for eksempel parkeringsplasser • Slutt forsøpling rundt overfylte bosspann - Jo, av og til. - Gjorde Jo, av ogde? til.Luktet det ikke? - Jo, på av og til. en somhar ikke harikke Gir færre skadedyr som rotter, kråker og • færre Arealer frigjøres til for eksempel parkeringsplasser -Dette Jo, samtale aversom ogentil.samtale Dette Dette er en er samtale ikke som har Dette er en samtale som ikke har • Gir • skadedyr Gir færre som skadedyr rotter, som kråker rotter, og måker kråker • måker Girog færre måker skadedyr som rotter, kråk Visste du at folk før i tiden satte • Fortau ryddes for bosspann funnet sted. Ennå. Dette en samtale • Gir færre skadedyr funnet sted. Ennå. funnetersted. Ennå. som ikke har funnet sted. Ennå. som rotter, kråker og måker bosset ut ifør gaten? Fjerner skjemmende bosslukt - Visstesitt durett at folk i tiden satte • Fjerner • Fortau ryddes forbosslukt bosspann funnet sted. Ennå. skjemmende • Fjerner skjemmende bosslukt • Fjerner skjemmende bosslukt Gjorde de? Luktet det ikke? • Slutt på forsøpling rundt bosspann Sentrumsbosset skal under jorden bosset sitt rett ut i gaten? • Fjerner skjemmende bosslukt Sentrumsbosset Sentrumsbosset skal under jorden skal under jorden Sentrumsbosset skal overfylte under jorden Jo, av og til. Bosshåndteringen i Bergen Reduserer brannfare i Bergen sentrum Gjorde de? Luktet det ikke? • Slutt på forsøpling rundt overfylte bosspann Sentrumsbosset under Bosshåndteringen Bosshåndteringen i Bergen skal i Bergen Bosshåndteringen i Bergen • jorden Reduserer • Reduserer brannfare ibrannfare Bergen sentrum i Bergen sentrum • Reduserer brannfare i Bergen sentr Dette en som ikke har siden• Gir færre skadedyr som rotter, kråker og måker har værthar uendret siden -sentrum Jo,har averog til.samtale Bosshåndteringen i Bergen • Reduserer i Bergen sentrum sentrum vært sentrum uendret vært siden uendret sentrum harbrannfare vært uendret siden funnet sted. Ennå. krigen. Men nåMen forandres historien Slutt store, støyende bossbiler i trange sentrumsgater Dette enforandres samtale ikke har • • Gir skadedyr rotter, kråker og måker sentrum harsom vært uendret siden krigen. Menernå krigen. nå historien forandres historien krigen. nåsom forandres historien Slutt på færre store, • på Slutt støyende på Men store, bossbiler støyende i bossbiler trange sentrumsgater • i trange Slutt på sentrumsgater store, støyende bossbiler i • Fjerner skjemmende bosslukt funnet sted. Ennå. vi fører bergensbosset i rør under krigen. Men nå forandres historien • Slutt på store, støyende bossbiler i trange sentrumsgater - vi fører bergensbosset - vi fører bergensbosset i rør under i rør under - vi fører bergensbosset i rør under Sentrumsbosset skal under jorden • Fjerner skjemmende bosslukt bakken. Bergen kommune og Bosset tømmes automatisk 24 timers serviceservice -bakken. vikommune førerBergen bergensbosset i rør under bakken. Bergen ogkommune bakken. Bergen kommune • ogBosset tømmes • Bosset automatisk tømmes automatisk med med 24ogtimers med service 24 • timers Bosset tømmes automatisk med 24 Bosshåndteringen i Bergen • Reduserer brannfare i Bergen sentrum Sentrumsbosset skal under jorden BIR er sammen om omleggingen. bakken. Bergen kommune og • Bosset automatisk med 24 timers service BIR er sammen BIRom er sammen omleggingen. om omleggingen. BIR er tømmes sammen om omleggingen. sentrum har vært uendret siden Bosshåndteringen i Bergen • Reduserer brannfare iog Bergen sentrum BossNett AS,ereies som eies avom BIR, harBIR, Bergen blir enblir renere penere by sammen omleggingen. BossNett AS, BIR BossNett som AS, av BIR, som har eies av har BossNett AS,og som eies avby BIR, har • Bergen blir • Bergen en renere en penere renere og penere by • Bergen blir en renere og penere by krigen. Men nå forandres historien • Slutt på store, støyende bossbiler i trange sentrum har vært uendret siden ansvaret for utbygging og drifting BossNett AS, som eies og av BIR, har • Bergen en renere penere by sentrumsgater ansvaret for utbygging ansvaret for og utbygging drifting drifting ansvaretblir for utbygging ogog drifting -krigen. fører bergensbosset i rør under Men nå forandres historien • Slutt på av store, støyende bossbiler i trange sentrumsgater avvibossnettet i bergensgatene. ansvaret for utbygging og drifting av bossnettet av i bergensgatene. bossnettet i bergensgatene. bossnettet i bergensgatene. bakken. Bergen kommune og • Bosset tømmes automatisk med 24 timers service - vi fører bergensbosset i rør under av bossnettet i bergensgatene. BIR er sammen om omleggingen. bakken. Bergen kommune og • Bosset tømmes automatisk med 24tiltimers service På 20-tallet kom vannklosettene til www.bir.no/bossnett www.graveklubben.no På 20-tallet kom På 20-tallet vannklosettene kom vannklosettene til til På 20-tallet kom vannklosettene BossNett AS, som eies av BIR, har • Bergen blir en renere og penere by BIR er sammen om omleggingen. Bergen. Overgangen fra kaggedo På 20-tallet kom vannklosettene Bergen. Overgangen Bergen. fra Overgangen kaggedo fra kaggedotil Bergen. Overgangen fra kaggedo ansvaret utbygging og drifting BossNett AS, som eies av BIR, en renere penere by til vannklosett deOvergangen neste 30neste årene Bergen. frahar kaggedo til vannklosett tilfor de vannklosett neste 30 årene de 30 årene• Bergen blir til vannklosett de og neste 30 årene

Fra spann til rør Fra spann til rør

bossnettet ihistorisk bergensgatene. ansvaret for utbygging og drifting var en historisk forbedring av 30 årene til vannklosett de neste var enav historisk var forbedring en av forbedring av varbosspann? en historisk forbedring Lei av fulle Bossnettet bliravfullt. aldriblir fullt. Bossnettet blir aldri Lei av fulle bosspann? Bossnettet blir aldri Lei av fulle bosspann? Bossnettet av bossnettet i bergensgatene. hygieneforholdene i sentrum. Det av Lei var enihistorisk forbedring hygieneforholdene hygieneforholdene sentrum. Det i sentrum. Detav fulle bosspann? hygieneforholdene i sentrum. Det aldri fullt. På 20-tallet kom vannklosettene til Lei av fulle bosspann? Bossnettet blir aldri fullt. at også vi nå fjerner også fjerner hygieneforholdene sentrum. at vi nå at vi nå bosset også bosset fjerner fra ifra bosset fra Det at vi nå også fjerner bosset fra Bergen. Overgangen fralignende kaggedo På 20-tallet kom vannklosettene til fra sentrumsgatene gir en at vigir nåen også fjerner bosset sentrumsgatene sentrumsgatene lignende gir en lignende sentrumsgatene gir en lignende til vannklosett de neste årene Bergen. Overgangen fra30 kaggedo forbedring. sentrumsgatene gir en lignende forbedring. forbedring. forbedring. var en historisk av til vannklosett deforbedring neste 30 årene forbedring. Lei av fulle bosspann? Bossnettet blir aldri fullt. i sentrum. var en kildesortering historisk forbedring av Det Bedre Bedrehygieneforholdene kildesortering Bedre kildesortering Bedre kildesortering Lei av fulle bosspann? Bossnettet blir aldri fullt. at vi nå også fjerner bosset fra hygieneforholdene ikildesentrum. Bossnettet skalkildesortering håndtere kilde-Det Bedre Bossnettet skal Bossnettet håndtere skal håndtere kildeBossnettet skal håndtere kildesentrumsgatene gir en lignende at vi nå også fjerner bosset fra sorterte avfallstyper som restavfall, Bossnettet skal håndtere kildesorterte avfallstyper sorterte som avfallstyper restavfall, som restavfall, sorterte avfallstyper som restavfall, sentrumsgatene gir enReturpunktene lignende papir ogsorterte plast. forrestavfall, avfallstyper papir forbedring. og plast. papir Returpunktene ogReturpunktene plast. forsom for papir og plast. Returpunktene for forbedring. glass ogpapir metall husholdninger ogfra plast. Returpunktene for glass og metall glass fra og husholdninger metall fra husholdninger glass og metall fra husholdninger Bedre kildesortering skal graves ned Da glass og under metall fra skal graves ned skal under graves jorden. nedjorden. under Dahusholdninger jorden. Da skal graves ned under jorden. Da Bossnettet skal håndtere kildeBedre kildesortering slipper vi store containere og bossskal graves ned under jorden. Da slipper vi store slipper containere vi store ogcontainere bossog bossslipper vi store containere og bosssorterte avfallstyper som restavfall, Bossnettet kilde- og bossbeholdere iskal sentrum. slipper vihåndtere store containere beholdere i sentrum. beholdere i sentrum. beholdere i sentrum. papir ogbeholdere plast. Returpunktene for sorterte avfallstyper som restavfall, i sentrum. metall fra husholdninger papir og plast. Returpunktene Andre byer med i bakken Andreglass byerog med Andre boss byer iboss bakken med boss i for bakken Andre byer med boss i bakken skal graves ned under jorden. glass og metall fra husholdninger Gøteborg, København, Andre byer medBarcelona boss iDa bakken Gøteborg, København, Gøteborg, Barcelona København, Barcelona Gøteborg, København, Barcelona slipper store containere bossskal graves ned under jorden. Da og Almere er eksempler påog andre Gøteborg, København, Barcelona og Almere ervi og eksempler Almere er påeksempler andre på andre og Almere er eksempler på andre beholdere iAlmere sentrum. slipper vi store containere og rørbasert bossbyerhar som har etablert rørbasert og er eksempler på andre byer som byer etablert som rørbasert har etablert byer som har etablert rørbasert beholdere iunder sentrum. avfallsnett bakken. byer som har etablert rørbasert avfallsnett under avfallsnett bakken. under bakken. avfallsnett under bakken. Andre byer med boss i bakken avfallsnett under bakken. Gøteborg, Andre byerKøbenhavn, med boss i Barcelona bakken og Almere København, er eksemplerBarcelona på andre Gøteborg, i bakgårder kanrørbasert frigjøres til som har etablert Arealbyer i bakgårder Areal i bakgårder frigjøres kan frigjøres til Areal i bakgårder kan frigjøres til ogAreal Almere er kan eksempler påtil andre for eksempel parkeringsplasser. avfallsnett under bakken. i bakgårder kan frigjøres til for eksempel for parkeringsplasser. eksempel parkeringsplasser. for eksempel parkeringsplasser. byer somAreal har etablert rørbasert forunder eksempel parkeringsplasser. avfallsnett bakken. Areal i bakgårder kan frigjøres til for eksempel parkeringsplasser. Areal i bakgårder kan frigjøres til for eksempel parkeringsplasser.

Les mer på www.bir.no


Moderne og luktf Hypermoderne anlegg

Biogassanlegget som Cambi skal bygge for Energigjenvinningsetaten (EGE), vil bli det mest moderne anlegget i Europa for behandling av matavfall. Anlegget skal konvertere matavfall til biogass, samt gjenvinne næringsstoffer for produksjon av høyverdig biogjødsel. Bioresten etter utråtningen vil inneholde både næringsstoffer og organisk materiale som vil bli benyttet som gjødsel i landbruk, og som råstoff for ulike jordprodukter. Cambis prosess bygger på termiske hydrolyseprosesser der matavfallet trykkokes, knuses og steriliseres.

Innesperret lukt

Anlegget vil bli bygget med to parallelle forbehandlingslinjer for å sikre høy tilgjengelighet og trygg behandling. I tillegg vil anlegget bli bygget for å møte ekstremt strenge luktkrav, ved at lukt sperres inne i lukkede systemer, og derved avgir minimalt med lukt til omgivelsene. I tillegg vil et avansert luktbehandlingssystem sørge for at all prosessluft blir behandlet og kontrollert til enhver tid. Dette har Cambi allerede god erfaring med fra Ecopro, biogassanlegget i Verdal i Trøndelag. På dette biogassanlegget har det ikke blitt registrert luktproblemer siden starten i 2008.

Termisk hydrolyse har en meget god effekt og reduksjon i lukt på sluttproduktet i forhold til konvensjonell utråtning. Anlegget skal plasseres i Nes kommune på Romerike, i nær tilknytning til landbruksområder. Denne lokaliseringen er gunstig fordi det skal avsettes betydelige mengder biogjødsel hvert år.

fakta Energigjenvinningsetaten (EGE) • • • • •

22

EGE har 165 ansatte, og ledes av direktør Helge Heier Etaten gjenvinner 250 000 tonn avfall pr. år (410 000 tonn/år fra 2013), herunder 130 000 tonn fra kommunal renovasjon i Oslo Energigjenvinner brennbart restavfall for Oslos hus- holdninger, andre kommuner (52 %) og næringsliv (48 %) Destruksjon av smittefarlig avfall, konfidensielle dokumenter, toll- og politibeslag (direkteforbrenning) Leverer varmeenergi til fjernvarmesystemet i Oslo – totalt 600 GWh (2010)

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

• • •

Leverer elektrisk energi til skolene i Oslo –160 GWh fra 2012 Verdens største optiske utsorteringsanlegg for kilde- sortert avfall ligger på Haraldrud, med kapasitet til å sortere 100 000 tonn avfall i året Skal bygge Europas mest moderne biogassanlegg i Nes på Romerike, for gjenvinning av matavfall til biogass og biogjødsel

www.ege.oslo.kommune.no


ritt biogassanlegg Anlegget bygges for å kunne behandle følgende mengder og typer avfall: a) 30 000 t/år med kildesortert matavfall fra Oslo kommune b) 15 000 t/år med annet matavfall som skal hentes inn fra markedet, (eks. organisk avfall fra nabokommuner, næringsliv, dagligvaresektoren, mat som har gått ut på dato etc.) c) 5000 t/år med flytende organisk avfall (frityrolje fra gatekjøkken, meieriavfall, slakteriavfall, fiske avfall etc.) Anlegget vil produsere følgende produkter: 1) 4 400 000 Nm 3/år oppgradert gass med drivstoff kvalitet. Gassen dekker behovet til ca 135 busser 2) 27 000 t/år med høyverdig biogjødsel. Kan erstatte kunstgjødsel til regionens bønder, tilsvarende behovet til ca. 100 mellomstore gårdsbruk

Tidsplan: Byggestart var i juli, og anlegget skal stå ferdig desember 2012. Anlegget overleveres til EGE i desember 2013. Miljøgevinster: • 135 busser i Oslo skal benytte biogass istedenfor diesel, noe som betyr renere luft for Osloborgerne • Anlegget vil spare atmosfæren for ca. 12 000 tonn CO2-utslipp per år • Anlegget vil bli en betydelig kilde til fornybar energi i Oslo Kildesortering av matavfall for biogassproduksjon er en voksende trend i hele Europa. Oslo kommune vil være i forkant blant de større byene i Europa, og bidra til et klima- og miljøløft for Østlandsområdet.

På forsøksgården ser man tydelig forskjell på områder uten gjødsling (til venstre) og biogjødsling (til høyre).

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

23


En god investering! Gjennom et nært samarbeid siden 2003, har Wilhelmsen & Sønner AS og EG Norge AS utviklet en forretningsløsning for avfallsbransjen som optimaliserer arbeidsprosessene og som gir kontroll på ressursene. Utvikling av bransjerettede forretningsløsninger er EGs varemerke. Vi vet av erfaring at dette krever både innsikt, forståelse og ordnet samarbeid over lang tid. Det handler først og fremst om å avdekke arbeidsprosessene, for deretter å beskrive dem på en strukturert måte. Neste trinn er, i tett samarbeid, å prøve å forfine og optimalisere prosessene (Lean), for til slutt å implementere dem i ITløsningen på en mest mulig enkel, men fleksibel måte. Det er nettopp det vi har gjort og resultatet er ASPECT4 Miljø. ASPECT4 Miljø er en komplett programvarepakke som dekker behovet for struktur og kontroll - fra kundens henvendelse(ordremottak), inn i selskapets arbeidsprosesser (klassisk databehandling), videre gjennom fakturering og økonomisk oppfølging (ASPECT4 Øko) for å avsluttes i statistikker og rapportering via de mest moderne LIS-verktøy. Informasjonen kommer inn i systemet der den faktisk oppstår, og er tilgjengelig alle steder (der tilgang er gitt). Dokumenter som ordrekvitteringer, stikkprøver, avviksmeldinger - alle supplert med eventuelle bilder, dokumenter og signaturer - dannes, sendes (på e-post, fax eller papir) og arkiveres i elektronisk arkiv. I arbeidsprosessene er fokus flyttet fra kontrollfunksjoner til avvikshåndtering. Hvorfor bruke 24

avfall og innovasjon

tid og krefter på feilfrie data, når man egentlig er på jakt etter unormale verdier? Her er ASPECT4 WorkFlow et nyttig redskap som ved unormale verdier varsler de(n) ansvarlige som må kvittere for at aksjon er tatt. ASPECT4 WorkFlow benyttes også for å styre opplæring, sikre at bedriftens interne rutiner følges og at samarbeidet mellom avdelingene glir best mulig. Den senere tid er ASPECT4 Miljø komplettert med ordreforvaltning ute i hvert enkelt kjøretøy, ved bruk av PDA-er i hver enkelt bil. Ordrebehandlingen styres fortsatt fra ordrekontoret, som har oversikt over hvor alle kjøretøy, til enhver tid, befinner seg. Løsningen gir ordrekontoret mulighet for optimal planlegging, samtidig som de kan finne optimale løsninger på de situasjoner som oppstår i en hektisk driftssituasjon. – Løsningen er basert på 2-veis kommunikasjon noe som gjør sjåførenes hverdag mer effektiv, sikrer datakvaliteten og gir kunden bedret leveransekvalitet. Erfaringen er at sjåførene i snitt rekker en tur ekstra pr. dag. Dette utgjør en besparing på ca. 10%, noe som gir oss en ROI på ca. 6 måneder, sier kjøreleder Erik Norum hos Wilhelmsen & Sønner AS. – Dessuten; rapporteringen blir mer nøyaktig og dokumentasjon blir ivaretatt på en mer profesjonell måte. En god investering!, avslutter han. Lyst til å se nærmere på hva ASPECT4 Miljø kan gjøre for din bedrift? Vennligst kontakt: Svein E. Grinde, Salgssjef: M: 908 97 179, E-post: svein.e.grinde@egnorge.no Bent A. Ulevik, Rådgiver: M: 916 61 788, E-post: beaul@egnorge.no eller gå inn på: www.egnorge.no

Et annonsebilag fra Magnet Media

Praktisk utforming og enkelt brukergrensesnitt.

Kjøreleder Erik Norum hos Wilhelmsen & Sønner AS har svært positive erfaringer med ASPECT4-systemet

fakta EG AS Etablert 1977 Blant Skandinavias største programvarehus Omsetn. ca. 1 milliard og ca. 1100 ansatte EG Norge AS Etablert 1990 100 ansatte med kontorer i Trondheim, Molde, Gjøvik og Sandefjord. Satsningsområder – bransjeløsninger: Gjenvinningsbransjen Faghandel – byggevare Tekstil Logistikk – produksjon – handel Energibransjen www.egnorge.no


Bare rør i Tromsø

Flere boligselskap i Tromsø har allerede etablert avfallssug med stor suksess både visuelt og ikke minst av hensyn til trafikken. Renovasjonsbilene henter avfallet fra punkt i utkanten av boligområdet.

Om 20 år er alt bare rør i Tromsø, spår konsernsjef Bård Jørgensen i Remiks Miljløpark. Han sikter selvfølgelig til avfallssystemet. Fremtidens Tromsø har ingen ­søppeldunker eller containere som må tømmes, men ­søppelnedkast til avfallssug både for private husholdninger og for næringslivet. I løpet av de nærmeste 20 årene vil dette være på plass på store deler av Tromsøya, spår konsern­sjefen for Remiks Miljøpark AS, Bård ­Jørgensen. Da har han inkludert hele Tromsø sentrum. – Får vi dette til kan jeg vel heller kalle meg sugesjefen i Tromsø, fleiper han. Men det ligger en særdeles alvorlig tanke bak initiativet som nå er tatt både overfor kommunen og nye utbyggere. Stikkordene er samordning av teknisk infrastruktur.

Samrør

– Vi ser for oss at vi i framtidens bygg ­legger all teknisk infrastruktur i bakken i en og samme kulvert, med avfallsløsninger som en naturlig del av dette sammen med e ­ lektrisitet, vann og avløp og annet. Allerede er tankene satt ut i konkret ­handling. Tromsøs utbyggere er svært ­positive til ideen. Flere lager felles tekniske kulverter i sine på-

gående byggeprosjekt. I framtidens løsning ser Remiks for seg at nær sagt alt av teknisk infrastruktur kan repareres uten graving. – Stadig flere skjønner at avfallsløsningene har stor betydning for hvordan et område kan utnyttes. Kan vi få til en samordning av den tekniske infrastrukturen unngår vi også stadige gravemeldinger, og kan fjerne kommune­v itsen om at den ene etaten nesten ikke får fylt igjen gata før en ny kommer og graver den opp, sier Jørgensen.

– Jobben er godt i gang. Allerede får cirka 15 prosent av husholdningene i Tromsø hentet sitt avfall via underjordiske rør – en absolutt norgesrekord. Nå gjelder det bare å samordne framtidige planer og graveoppdrag slik at et felles underjordisk rørsystem kan bygges der hvor dette er teknisk mulig, sier Jørgensen.

Han påpeker også at nedkast for avfallssug er penere å se på, du slipper trafikk av tunge biler inn for å tømme, og du slipper måsefest og rotteplage i overfylte containere. – Oppgraderingen av avfallsystemet er for Remiks Miljøpark like selvfølgelig som at Vann og Avløp bytter ut gamle rør!

Rådgiver

Remiks Miljøpark AS sitter på den nødvendige kompetansen for å kunne planlegge og gi råd i prosessen med å utvikle en ny avfallstandard for Tromsø. avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

25


Norscrap West AS driver behandling, miljøsanering og gjenvinning av alle typer stål og metaller.

Demontering av frakteskip

En problemløser for industri- og offshorevirksomhet

Norscrap West AS holder til i Bergen og har hovedfokus på å være en moderne og seriøs oppkjøper, mottaker, bearbeider, miljøsanerer og videreselger til smelteverk av all form for stål og metaller. Selskapet tar i mot og henter all form for stål- og metallskrap til hovedanlegget på Hanøytangen. En stor del av tynnmetaller blir mottatt ved mottaket i Rådal der det sorteres og videretransporteres med egne lastebiler til Hanøytangen. Alt stål- og metallskrap bearbeides ved oppdeling for videresalg direkte til aktuelle smelteverk. Norscrap har egne verksted for alle maskiner.

fakta

• • • • • • •

etablert 2. januar 2002 har som mål å behandle og gjenvinne alle typer stål og metaller 100 % eiet av Hellik Teigen Group hovedbase på Hanøytangen på Askøy ved Bergen avdeling ved Rådal i Bergen for mottaksog omlastingsanlegg for stål og metaller avdeling på Lønningen i Bergen med et topp moderne mottaks- og saneringsanlegg for vrakbiler sertifisering i ISO 9001 og ISO 14001

Oppdelingen skjer ved bruk av mobile og stasjonære sakser, manuell skjærebrenning eller fragmentering ved egen shredder. I disse prosessene ligger en vesentlig grad av sanering. Alt miljøfarlig avfall blir fjernet og behandlet på en miljømessig betryggende måte. Norscrap har et nært samarbeid med myndighetene i all virksomhet. Norscrap bygger nå et nytt saneringsanlegg for kjøretøy på Hanøytangen, dette anlegget blir sannsynligvis det mest moderne i sitt slag i Norge. Selskapet driver også med utvikling av området med faste dekker av betong for å sikre fremtidens krav til behandling av alle typer konstruksjoner. Det nye administrasjonsbygget har hovedoppvarming basert på varme fra sjøvann. Norscrap har et stort antall ulike typer utstyr som også kan flyttes til ulike prosjektsteder etter kundens ønske eller behov.

Selskapet skal være en problemløser for industriog offshorevirksomhet med vekt på miljøsanering og gjenvinning. I dette ligger blant annet: • Demontering og gjenvinning av offshore installasjoner, samt konstruksjoner fra landbasert industri. • Opphogging av skip og fartøy. • Fragmentering for gjenvinning av tynnmetaller. • Mottak og behandling av farlig avfall fra industri og offshore.

Vrakbil-levering

Selskapet har Norges største bilmottak med mottak av ca. 6000 biler pr år. Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert etter 1. januar 1977 eller ble registrert tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977. Se selskapets hjemmeside for mer informasjon om vrakbil-levering: www.norscrapwest.no

www.norscrapwest.no Hovedbasen på Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen

26

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

Norscrap West AS behandler alle typer stål og metaller


HANDS AVFALLSHÅNDTERING

Komplett administrasjonssystem for avfallshåndtering

Hands Avfallshåndtering basert på Microsoft Dynamics AX er det eneste systemet i Norge hvor avfallshåndtering, transportadministrasjon, rapportering, regnskap/økonomi, kundeoppfølging og Internettportaler er totalintegrert i en og samme løsning.

“Alle arbeidsprosesser er nå totalintegrert, og vi registrerer dataene bare en gang i databasen. Det betyr at vi har eliminert feilkilder, og kan ha god kostnadskontroll.”

-Pål Kvernvolden, Daglig Leder, HRR Miljø

“Systemet gir oss bedre inntjening og oversikt over kapasiteten til en hver tid.”

-Odd Are Austrheim, Økonomidirektør i Ragn-Sells Norge

For mer informasjon ta kontakt med: Øystein Langerud • 966 21 155 • oystein.langerud@hands.no avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

27


www.bns.no/miljo 63 80 67 70 28

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

salg@bns.no


Liljedal Communication

For deg som bygger for en bærekraftig fremtid Nå kan norske bygg- og anleggsfirmaer spare både arbeid og penger – og samtidig oppfylle kravene til avfallshåndtering i henhold til Teknisk forskrift. SAKAB er en komplett partner som tilbyr fleksible helhetsløsninger for håndtering av farlig avfall. Ta gjerne kontakt med oss for å høre hvordan vi kan hjelpe deg med å forenkle sorteringen og dermed redusere dine kostnader for håndtering av byggavfall. Eller klikk inn på www.sakab.no hvis du vil vite hva din bedrift kan gjøre for å bygge en bærekraftig fremtid også for miljøet og kommende generasjoner.

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

29


I samarbeid med innbyggerne på Romerike ønsker Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) å bli en større råvareleverandør til industrien. Ved riktig ressursutnyttelse og satsning på moderne teknologi kan avfallsbransjen bli en mer moderne og fremtidsrettet bransje.

Avfallssatsning på Romerike - fremtidens sorteringsløsning

Administrerende direktør Øivind Brevik i metaller mottatt på ROAFs syv gjenvinningsstasjoner

ROAF skal bygge en type sorteringsløsning som både er fremtidsrettet og mest mulig miljøriktig. Den valgte sorteringsløsningen er en kombinasjon av en kildesorterings- og sentralsorteringsløsning, tilpasset ROAFs område og deres 165.000 innbyggere. Alle dagens kildesorteringsløsninger videreføres, og i tillegg vil matavfallet bli kildesortert i grønne poser. Den største forskjellen fra andre sorteringsløsninger er at plastemballasjen vil sentralsorteres ved hjelp av NIR-teknologi. Det Norske Veritas har kvalitetssikret prosjektet og rangert denne sorteringsløsningen som den beste, sammenlignet med andre sorteringsløsninger for husholdningsavfall. Systemet sørger for å utnytte verdiene og ressursene i avfallet på 30

avfall og innovasjon

en optimal måte. Gjennom bedre usorterings- og materialgjenvinningsgrad, gir den valgte sorteringsløsningen en større miljøgevinst enn andre alternativer.

Godt utprøvd teknologi

Den valgte teknologien er godt utprøvd i Europa, og ROAF har selv gjennomført to omfattende tester av teknologien. Sorteringsanlegget vil fungere slik at grønne matavfallsposer blir sortert ut først. Deretter vil resten av avfallet kvernes, før anlegget sorterer ut ulike kvaliteter fra restavfallet. I tillegg til plast vil ROAF kunne sortere ut metaller og det resterende papiret som er igjen i restavfallet. – Resultatet er at vi får utnyttet gode, salgbare kvaliteter i relativt

Et annonsebilag fra Magnet Media

store mengder i forhold til at innbyggerne skulle sortert alt avfallet selv, sier administrerende direktør Øivind Brevik. Brevik understreker at innbyggerne likevel skal fortsette å kildesortere avfallet sitt, på lik linje som før. – Det planlagte sorteringsanlegget vil i første omgang sentralsortere plastavfallet, da dette er den mest komplekse avfallstypen som kan inndeles i et utall ulike plastkvaliteter. Vi skal opprettholde de gode kildesorteringsløsningene som glass- og metallemballasje, innsamling og mottak av farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), samt papp og papir og bruke gjenvinningsstasjonene og gjenbruksordningene våre på en optimal måte, sier Brevik.


ROAF håndterer årlig 7000 tonn returtrevirke til biobrensel og energigjenvinning. Her ved fagarbeider Vegard Aasdalen.

ROAF innser hvor viktig kommunikasjon blir fremover og er overbevist om at kommunikasjon vil utgjøre over halvparten av jobben for at resultatene skal bli best mulig, både i forhold til dagens eksisterende løsninger og ikke minst i forhold til det nye sorteringsanlegget som vil stå ferdig i slutten av 2013.

Moderne avfallshåndtering

For å få til et velfungerende sorteringssystem må både avfallsbransjen, innbyggerne og næringslivet samarbeide, påpeker Brevik. – Den valgte sorteringsløsningen skal gi innbyggerne motivasjon til å bistå i en enda bedre kildesorteringsjobb. Vår jobb som avfallsselskap er å tilrettelegge for fremtidsrettede, motiverende og gode, estetiske løsninger. Brevik understreker viktigheten av satsning på fremtidige innsamlingssystemer som mobile og stasjonære avfallssug. – Tilbud om avfallsbrønner og nedgravde returpunkt for glass- og metallemballasje i innbyggernes nærområder er et viktig bidrag til en moderne avfallshåndtering, sier Brevik.

Lavt renovasjonsgebyr

Sorteringsanlegget ROAF har valgt å bygge har en rekke fordeler, og i forhold til andre sorterings-

løsninger skårer denne løsningen veldig høyt med hensyn til både estetikk og brukervennlighet. Innbyggerne trenger kun en ekstra avfallsbeholder på kjøkkenet for matavfall, i tillegg til de to beholderne for restavfall og papir som de allerede har ute. I tillegg vil et slikt sorteringsanlegg kun gi en årlig økning på 200 kr i renovasjonsgebyret. I beste fall kan renovasjonsgebyret bli lavere enn det er i dag, men det avhenger av hvordan markedet for de utsorterte avfallstypene (råvarene) utvikler seg. – Hvis markedet forblir slik det er i dag, så lover dette veldig godt, mener Brevik. Han påpeker at renovasjonsgebyret i ROAFs område er blant landets laveste (2400,- inkl mva/ år), og at ROAF har som mål at det skal forbli under landsgjennomsnittet.

Modernisering av avfallsbransjen

Avfallsbransjen er i ferd med å bli den nye gruveog prosessindustrien. Gjennom uthenting av ressurser i avfallet skaper vi minimalt med slagg. Slagghaugen av denne typen prosess går til energigjenvinning (restavfallet), og under 1 % går til deponi. Sorteringsanlegget ROAF skal bygge inneholder mange av prosessindustriens finesser.

Lignende prosesser/teknologi er allerede i bruk av private selskaper i avfallsbransjen, som for eksempel Norsk Gjenvinning, Veidekke med flere. ROAF har vært fremsynt i å ta vare på ressursene i avfallet, samt har valgt å satse på videreutvikling av avfallsdeponiet på Bøler (Skedsmo). Dette er til det beste for Romerikes innbyggere og ikke minst for det private næringslivet som har avfall som ikke lar seg gjenvinne (asbest, porselen, ristgods med mer). ROAF ønsker nå å bevise at avfallsbransjen er i et generasjonsskifte. – Vi tror at gode resultater vil komme ved at vi alle tar ansvar. Som avfallsbransje må vi tørre å satse på ny teknologi og fremtidsrettet avfallshåndtering. Ansvar og samspill er to budskap som ROAF er opptatt av og som blir essensielt i denne prosessen, sier Brevik.

fakta NIR-teknologi - NIR står for Near Infrared - teknologi som leser kvaliteter i avfallet ved hjelp av infrarøde stråler og som sorterer avfallet i salgbare kvaliteter ved hjelp av luft

fakta

- avfallshåndtering for ca. 165.000 innbyggere i åtte eierkommuner (Enebakk, Nittedal, Sørum, Lørenskog, Gjerdrum, Rælingen, Skedsmo, Fet) - 51 ansatte - 150 mill. kr i årlig omsetning - lanserer ny profil (med logo som vist over) 12. okt. Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljø Skisse av det nye sorteringsanlegget for matavfall og plastemballasje

Tlf.: 07623, e-post: firmapost@roaf.no www.roaf.no

avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

31


Tusen takk til annonsører og bidragsytere i dette prosjektet. Entusiasmen og iveren var imponerende ! Ă˜nsker du et tilsvarende prosjekt for DIN bransje? Kontakt Nicolai i Magnet Media – tlf.: 458 73 397, nicolai@magnetmedia.no for mer informasjon.

Avfall og innovasjon  

Utgitt i Teknisk Ukeblad, 30. september 2011

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you