Issuu on Google+

agenda Et annonsebilag fra

Magnet Media


et annonsebilag fra Magnet Media

Bergen Næringsråd gjennomførte nylig et svært vellykket internasjonalt karriere­ torg, hvor vi skapte en møteplass der mer enn 500 høyt kvalifiserte arbeidssøkere fikk møte 50 virksomheter og 40 toppledere. Oppskriften er enkel og vellykket: Kompetente mennesker får treffe bedrifter som higer etter kompetanse, og i et organisert mønster.

Norge trenger fler­kulturell kompetanse! Her var jobbsøkere fra 65 nasjoner, bedrifter på stands og ledere i et veilednings­ panel. Over bordene ble det knyttet kontakter, gitt veiledning, tips og råd, innkalt til intervjuer og gitt jobbtilbud på direkten – ja, det var sågar tilløp til kamp mellom bedriftene om noen av de svært attraktive kandidatene som møtte opp. Bredden i bakgrunn og kompetansenivået hos flerkulturelle kandidatene er ofte svært høy. På samlingen i Bergen hadde vi over 50 prosent master og 11 prosent PhD. Oversikt kort tid etter viser at sju av ti virksomheter som deltok vil ansette eller ha møter med kandidatene i etterkant. Vi leser stadig i media om sivilingeniøren fra Nigeria eller Pakistan som kjører drosje, eller om kvinnen med doktorgrad i økonomi som går arbeidsledig. Å treffe dem, ta dem i hånden, se deres CV-er og høre deres historier ansikt til ansikt, er noe annet og gjør noe med oss. De positive erfaringene fra Bergen bør løftes opp på nasjonalt nivå, og vi ønsker å invitere med andre næringsforeninger i Norge til et landsomfattende tiltak. Fler­­kulturell arbeids­k raft skaper større innovasjons­k raft, økt språkkompetanse og bedre forståelse i vårt multi­kulturelle samfunn. Hele Norge bør i langt større grad enn i dag si «Ja til flerkulturell arbeidskraft». Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd

agenda Et annonsebilag fra

Magnet Media

Mangfold i næringslivet Inkluderende arbeidsliv Kundetilfredshet

2

agenda

Mangfold i næringslivet

Dette er et annonsebilag fra Magnet Media

Patentstyret ønsker større mangfold velkommen . . . . . . 6

Trykk: Aller Trykk AS Opplag: 100 300 Distribusjon: Dagens Næringsliv

Opera krysser grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Forsidebilde: iStockphoto

Nye veier ut av velferdsfellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

side 3-11

Suksesskobling mellom næringsliv og flerkulturelle . . . 4

Magnet Media AS Tlf.: 56 90 11 20 www.magnetmedia.no

Sally bestemte seg for Norge som 12-åring . . . . . . . . . . . . 10

inkluderende arbeidsliv

side 12-16

En ny hverdag for ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Ny giv med AEK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31

roy@magnetmedia.no

Prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20

annette@magnetmedia.no

Prosjektutvikling: Nicolai Bjerknes Slinning Telefon: 56 90 19 47

Samarbeid mellom bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

nicolai@magnetmedia.no

Mediekonsulenter: Trine Humlen Telefon: 56 90 19 48 Kine Mundal Telefon: 56 90 19 55 Julie Hestetun Telefon: 56 90 19 43

kundetilfredshet

trine@magnetmedia.no kine@magnetmedia.no julie@magnetmedia.no

Høy kundetilfredshet og lojalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Bearbeidelse av tekst: Bjørnhild Vigerust Telefon: 56 90 19 40 Tore Friestad Telefon: 56 90 19 56

bjornhild@magnetmedia.no tore@magnetmedia.no

Grafisk utforming: Geir Årdal Telefon: 56 90 19 42

geir@magnetmedia.no

agenda

Få opp øynene for synshemmede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

side 17-22

Der kunden er konge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Eurosko – en kompetansebedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Med fullt fokus på kunden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Hvordan gjøre en kunde tilfreds og lojal ? . . . . . . . . . . . . 22


Mangfold i næringslivet I denne utgaven av Agenda setter Magnet Media fokus på et område som er særdeles viktig for både norsk næringsliv og norsk samfunnsliv. Å ha et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv gjør ikke bare arbeidsplasser bedre, mer lønnsomme og rettet mot et stadig sterkere og mer kunnskapsrikt internasjonalt samfunn, men det sikrer også tilgang på riktig kompetanse, både med tanke på kvantitet og kvalitet. Mål om mangfold i arbeidslivet bygger på en anerkjennelse av at ulik bakgrunn og erfaring er viktig. Det multikulturelle samfunn er et faktum, og det er en ressurs som AS Norge i mye større grad kan utnytte seg av ved å mobilisere flere nordmenn med utenlandsk bakgrunn til viktige stillinger, og samtidig gjøre seg attraktiv for dem ute i verden som vurderer jobb og liv i et nytt, vakkert land. Samtidig er det også essensielt at vi benytter oss av alle villige hender vi allerede har her i vårt lille land. I dag er det et stort antall personer som står uten jobb selv om de er mer enn klar til å gjøre en innsats. Inkluderende arbeidsliv er et begrep som gjennom det siste tiåret har blitt stadig mer aktuelt, særlig med tanke på utfordringer knyttet til sykefravær, mobilisering av

dem med nedsatt arbeidsevne og eldre yrkesaktives mulighet til å stå i jobb. Dette handler om å skape muligheter for dem som står litt på randen av arbeidslivet, og se på dem som en ressurs i stedet for en byrde. Disse temaene har aldri vært mer sentrale enn i 2012, og som nasjon har vi ikke råd til å la være å ta det på alvor. Hvordan bruker man de menneskelige ressursene vi har tilgjengelig her i landet på riktig måte? Det finnes i dag ikke et klart svar på dette spørsmålet. Derfor vil du i denne utgaven av Agenda blant annet lese både om hva norske bedrifter og organisasjoner gjør for å sikre et inkluderende arbeidsliv, og hvorfor de mener mangfold i organisasjonen er viktig.

agenda

3


a l l e F o t o : m i r a ja ko b s e n

et annonsebilag fra Magnet Media

Internasjonalt karrieretorg hos Bergen Næringsråd:

Suksesskobling mellom næringsliv og flerkulturelle

Hjelpes INN til Bergen Bergen Næringsråd har i en årrekke hjulpet bedrifter og offentlige virksomheter med å ta i mot uten­ landsk arbeidskraft gjennom INN Bergen. Det er et service- og mottakssenter som hjelper offentlige og private virksomheter å tilrettelegge for utenlandsk arbeidskraft. – Nyankomne trenger hjelp til alt i fra å bli møtt på flyplassen, ordne immigrasjonspapirer og bankkonto til å finne egnet leilighet og barnehageplass. Senteret er en del av INN Norge og bygger på tilsvarende sentre i andre norske byer, i regi av ulike næringsforeninger. INN Bergen tilbyr tjenester av stor verdi for nasjo­nale og regionale bedrifter, med tanke på nettverk og utveksling av erfaringer, sier Solveig Holm i Bergen Næringsråd. – Det å ta inn utenlandsk arbeidskraft er en prosess som krever at man har fokus på det formelle ved ankomst, men også de sosiale rammene som arbeidstakerne opplever. Spesielt for små- og mellomstore bedrifter uten store personalavdelinger kan dette være krevende, fortsetter Holm.

4

agenda

fakta INN Bergen ◦ Praktisk support ved ankomst ◦ Immigrasjonspakke ◦ Kurs, publikasjoner og nyhetsbrev ◦ Områdeorientering og praktisk støtte i hverdagen ◦ Sosiale nettverk – INN Club og Spouse ◦ Network www.bergen-chamber.no


et annonsebilag fra Magnet Media

– Karrieretorget skal være en arena for å koble næringslivet og offentlige arbeidsgivere med kompetanse, sier Marit Warncke i Bergen Næringsråd. Arrangementet retter seg mot flerkulturelle kandidater med utdanning på minimum bachelornivå eller med fagutdanning. – Vi håper selvsagt at torget resulterer i flest mulig ansettelser. Karrieretorget skal også synliggjøre all den flerkulturelle kompetansen som finnes i regionen i dag, og som ikke blir godt nok tatt i bruk. Alle lederne og virksomhetene som deltar gir et tydelig signal – både ut i samfunnet og innad i egen virksomhet – om at de er nysgjerrige og åpne for å ta mangfoldet i bruk.

Tettpakket med stands og veiledere

Hver krik og krok i saler og salonger over to etasjer på Grand selskapslokaler i hjertet av Bergen, var fylt til randen av stands, hvor virksomhetene møtte kandidater for å prate om karrieremuligheter og framtidsutsikter.

Gjennom tre år har Bergen Næringsråd bygget opp et Karrieretorg der flerkulturelle arbeidstaker og næringsliv står i kø for å treffe hverandre. En brak­suksess, skal vi tro deltakerne. fakta Karrieretorget ◦ Over 500 kvalifiserte kandidater med flerkulturell bakgrunn ◦ Kandidater fra over 65 ulike land ◦ Over 50 prosent av kandidatene med utdanning på minimum mastergradsnivå ◦ 47 virksomheter fra offentlig og privat sektor representert med stand ◦ 150 næringslivsledere og HR-rådgivere

Karrieretorget har tre hovedmål: ◦ Få til treff der arbeidssøkere og arbeids givere finner hverandre, med ansettelse som resultat ◦ Gi råd og tips til flerkulturelle, og tilby et nettverk ◦ Endre holdninger i næringslivet. Når så mange virksomheter og toppledere stiller opp, sender de et sterkt signal ut i sam­ funnet, og inn i sin egen virksomhet om at dette er kompetanse vi har bruk for

Bergen trenger SUA

Bergen Næringsråd etterlyser et Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen. I dag møter arbeidstakere en tung­v int intro­ duksjon til det norske arbeidsmarkedet der de går fra kontor til kontor for å få ordnet papirer, godkjenninger og stempler. SUA er opprettet i Oslo, Stavanger og Kirke­nes, men trengs i høy grad i Bergen. Det er stor tilgang til utenlandsk arbeids­k raft til Bergensregionen, og staten må få opp et slikt senter i Bergen snarest mulig for å få til et effektivt immigrasjonsapparat for utenlandske arbeidstakere.

– Våre største offentlige virksomheter, utdanningsinstitusjoner, olje- og gassindustrien, finans- og marin næring, for å nevne noen, var tilstede. Oppslutningen viser en økende erkjennelse av at vi lever i et multikulturelt samfunn, og at språk og kulturkompetanse er en ettertraktet merverdi – enten man driver butikken på hjørnet eller skal selge teknologisk utstyr til India, mener Warncke. Flere av de deltakende bedriftene hadde forberedt seg godt da de møtte kandidatene: – Vi gjennomførte nærmere 100 speedintervjuer på vår stand, kunne Beate Thomassen i rekrutteringsog bemanningsselskapet Kelly Services fortelle. Over tjue toppledere og rollemodeller hadde satt av hver sin time til et veilederpanel hvor kandidatene kunne få generelle karrieretips og et bedre innblikk i det bergenske arbeidslivet. Christine Meyer, direktør i Konkurransetilsynet, konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, Marit Solberg og lokasjonssjef i Aibel, Jan Konrad Olseth, var blant bidragsyterne i panelet. – Vi har i dag truffet to indere som var så dyktige at vi kunne ansatt dem på dagen, bekreftet Olseth like i etterkant. – Hensikten med panelet er at det både er holdningsdannende for de virksomhetene og lederne som er med, og åpner døren inn i nyttige nettverk for kandidatene som benytter seg av tilbudet, mener Warncke i Næringsrådet.

Målrettet mangfoldsarbeid

– Vi vet at en årlig «happening», uansett hvor vellykket den er, i seg selv ikke er nok, og vi har fort­ satt et stykke å gå. Derfor jobber Bergen Næringsråd med mangfold gjennom hele året på ulikt vis. Vi har blant annet en sterk og aktiv ressursgruppe som setter i gang aktiviteter og spiller inn ideer og forslag til administrasjon og styre. Karrieretorget er del av en tre-trinns møterekke. I forkant av arrangementet ble det avholdt en CV-workshop, hvor interesserte kandidater fikk tips til å forbedre sin CV for å stille best mulig rustet til karrieretorget. – Workshopen ble gjennomført på bakgrunn av tilbakemeldinger fra fjorårets erfaringer, og respon­ sen kan tilsi at dette er noe vi bør fortsette med. Vi vil også kjøre en egen HR-samling våren 2012 for å følge opp virksomhetene i etterkant, der vi ønsker å ta tak i bedriftenes utfordringer ved fler­ kulturell rekruttering, forteller en engasjert Warncke.

agenda

5


et annonsebilag fra Magnet Media

F o t o : Ja r l e N y t t i n g n e s

– Vi er overbevist om at mangfold er et positivt element i en kompetansesterk organisasjon, og setter derfor fokus på dette i både rekrutterings- og utviklingsprosesser. I tillegg til at utvikling og ivaretakelse av mangfold er et mål for oss, er det også et samfunnsansvar.

Patentstyret ønsker større mangfold velkommen Selv om det i utgangspunktet er matchen mellom stillingens krav og personens kompetanse som er det viktigste, forsøker vi å ha to tanker i hodet samtidig. Vi ser ingen motsetning i å ha fokus på mangfold og høy kom­ petanse samtidig. Tvert imot: Vi tenker på alle søkere som ressurser med muligheter, fremfor å se etter mulige begrens­ inger hos dem.

Hva gjør vi for å skaffe mangfold?

I 2011 satte Patentstyret ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til hvordan vi i et femårsperspektiv skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, mangfold og hindre diskriminering. Vi har følgende resultatmål for perioden 2012-2017: 1. Andelen medarbeidere med nedsatt funksjonsevne skal økes 2. Det etniske mangfoldet blant Patentstyrets medarbeidere skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet for øvrig, fortrinns vis ned på avdelingsnivå

6

agenda

3. Patentstyrets ledelse bør gjenspeile mangfoldet i organisasjonen, både når det gjelder etnisk bakgrunn og funksjonsevne 4. Ingen kunder eller medarbeidere skal oppleve trakassering eller diskriminering 5. Patentstyret skal oppleves å ha en raus kultur hvor det er rom for, og det tilrettelegges for, individuelle ulikheter Konkrete tiltak: – Ha en bevissthet i forhold til rekruttering og utvelgelse: ° Vi annonserer alle ledige stillinger på Inkludi.no og Jobbressurs.no ° I annonsene oppfordrer vi alle kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av kjønn, etnisitet eller funksjonsevne. – Tilrettelegging for å stå i jobb (seniorpolitikk): ° Årlige seniorsamtaler ° Ekstra ferie/fridager ° Vurdering av lønn for å sikre og beholde medarbeidere – Universelt utformede lokaler: ° Individuell tilrettelegging ° Samarbeid med Nav og bedriftshelsetjenesten


F o t o : Ag n e ta B u r n e t t

et annonsebilag fra Magnet Media

Trivelige lokaler bidrar til et godt arbeidsmiljø

Vi henter kompetansen der kompetansen er, og bryr oss ikke om navn, hudfarge, religion eller funksjonsevne

F o t o : Ag n e ta B u r n e t t

Siri Skaare-Botner Fungerende avdelingsdirektør, Fellestjenester

fakta

F o t o : pat e n t s t y r e t

Kantinen er en populær samlingsplass

Patentstyrets kontorer i Sandakerveien i Oslo

Patentstyret er et nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettigheter direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Patent­ styret hjelper næringslivet med å sikre de verdier som skapes gjennom nye produkter, innovasjon, forskning og utvikling. Vi behandler søknader og tildeler rettigheter i form av patent, varemerke og designbeskyttelse. Vi leverer ulike informasjonstjenester som forundersøkelser og kurs rettet mot norsk næringsliv. www.patentstyret.no

fakta Patent

Hvordan lykkes vi?

I dag er cirka 3 % av våre ansatte personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har res­ surser til å legge forholdene til rette for individuell tilrettelegging i tett samarbeid med NAV, og ønsker derfor flere funksjonshemmede velkommen til å søke jobb i Patentstyret. Patentstyret har 61 % kvinner og 39 % menn. Vi ønsker oss best mulig kjønnsbalanse, og andelen menn har økt med 1,4 % siden 2010. Kvinneandelen i ledergruppen er på 58 %, og vi innfrir dermed statens krav til kvinnerepresentasjon i ledende stillinger. 16 % av våre ansatte har innvandrerbakgrunn, vi har 16 ulike nasjonaliteter og våre ansatte snakker 25 forskjellige språk. I 2011 rekrutterte vi 17 medarbeidere, hvorav ti var av annen etnisk opprinnelse enn norsk. Vi har satset bevisst på introduksjon og opplæring av nytilsatte, og alle utfordres likt i forhold til de krav jobben stiller til dem. Vårt opplæringsprogram har som mål å gi et felles bilde av Patentstyret som virksomhet. Samtidig gis det opplæring og veiledning i de respektive avdelingene, og alle nytilsatte får utpekt fadder og faglig veileder. På denne måten sørger vi for både faglig og sosial integrering ut fra tanken om at alle trenger skikkelig oppfølging etter at de er ansatt. Vi tror at en mer mangfoldig arbeidsstyrke bidrar til større kreativitet og nytenkning, derfor ønsker vi å jobbe aktivt videre med å øke både mangfoldet og kompetansen i Patentstyret. Vi har ikke nådd målet vårt enda, men vi er godt på vei. Vi har store avdelingsvise forskjeller når det gjelder grad av mang­fold, men mye tyder på at vi har ledere og tillitsvalgte som er «farge- og ordblinde» i gjennomgang av søkerbunkene, og det er vi meget stolte av.

Patentering av en oppfinnelse gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. For å få patent må man levere en søknad til Patentstyret. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelsen må være ny og skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Varemerke Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester, og kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. Man kan beskytte et varemerke mot etterligninger gjennom å søke om varemerkeregistrering hos Patentstyret. Et varemerke kan registreres bare dersom det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres. Registreringen kan fornyes hvert tiende år om merket fortsatt er i bruk.

Design Utseende og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web og grafiske symboler. For å få vern ved registrering må designen være ny, og kan ikke ha vært offentlig mer enn 12 måneder. Registrering gjelder for fem år og kan deretter fornyes fire ganger, altså inntil 25 år.

agenda

7


et annonsebilag fra Magnet Media

Hos Opera Software har fokuset alltid vært på å ansette de dyktigste medarbeiderne, uansett hvor i verden de kommer fra. Slik gikk det til at et norsk selskap med omkring 300 ansatte i Norge endte opp med over 50 nasjonaliteter i lille Oslo.

– Opera tar godt vare på sine ansatte og tar høyde for at alle har forskjellig bakgrunn. forteller Lilineth B. Larsen, som er ansatt i regnskapsavdelingen.

8

agenda


et annonsebilag fra Magnet Media

Opera Software mener at mangfold tilrettelegger for læring og utvikling; ønsker man å speile verden for sine brukere eller kunder, må man kjenne hvert hjørne av den. Opera har kontorer i 12 land verden over, og brukere i enda flere, og derfor har det alltid vært viktig å se utover landegrensene.

Starthjelp til nyansatte

De som ansettes langveisfra og hentes til Norge for å jobbe for Opera, får hjelp til å booke flybilletter, skaffe visum og andre praktiske ting. Noen får også hjelp til å finne bolig i det norske markedet. Kombinasjonen av å ha ansatte med så mange ulike bakgrunner og en svært ung gjennomsnittsalder setter krav til arbeidsgiver på nye måter. I Opera har alle nyansatte en faglig mentor som hjelper dem å komme i gang med arbeidet. I tillegg er det vanlig med en mer sosial mentor, som hjelper dem med å bygge seg et nettverk også utenfor arbeidsplassen. Det finnes en egen e-postliste for de med et mindre nettverk i Oslo, der man kan få informasjon om alt fra sosiale arrangement, til hvilken rørlegger eller frisør som er best i byen.

Selskapet mener at både norske bedrifter og samfunnet ellers bør dra mer nytte av mangfold, og ser på det som en solid ressurs. Det kan være i form av unik kompetanse som kan gi strategiske fordeler, ulike måter å møte utfordringer på som kan fremme innovasjon, eller rett og slett åpenhet for andre kulturer.

Mangfold i hverdagen

Det er viktig for norske bedrifter å ikke tenke på mangfold som kun relatert til hvilket land man kommer fra, men huske på at mangfoldet kan reflekteres også på andre områder av hverdagen. I kontorbygget i Waldemar Thranesgate, som er Operas hovedkontor, er mangfold ivaretatt på flere arenaer enn bare nasjonalitet; her finnes blant annet et barnerom for de som må ta med barna på jobb en dag, man har også et trimrom, massasjestoler, ping-pong-bord og bibliotek. De ansatte arbeider fleksitid, noe som er en god hjelp for de med små barn, eller som av andre grunner må flytte litt på arbeids­skjemaet. Opera har i tillegg en flott kantine, som byr på varm mat hver eneste dag, samt en frisk og velfylt salatbar. Her finnes noe for alle og enhver, enten man er kjøtteter eller vegetarianer.

Opera krysser grenser De ansatte inkluderer hverandre også utenfor jobben, det er ikke uvanlig at noen åpner hjemmet sitt for andre i jula eller på 17. mai. Dette er populært, og sørger for at alle har noen å dele disse dagene med, samtidig som man lærer litt om norsk kultur.

Norsk utfordring

– Det kan være utfordrende å finne jobb i Norge dersom man ikke har norsk bakgrunn. Man kan måtte si ja til jobber som ikke er relatert til den utdannelsen og jobberfaringen man har i hjemlandet. Men for meg var det en ny opplevelse, og jeg opplever det som positivt fordi jeg har lært mye fra min erfaring, sier Lilineth B. Larsen. Lilineth er 38 år gammel og kommer fra Filippinene. Hun flyttet til Norge i 2003 sammen med sin norske mann, og er i dag bosatt på Holmlia i Oslo. – Opera tar godt vare på sine ansatte og tar høyde for at alle har forskjellig bakgrunn. Jeg synes det er positivt. De ansatte ser ting i et nytt perspektiv og takler utfordringer bra, forteller Lilineth, som har ansvar for kundefaktureringer i regn­skaps­avdelingen til Opera.

Flink og heldig

Lilineth har jobbet i Opera siden 2007, og kan fortelle at hun trives veldig godt i selskapet. – Å jobbe i Opera Software med ikke-norsk bakgrunn passer veldig fint, særlig fordi forretningsspråket i Opera er engelsk. Siden jeg kommuniserer med utenlandske kunder hver dag, må jeg bruke engelsk. Men jeg føler iblant et behov for å snakke norsk på kontoret, og det gjør jeg også. Opera Software er veldig flinke til å ivareta sine ansattes behov. Jeg er heldig som jobber i Opera Software, sier Lilineth. Lilineth B. Larsen har klare råd til andre med ikke-norsk bakgrunn som ønsker å jobbe i Norge. Du må: - være lærevillig - ha en positiv holdning - ha utholdenhet - være sosial og ha vilje til å integrere

F o t o : H a n s F r e dr i k As b j ø r n s e n

fakta

• • • • • Tove Selnes er HR-direktør i Opera Software, og har mer enn 50 nasjonaliteter på laget.

Opera Software ble startet som et forskningsprosjekt i Telenor i 1994. Opera Software ASA ble skilt ut som eget selskap året etter Selskapet hadde ved utgangen av 2011 over 770 ansatte globalt, hvorav over 300 ved hovedkontoret i Oslo På hovedkontoret i Oslo er det samlet over 50 nasjonaliteter Opera leverer nettlesere til blant annet datamaskin og mobil Operas nettlesere har over 250 millioner brukere hver måned (tall fra siste kvartal 2011)

www.opera.no

agenda

9


et annonsebilag fra Magnet Media

Sally Jana Evebø (27) føler seg 100% integrert og har nådd sitt mål. Det står det respekt av.

Sally bestemte seg for Norge som 12-åring Sally er en målbevisst og energisk dame, født i Dresden i Tyskland. Allerede som 12åring fortalte hun sine foreldre at hun skulle flytte til Norge. Hun hadde aldri vært der før, men la tidlig en plan. Sommeren 2005 jobbet hun på en golfbane i Lofoten via Atlantis, et utvekslingsprogram for ungdom mellom 18-30 år. Sally begynte å lære seg norsk på egenhånd, nå var hun ett skritt nærmere målet. Bachelor i Reiseliv og Travel Management i Frankfurt ble neste skritt, og i 2006 fikk hun sommerjobb som turistguide på Flåmsbanen og fjordsafari v/Vatnahalsen hotell. Hun fortsatte å lære norsk. I Flåm traff Sally også sin mann som jobbet i turistnæringen. Hun var kommet flere skritt nærmere målet. Bachelorgraden krevet 6 mnd. praksis. Målbevisst skrev hun sin oppgave i Bergen, og

ønsket også å jobbe der i praksisperioden. Mange CV-er ble sendt, men avslag fulgte avslag. Da tok hun med seg sin CV og gikk fra dør til dør hos bedrifter. Da hun kom til intervju hos Smyril Line, sa hun følgende: – Hvis dere ansetter meg, så skal jeg lære meg flytende norsk på 2 måneder. Hun fikk praksisplassen. I tillegg til at hun lærte seg norsk måtte hun også lære spansk for å mestre jobben. Sally laget seg et system for parallell opplæring i språk.

tanse, og anbefalte henne å søke stilling som konsulent i Adecco. Hun fikk jobben.

Etter studiene dro Sally tilbake til Bergen. Hun søkte NHOs Global Future program og møtte rådgiver Morten Kronstad Pedersen fra Adecco Search & Select. Hun hadde ikke nok erfaring for å komme med, men Sally er ikke typen til å gi opp. Hun stilte på Internasjonalt Karrieretorg i Bergen Næringsråd 2011 – og der møtte hun samme rådgiver igjen. Han så hennes potensial og kompe-

Hennes anbefaling til alle som har utenlandsk bakgrunn er å lære seg språk, være aktiv, delta i samfunnet – ikke sitt hjemme og vent på at du skal få jobb. Det vil alltid være kulturforskjeller – men språk og aktiv deltakelse er det viktigste for integrering.

– Dette er drømmejobben, sier Sally. – Jeg ønsket å jobbe med mennesker, og gjerne hjelpe utenlandske personer som er i Norge. Jeg kjente ikke så mye til Adecco – men Adecco fant meg, sier hun. Hun får brukt sin kompetanse og gode språkkunnskaper, i staben har hun tyske, norske, polske, engelske og portugisiske arbeidstakere.

Sally har nådd sitt mål – hun bor og jobber i Norge.

Adecco er Norges største rekrutterings- og bemanningsselskap, landsdekkende med over 100 avdelinger og kontor. Vi formidler jobb til 7000 medarbeidere – hver dag! Mange rekrutteres internasjonalt via et systematisk opplegg med testing, kurs og integrering. Adecco tilbyr midlertidige og faste stillinger til privat og offentlig sektor.

10

agenda

adecco.no Telefon 04321


F o t o : C ec i l i e K u lt

et annonsebilag fra Magnet Media

Nye veier ut av velferdsfellen Sosialentreprenør og brobyggerorganisasjonen KREM har siden 2005 spesialisert seg på å finne nye veier for å få folk tilbake i skole og arbeid. Og der det ikke finnes mulighet for vei, bygger de bro. – Vi må hele tiden utvikle nye metoder som gjør veien tilbake til skole og arbeidsliv kortere og smartere. Ved å bygge broer mellom offentlig og privat sektor finner vi sammen løsninger ingen før har tenkt på, sier Hilde Dalen, gründeren bak KREM - Kreativt og Mangfoldig Arbeidsliv.

Sosial innovasjon i offentlig sektor

Dalen siterer gjerne Darwin som sier det er galskap å gjøre det samme om og om igjen og forvente et an­ nerledes resultat. KREM har gjennom årene bidratt i å utvikle prosjekter på kommunalt og nasjonalt nivå for nettopp å få offentlig sektor til å handle annerledes.

– Sammen med mennesker som står utenfor skole og arbeidsliv skaper vi tiltak og utvikler nye metoder og modeller for å finne korteste vei til mål. Å endre etablerte systemer krever både innovasjons­ tankegang og endringskompetanse. Det interessante er at mange som i dag står utenfor, er de samme som besitter evnen til å tenke nytt og innovativt.

Nye arenaer + nye aktører = nye løsninger

Norge scorer lavt på innovasjon i europeisk sam­ menheng. Samtidig har vi et enormt potensiale for nyutvikling, entreprenørskap og innovasjon. Ved å la nye aktører treffes på tvers har vi mulighet til å skape noe vesentlig nytt og annerledes. – Vi må handle på nye måter og utvikle alternative løsninger for å få flere i arbeid gjennom å i større grad legge til rette for reelle opplæringsmuligheter i arbeidslivet. Nøkkelen er et godt samarbeid med bedriftene og de som av ulike grunner står utenfor skole og arbeidsliv.

– Det finnes mange veier tilbake til skole og arbeid. Det handler om å tenke det, ønske det, ville det og gjøre det med, sier Hilde Dalen.

– I de bedriftene, kommunene og bydelene vi har avtaler med, ser vi at den interne kompetansen også resulterer i nye løsninger når den blir brukt på nye måter. Når kompetanse kobles på nye måter kan også nye strukturer skapes, avslutter Dalen og oppfordrer flere til etablering av systemer for partnerskap både i utformingen og gjennomføringen av rehabilitering og kvalifiseringsarbeid. For mer informasjon om KREM: www.krem-norge.no

Ubrukt kompetanse

Å ta i bruk kompetansen som finnes på utsiden av arbeidslivet kan løse noen av de store sosiale utfordringer Norge i dag står overfor. KREM har siden 2005 lett etter, funnet og gjort bruk av noe av denne ubrukte kompetansen. Ubrukt kompetanse finnes imidlertid ikke bare på utsiden av arbeids­ markedet. agenda

11


et annonsebilag fra Magnet Media

Ti gutter og to jenter står i døra på Lerkendal. De er mellom 18 og 25 år, og har kommet ganske skeivt ut i livet. Mange har droppet ut av skole, står uten jobb, sliter med rus, ADHD eller andre problemer. Nå er de plukket ut til å delta i prosjektet «RBK – ung i jobb».

«RBK – ung i jobb» drives frem av fra venstre: Marianne Samdal (NAV), Cecilie Skarsvåg (Prima), Per Winsnes (Rosenborg), Ørjan Bjerka­dal (Prima) og Hrønn Thorisdottir (Stavne). Foran: Geir Johnsen (NAV) og Turid Kirkeby (Stavne).

En ny hverdag for ungdom – Han orket så vidt å løfte beina da han kom inn døra her. Hele kroppen og holdningen var tung og treg, sier Turid Kirkeby fra attføringsbedriften Stavne. Hun er veileder i prosjektet, og beskriver en 20-åring som i mange år kun har sittet og spilt dataspill på gutterommet. Han har satt livet på vent. Nå er tiden kommet for å våkne opp. Prosjektet er et tilbud til ungdom mellom 18 og 25 år i Trøndelag som ikke har jobb eller ikke går på skole. Av de over 500 ungdommene som hvert år er innom NAVs kontorer i Trondheim, er det 36 hel­­dige som kommer med i «RBK – ung i jobb». Disse skal gjennom seks måneder med opplæring og arbeidstrening i Rosenborg og/eller klubbens sam­ arbeidspartnere i næringslivet. Første runde startet i oktober 2011, og neste er i gang fra mars 2012.

– Et skritt på veien

Den første måneden av prosjektet brukes til kurs og kompetanseheving. Her er karriereveiledning, økonomirådgiving og coaching sentrale elementer. Å ta styring over eget liv er budskapet, og kjente fotballspillere er blant foredragsholderne. Så følger måneder med arbeidstrening, og her har Rosen­borg en gullgruve å by på: som Norges mestvinnende fotballklubb i moderne tid har nemlig Rosenborg tiltrukket seg et hoff av sponsorer. En stor del av disse samarbeider med Stavne, Prima, NAV og Rosenborg i prosjektet som skal få ungdom tilbake på rett spor. Atten år gamle Bjørn Andre Hansen er en av dem som har vært med på prosjektet i høst. Han drømmer om jobb i musikkforretning, og har 12

agenda

gjennom «RBK – ung i jobb» blant annet lært om kunde­behandling, salg og service ved å jobbe i supporterbutikken på Lerkendal.

fakta

– Det er et skritt på veien, forteller Hansen. Attføringsbedrift som drifter et bredt spekter av tiltak på oppdrag fra NAV og Trondheim kommune. Til sammen var cirka 500 personer i arbeidsrettede tiltak i 2011.

Bjørn Andre Hansen (18) er en av dem som i høst var med på første runde av “RBK – ung i jobb”-prosjektet.

Godfot-teori i praksis

Sentralt i «Ung i jobb»-prosjektet står Rosenborgs kjerneverdier som tidligere trener Nils Arne Eggen ga ut bok om. Det er “Godfoten”-verdiene: humør, ærlighet, åpenhet, folkelighet og samfunns­ engasjement. Å være en del av Rosenborg er et privi­ legium. Det kan påvirke selvfølelsen og kanskje bli inngangsbillett til en karriere.

Undertittelen på Eggens bok var «Samhandling – veien til suksess», og det er den tankegangen som gjør at Stavne, Prima og alle andre har gått sammen om å lage dette programmet. Prosjektet ønsker å få unge ut i jobb og utdanning, samt utvikle motivasjon, noe som er enklest å gjøre når man er flere som samarbeider om å nå det samme målet.

Stavne samarbeider med cirka 300 bedrifter i de fleste bransjer i Trondheim. Foretaket gir opplæring og arbeidspraksis med mål om å få flest mulig ut i jobb. Vårt viktigste virkemiddel er et godt samarbeid med næringslivet. www.stavne.no

fakta

Prima er en av Midt-Norges største attføringsbedrifter, og har med stor kompetanse et bredt tilbud av tiltak og praksisplasser innen mange aktuelle bransjer. Gjennom 20 år har formidling til arbeid vært, og er fortsatt, hovedfokus i all virksomhet. ◦ Kompetanse ◦ Utvikling ◦ Respekt ◦ Arbeidsglede www.prima-as.no


ILLU S TRA S JON S F OTO : A S V L

et annonsebilag fra Magnet Media

Under en arbeidsevnekartlegging får den ansatte anledning til å snakke fortrolig med en nøytral tredjepart, om alle forhold som kan ha innvirkning på jobbsituasjonen.

Ny giv med AEK

Mange bedrifter satser på IA og har god kompetanse på tilrette­legging. Likevel opp-­ lever nok en del at resultatene uteblir. Da kan det være verdt å prøve ut Arbeids­evne­kartlegging.

Arbeidsevnekartlegging (AEK) er en grundig og systematisk kartlegging av alle forhold, både hos den ansatte og arbeidsstedet, som kan ha betydn­ ing for en persons arbeidsevne. Slik dannes et solid beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som kan holde personen i arbeid. Kartleggingen tar for seg alle sider ved den ansatte, for eksempel sosiale og helsemessige forhold, erfaring, mestring og ambisjoner. I den konkrete jobben kartlegges det daglige arbeidets praktiske, akademiske, sosiale og produktive krav, forklarer Wenche Syvertsen, prosjektleder i ASVL. Prosessen ender i en rapport, der alt som kan aha betydning for jobben blir inkludert, men uten å utlevere intime detaljer.

F OTO : A S V L

– I tillegg inneholder den en vurdering og forslag til tiltak som kan rettes mot alle som kan ha et an­svar for den videre utviklingen – enten det er den ansatte, arbeidsgiver, lege eller andre, sier Syvertsen.

Wenche Syvertsen, prosjektleder ASVL, håper at flere bedrifter vil bruke AEK i sitt IA-arbeid.

Positive prosesser

AEK-verktøyet er utviklet av ASVL i samarbeid med svenske Projektsamordning. Metoden har i hovedsak vært rettet mot personer som har stått utenfor arbeidslivet i lang tid. AEK kan imidlertid også være effektivt i IA-arbeidet, ved at sykemeldte kommer i gang med positive prosesser som fører dem tilbake til jobb. Det kan Karin bekrefte. Som bestyrer i en barnehage på Jæren opplevde hun at en ansatt ikke lenger maktet arbeidsdagen. Etter flere dialogmøter og samtaler foreslo kommunens personalkonsulent å foreta en arbeidsevnekartlegging. Vi hadde snudd hver stein for å finne løsninger. Likevel er det er noe med at alt henger sammen. Med arbeidsevnekartleggingen fikk vi en helhets­ vurdering av situasjonen, sier Karin.

– Jeg kan si at «nå har vi gjennomført en vurdering som viser slik og slik. Er det da lurt å jobbe mer enn 60 prosent?». Det er mer ryddig når en uavhengig tredjepart har vært involvert, sier hun. Det kan være mange private forhold som det ikke passer seg for arbeidsgiver å spørre om. Sam­tidig kan den ansatte føle seg utrygg i slike møter med arbeidsgiver, og oppleve mangel på tillit. Ved å overlate kartleggingen til profesjonelle og nøytrale aktører, unngår man disse vanskelige situasjonene, sier Arvid Kaspersen, daglig leder i JSI Jobbkompetanse AS.

fakta

En god støtte

Prosessen ble ledet av JSI Jobbkompetanse – et Jæren-basert selskap som i tillegg til å levere att­ føringstjenester til NAV tilbyr IA-rettede tjenester til næringslivet i regionen. Veilederen var flink til å få frem positive kvaliteter, og det var tydelig at selvbildet til den ansatte fikk et løft. Selv om det var en tøff prosess, opplevde hun det som veldig positivt, forteller Karin. For barnehagebestyreren har AEK-rapporten vært god å støtte seg på i det videre IA-arbeidet.

ASVL er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for landets 230 vekstbedrifter. Våre medlemsbedrifter bistår hvert år flere tusen personer ut i og tilbake til arbeidslivet, og tilbyr også tilrettelagt arbeid for personer med uførepensjon. Vil du vite mer om ASVL og leverandører av AEK, gå inn på våre hjemmesider eller kontakt oss på firma@asvl.no www.asvl.no

agenda

13


et annonsebilag fra Magnet Media

Få opp øynene for synshemmede F o t o : I n g a r N æ ss , w w w. s t u diof 2 . n o

Det er rundt 130 000 blinde og svaksynte i Norge. Mens cirka 80 prosent av nordmenn i arbeidsfør alder generelt er i jobb, er tallet bare cirka 30 prosent for de som er synshemmede. Dette til tross for at svært mange synshemmede ønsker å jobbe, og i dag kan utføre jobben like bra som normalt seende. Det er et tankekors når det hevdes at AS Norge trenger mer enn 70 000 flere hender i arbeid.

Dagens teknologi kan enkelt kompensere for synshemming, og det er ingen problem for en svaksynt eller blind person å bruke datamaskin.

Det er gjort en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere hvor utgangs­punktet var en 35-åring med svært gode kvalifikasjoner. Alle kunne tenke seg å innkalle ham til intervju. La man derimot til at han var somalier var det 6 av 10 som ville innkalle ham. Satt han i rullestol eller var straffedømt var det kun 40 prosent som ville innkalle til intervju. Men var han en blind 35-årig førerhundbruker var det bare 10 prosent som ville innkalle ham til intervju. Dette til tross for hans gode kvalifikasjoner. – Dette forteller det meste om holdningen og den manglende kunnskapen mange har om synshemming. Det er faktisk også slik at ni av ti som mister synet mens de er i jobb av ulike grunner også mister jobben, sier Sverre Fuglerud, seksjonsleder og talsmann for Norges Blindeforbund. – Det høres kanskje forunderlig ut for mange, men blinde og svaksynte er faktisk en ressurs i samfunnet og i arbeidslivet. Når man ser dårlig blir man svært kreativ og vant til å løse ulike situasjoner. Hver eneste dag møter vi utfordringer og hindringer som må løses eller forseres. Vi søker alternative løsninger, fylles av pågangsmot og er vant til å ta utfordringer på strak arm. Blinde og svaksyntes løsningsevne er gull verdt for en bedrift, mener Fuglerud.

14

agenda

Teknologihjelp

De aller fleste arbeidsgivere tror at blinde ikke kan utføre jobben sin på lik linje med normalt seende. Det er et resultat av manglende kunnskap. For faktum er at med dagens teknologi kan det aller meste kompenseres for – også synstap. Det finnes for eksempel taleordninger og lesesystemer for blinde på både PC-er og mobiltelefoner.

En bedrift som har gjort sitt for å tilrettelegge for at flere synshemmede kan jobbe er UNIT4 Agresso. IT-selskapet utvikler og markedsfører for­ retningssystemet Agresso Business World, som blant annet håndterer kjerneprosesser som økonomi, regnskap, lønn, HR, faktura og innkjøp. UNIT4 Agresso har inngått en sam­a rbeidsavtale med Norges Blinde­ forbund og jobber nå tett sammen med dem for å gjøre programvaren tilgjengelig for synshemmede. – Dette er et godt eksempel på en bedrift som viser samfunnsansvar på en fremtidsrettet måte, sier leder for næringslivsavdelingen i Norges Blinde­ forbund, Frøydis Garmo Hovden. Hvis alle bedrifter tenkte som UNIT4 Agresso, ville flere synshemmede kunne delta i arbeidslivet. Samtidig vet vi at det kreves universell utforming i offentlige anskaffelser, og at dette


F o t o : I n g a r N æ ss , w w w. s t u diof 2 . n o

et annonsebilag fra Magnet Media

Sverre Fuglerud er klar på at norske bedrifter i mye større grad bør be­nytte seg av synshemmede i arbeidslivet. – Manglende kunnskap er mye av grunnen til at mange blinde og svak­synte står uten arbeid, mener Fuglerud.

F o t o : N o r g e s B l i n de f o r b u n d

er et område som får stadig større fokus i samfunnet generelt. Det UNIT4 Agresso nå gjør sammen med oss, vil gi dem en stor konkurransefordel mot andre produk­ ter som ikke er uni­ verselt utformet, sier Garmo Hovden. Adm.dir. i UNIT4 Agresso, Helge Strypet, og generalsekretær i Norges Blindeforbund, Gunnar Haugsveen, under signering av samarbeidsavtalen om utvikling av software tilpasset synshemmede.

– De fleste arbeidsgivere tror at det medfører store kostnader for be­driften å ansette og legge til rette for en funksjonshemmet. Men i utgangspunktet skal alt som kreves kompenseres av det offentlige. Er det en spesiell programvare som kreves for PC-bruk, så tar NAV seg av dette. Det finnes også gode lønnstilskuddsordninger og lønnsbistand hvor for eksempel halve lønnen dekkes i en periode på tre år – som en trygghet eller buffer slik at bedriften ikke skal tape på å ansette funksjonshemmede. Det finnes mange forskjellige slike støtteordninger, forteller Fuglerud.

fakta

Kostnadsfritt

Denne type tekno­ logiske hjelpemiddel er gull verdt for mange synshemmede. Blindeforbundet ber nå flere utviklere om å se etter slike løsninger, og oppfordrer bedrifter som ønsker deres kompetanse om å ta kontakt. De ønsker også at arbeidsgivere sterkere skal vurdere de res­ sursene de går glipp av, fordi årsaken ofte er basert på manglende kunnskap.

Norges Blindeforbunds overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte. Bedrifter som ønsker mer kunnskap om hvordan deres produkter og tjenester eller egen arbeidsplass kan gjøres tilgjengelig for synshemmede oppfordres til å ta kontakt. www.blindeforbundet.no / www.blindiarbeid.no

agenda

15


F o t o : j ø rg e n e i de

et annonsebilag fra Magnet Media

Kjetil Andre Lyngvær (automatikerlærling Brunvoll), Ritha Gaarde Næss (fagsjef Astero), Ivar Ståle Eide (produksjonssjef maskinering Astero) og Joacim Venås (automatiker systemavdeling Brunvoll) viser frem starterskap til thrustere som produseres hos Astero og ferdigstilles hos Brunvoll. Et godt symbol på et godt samarbeid.

Astero AS og Brunvoll AS i Molde samarbeider om å skape verdier – både innen vareproduksjon og innen forvaltning av menneskelige ressurser. Astero er IA-bedrift og legger stor innsats i å bidra til å nå delmål to i IA-avtalen: å øke syssel­settingen av personer med redusert funksjonsevne.

Samarbeid mellom bedrifter – gjør en forskjell i lokalsamfunnet Et mangeårig fruktbart samarbeid har skapt en vinn-vinn-situasjon både for Brunvoll, Astero og deltakere i yrkeskvalifiseringsløp hos Astero. Hovedmålet er å hjelpe personer med redusert funksjonsevne tilbake til arbeid, noe som gjøres gjennom avklaring, yrkeskvalifisering, syke­ fraværsoppfølging og formidling. Brunvoll er en stor bedrift som driver produksjon av thrustere; propellsystemer for manøvrering av skip, og derfor jevnlig etterspør ny arbeidskraft.

Viktig samarbeid

Astero er underleverandør av en rekke varer til Brunvoll, blant annet manøverhendler, tappeskiver,

starterskap og skilting av alle thrustere. For å møte kundenes krav og kunne lære opp personer i det de vil møte i arbeidslivet, har Astero over mange år anskaffet høyteknologiske maskiner innen blant annet CNC, laser-, dreie-, frese- og platearbeid. Bedriften har et moderne etterbehandlings- og lakkeringsanlegg, og bidrar med skreddersøm. Når Brunvoll kommer med nye ideer, da jobber bedriftene sammen og utvikler nye produkter. – Astero hjelper oss mye her, blant annet ved å produsere produkter som vi ikke har kapasitet eller utstyr til å lage selv. De har spesialisert seg på smådeler, og kan levere dette kjapt og i store mengder, noe som er veldig bra. Vi har et utrolig godt samarbeid, sier arbeidsleder på system­ avdelingen hos Brunvoll, Tore Hammervoll.

Rett person til rett jobb

Astero har investert mye i høyteknologisk produksjons­utstyr, noe som kommer både kunder og ansatte til gode.

16

agenda

Gjennom opplæringsprogrammer og produksjon leverer Astero god arbeidskraft med rett kom­ petanse til næringslivet. Bedriftene får mulighet til å prøve arbeidstakeren før ansettelse gjennom å leie arbeidskraft eller en hospiteringsperiode når det er mest hensiktsmessig. Bransjekunnskap gjør at Astero kan spisse leveringen, for det er viktig med «rett person til rett jobb» for å lykkes. Astero bistår mennesker i utviklingsprosesser, slik at de kan nå sine mål. Astero gir bedrifter støtte og veiledning i å inkludere personer med helseproblematikk. Astero veileder og følger opp ansatte slik at arbeids­ kraften blir god, blant annet gjennom å styrke både den faglige, helsemessige og den psykososiale fungeringen.

fakta

Astero Astero er en moderne og nytenkende attførings- og kompetansebedrift. Bedriftens visjon er å skape verdier og gi nye muligheter. Astero har to forretningsområder; arbeids­ rettede tiltak og tjenester der målet er å få flere i arbeid, og høyteknologiproduksjon og skreddersøm med kompetanse og kapasitet for sikker levering av fleksible løsninger. Bedriftens 70 fagpersoner har kompetanse innen blant annet veiledning, pedagogikk, helse- og sosialfag, mekaniske fag og administrative fag. Bedriften er godkjent lærebedrift innen maskinering, sveis, platearbeid, kontor og regnskap, og har en årlig omsetning på 70 millioner. www.astero.no

Brunvoll Brunvoll er en ledende produsent av side- og Azimuth-propellsystemer for manøvrering av skip. En betydelig eksportrettet produksjon gjør at vi er representert på alle kontinenter. Bedriften har 260 ansatte og en omsetning på ca. 800 mill. i 2011. www.brunvoll.no


et annonsebilag fra Magnet Media

Høy kundetilfredshet og lojalitet – nøkkelfaktorer for omdømme og resultat

NOR-WAY Bussekspress har gjennom en årrekke scoret svært høyt på denne type målinger, både på BIs Norsk Kundebarometer og på egne målinger. På BIs siste måling oppnådde vi 80,5 på tilfredshet og 91,4 på lojalitet. Det er høyest i Norge! Slike resultater kommer ikke av seg selv, og ikke over natten. Det er et resultat av et langsiktig arbeid med et klart fokus på kvalitet i alle ledd av verdikjeden, og hvor kundeorientering står i sentrum for alt som gjøres.

Samarbeid i fokus

I en kompleks organisasjon som NOR-WAY Bussekspress, hvor hovedkontoret er et markedsføringsselskap og den faktiske passasjerbefordringen fortas av et tyvetalls busselskap, er sam­arbeid og samhandling mellom mange parter helt avgjørende for å lykkes.

For at våre kunder skal få den opplevelsen vi ønsker, er det ikke nok å ha moderne, komfortable og sikre busser. Det handler om at hele verdikjeden har samme fokus. Dette gjelder hele organisa­ sjonen, personalet i vaskehallen og på verkstedet, til trafikkledere og sentralbord – og sist, men ikke minst: sjåførene. Det er først når alle disse spiller «på samme lag» at kunden får den kvaliteten vi ønsker. For at alle skal ha samme fokus, og at gjensidig respekt og for­ ståelse for viktigheten av hverandres oppgaver, er det viktig å involvere alle ledd i den kontinuerlige opplæring og kursaktivitet som foregår i organisasjonen.

Lojalitet fra begge parter

Utover selve produktet som kunden opplever når han/hun reiser med oss, er det også avgjørende at «utenforliggende» funksjoner har det samme fokus på kvalitet og kundeorientering. Det handler om hvordan og hvor raskt reklamasjoner behandles, tilgjengelig­het og svartid på telefon, kvalitet og brukervennlighet på våre nett­løsninger, samt presisjon og aktualitet på kundeinformasjon (eksempelvis avviksmeldinger ved stengte veier, kolonnekjøring etc.). Et vesentlig element i kundeorienteringen er punktlighet. Kundene skal være trygge på at de kan stole på oss. Dette betyr at rute­ tabellene settes opp i et samarbeid mellom ledelse og sjåfører for å sikre at vi opererer med realistiske rutetider.

Til syvende og sist er det kundens opplevelse i møtet med oss som resulterer i høy eller lav tilfredshet og lojalitet. Disse opplevelsene – eller «sannhetens øyeblikk» – som vi har 3,5 millioner av hvert år, er det våre sjåfører som fronter. Gjennom deres dyktighet og yrkesstolthet får vi tilfredse kunder, og en tilfreds kunde er en lojal kunde. Høy kundetilfredshet og lojalitet er en viktig bidragsyter til selskapets bunnlinje.

fakta

NOR-WAY Bussekspress opererer 22 ruter på kryss og tvers av Sør-Norge, og hadde mer enn 3,5 millioner reisende i 2011. NOR-WAY Bussekspress driver også Flybussekspressen, som opererer rutene fra Bekkestua, Majorstua, Ski og Fredrikstad til Oslo Lufthavn Gardermoen. I tillegg betjenes Moss Lufthavn Rygge av rutene til/ fra Sarpsborg og Fredrikstad. Kjennetegn for NOR-WAY Bussekspress er: ◦ P unktlig ◦ R imelig og komfortabelt ◦ Serviceinnstilte og dyktige sjåfører ◦ Miljøvennlig ◦ Enkelt Bli bedre kjent med oss på: www.nor-way.no

Bjørn Østbye er adm.direktør i NOR-WAY Bussekspress

agenda

17


Flaggskipet

Statoil E6 Minnesund er Norges nyeste bensinstasjon, med nyheter for alle kunde­ grupper: Trådløst nett, sitteplasser ute og inne, egen kokk, meny som skifter mellom frokost, lunsj og middag, lekerom, dusjrom og hurtiglader for elbiler. Så mange og så fine toaletter har du forresten aldri sett på en bensinstasjon.

Frontsoldaten

Anniken Strand, daglig leder på Statoil E6 Minnesund, arbeider fulltid med trivsel. – For at kundene på Statoil-stasjoner skal hygge seg må de oppleve at vi som jobber her trives med det vi gjør. Vi fikk 270 søkere til de 18 stillingene på stasjonen og kunne håndplukke et lag, forteller Anniken. Nå blir stasjonen og laget på Minnesund testpiloter for Statoil-stasjoner i åtte europeiske land.

Alle medarbeidere i Statoil Fuel & Retail inn­prentes fra første dag at de er med på å bygge kundetilfredshet.

Tilretteleggeren

Stasjonsdrift er travel virksomhet. Med kundebrillene på og detaljerte sjekk­ lister på iPaden, kommer salgssjef Øyvind Moen på hyppige besøk. Bugner det av varer? Er alt riktig priset? Er det rent, ryddig, lys som virker, plasthansker til dieselkundene og dopapir på do? – Man kan tro vi opptrer som spioner, men det handler om å forenkle hverdagen for de som jobber på stasjonen, slik at det blir lett å skape den stasjonen kundene vil ha, bedyrer Øyvind.

Kaffekongen

Norge er kaffelandet. Statoil­ koppen er kaffekoppen. 25 millioner kaffefyllinger per år er 25 millioner pauser, og påfyll av litt varme i hver­dagen. Et enkelt og trivelig ritual for mennesket med koppen i hånd. – Vi knytter bånd til kundene våre, kundene knytter bånd til oss, vi kan bare være takknemlige, smiler Johan Kraft-Johanssen, sjef for kort og kopp.

Der kunde

VASKESJEFEN

Rene biler gir lykkelige bileiere. Bilvask er en del av nordmenns ritual til 17. mai og jul­aften. Stadig flere vasker selv, i forseggjorte selv­ vaske­anlegg. Med 285 vaskemaskiner og 300 selvvaskeanlegg er kategorisjef Anders Hagen ansvarlig for flere rene biler enn noen andre i Norge: – Å vaske folks biler er en tillitserklæring, bilen er det nest dyreste vi har etter boligen vår, og det kjæreste etter barn, ektefelle og husdyr.

Kundeforskeren

– Kundene blir tilfredse når de føler seg sett. Når de ser nye tilbud som svarer på behovene deres, og når de blir møtt på rett måte i det de kommer inn på stasjonen, forteller markedssjef Ingrid Amundsen. Alt vi endrer på en stasjon bygger på dialog med kundene. Arbeidskaren, langtransportsjåføren, fritidskunden – alle har ulike behov i stadig utvikling. Dialog med kundene gir ikke bare nye produkter og tjenester, men også utvikling av lojalitetsbærere som Statoilkoppen og Statoilkortet. – Kundene har valgfrihet, vi gir dem alle tenkelige grunner til å komme tilbake, lover Ingrid.

Privatkunden Nordmenn legger stor vekt på hyggelig og hjelpsom betjening, tilgjengelig­het til stasjoner, bil­ vask og kaffe når de velger en bensinstasjon. Ingen av konkur­ rentene slår Statoil-stasjonene på disse områdene i den siste forbruker­undersøkelsen fra analysebyrået Nielsen. – Vi feirer, og tar nye steg. Skal vi ha fornøyde kunder, må vi hele tiden forbedre oss, sier markeds­sjef Ingrid Amundsen.


Vedlikeholdssjefen

Kundene merker forskjell dersom en lyspære ikke lyser, om en pumpe ikke virker, eller vaskeautomaten jevnlig er ute av drift. Enhver installasjon som ikke virker er et brudd med forventningene, enten man fyller bilen eller kaffekoppen. – Kundene våre kommer til oss 24 timer i døgnet, vi er oppe når kundene er oppe, poengterer teknisk leder Bjørn Ivar Larsen.

Produktskredderen

Kundene er mange, og bensin­stasjonen har begrenset plass. Noen må vite hvordan man møter mang­foldet med rett produktmiks. – For tiden velger de bort dagligvarer og etterspør flere produkter til bilen, konstaterer kjedesjef Ole Erik Samseth.

Statoilstasjonene er nylig kåret av norske kunder til beste bensinstasjons­ kjede i fire av fem kategorier: åpnings­ tider, kaffeavtale, bilvask og betjening. I den femte kategorien – kald drikke – kjemper vi oss opp fra andreplass.

Kompetansefabrikken

HR-avdelingen rekrutterer engasjerte mennesker og tilfører dem kunnskapen kundene etterspør. Å drive bensinstasjon er en allsidig disiplin. – Vi tilbyr 18 ulike kurs og trener medarbeidere 180 dager i året. Vi tilbyr mye kunnskap, men først og fremst jobber vi med å bygge en kundeorientert kultur og trene på situasjonene som skaper stadig bedre kundeopplevelser, forteller opplæringssjef Henriette Høie.

n er konge

Drivstoffeksperten

Drivstoffkunder er kvalitetsbevisste og prisbevisste. Dieselen skal virke problemfritt selv om gradestokken viser tretti minus. Prisen i prismasten skal matche stasjonene i nærheten minutt for minutt. Miljøriktig biodiesel og bioetanol må kjøpes, lagres og blandes av fagfolk for å fungere problemfritt. Siste tilskudd er hurtiglading av elbiler. – Kundene følger med på hva vi gjør, og vi viser at vi tar dem på alvor med riktig drivstoff, riktig kvalitet og riktig pris til enhver tid, understreker kategorisjef Grethe Lundgaard.

Vaktmannskapene

Ingen trygghet – ingen tilfredshet. Våre kunder skal slippe å bekymre seg enten de er på stasjonen eller i trafikken sammen med 50 000 tankbillass med drivstoff på vei til stasjonene. – Vi passer på å følge lovverket til punkt og prikke, og i tillegg må over 4000 medarbeidere utgjøre en sikkerhetskultur i det daglige, fastslår direktør for helse, miljø og sikkerhet, Vigdis Bjørlo.

bedriftskunden Bedrifts­kundene setter pris på at det ligger en Statoil-stasjon rundt neste sving når de trenger det. Statoil Fuel & Retail driver Norges største stasjonsnettverk, i tillegg samarbeider vi med Beststasjonene slik at de veifarende kan bruke Statoil­kortet hos Best. – Den som vil ha fornøyde bedrifts­kunder må ha stort nett­­verk, gode kortløsninger og usedvanlig flinke og trivelige medarbeidere, forklarer salgs­ direktør Gard Inge Olstad.

Lagkapteinen

Administrerende direktør Dag Roger Rinde er sjefen for det hele. – Mange organisa­sjoner har gode slagord. For oss betyr «Kunden er konge» en gjennomgripende, kunde­ rettet kultur. Et fellesskap som konkurrentene vanskelig kan kopiere, forteller han. Alltid når Statoil Fuel & Retail Norge samles for å utvikle seg videre, heter arrangementene «Kunden er konge». Også om det er en samling for tankbilsjåfører. I Norge har Statoilstasjonene vært kundenes førstepreferanse i en årrekke, både innen drivstoff og servicehandel. – Vi har ambisiøse vekstmål, oppskriften er å fortjene det ved å gi kundene enda bedre kundeopplevelser. Vi skal tilby dem det de ønsker – og det de ikke ennå vet at de ønsker seg.


et annonsebilag fra Magnet Media

En kompetansebedrift Hvilke faktorer og sammenhenger er avgjørende for en tilfreds og lojal kundemasse? Som en frivillig kjede med dyktige kjøpmenn, er god oppfølging i alle butikker vårt fortrinn. Vi setter store krav til oss selv og de som skal jobbe i vår kjede. – Vår erfaring er at økt kompetanse fører til økt selvtillit og økt motiva­sjon, og dermed bedre kundebehandling som igjen fører til økt til­f reds­het hos kundene. I vår strategiplan er fokus på personalet ned­felt som en av tre avgjørende faktorer, forklarer Nina Ekstrøm, salgs­sjef i Eurosko-gruppen. Vi jobber ut fra skissen nedenfor; et omfattende bilde med mange elementer. Målet er at alle elementer sammen skal gi kunden litt mer enn forventet. Dette mener vi er essensielt for å oppnå en stabil og tilfreds kundemasse.

EUROSKOS STRATEGIPLAN Personal Tidlig påvirkning

Butikk

Produkt

Pris

Gjenkjøp Tilfredse og lojale kunder

Image

En tilfreds medarbeider betyr fornøyde kunder, mener Nina Ekstrøm (t.h.), salgssjef i Eurosko-gruppen.

Trygghet for kjøpet

Bedriftskultur i forbindelse med respons og kunde­ behandling er et langsiktig arbeid, og krever kon­ stant oppfølging fra både kjedesentral og den lokale eier. Dette gjøres via et levende intranett, butikk­ledersamlinger, eiersamlinger og e-læring.

– Vårt mål er å være den beste veilederen for kundene. Eurosko har en familieprofil, og dette krever ekstra fokus innenfor flere tekniske områder, for eksempel barnekolleksjonen. Foreldre er ofte usikre, og vårt mål er å skape trygghet for kjøpet i våre butikker, sier Ekstrøm.

I Eurosko-gruppen bygger vi en sterk kultur ved å være ærlige på egne prestasjoner, og hele tiden finne forbedrings­potensial. Vi er flinke til å synlig­ gjøre suksess­historiene, og bruker dette i det totale kjedearbeidet. Det øker stoltheten i kjeden. – Vi bygger mye på konkurranseinstinktet til våre butikkledere, og har full åpenhet i form av tall på utvalgte kritiske faktorer. Som en frivillig kjede med rundt 75 eiere er ikke dette en selvfølge, mener salgssjefen. Når det gjelder respons­­tid for kundene og videre salgsarbeid fra A til Å, er det nedfelt i konkrete «oppskrifter» som er en del av Eurosko-utdannelsen/ profilen. Dette er et ansvar som følges av sentral og eier.

Tilfredshet i alle ledd

Kjedens butikkleder-samlinger legger føringen for fokusområdene innen kompetanseheving i våre butikker. Den enkelte eiers ledersamlinger bygger opp under dette. Vår e-læringsplattform bidrar til å sikre at informasjonen kommer ut til alle ansatte i butikkene, samt heve det generelle kunnskaps­nivået.

20

agenda

Dette øker tryggheten og stoltheten rundt egen arbeidsplass – en avgjørende faktor for å kunne frem­stå som den faghandelen Eurosko ønsker å være, utdyper Ekstrøm. Ved hvert kampanjeskifte får butikkene «opp­ skrifter» for gjennomføring i butikk, samt «keypoints» for personale. Kundetilfredshet henger sammen med medarbeider­ tilfredshet. Er dette tilfeldig? Helt klart ikke. En fornøyd medarbeider vil alltid gjøre en bedre jobb enn det motsatte, og fremstå som positiv i salgs­ situasjonen. Handleopplevelsen er personlig, og den aktuelle selgeren du møter er din referanse til kjeden.

fakta Eurosko ◦ En av Skandinavias største skokjeder ◦ Eurosko-gruppen består av fire konsepter: Eurosko, Økonomisko, Skokanonen og dna ◦ Omsetning: NOK 3,65 milliarder ◦ 650 butikker www.eurosko.no


et annonsebilag fra Magnet Media

Skoda får mange tiltrekkende blikk, og Norsk Kundebarometers undersøkelse viser at kundene er meget tilfreds med produktet.

Med fullt fokus på kunden

Totalt får bilmerket hele 82,1 poeng av 100 mulige i målingen. Dersom man ser på dybdesvarene i undersøkelsen, viser disse at bilmerket har gått

– Både kunder og konkurrenter opplever at man får veldig mye bil for pengene med Skoda. Bilene

Mye bil for pengene

fakta Skoda

0 00

1020

1

06 0 1 0 10 04

Direktør Fergestad mener at det er selskapets verdier som danner grunnlag for de gode resultatene. Disse er en viktig del av de ansattes hverdag og bidrar til en god kultur hvor kundetilfredshet står i sentrum. Verdiene som har ført Skoda høyt opp på Norsk kundebarometers undersøkelse, er: - Vær personlig og ekte - Ha en positiv innstilling - Vær rettferdig (gi kunden en god deal) - Vær forståelsesfull - Vær hjelpsom - Ta avgjørelser - Vær spesiell (gi kunden mer enn forventet)

I 2011 var Skoda det sjette største bilmerket i Norge, men man har stor tro på at de kan bli enda større – spesielt med tanke på at Skoda nå kan påberope seg å ha Norges mest tilfredse bilkunder.

0 980 1 96

Verdigrunnlag for økt tilfredshet

– Vi mener det er to viktige faktorer som gjør Skodakundene fornøyde: For det første har vi dyktige forhandlere hvor de ansatte setter sin ære i gi kunden en god opplevelse. Vi har gjennom flere år investert i intern motivasjon for å yte god service, og dette har nok hatt en god effekt på opplevelsen kunden har med merket. For det andre er Skoda et meget godt produkt. Bilene holder svært høy kvalitet – både driftssikkerhetsmessig og i opplevd kvalitet – slik at kundene erfarer at det er lite få problemer med det å være Skoda-eier. I tillegg holder Skoda seg godt i pris som bruktbil. Det gir en god følelse, konstaterer direktør for Skoda i Norge, Håkon Fergestad.

har god plass, mye utstyr og smarte løsninger og kombinasjoner som få andre kan vise maken til – for eksempel firehjulstrekk og automatgir tilgjengelig for nesten alle modeller, eller noe så enkelt som oppladbar lommelykt i bagasjerommet. Det vi vet at kundene setter stor pris på er selv­ sagt at det er usedvanlig få feil med Skoda. Når du kjøper en Skoda får du samtidig lavt drivstofforbruk, gode garantiordninger og lange serviceintervaller, poengterer en stolt Fergestad.

Skodas resultater i Norsk Kundebarometer siste fire år: 2008 Totalt: 2. plass, Bilklassen: 1. plass 2009 Totalt: 3. plass, Bilklassen: 3. plass 2010 Totalt: 9. plass, Bilklassen: 4. plass 2011 Totalt: 4. plass, Bilklassen: 1. plass mb mb

frem både innen lojalitet, kundeservice, omdømme og ikke minst i kategorien tilfredshet. Her har kunder svart på spørsmål som «Tenk deg en ideell merkeforhandler. Hvor nært opp til dette idealet er Skoda?», «I hvilken grad pleier Skoda å inn­ fri dine forventninger?» og «Med tanke på dine erfaringer med Skoda, hvor attraktiv opplever du at Skoda er i forhold til sine konkurrenter?». Totalt sett har gjennomsnittlig tilfredshet steget fra 75 til 80 poeng – den største økningen Skoda har hatt i noen kategori de siste fem årene.

80

I 2011 endte Skoda på fjerde­ plass av til sammen 194 vare­­merker på Norsk Kunde­ barometers måling over hvor tilfredse nordmenn er med forskjellige produkter. I bilklassen ble Skoda vurdert som best.

Harald A. Møller AS er norsk importør av Skoda, Volkswagen og Audi. www.skoda.no www.moller.no

agenda

21


F o t o : Ja r l e M . A lvh e i m , BI

et annonsebilag fra Magnet Media

Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handels­ høyskolen BI har i mer enn femten år målt kunde­ tilfredshet og kundelojalitet hos norske forbrukere. Vi har utviklet en modell som gjør det mulig å forstå og forbedre bedriftens kunderelasjoner.

Hvordan gjøre en kunde tilfreds og lojal ? For en markedsorientert bedrift er det naturligvis viktig å vite hvor tilfredse kundene er med bedrif­ tens produkter og tjenester, men det er langt fra tilstrekkelig. I tillegg må du vite hva som gjør kundene tilfredse og lojale. Det er det som gjør det mulig å arbeide systematisk med å tilby produkter og tjenester som treffer markedet bedre.

Nyansert lojalitet

Høyresiden av modellen handler om lojalitet (gjen­ kjøp, positiv vareprat og lignende), og hvilken type lojalitet kundene har til bedriften. Vi snakker ikke lenger om kundelojalitet som ett begrep, men om kundelojalitet som affektiv (emosjonell) og

1060 108

60

1020 10

mb mb 9

Norsk Kundebarometer ◦ Utfører bedriftsrådgivning på bakgrunn av kundeundersøkelser ◦ Har siden 1995 gjennomført årlige målinger, med utdeling av Kundetilfredshetsprisen som resultat ◦ Måler i år kundetilfredsheten til omlag 200 bedrifter på forbrukermarkedet. Kun aktive kunder intervjues om sine kundeforhold. Resultater for 2012 offentlig gjøres 9. mai under årets BI Marketing Summit på Handelshøyskolen BI i Oslo Her finner du mer informasjon om Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI: www.kundebarometer.com

22

Opprettholder kunden relasjonen til leverandøren fordi han/hun må det, eller fordi han/hun ønsker og liker det? Analysene våre viser at den affektive lojaliteten er langt sterkere og mer varig enn den kalkulative.

Er bedriftene mer prisopptatt enn kundene?

Bedriftene legger selv opp til et vanvittig pris­ fokus, og myndighetene gjør ofte det samme. Er kundene like opptatte av dette, eller er vi kanskje mer opptatt av å få et godt produkt/tjeneste som vi er villige til å betale for? Analysene våre tyder på at de fleste av oss blir mindre prissensitive dersom vi opplever å få god service og oppfatter kompe­ tansen til de ansatte som høy. Når det gjelder å påvirke kundetilfredsheten vil det lønne seg for

mange bedrifter å bli bedre på service i stedet for å kutte prisene. Vi er villige til å betale mer så lenge vi føler vi får noe igjen for det. Og det er dette som bygger affektiv lojalitet, ikke pristilbud. Vi har de siste årene sett nærmere på effekten av proaktivitet i kundeforholdet, eller snarere fraværet av dette i Norge. Vi er gode på ekspedisjon, men dårlige som proaktive rådgivere. Med unntak av én eneste bedrift har analysene bare vist positive effekter av det å være proaktiv mot kundene, det være seg bedriftsmarkedet eller forbrukermarkedet. Å være god på service og ha en proaktiv organisa­ sjon fordrer at bedriftene har de riktige, og mange nok, ansatte. Det er kanskje på tide at flere norske bedrifter tenker på litt andre ting enn kostnadskutt? Pål R. Silseth Prosjektleder for Norsk Kundebarometer, BI

0

0

40

980 10 0

fakta

kalkulativ (rasjonell) tilknytning, OG intensjon om atferd. Dette hjelper oss til å nyansere begrepet «lojalitet» på en hensiktsmessig og interessant måte:

Toppsjef Øistein Eriksen (t.v.) i One Call kunne i 2011 motta Kundetilfredshet­prisen fra Pål R. Silseth. Hvem vinner under årets utdeling i mai?

agenda

Pris

N= RMSEA N= RMSEA

Omdømme Pris

Omdømme

Materiell kvalitet Materiell kvalitet Reaksjonsdyktighet

Tilfredshet

Reaksjonsdyktighet Personlig behandling NKB Personlig © 2002 behandling NKB © 2002

Lojalitet

Tilfredshet

Lojalitet Affektiv tilknytning

Modell Modell

Affektiv tilknytning Kalkulativ tilknytning Kalkulativ tilknytning


Eva Skjelbreid

Jørn Kvist

Finn Christian Larsen

Trine Humlen

Øyvind Kvamme-Vik

Melanie Hetkamp

Nicolai B. Slinning

Ove Duesund

Salgs- og mediekonsulent

Salgs- og mediekonsulent

Salgs- og mediekonsulent

Salgs- og mediekonsulent

Salgsansv. andre næringer

Salgs- og mediekonsulent

Salgsansv. offentlig sektor

Salgs- og mediekonsulent

Allan Barsom

Daniel Rykkje

Alf Egil Aukan

Julie Hestetun

Eirik Steinsvik

Rasmus Valen

Simen Strindberg

Kine Mundal

Salgs- og mediekonsulent

Salgs- og mediekonsulent

Salgs- og mediekonsulent

Salgsansv. norske fristelser

Salgsansv. olje og gass

Salgs- og mediekonsulent

Salgs- og mediekonsulent

Salgsansv. verdilandskapet

Roy Terje Lind Furnes

Annette Sem Ringel

Kristian Ryland

Cecilie Simmenes

Tore Friestad

Bjørnhild Vigerust

Stina M. Haveland

Geir Årdal

Daglig leder

Adm.-/ Produksjonsleder

Kreativ leder

Økonomi og regnskap

Tekstforfatter

Tekstforfatter

Grafisk designer

Grafisk designer

Her er vi – la oss vise hvem du er ! Det er ikke enkelt å nå frem med sitt budskap til målgruppen i en travel hverdag. Ganske automatisk blar de fleste forbi profilannonsene i aviser og tidsskrifter. Med redaksjonell annonsering hos Magnet Media får du en mye bedre mulighet til å presentere din bedrift eller organisasjon og det som er viktig for dere. Vi forstår bransjen din og er eksperter på å belyse aktuelle, vidtspennende tema. I vår nye magasinserie «Agenda» settes en rekke aktuelle tema på dagsorden, høyaktuelle for leseren og spisset gjennom tre spennende emner i hver utgave. Magasinene distribueres i tilpassede, velrenommerte kanaler som garanterer at du når DIN målgruppe. Vi hjelper med å foredle din idé om hva du ønsker å si til et ferdig produkt.

Vi besitter de mest effektive metodene for å gjennomføre: ◦ Omdømmebygging ◦ Rekruttering ◦ Merkevarebygging ◦ Nettverksbygging ◦ Firmapresentasjoner ◦ PR og bedriftsnyheter ◦ Produktlanseringer

Les mer om Magnet Media og finn kontaktinformasjon til våre medarbeidere på vår nettside www.magnetmedia.no eller se våre tidligere utgivelser på issuu.com/magnetmedia


Luk Warlop, professor Katholieke Universiteit Leuven (Belgia) IGNobel-vinner 2011

Pei-Yuan Hsu Market Research Manager, Opera Soware

Anders Gustafsson, professor Centrum för Tjänsteforskning, Karlstad Universitet

Cecilie Staude høyskolelektor, Handelshøyskolen BI

Vidar Eriksen Brand Manager, Audi Norge

Janne Jacobsen markedsdirektør, FINN NO

Trond Bracker markedsdirektør, Kilden

Morten William Knudsen høyskolelektor, Handelshøyskolen BI

BI Marketing Summit 2012: Hvem har Norges mest fornøyde kunder? Onsdag 9. mai Handelshøyskolen BI, Oslo

15 fremragende foredragsholdere

Aktuelle tema på konferansen: 2 spennende • Tjenesteorientert markedsføring: – Slik gjør de beste! delseminarer • Merkevarebygging: Audi – forspranget ligger i menneskene • Social networking: Strategisk bruk av sosiale medier • Internasjonal markedsføring: Suksess kommer ikke av seg selv • Kjøpsatferd: Vis meg ditt kjøleskap og jeg skal fortelle deg hvem du er • Kundelojalitet: Kan drømmekunden begrense vekst? • Norsk Kundebarometer: Resultatene for 2012 Et begrenset antall utstillerplasser på Forskningstorget er tilgjengelig. Ta kontakt med Thomas Griffiths på tlf: 98 25 17 76 eller e-post: thomas.griffiths@bi.no

0

980 10 0

1060 108

60

1020 10

40

0

Mer informasjon og påmelding: www.bi.no/marketingsummit

TYNGDEN DU TRENGER

mb mb 9


Agenda: Mangfold i næringslivet / Inkluderende arbeidsliv / Kundetilfredshet