Issuu on Google+

SPESIALUTGAVE I BERGEN Nr. 2 2011

1. mai: Foto: Al Jazeera/CC. Foto: Magne Hagesæter.

– Viktig å være organisert nå Strippeklubben Dreams:

Foto: Magne Hagesæter.

Kan få arbeidstilsynet på besøk Mange plasser for rusutsatt ungdom står ubrukt

LIKELØNN: “Ferda mot likelønn går i sneglefart.”

RUSOMSORG: “Byrådet svikter ikke bare de narkomane, men hele bydelen.” MATHIAS HUNSKÅR FUREVIK,

ÅSNE HAGEN, STYREMEDLEM I RØDT BERGEN

GRUPPELEDER FOR RØDT I BYSTYRET


2

Nr. 2 2011

– Svært viktig å være organisert nå

Torstein Dahle torstein.dahle@hib.no Rødts førstekandidat i Bergen

Byrådet gjør stor skade på Bergen LEDER En ting er at de har kjørt Bergen kommunes økonomi i grøften. Bare i årene 2009-2011 har kommunen tapt et beløp i størrelsesorden 6-700 millioner kroner på at byrådet har satset all sin prestisje på å gi særlige skattelettelser til fordel for dem som har mest eiendom her i byen, og for å holde noen av Bergens rikmannsboliger helt utenfor eiendomsskattens rekkevidde. Byrådet har lagt et løp med omfattende angrep på kommunens ”arvesølv” for å dekke opp for de tapte driftsinntektene fra eiendomsskatt. Ekstraordinær tapping av BKK har vært det viktigste svaret deres. Et intrigespill for å få tak i en del av havnevesenets verdifulle arealer langs sjøen har vært et annet viktig svar. Bergen Kino har vært et tredje mål for angrepene: De skal selge omtrent halvparten av eierskapet og begynne å tappe kinoen for utbytte. Fløibanen er et fjerde angrepsmål. Vi i Rødt har hele tiden hevdet at det er ulovlig å angripe kommunens ”arvesølvet” for å dekke kommunens drift. Nå har Fylkesmannen gitt oss rett, og byrådets finansielle luftslott raser sammen. Vesentlig verre er det likevel at byrådet angriper eldreomsorgen, åpner for utnytting av grovt underbetalte kvinner fra de baltiske landene i hjemmetjenestene i kommunen, tar store deler av det økonomiske grunnlaget fra noen av de fattigste i Bergen, og angriper rusomsorgen her i byen. De som jobber i hjemmehjelpstjenestene i Bergen har det nå knalltøft. Etter at de ble skilt ut i et særskilt kommunalt foretak der stoppeklokken styrer, har sykefraværet nådd nye høyder. I januar og februar ble det satt rekord med over 20 prosent sykefravær. Det rammer selvsagt også brukerne. For brukerne er det viktig at de ansatte ikke bare må haste videre, og at de ikke er nedslitte av stress og frustrasjon. I hjemmesykepleien blir sykepleiere fra Litauen og Latvia utnyttet av det private Orange Helse, som første år trekker dem for mer enn 60 000 kroner etter skatt. Beløpet påstås å gjelde dekning av utgifter som Orange Helse har hatt på dem. Det er mange som får svi for at byrådet er så opptatt av å gjøre de rike enda rikere. Vi i Rødt arbeider for å bli kvitt dette byrådet. Snart er det valg. Da håper jeg at vi skal klare det!

Redaktør: Anna Kathrine Eltvik akeltvik@ E-post: bergen@roedt.no Telefon: 55 31 64 21 Konto: 95210567136

Trykkeri: Nr1Trykk Utgiver: Rødt Bergen Postboks 992 Sentrum 5808 Bergen

– Det er fagbevegelsen som har forhandlet frem de gode lønns- og arbeidsvilkårene som de aller fleste tar som en selvfølge i Norge i dag, sier Ørjan Myrmel fra LO. Foto: Rødt Nytt.

FAGLIG Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

Leder i LO for Bergen og omland, Ørjan Myrmel, er klokkeklar i sin tale. Det er viktigere enn på lange tider å være fagorganisert: – De siste måneders avdekking av den ene skandalen etter den andre når det gjelder ansattes lønns- og arbeidsforhold innenfor blant annet bemanningsbyråer, er bare noen av eksemplene som understreker dette. – Høyresiden forsøker med jevne mellomrom å fremtstille det å være fagorganisert som både

gammeldags, umoderne og at vi skal ha kommet så langt i utviklingen at det å være fagorganisert er helt unødvendig, fortsetter Myrmel. Den gamle grunntanken om at man sammen er sterkere, har på ingen måte avgått ved døden: – Det er gjennom det å være fagorganisert at den enkelte kan være med å ha reell påvirkning på sin egen arbeidsdag og sin egen framtid, og skal vi klare å få makt bak kravene våre, så er vi nødt til å stå sammen.

Forhandlinger gir resultat

– Hva tanker du om dem som ikke betaler fagforeningskontigent? – Det er fagbevegelsen som har forhandlet frem de gode lønns- og arbeidsvilkårene som de aller fleste tar som en selvfølge i Norge i dag. De lovfestede rettighetene som regulerer arbeidslivet i Norge i dag er ikke kommet på plass ved tilfeldigheter.

Avviser ikke tilsyn med strippeklubben Dreams FAGLIG Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

Arbeidstilsynet bekrefter at de har mottatt klager på strippeklubben Dreams, og avviser ikke at tilsyn vil være uaktuelt. Hvis forholdene er graverende, er pålegg og eventuelt politianmeldelse mulig. – Hvis det stemmer det som har kommet frem i Bergensavisen og NRK P1, så er det ikke bra, sier seniorinspektør Thure Iversen.

Politisak Det har i media kommet frem at de overvåkes døgnet rundt, og ikke får bevege seg fritt når de er ferdige å jobbe. Jentene har heller ikke arbeidsavtaler som gir dem en fast timelønn, de er avhengig av å få kunder med seg inn på private rom og strippe for dem der for å få lønn. De tjener også noen slanter hvis kunder kjøper drinker, men de har altså ikke en fast grunnlønn. – Dette høres ille ut. Er det slik at jentene nærmest holdes fanget, så er det i grunnen en politisak, sier Iversen.

Kan forvente besøk

– Hvorfor har ikke Arbeidstilsynet anmeldt strippeklubben?


3

Nr. 2 2011

g

– I området ved Damsgård er det allerede mange mennesker med dårlige livskår. Ved å plassere Straxhuset her, svikter byrådet ikke bare de narkomane, men hele bydelen, sier Mathias Furevik. Foto: Magne Hagesæter.

Planløs og dårlig rusomsorg RUSPOLITIKK Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

Dette er lover og rettigheter som er kjempet frem gjennom godt gammeldags fagforeningsarbeid. Myrmel bekrefter at disse rettighetene igjen er under sterkt press: – Nok en gang fremstilles det å ha en normalarbeidsdag som umoderne, og at vi i fagbevegelsen er bremseklosser for utviklingen

dumpingen som finner plass – selv på offentlige arbeidsplasser: – Skal vi i fremtiden ikke bare beholde de rettighetene vi har, men også videreutvikle de for å kunne skape et enda bedre arbeidsliv, så er medlemskap i fagbevegelsen og din lokale fagforening fortsatt helt nødvendig. – Hvorfor er dette så viktig?

«Det er nok av krefter som ønsker et samfunn og et arbeidsliv som er annerledes enn det vi i fagbevegelsen ønsker.» Ørjan Myrmel siden vi er så umoderne at vi ønsker å ivareta arbeidstakernes ve og vel.

Frykter fremtiden Han er redd for hva fremtiden vil komme til å bringe, og synes lite om den sosiale

– Det er nok av krefter som ønsker et samfunn og et arbeidsliv som er annerledes enn det vi i fagbevegelsen ønsker. Et arbeidsliv som har plass til alle og hvor man kan stå i arbeid helt frem til pensjonsalder uten å bli kastet ut ødelagt og utslitt, er ikke en selvfølge.

Det ble nettopp besluttet at Straxhuset skal flyttes fra Florida til Damsgård. De narkomane i Nygårdsparken har dermed atter blitt offer for planløs og dårlig ruspolitikk. – I denne saken har byrådet gått på tvers av alle råd fra Strax-huset, fagorganisasjonene og brukerne selv, sier bystyrepolitiker Mathias Furevik (R).

Lavterskeltilbud – Straxhuset er ment å være et lavterskeltilbud for byens narkomane. At det tar femten minutter for dem å gå til Damsgård fra Nygårdsparken, er saken fullstendig uvedkommende. Skal man tilby et lavterskeltilbud, så er det helt essensielt at beliggenheten er så sentral og beleilig for brukerne som mulig. Slik blir det ikke nå, fortsetter han. Furevik poengterer også hvor kortsiktig salgene av kommunal eiendom har vært: – Nå må kommunen tigge lokaler av private. Byrådet burde benyttet muligheten til å ekspropriere egnede lokaler slik man gjør når det skal bygges bybane eller veier. Gjennom kommunens levekårsundersøkelse er det dokumentert at området mellom Puddefjordsbroen og Solheimsviken har de dårligste levekårene i hele Bergen. – Det er en meget dårlig politikk å flytte enda et tilbud for utsatte grupper til denne bydelen, sier Furevik.

OMSORG:

– Vi har ennå ikke kunnet verifisere de påståtte forhold. Samtidig er dette med strippeklubben ikke så enkelt å gripe fatt i. Er det sant det som slavejegeren Aaron Cohen påstår om menneskehandel, så er det mer enn noe annet en sak for politietaten, og ikke Arbeidstilsynet. Iversen forklarer at Arbeidstilsynet er mest opptatt av arbeidsmiljø og trygge ansettelsesforhold. – Vi løper på ingen måte fra vårt ansvar. Om

Front mot salg av kropp demonstrerer utenfor strippeklubben Dreams. Foto: Magne Hagesæter.

Dreams ikke følger Arbeidsmiljøloven, kan de forvente besøk fra Arbeidstilsynet. – Vi har en svært stor arbeidsmengde og skal favne om alle bransjer. Det er dessverre mange arbeidsplasser som ikke respekterer Arbeidsmiljøloven, avslutter Iversen.

Opprop mot profittbasert omsorg Rødt Bergen har startet et opprop mot profittbasert omsorg. Kravene i oppropet er: ingen kommersielle selskaper i helse og omsorg, ingen private vikarbyråer i kommunal sektor og kommunal tariff til alle omsorgsarbeidere. Underskriftene samles i løpet av valgkampen i Bergen og overleveres det nyvalgte byrådet. Signer oppropet på nett her: http://bit.ly/gSLxyL


4

Nr. 2 2011

Anna Kathrine Eltvik er bystyrekandidat for Rødt. Foto: Gunn Elisabeth Hauge.

– Nekt å være hore! KVINNEKAMP

Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

I Sverige viste en undersøkelse i fjor at 46 % av landets tolv år gamle jenter hadde opplevd å bli kalt for «hore». Merkelig nok vokste det frem en bevegelse som brukte slagordet «Våg å være hore!». Jenter helt ned til barneskolen begynte å gå med kraftig sminke, utringede topper, og begynte å kalle hverandre «hore». Man kan kanskje sammenligne det med afroamerikanere som kaller hverandre «nigger». Er det et sunnhetstegn? Jeg tror ikke det. Hvorfor i alle dager skulle det være bra å akseptere et kallenavn som forbindes med kjøp av sex og kropp for penger? Er det kult om barn identifiserer seg selv som sexobjekter, og det mens de er langt under seksuell lavalder? Barn må få lov til å være barn. Sier du til ditt barn at det ikke er så ille å være prostituert? Da kan du i tilfelle spørre seg selv hvordan de ville likt å bli kalt for «hore» av en kollega på din egen arbeidsplass. Dette er mobbing av verste sort, og ikke fordi horer er dårlige mennesker. Det er mobbing fordi det ikke ligger noen god mening bak uttalelsen. Feministiske organisasjoner er til tross for hva andre påstår ikke motstander av prostitusjon og diskriminering av kvinner fordi de er moraliserende og bedrevitende. Det er heller ikke slik at feminister er stygge damer som ikke har draget på menn. Dette er usaklige argumenter fremsatt av mennesker som kommer til kort i diskusjoner. Det er også en myte av enorme dimensjoner at det finnes mange lykkelige og stolte horer. De fleste kvinner prositituerer seg fordi de trenger pengene, og ikke fordi de finner glede i å legge seg ned med hvem det måtte være – bare vedkommende betaler. Det er derfor viktigere enn noensinne å si til den oppvoksende slekt: Nekt å være hore! Du behøver på ingen måte å la deg kue til å bli solgt som en sexvare eller sett på som et sexobjekt, for du er i sannhet verd å bli elsket som et fullstendig menneske, ikke bare stykkevis og delt. Sex er dessuten best nå du selv får bestemme hvem du vil ha det med, og uavhengig av økonomiske transaksjoner.

Styve Gard. Foto: Kirkens Sosialtjeneste.

Mange plasser for rusutsatt ungdom står ubrukt! RUSPOLITIKK Torstein Dahle torstein.dahle@hib.no

Det er ikke til å tro: Gode og effektive opplegg for å få rusutsatt ungdom ut av rushelvetet, står med mesteparten av kapasiteten ubrukt og fagfolkene sier opp eller er permittert - samtidig som diskusjonen går høyt om Nygårdsparken og Straxhuset. Barnevern på anbud Senhøstes 2008 hadde vi skandalen med at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir) satte institusjonstilbudet til rusutsatt ungdom ut på anbud. Resultatet – som vanlig ved anbud – ble at høykvalitetstilbud tapte pga for høy pris. Selv etter klagebehandling endte det anerkjente tilbudet ved Styve Gard (drevet av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste) med å få avtale om bare 3 plasser, og dermed var det meste av grunnlaget for driften borte. Den ble likevel drevet videre på lavbluss, og så skjedde det tilsynelatende noe gledelig i april 2010: I en nye nasjonal anbudsrunde fikk Styve Gard tilslag på rammeavtale med BUFdir for 15 plasser ved institusjonen. Håpet steg, men nei: Bare 1 av de 15 plassene har vært brukt. Det utrolige faktum er altså at i dette høykvalitetstilbudet med godt kvalifisert personale benyttes bare 3+1 = 4 av 18 plasser.

Merkelig svar fra byrådet Av de fire avdelingene ved Styve Gard er avdelingen i Arna og på Voss (”Utsikten”) ikke i drift. De to avdelingene på Evanger går med redusert drift og to ungdommer i hver avdeling. Det er selvsagt Hordaland og først og fremst Bergen som disse plassene ligger aller best til rette for, og mange ungdommer fra Bergen er blitt reddet på grunn av opphold ved Styve Gard. Derfor tok undertegnede opp saken på vegne av Rødt i en interpellasjon til bystyret i Bergen i mars. Interpellasjonen kommer til behandling 2. mai,

Torstein Dahle, Rødts førstekandidat i Bergen. Foto: Magne Hagesæter.

men byrådets svar foreligger allerede. Det er et merkelig svar.

Brutal virkelighet Byrådet svarer at all ungdom som trenger institusjonsplass, får det. Det finnes ingen flaskehalser. Barnevernet i Bergen fremmer sak når det er behov, og da stiller BUFdir opp med det som trengs av institusjonsplasser. Alt er såre vel når det gjelder rusutsatt ungdom med atferdsproblemer. Hvor kommer ungdommen i Nygårdsparken fra? Hva slags drømmeverden er det byrådet lever i? Enhver som har noe som helst peiling på forholdene for rusutsatt ungdom i Bergen, vet at deres brutale virkelighet er en helt annen. Rødt forholder seg til virkeligheten. Derfor gir vi oss ikke: Alt vi har av muligheter for å redde rusutsatt ungdom fra å gå til grunne, skal brukes!


5

Nr. 2 2011

Askøy uten likestillings- og mangfoldsplan DISKRIMINERING Synnøve Lie Johannesen synnovelj@hotmail.com I tidligere innlegg har Rødt påpekt at Askøy ikke har en likestillings- og mangfoldsplan, og ikke har hatt det siden 2008. Vi har nå kommet til 2011. Det siste vi kunne lese ut fra møteprotokoll til utvalg for likestilling og mangfold er at det planforslaget de alt hadde, nok en gang ble trenert etter å ha vært innom det som eksisterer av råd og utvalg. Rødt vet at planen har fått innspill fra flere organisasjoner som arbeider for likestilling og mot diskriminering. Hva er problemet? Mottar man ikke de innspillene som ønskes? Skal man nå begynne på nytt, nok en gang? I så fall skal vi love dere at innspillene vil fortsette å komme på nytt, enten dere liker dem eller ikke.

RØD UNGDOM aksjonerte i Oslo da Jack & Jones lanserte sin siste kampanje. Foto: Rød Ungdom

Unødvendig og smakløst REKLAME

Uten en plan har Askøy få retningslinjer til å kunne håndtere og motarbeide diskriminering basert på etnisitet, hudfarge, seksuell legning og funksjonshemning. Når man nå skal finne kandidater til årets likestillings- og mangfoldspris på Askøy, hvilke kriterier skal man da legge til grunn, bortsett fra at man - uttalt av utvalgsleder Stig Abrahamsen (Frp) - skal være en taus hverdagshelt som ikke tilhører Kvinnegruppa Ottar?

Så lenge grupper blir stengt ute fra boligmarkedet, arbeidslivet og sosiale miljøer på grunn av etnisk opprinnelse, hudfarge og/eller legning, så må det bekjempes, også høylydt.

Synnøve Lie Johannesen

Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

– Den siste reklamekampanjen til Jack and Jones, er ikke bare kvinnediskriminerende, den er også unødvendig og smakløs, sier Sofie Marhaug, listetopp i Rødt.

Rødt mener det er en selvfølge at det arbeides målrettet mot rasisme og diskriminering, uansett hvem man er og hvilken organisasjon man eventuelt tilhører. Så lenge grupper blir stengt ute fra boligmarkedet, arbeidslivet og sosiale miljøer på grunn av etnisk opprinnelse, hudfarge og/eller legning, så må det bekjempes, også høylydt.

Konseptet i kampanjen er at mennene som kjøper klær fra Jack and Jones blir så attraktive at de kan dø av det. Derfor har de laget et treningsprogram på nettsiden sin som går ut på at man kan velge forskjellige treningsøvelser, og en kvinne i undertøy demonstrerer øvelsene.

Spørreundersøkelser viser klart at det er fremmedfiendtlige holdninger i store deler av Norge, men heldigvis også at disse holdningene er mindre utbredt på steder hvor folk faktisk omgås og kjenner innvandrere. Vi trenger derfor en likestillings- og diskrimineringsplan som kan bidra til målrettede tiltak for at lokalsamfunnet vi bor og jobber i baseres på åpenhet om ulike mennesker, respekt og like muligheter til å kunne realisere seg selv som den man er.

Rød Ungdom aksjonerte Da reklamekampanjen startet i begynnelsen av april, var Rød Ungdom raske til å aksjonere i Oslo. Dette har Marhaug stor forståelse for: – Jack and Jones reduserer kvinner til salgsobjekt, for en bikinimodell har i realiteten ingenting med herreklær å gjøre. Når vi i tillegg vet at mange jenter sliter fordi de må leve med slike ekstreme krav til utseende som kommer til uttrykk her, så blir hele kampanjen bare flau.

Dårlig selvbilde Undersøkelser viser at 1 av 3 norske jenter får dårligere selvtillit av motereklame. Det er også konstatert at 50 000 nordmenn sliter med spiseforstyrrelser. Det er særlig kvinner som opplever et stertk utseendepress, men også blant gutter er fenomenet økende.

Reagerer: Rødts ungdomskandidat, Sofie Marhaug. Foto: Magne Hagesæter.

– Reklamekampanjer som dette er med på å intensivere presset, understreker Marhaug. – Når jenter vokser opp med slike ekstreme krav til utseende hvor enn de går, med reklamekampanjer som fronter kvinnekroppen som et produkt, er det ikke så merkelig at man får dårligere selvbilde.

Rødt Askøy vil arbeide for en likestillingsog mangfoldsplan som inkluderer alle, slik at det kan gjøres målrettede tiltak gjennom opplysningsarbeid, som igjen gir vilkår for bedre inkludering. Å stå på utsiden uten plass i verken kommunestyre eller noe utvalg og se at det gjøres så alt for lite politisk for å oppnå dette, oppleves frustrerende. Vi vet nemlig at det utenfor de politiske korridorer gjøres et kjempegodt frivillig arbeid for mangfoldet, og da er det en skam at det ikke en gang følges opp med en politisk vedtatt plan fra våre folkevalgte.


6

Nr. 2 2011

Åsne Hagen er styremedlem i Raudt Bergen. Foto: Magne Hagesæter.

Kvinner taper på omsorg LIKELØNN

Åsne Hagen asne.hagen@gmail.com

Skal me få likelønn mellom kvinner og menn før min generasjon blir pensjonistar, må me gjere noko drastisk både på heimefronten og i lønnsoppgjera. Ferda mot likelønn går i sneglefart: heiltidstilsette kvinner i Noreg tener framleis berre 87,2 prosent av kva menn tener. Dersom me tar med i reknestykket at kvinner – ofte ufrivillig – jobbar meir deltid enn menn, er talet nede i 85 prosent. Likelønn stod øvst på prioriteringslista til fagbevegelsen i førre oppgjer, men trass i dette steig kvinnelønna berre med ein halv prosent frå 2009 til 2010. Seige samfunnsstrukturar lar seg ikkje endre så lett. Eit døme er den ujamne fordelinga av omsorgsoppgåver, som effektivt utliknar likelønnssatsinga.

Kvinner sakkar etter Kvinner og menn gjer framleis ulike val i arbeidslivet. Når kvinna har lågare lønn, blir ho ofte den som brukar mest tid heime med barna, sidan mannen kan dra inn meir pengar for timane med lønna arbeid. Dette har ein sjølvforsterkande effekt: når kvinna blir lengre borte frå jobben enn mannen gjer i samband med permisjon, sakkar ho etter i lønnsutviklinga – og jo større lønnsgapet mellom partnarane blir, jo meir sannsynleg er det at kvinna blir den som går ned i stilling eller blir heime for å ta seg av neste barn. Konsekvensen er at kvinner blir meir økonomisk avhengige av ektefelle eller sambuar.

Må dele omsorgsansvaret For å snu dette fastlåste mønsteret, går Raudt inn for billige barnehageplassar, avvikling av kontantstøtta og lågare SFO-prisar, slik at kjønna kan stille likare både i heimen og arbeidslivet. Det er ikkje haldningskampanjar som gjer at menn involverar seg stadig meir i omsorga for barn, derimot er det økonomi og velferdsordningar som blir tungen på vektskåla. Sekstimarsdag med full lønn er eit tiltak som ville monne. Med sekstimarsdag og ei lønn å leve av, vil alle ha meir tid til det som ikkje er lønnsarbeid – og dersom kvinner og menn brukar like mye tid saman med barna sine, vil ikkje kvinner lengre vere i ei særstilling som gir dei ulemper på arbeidsmarknaden og gjer dei til lønnstaparar.

Treng bindande plan Raudt-leiar Turid Thomassen har peikt på at det vil ta 30 tariffoppgjør å ta igjen gapet mellom mannslønn i privat næringsliv og kvinnelønn i kommunane, dersom 2010-oppgjeret får avgjere tempoet. I same periode som likelønnsløftet gav ein skarve halv prosent i lønnsvekst for kvinner, steig snittlønna for administrerande direktørar i næringslivet med 4,9 prosent. Dei som tener mest når nye høgder på lønnsstigen, medan kvinner heng igjen. Eit sentralt krav for Raudt er å få på plass ei bindande opptrappingsordning for lønna i kvinnedominerte yrke, både i privat og offentleg sektor.

Rød Ungdom vil ha leksefri skole. Foto: Magne Hagesæter.

Leksefri skole RØD UNGDOM SKOLE

Hans Ystanes tordenskrall@live.com

Nå nærmer det seg valgkamp, og Rød Ungdom har leksefri skole som sin hovedsak. Dette er et krav som er både en klassesak og en ungdomssak, og siden den i tillegg angår svært mange, er det en særdeles viktig sak. Hva er egentlig problemet med lekser? Jo, noen grunner til at lekser ikke hører hjemme i et moderne skolesystem, er at det bidrar til å etablere klasseskiller på ett meget tidlig stadium. Det er en del av skolesystemet som åpenbart er myntet på å gjøre ting lettere for skolevesenet, og at det legger beslag på en urimelig stor del av ungdommmenes fritid. Leksesystemet henger igjen fra tida da man var på skolen i et par timer i uken, og lekser var fullstendig nødvendig får at elevene i det hele tatt skulle komme seg gjennom pensum. I dag er situasjonen en annen, man er på skolen i seks til åtte timer om dagen mandag til fredag, og den er omtrent så fullpakket av pensum som den kan være uten at det går ut over den psykiske helsen til elevene.

Turboklasse På Bergen Handelsgymnas finnes det en klasse som kalles ”turboklassen” blant kidsa, og det er

lærere er syke, skjer det rett som det er at det ikke dukker opp vikar. Elevene blir overlatt til seg selv, og så kaller man det for “selvstendig studietid”. De fleste sitter da og surfer på internett og koser seg med Facebook. Dette er en total mangel på respekt for tiden elever tilbringer på skolen, og samtidig pålegges en paradoksalt nok å jobbe med lekser etter skoletid.

Ikke lik utdanning for alle Flere forskningsrapporter viser at det er en direkte sammenheng mellom lekser og klasseskille. Det viser seg at elever med foreldre med akademikerbakgrunn sine barn gjør det bedre på hjemmearbeid, mens elever med arbeiderklassebakgrunn gjør det dårligere. Man konkluderte med at årsaken til dette mest sannsynlig var at foreldrene med høy utdanning kunne gi barna sine bedre hjelp med leksene enn arbeiderklasseforeldrene kunne. Derfor fører lekser til at klasseskiller går i arv. Lekser handler i tillegg om å legge ansvaret for utdanning fra læreren og over på elevene. Det virker som om skolevesenet har fått det for seg at de som kjenner hvor skoen trykker hva skole angår, bare er lærerne. Dette er feil. Bør ikke skoleelever også få ha noe å si når det kommer til sin egen arbeidsplass? Det er tross alt elevene som går på skolen for å lære.

Flere lærere per elev Rød Ungdom vil ha en skole hvor alt nødvendig arbeid gjøres på skolen. Vi vil ha flere lærere per elev, mindre klasser, lavere krav for å slippe inn på

“De som er flinkest å jobbe med praktiske ting, må slippe å forholde seg til så mye faglitteratur at de dropper ut eller gir opp. ” en studiespesialiserende linje som går over to år istedenfor tre. Tanken var at de smarte elevene ikke skulle holdes tilbake av resten. Resultatet er dessverre et enormt frafall, og mange av de som klarer å slite seg gjennom, lider av alvorlig prestasjonsangst. Samtidig som man har skyhøye forventninger til elevene, svikter skolen på sin side stort. Når

lærerskolen, men høyere krav for å komme ut. Vi vil ha en skole hvor elevene tas på alvor. Vi kjemper også for mindre teori på yrkeslinjer. De som er flinkest å jobbe med praktiske ting, må slippe å forholde seg til så mye faglitteratur at de dropper ut eller gir opp. Det har seg nemlig slik at vi som går på skole veldig godt vet hvor skoen trykker, og akkurat nå gir den mange, vonde gnagsår.


7

Nr. 2 2011

Bombing ikkje vegen å gå Bølgja av opprør i arabiske land er noko av det viktigaste som har skjedd i nyare tid, og fortener all mogleg støtte, sa Torstein Dahle. Foto: Nasser Nouri/CC.

MIDTØSTEN Åsne Hagen asne.hagen@gmail.com

2. april arrangerte Raudt Bergen møte om krigen i Libya. – Bølgja av opprør i arabiske land er noko av det viktigaste som har skjedd i nyare tid, og fortener all mogleg støtte, sa Torstein Dahle (R). Han trakk likevel grensa ved utanlandsk krigføring og bombing mot regimet i Libya. – Det er nokre viktige prinsipp som gjeld her. Revolusjonen må vere folkets eige verk, slo Raudtrepresentanten fast.

protestane tar. Hendingane i Libya omtalte han som eit spontant og folkeleg ad hoc-opprør.

Uklare mål Militæroperasjonen i Libya tok til etter at Tryggingsrådet i FN vedtok resolusjon 1973. Medan oppdraget først skulle vere å tryggje sivile, ser det å fjerne Gaddafi no ut til å vere eit mål for den NATO-leidde operasjonen. Barbara Gentikow frå Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) peikte på at formuleringa i resolusjon 1973 er utydeleg og kan tolkast vidt, og at operasjonen i Libya har uklare mål. – Problemet ligg både i resolusjonen sjølv og korleis den blir gjennomført, sa Gentikow.

Dahle påpeikte vidare korleis situasjonen i Libya er prega av at Gaddafi har profesjonelle verva styrkar i staden for ein vernepliktshær som den i Egypt. Regimet til Gaddafi har gjort det vanskeleg å byggje opp institusjonar som kan yte motstand. Opprøret utvikla seg raskt til eit militært oppgjer mellom ein dårleg organisert og væpna opprørsbevegelse og styrkane til Gaddafi.

Vraka fredsinitiativ

Militært oppgjer

– Eg er redd for at dei ranar til seg opprøret og tar kontrollen over dei libyske demokratiforkjemparane.

– Om me toar hendene våre og seier at me ikkje vil delta, gir det oss kan hende godt samvit – men det løyser ikkje noko i Libya, sa Simen Willgohs frå SV. Han problematiserte at det under alle omstende er feil med militære virkemiddel. – Nordahl Grieg døydde faktisk i eit bombefly over Tyskland i 1945, og kampen mot Franco blei ført i skyttargravene i Spania, påpeikte Willgohs.

al-Jazeera-generasjonen Knut S. Vikør er professor i historie ved UiB og leiar for Midtøstensenteret. Han føretrekk å kalle massemobiliseringa i Midt-Austen og NordAfrika for ein demokratibevegelse, heller enn ein opprørsbevegelse: – Det som er blitt kalla Facebookgenerasjonen kunne like gjerne vore kalla al-Jazeera-generasjonen. Dette er utdanna middelklasseungdom som har tilgang på satellittTV med likelydande idear på likelydande språk. Vikør presiserte at det er ulike kontekstar frå land til land, noko som har mykje å seie for kva form

Torstein Dahle såg det som lite klokt å slå seg saman med gamle kolonimakter som vil sikre seg ein posisjon i strategisk viktig område. Om deira bombing og militærmakt fører til regimeskifte, vil eit nytt regime styre på deira nåde som eit marionettregime. Han peikte på at dei same kreftene knuser demokratirørsla i Bahrain:

Fleire på møtet var oppgitte over at initiativ til forhandling, mellom anna frå Hugo Chavez og freds- og tryggingsrådet i Den afrikanske union, ikkje var blitt følgde opp. – I dette tilfellet blei langt frå alt prøvd, bombinga tok til berre to dagar etter at resolusjonen blei vedtatt, konkluderte Gentikow.

Vanskeleg å spå Knut S. Vikør synest det er vanskeleg å spå utfallet av det som skjer i Libya og korleis dette vil påverke andre land i regionen. Han trur demokratibevegelsane i regionen vil halde fram, trass i at det sittande regimet i Libya har slått hardt ned på opprøret. Om det blir ein langvarig og blodig konflikt i landet, kan det likevel gjere sitt til at opprør sit langt inne andre stader – til dømes i nabolandet Algerie, som òg har erfart ti år med borgarkrig etter siste demokratiseringsforsøk på 1990-talet.

Torstein Dahle mener forholdene på Dreams er uverdige og uakseptable. Foto: Anna Kathrine Eltvik.

Formell klage til Arbeidstilsynet FAGLIG Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

Det er et halvt år siden det kom frem at jentene som stripper på Dreams i Bergen ikke får forhåndsavtalt lønn og blir overvåket døgnet rundt. – Dette har pågått altfor lenge. Rødt har derfor sendt en formell klage til Arbeidstilsynet hvor vi ber dem ta de nødvendige skritt for å få slutt på ulovlighetene, forteller Torstein Dahle. – Hvorfor er denne saken så viktig? – Erfaringen tilsier at stripping og prostitusjon og menneskehandel ofte henger sammen. Det er ingen tilfeldighet når de som driver Dreams skryter av at jentene ikke får ha noen kontakt med andre uten eiernes tillatelse. Jentene holdes i stramme tøyler, under forhold som folk i en vanlig jobb aldri ville ha godtatt. Det er uverdig og helt uakseptabelt. Vi snakker om fattige kvinner som utnyttes av en sexindustri som helt åpenlyst viser null respekt for dem.

Strippeforbud Dahle reagerer også på at politiet ikke har foretatt noen aksjoner på strippeklubben, og viser til det som den anerkjente slavejegeren Aaron Cohen fortalte i et intervju med NRK P1. Cohen sa blant annet at stripperne tilbyr sex for penger til gjestene på Dreams, og kjøp av sex i Norge er som kjent forbudt. – Hvilket utfall håper du på? – Jeg håper at det ikke bare blir bare strippeklubben Dreams som får kroken på døren, men at alle strippeklubber i hele Norge stenges. På Island har de forbudt strippeklubber, og det burde vi gjøre i Norge også. Stripping, prostitusjon og menneskehandel skyldes mer enn noe annet fattigdom. Vi i Rødt vil gjøre det vi kan for at det skal bli slutt på slikt, avslutter Dahle.


Ny leder i Rødt Bergen

ANNONSE:

Magnhild Folkvord og Ebba Wergeland:

SEKSTIMERSDAGEN

- den neste store velferdsreforma?

Odd Arild Viste er nyvalgt leder for Rødt i Bergen. Foto: Magne Hagesæter.

Thorleif Berthelsen thorleifb@hotmail.com

Odd Arild Viste sa ja til å være leder for Rødt Bergen, og gleder seg til å ta fatt. – Travelt privatliv til tross, så mangler det nemlig ikke på engasjement, smiler Odd Arild. Den nyvalgte lederen er ikke i tvil om hvilke saker han selv er mest opptatt av: – I denne valgkampen vil det være viktig å sette søkelyset på den økende privatiseringen og markedsrettingen av offentlig sektor. Jeg må også si at jeg er opptatt av det som skjer i Libya – til tross for at det ikke er i Bergen by sin bakhage. Rødt er per dags dato det eneste partiet som går i mot bombingen der, og nylig har flere ledende politikere i SV meldt overgang fra SV til Rødt. Jeg håper SV snur, for fredsbevegelsen står svakere uten dem.

Tror partiet vil vokse Den nye lederen i Bergen er optimistisk i forhold til

partiets fremtid, og tror at Rødt vil vokse. – Rødt er et parti som kjemper for arbeidernes rettigheter, og vi kommer blant annet til å jobbe målrettet opp mot folk som jobber i offentlig sektor og omsorgsyrker. Odd Arild er i tillegg engasjert i Rødt sitt antirasistiske utvalg, og vil gjøre sitt for at Rødt markerer seg på den fronten: – Vi kan være bufferen mot innstrammingen som vi ser i flyktningepolitikken. Det er skapt farlige holdninger i befolkningen. Somaliere og eritreere sees på som lykkejegere, mens EØS og EU-borgere behandles mye bedre. Her har vi en oppgave.

Egen lokalavis I tillegg til innsats i valgkampen, tror Odd Arild det gagner partiet at Rødt Bergen har fått en egen lokalavis. – Hver lørdag har representanter fra Rødt Bergen Nord stått og delt ut Rødt Nytt Bergen i Marken, og dette har gitt oss en jevn og viktig kontakt med befolkningen i Bergen. I tillegg har en rekke medlemmer vært flinke til å dele ut avisen i sine nærområder hvor de bor. Kunnskapen som folk har om partiet er nå bedre og mer forankret i faktiske opplysninger fremfor fordommer, og det er veldig bra, avslutter Odd Arild.

Jubileum for alternativ 1. mai 1. MAI

Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

Siden 2001 har forskjellige lag og organisasjoner valgt å kjøre et eget 1. mai-arrangement, løsrevet fra hovedarrangementet på Torgalmenningen. – Faglige krav står fortsatt i fokus, men 1. mai har heldigvis gitt rom for andre kampsaker også, sier Daniel Ducrocq, fylkesleder i Rødt. Ducrocq har vært med å arrangere markeringen helt fra starten av, og forteller at Nei til EU, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, Ren luft Danmarksplass, Palestinakomiteen, Kvinnefronten, Ungdom mot krig, Attac, Bonde- og småbrukarlaget, og Latin Amerikagruppen er blant dem som har vært med.

Vågsalmenningen ved Fisketorget – Vi møtes ved Vågsalmenningen klokken 12.30 for å høre noen appeller. Når disse er ferdige, går vi i tog sammen til Tårnplass. Ducrocq forteller at man kommer til å gå under en rekke paroler, og nevner at blant annet dem som vil ha slutt på profittbasert omsorg og norsk krigsdeltakelse i Libya, vil kunne finne plakater som faller i smak. Tradisjonelt har dette vært en

Jens Stoltenberg er hovedtaler i Bergen på 1. mai. De som ikke synes han er en god representant for vanlige arbeidsfolk, inviteres til et alternativt 1. mai-arrangement på Vågsalmenningen klokken 1230. Foto: Mathias Hunskår Furevik.

markering hvor politikere ikke får taletid. Det har vært et ønske om å slippe grasrotbevegelser til, for politikere er flinke nok til å kapre talerstoler alle dager ellers i året. Det alternative arrangementet avsluttes ved Tårnplass klokken 1400, og de som ønsker det, kan da få med seg hovedarrangementet. Statsministeren hovedtaler – I år skal Jens Stoltenberg holde hovedtalen i Bergen. Til stor lettelse for de fagorganiserte i Posten, tapte statsministeren nettopp kampen om EUs postdirektiv mot medlemmene i sitt eget parti.. Dette viser at han egentlig ikke er en talsmann for vanlige arbeidsfolk, og jeg forstår ikke helt hvorfor LO har invitert ham. – Jeg anmoder derfor alle som lurer på det samme om å komme til Vågsallmenningen klokken 12.30. Der kan man markere 1. mai og samtidig beholde integriteten intakt, avslutter Ducrocq.

Abonnér gratis på

Kva skal til for at sekstimarsdagen skal bli realitet i Noreg? Anten du meiner at sekstimarsdagen er eit vakkert, men urealistisk prosjekt, eller ein luksus vi ikkje har råd til, finn du kan henda grunn til å tenkja nærare etter når du les denne boka. Kjøp «Sekstimarsdagen - den neste store velferdsreforma?» i forlagets nettbutikk på www.gyldendal.no

Bli medlem i Rødt! Er du mot krigen i Afghanistan? Er du opptatt av miljø, rettferdig fordeling og styrking av velferdsstaten? Ønsker du et annet, mer solidarisk samfunnssystem? Da er Rødt partiet for deg!

Rødt, Osterhaus’ gate 27, 0183 Oslo / roedt@roedt.no / www.roedt.no / 22 98 90 50 ANNONSE:

Solidarisk kaffi rett frå Chiapas, Mexico. Revolusjonerende smak er garantert. FoR å tinge kaFFi www.zapatista.no

Traktekaffi 500g 50 Kr Spør oSS óg om heile bønner og eSpreSSo.

Roedt.no

RØDT


Rødt Nytt Bergen 2-2011