Page 1

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2012-2015 1


Innhold 1. Sentrale poster 2. En ny etat for tekniske tjenester 3. Bydelsreform 4. Detaljerte endringer fordelt på tjenesteområdene 5. Investeringsbudsjettet 6. Saldering

side 1 side 2 side 3 side 3 side 11 side 12

1. Sentrale poster Norske kommuner er underfinansiert Siden 2002 er kommunesektoren tilført mange nye oppgaver gjennom statlige reformer samtidig som dekningsgraden for mange kommunale tjenester har økt. På tross av dette har ikke kommunesektorens andel av brutto nasjonalprodukt økt nevneverdig. • •

I 2002 lå kommunesektoren beslag på 13,0 prosent av brutto nasjonalprodukt. I 2011 er dette tallet estimert til 14,4 prosent (kommunalt konsum som andel av fastlands-BNP). I 2002 ble 15,3 prosent av alle timeverk i landet utført i kommunesektoren. I 2011 er dette tallet 15,5 prosent.

Dette betyr at det har skjedd en kraftig «effektivisering» i kommunene. Deler av denne effektiviseringen er ønskelig og nødvendig. Ny teknologi gir muligheter for mer effektiv utførelse av kommunesektorens oppgaver. Slik effektivisering er nesten utelukkende av det gode. Slik begrepet effektivisering normalt forstås handler det om å tilpasse en produksjons- eller tjenesteprosess slik at et bestemt resultat nås med bruk av færre ressurser enn før. Energieffektivisering betyr at ny teknologi tas i bruk for å redusere energiforbruket. Om oppvarmingen av en skole tidligere krevde en bestemt mengde energi A for å holde en innetemperatur på 20 grader og vi som resultat av ENØK-tiltak kan klare oss med mengden energi B i stedet har vi effektivisert. Å skru av hele varmeanlegget og senke innetemperaturen til fem grader kan derimot neppe kalles energieffektivisering. Dessverre er det sistnevnte effektiviseringsmetode som er mest utbredt i kommunesektoren. Mennesker, ikke milliarder Nesten hele kommunesektorens virksomhet er arbeidskraftintensiv fordi kommunesektorens kjernevirksomhet er omsorg, tilsyn og undervisning av mennesker. Mens en industribedrift kan erstatte arbeidsintensive prosesser med kapitalintensive prosesser kan ikke kommunen sette maskiner til å passe barn i barnehagen eller vurdere helsetilstanden til sykehjemsbeboere. Når man «effektiviserer» i barnehagene eller i sykehjemmene er det derfor ikke effektivisering i tradisjonell forstand, men nedjustering av standarder, servicenivå eller kvalitet. Erstatter man pedagoger med assistenter i barnehagene vil det kanskje fremtre som en regnskapsmessig effektivisering, men er i realiteten noe helt annet. Kommunesektoren har de siste ti årene gjennomført mye slik «effektivisering», altså en styrt nedskjæring av tilbud og servicenivå. Nå er grensen nådd for hva vi kan akseptere av slike 2


nedskjæringer. Det er på tide å ruste opp de kommunale tjenestene for å kunne møte de utfordringene en voksende eldrebefolkning innebærer. En forgjeldet kommunesektor Norske kommuner har aldri hatt større gjeldsbyrde enn nå. Som følge av statlige reformer og pålegg øker behovet for investeringer og standardhevinger i kommunene. Fordi rentenivået nå er svært lavt fremstår gjelden som håndterlig for de fleste kommuner. Det kan imidlertid fort endre seg. Vedlikeholdsetterslepet i kommunene er en viktig medvirkende årsak til det store investeringspresset. Først og fremst må kommunene selv ta ansvar for å ha forsømt vedlikeholdet over mange år, men de trange statlige rammene – sammen med kraftige insentiver til lånefinansiering gjennom tilskudd og rentekompensasjon – har imidlertid vært en sterkt medvirkende faktor. Et rimelig og rettferdig inntektssystem Rødt mener norske kommuner er underfinansiert sett opp mot de oppgavene kommunene skal løse. Oppgavene er gitt av statlige myndigheter. Vi mener derfor det eneste ansvarlige er å selv øke inntektsrammen til Bergen kommune tilsvarende det gapet som finnes mellom pålagte oppgaver og de frie inntektene vi er tildelt gjennom inntektssystemet. Av de 28 prosent som vi alle betaler i skatt på alminnelig inntekt, er det vedtatt at 11,6 skal gå til kommunene. Dette er en uakseptabelt lav andel, og Rødt krever at den økes vesentlig. Vi foreslår i vår alternative saldering å øke skattøren til 14 prosent. Dette vil sikre Bergen kommune armslag til å møte de oppgavene vi er pålagt og samtidig betjene kommunens gjeldsbyrde – og gi rom for de nødvendige investeringer i årene som kommer. Ettersom inntektsskatten innbetales til kemneren kan dette tiltaket gjennomføres med virkning fra 1. januar 2012 og vil alene øke Bergen kommunes frie inntekter med 1,467 milliarder kroner. Andre salderingselementer Rødt foreslår i tillegg å skrive ut eiendomsskatt for boliger og næringseiendommer i hele Bergen kommune. Rødt foreslår å legge byrådets forslag fra tilleggsinnstillingen til grunn og skrive ut eiendomsskatt med mål om et samlet eiendomsskatteproveny på 375 millioner kroner. Eiendomsskatten utskrives med et bunnfradrag på 600 000,-.

2. En ny etat for tekniske tjenester I en tid med økte klimautfordringer er det også helt på det rene at kravene til kommunens infrastruktur vil øke. Vann- og avløpssystemet må kunne håndtere større utfordringer, veiene vil kreve mer for å kunne holdes i forsvarlig stand, vedlikeholdet av hele den kommunale infrastrukturen vil bli mer krevende. Det har vært en ulykke for Bergen og byens innbyggere at kommunens etat for tekniske tjenester ble oppløst og at det ble innført en oppsplitting mellom bestiller- og utførerfunksjonene. Senere er dette ført videre i utskilling til særskilte foretak og aksjeselskaper. Dette har svekket Bergen kommunes evne til å håndtere uventede og krevende situasjoner, og det har ført til at kommunen har miste den fleksibiliteten og de stordriftsfordelene som den tidligere organiseringen representeret. 3


Kommunen er også blitt mer avhengig av at private firmaer til enhver tid er i stand til å stille opp med ekstrakapasitet på sine områder – en ekstrakapasitet der det selvsagt hadde vært mye mer rasjonelt om kommunen kunne ha etablert den som en felles ekstrakapasitet for alle de tekniske områdene i kommunen. Rødt vi reetablere kommunens etat for tekniske tjenester, og selvsagt da i samsvar med de teknologiske og miljømessige muligheter og krav som en ny tid innebærer. I en slik etablering må de ansatte og deres organisasjoner stå helt sentralt, både mht påvirkning på utforming og gjennomføring.’ Etableringen av en slik ny teknisk etat avspeiler seg i begrenset grad i dette budsjettforslaget, men det representerer en start på en prosess som vil måtte strekke seg over lengre tid. 3. Bydelsreform Rødts utgangspunkt er at virkeligheten ikke skal tilpasses budsjettene, men at budsjettene skal tilpasses virkeligheten. Det betyr at kommunens budsjetter må bygges på konkrete undersøkelser av behovene i kommunen. Dagens parlamentariske toppstyrte system er ikke forenlig med et budsjettsystem bygget på behovsprioriteringer. Derfor vil Rødt innføre deltakende budsjettering, dvs. at de som berøres av budsjettene selv aktivt deltar i utformingen av dem og i de prioriteringene som ligger i budsjettene. Sentralt i en slik reform vil være at de budsjettdelene som berører beboerne i de ulike bydelene, blir utformet og i stor grad avgjort på bydelsnivå. Derfor vil det være en naturlig konsekvens av en satsing på deltakende budsjettering, at store deler av kommunens budsjett fordeles til bydelsstyrer, som ledd i en helt ny bydelsreform, der direktevalgte bydelsstyrer gis stor myndighet til å ta beslutninger som gjelder egen bydel. Disse bydelsstyrene vil også være viktige for å gi innspill til bystyret både om saker av betydning for bydelen og for bydelsovergripende saker. For å få bydelsstyrer som kan fungere mer oversiktlig og hensiktsmessig for innbyggerne, vil vi gjenopprette bydelsstyrene med valgkretser tilsvarende ungdomsskolekretsene i Bergen. I dette budsjettforslaget har vi i noen grad begynt å legge til rette for en slik bydelsreform, men først og fremst er det snakk om å gi klarsignal til å sette i gang prosessen. 4. Endringer fordelt på tjenesteområde Tjenesteområde 01A Barnehage: + 139,3 MNOK 01A Barnehage Barnehagebussen Driftskonsekvenser av nye barnehageplasser Overtakelse av private barnehager Skinstø omgjøres ikke til barnehage Tildeling på 2008-nivå Undersøkelse av drifts- og øknonomiforhold i private BHG Økt vikarbudsjett i kommunale barnehager

NOK 139 300 000 NOK 1 400 000 NOK 10 000 000 NOK 15 000 000 -NOK 1 100 000 NOK 97 000 000 NOK 500 000 NOK 16 500 000

Reversere byrådets kutt i barnehageoverføringene Rødt vil i reversere byrådets kutt i tilskuddet til offentlige og private barnehager og legger derfor inn en styrking på 97 millioner kroner som skal kompensere for de kuttene som er gjennomført i 2009, 2010 og 2011, Rødt mener drift av barnehager er et offentlig ansvar som skal løses av kommunen eller gjennom frivillige sammenslutninger uten private kapitalinteresser. Vi foreslår

4


derfor en avsetning til fond for innløsning av private barnehageeiere. Vi foreslår også en særskilt løyving for å sikre at det settes inn vikar ved korttidssykefravær, og en løyving til undersøkelse av drifts- og økonomiforhold i de private barnehagene, særlig med henblikk på lønnsomhet og utbytte i tråd med de nye bestemmelsene i barnehageloven. Rødt går mot byrådets forslag i tilleggsinnstillingen om å omgjøre Haukedalen skole avdeling Skinstø til barnehage. Merkostnaden på 1,1 millioner kroner trekkes inn og omfordeles til en generell post for å håndtere driftskonsekvenser av nye barnehageplasser. Tjenesteområde 01B Skole, + 214,35 MNOK 01B Skole Økt timeressurs. Flat tildeling Økt grunntilskudd i tildelingssystemet Redusert SFO-sats til 800,-/mnd Lærebøker, undervisningsmateriell og invetar Alle skoler skal ha vaktmester Administrasjon overføres til tjenesteområde 16 Kutt i rapportering, undersøkelser, satsinger, programmer og tiltak i påvente av bystyregjennomgang Kutt i tilskudd til private skoler Internatet på Alrekstad gjenopprettes fra H2012 Styrking av leksehjelptilbudet Plan for universell utforming av skolebygg Voksenopplæring av språklige minoriteter Gratis skolefrukt

NOK 214 350 000 NOK 163 000 000 NOK 25 000 000 NOK 37 500 000 NOK 10 000 000 NOK 11 250 000 -NOK 45 000 000 -NOK 6 000 000 NOK 1 100 000 NOK 5 000 000 NOK 1 000 000 NOK 500 000 NOK 1 000 000 NOK 10 000 000

Rødt går mot planene om skolenedleggelser som er vedtatt som en del av skolebruksplanen. Vi motsetter oss også forsøk på skolenedleggelser som er avvist under behandlingen av skolebruksplanen. Vi går derfor mot forslaget om å legge ned Skinstø skole. Rødt mener det er en klar sammenheng mellom lærertetthet og muligheten den enkelte elev har til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter, for ikke å snakke om kvaliteten på lærerens arbeidsmiljø. Rødt vil sikre en god offentlig enhetsskole som gir alle barn i Bergen en god individuelt tilpasset opplæring. For å sikre dette må lærertettheten i skolen økes. Rødt har lagt inn 188 millioner mer til dette formålet sett i forhold til byrådets forslag. For å komme tilbake til timetallsnivået fra begynnelsen av 1990-tallet er behovet langt større. Rødt mener SFO-plassene i Bergen er for dyre. Rødt foreslår derfor å sette månedsprisen til 800,uavhengig av om det er en hel- eller deltidsplass. Rødt vil øke rammen til voksenopplæring for minoritetspråklige. Alle nye og eksisterende undersøkelser, planer, programmer og tiltak som medfører tids- eller ressursbruk i skoleverket må fremlegges bystyret før slike tiltak kan iverksettes. Alle eksisterende tiltak som ikke har slik godkjenning opphører. Dette vil gi en besparelse på anslagsvis 6 millioner kroner. Rødt foreslår et spesifikt kutt innen administrasjonen for barnehage og skole på 15 millioner kroner. Rødts prinsipielle standpunkt er at administrasjonsutgifter i Byrådsavdeling for barnehage og skole og i fagavdelingen skal føres på tjenesteområde 16 Administrasjon. Disse utgiftene er i vårt budsjettforslag overført til tjenesteområde 16. Rødt foreslår videre å gjenopprette internatet på Alrekstad skole og å reversere kuttet i leksehjelp fra byrådets 2011-budsjett.

5


Tjenesteområde 02 Barneverntjeneste: + 120,0 MNOK 02 Barneverntjeneste Styrking av barneverntjenesten, større kommunal innsats for å bruke ledige institusjonsplasser til rusutsatt ungdom Styrket økonomi for fattige barnefamilier Aktivitetstilbud for barn og unge i utsatte bydeler

NOK 120 000 000 NOK 50 000 000 NOK 50 000 000 NOK 20 000 000

Rødt mener byrådets vinkling med å beregne en rekke ”produktivitets”-tall for barnevern er en totalt feilslått tilnærming når man skal vurdere behov og ytelser innenfor barnvernsektoren. Rødt ser på denne sektoren som helt sentral i innsatsen for å hindre tilstrømning til rusmiljøer som for eksempel Nygårdsparken. Det er åpenbart viktig med flere stillinger innenfor det kommunale barnevernet, slik ansatte på dette feltet gjentatte ganger har pekt på. Det er ille at institusjoner som nettopp retter seg mot barn og unge med rusproblemer, har en mengde ledige plasser bl.a. fordi kommunens beslutningstakere har rammer som hindrer dem i å betale kommunale egenandeler for slike plasser. Rødt legger inn i sitt budsjettforslag 50 millioner kroner til flere stillinger og økt innsats. Ifølge kommunens statistikk over sosialhjelpsmottakere er det omkring 4 000 barn som vokser opp i hjem der forsørger mottar sosialhjelp. Det betyr i virkeligheten at omkring 4 000 barn vokser opp i fattigdom. At et barn allerede i utgangspunktet faller utenfor barnas sosiale fellesskap fordi forsørger ikke har råd til det som de fleste forsørgere har, betyr for mange starten på et dårlig liv med dårlig sosial tilpasning. Rødt mener at det er viktig å gi dem som arbeider i den kommunale barneverntjenesten mye større armslag til å engasjere seg i forebyggende innsats i forhold til å prøve å reparere. Derfor mener vi at noe av det viktigste man kan gjøre innenfor barnevern er å hindre at barn vokser opp i fattigdom. Rødt vil heve sosialhjelpsatsene til SIFO-nivå for alle som mottar sosialhjelp, men vi ser på en slik heving for barneforsørgere som et sentralt tiltak innenfor barnevern. Derfor velger vi å legge inn på barnevernbudsjettet det beløpet som anslagsvis trengs for å gjennomføre enn slik heving for barneforsørgere. Mangelen på aktivitetstilbud for barn og unge er også en viktig årsak til at ungdom blir tiltrukket til rusmiljøer og miljøer som på annen måte fungerer sosialt skadelig. Rødt velger derfor å legge inn i dette tjenesteområdet en pott til aktivitetstilbud i bydelene. Denne potten skal være et virkemiddel for dem som jobber med barnevern til å kunne initiere tiltak som de ser kan fungere godt spesielt i deler av kommunen der mangel på slike tilbud er en årsak til at barn og unge føres inn i problemer. Tjenesteområde 03 Eldre og særlig omsorgstrengende + 192,9 MNOK 03 Eldre og særlig omsorgstrengende Eldresentre Styrket bemanning ved institusjoner og hjemmetjenester. Kompetanseutvikling Sekstimersdag iverksettes i deler av hjemmetjenestene Reduksjon av egenandeler og egenbetaling for materiell mv i Hjemmetjenestene Transport for funksjonshemmede – Kommunal innsats Drift av institusjonskjøkken Styrket bemanning PU-bofellesskap Styrking av øvrig tilbud til utviklingshemmede Fjerne byrådets ”effektivisering” og andre kutt Økt innsats til aktivisering beboere sykehjem og hjemmeboende

6

NOK 192 900 000 NOK 2 000 000 NOK 80 000 000 NOK 10 000 000 NOK 20 000 000 NOK 2 000 000 NOK 10 000 000 NOK 20 000 000 NOK 10 000 000 NOK 28 800 000 NOK 10 000 000


Eldreråd i alle bydeler

NOK

100 000

Bergen trenger flere sykehjemsplasser, styrket bemanning av eksisterende sykehjemsplasser, og en styrking – ikke svekkelse – av aktiviseringstilbudet for sykehjemsbeboere. Det er rett og slett en skandale at byrådet gjør en betydelig innsats for å bygge ned hjemmesykepleien, når det er et raskt voksende behov for å bygge den opp, bl.a. med tanke på en kommende betydelig økning i antall gamle. Også overfor hjemmeboende er det behov for aktiviseringstiltak, for å gi dem et bedre liv og for å gjøre dem i stand til å klare seg lengre uten å måtte ha institusjonsplass. Det må gjøres mer attraktivt å arbeide med oppgaver rettet mot eldre og særlig omsorgstrengende. Dette er et område som egner seg godt for innføring av 6-timersdag, og dette bør gjeninnføres innenfor hjemmehjelpstjenesten og innføres trinnvis innenfor andre deler av dette tjenesteområdet. Det er nødvendig å gå til angrep mot alle former for egenbetaling innenfor hjemmetjenestene, enten det tar form av egenandeler eller det gjelder å pålegge de hjelpetrengende å kjøpe og betale nødvendig materiell som for eksempel sårplaster selv. Rødt har også lat inn midler for å styrke eldresentrene og opprette slike sentre i alle bydeler, og vi ønsker også eldreråd i alle bydeler for at de eldre selv kan spille en mer aktiv rolle på dette politikkfeltet. Kommunen er skyldig i løftebrudd i et helt utrolig omfang overfor mennesker med utviklingshemming og deres pårørende. Rødt mener det er nødvendig emd sterkt økt innsats på denne sektoren, og med etablering av boliger i et tempo som kan fjerne den skammelige køen.

Tjenesteområde 04 Sosialtjeneste + 111,0 MNOK 04 Sosialtjeneste Gjeninnføre 80-prosentregelen Sosialhjelpsatsene opp til SIFO-nivå. Slutt på at å ta kontantstøtten fra de fattige, og på å avkorte ytelsene med barnetrygd (jf. også budsjettpost på tjenesteområde 2 Fjerne ”effektivisering” og ”tilpasning til aktivitetsnivået” mm Innsats overfor bostedsløse Særskilt innsats overfor rusavhengige

NOK 111 000 000 NOK 9 000 000 NOK 50 000 000 NOK 12 000 000 NOK 20 000 000 NOK 20 000 000

Rødt vil reversere byrådets angrep mot byens fattige, og vil heve sosialhjelpssatsene opp til SIFOnivå og gjeninnføre 80-prosentregelen. Selvsagt må det bli slutt på at de fattige er de eneste som blir fratatt kontantstøtten, og det må ikke forekomme at behov avskjæres under henvisning til at det kan dekkes av barnetrygden. Det er svært viktig å få slutt på sen utstrakte bruken av hospits for bostedsløse, og vi legger inn 20 millioner kroner til økt innsats på dette feltet. Før valget var det omfattende debatt og tilsynelatende stor innsatsvilje mht tiltak som kunne bringe de rusavhengige ut av rushelvetet sitt. Rødt er innstilt på også å ta de budsjettmessige konsekvensene av det. Tjenesteområde 05 Helsetjeneste + 37,0 MNOK 05 Helsetjeneste Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjoner generelt Utvikle Straxhuset til et hensiktsmessig tilbud. Bedre lokalisering

7

NOK 37 000 000 NOK 3 000 000 NOK 2 000 000 NOK 4 000 000 NOK 10 000 000


Reversere kutt og i tillegg styrke Utekontakten Fjerne ”effektivisering” og i tillegg styrke behandling og Rehabilitering Særskilt innsats overfor rusavhengige, inkl. sprøyterom

NOK 4 000 000 NOK 4 000 000 NOK 10 000 000

Også på dette tjenesteområdet er Rødts budsjettforslag sterkt preget av at vi tar de rusavhengiges situasjon på alvor. Vi vil styrke Utekontakten og vi vil at Straxhuset skal få en mer hensiktsmessig lokalisering og settes bedre i stand til å ivareta sine svært viktige oppgaver. Rødt foreslår å etablere en særskilt helsestasjon rettet mot ungdom – et tiltak som det ville være viktig å høste erfaringer med.

Tjenesteområde 06 Overføringer til trossamfunn, - 12,3 MNOK 06 Overføringer til trossamfunn Rammenedtrekk generell drift Den norske kirke Akutte vedlikeholdstiltak kirker

-12 300 000 -22 300 000 10 000 000

Rødt foreslår et generelt nedtrekk på 22,5 millioner kroner under tjenesteområde 06. Tjenesteområdet må ses i sammenheng med at det foreslås å skille ut forvaltning av kirkegårder m.v. til en ny gravferdsetat under tjenesteområde 10C.

Tjenesteområde 07 Brannvesen 07 Brannvesen Rammeøkning for økt beredskap og sikkerhet

6 000 000 6 000 000

Ved innflyttingen i ny hovedbrannstasjon i 2007 ble brannvesenet pålagt et alt for stort effektiviseringskrav på grunn av en urimelig høy internleie. Rødt foreslår derfor å reversere dette kravet slik at rammen på tjenesteområde 07 styrkes med 6 millioner kroner.

Tjenesteområde 08 Samferdsel, + 65,4 MNOK 08 Samferdsel Ansvaret for kollektivtransporten tilbakeføres til Bergen kommune Estimert andel av fylkeskommunalt rammetilskudd (ført som øremerket statstilskudd) Målestasjoner for luftkvalitet Styrking i vinterveghold Akutt vegvedlikehold

8

65 400 000 220 000 000 -194 000 000 2 400 000 22 000 000 15 000 000


At Hordaland fylkeskommune overtok ansvaret for kollektivtransporten i Bergen kommune har vært en sammenhengende katastrofe. Rødt forutsetter i vårt budsjettforslag at ansvaret for kollektivtransporten i Bergen tilbakeføres til Bergen kommune og at en tilhørende andel av fylkeskommunens rammetilskudd gis til Bergen kommune. Rødt foreslår i tillegg en økt ramme til løpende vinterveghold og akutte utbedringstiltak på kommunale veger. Dette tiltaket må ses i sammenheng med opprettelsen av en ny etat for tekniske tjenester, jf. omtale under tjenesteområde 18. I dag oppfyller Bergen kommune minimumskravet til antall målestasjoner for luftkvalitet. Rødt foreslår å opprette tre nye målestasjoner i henholdsvis Arna, Gyldenpris og på Høyden.

Tjenesteområde 12 Kultur, + 60,591 MNOK 12C Kulturtilskudd Justering i tråd med pris- og lønnsvekst Sekkepost til fordeling i KKIN Sekkepost til fordeling i bydelsstyrene 12E Museer Justering i tråd med pris- og lønnsvekst 12D Bergen offentlige bibliotek Rammeøkning Økning av mediebudsjettet Formidlingstiltak 12F Bergen kulturskole Redusert foreldrebetaling Økt tilbud

37 765 000 8 265 000 7 500 000 22 000 000 5 076 000 5 076 000 7 750 000 4 000 000 2 500 000 1 250 000 10 000 000 4 000 000 6 000 000

Rødt foreslår en generell oppjustering av tjenesteområdene 12C og 12E svarende til to ganger lønns- og prisveksten. Rødt foreslår i tillegg en samlet styrking av rammen for tjenesteområde 12D Bergen offentlige bibliotek på 7,75 millioner kroner. Rødt mener en andel av tilskuddsmidlene på kulturfeltet burde vært åpen for tildeling fra henholdsvis Komite for kultur, idrett og næring og de nye bydelsstyrene og setter derfor av en egen sekkepost til dette formålet som disse organer får fullmakt til å disponere. Rødt foreslår å redusere foreldrebetalingen ved Bergen kulturskole og i tillegg utvide tilbudet. Samlet sett styrkes tjenesteområde 12F med 10 millioner kroner. Tjenesteområde 13 Idrett, + 19,5 MNOK 13A Tilskudd til idretten Tilskuddet til idretten økes 13C Anleggsdrift idrett Økt ramme til vedlikehold og forefallende utbedringer av kommunale idrettsanlegg

9

11 000 000 11 000 000 8 500 000 8 500 000


For å sikre folkehelse og forebygging er det særlig viktig at idretten blir i stand til å ivareta sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Rødt styrker derfor overføringene til idretten med til sammen 19,5 millioner kroner. Tjenesteområde 14 Næring 14 Næring Business Region Bergen nedlegges Tilskudd til BRB omfordeles til nytt Kontor for næring og nyskapning

0 -10 650 000 10 650 000

Rødt foreslår å nedlegge BRB og legge disse oppgavene til et kommunalt kontor for næring og nyskapning. Tjenesteområde 15 Bystyrets organer, + 2,250 MNOK 15 Bystyrets organer Kutt i godtgjørelse, partistøtte og honorarer Kommunerevisjonens budsjett økes til nivå tilsvarende Trondheim kommune

2 250 000 -4 500 000 6 750 000

Honorarer og annen godtgjørelse til politikere reduseres med 4,5 millioner kroner. Kommunerevisjonen ligger økonomisk i dag langt under tilsvarende revisjonstjenester i Oslo og Trondheim og det foreslås derfor å styrke revisjonen med 6,75 millioner kroner i 2011. Tjenesteområde 16 Administrasjon, + 12,8 MNOK 16 Administrasjon Reduksjon i bruk av konsulenter, internfakturering og unødvendig byråkrati Investeringsprosjekter under tjenesteområde 16 føres som driftsutgift Oppstartskostnader Etat for tekniske tjenester Deler av tjenesteområde 1B overføres tjenesteområde 16 Styrket kontrollinnsats hos Kemneren Ajourføring og klagebehandling av nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt Byparlamentarismen avvikles Byrådets politiske rådgivere sies opp Opprette bydelsstyrer svarende til skolekretsene for ungdomsskolene i Bergen

12 800 000 -24 000 000 10 000 000 3 000 000 45 000 000 4 000 000 3 000 000 -34 000 000 -3 200 000 9 000 000

Under tjenesteområde 16 foreslås det et generelt effektiviseringskrav på 24 millioner knyttet til forbud mot bruk av eksterne konsulenter, avskaffelse av internleie og internfakturering og annet unødvendig byråkrati. Det forutsettes også at byparlamentarismen avskaffes. Under hensyn til kommunens vanskelige økonomiske situasjon foreslås det videre å si opp alle politiske rådgivere. Rødt vil gjenopprette bydelsstyrene med valgkretser svarende til ungdomsskolekretsene i Bergen. En slik demokratisk reform vil medføre noe ekstra behov for sekretærbistand m.v. fra Bystyrets kontor. I tillegg foreslås det en rekke justeringer av mer teknisk karakter.

10


Tjenesteområde 19 Overføringer fra bedrifter, + 35 MNOK 19 Overføringer fra bedrifter Reduserte overføringer fra BBB KF

35 000 000 35 000 000

Endringen dreier seg i sin helhet om redusert utbyttekrav fra BBB KF

5. Investeringsbudsjett Samlet effekt 2012: + 660,0 MNOK Investeringsbudsjett Kommunale barnehager, nybygde og overtatte private barnehager Investeringer skole (Nybygg og påkostninger eksisterende bygg, bl.a. for at alle skoler skal ha lovlig inneklima) Nytt sykehjem (prosjektering og påbegynt bygging) PU-boliger Kommunale utleieboliger Satsing på jordvarme kommunale bygg Investeringer i miljøvennlig transport (Kollektivtransport, sykkelveinett med mer) Rødt har ikke detaljert investieringsbudsjettet utover 20132015, men med de økte rammene som er lagt inn, vil det være godt rom for oppfølging av de prosjektene som er lagt inn i 2012-budsjettet

11

NOK 660 000 000 NOK 50 000 000 NOK 250 000 000 NOK 80 000 000 NOK 50 000 000 NOK 100 000 000 NOK 30 000 000 NOK 100 000 000


Sentrale poster. Saldering Rødt mener kommunen med bakgrunn i statens underfinansiering av kommunene ensidig bør oppjustere den kommunale skattøren fra 11,6 til 14 prosent på bekostning av statens andel, jf. omtale i dette forslagets innledning. Dette gir en merinntekt på post Skatt formue og inntekt på 1,467 milliarder kroner. Rødt foreslår videre å utskrive eiendomsskatt på 7 ‰ på bakgrunn av 2006takstene. I hht loven kan ikke hele denne økningen iverksettes i 2012, så vi forutsetter at det økes til 6 ‰ f.o.m. 2012, parallelt med innføring av bunnfradrag. Det er en viss usikkerhet mht hvor stor merinntekt dette kan gi, men vi har lagt inn 375 millione rkroner, med godt slingringsmonn i den samlede salderingen.

Merinntekter med positivt/merutgifter med negativt fortegn: Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM inntektsøkning Økte driftsrammer, jf punkt 4 Økte rammer investeringer 2012 Økt nedbetaling gjeld

12

Endring + 1.467.000.000,+ 375.000.000,+ 1.842.000.000,-1.097.791.000,- 660.000.000,84.209.000,0,-

Rødts alternative budsjettforslag 2012  

Rødts alternative budsjettforslag i Bergen bystyre 2012

Advertisement