Page 1

Spesialutgave i Bergen Nr. 4 2011

Årstad og Laksevåg:

Dårligst levekår i Bergen

Bergen trenger en miljørevolusjon Krever nasjonalt sedelighetspoliti Økonomi: “Byrådet fortsetter sin omvendte Robin Hood-politikk”

Feminisme “Har du større drømmer enn å bli prinsesse? Da er det på tide at du melder deg på bøllekurs.”

Torstein Dahle, bystyregrpresentant for Rødt

Camilla Karlsen, Rød Ungdom


2

Nr. 4 2011

Torstein Dahle torstein.dahle@hib.no Rødts gruppeleder i bystyret

Byrådet: Gir enda mer til de rike leder

Byrådet fortsetter sin omvendte Robin Hoodpolitikk: Ta fra de fattige og gi til de rike. I innspurten før bystyrets behandling av budsjettet for 2012, kom de med meldingen om at det skal bli slutt på all eiendomsskatt for boliger. Dette vil koste kommunene 90 millioner i tapte inntekter. De som tjener mest på det, er selvsagt de som har de aller største og dyreste boligene. I byrådets propaganda gis det inntrykk av at eiendomsskatten spesielt rammer minstepensjonistene. Det er rent sludder. Derimot er uføretrygdede på minstepensjon blitt rammet brutalt av bortfallet av den såkalte 80-prosentregelen, som gikk ut på at de skulle ha minst 80 prosent av minstepensjonen å leve for etter at husleie og strøm var betalt. For uføretrygdede midt i livet, noen av dem med barn, og med kanskje 20 år igjen til vanlig pensjonsalder, er det en katastrofe å plutselig miste denne ordningen. For en del av dem betyr det at de mister 40 prosent av det de hadde å klare seg for: Plutselig har de 40-50 000 kroner mindre å leve for. Det er en grunn til at folk blir uføretrygdet. Det sier noe om en vanskelig livssituasjon allerede i utgangspunktet. Når en stor del av livsgrunnlaget plutselig blir revet vekk, blir situasjonen dramatisk mye vanskeligere. Byrådet har sagt at de håper å spare 9 millioner kroner i året på at de har fjernet 80-prosentregelen. Nå sier de nei tak til en inntekt på 90 millioner, for å gi en skattelettelse som først og fremst tilfaller dem som bor aller flottest her i byen. Det er rett og slett en provokasjon overfor byens fattigste Det hører med i bildet at byrådet har holdt sosialhjelpssatsene frosset uten indeksregulering i 2011 og fortsetter med det i 2012. De som har hatt mindre enn statens veiledende satser for sosialhjelp, får litt økning. Men de satsene er så lave at selv NAV har rykket ut med kritikk over at de ikke er til å leve med. Moralen er: Dytt de fattige enda lenger ned, og gi til de rike.

Krever nasjonalt sedelighetspoli

Tidligere Justisminister Knut Storberget og politimester Arnstein Gjengedal. Politikeren i Rødt, Anna Kathrine Eltvik døgnåpne voldtektsmottak. Foto: Justis- og politidepartementet/Flickr.

voldtekt Rødt Nytt – Skal man bekjempe voldtekt som fenomen, nytter det ikke å henlegge åtte av ti saker som blir politianmeldt, sier Anna Kathrine Eltvik. Hun vil ha et nasjonalt sedelighetspoliti for å sikre at det blir status å etterforske sedelighetsforbrytelser. – Er målet å gjøre noe med de dystre

Redaktør: Anna Kathrine Eltvik

Trykkeri: Nr1Trykk

akeltvik@broadpark.no

Utgiver: Rødt Bergen Postboks 992 Sentrum 5808 Bergen

E-post: bergen@roedt.no Telefon: 55 31 64 21 Konto: 95210567136

Preventiv effekt

På tisdpunktet dette intervjuet ble foretatt, var rundt 120 overfallsvoldtekter anmeldt i Norge. Politiet hadde klart å fakke bare ni antatte gjerningsmenn. Eltvik krever strakstiltak for å bedre forholdene: – Jeg har merket meg at det er foreslått en rekke tiltak allerede. Alt fra å sette opp flere nattbusser,

Laksevåg og Årstad forslummes Levekår Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

For å kunne ture fram uforstyrret, har byrådspartiene i høst fortsatt med å flytte enda flere saker fra bystyret opp til byrådet, slik at opposisjonen ikke skal kunne plage med motforestillinger. Og de avvikler kommunerevisjonen. Demokrati er altfor plagsomt!

voldtektsstatistikkene, nytter det ikke å frikjenne ni av ti tiltalte voldtektsforbrytere. Norske jenter kan umulig være så løgnaktige som statistiske fakta om jurykjennelser tilsier, fortsetter hun.

– Det ene barnet mitt har i likhet med mange medelever gått rundt med kronisk hodepine på grunn av skolens dårlige inneklima. Det andre barnet mitt må busses fra Landås til Skjold hver dag for å gå på skole. Dette er langt fra godt nok, sier en oppgitt Eirin Troland. Troland begynte å engasjere seg i skole- og barnehagepolitikk for tre år siden, og sitter i dag som FAU-representant på Landås skole. Troland understreker at den tverrpolitiske Foreldreaksjonen engasjerer seg på vegne av alle skoler og barnehager i hele Bergen, og ikke bare på vegne av Landås skole.

Ukonsentrerte og syke elever

– Da det ble klart at Landås skole skulle rives og erstattes med nytt skolebygg på Ulriken skole, var det mange som reagerte negativt. Vi gikk sammen og lagde et fakkeltog, og det ble samtidig starten på foreldreaksjonen «Vi bryr oss». En av gruppens kampsaker er å stoppe eller reversere nedleggelser og sammenslåinger av skoler i Bergen. – Vi som bor i Årstad bydel, ser at bydelen vår forslummes. Det settes ikke av nok midler til at skolene kan drives forsvarlig, og en viser heller ikke hensyn til hvor viktig det er for oss å ha nærskoler i vårt nærmiljø. – Deler av den tomten man opprinnelig planla å bygge nye Landås skole på, er solgt. Vi som har elever der, føler at vi sitter tilbake med et lappeteppe. Å legge opp til såkalt fleksible lokaler på gamle Ulriken skole, er veldig uheldig. Det vet de fleste som har kunnskap om bygg og kvalitet.


3

Nr. 4 2011

sedelighetspoliti, må man ha et rettsapparat som vet å følge opp sin del av ansvaret.

Regjeringens voldtektsutvalg

– Det er ganske sterke ord du bruker. Hvordan kan du vite at det ikke er status å etterforske voldtektsforbrytelser i dag? – Konklusjonen om at det ikke er status å etterforske voldtektssaker, kommer fra regjeringens eget voldtektsutvalg, så det er på ingen måte bare synsing. De enorme henleggelsestallene sier også sitt. Politidirektoratet har uttalt at de ikke støtter forslaget om å danne et nasjonal gruppe i politiet som bare jobber med forbrytelser av seksuell art. Dette finner Eltvik underlig: – Det er merkelig at man har et tilsvarende organ for økonomisk kriminalitet, men ikke for grove forbrytelser som voldtekt og incest. Mener politidirektoratet som ikke støtter tanken om å innføre SEPOL i Norge at forbrytelser i denne kategorien ikke er like alvorlig som tyveri og underslag?

iti

k, vil ha både nasjonalt sedelighetspoliti, flere krisesentre og

få mer gatebeslysning til at galante menn følger jenter hjem når de har vært på byen er foreslått. Man kan ikke la vær å merke seg seg at ingen av disse tiltakene hjelper mot de voldtekter som skjer i norske hjem. Man kan heller ikke la vær å merke seg at ingen av forslagene sier noe om hvordan man kan fakke flere voldtektsforbrytere eller endre dårlige holdninger der de finnes. – Et nasjonalt sedelighetspoliti er et signal om at man tar sedelighetsforbrytelser på skikkelig alvor. Dette vil ha en preventiv effekt ovenfor de som vurderer å voldta om de besitter et snev av evne til refleksjon. Det betinger selvsagt at juryene legger om kursen. Skal man satse på et nasjonalt og profesjonelt

Utbygging av flere krisesenter

Samtidig som voldtektsstatistikkene taler sitt illevarslende språk, har flere krisesentre i landet måttet legge ned etter at kommunene overtok budsjettansvaret, og enda flere sliter økonomisk. – I tillegg har det kommet frem at ikke alt er som det skal ved landets voldtektsmottak. Er man så uheldig at man bor i Kristiansand, bør man satse på å ikke bli voldtatt om natten. Da er voldtektsmottaket stengt, forteller Eltvik. – Det er ikke bare opp til et eventuelt SEPOL å sørge for at voldtatte jenter får den oppfølgingen de trenger og fortjener, også helse- og sosialetaten må ta delansvar, fortsetter hun. – Hvorfor er denne saken så viktig for deg? – Hvert år voldtas det i følge Amnesty International mellom 8000 til 16.000 voldtekter i Norge. Hver eneste time blir minst en kvinne terrorisert seksuelt, og opplever i mange tilfeller å få livet sitt ødelagt etterpå. Dette opprører meg dog ikke bare ut fra et medmenneskelig perspektiv. Det er dyrt for nasjonen at tusenvis av kvinner ser seg nødt til å sykemelde seg i lengre eller kortere perioder etter mishandling av denne sort. Jeg forstår i grunnen ikke hvorfor flere bryr seg mer.

I skrivende stund er hele 28 av barne- og ungdomsskolene i Bergen uten godkjent inneklima: – Hvis beslutningstakende politikere ikke rydder opp, ber de om problemer. Et dårlig inneklima gir ukonsentrerte og syke skoleelever, og da presterer de ikke så godt som de kan, poengterer Troland. Jan Henrik Martinsen Eltvik (21) har hele sitt liv bodd i Indre Laksevåg og på Gyldenpris, og synes ikke han heller kan skryte av særlig mye i forhold til sitt nærmiljø:

Gjorde inntrykk

– Det gjorde inntrykk siden dette drapet skjedde like ved der jeg bor. Det var mange som var redde i tiden etterpå, og det er fremdeles ekkelt å tenke på, sier han.

Norge

Rundt bergen:

Etterlyser plan for dekning av sykkel-VM Sykkel-VM blir en pluss-sak for Bergen, men kan bli en minussak for kommunen, sa Torstein Dahle i sitt muntlige spørsmål under bystyremøtet i går. Han etterlyste en plan for å sikre den nødvendige økonomiske dekningen av sykkel-VM og at den ikke går på bekostning av idretten ellers i Bergen.

nasjonalt:

Krever veto mot vikarbyrådirektivet

– Rødt støtter kravet om at Norge må bruke reservasjonsretten for å hindre at EUs vikarbyrådirektiv blir innført i Norge. Dette direktivet vil føre til ytterligere oppsplitting på arbeidsplassene og mer sosial dumping, sier nestleder i Rødt, Bjørnar Moxnes.

Nasjonalt:

Nasjonalisér fastlandsindustrien! – Det er ønskelig med en omlegging av industrien slik at den blir så grønn som mulig. I tillegg må det være et mål at vi i Norge skal stå for en større del av produksjonen av varene vi forbruker enn i dag. Skal vi få til dette må utflagginga av fastlandsindustrien stanses gjennom nasjonalisering, sier Anders Hamre Sveen, faglig ansvarlig i Rødt. Han trekker fram Norske Skogs vedtak om å legge ned produksjonen i Follum, den usikre framtida for solenergiprodusenten REC og utflagginga av Thinks elbilproduksjon som bevis for at industriens framtid i Norge er avhengig av et totalt brudd med markedsøkonomisk tenkning.

Få og dårlige fritidstilbud

– Det eksisterte i min oppvekst få og dårlige fritidstilbud, og skolene jeg gikk på bar preg av dårlig inneklima og lærere med helseproblemer. 25. juni 2010 ble narkomane Trond Kristian Johannessen (35) drept like ved der Martinsen Eltvik bor. Johannessen hadde flyktet fra Carl Konows gate 25 hvor han ble knivstukket i halsen, men segnet om på busstoppet ved Puddefjordsbroen. Offerets intensjon var å komme med en buss til Søndre Skogvei, men han kom aldri så langt.

Rødt

Stavanger:

Bildetekst: Eirin Troland Shira ber beslutningstakende politkere om å rydde opp i Bergen kommune sin skolesituasjon. Foto: Ane Bysheim.

Laksevåg bydel blir i ferske levekårsundersøkelser avslørt som en av de verste bydelene å bo i. Beboere og fagfolk advarer om at det ikke er lurt å stue sammen trygdede, narkomane og fattige innvandrere i samme strøk. Laksevåg barnevernstjeneste har siden i fjor hatt 70 % økning i undersøkelsessaker.

Sian ble brølt i senk De sju demonstrantene fra organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge ble møtt av ti ganger så mange motdemonstranter i Stavanger lørdag formiddag. Ingeborg Sanner og Truls Drageset Dydland fra Rødt var blant de første som var på plass på motdemonstrantens side. – Vi er her for å vise vår avsky ved å vende dem ryggen, sa Drageset Dydland.


4

Nr. 4 2011

Foto: Gunn Elisabeth Hauge.

Sjenking: Nå må Bergen kommune ta grep! Sjenkepolitikk Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

Det har høsten 2011 vært flere tilfeller av meningsløs vold i Bergen som har skjedd i forbindelse med inntak av alkohol. Blant annet har en mann i tredveårene dødd. Dette kunne meget mulig vært unngått om politikerne i Bergen by hadde vært sitt ansvar bevisst. Mens diskusjonen om åpningstider har gått i Bergen, er det ingen som har tatt til ordet for å gjøre slik man gjorde det i Stockholm. Der har man gitt løyve for utvidet åpningstid til et begrenset antall restauranter. Mens politiet og en del politikere i Norge taler for å stanse alkoholservering klokken 02, så har man altså klart å løse problemet på en annen måte i Sverige.

STAD-prosjektet

Stockholm förebygger alkohol- och drogproblem (STAD) startet opp i 1995. Da viste undersøkelser at bartendere solgte alkohol til 95 prosent av dem som skulle blitt nektet mer servering. Ti år senere, var det bare 16 prosent av de som var for beruset som fikk servering. Det at bartenderne er kurset i hvordan de skal vurdere promille på gjester og tenke lenger enn til antall solgte alkoholenheter, førte til at Stockholm fikk en markert nedgang i antall tilfeller av vold knyttet til promille. Ettersom man samtidig erkjente at en stor del av narkotikaproblemene også var knyttet til restaurantbransjen, fikk man via kursing ned tallene på narkotikamisbruk også.

Lønnsomt for samfunnet

For hver krone man brukte på STAD, fikk samfunnet tilbake 39 kroner i form av sparte utgifter. Alkoholmisbruk koster til sammenligning Norge omtrent 20 milliarder kroner hvert eneste år, og mange som jobber i politi- og helseetaten har påpekt gjentatte ganger at det meste er knyttet til helgefylla. I Trondheim viser ny forskning at begrenset tilgjengelighet fungerer. Bergen kommune burde gjøre som Stockholm og kreve at alle restaurantarbeidere tok et obligatorisk kurs tilsvarende STAD. Om restaurantene ønsker å bli tatt på alvor om å få holde lenge åpent, bør de ønske velkommen et slikt tiltak. Hvis ikke, fremstår de bare som en bransje som er ute etter å tjene penger, koste hva det koste vil for samfunnet.

Bergen trenger en miljørevolusjon miljø Thorleif Berthelsen thorleifb@hotmail.com

Byrådet presenterte i sin tiltredelseserklæringer lite godt for miljøet. Et av verstingforslagene er å fjerne 200 parkeringsplasser fra gateplan, samtidig som man åpner full kapasitet i Klostergarasjen med 300 nye plasser. De neste 20 årene vil trafikken i Bergen øke med 40%, med god hjelp av byrådet. I følge Statens Vegvesen vil ikke buss, bane og sykkel kunne ta hele økningen og vil ha samkjøring til og fra jobb. Bilringen eksisterer i dag, men tilbudet må utvides for å hamle opp med alenekjøring. Busselskapene taper dessuten store beløp på at bussene står i kø, og Vegvesenet tror mer samkjøring kan utfylle bussene og avlaste vegene slik at selskapene kan frigjøre både tid og ressurser til et bedre ruteopplegg. Hvis ikke Bergen skal kveles, trengs sterkt utvidet kollektivtilbud. Bussrutene fra Bergen Sør mot sentrum skulle aldri vært nedlagt etter åpningen av Bybanen. Kollektivandelen har ikke økt, fordi passasjerene bare er flyttet fra ett kollektivkjøretøy til et annet. I rushtrafikken er banen så full at det er ukomfortabelt, noe også byttingen på Nesttun i all slags vær er. Dette bidrar til at tidligere bussbrukere også velger å gå tilbake til bilen.

Selv om trafikken inn til sentrum har gått ned, er det flere passeringer i bompengeringen. Dette forteller at det trengs gjennomgående busser også mot sør. Danmarksplass lider under den naive forestillingen om at bybanen skal løse alle problemer. For første gang ble det forrige vinter målt farlige nivåer av NO2 også i Rådalen og på Nesttun, så luftkrisen sprer seg. Bergen trenger en helt annen samfunnsplanlegging. Mer demokratisk påvirkning fra folk, og politikere som tør ta ansvar for fellesskapets beste og ikke pengeinteresser, står i motsetning til dagens hals over hode-utvikling hvor markedskrefter og individualisme får dominere. Anbudspolitikken i kollektivtrafikken må stanses, og det offentlige må drive buss og bane selv. Noe av det som bør innføres er gratis buss og bane, slik at man sparer tid ved påstigning. Betaling over skatteseddelen vil gi et incentiv om allmenn bruk. Rødt vil ha en prøveordning i vinterhalvåret, når behov og effekt er størst, med mål om å gjøre en slik ordning permanent. Noen andre illustrerende eksempler er at i stedet for å få fortgang i elektrifisering av havnen, er byrådet mest opptatt av å kjøpe opp området til glede for privat kapital. DnB, Vital og hotellvirksomhet får viljen sin i Solheimsviken; et område hvor man egentlig burde hatt park. Og til de nye boligene i Damsgårdssundet har ikke kommunen sørget for nok barnehager med mer kjøring som resultat. Og sykkelstier står på vent grunnet mangel på planleggere. Strategisk organisering og massiv offentlig innsats både fra stat, fylkeskommune og kommune må til, og nå.


5

Nr. 4 2011

Foto: Rødt Nytt / Flickr.

Ukritisk om Norwegian Defence League rasisme Erik Skare og Jonas Tjeldflaat e-skare@hotmail.com / jonas.tjeldflaat@gmail.com

Søndag 20. november skrev Bergens Tidende om oppstartsmøtet til den rasistiske organisasjonen Norwegian Defence League og motdemonstrasjonen til SOS Rasisme. I den forbindelse ble medlemmene av NDL intervjuet av avisa. Desverre var det få kritiske spørsmål og i den forbindelse fungerte avisa som et passivt talerør for rasistene som kom med flere påstander som ikke kan stå uimotsagt. Norwegian Defence League er en avgreining av English Defence League som arrangerer voldelige demonstrasjoner mot det de ser på som en konspirasjon for å islamisere England. EDL rekrutterer aktivt fra voldsmiljøer og har flere kjente nynazister i ledelsen. Et eksempel er lederen Stephen Yaxley-Lennon, også kjent som Tommy Robinson, som har blitt avbildet på medlemsmøter til det nasjonalsosialistiske partiet British National Party. Også i den norske delen er det kjente nynazister blant initativtagerne. I lys av dette er det en total motsigelse når Stian Larsen fra NDL

uimotsagt får si at de er imot vold og rasisme. Stian Larsen har selv kommet med rasistiske uttalelser på nettet: «Nå sitter vi her, 4 mennesker og 1 muslim. Dessverre har min fulle kompis erklært religions- og politikkforbud her nå. Men jeg gir meg ikke, NFSE!» og videre referert til muslimenes profet som «pedofeten». Det er her vi gjerne skulle skrevet at Stian Larsen er den ensomme ekstremisten som ikke er representativ for NDL, men sitatet over er ikke enestående. På den lukka facebook-sida deres uttaler blant annet en kvinne at hun lærer opp rottweilerne sine til å ikke like mørkhudete, en annen skriver «let’s kill ’em all» om muslimer, mens flere har oppfordret til å danne borgervern/ jaktlag som skal jakte på muslimer i Norge. Av andre kommentarer fremgår det at flere NDLmedlemmer forbereder seg på det de tror er et fremtidig muslimsk angrep på Norge. Den offentlige retorikken er derimot mer moderat. NDL vil fremstille seg som religionskritikere som kun er bekymret for det norske samfunnet. Det hadde vært nok for BTs journalister å ta enliten titt på NDLs nettsider for å avkrefte dette. Der kunne de lest artikkelen hvor NDLs leder Ronny Alte skriver: «Islam som har som mål å ta over hele verden å innføre sharialov for alle på denne jord, og om ikke vi i vesten snart våkner vil nettopp dette skje.» Med andre ord baserer retorikken

til NDL seg på bildet av homo islamicus der alle muslimer inngår i en bredere plan for å ta over den vestlige verden. På nettsidene finner vi et intervju med «Leo» fra Stopp Islamiseringen av Verden som forteller: «Ettersom muslimske familier får langt flere barn enn etnisk norske, så er vi allerede så smått i problemer om vi ser på det lange løp». Når NDL ser på barnefødsler som et problem betyr det at et nyfødt barn utgjør en trussel gjennom sin eksistens. Det blir gjort en rasifisering av den muslimske identiteten hvor barnet blir tillagt egenskaper den ikke kan bli kvitt. Ifølge synet som kommer sterkt frem på NDL sine nettsider er altså ikke problemet hva muslimer gjør eller mener, men at de i det hele tatt eksisterer.

Dette er informasjon som BTs journalister kunne funnet med et enkelt søk på google, og som burde blitt brukt til å konfrontere NDL-medlemmene med. Istedenfor videreformidler de passivt NDL sitt eget syn av seg selv som islamkritikere. NDL sin høyreekstreme bakgrunn og rasistiske grunnsyn kommer ikke fram i artikkelen. Vi mener at det er en journalistisk og samfunnsmessig plikt å konfrontere rasistiske organisasjoner, istedenfor å fungere som passive talerør, og håper at BT skriver mer kritisk om NDL i framtida.

Borgerstyrt personlig assistanse på anbud velferd Thorleif Berthelsen thorleifb@hotmail.com

Byrådet i Bergen vedtok 26. oktober at BPA skal ut på tjenestekonsesjon. BPA er til for at personer som trenger praktisk hjelp kan få dette uavhengig helse- og omsorgsvesenet. – Det er som å slippe reven til i hønsegården, sier Ivar Jørdre, andelseier i ULOBA. I dag har det profittfrie andelslaget ULOBA, drevet av de bevegelseshemmede brukerne selv, vært rådende og leverer en velferdstjeneste på bakgrunn av avtale med enkeltkommuner. Det offentlige betaler assistentlønn, og hver enkelt borger bestemmer selv hvordan man vil benytte tildelte

timer. – Dette gir fleksibilitet og økt kontroll over eget liv, sier Jørdre.

Blir overkjørt

– Byrådets vedtaket er for dårlig, men en skal ikke glemme at det er regjeringen som lovmessig har åpnet opp for at kommunene kan sette alt fra kino til bestemor ut på anbud. – Føler du at du som bruker ikke har blitt hørt godt nok? – Selv om ULOBA har vært part i forhandlingene om standardkontrakten, er jeg i tvil på hvor mye denne er verdt. Det som er bra i kontrakten må forsvares hele tiden, ellers blir vi overkjørt. Samtidig tror jeg at ULOBA har godtatt mer enn det som godt er. Organisasjonen må bli politisk tøffere. Jørdre er overbevist om hvorfor denne omleggingen av BPA kommer: – BPA-systemet fungerer i dag, så kommunen bør

heller bruke kreftene på å passe på de etablerte leverandørene. Det er mye mindre byråkratisk. Målet for byrådet er ikke å bygge ut tilbudet, men å slippe til kommersielle som skal tjene penger.

Sosiale forskjeller øker

Han reagerer også på at byrådet ikke arrangerte en skikkelig høring før vedtaket: – Byrådet ville vel ikke ha glansbildet sitt ødelagt, og unnlot samtidig å ta hensyn til motforestillingene. Jørdre poengterer at konsekvensene av avgjørelsen er kutt, og at dette aldri vil være på andelseiernes premisser: – Den totale rammen blir skadelidende, fordi leverandører med de rimeligste ordningene for kommunen vil vinne fram. Konsekvensene blir kanskje færre reisemuligheter og dårligere assistentlønn. Det går ikke i hop med fritt brukervalg, og det er samtidig med på å gjøre at de sosiale forskjellene i Bergen bare øker og øker.


6

Nr. 4 2011

Budsjettet: De fattige i Bergen blir salderingspost – igjen Helse og sosialhjelpsmottakere er nok engang blitt salderingsposter på budsjettet byrådet la fram i september.

Sosialhjelp

– Byrådets forslag til endrede sosialhjelpssatser innebærer at de fattigste i Bergen i enda et år får redusert kjøpekraft. Satsene har nå stått stille siden 2010. Man innfører i tillegg et nytt tak på ytelser til livsopphold for store familier. Det innføres også et tak på dekning av husleie. Igjen brukes de fattigste i Bergen som salderingspost for byrådet, sier Rødts bystyrerepresentant Torstein Dahle. – Driftsutgiftene til barnevern vil i 2012 være lavere enn i 2010. Det betyr en styrt nedbygging av barnevernet i Bergen. Det er fullstendig skandaløst at en kommune som selv kutter hardt i barnevernet vil overta ansvaret for det statlige barnevernet.

Foto: Iguana Jo/Flickr.

Trafikk-kaos på Askøy Askøy

Inge Abrahamsen ingeabrahamsen22@hotmail.com

Bergen bør få en elektrisk båthavn – Color Line-skipene MS «Color Magic» og MS «Color Fantasy» skal begge innen bare et år kobles til strøm når de ligger til kai i Oslo, sier Anna Kathrine Eltvik fra Rødt. – Miljøgevinsten er enorm, for CO2-utslippene reduseres årlig med 3000 tonn. Det tilsvarer utslippet fra 1700 biler, og da skjønner man at noe også bør gjøres i havnebyen Bergen. Det er nemlig ikke slik at det bare er biler og brensel til vedovner som danner giftlokket om vinteren, også de store båtene må ta sin del av skylden. Samtidig er det klart at båtene trenger en energikilde for lys, oppvarming, ventilasjon og annen drift mens de ligger til kai.

Elektrisk båthavn dyrt

– I Oslo ivret Color Line for elektrisk båthavn såpass at de tok på seg store deler av kostnadene. Å lage en båthavn som tilbyr elektrisitet fra vannkraft koster nemlig penger. I Bergen er det derimot ikke private aktører som ønsker å spytte i med noen kroner, så da blir det et offentlig ansvar.

Med en beregnet folkevekst på 3,3 % i året de kommende årene, en skakkjørt kommuneøkonomi, vanskjøtsel av offentlig velferd gjennom mislykkede privatiseringsog effektiviseringstiltak, står Askøy i skrivende stund midt i en umulighet; å få vedtatt et bærekraftig budsjett som kan ivareta innbyggerne i kommunen. Min spådom er at det med dagens arealplan, som tillater boligbygging på hver knaus rundt nedslitte og overfylte skolebygg, ikke lar seg gjøre. Koalisjonen FrP, Høyre og KrF som skal styre Askøy de neste fire årene ser ut til å forsømme og tildekke det faktum at den politikken de fører snart vil sette oss på den berømmelige ROBEK-lista, registeret over kommuner i økonomisk ubalanse. Lokalpressen har med god grunn hatt sterkt fokus på følgende saker den siste tiden: Fotgjengeres manglende sikkerhet, flere veiras, manglende trafikksikring, overbelastet veinett, kø, raserte bygder, svært farlige skoleveier, en rekke trafikkulykker og FrP som vil innføre bompenger for å bygge ut veier.

Motstander av bompenger

Til tross for at vi allerede bor i bompengefylke nummer en, finnes det neppe makan til lappverk av sprukne veistumper uten plass til bil og fotgjenger/syklist samtidig, inn i tettbebygde boligområder hvor barn ferdes på Askøy. Rødt har som motstander av mer bompenger på Askøy vært kritisk til at det ikke har kommet statlige

overføringer til oppgradering av samferdsel i tråd med veislitasje og folkevekst. Tiltak for å redusere den private bilismen gjennom arealplanlegging og bedring av kollektivtilbudet er også viktig. Det er bekymringsverdig at høyresiden som styrer Askøy velger det motsatte.

Komplett bunnivå

Mens det knapt finnes lokalbutikker igjen på den langstrakte øyen, er det lagt seriøse planer om konsentrert utbygging av allerede eksisterende kjøpesentre for 230 mill. kr. i sør, i regi selskapet Zurhaar og Rubb AS. Folk kunne kommet i busslass for å shoppe, dersom det ikke var for at kollektivtilbudet er på et såpass komplett bunnivå alle andre steder enn der kjøpesentrene ligger. Med FrP, Høyre, KrF og Askøys befolkning bak hvert sitt ratt, vet vi fra tidligere samarbeid i fylkespolitikken at de tre første vil ha spredt boligbygging, i strid med anbefalinger om konsentrert arealbruk i den ferdig vedtatte energiog klimaplanen som nå ligger i ordførerens skuff.

Gratis direktebusser

Med tanke på at Askøys visjon er å være klimanøytral innen 2040, og at 84 % av klimagassutslippene lokalt på Askøy kommer av veitrafikk, burde en gått for helt andre løsninger. Lavere priser på kollektivtrafikk, arbeidsruter med gratis direktebusser mellom Kleppestø og Sandsli/Kokstad, utvidelse av bussterminal på Ravnanger og bedre korrespondansepunkter, er bare noe av det som hadde vært bra. Om en i tillegg utvidet hurtigbåttilbudet til og fra Askøy til helger og kveldstid, så kunne man sum summarum sørget for at flere Askøyværinger valgte å pendle med noe annet enn privatbiler når de skulle til nabokommuner. Antageligvis må andre få komme til makten før så skjer.


7

Nr. 4 2011

Audun Lysbakken enig med Rød Ungdom rød ungdom Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no

Rød Ungdom har lenge kjempet for at retusjerte modeller som brukes i reklamer skal merkes, og nå har ungdomspartiet overbevist barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken: – Det er selvsagt gledelig, sier Marte Teigen, nestleder i Rød Ungdom. Regjeringen har nå som mål å skape et mindre kroppsfiendtlig moteideal. Den ønsker å gå i dialog med reklamebransjen og mediene for å redusere omfanget av reklame som bidrar til uoppnåelige kroppsidealer. I tillegg lover regjeringen å utrede muligheten for merking av retusjert reklame.

Fra ord til handling

– Dette har regjeringen kommet med før også, så denne gangen håper vi i Rød Ungdom at de går fra ord til handling. Rød Ungdom tok initiativet til opprettelsen av Ungdom mot Retusjering av Reklame (UmRR), hvor Sosialistisk Ungdom, AUF, KrFU, Ungdom og Medier og Press er medlemmer. UmRR har ved en rekke anledninger fått presseoppslag i flere av landets største aviser. De har blant annet aksjonert ved å klistre store merkelapper på reklameplakater som er retusjerte.

Foto: Ungdom mot retusjering av reklame / aktivisme.no

Kroppsfiksering og spiseforstyrrelser

Marte Teigen påpeker videre hvordan nåtidens kroppsfiksering har påvirket en rekke ungjenter på en vært uheldig måte: – Når jenter med et dårlig selvbilde møter reklamemodeller som er retusjert til å være mye tynnere og mer plettfri enn de er i virkeligheten, så er resultatet et enda dårligere selvbilde for mange av dem. De forteller til seg selv at de ikke er bra, fin eller slank nok. – Hundre tusen jenter i Norge har til enhver tid en eller annen form for spiseforstyrrelse, og de har ikke et sunt forhold til hverken kropp eller mat. Slik kan vi ikke ha det, fortsetter Teigen.

Muligens lovstridig

Førstelektor ved Handelshøyskolen BI, Monica

Viken, har nylig påpekt at retusjert reklame kan være i strid med markedsføringsloven. I følge loven skal reklame ikke være villedende og retusjeringen kan være lovstridig dersom den er egnet til å påvirke forbrukere til å handle produkter de ellers ikke ville handlet. (BT, 08.11.11) – I 2009 ble reglene for reklame rettet mot barn og unge strammet inn. Loven sier at en må ta hensyn til barnas manglende erfaring og påvirkelighet. De lar seg påvirke og lar seg lettere lede inn i en verden der det fokuseres på perfekte mennesker. De yngste tror gjerne at det er slik det skal være, advarer Teigen. – Er dette noe dere i Rød Ungdom og UmRR føler blir tatt alvorlig nok? – Nei. Hadde brudd på markedsføringsloven blitt tatt på alvor, så ville det jo ikke vært nødvendig å aksjonere.

Kom på bøllekurs! rød ungdom Camilla Karlsen, Rød Ungdom camilla.k.karlsen@gmail.com

Vil du lære om hersketeknikker, om hvorfor og hvordan jenter blir undertrykt, om å snakke foran store forsamlinger, og bli kjent med andre jenter? Vil du lære å si ifra og hvordan du, sammen med andre, kan forandre jenters virkelighet? Har du større drømmer enn å bli prinsesse? Da er det på tide at du melder deg på bøllekurs. Et bøllekurs i regi av Rød Ungdom er et feministisk, politisk selvtillitskurs som skal gi jenter økt selvtillit, økt selvinnsikt og øvelse i å kaste seg frampå. På bøllekurs står jenter sammen om å bryte med kjønnsroller, forventninger og idealer. Sammen er vi sterke. På bøllekurs lærer du om hersketeknikker, hvordan og hvorfor kvinner i verden i dag fortsatt er undertrykte og å snakke foran store forsamlinger. Man lærer om jentekamp, om kjønnsroller og skjønnhetsidealer, om hvorfor jenteblader og porno kan ha en negativ innvirkning på oss. Bøllekurs er en ypperlig mulighet for unge jenter å bli kjent med både seg selv og andre. Dersom en vil lære hvordan en skal si ifra og hvordan du, sammen med andre, kan forandre din egen og andre jenters hverdag burde du melde deg på bøllekurs.

Neste bøllekurs blir holdt på Askøy helgen 9. - 11. desember. Bølleledere er Camilla Karlsen, Tomine Sandal og Anja Rolland. Kurset vil bli holdt på Kleppe Barneskole, og oppmøte vil bli 16:00 ved den Blå Stein i Bergen 9. desember. Dersom du ønsker å melde deg på kan du sende en melding eller ringe til Camilla på 99384115.

Mer mobbing på skoler i Bergen Det kommer frem i Tilstandsrapporten for Grunnskolen i Bergen at det har blitt mer mobbing på skolene i Bergen kommune. Mobbing kan lage varige, psykiske arr, så det bør man ta ad notem. Rødt mener at det bør vektlegges hvordan man skal vise nettvett og bruke sosiale media. Stadig yngre mennesker får disponere både mobiltelefon og Facebook-konto, og det er liten tvil om at dette er problematisk. Barn og ungdom forteller at det er spesielt mye mobbing og uthenging på disse arenaene, og det er ønskelig at fokusering på nettvett og klok bruk av sosiale media skal få en så sentral plass som mulig i tiltaksplanen. SV som er 2. vara for Rødt i Komite for oppvekst (KOPP), foreslo følgende i KOPP den 10. november: «Digital mobbing Økt bruk av mobiltelefon og sosiale medier har ført til at mobbinging skjer i nye former og kanaler. Komite for oppvekst vil be om at det i den kommende kvalitetsmeldingen legges spesiel vekt på tiltak for å også bekjempe denne typen mobbing.» Forslaget ble stemt ned av Høyre, KrF og FrP. Anna Kathrine Eltvik akeltvik@broadpark.no


Ny minister, gamle takter overvåkning Åsne Hagen asne.hagen@gmail.com

Grete Faremo tok nylig over som justisminister etter en hardt presset Knut Storberget. Har vi lært noe av overvåkingsskandalen forrige gang Faremo satt i regjering? Spol tilbake til 1996, da Faremo måtte forlate regjeringen etter avsløringen av at SVs Berge Furre ble overvåket av Politiets overvåkningstjeneste (POT) i Faremos tid som justisminister. Ironisk nok foregikk overvåkningen mens Furre var med i Lund-kommisjonen, som ble nedsatt av Stortinget i 1994 for å granske påstander om ulovlig overvåkning. Rapporten deres viste at mange kommunister og sosialister ble ulovlig overvåket. Det samme gjaldt kvinneaktivister, solidaritetskomiteer og nedrustningsforkjempere.

Tette bånd

Lund-kommisjonen kritiserte blant annet de tette forbindelsene mellom det statsbærende Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenestene. Dette båndet er en viktig årsak til at overvåkningstjenesten har gransket den radikale venstresiden på en så nidkjær måte, og danner det ideologiske bakteppet for overvåkingen av skikkelser som Berge Furre. Han markerte seg tidlig som NATOmotstander gjennom Sosialistisk studentlag, som ble ekskludert fra AP i 1958.

Ulovlig overvåkning

Som justisminister var Grete Faremo øverste politisk ansvarlige for den ulovlige overvåkningen av Furre. Etter at hun forlot ministerposten satt hun på Stortinget ut perioden, før hun gikk over i det private næringslivet. I 2009 begynte den politiske rehabiliteringen av Faremo, da hun ble forsvarsminister i Stoltenberg II-regjeringen. At Faremo nå er justisminister for andre gang, tyder på at hun er inne i varmen. Samtidig er det et sterkt signal om at Norge aldri har tatt noe fullstendig og reelt oppgjør med ulovlig politisk overvåkning, til tross for Lund-kommisjonens arbeid. Hendelsene 22. juli i år har fått mange til å etterlyse flere muligheter for registrering og overvåkning, men

Foto: PRT Meymaneh/Flickr.

dette er et blindspor. Både PST og forgjengeren POT har brukt den adgangen til å overvåke som allerede finnes i lovverket på en måte som har sterk politisk slagside. Det er venstresiden og terrorgrupper med radikal islamistisk ideologi som hovedsakelig har vært i søkelyset, mens ulike høyreekstreme miljø blitt undervurdert i trusselbildet.

Bli medlem i Rødt! Er du mot krigen i Afghanistan? Er du opptatt av miljø, rettferdig fordeling og styrking av velferdsstaten? Ønsker du et annet, mer solidarisk samfunnssystem? Da er Rødt partiet for deg!

Mer av det samme

I posten som forsvarsminister varslet Grete Faremo at Norge må være klar til å ta en større del av byrdene i NATO. Det er grunn til å vente mer av samme linje fra den nye forsvarsministeren, Espen Barth Eide. Som statssekretær i UD har han stilt seg bak både bombingen av Libya og seigpiningen av Afghanistan. Den nye forsvarsministeren har gjort halsbrekkende verbale krumspring for å komme fram til at det Norge driver med i Afghanistan ikke er krigføring. Men hva vi enn kaller det, er Norges imperialistiske out of area-politikk også en trussel mot sikkerheten vår. Når vi stiller oss til tjeneste for agendaen til USA og NATO, risikerer vi samtidig å hente hjem konflikten fra en krig vi fører på andres territorium.

Rødt, Osterhaus’ gate 27, 0183 Oslo / roedt@roedt.no / www. roedt.no / 22 98 90 50 Annonse:

Rødt Bergens nye bystyremedlem Bystyret Rødt Nytt Ved kommunevalget i høst ble Sofie Marhaug valt inn som ny bystyrerepresentant sammen med Torstein Dahle.

– Folk i og utenfor partiet har vært opptatt av å få unge fram, dette gjelder også unge jenter. I tillegg har det vært litt fokus i valgkampen i Bergen på at unge også må bli opptatt av sine særinteresser, det kan ha ført til at ungdom generelt har blitt mer bevisst på dette.

– Vi snakker om saker som ungdom er opptatt av, det er det ikke alle partier som gjør. Ungdom har ikke spesielt god råd, da kommer Rødts sosiale og kollektive løsninger ofte unge til gode. Av konkrete saker i Bergen har jeg jobbet mye med kollektivtransport, det tror jeg er en viktig sak for ungdom, sier Marhaug

Abonnér gratis på

Norge trenger en industripolitisk offensiv for å møte klimautfordringen. Rødt jobber for at norske utslipp av klimagasser skal reduseres samtidig som vi vil satse på nye grønne arbeidsplasser. Les heftet på www.rødt.no/fornybar Bestill heftet på roedt@roedt.no

Roedt.no

Marhaug er 21 år og studerer litteraturvitanskap ved Universitetet i Bergen. I valget ble hun løftet fra tredje til andre plass på lista av velgerne, og tror en av forklaringene er at Rødts politikk er bra for ungdom.

Rødts plan for ei fossilfri framtid

Roedt Nytt 4  

Roedt Nytt Bergen nr 4

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you