Page 3

3

Det var i så måte en tragedie at byrådspartiene solgte kommunehuset på Damsgård i 2007, la ned biblioteksfilialen i bydelen, og at de nylig har vedtatt å legge ned bassenget på Damsgård. Rødt vil gjenopprette et levende og ikke-kommersielt bydelssentrum i indre Laksevåg. Vi vil ekspropriere det gamle kommunehuset, som per dags dato står nesten ubrukt, og gjøre dette om til et bydelshus med bibliotek, fritidsklubb og museum over Laksevåg bydels stolte historie. Vi fremmer disse tre sakene som separate forslag uten direkte budsjettmessige konsekvenser for 2014-budsjettet slik det ellers behandles gjennom byrådets og de enkelte partienes helhetlige budsjettforslag.

2. Innledning til Rødts budsjettforslag Norske kommuner er underfinansiert Siden begynnelsen av 2000-tallet er kommunesektoren tilført mange nye oppgaver gjennom statlige reformer. Samtidig har dekningsgraden for mange kommunale tjenester økt. På tross av dette har ikke kommunesektorens andel av brutto nasjonalprodukt økt nevneverdig. I 2002 la kommunesektoren beslag på 13,0 prosent av fastlands-BNP. For 2013 – etter gjennomføring av samhandlingsreformen – er denne andelen estimert til 14,0 prosent. I 2002 var 19,2 prosent av alle sysselsatte i landet ansatt i kommunesektoren. I 2013 er det tilsvarende tallet estimert til 19,4 prosent. (Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2014) Premieavviket – en bombe under kommuneøkonomien På grunn av sterkt stigende pensjonspremier ble det i 2001, med Erna Solberg som kommunalminister, bestemt at kommunene skulle fravike de grunnleggende prinsippene i kommuneregnskapet ved framtidig håndtering av pensjonsutgiftene. De har fra og med 2002 sluttet å belaste driftsregnskapet med de virkelige pensjonsutgiftene, og i stedet er driftsregnskapet blitt belastet med en beregnet pensjonskostnad som ikke steg så brått. Forskjellen blir kalt premieavvik. Nesten alle norske kommuner har fulgt denne nye forskriftsbestemmelsen, og dermed har balansekravet i driftsbudsjettene blitt oppfylt uten at de har skaffet seg full inntektsdekning for de årlig utbetalte pensjonspremiene. Mankoen er blitt dekket ved å trekke på likviditetsreserver og spesielt ved å bruke av midler som egentlig var lånt til investeringsformål. Denne underfinansieringen er nå i størrelsesorden 30 milliarder kroner for kommunesektoren i Norge. For Bergen kommune var den per 31.12.2012 på 2,1 milliarder kroner. Et inntektssystem med en mer forsvarlig fordeling mellom stat og kommuner Rødt mener norske kommuner er underfinansiert sett opp mot de oppgavene kommunene skal løse. Oppgavene er gitt av statlige myndigheter. Kommunesektoren har ansvaret for områder som burde ha topp prioritet fordi de er så viktige for samfunnet i dag, og enda viktigere for den framtidige utviklingen av landet vårt. Som eksempler kan nevnes barnehagene, grunnskolen, den videregående skolen (som er fylkeskommunenes ansvar), store deler av helsesektoren (sykehjemmenes og hjemmesykepleiens står nå for en større andel av de løpende helsetjenestene enn de somatiske sykehusene gjør), barnevern, rusomsorg, avgjørende viktige deler av den tekniske infrastrukturen som vann og avløp. Vi mener det er helt uansvarlig når regjering og storting – sittende oppå en av verdens aller største pengesekker - presterer å vedta altfor knappe rammer for å ivareta disse oppgavene.

Rødts endelige budsjettforslag 2014 bystyret 18 12 2013  
Rødts endelige budsjettforslag 2014 bystyret 18 12 2013  
Advertisement