Page 2

2

1. Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen Budsjettprosessen i Bergen er lagt opp slik at det ikke er mulig å få noen realitetsbehandling av annet enn helhetlige budsjettpakker som omfatter hele kommunebudsjettet. Å fremme balanserte budsjettendringer av enkeltposter som et flertall i bystyret egentlig ville være for, er ikke mulig. Ingen enkeltpartiers eller enkeltpersoners forslag har da noen mulighet til å påvirke sluttresultatet, som i virkeligheten er avgjort gjennom byrådets forslag og tilleggsforslag til budsjett. Denne prosedyren samsvarer godt med hvordan byparlamentarismen i Bergen generelt virker: Det er et byråd på 5-7 mennesker som styrer byen, mens bystyret, som er det folkevalgte organet, er blitt et organ for rituelle debatter uten reell betydning for beslutningene i Bergen kommune. Rødt er som parti helt uenig i den fordelingen som skjer mellom staten, kommunene og fylkes-kommunene av den enorme offentlige rikdommen i Norge. Den innebærer at staten er ekstremt rik og er involvert i kolossale internasjonale finans- og eiendomsspekulasjoner, mens kommuner og fylkeskommuner er nedsunket i gjeld og gjennomgående må sende videre til staten så mye av innbyggernes skatte- og avgiftsbetalinger at det blir for lite igjen til å dekke de viktige kommunale og fylkeskommunale oppgavene. Vi er også helt uenige i at styringen av det meste av landets menneskelige og materielle ressurser ligger i hendene på et forsvinnende lite mindretall av befolkningen, i kraft av at de eier eller disponerer store kapitaler. Deres beslutninger styres av hvordan de tror at de kan bli enda rikere, ikke av hva som er nødvendig for å oppnå en bærekraftig, framtidsrettet bruk av ressursene for å sikre senere generasjoners livsmuligheter på kloden. I noen år har Rødt i Bergen derfor fremmet behovsstyrte budsjetter som innebærer bruk av en rimelig del av landets rikdom til formål som de aller fleste mener er svært viktige. Vi forholder oss til den økonomiske virkeligheten i Norge, ikke til den kunstige rammen som noen partier på Stortinget trer nedover hodene på kommunene uten noen reell debatt i folket. Den er dessuten del av en prioritering og en ressursbruk som åpenbart ikke er bærekraftig. Vi finner det helt uinteressant og formålsløst å fremme budsjettforslag som vi selv er uenige i, og som ikke har noen mulighet til å påvirke bystyrets vedtak, samtidig som de skal være tilpasset økonomiske prioriteringer og rammer som er helt i strid med de store utfordringene som menneskeheten står overfor. Imidlertid har vi i år valgt å løfte særskilt fram to saker som hver på sin måte er svært viktige for folk i Bergen: •

Et opplegg for felles kommunalt og statlig løft for å få en rask og handlekraftig gjennomføring av den omfattende tiltakspakken som det såkalte Nygårdsparkprosjektet framla i januar 2012, og som et enstemmig bystyre sluttet seg til i mars 2012. Tiltakspakken var utformet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, med sikte på å få avviklet Nord-Europas største åpne narkotikascene gjennom allsidig innsats som skulle få de rusavhengige ut av helvetet sitt. Et opplegg for å avvikle kommunenes «premieavvik», som ligger som en udetonert økonomisk bombe under Bergens og svært mange andre norske kommuners økonomi. Dette «avviket» er statens ansvar, og det bør dekkes i en engangsoperasjon.

Vi vil dessuten løfte fram særskilt situasjonen på indre Laksevåg. I mange år har indre Laksevåg blitt forsømt. Laksevåg kommer stadig dårlig ut på levekårsundersøkelsene.

Rødts endelige budsjettforslag 2014 bystyret 18 12 2013  
Rødts endelige budsjettforslag 2014 bystyret 18 12 2013  
Advertisement