Issuu on Google+

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2014-2017


2

1. Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen Budsjettprosessen i Bergen er lagt opp slik at det ikke er mulig å få noen realitetsbehandling av annet enn helhetlige budsjettpakker som omfatter hele kommunebudsjettet. Å fremme balanserte budsjettendringer av enkeltposter som et flertall i bystyret egentlig ville være for, er ikke mulig. Ingen enkeltpartiers eller enkeltpersoners forslag har da noen mulighet til å påvirke sluttresultatet, som i virkeligheten er avgjort gjennom byrådets forslag og tilleggsforslag til budsjett. Denne prosedyren samsvarer godt med hvordan byparlamentarismen i Bergen generelt virker: Det er et byråd på 5-7 mennesker som styrer byen, mens bystyret, som er det folkevalgte organet, er blitt et organ for rituelle debatter uten reell betydning for beslutningene i Bergen kommune. Rødt er som parti helt uenig i den fordelingen som skjer mellom staten, kommunene og fylkes-kommunene av den enorme offentlige rikdommen i Norge. Den innebærer at staten er ekstremt rik og er involvert i kolossale internasjonale finans- og eiendomsspekulasjoner, mens kommuner og fylkeskommuner er nedsunket i gjeld og gjennomgående må sende videre til staten så mye av innbyggernes skatte- og avgiftsbetalinger at det blir for lite igjen til å dekke de viktige kommunale og fylkeskommunale oppgavene. Vi er også helt uenige i at styringen av det meste av landets menneskelige og materielle ressurser ligger i hendene på et forsvinnende lite mindretall av befolkningen, i kraft av at de eier eller disponerer store kapitaler. Deres beslutninger styres av hvordan de tror at de kan bli enda rikere, ikke av hva som er nødvendig for å oppnå en bærekraftig, framtidsrettet bruk av ressursene for å sikre senere generasjoners livsmuligheter på kloden. I noen år har Rødt i Bergen derfor fremmet behovsstyrte budsjetter som innebærer bruk av en rimelig del av landets rikdom til formål som de aller fleste mener er svært viktige. Vi forholder oss til den økonomiske virkeligheten i Norge, ikke til den kunstige rammen som noen partier på Stortinget trer nedover hodene på kommunene uten noen reell debatt i folket. Den er dessuten del av en prioritering og en ressursbruk som åpenbart ikke er bærekraftig. Vi finner det helt uinteressant og formålsløst å fremme budsjettforslag som vi selv er uenige i, og som ikke har noen mulighet til å påvirke bystyrets vedtak, samtidig som de skal være tilpasset økonomiske prioriteringer og rammer som er helt i strid med de store utfordringene som menneskeheten står overfor. Imidlertid har vi i år valgt å løfte særskilt fram to saker som hver på sin måte er svært viktige for folk i Bergen: •

Et opplegg for felles kommunalt og statlig løft for å få en rask og handlekraftig gjennomføring av den omfattende tiltakspakken som det såkalte Nygårdsparkprosjektet framla i januar 2012, og som et enstemmig bystyre sluttet seg til i mars 2012. Tiltakspakken var utformet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, med sikte på å få avviklet Nord-Europas største åpne narkotikascene gjennom allsidig innsats som skulle få de rusavhengige ut av helvetet sitt. Et opplegg for å avvikle kommunenes «premieavvik», som ligger som en udetonert økonomisk bombe under Bergens og svært mange andre norske kommuners økonomi. Dette «avviket» er statens ansvar, og det bør dekkes i en engangsoperasjon.

Vi vil dessuten løfte fram særskilt situasjonen på indre Laksevåg. I mange år har indre Laksevåg blitt forsømt. Laksevåg kommer stadig dårlig ut på levekårsundersøkelsene.


3

Det var i så måte en tragedie at byrådspartiene solgte kommunehuset på Damsgård i 2007, la ned biblioteksfilialen i bydelen, og at de nylig har vedtatt å legge ned bassenget på Damsgård. Rødt vil gjenopprette et levende og ikke-kommersielt bydelssentrum i indre Laksevåg. Vi vil ekspropriere det gamle kommunehuset, som per dags dato står nesten ubrukt, og gjøre dette om til et bydelshus med bibliotek, fritidsklubb og museum over Laksevåg bydels stolte historie. Vi fremmer disse tre sakene som separate forslag uten direkte budsjettmessige konsekvenser for 2014-budsjettet slik det ellers behandles gjennom byrådets og de enkelte partienes helhetlige budsjettforslag.

2. Innledning til Rødts budsjettforslag Norske kommuner er underfinansiert Siden begynnelsen av 2000-tallet er kommunesektoren tilført mange nye oppgaver gjennom statlige reformer. Samtidig har dekningsgraden for mange kommunale tjenester økt. På tross av dette har ikke kommunesektorens andel av brutto nasjonalprodukt økt nevneverdig. I 2002 la kommunesektoren beslag på 13,0 prosent av fastlands-BNP. For 2013 – etter gjennomføring av samhandlingsreformen – er denne andelen estimert til 14,0 prosent. I 2002 var 19,2 prosent av alle sysselsatte i landet ansatt i kommunesektoren. I 2013 er det tilsvarende tallet estimert til 19,4 prosent. (Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2014) Premieavviket – en bombe under kommuneøkonomien På grunn av sterkt stigende pensjonspremier ble det i 2001, med Erna Solberg som kommunalminister, bestemt at kommunene skulle fravike de grunnleggende prinsippene i kommuneregnskapet ved framtidig håndtering av pensjonsutgiftene. De har fra og med 2002 sluttet å belaste driftsregnskapet med de virkelige pensjonsutgiftene, og i stedet er driftsregnskapet blitt belastet med en beregnet pensjonskostnad som ikke steg så brått. Forskjellen blir kalt premieavvik. Nesten alle norske kommuner har fulgt denne nye forskriftsbestemmelsen, og dermed har balansekravet i driftsbudsjettene blitt oppfylt uten at de har skaffet seg full inntektsdekning for de årlig utbetalte pensjonspremiene. Mankoen er blitt dekket ved å trekke på likviditetsreserver og spesielt ved å bruke av midler som egentlig var lånt til investeringsformål. Denne underfinansieringen er nå i størrelsesorden 30 milliarder kroner for kommunesektoren i Norge. For Bergen kommune var den per 31.12.2012 på 2,1 milliarder kroner. Et inntektssystem med en mer forsvarlig fordeling mellom stat og kommuner Rødt mener norske kommuner er underfinansiert sett opp mot de oppgavene kommunene skal løse. Oppgavene er gitt av statlige myndigheter. Kommunesektoren har ansvaret for områder som burde ha topp prioritet fordi de er så viktige for samfunnet i dag, og enda viktigere for den framtidige utviklingen av landet vårt. Som eksempler kan nevnes barnehagene, grunnskolen, den videregående skolen (som er fylkeskommunenes ansvar), store deler av helsesektoren (sykehjemmenes og hjemmesykepleiens står nå for en større andel av de løpende helsetjenestene enn de somatiske sykehusene gjør), barnevern, rusomsorg, avgjørende viktige deler av den tekniske infrastrukturen som vann og avløp. Vi mener det er helt uansvarlig når regjering og storting – sittende oppå en av verdens aller største pengesekker - presterer å vedta altfor knappe rammer for å ivareta disse oppgavene.


4

Rødt mener at det eneste ansvarlige er å selv øke inntektsrammen til Bergen kommune tilsvarende det gapet som finnes mellom pålagte oppgaver og de inntektene som Bergen kommune får beholde i det kommunale inntektssystemet. Så blir det en svært viktig oppgave å kjempe – sammen med de andre kommunene – for at regjeringen og Stortinget skal bli presset til å gjøre de nødvendige påplusningene i revidert statsbudsjett i mai-juni 2014. . Av de 27 prosentene som skal betales i skatt på alminnelig inntekt i 2014, ligger det i regjeringens budsjettopplegg at 11,4 prosent skal gå til kommunene. Dette er en alt for lav andel, og Rødt krever at denne økes vesentlig. Vi foreslår i vår alternative saldering å øke den kommunale skattøren til 13,5 prosent. Det vil sikre Bergen kommune tilstrekkelige rammer til å møte de oppgavene kommunen er satt til å løse, og samtidig sikre kommunens gjeldsbetjeningsevne og gi rom for nødvendige investeringer i årene som kommer. Rødt foreslår å skrive ut eiendomsskatt for boliger og næringseiendommer i hele Bergen kommune. Eiendomsskattesystemet skal innrettes med sikte på et samlet eiendomsskatteproveny på 400 millioner kroner med et bunnfradrag på 600 000 kroner. En ny etat for tekniske tjenester I en tid med økte klimautfordringer er det også helt på det rene at kravene til kommunens infrastruktur vil øke. Vann- og avløpssystemet må kunne håndtere ekstremvær som er kraftigere og kommer oftere enn før, bybane og veisystemet for biler, syklende og gående vil kreve mer for å kunne holdes i forsvarlig stand, vedlikeholdet av hele den kommunale infrastrukturen vil bli mer krevende. Det har vært en ulykke for Bergen og byens innbyggere at kommunens etat for tekniske tjenester ble oppløst og at det ble innført en oppsplitting mellom bestiller- og utførerfunksjonene. Senere er dette ført videre i utskilling til særskilte foretak og aksjeselskaper, og nedbygging og salg av viktig kompetanse og kapasitet. Dette har svekket Bergen kommunes evne til å håndtere uventede og krevende situasjoner. Det har ført til at kommunen har mistet den fleksibiliteten og de stordriftsfordelene som den tidligere organiseringen representerte, og det har ført til en økt byråkratisering og lavere effektivitet. Kommunen er også blitt mer avhengig av at private firmaer til enhver tid er i stand til å stille opp med ekstrakapasitet på sine områder. Det hadde selvsagt vært mye mer rasjonelt om kommunen kunne ha etablert denne ekstrakapasiteten som en felles ekstrakapasitet for alle de tekniske områdene i kommunen. Det er nok av uløste oppgaver innenfor bl.a. byggvedlikehold til at det til enhver tid ville ha vært lett å anvende slik kapasitet på en meget god måte også når det ikke er krise. Rødt vil reetablere kommunens etat for tekniske tjenester, og da i samsvar med de teknologiske og miljømessige muligheter og krav som en ny tid innebærer. De ansatte og deres organisasjoner må stå helt sentralt i utforming og gjennomføring av dette. Etableringen av en slik ny teknisk etat avspeiler seg i begrenset grad i dette budsjettforslaget, men det representerer en start på en prosess som vil måtte strekke seg over lengre tid. Bydelsreform Rødts utgangspunkt er at virkeligheten ikke skal tilpasses budsjettene, men at budsjettene skal tilpasses virkeligheten. Det betyr at kommunens budsjetter må bygges på konkrete undersøkelser av behovene i kommunen. Dagens parlamentariske toppstyrte system er ikke forenlig med et budsjettsystem bygget på behovsprioriteringer. Derfor vil Rødt innføre deltakende budsjettering, dvs. at de som berøres av budsjettene selv aktivt deltar i utformingen av dem og i de prioriteringene som ligger i budsjettene. Sentralt i en slik reform vil være at de budsjettdelene som berører beboerne i de ulike bydelene, blir utformet og i stor grad avgjort på bydelsnivå.


5

Det vil være en naturlig konsekvens av en satsing på deltakende budsjettering, at store deler av kommunens budsjett fordeles til bydelsstyrer, som ledd i en helt ny bydelsreform, der direktevalgte bydelsstyrer gis stor myndighet til å ta beslutninger som gjelder egen bydel. Disse bydelsstyrene vil også være viktige for å gi innspill til bystyret både om saker av betydning for bydelen og for bydelsovergripende saker. For å få bydelsstyrer som kan fungere mer oversiktlig og hensiktsmessig for innbyggerne, vil vi gjenopprette bydelsstyrene med valgkretser tilsvarende ungdomsskolekretsene i Bergen. I dette budsjettforslaget har vi i noen grad begynt å legge til rette for en slik bydelsreform, men først og fremst er det snakk om å gi klarsignal til å sette i gang prosessen.

3. Budsjettforslag fordelt på byrådsavdelinger 3.1 Byrådsavdeling Helse og omsorg Barnevern Barnevern i alt

kr

90.000.000

Styrking av bydelenes barneverntjenester

kr

40.000.000

Opprettelse av mindre, kommunale institusjoner

kr

20.000.000

Satsing tverretatlig/tverrfaglig samarbeid

kr

15.000.000

Familieveiledning

kr

15.000.000

I dag er det slik at det statlige BUFetat har ansvaret for landets offentlige barnevernsinstitusjoner. Disse har ikke mange nok plasser. Rødt ønsker derfor å bygge flere mindre barnevernsinstitusjoner i kommunal regi, slik at barn og ungdom med ulike behov i større grad får tilpasset barnevernsomsorg. Useriøse, private selskap på profittjakt, må bort fra markedet. Rødt sier nei til barn på anbud. Rødt ser det som nødvendig å få til bedre tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet. Dette vil kreve både kursing og kompetansefremmende samlinger hvor de ulike etatene møtes. Det er meget god samfunnsøkonomi å satse på dette. Barnevernet har i løpet av de siste årene hatt en kraftig økning i antall meldte saker. Hjelpetrengende barnevernsbarn står i kø nesten i et halvt år før de får den hjelpen de trenger. Det handler om at det ikke er ansatt mange nok saksbehandlere i bydelenes barnevernstjenester. Ikke nok med at de ofte jobber med tunge saker, men de er i tillegg underbemannet. Rødt ønsker å styrke det kommunale barnevernet, og ansette flere saksbehandlere. Det må også avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere. Behovet for innsats er større enn det barnevernet i Bergen klarer å håndtere på tilfredsstillende måte. Hvert år rapporteres det om at barnevernet på grunn av veksten i antall saker «ikke er i stand til å innfri alle lovpålagte tidsfrister og oppgaver knyttet til arbeid med undersøkelser, tiltaksplasser, samt oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem». Dette er svært alvorlig, og vi må minne om at det er på denne sektoren at det med jevne mellomrom kommer hjerteskjærende rapporter om mennesker som er blitt grovt forsømt noen år tilbake i tid. Dagens budsjettpress er lite betryggende når det gjelder å sikre at vi ikke om noen år får like


6

hjerteskjærende eksempler på barn som er blitt forsømt og har fått sitt liv ødelagt fordi barnevernet ikke har vært i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte. Sentrene som gir familieveiledning, trenger også å styrkes. Også der må familier som trenger bistand, vente i månedsvis for å få hjelp. Det er for de det gjelder en håpløs situasjon, og ikke er det gunstig for samfunnet heller. Rødt foreslår derfor å ansette flere familieveiledere.

Eldre og særlig omsorgstrengende Eldre og særlig omsorgstrengende i alt

kr

167.100.000

Eldresentre

kr

5.000.000

Styrket bemanning ved institusjoner og hj.tjenester. Kompetanseutvikling

kr

70.000.000

Sekstimersdag iverksettes i deler av hjemmetjenesten

kr

10.000.000

Reduksjon egenandeler/egenbetaling materiell mv i hjemmetjenestene

kr

20.000.000

Transport for funksjonshemmede – Kommunal innsats

kr

2.000.000

Drift av institusjonskjøkken

kr

10.000.000

Styrket bemanning PU-bofellesskap

kr

20.000.000

Styrking av øvrig tilbud til utviklingshemmede

kr

10.000.000

Økt innsats til aktivisering beboere sykehjem og hjemmeboende

kr

15.000.000

Støttekontakter

kr

5.000.000

Eldreråd i bydelene

kr

100.000

Bergen trenger flere sykehjemsplasser, styrket bemanning av eksisterende sykehjemsplasser (inkl. styrket legetjeneste), og en styrking – ikke svekkelse – av aktiviseringstilbudet for sykehjemsbeboere. De beløpene vi har avsatt, er nettobeløp der det er tatt hensyn til besparelse ved redusert vikarbruk. Det er rett og slett en skandale at byrådet gjør en betydelig innsats for å bygge ned hjemmesykepleien, når det er et raskt voksende behov for å bygge den opp, bl.a. med tanke på en kommende betydelig økning i antall gamle. Også overfor hjemmeboende er det behov for aktiviseringstiltak, for å gi dem et bedre liv og for å gjøre dem i stand til å klare seg lengre uten å måtte ha institusjonsplass. Det må gjøres mer attraktivt å arbeide med oppgaver rettet mot eldre og særlig omsorgstrengende. Dette er et område som egner seg godt for innføring av 6-timersdag. Det bør gjeninnføres innenfor hjemmehjelpstjenesten og innføres trinnvis innenfor andre deler av dette tjenesteområdet. Egenbetaling innenfor hjemmetjenestene må vekk, enten det dreier seg om egenandeler eller det gjelder pålegg om å kjøpe og betale nødvendig materiell som f.eks. sårplaster selv. Rødt har også lagt inn midler for å styrke eldresentrene og opprette slike sentre i alle bydeler. Vi vil ha eldreråd i alle bydeler for at de eldre selv kan spille en mer aktiv rolle. Kommunen er skyldig i løftebrudd i et helt utrolig omfang overfor mennesker med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Rødt mener det er nødvendig med sterkt økt innsats på denne sektoren, og med etablering av boliger i et tempo som kan fjerne den skammelige køen.


7

Helsetjeneste Helsetjeneste i alt

kr

49.000.000

Skolehelsetjenesten

kr

22.000.000

Helsestasjon for ungdom

kr

2.000.000

Helsestasjoner generelt

kr

4.000.000

Prosjekt LHBT og smittsomme sykdommer

kr

1.000.000

Krisesenteret/Tiltak for å bekjempe vold mot kvinner

kr

15.000.000

Amalie Skrams Hus, Fontenehuset, Aurora

kr

5.000.000

Rødt mener at kommunen må øke antall årsverk i skolehelsetjenesten i samsvar med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Vi holder fast ved tidligere beregninger på 13,5 helsesøsterårsverk, 2,7 legeårsverk og 6,7 årsverk innen ergofysioterapitjensten. I tillegg mener Rødt at kommunen bør ansette flere psykologstillinger som en del av skolehelsetjenesten. Dersom man budsjetterer med 5,6 årsverk vil det være nok til at alle ungdomsskolene i Bergen kan tilby psykologtjeneste én gang i uken. De særskilte helsestasjonene rettet mot ungdom må styrkes, som et svært viktig tiltak innenfor forebyggende helsearbeid. Vold mot kvinner er i følge FN og WHO verdens største helseproblem. Undersøkelser viser at kjønnsbasert vold øker i omfang i Norge. Rødt vil derfor øke bevilgningene til Krisesenteret i Bergen.

3.2 Byrådsavdeling Barnehage og skole Rødt mener at en annen verden er nødvendig og mulig: En verden der bruk av ressurser og utslippsmuligheter er bærekraftig på hundre og tusen års sikt. Enhver som har mot til å se virkeligheten i øynene, forstår at vi allerede er på overtid med å få gjennomført omfattende endringer i hvordan vi innretter samfunnet vårt og levesettet vårt. En slik omfattende endring kan bare lykkes med et mye mer aktivt folkestyre enn noe samfunn hittil har sett – et samfunn der folk aktivt bryr seg og utfolder seg i produksjon, kultur, mellommenneskelig omsorg, ledelse av samfunnet på ulike nivåer – kort sagt i alle sider av samfunnet. Dette er en enorm utfordring, og for at samfunnet skal kunne lykkes med den, må barna våre få de aller beste mulighetene for en allsidig og skapende utvikling, både i teori og praksis. Hvordan skal vi i Bergen klare å legge samfunnet om fra den dominerende innretningen mot fossilbaserte sektorer som olje og gass, og i stedet rette inn kompetanse og kapasitet mot framtidsrettet, bærekraftig næringsvirksomhet? Den oppgaven vil barna våre være en avgjørende kraft for å løse. Drift av barnehager og skoler er i virkeligheten den aller viktigste og mest framtidsrettede investeringen som kan tenkes, og den er ekstremt lønnsom. Rødt i Bergen vil at dette skal avspeiles i budsjettet til Bergen kommune og krever at Staten bidrar med det økonomiske fundamentet som er nødvendig for å klare det. I Rødts budsjettforslag vises dette i sterk økning i antall pedagogiske stillinger, satsing på at alle barnehagene og skolene skal ha førsteklasses lokaler, og at de ansatte skal kunne bruke kreftene sine på barna – ikke på ørkesløs rapportering og byråkrati.


8

Barnehage Barnehage i alt

kr

355.150.000

Reduksjon i barnehagebetaling – på vei mot gratis barnehage

Kr

100 000 000

Økt grunnressurs

kr

110.000.000

PPT Førskole

kr

15.000.000

Spesialtiltak for førskolebarn

kr

15.000.000

To-språklig assistanse

kr

6.000.000

Driftskonsekvenser flere barnehageplasser

kr

25.000.000

Overtakelse av private barnehager

kr

20.000.000

Kommunal vikarbank.

kr

15.000.000

Kutt i administrasjon, rapportering og byråkrati

kr

-7.500.000

Økt vedlikeholdsbudsjett (drift)

kr

50.000.000

Gratis mat i barnehagene

Kr

6.650.000

Rødt mener at barnehageplass er en grunnleggende rettighet som burde vært gratis for alle, på samme måten som grunnskolen er det. Derfor reagerer Rødt på at byrådet i sitt budsjettforslag både øker månedsprisen for barnehageplass og øker prisen på matavgift i barnehagen. Det andre grunnleggende prinsippet som bør være styrende i barnehagepolitikken er at kommunen skal kunne gi full barnehagedekning, og da, i likhet til grunnskolen, operere med et nærbarnehageprinsipp. Drift Barnehagene får i dag for lite i driftsstøtte. Dette fører til at flere stillinger blir holdt igjen for å dekke penger til utstyr o.l. Dette er dårlig barnehagestyring, som fører til et dårlig arbeidsmiljø med høyt sykefravær, som til sist også vil gå ut over barnas hverdag. Derfor forutsetter Rødt i vårt budsjett at vi bruker mer penger på drift, slik at man kan oppfylle en forsvarlig norm for antall ansatte per barn med maksimalt tre små barn og seks store barn per voksen. Rødt legger opp til en kommunal vikarbank i vårt alternative budsjett, siden vi mener dette er en mer forutsigbar måte å sikre nok voksne i barnehagen fra dag til dag. Vi er dessuten mot at private vikarbyråer skal tjene penger på andres sykefravær. Rødt mener at unødvendig mye av tiden til de ansatte går med til kartlegging og rapportering, eksempelvis gjennom verktøy TRAS. Dette mener vi har lite for seg. Det belaster i realiteten driftsbudsjettet og går ut over de primære oppgavene til de ansatte. Investering En vesentlig forutsetting for en gratis nærbarnehage er kommunal styring av barnehagesektoren. I dag er nesten 70 % av barnehagene i Bergen private. Kommunen står derfor overfor en stor utfordring, dersom barnehage skal være et velferdstilbud – og ikke butikk. Derfor er vi avhengig av en kommunalisering av barnehagene, og av at kommunen er barnehageutbyggeren, ikke private aktører. En konsekvens av å drive barnehager som et velferdstilbud må være at hensyn til såkalt effektivitet ikke skal være styrende. Det er hensynet til barna og de ansatte som skal være avgjørende for fremtidige investeringer. Derfor er Rødt mot monsterbarnehager, slik byrådet legger opp til, med noen investeringer som forutsetter barnehager som skal ta imot opp til 150 barn.


9

I tillegg har byrådet redusert areal per barn fra direktoratets anbefaling om 5, 3 kvm til 5, 0 kvm. Slik pynter de på kommunens dekningsgrad. Samtidig passer det med den «effektive» måten å drive barnehager på. Rødt er for en barnehageutbygging med flere små, heller enn få store, barnehager, og med større areal per barn. Byrådet har de siste årene praktisert en uærlig barnehageutbygging, der det har blitt vanlig å bygge ut ved å gjøre de midlertidige brakkebarnehagene til permanente barnehager. Dette innebærer en uryddig behandlingsprosess. I tillegg er det en kortsiktig og dårlig løsning for barn og ansatte, som ikke får et skikkelig bygg å være i. Rødt forutsetter derfor i vårt budsjett at investeringer i barnehager ikke skal gjøres gjennom å opprette flere midlertidige brakkebarnehager, men snarere bygge nye nærbarnehager av forsvarlig størrelse. Vi viser til investeringsbudsjettet vårt.

Skole Skole i alt

kr

646.318.000

Økt grunnressurs, inkl. kommunal vikarbank

kr

200.000.000

Økt ressurs PPT grunnskole

kr

30.000.000

PPT for voksne og ungdom

kr

4.000.000

Særskilt voksenopplæring

kr

24.000.000

Voksenopplæring for språklige minoriteter

kr

5.000.000

Administrasjonsutgifter BBS overføres til tjenesteområde 16

kr

-40.000.000

Økt vedlikehold (drift)

kr

120.000.000

Gratis SFO

kr

188.318.000

Vaktmesterstillinger ved alle skoler

kr

50.000.000

Gratis varmt måltid innføres fra og med høsten 2014

Kr

65.000.000

Rødt ønsker en skole for læring og utvikling for barn og ungdom. Da må skolen være en plass der lærere blir respektert som yrkesgruppe, i den forstand at de får tid og økonomiske midler til å utføre den viktige jobben de gjør hver eneste dag. Rødt ønsker at skolen skal være gratis og bidra til like muligheter for alle. Derfor legger vi opp til gratis skolemat for elevene i bergensskolen. Vi budsjetterer dessuten med at SFO skal være en gratis ordning. SFO er ikke det samme som skolehverdagen, men det er likevel et velferdsgode som alle bør ha mulighet til å benytte seg av, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Drift Rødt ønsker å øke lærertettheten per barn i grunnskolen, slik at det ikke er klasser eller grupper på mer enn 20 elever per lærer. Det er dessuten et dels udekket behov for spesialundervisning i bergensskolen. Rødt mener at det må ansettes flere spesialpedagoger for å imøtekomme dette behovet fremfor sandpåstrøingstiltak som «Tidlig innsats». På samme måte som for barnehagesektoren ønsker Rødt en kommunal vikarbank for skolen. Rødt mener også at det bør ansettes vaktmester ved hver enkelt skole, slik at det ikke bygger seg opp et massivt vedlikeholdsetterslep, hvilket har vært tilfelle de siste årene. Dette vil føre større kostnader på driftsbudsjettet, men være helt nødvendig for vedlikeholdet på lenger sikt.


10

Investering Bergen kommune har store utfordringer når det kommer til skolebyggene. Flere skoler er så slitt at de enten må rehabiliteres eller rett og slett rives ned og erstattes av nye bygg. Rødt mener at dette er kommunens oppgave. Når vi mener at skolen er en offentlig oppgave, så gjelder det ikke bare skoledriften, men også byggene. At kommunen har vært for dårlig på det siste fratar ikke kommunen dette ansvaret i fremtiden – tvert imot. Derfor er Rødt mot alle OPS-prosjekter. Vi mener at skolebyggene både skal bygges og drives kommunalt, og at det må prioriteres og avsettes nok midler til dette i budsjettet. 220 kr per kvm vil anslagsvis kunne dekke vedlikeholdsbehovet i bergensskolen. Rødt setter også av midler til nye lokaler for Nygård skole i vårt investeringsbudsjett, da vi ønsker å opprettholde den unike kompetansen og miljøet skolen har opparbeidet seg gjennom den organiseringen den har hatt frem til nå.

3.3 Byrådsavdeling Kultur, næring, idrett og kirke Kultur Kultur i alt Kulturtilskudd

kr

74.300.000

kr

41.300.000

Generell justering pris og lønnsvekst

kr

9.300.000

Sekkepost til fordeling i bydelsstyrene (inkl. midler til ungdomsklubber)

kr

20.000.000

Sekkepost til fordeling i KKIN (inkl. opprettholde Cinemateket)

kr

12.000.000

kr

14.500.000

Formidlingstiltak

kr

1.250.000,

Gjenåpning av bydelsfilialer

kr

6.500.000

Rammeøkning BoB

kr

4.250.000

Økning av mediebudsjettet

kr

2.500.000

kr

5.000.000

Bergen offentlige bibliotek

Museer Generell justering pris og lønnsvekst

kr

5.000.000

kr

19.500.000

Redusert foreldrebetaling Kompensasjon for regjeringens vedtak om å kutte gratis kulturskoletilbud i skole og SFO for barn fra 1.- 4. klasse

kr

7.500.000

kr

6.000.000

Økt tilbud

kr

6.000.000

Bergen kulturskole

Rødt foreslår en generell pris- og lønnskompensasjon i tilskuddene som utbetales fra Bergen kommune. Videre foreslås det en styrkning i budsjettet til Bergen offentlige bibliotek samt reduserte egenandelssatser og rom for økning av tilbudet for Bergen kulturskole. Vi legger inn to sekkeposter til fordeling i bystyrekomitéen og i bydelsstyrene. Vi forutsetter at viktige formål som Hordaland Kunstsenter, KNIPSU, Stiftelsen 3,14, Det Akademiske Kvarter og «Fargespill» blir tilgodesett innenfor disse postene.

Næring Næring

kr

0

Business Region Bergen nedlegges

kr

-15.000.000

Tilskudd omfordeles til nytt Kontor for næring

kr

15.000.000

Rødt foreslår å nedlegge BRB AS og kutter direkte og indirekte tilskudd dit. I stedet opprettes et nytt kontor for næring i Bergen kommune.


11

Idrett Idrett i alt

kr

30.000.000

kr

15.000.000

Økt tilskudd

kr

15.000.000

Anleggsdrift

kr

15.000.000

kr

15.000.000

Tilskudd til idretten

Økt ramme til drift, tilsyn og vedlikehold

Rødt viser til innspill fra Idrettsrådet i Bergen, der det pekes på behov for påplusning når det gjelder tilskudd til private anlegg, tilskudd til samarbeidsprosjekt om drift av en rekke idrettshaller og anlegg, og økt støtte til drift av Idrettsrådet. Vi avsetter en uspesifisert påplusning på 15 millioner kroner, samt styrking av anleggsdrift med 15 mill. kr. Rødt forutsetter at bystyret vil få mulighet til å komme tilbake til de spørsmålene som drift av Helleren reiser, inkl. de problemene som stenging av Sentralbadet medfører. Dette er saker som er håndtert svært utilfredsstillende, og vi frykter konsekvensene for hva slags tilbud folk vil få både mht viktige helsemessige behov og mulighetene til å utvikle og praktisere svømmeferdighetene for allmennheten i Bergen.

Overføringer til trossamfunn Overføringer til trossamfunn

kr

-12.500.000

Akutte vedlikeholdstiltak kirker

kr

11.000.000

Rammenedtrekk generell drift DNK

kr

-23.500.000

Rødt foreslår et generelt nedtrekk på 23,5 millioner kroner i driftsbudsjettet til Bergen kirkelige fellesråd, bl.a. sett i sammenheng med utskilling av kirkegårder mv. til en gravferdsetat. Flere av Bergens kirker forfaller, og det er nødvendig med akuttvedlikehold.

3.4 Sosial, bolig og områdesatsing Sosialtjeneste Sosialjeneste i alt

kr

83.000.000

Gjeninnføre 80-prosent-regelen

kr

8.000.000

Sosialhjelpsatsene opp på SIFO-nivå, netto virkning

kr

50.000.000

Særskilte tiltak for fattige barnefamilier

kr

10 000 000

Aktivitetstilbud for barn og unge i utsatte bydeler

kr

10.000.000

DUE

kr

5.000.000

Rødt vil reversere byrådets angrep mot byens fattige, og vil heve sosialhjelpssatsene opp til SIFO-nivå og gjeninnføre 80-prosentregelen. Selvsagt må det bli slutt på at de fattige er de eneste som blir fratatt kontantstøtten, og det må ikke forekomme at behov avskjæres under henvisning til at det kan dekkes av barnetrygden. Rødt vil også prioritere en kraftig styrking av det forebyggende sosiale arbeidet overfor unge mennesker. Det gjelder både styrking av aktivitetstilbud generelt, men også målrettede tiltak som DUE (Der Ungdom Er) som kan vise til gode resultat. Med sine koordinatorer som gir et helhetlig, individuelt tilpasset tilbud og tett oppfølging i ungdommenes eget nærmiljø, klarer


12

de å følge opp ungdommer på en helt uerstattelig måte. Prislappen for en ungdom med et livsløp som sosial klient frem til fylte 45 år, er på mer enn 20 millioner kroner. I tillegg kommer menneskelige og materielle skader, tapt arbeidsinnsats og skattebetaling. DUE har mange ungdommer på venteliste som trenger den ekspertisen som DUE tilbyr. Det kan løses ved å ansette flere DUE-koordinatorer.

Bolig Bolig i alt

kr

50.300.000

Støtte Leieboerforeningen

kr

300.000

Innsats særlig rettet mot bostedsløse

kr

17.000.000

Styrking av mottaksapparat flyktninger

kr

3.000.000

Særskilt tilskudd til å ta inn vedlikeholdsetterslep utleieboliger

kr

30.000.000

BBBs vedlikeholdsetterslep må fjernes, og Rødt vil ha dette vekk i løpet av 3 år. Det er viktig med økt innsats for å få slutt på den utstrakte bruken av hospits for bostedsløse, og vi legger inn 20 millioner kroner til økt innsats på dette feltet. Dette må gjøres på en måte som ikke innebærer en samtidig forverring av boforholdene for dem som ellers bor i BBBs utleieboliger. BBB har kompetanse til å klare dette, men Rødt er redd for hva omgjøringen av BBB til kommunal etat kan føre til mht fortsatt utvikling av denne kompetansen. Leieboerforeningen må støttes slik at den kan ivareta leieboeres interesser i et tøft marked. Etat for psykisk helse og rustjenester Etat for psykisk helse og rustjenester

kr

75.000.000

Ekstra til gjennomføring av ruspolitisk handlingsplan, inkl. sprøyterom

kr

50.000.000

Styrke Utekontakten

kr

5.000.000

Styrke innsatsen på ulike felter av psykisk helse

kr

20.000.000

Den ruspolitiske handlings- og strategiplanen krever en helt annen satsing enn det som ligger i byrådets budsjett. Staten må også komme inn med betydelige øremerkede tilskudd her. Rødt er innstilt på også å ta de budsjettmessige konsekvensene av den vedtatte planen, og tilføyer innføring av sprøyterom. Et Strax-hus i Bergen sentrum ligger inne i våre tall. Det er også nødvendig å styrke Utekontakten, som gjør en særdeles viktig innsats. Vi viser ellers til et separat forslag om rask gjennomføring av den tiltaksplanen som bystyret behandlet 26. mars 2012 etter forslag fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Det er stort behov for å øke innsatsen kraftig for mennesker med psykiske helseutfordringer. Behandlingstilbudet og oppfølgingstjenesten for mennesker med psykiske helseutfordringer preges av dårlig samhandling mellom statlige og kommunale etater. Overgangen fra å være under behandling i statlige institusjoner til en oppfølging i kommunal regi er ofte komplisert og tar tid. Slik bør det ikke være. Alle må sikres trygg og meningsfylt hverdag både under behandling og gjennom rehabilitering. Bruken av tvang innen psykisk helsevern må reduseres. Om folk ikke får den hjelpen de trenger når de trenger den, så øker det faren for at mennesker blir sykere før de får hjelp. Det øker risikoen for at tvang blir brukt. Bruken av tvang kan i noen tilfeller være nødvendig, men det offentlige må etterstrebe at dette kun skjer i de aller mest kritiske tilfellene, som en aller siste utvei. For å forebygge tvang må en bruke tid og en må ha medikamentfrie tilbud som sikrer en stabil tilværelse med mening og struktur.


13

Tidlig innsats for unge mennesker med lettere psykiske lidelser må prioriteres i form av medikamentfri behandling, boteam og tilrettelagte botilbud med oppfølging. Politikken på dette feltet må utformes i lag med brukerne av tjenestene og fagpersonalet som jobber med brukerne. Det må utformes en brukerstyrt poltikk som setter mennesket i sentrum og hvor den enkeltes behov for tiltak er styrende for de tiltak som igangsettes. Den personlige verdigheten til hver enkelt må ivaretas. Vi vil også peke på det svært mangelfulle tilbudet til mennesker som kommer hit som flyktninger og asylsøkere, og som ofte har grusomme opplevelser bak seg. Senter for torturoverlevende, fysioterapitjeneste for flyktninger og psykososialt team for flyktninger er eksempler på områder som trenger vesentlig styrket innsats. Vi legger inn 20 mill. kr. til dette. Områdesatsing Områdesatsing i alt Fra områdeødeleggelse til områdesatsing, særlig fokus Laksevåg

kr

20.000.000

kr

20.000.000

3.5 Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Samferdsel Samferdsel i alt

kr

60.750.000

Målestasjoner for luftkvalitet

kr

2.750.000

Økning i innsats vedlikehold, bl.a. økt standard vinterveghold

kr

25.000.000

Nei til Sykkel-VM, midlene overføres til sykkelveger

kr

3.000.000

Sekkebevilgning til miljøtiltak i samferdselssektoren

kr

30.000.000

Det foreligger en rekke viktige forslag for å iverksette tiltak som kan redusere luftforurensingen i Bergen, og tiltak som kan redusere andre miljø- og helseskader som skriver seg fra samferdsel. Rødt foreslår en pott til fordeling på slike tiltak, etter nærmere debatt i bystyret. Vi vil også ha flere målestasjoner for luftkvalitet, slik at overvåkningen på dette området kan bli mer pålitelig. Vi går imot sykkel-VM i Bergen, som med Bergens elendige forhold for syklister er en pinlig affære. Vi foreslår å omprioritere disse midlene til høyst nødvendig satsing for å komme litt nærmere et sammenhengende sykkelvegnett. Rødt foreslår videre å øke standarden på vintervegholdet på de kommunale veiene og styrke innsatsen på vegvedlikehold.

3.6 Brannvern Brannvesen i alt Rammeøkning for økt beredskap og sikkerhet

kr

6.250.000

kr

6.250.000

Rødt foreslår å styrke beredskapen mot branner og ulykker med til sammen 6,25 millioner kroner.


14

3.7 Administrasjon og fellesposter Administrasjon Administrasjon i alt

kr -220.400.000

Administrasjonsutgifter BBS overføres til tjenesteområde Administrasjon

kr

40.000.000

Ajourføring og klagebehandling av nytt eiendomsskattegrunnlag

kr

3.100.000

Byparlamentarismen avskaffes, byrådets politiske rådgivere sies opp

kr

-50.000.000

Bestiller-utfører-modellen avskaffes i Bergen kommune

kr -150.000.000

Reduksjon i bruk av konsulenter, internfakturering OPS og annet unødvendig byråkrati

kr

-60.000.000

Styrket kontrollinnsats hos Kemneren, nettoeffekt

kr

-20.000.000

Opprette bydelsstyrer svarende til skolekretsene for ungdomsskolene i Bergen

kr

13.000.000

Oppstartskostnader Etat for tekniske tjenester

kr

3.500.000

Rødt foreslår å omfordele 40 millioner kroner fra Byrådsavdeling for barnehage og skole til Administrasjon, der denne utgiften hører hjemme. Rødt foreslår å bevilge 3,1 millioner kroner for å håndtere ajourføring og klagebehandling i forbindelse med innføring av nytt eiendomsskattetakstgrunnlag. Rødt foreslår videre å avskaffe byparlamentarismen, si opp byrådets politiske rådgivere, slutte med den destruktive og effektivitetsødeleggende bestiller-utfører-modellen som organisasjonsmodell i Bergen kommune. Den innebærer masse merarbeid, tap av kompetanse, sterkt redusert effektivitet på grunn av kunstig friksjon i kommunens organisasjon mm. Med brutto utgifter på mer enn 17 milliarder kroner har Bergen kommune åpenbart muligheter til å spare utgifter og få en effektivitetsgevinst på flere hundre millioner kroner, men vi legger forsiktigvis inn bare 150 millioner i 2014, fordi det vil ta tid å få tatt ut hele effekten. Videre foreslås Rødt at det avsettes 13 millioner kroner til opprettelse av bydelsstyrer med sikte på valg og innføring høsten 2014. Styrket kontrollinnsats hos Kemneren i Bergen vil være en satsing som med stor sikkerhet vil gi betydelig netto inntekt, og vi har grovt anslått denne nettoen til å ligge omkring 20 mill. kroner. Det må antas at det reelle tallet er vesentlig større. Som redegjort for innledningsvis i dette budsjettdokumentet, foreslår vi at Bergen kommune i 2014 tar de første skrittene for å opprette en etat for tekniske tjenester.

3.8 Bystyrets organer Bystyrets organer i alt

kr

0

Kutt i godtgjørelse, partistøtte og honorarer

kr

-5.000.000

Økning av kontrollutvalgets budsjett -- økt revisjonsinnsats

kr

2.500.000

Styrking av folkevalgte organers rolle og kontakt med byens befolkning

kr

2 500.000

Rødt foreslår å kutte 5 millioner kroner i møtegodtgjørelse, partistøtte og honorarer til folkevalgte, samt å styrke kontrollutvalgets budsjett med 2,5 millioner kroner. Ingen økning i representasjon. Møtefrekvens i folkevalgte organer må opprettholdes, og deres betydning vesentlig styrkes.


15

Saldering driftsbudsjett Sentral saldering

kr

0

Endring skattøre

kr -1.431.000.000

Endring eiendomsskatt til 400 MNOK

kr

Økning i driftsrammer

kr 1.480.268.000

Overføring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett

kr

-196.000.000 146.732.000

Dette driftsbudsjettet er stort sett holdt på et høyt aggregeringsnivå, dvs. at det er lite detaljposter og en del store sekkeposter. Fra flere av opposisjonspartiene i bystyret er det framsatt en rekke gode detaljforslag som Rødt støtter. I den grad vi stemmer for dem, har de dekning i disse sekkepostene.

Investeringsbudsjett Nye, mindre kommunale barnehager, overtatte private barnehager, effekt økt arealnorm

kr

50.000.000

Investeringer skole (inkl. nye lokaler Nygård skole)

kr

100.000.000

Investeringer barnevern (mindre, kommunale institusjoner, jf. driftsbudsjett)

kr

20.000.000

Omsorg Pluss-boliger for yngre fysisk funksjonshemmede

kr

50.000.000

PU-boliger

kr

80.000.000

Boliger som del av ruspolitisk handlingsplan

Kr

40.000.000

Kommunale utleieboliger (Inkl. psykiatriboliger og flyktningeboliger)

kr

120.000.000

Satsing på enøk. Jordvarme kommunale bygg. (Nettobeløp, etter effekt av sparte utgifter)

kr

70.000.000

Investeringer i miljøvennlig transportsystem (Sykkelveinett, fremme kollektivtransport mm)

kr

100.000.000

Trygge skoleveier

kr

50.000.000

Investeringer idrett i samsvar med Idrettsrådets anbefaling (inkl. bl.a. del av Myrdal idrettspark)

kr

40.000.000

Nytt bydelshus bl.a. med bibliotekfilial Laksevåg

kr

80.000.000

Økte investeringer kultur

kr

30.000.000

Offentlig toalett Bergen sentrum

kr

4.000.000

kr

834.000.000

Dekket ved overføring fra driftsbudsjett

kr

146.732.000

Statlig program for å overta over 2 år det akkumulerte premieavviket 2002-d.d.

kr 1.100.000.000

Faktisk gjeldsreduksjon 2014

kr

412.732.000

Rødts budsjettopplegg for 2014 er sterkt preget av at kommunen på en rekke områder har opparbeidet et stort etterslep. Budsjettene for 2015-2017 vil ikke bli preget på samme måte av å skulle ta igjen etterslep, men de vil for øvrig følge det mønsteret som er trukket opp her. Rødt arbeider på landsbasis for at kommunenes finansielle rammer skal bli sterkt endret i løpet av 2014, ved at en bred mobilisering fra norske kommuner og fylkeskommuner lykkes med å presse fram en statlig dekning av den «premieavviksbomben» på mer enn 30 milliarder kroner som staten selv har ansvar for å ha frambrakt. Det var under Erna Solberg som kommunalminister at det i 2002 ble innført nye regler – i strid med grunnleggende prinsipper for kommunebudsjetter og –regnskaper – som oppmuntret kommunene til å opparbeide en slik «premieavviksbombe». Den har nå nådd et omfang som kommunene ikke har mulighet til å dekke selv, og det eneste rimelige er at staten dekker den. For Bergen kommune utgjorde den per 31.12.2012 ca 2,1 milliarder kroner, og den er fortsatt voksende. Vi legger til grunn at kommunene lykkes i dette arbeidet, og at den finansielle situasjonen dermed bringes i samsvar med det som driftsregnskapene fra ig med 2002 og til dags dato har gitt inntrykk av. Det vil være godt rom for å fullføre de prosjektene som vi har lagt inn i investeringsbudsjettet for 2014 og som forutsetter uttellinger de påfølgende årene. Rødt har imidlertid ikke tallmessig grunnlag for å kunne sette opp meningsfulle investeringsbudsjetter på en reell basis for 2015-2017.


16

Vedlegg Tre forslag til vedtak som Rødt fremmer særskilt under behandlingen av Budsjett 2014: Forslag 1 Initiativ for praktisk gjennomføring av statlig dekning av kommunenes premieavvik Bystyret viser til sitt enstemmige vedtak 26 06 2013 i sak 131-13 Bergen kommunes Årsregnskap 2012 og Årsmelding 2012 (pkt. 4): «Bystyret i Bergen ber KS om å samordne et krav overfor regjering og Storting om at staten dekker premieavviket for kommunesektoren. Dette fordi premieavviket kom som en følge av forskriftsendring fastsatt av KRD, og nedbetalingen vil gjøre det svært vanskelig å gjennomføre Stortingets krav til velferdsstandard i kommunene, slik som Barnehagereformen, Samhandlingsreformen, økt lærertetthet i skolene, og kvalitet i pleie- og omsorg.» Den løsning som hittil er presentert fra KRDs side, er en kortere nedbetalingstid (kalt «amortisering») for premieavviket. Sett fra kommunenes side er ikke dette noen løsning med mindre staten gjennom økt rammetilskudd gir dekning for denne økte utgiftsbelastningen. Og hvis staten i alle fall skal dekke den merbelastningen som utgiftsføring av premieavvikene utgjør, er det ingen grunn til ikke å gjøre opp hele premieavviket straks. Håndteringen av premieavviket skaper til dels betydelige problemer for enkelte kommuner, og ad hocløsninger som bruk av midlertidig ubrukte investeringsmidler eller særskilte låneopptak er likeledes problematiske. Det er også store variasjoner mellom kommunene mht hvor stort problemet er sett i forhold til den enkelte kommunes inntektsrammer. Bystyret ber om at byrådet gjennom KS og gjennom direkte kontakt med KRD tar opp dette. En statlig dekning i en samlet operasjon vil også gjøre det lettere å få gjennomført det på en måte som er rimelig og rettferdig overfor de enkelte kommunene – også de som ikke har balanseført noe premieavvik fordi de allerede har belastet driftsregnskapet sitt med det. Disse skal selvsagt ikke komme dårligere ut enn de kommunene som har balanseført premieavvik som omløpsmiddel, og de bør dermed også få tilsvarende dekning. Forslag 2 Kraftig opptrapping av tempo og slagkraft i gjennomføring av tiltak mot åpne russcener Bystyret viser til Hordaland Politidistrikts omfattende utredning av 22.02.2011 med tittelen «Nygårdsparken, ingen muligheter for «kvikkfiks». Forslagene i denne utredningen lå til grunn for de tiltakene som ble tilrådd i rapporten «Status og tilråding, Nygårdsparkprosjektet» av 13.02.2012 fra en bredt sammensatt, tverretatlig samarbeidsgruppe. Rapporten fikk enstemmig oppslutning fra bystyret gjennom behandlingen av sak 82-12 «Tiltak for å redusere åpne russcener» 26.03.2012. Erfaringene har vist at iverksettingen har skjedd for langsomt og med for liten slagkraft til at utfordringene mht rusavhengiges situasjon er blitt mindre. Tvert imot er de nå på et så høyt nivå at altfor mange mennesker går til grunne, og at det både i Nygårdsparken og andre arenaer er helt uakseptable forhold. Problemene er på et nivå som krever innsats langt utover det som Bergen kommune og andre instanser i Bergen har mulighet til å klare med nødvendig kraft og tempo uten et vesentlig mer omfattende statlig engasjement.


17

At Bergen har Nord-Europas største åpne narkotikascene, og at tiltak i Oslo i en viss grad fører til at problemene «eksporteres» til Bergen, understreker at dette er en utfordring av nasjonal betydning. Bystyret ber derfor om at byrådet snarest tar kontakt med Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet for å få på plass den nødvendige finansieringen og de nødvendige tiltakene for å kunne iverksette fullt ut den allsidige satsingen som de nevnte rapportene foreskrev. Ut fra at saken har et betydelig hastemoment, skal det legges opp til at bystyret i Bergen i løpet av mars-april 2014 kan behandle en slik kraftig opptrapping av gjennomføringen av den tiltakspakken som rapportene framla. Forslag 3 Nytt bydelshus i indre Laksevåg Bystyret innser at viktige kommunale beslutninger har berørt beboerne i indre Laksevåg på en måte som de opplever som svært negativ. Som manifestasjon på at bystyret ønsker at det skal skje en reell områdesatsing i indre Laksevåg, vedtar bystyret å sette i gang en prosess for å kjøpe tilbake - evt. gjennom ekspropriasjon - det tidligere kommunehuset på Laksevåg, for å gjøre det til et bydelshus med viktige funksjoner for dette området, bl.a. bibliotek, fritidsklubb og museum over Laksevågs stolte historie. Bystyret forutsetter at plan for finansiering blir framlagt for bystyret som egen sak, etter at det er nærmere avklart hvordan en prosess for en slik etablering av bydelshus kan gjennomføres mest mulig hensiktsmessig.


Rødts endelige budsjettforslag 2014 bystyret 18 12 2013