__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

A

19

Havniv

35 Bernakeremittkreps

25 Fjæreplytt

36 Prestekrage

15 Gråmåke

26 Pilfink

37 Balsampoppel

16 Blåskjell

27 Gråspurv

38 Hvit knibbesopp

6 Hettemåke

17 Linerle

28 Geitrams

39 Oreskjellsopp

29 Vassarve

40 Skjeggriske

30 Veitiriltunge

10

A

15

2 3

20

41 Tranehals

19 Skogsalat 20 Blæretang

31 Sølvvrangmose 42 Bjørkereddiksopp

21 Kråke

321 Kveke

43 Svarttrost

22 Sei

33 Blåkoll

44 Krattmjølke

Kilder: norgeskart.no / artsdatabanken.no / kystverket.no / kartverket.no / Planbeskrivelse, utkast til sentrumsplan 2020

da n

sentrum

Hva er siktlinjen her? Kongepark-bygget på veg opp..

The Edge

Prostneset hotell

SAS-hotellet

Ishavshotellet

Austadhotellet

Clarion Aurora

With

Vervet hotell

TROMSØ SJØFRONT RESORT

sø r

Mack Øst hotell

Grønnega ta

inn vid iller eo sp

no

hu

nd

siktlinjer

r ef et

angitt i sentrumsplan som juridisk bindende

Muségata 2 Tromsø Kunstforening Loftet Arbeidsfellesskap Kristin Tårnes

Strandvege 6 The Arctic Drive Trygg Vakt

E D

k

Flytebrygga Pust Tromsø Badstubåt Temprær hurtigbåtkai

ing

I H

Småbåtshavn

an

nsn

gre

nav

A

Hjalmar Johansens gate 12 Vintertroms AS Polaria

Planlagt ny fylling

B selmats

g in

C

F

Pla

Hjalmar Johansens gate 14 Kartverket Tromsø Norsk Polarinstitutt Framsenteret Akvaplan-niva AS Norsk Polarinstitutts Personalforening Statens strålevern Samediggi Sametinget Tromsø Norges geologiske undersøkelse avd Tromsø Arctic Frontiers AS NILU - Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Kystverkets Beredskapsavdeling avd Tromsø

Storgata 4 Muségata 1 Storgata 2A Ludwig Mack Brygghus Mack En AS Clavicula AS Mack Ludwig AS Mack To AS A2t Invest AS3 Mack concepts AS Klinikk24 AS4 Mack ølbryggeri AS Fysio- og Manuellterapeut Runar Johansen Storgata 5 Tse Event AS Tromsø Sport- og Eventsenter AS Peder Hansens gate 4 Blåst glasshytta AS M12 Tromsø AS Wabi Sabi AS Mack Øst AS Fabrikken Idrett og Trening 24 AS Forbrukerrådet Tromsø Kampsportklubb Plus Point AS Compassport F Tromsø havn Bb Gym Tromsø AS diverse fartøy Pizza-kiosken ng B fylli Donaldmafian ny gt nla Pla

hva skjer her?

SJØFRONTENS AKTIVITET OG VIRKSOMHET

danseg

ru

pp

Corona

ng e li

e

ALLMENNING?

rd

ng pi

se

Maya M i

B

/

m

dio stu

med nyt tm us e

o mk irk a

Storgata C a

D

e

Storgata

ppsøken no d

Kirkens

o isj

or t e

BD

m

he t o g m som at rk u vi

by

en

td

solvegg

b ir

virksomheter: med og uten fast adresse kt

bl

SIKTLINJER

AKTIVITET trening sø

C

n

8 Snøsoleie 9 Havhest 11 Bergirisk

so

spla i sentrum

34 Engrapp

24 Nakensnegle

14 Smålom

5 Fiskemåke

velser i littor al ple

itt ikke ang

5

23 Rognkjeks

13 Topphegre

4 Oter

op

ne

livskraftig

12 Storskarv

3 Ærfugl

10 Alke

brushane

ng

fylli

23

ne

rødlistet /

ny

24

25 4 13

2 Lomvi

18 Slimorm

16

3

1 Krykkje

7 Brushane

gt

nla

Pla

4

1 2

5

1

16 20

16 18 14

og

31

29 5

8

lek , lærin g

2

35

ng

1

21

1

lo 2090

å stormf

ing nsn gre

22

12 1 2 34

Registrerte arter,

30

9 13

3

Planlagt ny fylling

ni ns

28

27

36 42

FYLLING tidl. littoralsone

nav Pla

6

som juridisk bindende

Opprinnelig strandlinje

41

um

37 5

32

5

1

angitt i sentrumsplan

1

40 33

5

gre av n-

7

la

38

44 43

sp

11 10

ærfugl

5

trum

1 26

1

Sen

siktlinjer

havhest

n s t f or e i n g - s u nd et

ersport

lomvi

vi bor her!

s gate

f es t & t u ri s

vint SJØFRONTENS ARTER OG ØKOLOGI

krykkje

med varme i alle fortau?

D Peder Ha en ns

msø Kunst for en Tro in

fiskemåke

r sø

11 19 ing sn gren

hettemåke

g

av Plan

oter

&

m e

l

samiske a kt iv it

rbyen

er

e int

t fo

B Trom

l je

le f

et

iv

ns

Ku

Mack øst & Sørsjetéen

n Ku

rbyen

u rb a n e f ug

e int

biotop / littoralsone / urbanøkologi

a uség ta

iv

ø sn

ARTER

SENTRUMSPLANEN KUNST

nord

ing ren

kken (?) sba ng Ko

is m e

KAIPROMENADE

M

f es t & t u r

m

hverdags liv

SIKTLINJER

Tr o

vinterbyen Tromsø

C

ARKTISK HOVEDSTAD

2

G

Registrert aktivitet og brukere / innbyggere (informell)

5

A Solveggen improvisert sittegruppe B Innspilling dansevideo C Treningsgruppe D Hundetreff

10 15

E Kirkens bymisjon oppsøkende virksomhet

20

F Pauserom i ly for vinden

G Jogge-, hunde-, barnevogntur H Coronadansestudio I

Kilder: gulesider.no

Strandryddeperformance Registrering av aktivitet: 27., 29. februar, 7. mars, 1., 21., 25. mai, 5., 8., 17. juni, 19. august 2020

hvor mange ganger et ord er brukt i sentrumsplanen - alfabetisk rekkefølge 3 1 arkitektkonkurranse1 arktisk/e 15 arktisk hovedstad 4 arter 0 (gir treff på 'temakarter' og 'charterbåter') biologisk 1 (brukt om 'grønne byrom) bærekraft 21 byamfi 4 dyreliv 0 europeisk byprofil 5 fugler 1 (ifht 'grønnstruktur' - ikke havet) fisk 0 hav 2 (1g i navnet 'Tromsø Hav AS' (feilskriv?) / 'omgivende landskap med hav og fjell') havet 3 ('omkringliggende landskap' / 'Porten til Ishavet') hotell22 høyhus42 innovasjon 1 innovasjonsdistrikt 3 insekter 1 kaipromenade 20 kaipromenaden 22 kapasitet 31 klima 2 klimautfordring 1 klimaendring 1 klimatilpassede 1 kultur 5 kulturhistorie 10 kulturarv 2 kulturmiljø 4 levekår 3 levekårsutfordring 5 mangfold 3 (2ggr om biologisk mangfold i 'grønne byrom', 1 om 'mangfold av opplevelser') medvirkning 13 møteplass 10 møteplassen 12 natur 1 naturlandskap 1 ('byamfi følger naturlandskapet') naturmangfold 3 (ifht grønnstrukturer') naturopplevelse 1 naturomgivelse 1 naturverdier 1 næring25 park 2 parkering 20 planter 0 rødlistet 0 samisk 0 sjøen 10 (kunstvandring langs / 2ggr ifht utfylling og utbygging / kommunalteknisk formål / 4ggr flom og overvann / 2ggr som bakside og parkering) sjøfronten 23 (kunststrøk / identitet / 'intensivering av tjenesteyting' / kaipromenade / høyhusutbygging / 'forsterket gjennom utfyllinger' - aldri nevnt som habitat, økologisk/biologisk viktig, eller som knyttet til havet/sjøen) snø 0 snøsmelting 1 trehusby 12 turisme 0 turist 1 turistbusser 1 turister 1 turisttilstrømming1 verdens nordligste12 vinter 0 vinteren 1 økologi 0

ORDSTATISTIKK - planbeskrivelsen

KYSTLINJER

hvor mange ganger et ord er brukt i sentrumsplanen - frekvens

Tromsø 1813 - 2019

høyhuskapasitet næringsjøfronten

42 31 25 23 (kunststrøk / identitet / 'intensivering av tjenesteyting' / kaipromenade / høyhusutbygging / 'forsterket gjennom utfyllinger' - aldri nevnt som habitat, økologisk/biologisk viktig, eller som knyttet til havet/sjøen) hotell22 kaipromenaden 22 bærekraft 21 kaipromenade 20 parkering 20 arktisk/e 15 medvirkning 13 verdens nordligste12 trehusby 12 møteplassen 12 møteplass 10 sjøen 10 (kunstvandring langs / 2ggr ifht utfylling og utbygging / kommunalteknisk formål / 4ggr flom og overvann / 2ggr som bakside og parkering) kulturhistorie 10 levekårsutfordring 5 kultur 5 europeisk byprofil 5 kulturmiljø 4 arktisk hovedstad 4 innovasjonsdistrikt 3 havet 3 ('omkringliggende landskap' / 'Porten til Ishavet') mangfold 3 (2ggr om biologisk mangfold i 'grønne byrom', 1 om 'mangfold av opplevelser') naturmangfold 3 (ifht grønnstrukturer') levekår 3 allmenning 3 park 2 klima 2 hav 2 (1g i navnet 'Tromsø Hav AS' (feilskriv?) / 'omgivende landskap med hav og fjell') kulturarv 2 arkitektur 1 arkitektkonkurranse1 innovasjon 1 insekter 1 klimautfordring 1 klimaendring 1 klimatilpassede 1 natur 1 naturlandskap 1 ('byamfi følger naturlandskapet') naturopplevelse 1 naturomgivelse 1 naturverdier 1 fugler 1 (ifht 'grønnstruktur' - ikke havet) biologisk 1 (brukt om 'grønne byrom) turist 1 turistbusser 1 turister 1 turisttilstrømming1 snøsmelting 1 vinteren 1 arter 0 (gir treff på 'temakarter' og 'charterbåter') dyreliv 0 fisk 0 planter 0 rødlistet 0 samisk 0 snø 0 turisme 0 vinter 0 økologi 0

Forsterke sjøfronten gjennom utfylling?, s. 15, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Tollbufjæra er den eneste originale strandlinje igjen på østsiden av Tromsøya - viktig for lek, opphold, rekreasjon og biologisk mangfald.

1813 1837 1868 1903 1931 1945 2019

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

ORDSTATISTIKK - planbeskrivelsen allmenning arkitektur

+ Berit Steenstrup OKTOBER 2020

Nordlys 04.10.2020 - https://www.nordlys.no/ smabarnsmamma-maria-35-onsker-seg-flere-familier-isentrum-og-flere-lekeplasser-for-ungene/s/5-34-1371192


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen INNHOLD

side

Introduksjon: Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

3

Planbeskrivelse (utkast) Kommunedelplan for Tromsø sentrum 2020-2032 med kommentarer

4-76

Tema fra planbeskrivelse

78-103

Tema: Aktivitet

80

Tema: Arktisk hovedstad

82

Tema: Arter

84

Tema: Siktlinjer

86

Tema: Tromsø Sjøfront Resort Town

90

Tema: Allmenninger

92

Tema: Kaipromenade

94

Tema: Kystlinjer

96

Tema: Europeisk byprofil

98

Tema: Vern & kulturarv

100

Tema: Ordbruk

102

IDÉDUGNAD2020

104-107

85 meter utstilling av sentrumsplanen med kommentarer, artikler, posters. Fryseriet, Sørsjetéen, Finngamsletta, september 2020

2

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen Planbeskrivelsen sammenfatter og argumenterer for planens premisser, analyser og bestemmelser, og er derfor det dokumentet i planforslaget som kan underlegges en kritisk gjennomgang. Det er spesielt viktig at planen har en stringent fremstilling av de premisser planen bygger på, og de konsepter planen er definert gjennom. Dette dokumentet er en direkte lesning og påskrift til det planbeskrivelsen legger frem, og i tillegg er det trukket ut noen sentrale konsepter som er kommentert ytterligere ved en testing mot virkeligheten.

av 70°N arkitektur + Berit Steenstrup. (foto/kollage: Magdalena Haggärde)

+ Berit Steenstrup

3


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

4

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Planbeskrivelse (utkast) Kommunedelplan for Tromsø sentrum 2020-2032 med våre kommentarer

+ Berit Steenstrup

5


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

6

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

7


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

8

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

9


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

10

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

11


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

12

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

13


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

14

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

15


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

16

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

17


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

18

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

19


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

20

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

21


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

22

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

23


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

24

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

25


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

26

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

27


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

28

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

29


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

30

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

31


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

32

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

33


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

34

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

35


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

36

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

37


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

38

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

39


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

40

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

41


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

42

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

43


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

44

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

45


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

46

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

47


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

48

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

49


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

50

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

51


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

52

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

53


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

54

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

55


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

56

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

57


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

58

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

59


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

60

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

61


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

62

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

63


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

64

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

65


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

66

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

67


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

68

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

69


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

70

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

71


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

72

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

73


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

74

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

75


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

76

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

77


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

78

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Tema fra planbeskrivelse

+ Berit Steenstrup

79


AKTIVITET

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

virksomheter: med og uten fast adresse solvegg

en

oppsøken

de

Kirkens

m

on isj

he t o g m som at rk u vi

by

kt

da n

io Maya M i

e

il sp

ler inn vide

o

danseg

ru

pp

Corona

ng pi

se

d stu

ng e li

Storgata C am

td

trening sø

hva skjer her? Muségata 2 Tromsø Kunstforening Loftet Arbeidsfellesskap Kristin Tårnes

Strandvege 6 The Arctic Drive Trygg Vakt

D

Storgata 4 Muségata 1 Storgata 2A Ludwig Mack Brygghus Mack En AS Clavicula AS Mack Ludwig AS Mack To AS A2t Invest AS3 Mack concepts AS Klinikk24 AS4 Mack ølbryggeri AS Fysio- og Manuellterapeut Runar Johansen Storgata 5 Tse Event AS Tromsø Sport- og Eventsenter AS Peder Hansens gate 4 Blåst glasshytta AS M12 Tromsø AS Wabi Sabi AS Mack Øst AS Fabrikken Idrett og Trening 24 AS Forbrukerrådet Tromsø Kampsportklubb Plus Point AS Compassport F Tromsø havn Bb Gym Tromsø AS diverse fartøy Pizza-kiosken g B llin y fy Donaldmafian tn lag n Pla

selmats

I H

Småbåtshavn

Flytebrygga Pust Tromsø Badstubåt Temprær hurtigbåtkai

ing

n ns

re vg

na

A

Hjalmar Johansens gate 12 Vintertroms AS Polaria

Planlagt ny fylling

f tre

2

G

Registrert aktivitet og brukere / innbyggere (informell)

5

A Solveggen improvisert sittegruppe B Innspilling dansevideo C Treningsgruppe D Hundetreff

10 15

E Kirkens bymisjon oppsøkende virksomhet

20

F Pauserom i ly for vinden

G Jogge-, hunde-, barnevogntur H Coronadansestudio I

Kilder: gulesider.no

Strandryddeperformance Registrering av aktivitet: 27., 29. februar, 7. mars, 1., 21., 25. mai, 5., 8., 17. juni, 19. august 2020

80

an

k g in

C

F E

e nd

Pla

Hjalmar Johansens gate 14 Kartverket Tromsø Norsk Polarinstitutt Framsenteret Akvaplan-niva AS Norsk Polarinstitutts Personalforening Statens strålevern Samediggi Sametinget Tromsø Norges geologiske undersøkelse avd Tromsø Arctic Frontiers AS NILU - Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Kystverkets Beredskapsavdeling avd Tromsø

hu

SJØFRONTENS AKTIVITET OG VIRKSOMHET

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Sentrumsplanen med artikler, poster, kommentarer og kart på sørveggen til Fryseriet, Sørsjetéen, september 2020 (foto: 70°N)

Gjennom aktiviteter og utprøvinger avdekkes muligheter som ikke umiddelbart er tenkt på av politikere og planleggere, og stedets betydning og store potensial for byens befolkning, kan kanskje bli tydeligere. Dette kalles gjerne en what if-tilnærming, som kort fortalt handler om å være kritisk til planens forslag, og samtidig ha en åpen og utprøvende holdning til konsekvensene av det som foreslås. Her har Tromsø sjøfrontlaboratorium en spesiell mulighet og rolle, der kunst og kunstneriske metoder brukes tidlig i prosessen, heller enn det som kanskje er ’normalen’ – å utsmykke plasser og bygg etter at de er laget. Fra kronikk “Byutvikling gjennom utprøving og hendelser” av Gisle Løkken

+ Berit Steenstrup

81


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

ARKTISK HOVEDSTAD vinterbyen Tromsø hverdags liv

f es t & t u ri s m e iv

e int

ø sn

er

& vint ersport

f es t & t u ri s m e

rbyen

rbyen

et

i

nt e vi

samiske a kt iv it

med varme i alle fortau?

Figur 45, s. 68, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

82

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Sentrumsplanen med artikler, poster, kommentarer og kart på sørveggen til Fryseriet, Sørsjetéen, september 2020 (foto: 70°N)

I planforslaget slås det ettertrykkelig fast at Tromsø er en arktisk hovedstad (arktisk hovedstad og arktisk identitet/ by/omgivelser nevnes 19 ganger i planbeskrivelsen), og skal styrke sin identitet som dette. Under Nye rammer for byform og bebyggelse, står det (s. 20): «For å gi rammer for nye prosjekter i Tromsø sentrum må vi legge til grunn sentrums arktiske identitet og bymessige kvaliteter som skal bevares». I den forklarende teksten nevnes: «byromsnettverk, bebyggelsesstruktur, vern og bevaring», men dette er generelle tema som i liten grad forklarer hva som utgjør (og skal styrke) Tromsøs arktiske identitet. Man kunne kanskje forvente at vinter og snø hadde noe men dette å gjøre, men ordet snø nevnes ikke en eneste gang i planen – på tross av at byen nylig hadde sammenhengende åtte måneder med snø på bakken. Heller ikke ordet vinter brukes i vesentlig grad (ski og spark nevnes ikke i det hele tatt), noe som gir grunnlag for kritisk refleksjon over hva planen mener med arktisk hovedstad. (...) For i Tromsø er det faktisk en snø-kultur, der unger og voksne bruker spark, ski og akebrett – også som transportmiddel i hverdagen. De fleste her har gjort den erfaringen, at det er bedre å leve med snøen, enn å frustreres over saltstrødde veier og fortau. Det foregår også flere arrangementer som bygger på tilgangen på snø, som snøskulpturkonkurranse og reinkappkjøring under samisk uke. Også TIFF tilbyr opplevelser, som utekinoen, som for mange fremstår som eksotisk på grunn av den vinterlige konteksten. I markedsføringen av Tromsø løftes også disse, arktiske byopplevelser frem med bilder på locals med barna på spark, fotballkamp i snøvær og reinsdyr i Storgata, på lik linje med nordlyset. Like viktig for byens ’arktiske identitet’ er alle de omkringliggende vinteropplevelser som forsterker inntrykket det vinterurbane Tromsø, med korte avstander ut i landskapet – mellom by og fjell. Fra kronikk ”Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger” av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken

ORD SOM IKKE NEVNES I PLANBESKRIVELSEN: samisk snø turisme vinter ski spark

+ Berit Steenstrup

83


ARTER

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

biotop / littoralsone / urbanøkologi l je

u rb a n e f ug le f

l

oter

hettemåke

fiskemåke

SJØFRONTENS ARTER OG ØKOLOGI

lomvi

krykkje

havhest

vi bor her! 1

7

1

40 33

5

5

1

37

1

2

35

4 13

livskraftig

5

12 Storskarv

23 Rognkjeks

34 Engrapp

2 Lomvi

13 Topphegre

24 Nakensnegle

35 Bernakeremittkreps

3 Ærfugl

14 Smålom

25 Fjæreplytt

36 Prestekrage

4 Oter

15 Gråmåke

26 Pilfink

37 Balsampoppel

5 Fiskemåke

16 Blåskjell

27 Gråspurv

38 Hvit knibbesopp

6 Hettemåke

17 Linerle

28 Geitrams

39 Oreskjellsopp

29 Vassarve

40 Skjeggriske

18 Slimorm

25

3

1 Krykkje

7 Brushane

23

8 Snøsoleie

19 Skogsalat

30 Veitiriltunge

9 Havhest

20 Blæretang

31 Sølvvrangmose 42 Bjørkereddiksopp

10 Alke

21 Kråke

321 Kveke

43 Svarttrost

11 Bergirisk

22 Sei

33 Blåkoll

44 Krattmjølke

10

2 3

15 20

41 Tranehals

Kilder: norgeskart.no / artsdatabanken.no / kystverket.no / kartverket.no / Planbeskrivelse, utkast til sentrumsplan 2020

+ Berit Steenstrup

o

so ne

rødlistet /

8

24

1 2

5

4

16

elser i litto lev ra p l p

ne

14 12 1 2 34

84

Pla

16 18

g

5

brushane

g

llin

y fy

tn

g nla

29

Planlagt ny fylling

Registrerte arter,

16 20

1

1

in sn

21

Havni

ren

22

90

mflo 20

vå stor

19

9 13

3

30

FYLLING tidl. littoralsone

31

vg na

6

27

36 42

28

linje

Opprinnelig strand

41

Pla

5

32

og

38

44 43

10

lek , lærin g

26

1

11

ærfugl

5


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Sentrumsplanen med artikler, poster, kommentarer og kart på sørveggen til Fryseriet, Sørsjetéen, september 2020 (foto: 70°N)

Det er ikke opplagt at det bare er mennesker som har rettigheter og interesser i en plan. Når naturen tilkjennes en egenverdi kalles det gjerne biosentrisme – som innebærer at alle levende skapninger og naturen i seg selv har en rett til å eie liv. Økofilosof Arne Næss, som var en av idébærerne bak Altaaksjonen, mente at vi må anerkjenne alt som er i naturen, med dyr og planter, fjell og landskaper, til å ha en selvstendig rett til livsutfoldelse. Næss argumenterte for at samspillet mellom alle naturens elementer er uttrykk for liv i en svært vid, men fullt forståelig, betydning, og ville sidestille naturens økosystemers rett til livsutfoldelse, med menneskets rett til liv. I dagens planleggingssystem behandles gjerne naturens elementer som objekter, som analyseres og ivaretas gjennom predefinerte prosesser, og vurderes og kategoriseres etter ulik grad av nytteverdi (gjerne lagt i et hierarki fra lokal til nasjonal verdi). I en planprosess dannes subjekter og objekter ut i fra et styrke og maktforhold, styrt av planens primære hensikt og varierende interesser. For eksempel vil de fleste utredningsmetoder og delprosesser være basert på et antroposentrisk (mennesket i sentrum) grunnsyn, med den konsekvens at natur behandles instrumentelt og uten egenverdi – og får tilsvarende lav status satt opp i mot andre samfunnsinteresser. Sett i lys av globale klima- og miljøkriser, der både naturlige landskap og artsmangfold er sterkt truet, er det gode argumenter for at dette må endres. I et slikt perspektiv er det ikke bare samfunnets institusjoner og byens innbyggere som har krav til medvirkning i planarbeidet, men også ærfuglen, fisken, fjæra og livet som utfoldes i landskapet, som må gis en stemme og innlemmes som selvstendige subjekter i prosessen. Fra kronikk ”Hvem planlegger vi for?” av Gisle Løkken

8.4 Naturmangfold, s. 44, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

+ Berit Steenstrup

85


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

SIKTLINJER t ns

fo

nord

B Trom

D Peder Ha s gate

a uség ta

g

r sø

en ns

msø Kunst for o r en T in A

Ku

Mack øst & Sørsjetéen

ing n e r

M

siktlinjer

C

angitt i sentrumsplan

B

m

D

Tr o

86

C

b

bo lir

rte med nytt m us e

um

splan

ntrum gitt i se ikke an

A

n s t f or e i n g - s u n nd Ku et ø s

som juridisk bindende

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Figur 10, s. 20, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Siktlinjer er angitt i Figur 10, s. 20, som juridisk bindende, som todimensionale streker med vilkårlig lengde og uten å angi hva siktlinjene peker mot. Siktperspektivet i en bystruktur er ikke en statisk størrelse, og vil skifte dynamisk ved bevegelse mellom bygninger og langs gater (sekvensielle bevegelser i byrom er utdypende beskrevet av Gordon Cullen – som nettopp viser hvordan visuell oppmerksomhet skifter sekvensielt ved bevegles). Å knytte siktlinjer til faste punkter – og i tillegg gjennom trange åpninger i bystrukturen, vil derfor ha svært begrenset effekt. Det er heller ikke indikert en romlig eller vertikal vektor for siktlinjene – som jo vil være vesentlig i en by som Tromsø der terrenget er bratt stigende. Vi viser her eksempler på siktlinjer som er indikert, men som er dårlig dokumentert. Planen indikerer også siktlinjer slik som nordover langs Storgata, men uten å beskrive betydningen av denne. Storgata / Storgatbakken har vært et ikonisk ’unedelighetsperspektiv’ sett fra sentrum, som knytter sentrum visuelt mot Ringvassøya, og som viser midnattsolas betydning i Tromsø, når den kommer frem som en lyskaster mellom bygningene i Storgatbakken kl. 02.00 om natta. At dette perspektiver nå er ødelagt av en bygning på Stakkevollveien, er et åpenbart tap for Tromsø, og det er ingenting i sentrumsplanens befatning med siktlinjer som viser bevissthet om dette.

Figur 11, s. 21, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

+ Berit Steenstrup

87


SIKTLINJER TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

kk en

Hva er siktlinjen her? Kongepark-bygget på veg opp..

Storgata

sø r

B

D

/ Kongsba

) (?

sentrum

om

ka kir

Grønnega ta

A

no

S to

rgatsbakke n

rd

siktlinjer

angitt i sentrumsplan

som juridisk bindende

B A

Figur 10, s. 20, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

88

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Sentrumsplanen med artikler, poster, kommentarer og kart på sørveggen til Fryseriet, Sørsjetéen, september 2020 (foto: 70°N)

+ Berit Steenstrup

89


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

Mack Øst hotell

The Edge

Prostneset hotell

SAS-hotellet

Ishavshotellet

Austadhotellet

Clarion Aurora

With

Vervet hotell

TROMSØ SJØFRONT RESORT

Videre står det under samme punkt at «Innenfor dette bylandskapet følger Tromsø sentrum den europeiske byprofilen med et lavt historisk sentrum og ny høyere bebyggelse i nord og sør». Allerede her blir den uriktige analysen av Tromsøs bystruktur, bragt videre som premiss for de tiltak som foreslås i den nye planen. Det er mulig at det er en god ide å bygge høyt, nord og sør for sentrum, men det kan ikke argumenteres i verken historisk forhold eller i en konstruert forestilling om en europeisk byprofil. Planforslaget fremstår da tilsynelatende med en klar tanke om hvor det skal tillates å bygge høyt, og hvor det av ulike årsaker ikke skal være mulig, men like fullt listes en rekke unntak, som i det alt vesentlige er eksisterende og planlagte hotell. Problemet her er at ’unntakene’ fordeler seg utover langs hele sjøfronten, noe som strider direkte i mot det planen tidligere har argumentert tungt for, nemlig en lav bebyggelse foran historisk sentrum, og å styrke kaipromenaden som byens viktigste byrom for rekreasjon. Fra kronikk ”Trenger vi en sentrumsplan? – planens analyser og begreper; byrom, byform og europeisk byprofil” av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken

90

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Sentrumsplanen med artikler, poster, kommentarer og kart på sørveggen til Fryseriet, Sørsjetéen, september 2020 (foto: 70°N)

Unntak fra byamfi-prinsippet er samtlige hoteller, s. 19, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

+ Berit Steenstrup

91


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

ALLMENNING?

Muségata vestover - Muségata og Håkon den gamles gata er i sentrumsplanen beskrevet som ”allmenning” uten videre kvalitative idéer eller programmering. Den første er en trafikkert veg som krysser den enda mere traffikerte Strandvegen. Den andre er et skyggelagt smug som utgjør lokk på innkjøring til parkeringstunnelen.

Muségata østover, Strandvegen og parkeringsplasser

92

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Figur 10, s. 20, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Selv om ordet allmenning nevnes i planbeskrivelsen, er det ingen analyse eller refleksjon over verken den historiske betydning, den fysiske utforming eller det potensialet som ligger i allmenninger med ulik karakter og beliggenhet. Planen viser f.eks. Muségata (trafikkert bilveg) og det fremtidige smauet mellom Mack og museet som allmenning, hvilket er å misbruke konseptet allmenning (s.20). Fra kronikk ”Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger” av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken

Håkon den gamles gata mot Grønnegata og innkjøring til parkeringstunnel, oppover det nye prosjektet ved Kongeparken.

+ Berit Steenstrup

93


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

KAIPROMENADE SENTRUMSPLANEN KUNST

ing sn ren

vg na Pla 11

19 g in sn

en

gr

av

n-

la

sp

m

ru

nt

Se

94

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Kunstsoner og kaipromenade vist på et kart hvor utfylling er tynt prikket utenfor det som skal være ”Kaipromenade - Tromsøs viktigste byrom”, Figur 28, s. 45 , fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Styrke kontakt med vannet OG legge tilrette for utfylling?, s. 18, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Det legges stor vekt på den kapasitet planen beskriver for fremtidig utfylling og stor bygningsmasse langs sjøfronten – utenfor kaipromenade som beskrives som «byens viktigste byrom» hele 22 ganger i planbeskrivelsen. Det er derfor ikke umiddelbart lett å forstå hvordan kontakten mellom den historiske byen og sundet, samt bedre offentlig tilgjengelighet, skal skje ved å bygge igjen sjøfronten i hele sentrums lengde. Fra kronikk ”Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? Sentrumsplanen, verneverdi og bærekraft” av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken

Kaipromenade Tromsøs viktigste byrom, s. 44, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

+ Berit Steenstrup

95


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

KYSTLINJER Tromsø 1813 - 2019

I biologien brukes gjerne begrepet ’littoralsone’, som er tidevannssonen påvirket av månen, vinden og havstrømmene – opphav til liv, og nøkkel til overlevelse i vår del av verden så langt tilbake som kystene her har vært bebodd. Like fullt er littoralsonen oversett i det meste av moderne planlegging, og utlagt til det stedet der byen kan ekspandere med ny byggegrunn på steinfyllinger – til eksklusive boliger, eller steder hvor fabrikkene kan bygges, oppdretterne kan produsere sin settefisk, og entreprenørene kan lagre sine maskiner. Som i de fleste kystbyer er det meste av Tromsøs sjøfront gjenfylt og bebygd. Langs hele Tromsøyas østside, fra Lanes til Skattøra, finnes bare Tollbufjæra ved Polarmuséet igjen, som noen få meter av opprinnelig strandlinje. Her går flo og fjære inn til den gamle strandlinja, og fordi fortidens sjøfrontbebyggelse, brygga og tollpakkhuset, står på pæler, får sjøen flomme fritt også inn under bygninger og kaier. I denne tidevannssonen er det en mengde arter som er avhengige av havets bevegelser – som kommer og går i en evig syklisk repetisjon. Men også for byens innbyggere gir stedet en unik urban opplevelse og nærkontakt med dette elementet av kontinuitet og omskiftelighet. Langs de frie kystlinjer er denne opplevelsen opplagt, men i byen er littoralsonen ignorert og glemt, og definert som noe som kan ofres for moderniteten og den urbane vekst. Littoralsonen er en forbindelse til vår fortid, og til verden, men også en påminnelse om at byen trenger en ny økologisk bevissthet og en ny dynamisk sjøfront. Det er et sted i stadig endring, påvirket av vær og vind, sjøsprøyt, snøsmelting, flom, ising, årstider, lys og erosjon. Det er et rom for overganger og utveksling – som en membran, mer enn en grense – og et sted med nesten uendelig konseptuell kraft til å skille og forbinde, både fysisk konkret, og metaforisk, poetisk, abstrakt.

1813 1837 1868 1903 1931 1945 2019

Fra kronikk “Under fyllinga – fjæra! Sjøfrontens kontinuitet og forandring” av Magdalena Haggärde

96

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Forsterke sjøfronten gjennom utfylling?, s. 15, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Tollbufjæra er den eneste originale strandlinje igjen på østsiden av Tromsøya - viktig for lek, opphold, rekreasjon og biologisk mangfold.

Nordlys 04.10.2020 - https://www.nordlys.no/ smabarnsmamma-maria-35-onsker-seg-flere-familier-isentrum-og-flere-lekeplasser-for-ungene/s/5-34-1371192

+ Berit Steenstrup

97


European Law

TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

EUROPEISK BYPROFIL European laws guarantee freedom of trade and movement: a municipality cannot totally ban access to nonlabeled delivery companies, unless duly justified.

For eksempel brukes begrepet europeisk byprofil gjentatte ganger i planbeskrivelsen, for å argumentere From: Sustainable Urban Mobility Pathways, 2019 for hvordan byens form og høyder skal være i fremtiden. For det første er begrepet generelt perifert i en hver diskusjon om byutvikling, og for det andre stammer det fra en analyse av overordnede Related terms: utviklingstrekk i store (over 1 mill innbyggere) byer i ulike deler av verden, laget på 90-tallet. Det har derfor naturlig nok Union, ingenCivil relevans i beskrivelsen de spesifikke naturgitte European Law, Intellectual Property,av Customary Law, Court of Justice og historiske forhold som har formet Tromsø. Videre er det et deskriptivt begrep som i sentrumsplanen brukes normativt, og som det heller ikke gis ytterligere forklaring av. Når planen bruker et slikt begrep autorativt (planen er en Viewnoen all Topics lov), må det minimum forventes at det tydelig relateres til Tromsø, og at det sannsynliggjøres at begrepet faktisk er relevant. Når det derimot helt åpenbart ikke har relevans, vil en hver slutning om planens form som bygger på dette premisset nødvendigvis bli feil. Fra kronikk ”Trenger vi en sentrumsplan?” av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken

Cities: Internal Structure European Law Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, E. Lichtenberger, in International 2001 European laws guarantee freedom of trade and movement: a municipality cannot totally ban access to nonlabeled delivery companies, unless duly justified.

2.4.1 The third dimension

From: Sustainable Urban Mobility Pathways, 2019 Vertical growth means high-rise construction. Up to the 1970s, when some cities Related terms: changed their laws, European cities could not expand vertically because of strict European Union, Civil forced Law, Intellectual Property, Law, of Justice zoning laws, but were to grow laterally. ThisCustomary necessitated theCourt conversion of dwelling space into office space, e.g., in Paris and Vienna. High-rise construction in View all Topics European cities started relatively late (see Fig. 7). Its location within the city—frequently subject to special permission—is different from that in North America. There, the vertical structure of urban skylines shows that land prices peak in the center while in European cities ‘monument protection’ bars high-rises from the centers. Thus, the new landmarks of banks, insurance firms, corporation headquarters, and

Cities: Internal Structure

hotels keep a polite distance from the old landmarks of churches, town halls, and castles. E. Lichtenberger, in International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2001

2.4.1 The third dimension Vertical growth means high-rise construction. Up to the 1970s, when some cities changed their laws, European cities could not expand vertically because of strict zoning laws, but were forced to grow laterally. This necessitated the conversion of dwelling space into office space, e.g., in Paris and Vienna. High-rise construction in European cities started relatively late (see Fig. 7). Its location within the city—frequently subject to special permission—is different from that in North America. There, the vertical structure of urban skylines shows that land prices peak in the cenFigure 7. Skylines of European, North-American, and Russian million-cities (Stadtter while in European cities ‘monument protection’ bars high-rises from the centers. geographie (Urban Geography) 1998, p. 198) Thus, the new landmarks of banks, insurance firms, corporation headquarters, and hotels distance from the old landmarks of churches, town halls, For thekeep sakeaofpolite access to the various supply and disposal mains, high-rises areand castles. located along urban ‘scars’: at the interfaces of traditional zones where preferably former boundaries still show in open space or low physical objects. Frequently, new high-rises accent not only the edge of traditional inner cities but, centripetally, also major points of access to older outer cities and suburbs. High-rises also mark the front of growth of the CBD, busy commuter train stations, as well as ‘satellite’ districts. They are also instrumental in slum clearing. Fra artikkel av Elisabeth Lichtenberger (2001) Figuren Europeisk byprofil opprinnelig publisert i 1998 som illustrasjon av hvordan mange byer er vokst frem - ikke prinsippe for byutvikling. > Read gir fullbare chapter Googling av begrepet treff som peker på ”Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032”

98

Lawyers

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Begrepet europeisk byprofil brukt som prinsippe for byutvikling, s. 19, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

+ Berit Steenstrup

99


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

VERN OG KULTURARV

Planen fastslår at Tromsø har en «viktig verneverdig bebyggelse» og at dette er en «identitetsmarkør for sentrum og Tromsø». Det er opplagt en kvalitet for en by å ha gammel og velholdt bebyggelse, for befolkningen og for turistindustrien. En viktig målsetting i planen er derfor å «legge tilrette for vekst i samspill med vern». Det listes prinsipper for dette, som er f.eks. «å vektlegge en europeisk byprofil», «å vektlegge byromsstruktur, bebyggelsesstruktur og kulturhistoriske verdier», «å vektlegge nye omdanningsområder og utfyllingsområder» med «ny kapasitet i nye bygningsmasser, nye høyder og høyere utnyttelse.» Samtidig vektlegges å «styrke byens forbindelse med sundet», og «å legge tilrette for mulig landutfylling». Det er vanskelig å se hvordan de ulike prinsippene kan forenes, og at de samlet sett skal kunne styrke «verdens nordligste trehusby fra 1800-tallet» (alt fra s. 18 i planbeskrivelsen). Fra kronikk ”Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? Sentrumsplanen, verneverdi og bærekraft” av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken

Figur 14 og 15, s. 24, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

100

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Figur 13, s. 23, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 - KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032

Bygg i Strandskillet / Prestenggata er registrert som del av ”sammenhengende trehusområde 1850-1900” og har verneklasse 3

Det eneste planen legger vekt på og nevner under tema «vern» er altså trehusbyen fra 1800-tallet – det som ikke nevnes er kulturarv som er eldre eller fra nyere tid. Verken en av byens få fredede byggverk, Tromsøbrua fra 1960 (tegnet av Erling Viksjø), eller den samiske kulturarven nevnes – begge deler inngår ofte i ikoniske bilder av Tromsø som arktisk hovedstad. Under TSL ÅPEN DAG ble f.eks. samisk joik, kvensk og norsk folkemusikk ’flyttet’ fra Tromsø museums arkiv, til tomta ved Sørsjetéen – en magisk og symboltung markering av byens immaterielle kulturarv. Fra kronikk ”Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? Sentrumsplanen, verneverdi og bærekraft” av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken

ORD SOM IKKE NEVNES I PLANBESKRIVELSEN: samisk modernisme tromsøbrua bru betong ORD SOM NEVNES (ANTALL GANGER) trehusby (16) 1800-tall (8) Kulturmiljø, s. 19, fra Utkast: Planbeskrivelse 31.04.2020 KOMMUNEDELPLAN FOR TROMSØ SENTRUM 2020-2032 tre (25) + Berit Steenstrup

101


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

ORDSTATISTIKK - planbeskrivelsen

hvor mange ganger et ord er brukt i sentrumsplanen - alfabetisk rekkefølge allmenning arkitektur

3 1 arkitektkonkurranse1 arktisk/e 15 arktisk hovedstad 4 arter 0 (gir treff på 'temakarter' og 'charterbåter') biologisk 1 (brukt om 'grønne byrom) bærekraft 21 byamfi 4 dyreliv 0 europeisk byprofil 5 fugler 1 (ifht 'grønnstruktur' - ikke havet) fisk 0 hav 2 (1g i navnet 'Tromsø Hav AS' (feilskriv?) / 'omgivende landskap med hav og fjell') havet 3 ('omkringliggende landskap' / 'Porten til Ishavet') hotell22 høyhus42 innovasjon 1 innovasjonsdistrikt 3 insekter 1 kaipromenade 20 kaipromenaden 22 kapasitet 31 klima 2 klimautfordring 1 klimaendring 1 klimatilpassede 1 kultur 5 kulturhistorie 10 kulturarv 2 kulturmiljø 4 levekår 3 levekårsutfordring 5 mangfold 3 (2ggr om biologisk mangfold i 'grønne byrom', 1 om 'mangfold av opplevelser') medvirkning 13 møteplass 10 møteplassen 12 natur 1 naturlandskap 1 ('byamfi følger naturlandskapet') naturmangfold 3 (ifht grønnstrukturer') naturopplevelse 1 naturomgivelse 1 naturverdier 1 næring25 park 2 parkering 20 planter 0 rødlistet 0 samisk 0 sjøen 10 (kunstvandring langs / 2ggr ifht utfylling og utbygging / kommunalteknisk formål / 4ggr flom og overvann / 2ggr som bakside og parkering) sjøfronten 23 (kunststrøk / identitet / 'intensivering av tjenesteyting' / kaipromenade / høyhusutbygging / 'forsterket gjennom utfyllinger' - aldri nevnt som habitat, økologisk/biologisk viktig, eller som knyttet til havet/sjøen) snø 0 snøsmelting 1 trehusby 12 turisme 0 turist 1 turistbusser 1 turister 1 turisttilstrømming1 verdens nordligste12 vinter 0 vinteren 1 økologi 0

102

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

ORDSTATISTIKK - planbeskrivelsen

hvor mange ganger et ord er brukt i sentrumsplanen - frekvens høyhuskapasitet næringsjøfronten

42 31 25 23 (kunststrøk / identitet / 'intensivering av tjenesteyting' / kaipromenade / høyhusutbygging / 'forsterket gjennom utfyllinger' - aldri nevnt som habitat, økologisk/biologisk viktig, eller som knyttet til havet/sjøen) hotell22 kaipromenaden 22 bærekraft 21 kaipromenade 20 parkering 20 arktisk/e 15 medvirkning 13 verdens nordligste12 trehusby 12 møteplassen 12 møteplass 10 sjøen 10 (kunstvandring langs / 2ggr ifht utfylling og utbygging / kommunalteknisk formål / 4ggr flom og overvann / 2ggr som bakside og parkering) kulturhistorie 10 levekårsutfordring 5 kultur 5 europeisk byprofil 5 kulturmiljø 4 arktisk hovedstad 4 innovasjonsdistrikt 3 havet 3 ('omkringliggende landskap' / 'Porten til Ishavet') mangfold 3 (2ggr om biologisk mangfold i 'grønne byrom', 1 om 'mangfold av opplevelser') naturmangfold 3 (ifht grønnstrukturer') levekår 3 allmenning 3 park 2 klima 2 hav 2 (1g i navnet 'Tromsø Hav AS' (feilskriv?) / 'omgivende landskap med hav og fjell') kulturarv 2 arkitektur 1 arkitektkonkurranse1 innovasjon 1 insekter 1 klimautfordring 1 klimaendring 1 klimatilpassede 1 natur 1 naturlandskap 1 ('byamfi følger naturlandskapet') naturopplevelse 1 naturomgivelse 1 naturverdier 1 fugler 1 (ifht 'grønnstruktur' - ikke havet) biologisk 1 (brukt om 'grønne byrom) turist 1 turistbusser 1 turister 1 turisttilstrømming1 snøsmelting 1 vinteren 1 arter 0 (gir treff på 'temakarter' og 'charterbåter') dyreliv 0 fisk 0 planter 0 rødlistet 0 samisk 0 snø 0 turisme 0 vinter 0 økologi 0

+ Berit Steenstrup

103


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

104

+ Berit Steenstrup


+ Berit Steenstrup

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

105


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

106

+ Berit Steenstrup


TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

S

OKTOBER 2020

Arktiske uterom? Tromsø er arktisk hovedstad, blant annet i kraft av vår arktiske historie og vår geografiske posisjon. Dette er et utgangspunkt som gir oss store muligheter, men også en og annen utfordring. Tromsø Sjøfront Laboratorium og Statex Collective har stupt inn i byutviklingsdebatten, og utfordret oss andre til å gjøre det samme. Jeg tar utfordringa, og håper mange andre også gjør det. Jeg vil benytte anledningen til å peke på en «arktisk» utfordring, nemlig det å skape gode, funksjonelle, offentlige og helårs uterom i Tromsø. Er det mulig å tenke seg at vi kan dra nytte av vår eksistens i Arktisk? Kan vi skape byrom som bygger på vinter og til tider ubegrensede mengder snø, men også vekslende vær? Eller er vi til evig tid dømt til å sitte inne og sende lengtende blikk og tanker til «de sørpå» som så enkelt kan nyte sine lekre og deilige parker og byrom gjennom (nesten) hele året? Uterommene er de viktigste rommene i byen vår. De som binder byen sammen. De skal berike livene våre, invitere oss til rekreasjon og fysisk utfoldelse. Uterom er ment å skulle bidra til å gi bærekraftige byer og god folkehelse ved at folk beveger seg mer. Offentlige uterom har også et sosialt aspekt. De er gratis, de skal være viktige møteplasser og et sted for absolutt alle. Vinteren 2019/2020 var uendelig lang. Da den endelig slapp taket hadde den rasert både gater og torg i vår elskede by. Infrastruktur som offentlige og private aktører har brukt masse ressurser på, tålte ikke en hel vinter hos oss. Gjennom vinteren og den første korona-perioden med hjemmeskole og nedstenging, tenkte jeg mye på uterommene rundt oss og hvor utilgjengelige de er. Mens tv-bilder sørfra viste grønne parker og mennesker som boltret seg i offentlige oaser av noen byrom, så jeg her i Tromsø ikke inn i min egen hage engang før godt ut i juni. Savnet var påtrengende og sårt. Konklusjonen er at vi må finne vår egen stil. Arktisk byutvikling og arktiske uterom. Det er vi selv som er ekspertene. Vi kjenner det på kroppen – bokstavelig talt. Vi politikere vedtar stort sett reguleringsplaner med bilder der det alltid er sol og ikke så mye som et snøfnugg – vel vitende om at i realiteten er der en meter snø de fleste månedene av året. Utbyggere ilegges rekkefølgekrav og kommunaltekniske normer hvor uterommene primært skal fungere for lek og rekreasjon når det er snøfritt, og være snødeponi resten av året. Googler man «offentlige uterom», dukker det opp to bilder hvor det eksiterer snø – og da snakker vi ca. to cm som et nydelig strøssel på de vakre omgivelsene. Det kunne ikke ha vært lengre fra vår hverdag og virkelighet i den arktiske hovedstaden. Hvorfor skal vi akseptere det? Vi må starte med å utarbeide normer og rekkefølgekrav som er laget for helårlige uterom, som tåler snø uten å bli ubrukelig, og ikke gjøre alle viktige uterom og byrom til snødeponi 6-10 måneder i året. Dette er herved min utfordring til alle dere som jobber med arkitektur og byutvikling. Vi må bli eksperter på arktisk byutvikling! Ingen kommer til å gjøre det for oss, og ingen kan det bedre enn oss. Hjelp oss å lage inkluderende, helårs, offentlig byrom for lek og rekreasjon – gjerne noen som tåler et polart lavtrykk i ny og ned. Været kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan gjøre noe med stedet hvor vi skal være. av Tone Marie Myklevoll, 18.09.2020

+ Berit Steenstrup

107


TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM MERKNADSDOKUMENT D PLAN 0225 - Kommentarer og analyser av planbeskrivelsen

S

TROMSØ JØFRONT LABORATORIUM

+ Berit Steenstrup OKTOBER 2020

Profile for Magdalena Haggärde

Merknadsdokument D: PLAN 0225 - kommentarer og analyser av planbeskrivelsen  

Advertisement
Advertisement