__MAIN_TEXT__

Page 1

Ă…rsrapport 2017


ÅRSRAPPORT 2017

2

Rana kommunestyre 2015-2019

Nøkkeltall for Rana kommune

2017

Brutto driftsinntekter - millioner

2016

2115

2 057

Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

4,6

6,4

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

4,7

6,2

52 462

51 222

55 741

54 459

Antall barn med barnehageplass

1 277

1 294

Antall elever i kommunale grunnskoler

3 018

3 006

Antall elever i kommunale og private grunnskoler

3 082

3 075

Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger

Befolkning over 80 år

1 306

1 292

Befolkning over 67 år

4 402

4 333

Netto driftsutgifter til barnehager, pr. innbygger 1-5 år

133 117

127 716

Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, pr. innbygger 6-15 år

100 360

99 457

Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år, pleie og omsorgstjenesten

112 696

106 163

ARBEIDERPARTIET Geir Morten Waage Linda Veronica Eide Gerd Helene Jakobsen Lars Yngve Frøysa Tone Pedersen Nils Notler Jimmy Alexander Losvik Turid Presteng Høgseth Are Nakling Jan Erik Arnøy Runar Ragnarsson Brataas Camilla Søreng Juvik Lisa Jannike Hansen Mona Helen Wangberg Simonsen Åse Jorunn With Kildal Knut Bjørgen Rolf Solvang Helge Karstensen

RANA SV Hilde Birgitte Rønningsen Maria Saltirova Rausandaksel Marit Elisabeth Tennfjord RØDT RANA Egil Brauten KRISTELIG FOLKEPARTI Anne Sofie Urke RANA SENTERPARTI Johan Petter Røssvoll Karl Hans Rønning Eldbjørg Fagerjord Chatrin Michalsen Hagen

RANA HØYRE Espen Haaland Christine Schybaj Antonsen Ida Søfting Berg Jarl Stian Johansson Gaute Ove Larsen Morten Hagh Mari Præsteng Anita Lill Sollie (permisjon) RANA FREMSKRITTSPARTI Hans Myrnes Sissner Olsen RANA VENSTRE Mats Hansen


3

Innhold 2 – 3

Kommunestyrets medlemmer 2017, nøkkeltall

4–5 Ordfører og rådmannens kommentarer 6 – 9

Kulturavdelingen

10 – 11

Teknisk avdeling

12 – 15

Omsorgsavdelingen

16 – 19

Årskavalkade 2017

20 – 23

Barnehageavdelingen

24 – 27

Skoleavdelingen

28 – 31

Helse- og sosialavdelingen

32

Brann og redning

Rana kommune www.rana.kommune.no Redaktør Geir Gisnås og Kari Jørgensen Grafisk design Mac&Tusj / Tone Gurendal

Foto: Audun Gullesen

Forside foto Geir Gisnås Bakside foto Bjørn Kvitnes Opplag 200 stk


4

En bærekraftig utvikling er en utvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Rådmann Robert Pettersen

Gode tjenester, og solid overskudd Rana kommune leverte gode tjenester til innbyggerne, innenfor de fastsatte økonomiske rammene i 2017. Driftsåret ble meget godt. Gunstige økonomiske rammebetingelser på finansområdet med høy skatteinngang la grunnlag for tidenes overføring fra drift til investering med 77 millioner. Kommunen leverer et sterkt regnskapsresultat med et netto driftsresultat på 4,7 % (99 millioner) og et regnskapsmessig overskudd på 25,3 millioner. Store omstillinger ble gjennomført i 2017, og viktige endringer på sektorene. Kommunestyret vedtok ny skolestruktur som er tilpasset det fremtidige behovet og elevtallet. Kommunen har som målsetting å skape økonomisk handlingsrom

som gir økonomi til å utvikle Ranasamfunnet i ønsket retning. Rana kommune har i 2017 lyktes med målsettingen. En fremtidig solid kommuneøkonomi er viktig for å håndtere flere eldre, styrke vedlikeholdet, investeringer i skolen og usikre kraftinntekter. Sammenlignet med andre kommuner driver vi stadig mer effektivt. Jeg ønsker å gi all honnør til de ansatte for det. Kommunen er nå inne i en ny fase hvor drifta må følge behovet for tjenester, og fremtidige rammebetingelser. Rana kommune tar i bruk velferdsteknologi og ny teknologi i skolen i 2018 og årene fremover. Det betyr fleksible og effektive løsninger. I 2017 ble vedlikehold av

Foto: Bjørn Leirvik og Jan Petter Rogne

kommunal eiendom og veier satt på dagorden for å sikre verdier og yte kvalitet for Ranas innbyggere. Kommunebarometeret plasserer Rana kommune på 313. plass av landets 428 kommuner, noe vi ikke er fornøyd med. Derfor arbeider vi med å bedre kvaliteten på tjenester der vi scorer for lavt. Kommunaløkonomisk bærekraft har stått sentralt i 2017. Generasjonsperspektivet, det å tenke og handle langsiktig, er innført som et bærende prinsipp i styringen av kommunen. Kommunen har med 2017 et godt fundament til å lykkes med utfordringen.


Skolestrukturvedtaket gir oss mulighet til å satse på innholdet i skolen. Det skjer ved at det brukes mindre på bygg og mer i møte mellom læreren og eleven. Det er der læringen skjer.

5

Ordfører Geir Morten Waage

Et godt 2017 gir gode framtidsmuligheter Årets Rana-begivenhet i 2017 var beslutningen om at det blir ny storflyplass på Helgeland! Det har vært arbeidet lenge for å nå det delmålet. Rana har levert! Både Rana kommune og næringslivet på Helgeland har bidratt på en måte som har vakt oppsikt over hele landet. Dette kom som en ren bonus i tillegg til alt det som Rana kommune har levert som samfunnsutvikler, primært rettet mot kjerneoppgaver som skole og helse – og andre oppgaver. Barn og unge er framtida Det er barn og ungdom som er framtida. Derfor har kommunestyret prioritert barneskoler i nærområdet, mens ungdommene vil få en felles skole i sentrum. Her vil kompetanse, bedre valgmuligheter, god helsesøstertjeneste, og bedre tilgjengelighet til PPT og SLT-koordinator, bli vektlagt. Ny skolestruktur gjør oss bedre i stand til å møte befolkningsutviklingen vi står overfor samtidig som vi jobber for befolknings-

vekst og dermed flere skolelever. Rana har opplevd en reduksjon i antallet elever i grunnskolen på 1 720 elever. Vi får i dag 84 000 kroner fra staten pr elev. Dette betyr altså en statlig reduksjon til skole på 144 millioner.

Ny flyplass, ny havn, sykehus og økt satsing på Campus Helgeland vil gi befolkningsvekst, og det er noe vi trenger. I dag opplever vi lavere vekst i befolkningen enn resten av landet. Vi blir flere eldre, og fødselsoverskuddet synker.

Skolestrukturvedtaket gir oss mulighet til å satse på innholdet i skolen. Det skjer ved at det brukes mindre på bygg og mer i møte mellom læreren og eleven. Det er der læringen skjer.

Utfordringer Kommuneplanens samfunnsdel 2017 – 2027 har staket ut framtidas utfordringer i fire satsningsområder; Vekstkraft og attraktivitet, grønn omstilling, livskvalitet og mestring, og fremtidsretta infrastruktur. De mulige nye motorene i kommunens utvikling er uten tvil flyplass og sykehus. Forutsatt positive beslutninger på disse to områdene, vil det representere to store nye gjennombrudd.

Dersom vi ikke skulle gjort endringer på skolestrukturen måtte vi ha kuttet 22,5 lærerårsverk. Omstilling gir muligheter I løpet av 2017 har driften omstilt for over 200 millioner siden 2011. Det gir oss muligheter til å øke investeringene. Fra 2007 til 2016 har vi hatt gjennomsnittlige investeringer på 185 millioner i året. Fra 2017 fram til og med 2021 øker investeringene til 337 millioner i året.

Sysselsettingseffekten av disse to tiltakene alene kan bli godt over 2000 nye årsverk. Hvis flyplassen ikke realiseres og sykehuset nedlegges, kan resultatet bli et tap på nærmere 1000 årsverk. Rana har i dag om lag 12 700 sysselsatte.


6

Rana bibliotek – et år med stor aktivitet

Hilde Rokkan kultursjef

Rana bibliotek har hatt en formidabel utvikling, og fremstår i dag som en attraktiv arena og møteplass.

et nært samarbeid på Campus Helgeland med blant annet felles fagavdeling, selvbetjeningsautomater, og studentene benytter hele Campus inklusive biblioteket.

Vi skal gi et tilbud til alle aldergrupper og alle grupper av befolkningen, samt at vi med det gamle gratisprinsippet ikke ekskluderer noen.

Aktiviteter Vi jobber i hele spenningsfeltet mellom litteratur, historie, kultur, informasjon og debatt. Nøkkelordet her er åpne arrangement. Vi vektlegger lokal historie, tema av kulturell betydning, og vi ønsker å medvirke til å styrke lokal identitet.

Noen av de viktigste målgrupper og aktiviteter er: Barn og unge Å bli gode lesere er en grunnleggende egenskap for alle mennesker. Biblioteket arbeider for å kunne være en ressurs for skoler og barnehager, og vi forsøker på ulike måter å initiere til leseforståelse og lystlesing.

Kulturavdelingen Årsverk 46,2

Sum utgifter 2017: 51 965

Sum inntekter 2017: -17 875

Språkkafé og leksehjelp Som et ledd i integreringen tilbyr vi språkkafé og leksehjelp ukentlig til nye nordmenn.

Netto driftsramme 2017: 34 089

Foto: Rana bibliotek

Studenter Rana bibliotek og Nord universitet har

Bokbussen Denne er bibliotekets forlengede arm, og den besøker alle skolene og barnehagene i kommunen. Møteplass Biblioteket er en aktiv møteplass, noen leser aviser, benytter publikums PCene, studerer eller sitter å leser eller vandre omkring blant hyllene våre. Kommune 3.0 I kommune 3.0 vektlegges samarbeid mellom kommunen og ulike aktører. Vi på biblioteket ser samarbeid som eksistensielt for våre aktiviteter. Vi er glad og


7 Besøk Rana bibliotek 2016 114 158 2017 137 677

takknemlig for alle de samarbeidspartnere, frivillige, lag og foreninger som vi i dag samarbeider med.

Utlån bibliotek 2016 100 773 2017 93 751

129 Norgesog verdenspremierer på Kinoteatret i 2017 Besøket på kinoforestillinger var 60 194, noe som var en nedgang på13,2 % i fra året før. Det ble avviklet totalt 2285 kinoforestillinger, fordelt på 157 filmer fra 16 nasjoner. Andel av totalbesøket på norske filmer var 18,4 %. Kinoteatret hadde 129 Norges- og verdenspremierer. Av filmer med premiere var disse best besøkt: «Sameblod», «Star Wars: The Last Jedi» og «Askeladden – I Dovregubbens hall». Den Store Kinodagen ble avviklet første lørdag i november med et besøk på 1475. Kinoen var disponert til ikke-filmforestillinger 48 ganger. Mo samfunnshus var utleid 233 ganger, til 42 ulike brukere.

Utlån bokbuss 2016 22 831 2017 22 677

Besøk Kinoteatret 60 194 Forestillinger 2285 Norges- og verdenspremierer 129 Viktige oppgaver/ utfordringer fremover Utvikling av Kulturkvartalet Skape attraktive møteplasser og aktiviteter for alle Bidra til god integrering, økt deltakelse og egeninnsats

Foto: Geir Gisnås

Bidra til reduksjon av sosial ulikhet Revisjon av Verneplanen for Rana kommune Foto: Rita Jørgensdatter


8

Foto: Arne Forbord


9 Fritidsklubben UT Fritidsavdelingen i Rana kommune ble tildelt 300 000 kr fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til å utvikle en modell for Fritidsklubben UT. Det ble ansatt en prosjektkoordinator som planlegger og som skulle legge til rette for aktiviteter og jobbe mot samarbeidspartnere i frivillige organisasjoner. Målet var å ha to aktivitetsdager i måneden i tillegg til aktivitetstilbud i skolens ferier og en større aktivitetsuke. Barn og unge skal være med å påvirke hvilke aktiviteter som skal arrangeres og skal selv få lov til å bidra i planleggingen. Eksempler på aktiviteter som er gjennomført er hesteridning, aktivitetsdag, aktivitetstur til Hemavan, fotturer, Paint ball, førstehjelpskurs, klatring, gårdsbesøk og grotteturer. Fritidsklubben UT er et supplement til vårt faste tilbud i fritidsklubbene. Formålet med Fritidsklubben UT er at flere barn og unge i Rana skal delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Gjennom gratis aktiviteter skal barn og unge bli kjent med ulike arenaer for mestring og bygge sosial kapital. Vi lykkes hvis barna får oppleve nye aktiviteter, lære noe nytt, har det gøy og blir kjent med andre på egen alder. Alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i lek og fritid, til en anstendig levestandard og til å utvikle sine evner og ferdigheter.

- Barnekonvensjonen

Rana kulturskole

Kulturskolen kan vise til gode resultater av de tjenestene de tilbyr. I 2017 mottok en av kunstelevene «Drømmestipend» og flere tidligere instrumentalelever gjør seg i dag bemerket som profesjonelle utøvere nasjonalt. Kulturskolen har økt elevinntaket og antall elevplasser, blant annet ved gradvis økning av ulike breddetilbud. Dette arbeidet vil fortsette i 2018 som en del av implementeringen av den vedtatte rammeplan for kulturskolen «mangfold og fordypning».

Kunst- og kulturfaglig ressurssenter Kulturskolen er et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen. Timeressurser utover kjernevirksomheten er derfor knyttet til slik virksomhet. Antall elever som får undervisning av kulturskolens ansatte i løpet av året er derfor godt over det tredoble om man regner med kor, korps og diverse prosjektstyrt undervisning i skole og barnehage. Dette gjelder også musikertjeneste, dirigent -og instruktørtjeneste, diverse workshop, produksjoner og samarbeid med Den kulturelle skolesekken(DKS) og Den kulturelle spaserstokken.


10

Jan Erik Furunes teknisk sjef

Norgesrekord i saksbehandling «Vi må skryte av tiden dette har tatt. Rana kommune har nok satt Norges-rekord i rask saksbehandling. De har snudd seg rundt og gjort raske vedtak for at utbyggingen skal skje sømløst. Det fortjener all verdens skryt.» Det uttalte Statens vegvesen da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var på befaring i Rana i forbindelse med utbyggingen av E6 på Helgeland.

Teknisk avdeling Årsverk 208,7

Sum utgifter 2017: 267 871

Sum inntekter 2017: -101 546

Foto: Geir Gisnås

Rolle som samfunnsutvikler Teknisk avdeling er ett av kommunens redskap for byNetto driftsramme og stedsutvikling. 2017: 166 324 Utfordringen er at ambisjonene ikke alltid harmonerer med budsjettrammene.

Avdelingen har ansvaret for store deler av kommunens infrastruktur (bygg, veier, anlegg, park, idrett og vann/ avløp). Avdelingen ivaretar også områder innen samfunnsplanlegging (plan, regulering, eiendom, kart, miljø og landbruk) og beredskap (brann og redning). Året startet med at kommunen under Gallaria 2017 – etter Arctic Race-suksessen – ble utnevnt til «Årets Ranaambassadør 2016» sammen med de frivillige. Året startet også med store nedbørsmengder og flom ved Skonseng. Stikkord for noen andre leveranser i 2017 er kommuneplan, sykehus, flyplass, Campus, E6-finansiering, asfaltprogram, kollektivplan,


11 Rana er Norges 4. største kommune i areal miljøfartsgrense, fjernvarme, blomsterby, Sjøfronten og Selforsparken samt flere investeringsprosjekt innen helse og skole.

2 millioner vedlikeholdsetterslep

I front arkitektonisk Sjøfronten i Rana ble slått på målstreken av et bydelsprosjekt i Oslo under utdelingen av Landskapsarkitekturprisen 2018, men fikk hederlig omtale:

300 km vegnett

«Prosjektet har løftet fram stedsidentitet og ved bruk av enkle virkemidler gitt et sterkt formuttrykk og engasjement. Bruk av stedegen granitt, lokalt stål og betong sikrer kvalitet og lokal forankring som inspirerer til innovasjon og evne til omstilling. Gjennom nye lokalproduserte produkter spesialdesignet for stedet, framstår strandpromenaden som et visningssted for stedets stolte identitet med råmaterialene som la grunnlaget for byen.»

200 000 m2 bygningsmasse 400 km turstier og skiløyper

Viktige oppgaver/ utfordringer fremover Klimaendringer – økende ekstremvær. Kapitalslit – økende vedlikeholdsetterslep. Foto: Geir Gisnås

Forventningsgap – økende innbyggerkrav. Samfunnsutvikler – økende breddeansvar.

Foto: Audun Gullesen


12

Ann Jorid Virik omsorgssjef

Flytting, sansehage og hverdagsrehabilitering Strategiplanen «Fremtidens omsorgstjenester» gir anvisninger for hva fremtidens omsorgstjeneste skal bygges på for å kunne gi en fremtidsretta faglig og økonomisk bærekraftig tjeneste. Kostnadseffektive og gode tjenester har fokus.

Omsorgsavdelingen Årsverk 470,2

Sum utgifter 2017: 406 964

Sum inntekter 2017: -90 723

Ved utgangen av året var det i drift 228 sykehjemsplasser mot 235 i 2015. Betalingspliktige liggedøgn på sykehuset har økt fra 267 døgn i 2016 til 472 døgn i 2017. På grunn av mange utskrivningsklare, spesielt i begynnelsen av året, ble Netto driftsramme det opprettet 4 2017: 316 241 midlertidige ekstra korttidsplasser ved Selfors sykehjem i ett halvt år.

Foto: Geir Gisnås

Hverdagsrehabilitering Innsatsteam for hverdagsrehabilitering gikk over fra prosjekt til fast drift fra 01.01.2017 Teamet er tverrfaglig sammensatt av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrener. Tjenesten favner hele kommunen, og teamet samarbeider med det øvrige tjenesteapparatet i kommunen, spesielt med avdelingene for hjemmetjeneste og omsorgsboligene. Innsatsteam for hverdagsrehabilitering tilbys for å møte den økende andelen eldre i kommunen. Målet er at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Teamet arbeider for at brukerne skal oppnå en mest mulig aktiv hverdag ut fra egne ønsker og mål. Flyttet fra Tjærahågen til Ytteren I september 2017 flyttet de 10 siste beboerne fra Tjærahågen bofellesskap til oppgradert


13 Sykehjemsplasser 2017 228 2016 228 bolig på Ytteren sykehjem. Både pårørende og personell hjalp til slik at flyttingen ble en god opplevelse. En historie ble da avsluttet for Tjærahågen bofelleskap som har vært hjemmet for mange ranværinger i de årene det ble driftet som spesialsykehjem for personer med demenssykdom. Tjærahågen var det sykehjemmet i Rana som først etablerte sansehage til glede for beboerne. Da beboerne fra Tjærahågen flyttet til Ytteren sykehjem kunne de også her benytte en flott sansehage. Hagen har fått drivhus, lysthus, bålpanne, gangstier og planter som for øvrig brukes av dagenheten, korttidsavdelingen og sykehjemmet. Brukerne på dagenheten har hovedansvar for drivhus der det dyrkes både tomat, sukkererter og gresskar. Det har blitt et levende tun med sansehage på område Vest til glede for flere hundre ranværinger som både bor fast, er på kortidsopphold eller på dagplass.

Viktige oppgaver/ utfordringer fremover Flere eldre med behov for tjenester/ behandlingskrevende Flere unge ressurskrevende brukere

Foto: Geir Gisnås

Økt rettighetsfesting/ mer «bevisste brukere» Knapphet helse-og omsorgspersonell Eldre bygningsmasse/ omsorgsbygg + tomtebehov Økonomi

Foto: Geir Gisnås


14

Foto: Rana kommune


15

Helhetlig pasientforløp i hjemmet Rana kommune bestemte i 2017 at vi skulle jobbe frem et program for helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH). HPH er et strukturert utskrivings- og oppfølgingsprogram som beskriver generelle pasientforløp som skal sikre overgangen mellom sykehus og hjem for den enkelte.

sikre rett kompetanse til rett tid. Pasientens generelle helsetilstand, funksjon og omgivelser er like viktig som den spesifikke diagnose. Mange av hjemmetjenestens pasienter har flere diagnoser, og arbeidsgruppene har sett det hensiktsmessig å utarbeide et generelt forløp som kan brukes på alle pasientgrupper, uavhengig av diagnose.

Programmet strukturer oppfølgingen i kommunehelsetjenesten ved systematisk vurdering av pasientens behov og samhandling med de ulike tjenestene. Forløpene er informasjonsdrevne, det vil si at jo bedre informasjonen rundt pasienten er, jo bedre settes tjenesteutøverne i stand til å utøve en god, målrettet tjeneste. Pasientfokuset er «Hva er viktig for deg?» Målet er å kvalitetssikre tjenesten ved å sikre brukerinvolvering, at innbyggerne skal opplevfærre avvik, forebygge og

Det er utviklet ulike sjekklister for tildelingskontor, hjemmetjenesten, hverdagsrehabiliteringen og korttidsplasser for å ivareta pasientene på en best mulig måte. Sjekklistene er utviklet av tverrfaglig sammensatte grupper, bestående av ansatte i Rana kommune og Helgelandssykehuset.

Hva er viktig for deg?

På slutten av 2017 startet jobben med opplæring og implementering av «Helhetlig pasientforløp i hjemmet».


16

Årskavalkade 2017 o Fot nL jør :B Fot o

: Ge

ir G

isn

ås

vik eir

Beredskapsdagen 2017 «Samhandling i krisearbeid» Kommunen ønsket med dette tiltaket å skape et samlingspunkt og å være pådriver for samfunnssikkerhetsarbeidet blant virksomheter og organisasjoner i Rana. Målet var å styrke samarbeidet og få kunnskap om oppgaver, roller og planverk fra nødetater, frivillige, private og andre beredskapsaktører

G eir o: G Fot isn

Fot o:

Ge

ir G

isn

ås

ås

Kåret til årets Rana-ambassadør Rana kommune og de frivillige ble av Gallaria kåret til årets Rana-ambassadør for gjennomføringen av ”The best Arctic Race of Norway ever”. Juryen la vekt på at de mobiliserte til aktivitet i egne rekker og utad bidro til samarbeid og folkefest som viste fram folkelivet, naturen og kulturen.

Flerkulturelle forestillingen Flere Farger Kulturskolen er samarbeidspartner og stolt prosjektleder på den flerkulturelle forestillingen Flere Farger. Under paraplyen Flere Farger åpnet Smeltedigelen Musikkfestival en forestilling der barn og unge sammen presenterte sanger og danser fra sitt hjemland.

Barnas bibliotekfestival Dette er Rana bibliotek sin nye satsing: Barnas bibliotekfestival. Uke 41 var satt av og var spekket med aktiviteter for barn. Målgruppa var barn i barnehage og skole og de inviterte både forfattere og tegnere, en dramapedagog, en viltvokter og en astrofysiker.


17 o Fot H ka

eru ünd : Gr Fot o

: El isab

eth

Kul se

ng-

Joh

ans

en

nd

ela

elg

Velkommen til Give a Job Mo i Rana En unik arena hvor lokalsamfunnet og næringslivet møter ressurssterke flyktninger og innvandrere og til en fest med internasjonal middag, underholdning, inspirerende historier og nettverksbygging. Målsetningen med Give a Job var å synliggjøre innvandrere og flyktninger som arbeidskraft og verdiskapere.

Helgelands første gründeruke Gründeruka Helgeland har som hovedformål å fremme innovasjonsaktiviteten på Helgeland. Det ble fire dager med Inspirasjonsforedrag, utveksling av kompetanse, hybridmat, møter og «pop-ut stores» .

Fot o

: Gr

oS

æte

n

ret

nto

sko

ruk

ndb : La

o Fot

Helsefremmende barnehager i Rana Alle 22 barnehagene i Rana har nådd målet om å være helsefremmende. Dette ble markert av ordfører Geir Waage i Klokkerhagen. Etter velkomst og spising av is var det lek og moro for barna sammen med Knut Berntsen og elever ved Polarsirkelen friluftsskole.

Sørsamisk kulturlandskapsdag på Tverrvatnet I april ble det arrangert kulturlandskapsdag i samarbeid mellom landbrukskontoret og reineierne på Tverrvatnet. Tom Lifjell fortalte om reindrifta i områdene øst for Mo i Rana,- i Ildgruben reinbeitedistrikt. Det ble gratis servering av Souvas fra Arv og muligheter for å se på slakteriet som er plassert på Tverrvatnet.


18 :Ge

o Fot Fot o

:M arit O

sm

o

ås isn ir G

Rana kulturskole arrangerer lunsjkonsert i Mo kirke Gitarelever og sangelever holdt en vakker julekonsert i samarbeid med Christopher Eva i Mo kirke. Kirka var full av tilhørere som fikk høre den ene julesangen etter den andre på gitar og sang. Veldig, veldig vakkert alle i publikum gikk hjem full av julestemning.

o: Fot Fot o

: På

l Ho

mn

es

K NR

Offisiell Åpning av TUFTEparken i Klokkerhagen Ordfører Geir Waage sto for åpningen, Knut Berntsen fra Polarsirkelen Friluftsråd og Sissel Brufors Jensen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Rana (FFO) holdt tale. Rana kommune avd. bydrift serverte grillmat til alle fremmøtte.

Vellykket sommerjobbmesse Rana kommune - Helgelands største og mest mangfoldige arbeidsgiver var selvfølgelig på plass med sine ambassadører på årets sommerjobbmasse. Her var oppgaven å finne sommervikarer til helse og omsorgstjenester, miljøterapeutisk avdeling, tekniske tjenester (blant annet park og idrett), og byggdrift.

Sommertoget ankom Mo i Rana 28. juni Da NRKs Sommertog ankom Mo i Rana stasjon, ble de hilst velkommen av ordfører, korps og masse folk. Flere hundre små og store hadde møtt opp for å få med seg Fantorangen og NRK`s Sommeråpent som ble sendt direkte fra togstasjonen i Mo i Rana.


19 :Ge

o Fot

Åpen dag på Ranenget motorsenter Ranenget motorsenter har tilbud for ungdom mellom 10 og 18 år hele sommeren. De arrangerte sesongåpning med åpen dag, inviterte til en trivelig ettermiddag med trial, grilling, og morsomme aktiviteter! Det ble demonstrasjon av motorsporten trial. De har råkule radiostyrte biler som alle fikk prøve.

Fot o

: Gr

oS

æte

n

ås isn ir G

Åpning av BUA Mo i Rana 27. juni Tirsdag 27. juni åpnet BUA Mo i Rana og dette ble markert høytidelig med aktiviteter, taler og snorklipping . BUA Mo i Rana holder til i Askeladden Ressurssenter sine lokaler i Ranenget. Med i spleiselagsmodellen er også flere private bedrifter i Rana. BUA låner ut utstyr helt gratis.

o: Fot er M Rog art sen

hin

Fot o:

Ge

ir G

isn å

s

o

an

Ran

Valg I 2017 var det Stortings- og sametingsvalg. Tilrettelegging for at alle som vil skal få stemme, krever et godt samarbeid mellom alle ansatte i kommunen. I Rana valgt 73,55 % av velgerne å bruke stemmeretten sin. Av disse valgte nesten halvparten å avlegge forhåndsstemme.

Kongens fortjenestemedalje til Tor Jacobsen Forfatter og journalist Tor Jocobsen fikk 6. desember overrakt Hans Majestet kongens fortjenestemedalje for sitt mangeårige virke for samfunnet. Utdelingen som foregikk i biblioteket ble fulgt opp med at Rana kommune hedret Tor jacobsen og hans familie med en middag på Meyergården.


20

Anita Vonstad barnehagesjef

I 2017 kom Selfors barnehage sin ellevte skulptur, “Vennejorda” på plass. Hvert år siden 2007 har vi avsluttet barnehageåret med å vise frem en samling skulpturer laget av alle ungene i barnehagen fra de minste til de største. Alle skulpturene har en historie og sier noe om hva ungene har vært opptatt av det siste året.

Barnehageavdelingen Årsverk 164,4

Sum utgifter 2017: 196 352

Sum inntekter 2017: -27 754

«Rosinen i pølsa» hvert år er den varige skulpturen laget av 5-åringene. Ungene som laget barnehagens første skulptur; «Spøkelset», begynte i 2017 Netto driftsramme på videregående 2017: 168 598 skole. Med skulpturene har ungene bånd og forhold til barnehagen i mange år etter barnehagealder.

Foto: Geir Gisnås

I utgangspunktet tenkte vi å lage 10 skulpturer, men det viser seg å være vanskelig å avslutte noe som gir oss så mye glede og engasjement, så vi bare fortsetter og fortsetter. Hovedskulpturen 2017 er kalt «Vennejorda». Tidlig i fjor høst var «Oppfinneran» (de største ungene i barnehagen) på en tur opp til Svartisen. På turen ble de inspirert til å bruke kroppene sine for å lage noe de kalte en vennskaps ring. Vennskap har en sentral plass i livene deres, og gjennom året tenkte de mye rundt temaet; hvordan får vi venner, hva gjør en god venn, hva gjør at vi blir uvenner og hvordan kan vi bli venner igjen. Ungene lekte, dramatiserte, diskuterte, tegnet og uttrykte vennskap på mange måter.


21 Kommunale barnehager 2017 596 plasser 2016 616 plasser Private barnehager 2017 681 plasser 2016 678 plasser

De lagde “Venneboka”, der de med ord og tegninger uttrykte sine tanker og opplevelser og til slutt sto skulpturen “Vennejorda” ferdig. Det er vanlig at vi samarbeider med lokale kunstnere, handverkere og bedrifter i sluttføringa av skulpturene. Denne skulpturen er laget i samarbeid med Øyvind Stjernen og Steffen Thomasdal (Helgeland Bilskade). Å skape skulpturene krever stor konsentrasjon, mye arbeid og masse samarbeid og mest av alt opplever ungene glede, mestring og stolthet. Disse varige skulpturene har i løpet av årene gitt oss en unik utstilling av ungenes produkter og viser stor variasjon i uttrykk og interesser.

Viktige oppgaver/ utfordringer fremover Tilpasning og innføring av ny rammeplan Tilpasning til ny pedagogikk og bemanningsnorm Tidlig innsats

Foto: Geir Gisnås

Gjennomgang av spesialpedagogisk hjelp Overgang mellom barnehage og skole

Foto: Geir Gisnås


22

Foto: Englia Barnehage


23

Englias barnehagefestival Englia barnehage arrangerer en ukes festival i juni hvert år. I forbindelse med at barnehagen hadde 5-års jubileum arrangerte vi vår første festival, og vi har hatt festival i barnehagen hvert år siden. Festivalen er først og fremst en uke hvor barna får vise frem det de har jobbet med det siste barnehageåret, i form av utstillinger, konserter og lignende. Vi feirer oss selv, og har mange ulike aktiviteter for barna. Festivalen har et nytt tema hvert år som beskriver den røde tråden som har vært i barnas interesser og fordypninger det barnehageåret. Første festivaldag åpner vi alltid høytidelig med utdeling av “festivalpass”, vi kler oss ut, har ansiktsmaling, lager instrumenter og går i festival tog i nærmiljøet. Både foreldre, besteforeldre og

naboer har vært med oss. Gruben musikkorps har i alle år vært med oss under åpninga av festivalen og på festivaltoget vårt. Gjennom uka har vi mange ulike ting som skjer for barna. Vi har hatt besøk av Nordland teater, Rana kulturskole og Gruben barnekor som har kommet med kulturelle innslag til barna. Vi har hvert år hatt besøk av elever og lærere ved Polarsirkelen vgs. som har hatt en aktivitetsdag for oss i festivaluka, med natursti, hinderløyper, dansekonkurranser, grilling mm. Vi lager også en landhandel i barnehagen som vi åpner i festivaluka. Der selger vi ting som barna har bakt eller laget, og vi har også en brukthandel med klær i samarbeid med Hearts of hope. Pengene vi får inn i landhandelen går til fadderbarnet barnehagen har gjennom SOS-barnebyer.

Vi har også hatt besteforedredag, voksne som dramatiserer for barna, karaoke, røris, eventyrstunder, musikkstunder og workshops hvor vi har invitert andre barnehager, konsert på Gruben sykehjem og flere ulike utstillinger av barnas arbeid utenfor barnehagen (blant annet helsestasjonen, Coop Extra, XLbygg, Circle K mm). Vi synes det er viktig å ta barna på alvor, og å synliggjøre deres læringsprosesser og tolkninger. Hvert år avsluttes festivalen med grilling med foreldrene. Da har det interne barnehagekoret vårt “Englia koret” konsert, og vi har høytidelig avslutningsseremoni for de barna som skal begynne på skolen. Festivalen 2017 het “Jorda er magisk”. Gjennom barnehageåret jobbet vi med bærekraft, og barna viste frem mange ulike prosjekter om bl.a. værfenomener, dyrene i skogen vår, livet under vann, søppel og gjenbruk, energi og mye mer.


24

Lillian Nærem skolesjef

Felles utviklingsarbeid for Rana-skolen I skoleåret 2017/18 ble det satt i gang et større omstillingsarbeid der visjonen er å skape en skolehverdag som bidrar til at elevene får mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv.

Skoleavdelingen Årsverk 445,5

Sum utgifter 2017: 314 084

Sum inntekter 2017: -62 507

Mål for arbeidet er å: ❱ Skape like muligheter uavhengig av skole og lærer. ❱ Jobbe mot en felles orientering der deling og samarbeid er sentralt. Arbeidet Netto driftsramme skjer gjennom 2017: 251 577 utviklingsnettverk med rektorer, inspektører og lærerspesialister. Nettverkene skal sikre samskaping ved at vi hele tiden arbeider for de fastsatte

Foto: Ørjan Valla

målene i kommunen. Målene er omtalt i virksomhetsplanen for hver skole. Trivsel, tilpasset opplæring og faglige resultater er indikatorer. Ledelse av skolebasert kompetanseutvikling og sammenhengen mellom virksomhetsplan for skole og klasserommet har vært viktig i samlingene. Skoleledelsen har ansvaret for at oppfølging skjer ved den enkelte skole. Gjennom skoleåret 2017/18 har det vært gjennomført fire utviklingssamlinger. Samlingene har vært brukt til å definere felles ståsted, ønsket fremtid og arbeid med strategi, tiltak og verktøy. Det har tidligere vært ulik praksis i Rana-skolen. Kvalitet bør ikke avhenge av hvilken skole du tilhører. Derfor er helhet i Rana-skolen et viktig arbeid.


25

Elevtall grunnskoler 2017 3018 2016 3006 Antall grunnskoler 2017 14 2016 16

Skoleutvikling er skoleledelsens ansvar. I tillegg har hver skole en lærerspesialist som skal styrke skoleleders kapasitet til positiv utvikling i skolen. Funksjonen er litt forskjellig fra skole til skole. Dette er en pilotordning som videreføres neste skoleår. Det er en kontinuerlig prosess gjennom nettverk og rektormøter å skape like muligheter uavhengig av skole. Siste utviklingssamling ble gjennomført 6. og 7. juni 2018 ved Ytteren skole. Den første av disse dagene var fagdag med Thomas Nordahl. Han er en norsk pedagogikkforsker som leder senter for praksisrettet utdanningsforskning. Hva gir elevene en god skole, hva gjør at noen skoler lykkes og hvordan få en best mulig skole var tema på samlingen med Thomas Nordahl. Nordahl gjennomgikk også en oppsummering av ekspertutvalgets rapport om spesialpedagogisk hjelp. «Inkluderende felleskap for barn og unge».

Viktige oppgaver/ utfordringer fremover Tidlig innsats og god tilpasset undervisning for alle elever uavhengig av skole og lærer

Mattematikk standpunkt, Trinn 10 Rana 3,3 Nasjonalt 3,6 Norsk muntlig standpunkt, Trinn 10 Rana 4,2 Nasjonalt 4,3

Digitalisering - både som lærings- og arbeidsverktøy Bedre overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole Gjennomføring av skolestrukturen

Foto: Rana kommune

Kompetansereformen og rekruttering

Foto: Ørjan Valla


26

Foto: Geir GisnĂĽs


27 Ny skole

Læringsmiljøet

Elevene på Ytteren må være noen av de heldigste! Ny skole OG ny idrettshall. Alt nytt! Bygget innbyr til et aktivt læringsmiljø med mange muligheter og fasilitetene i idrettshallen innbyr til helsefremmende aktiviteter i et stimulerende miljø. Enhver ny skole er laget for at elevene skal ha et enda bedre sted å være – et enda bedre sted å lære. Den gamle skolen er historie og vi sitter midt i en flott nåtid og en lovende framtid. Resultatet er strålende! Klasserommene er innkjørt, trivselen er god, læringsnivået i utvikling og læringsmiljøet jobbes det med kontinuerlig. Skolens hjerte strekker seg over to etasjer – med kunst- og håndverksrommet og amfiet som levende arenaer for oppfyllelse av den generelle delen av læreplanen, så vel som fagdelen.

Skolen erkjenner at det finnes utfordringer i læringsmiljøet. Det forekommer mobbing blant elevene og skolen opplever i større grad mer utestenging i jentemiljøet enn hos guttene. Mobbing blant guttene er mer fysisk. Skolen foretar sosiometrisk kartlegging i alle klasser og blir enige om tiltak ut fra det som kartleggingene viser. Vi setter relasjonsbygging i system, ettersom arbeid med relasjoner er det vanskeligste, men også det viktigste. Systematisk arbeid med god klasseledelse og erfaringsdeling har gjennomsyret skolens arbeid inneværende år. Aller viktigst er samarbeidet med foreldrene – i tillegg til gode eksterne samarbeidspartnere som Rana PPT og skolens egen helsesøster. I voksenmiljøet har vi det siste året hatt fokus på «videre utvikling av arbeidsmiljøet til det beste for elevenes læring og utvikling».

Gode resultater Skolen har god framgang i alle fag på nasjonale prøver – og vi må særlig fremheve godt resultat i lesing (over nasjonalt nivå). Framgangen har vedvart siden skoleåret 2015/2016.

Skolen har tatt grep og gjort en omlegging av forberedelser, gjennomføring og evaluering av de nasjonale prøvene. Vi tror at denne omleggingen, sammen med systematiske kurs i lesing og skriving, har bidratt til bedre resultater. Vi ønsker å videreutvikle lignende kurs, også innenfor regning og engelsk.


28

Kåre Nordnes

helse- og sosialsjef

Vellykket bosetting av flyktninger Helse- og sosialavdelingen består av fire fagavdelinger. Helse- og sosialsjef Kåre Nordnes jr. har hatt det totale resultatansvar for helse- og sosialavdelingen i 2017. Per Persaveien 3 17. april 2017 ble et bofellesskap med døgntjenester for yngre personer med utviklingshemming tatt i bruk i Per Persavei på Ytteren. Den består av seks omsorgsleiligheter. Flere av beboerne her Netto driftsramme 2017: 238 702 bodde hjemme før dette tilbudet kom. Det er utarbeidet et flott uteareal med mulighet for felles aktiviteter.

Helse- og sosialavdelingen Årsverk 394,5

Sum utgifter 2017: 415 533

Sum inntekter 2017: -176 831

Foto: Geir Gisnås

Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har bosatt flyktninger siden 1988 og feirer 30-års jubileum i 2018. I 2017 tok tjenesten imot 77 flyktninger. Av disse ble 50 bosatt, mens resterende kom til Rana via familiegjenforening. Majoriteten kommer fra Syria, resterende fra en rekke land som Iran, Irak, Etiopia og Uganda. Tjenesten har over år opparbeidet seg en bred kompetanse, hvor det arbeides målrettet i forhold til bosetting, integrering og kvalifisering. Flyktningetjenesten har ansvaret for iverksetting av et 2-årig introduksjonsprogram, som inkluderer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og øvrige arbeidsrettede og kvalifiserende tiltak. Tjenesten har som mål at hver enkelt flyktning skal få realisert sitt potensiale og bli aktive deltakere i lokalsamfunnet.


Pilotkommune i tilflyttingsprosjekt Mange kommuner i Nordland, også Rana, er avhengig av økt innvandring i årene framover. Rana kommune deltar derfor i prosjektet «Tilflytting og rekruttering fra utlandet», som en av fire pilotkommuner i Nordland. Overordna mål for prosjektet er å bidra til befolkningsvekst, samt tilførsel av nødvendig kompetanse og arbeidskraft gjennom tilflytting fra utlandet. Tilflyttingsprosjektet skal sikre et mer helhetlig arbeid med rekruttering, norskopplæring, boliger, informasjon, integrering og deltakelse i samfunnsliv. I november 2017 ble næringsliv, innvandrere, flyktninger, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen invitert med på arrangementet «Give a job» på Scandic Meyergården. Målet var å skape en arena der næringslivet får mulighet til å knytte kontakt med innvandrere som ønsker å komme i arbeid. Det ble en svært hyggelig og sosial kveld med internasjonal middag, underholdning, inspirerende historier og nettverksbygging.

29 Bosatte 66 flyktninger Nytt brukerstyrt personlig assistent tilbud (BPA) Viktige oppgaver/ utfordringer fremover

Opptrapping rus/psykiatri og helsesøstertjenesten

Kort-og langtidsplasser innenfor rus-og/ eller psykiske lidelser. Ettervern ved rusbehandling (tverrfaglig spesialisert behandling). Vekst i antall utviklingshemmede fra 100 i 2015 til 110 i 2017. Fortsatt behov for flere bofellesskap innen psykisk helsearbeid, rustjeneste og mta.

Foto: Privat

Rekruttering av fosterhjem. Rekruttering av fastleger. Nye krav bakvaktsordninger. Foto: Geir Gisnås


30

Foto: Geir GisnĂĽs


31

Vellykket bosetting Bosettingen av Haitham og hans familie er et godt eksempel på den gode historien. Haitham kom til Rana som asylsøker i november i 2015. Han søkte familiegjenforening, og 7. april 2017 kom kona Mhasin og barna Yara (16), Sarah (13), Halla (10) og Hamzah (6) til Mo i Rana. Haitham kom tidlig i arbeidstrening som servitør på Scandic Meyergården hotel. Han får de aller beste skussmål fra hotellet.

I tillegg til arbeidstreningen har han vært innleid som ekstrahjelp på hotellet, og fra i sommer fikk han 100 % stilling som sommervikar. Mhasin var sykepleier i Syria. Hun har fått sommerjobb på Selfors sykehjem som helsefagarbeider. Ungene er aktive med blant annet fotball, og hele familien deltar i frivillig arbeid. Når noen trenger en håndsrekning eller det er Stålkameratene, FK Rana eller andre, så stiller Haitham of familien opp.


❱ Vanntank 3 000 liter ❱ Skumtank 200 liter ❱ Pumpe 3000 liter/min ved 10 bar ❱ 4 x led/24 v lysmast ❱ 5,4 tonn hydraulisk drevet vinsj ❱ Bostrom røykdykkerstoler

Heia Brann- og redning! Brann- og redningstjenesten fikk ny brannbil i mai i 2017 – to år før den gamle ble veteranbil (30 år). Den nye brannbilen representerer et teknologisk løft på flere områder. Den gir muligheter til å slukke brann på en helt ny og langt mer effektiv måte enn tidligere, blant annet fordi den er utstyrt med det nye CAFS skumsystem. De analoge instrumentene i bilen er byttet ut med LCD skjermer hvor informasjon vises med tydelig grafikk i farger. Utvendig nivåmåler med LED-grafikk er også en del av systemet. Det er i tillegg kommet panel for betjening av pumpe og kanon i førerhuset. Intern kommunikasjon på brannbilen foregår med CAN datakabler, chassis og brannteknisk del ”snakker” sammen via en spesialtilpasset chassismodul. Systemet kan også kommunisere med brannvesen, servicetekniker og produsent over internett. Bilen har en vanntank på 3000 liter (som den gamle). I tillegg har den nye bilen en skumtank på 200 liter.

Brann- og redningstjenesten har 35 ansatte og hadde i 2017 352 oppdrag mot 381 i 2016.

Foto: Bjørn Kvitnes

Den nye bilen ble levert 25. mai og ble etter endt opplæring satt i operativ tjeneste 8. juni. Bilen er en flott og moderne brannbil med CAFS slukkesystem.

Ordfører Geir Waage i full brannutrustning er godt fornøyd med at ny brannbil endelig kom på plass i 2017.

Profile for Mac&Tusj

Årsrapport Rana kommune 2017  

Årsrapport Rana kommune 2017  

Profile for macogtusj
Advertisement