rasende mailer hver gang jeg uttaler meg med faglig skepsis om disse vidunderkurene som nå for eksempel juice-kurer promoteres som, sukker hun. Nylig vedtok EUs vitenskapskomité for matområdet at det ikke finnes nok dokumentasjon til å tillate produsenter av juice-kurer å omtale det som «renselse» eller «detox». Likevel – på juicebaren Fresko, deres nettsider og hos produsenten Juiceriet.no promoteres juicekurene som nettopp det – «cleansing» og «detox». Når A-magasinet spør hvorfor, informerer de om at de nylig er blitt gjort oppmerksom på dette, og at de derfor er i gang med å fjerne ordene fra nettsider og plakater nå. Forstår ikke helheten. Frølich ser på juicing-trenden som gjennomkommersialisert, drevet frem av aktører som tjener store penger på å kalle seg juiceterapeuter, og som skilter med tvilsom «fagkompetanse» etter selvstudier. Pengene kommer både fra bøker, blogger og salg av juice og maskiner. – De har profitt som agenda. De selger et produkt som er i tiden, men de forstår ikke ernæring som helhetsmessig kompleks. Dessverre lengter folk etter lettvinte løsninger, og kaster seg gjerne over kurer og produkter
som hevder å ha mirakeleffekt, men de lover langt mer enn de kan holde. Frølich får støtte av Ingrid Løvold Mostad, som er klinisk ernæringsfysiolog ved St. Olavs Hospital og postdoktor ved NTNU. Hun går enda lenger og sier at juice-kurer over flere dager kan være skadelig. – Man får ikke i seg protein, heller ikke fett, og dermed mangelfull tilførsel av essensielle aminosyrer og fettsyrer, som begge er livsviktige. Altså en næringsfattig kost. Når jeg hører at noen drar disse diettene opp til en uke, og noen i 40 dager, da blir jeg bekymret. Og selv om alle er enige om at frukt og grønnsaker er sunt, mener Mostad det kan bli for mye av det gode. – Én til to og en halv kilo moste grønnsaker og frukt anser jeg som en overdrivelse, det tar opp plass for andre matvarer som kunne ha bidratt med alle næringsstoffene som mangler, eller som det er svært lite av, i grønnsaker og frukt. – Utdatert kunnskap. For Carina Hultin Dahlmann er dette gammelt «oppgulp». Hun kaller seg for juiceterapeut og mener ernæringseksperter og Helsedirektoratet er for trege til å ta inn ny og alternativ kunnskap. – Dette er folk som har lest samme bok og sagt det samme i 20 år. Det er lite vilje til å se på nye retninger og løsninger, og ikke minst hva som fungerer i praksis og ikke bare i teori. – Men ernæringsekspertene mener dine argumenter ikke holder mål. Hvilken dokumentasjon har du? – Jeg har studert og jobbet med juice i seks år, i tillegg til at jeg er utdannet personlig trener og ernæringsrådgiver. Jeg har også studert juice i land som har kommet lenger i forskningen på hva juicede grønnsaker gjør med kroppen vår enn Norge har, sier Dahlmann.
Hos juicebaren Fresko, deres nettsider og hos produsenten Juiceriet.no promoteres juicekurene som «cleansing» og «detox».
Kostråd. Helsedirektoratet på sin side sier deres kostråd bygger på en grundig gjennomgang av eksisterende litteratur om hva man vet om sammenhengen mellom kosthold og helse. – Samtidig er vi ydmyke overfor at det fortsatt er mye vi ikke vet, og vi reviderer anbefalingene når ny kunnskap tilsier det. De norske kostrådene legger hovedvekt på helheten i kostholdet, sier avdelingsdirektør Henriette Øien. Men helhet er altså ikke så spennende. Carina Hultin Dalhmann har skrevet fire juice-bøker på to år; samtlige har gått rett inn på bestselgerlisten. Målet hennes er rett og slett «å juice Norge». – Jeg får fantastiske tilbakemeldinger fra juicere om at de føler seg friskere enn noen gang etter å ha prøvd 27 april 2015 A-MAGASINET
9