Page 1

posten Utgitt av Luzernerringen

Nr. 2 – 2013 Årgang 21

Stafettpinnen Når harelosen klinger Lopperudharan Siste nytt fra avlsrådet Parringer Jaktprøver

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR -1-

Luzernerposten Nr. 2 - 2013


Foto forside: Vinner av landskampen NJCH Dolly med eier Dag Haugen, foto Tom Braaten Harespor i snøen

INNHOLDSFORTEGNELSE NUMMER 2/2013 Diverse informasjon Ord fra formann Tom Fra Enebakkneset til Øvre Vang Planlagte parringer Nytt fra avlsrådet/Jaktprøveresultater Utstillingsresultater Zelma Når harelosen klinger Stafettpinnen Ord fra kassereren Lopperudharan Landskampen Innkalling til årsmøte 2014 Redaktørens siste side

side 2 side 3 side 4 - 6 side 7 side 8 side 9 - 11 side 12 side 13 - 14 side 15 side 16 side 17 - 18 side 19 – 21 side 22 side 23 Hare for Don Ikaros, foto Tor Karlsen

LUZERNERRINGENS STYRE Leder Tom Sigurd Braaten Nestleder Kurt Johnny Moen Kasserer Elin Ruud Sekretær Tone P. Eriksen Styremedlem John Smedbakken

482 75 236 414 20 671 910 07 307 920 55 284 996 32 898

LUZERNERRINGENS PRISLISTE: Medlemskap, vanlig medlem Medlemskap, familiemedlem Medlemskap i svenske ringen Bok om de sveitiske støvere Bilmerke Bamsefleece

kr. 250,kr. 350,kr. 220,kr. 50, kr. 40,kr. 500,-

Caps T-shirt Genser Tøymerke

kr. 80,kr. 150,kr. 300,kr. 50,-

Alt bestilles hos kasserer Elin Ruud Mob: 910 07 307 Mail: elin.ruud@broadpark.no DU KAN ENKELT LEGGE INN DIN BESTILLING PÅ VÅR HJEMMESIDE, HUSK Å OPPGI STØRRELSE!

-2-

Luzernerposten Nr. 2 - 2013


Formann har pennen Når dette skrives er vi langt inne i jakt og prøvesesongen og nærmer oss Jul med raske skritt. De tre store jaktprøvene er unnagjort men bare 2 av vår rase stillte på DM. Trudde faktisk det skulle stille flere men det viste seg at flere hunder var for unge til å komme med i det store selskap. De to som stilte, NDCH Storm og NDCH Pan II, skal ha honnør for forsøket med habile plasseringer. Årets landskamp mot Sverige i Engerdal med Hedmark harehundklubb som teknisk arrangør blir behørig omtalt ett annet sted i bladet. Vi har også en del unge hunder som viser lovende takter om dagen og flere har stilt på prøve. Av disse er foreløpig ingen tisper. Fra årets valpeproduksjon kan meldes at 40 valper ble bokstavelig talt revet bort. Grunnlaget for interessen etter luzernervalp ble kanskje lagt etter fjordårets jaktprøveresultater som ble den beste på mange år. Iflg. Avlsrådet blir nok valpeproduksjonen neste avlsesong en del lavere enn årets, da flere av avlstispene fra i fjor står over denne avlsesong. Det neste store blir jubileumssamlingen på Biri med 60 års jubileet til forbundet og vårt 25 års jubileum. Sett av allerede nå santhans helga 2014 til denne store begivenhet. Her blir det muligheter til å stille luzernen både lørdag (Stort Cert) og søndag. Her blir hele harehund Norge samlet så still opp med din luzerner slik at vi kan slå rekorden på 53 luzernestøvere ved stiftelsen av ringen i 1989. Da vil jeg ønske Dere lykke til videre med hundene, og en RIKTIG GOD JUL og ETT GODT NYTT LUZERNERÅR.

Tom -3-

Luzernerposten Nr. 2 - 2013


HIMDALEN’S ISACK, FRA ENEBAKKNESET TIL ØVRE VANG 5 november 2013. Klokka er blitt 12.20 og Isack har gjennomført sin første jaktprøve, 19 mnd gammel. «Nå gjør du som du vil, men du er herved innstilt til 1 ÅP. Du kan bare rope inn bikkja». Vår Himdalens Isack fikk endelig bevist sin dyktighet!

spesiell setting å få cruise hjemover dagen før norges nasjonaldag. I baksetet satt en overlykkelig Adrian med en tillitsfull og sovende Isack i fanget. Jeg har vært oppvokst med harehunder siden jeg var 3 år. Far var en ivrig jeger og vår første hund ble en hamiltontispe. Var innom en dunker, som dessverre ble påkjørt før første jaktsesong. I 1972 kom hygenhunden Lazzie hjem til oss. Hun var da 3 år og aldeles fenomenal til å jage. Det var med henne jeg som tolvåring, første gang fikk bli med til skogs i. I 1981 ble det en dunkertispe på oss og i 1988 fikk jeg min første hund her oppe i Vang utenfor Hamar. En flott hygengutt som jeg hadde mange fine opplevelser med i skogen. En periode fra 92 frem til 2003 hadde jeg også en hygentispe i hus. Etter at begge disse hygenhundene gikk bort i 2003, har vi ikke hatt hund.

At valget denne gangen falt på Luzernestøver er faktisk ikke bare tilfeldig. Vi leste oss mye opp på rasen og ble etter hvert samstemte. Det skulle være en rolig, klok og lærevillig hund/harehund. Jeg må ærlig innrømme at hvis dette hadde vært Vi går tilbake noe i tid. September 2011. Jeg og for 30 år siden, hadde nok jeg vært skeptisk. Ryktene gikk jo den gangen ut på at en «måtte Adrian (sønn) sitter på Briskeby en søndag være i god form» og være utstyrt med en hvis ettermiddag og følger Hamkam. Telefonen ringer. Tom S Braaten er på tråden. Et par dager tålmodighet. Utslagene skulle visstnok være så som så og ei bikkje som «gikk i hæla» på en, det i forvegen hadde jeg tatt kontakt med han for å var i hvert fall ikke tingen den gang. Om dette sondere valpekull. «Det er ingen ledige valper skulle vise seg å stemme, så jeg faktisk bare på nå, men dette skal vi nok fikse» Han kunne det som en fordel nå i dag. Med vargen sporadisk fortelle at INT NUCH Nordv-10 NV-13 Iris skulle parres denne vinteren og jeg kunne ringe observert rundt i vårt nærområde, ville det være greit med god kontakt før evnt los. Men gamle eier Geir Holden. Det gikk ikke lang tid før rykter er en ting. Virkeligheten kan sette disse til kontakt ble opprettet og hvis alt gikk bra var vi side og med litt erfaring vet man også at mye sikret vår første Luzernestøver. Den 22/3-12 dreier seg om tålmodighet og preging. nedkom Iris med 6 valper. Faren var svensken Klackebo’s Sacke. Spenningen var intens og det ble en laaang måned å vente før Iris var klar til å I dag skriver vi 11/12-13 og jeg sitter og vise frem sine flotte små, og vi endelig kunne ta mimrer. Prøver å gjenskape noen av de flotte opplevelsene vi har hatt med Isack siden han turen ned til Enebakknesset og Himdalen’s kom hjem til oss. Vi er så heldige å ha marka rett kennel. Opp til flere ganger om dagen var vi innom den flotte hjemmesiden deres for å sjekke utenfor gjerdet og det gikk ikke mange dagene statusen. Vi kom til en herlig plass, og ble godt før vi ruslet vekk fra huset. Nesten hver eneste mottatt av både hunder og vertskap. For oss sto dag første sommeren tok jeg med meg avisa/stolsekken med kaffe og hunden ut i det å velge mellom to hanner. Valget tok vi på vår neste tur, 2 uker før levering. Det var en helt skogen. Isack storkoste seg med stadig nye

-4-

Luzernerposten Nr. 2 - 2013


oppdagelser. Han utvidet etterhvert horisonten Etter at jeg fikk anskaffet meg Garmin i slutten og avsluttet etter hvert’ pinne og kongleleken’ og av oktober, fikk jeg også gleden av å se hvordan terror mot blant annet maurtuer og småfugl. han etter hvert jobbet seg inn på haren igjen i tapet. Større og større ringer og plutselig kom Vi er så heldige å ha et fritidshus ute på Ona fyr hylet der igjen…ja for mål er det på gutten. Det (øy langt ute i havet, mellom Molde og kommer til tider spredte støt på nattefot/streng, Kristiansund). Selv om det ikke finnes firebent men i tap er han helt taus. Beskrikene er helt vilt der ute, storkoser vi oss på denne plassen. ubeskrivelige og losmålet er nyansert. Må bare få nevne litt av klovneriet som ligger i Smetter inn med en episode som skjedde i denne gutten. På en plass langs veien bort mot november i fjor. Isack hadde vært i los i vel en havna fant han sitt paradis første sommeren. I ei time før første tap. Jeg fulgte med på GPS’n og grøft var det langt og tykt gras. Første gangen så hvor godt han jobbet for å finne igjen pusen, gikk han hodestups ned i denne grøfta og ca 800 m fra min post. Etter 45 minutters jobbing forsvant i graset til vår store latter og fornøyelse. skjærer han ut av tapet og kommer i full galopp Da han etter hvert dukket opp igjen, fant han rett mot meg. Han stopper opp 20 meter foran dette så morsomt, at han gjentok stuntet. Stupte meg, logrer og kommer med to skarpe voff. Så kråke gang på gang, og tok stolt imot både latter tverrsnur han og returnerer like raskt tilbake i og applaus fra oss tobente. Hver gang de neste retning tapet. Hundre meter før han når dette, dagene vi skulle gå forbi denne plassen, gjentok kommer et ubeskrivelig beskrik . Han måtte ha Isack stuntet  møtt haren på retur og fått denne « mitt i fleisen» Selv satt jeg gapende igjen og tenkte at Isack her bare ville konstatere at eieren fortsatt var på sin plass, samtidig som han ville fortelle meg at her var noe mer på gang  Vel, vel. Det endte opp med 7 harefall første høsten. Den lengste losen på vel 3 timer før dot. Flere kunne det blitt men litt video ble også prioritert. Vi avsluttet sesongen sent i januar. Utover vinteren tilbrakte vi mange skiturer inne i flotte løyper oppe i Vangsalmenningen. Dette stortrives han med og farten og trekkraften er det ikke noe å si på. God trening for begge. Utover sommeren holder vi formen vedlike med sykling og turer innover i marka. Så til jakthunden Isack. Det ble mange turer over gjerde og ut i skogen første sommer/høst. Vår første hare fikk vi på beina en ettermiddag i juli. Denne var Isack etter i 2 minutter, men uten at vi hørte målet hans. Siste uka i juli, da Isack var vel 4 måneder, fikk vi en hørbar los på 15 minutter. Første haren skjøt jeg for han den 29 september etter ca 25 minutters tapsfri los. Høsten fortsatte over all forventning. Nesten ikke en dag uten at vi fikk ut hare med påfølgende god los. Må nok også innse at terrenget virket rimelig «betettet» med hare, men jeg var rett og slett imponert over Isack . Slik losføring, slik iver, klokskap, lydig og påholdenhet har jeg aldri opplevd med tidligere hunder i så lav alder.

-5-

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Høsten 2013 startet så smått i slutten av august. Vi foretok flere slipp før første jaktdag 10.sept, men alltid langt på dag for ikke å provosere bukkejegere med los i nærheten av deres poster. Det er alltid spennende hvordan fortsettelsen blir etter en bra oppstart med unghund. Isack skuffer overhodet ikke. Nå har utslagene strekt seg til 3400 meter og han kan være borte fra oss i 10 minutter på søk. Han jobber møysommelig på fot og første timen er det ikke snakk om å gi opp. Veldig ofte har vi fått raske uttak, men det har nok skjedd at vi har måttet byttet beite. Til nå i høst har jeg registrert 33 dager i skogen med til sammen 35 loser. Den lengste på 5 timer og 5 minutter og hvor snittet ligger på vel 1 time og 30 minutter. Tapsarbeidet er imponerende og han gir seg sjelden før vi bestemmer oss for å koble og bytte hare, eventuelt gi oss for dagen. Denne høsten har det ikke blitt noe harefall. Jeg har konsekvent benyttet kamera og de gangene børsa har blitt ladd, har vi hatt en god premie i lomma hva gjelder lostid. Masse fine klipp har det blitt, men dessverre sliter jeg med å få inn

videoene på vår hjemmeside (www.isack.org), sannsynligvis pga for stor oppløsning. Vi har vært på 3 utstillinger hvorav beste notering er Excellent kval. og CK I hus og med folk er Isack en herlig type. Det finnes ikke støy fra han i bingen. Han er veldig sosial og får være en del av oss inne i huset. Støyer lite/ sjelden når det kommer fremmede på døra, og viser tillitt til alle. Han har et utrolig mangfold med lyder (koselyder og «nå er jeg sliten nå» lyder). Lever opp til Luzernestøveren, hva gjelder personlighet. Er leken og kan være alt fra helt tullebokk til å koble helt ut og være svært tilfreds med det. I det heletatt et særs godt valg vi tok da vi valgte å dra til Enebakneset for å hente hjem til Vangsåsen, verdens beste Isack. Tusen takk til Himdalens kennel og til Geir og Tone. Med hilsen Knut Bjørnar Sørmoen

Vangsgutane Når snø og vind hindrer hundens los, Kan du ved varmen sitte, Å la hund og hare dra sin kos, imellom på gps'en titte. Men på prøve må en høre, da må dommer slenge lengste benet føre, Gi dommer gps'en, la han ta stressen, å håpe denne hører, vakker los fra en luzernestøver. Av Tom S. Braaten

-6-

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Aktuelle kombinasjoner som vises på denne listen

Kombinasjon nr. 4 avlsesongen 2014

Tispe: J=Jaktpremiert Reg.nr Foreldre

INT NUCH Øgår'n Michja NO52826/10 HD:B

Eier/ kontaktperson til tispa

Hannhund: J=Jaktpremiert Reg.nr Eier

Anbefalt/ Godkjent Innavl %

Dato for parring

Randi Grønsund 4513 Mandal Mob: 928 26 331

Hannhund ikke bestemt

Parring planlegges vinter 2014

Svein Bakke 1878 Hærland Tlf: 69 89 45 71 Mob: 908 88 067

Hannhund ikke bestemt

Parring planlegges vinter 2014

N J(D)CH Pjokken Briskebyens Missi

Kombinasjon nr. 3 avlsesongen 2014

Kombinasjon nr. 2 avlsesongen 2014

Øgår'n Missi NO52827/10 HD:B

N J(D)CH Pjokken Briskebyens Missi

INT NUCH NORDV-10 NV-13 Iris 01021/07 HD:A

Geir Holden mob: 901 96 342 tlf: 63 88 04 36

Windanbergets Harpo J NSJCH NUCH Centa

Kombinasjon nr. 1 avlsesongen 2014

Azzie von Silar SHSB 668665 HD:A Arco von Varuna Sira Mikisa

SR Mikko J NO42518/11 HD:A Siss Marianne og Rune Andersson tlf: 35 96 65 28 mob: 902 01 831

0%

Parring planlegges vinter 2014

Hannhund ikke bestemt Knut Aaserud og Geir Holden Knut: 905 73 773 Geir: 901 96 342

-7-

Parring planlegges vinter 2014

Luzernerposten Nr. 2 - 2012


Hei alle sammen! I skrivende stund er det bare 4 tisper som er klare for parring. Det vil si at det vil bli produsert en god del færre valper enn i fjor. Det er ønskelig med flere tisper til parring, da etterspørselen etter valper er stor. Ta kontakt dersom du vurderer kull på din tispe. Ser av jaktprøvestatistikken at det er en større andel av hundene som stilles på jaktprøve som er hannhunder. Sender derfor en oppfordring til dere tispeeiere om å stille på jaktprøve! Leder: Geir Holden toneriks@online.no 63 88 04 36 / 901 96 342 Melnesveien 57 1910 ENEBAKKNESET

For Avlsrådet Geir Holden

Medlem: Arnt G. Skeibrok m-skeibr@online.no 994 13 030 4980 GJERSTAD

Valpeformidler: Tom S. Braaten tombraaten@fetkommune.no 63 88 20 85 / 482 75 236 Frøyasvn. 9 1900 Fetsund

Vara: Arne Wester arnweste@online.no 930 55 991 Lommedalsveien 289 1350 LOMMEDALEN

JAKTPRØVEPREMIERINGER 2013/2014 HANNHUNDER

Reg.nr

PEIK Axemmy`s WALLE NDCH Tällmyrans RUFUS Lärkvallens DON IKAROS NUCH RR NV-13 Himdalen's ZALTO Himdalen's ISACK N UCH N JCH PAN II NDCH STORM Lärkvallens ENIRO Sr MIKKO RR Himdalen's BARACK Tällmyrans RICCO

NO42520/11 Rolf Havord SE58177/10 Vidar Salvesen S33407/09 Thorleif Øverland 27420/08 Tor Karlsen NO45500/10 Tone P. Eriksen NO38650/12 Knut Bjørnar Sørmoen 17996/06 Erik Ovnerud 26929/07 Jan E. Fredriksen S46971/2009 Knut Aaserud NO42518/11 Siss Marianne Andresson NO45499/10 Bjørn Martinsen S33405/2009 Arne Wester

Eier

TISPER

Reg.nr

Eier

NJCH DOLLY Øgår'n MISSI NUCH INTUCH Øgår'n MICHJA NUCH NV-12 Briskebyens OLGA

NO33488/10 NO52826/10 NO52826/10 20277/05

Dag Haugen Svein Bakke Randi Grønsund J. Smedbakken/ T. Mellemstuen

1 EP

2 EP

3 EP

1(LK)

0 EP 1 ÅP 2 ÅP 3 ÅP 0 ÅP RR Merknader

2 1(LK)

1 1

1 1

Ny CHamp.

Ny jaktpremiert Ny NJCH

1 1

1 1

Ny jaktpremiert

1 (DM) 1 1 1 1 4 1 EP

2 EP

3 EP

0 EP 1 ÅP 2 ÅP 3 ÅP 0 ÅP RR Merknader

2 (1 LK)

1

Prøvevinner LK 1

3 1

-8-

Vinner klubbmesterskap ØHHK

Luzernerposten Nr. 2 - 2012

Ny CHamp.

Ny NJCH


UTSTILLINGSRESULTATER 2013 Vest-Agder JFF, Agder 22. juni 2013 Dommer: Per-Harald Nymark Åpenklasse Hannhund Axemmy’s WISSE SE58178/2010 F 21.08.10 Very Good (meget god) AK Eier: Kjell Bringsjord, Lyngdal Oppdr: Lars-Ove og Ann-Gerd Fritz (Rex– RR Axemmy’s Yra) Championklasse Tispe Øgår’n Michja NO52826/10 F 19.02.2010 Excellent (utmerket) CHK 1. CHKK Eier: Randi Grønsund, Mandal Oppdr: Anders Sandvig (N J(D)CH Pjokken – Briskebyens Missi) Nittedal og Hakadal SJFF, Varpe, 22. juni 2013 Dommer: Per Harald Sivesind Brukshundklasse Hannhund Tällmyrans RICCO S33405/2009 F 08/04/2009 Excellent (utmerket)BK, 1. BKK, CK, CERT, 1 BHK, BIR Eier: Arne Wester, Lommedalen Oppdr: Ann Folkesson (Högklintens A’salix – SJCH SUCH Tällmyrans Puck) Norsk Kennel Klub, Trondheim, 6. juli 2013 Dommer: Tanya Ahlman-Stockmari Åpenklasse Hannhund SE V-12 Blåsåsens ACKE - SE30752/2011 F 04/01/2011 Excellent (utmerket)AK, 1. AKK, CK, 1 BHK, CACIB, BIR Eier: Mats Olsson, Sverige Oppdr: Stenåke Rönnqvist (Strandbergets Arrak – Stävjes Klinga) Østerdalen Harehundklubb, Grimsbu, 13. juli 2013 Dommer: Anne-Marit Olsen Juniorklasse Hannhund Briskebyens OSWALD NO48544/12F 01/07/2012 Excellent (utmerket)JK, 1. JKK Eier: John Smedbakken, Koppang Oppdr: John Smedbakken (NDCH Storm – NUCH NV-12 Briskebyens Olga) Åpenklasse Tispe

-9-

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Briskebyens HELGA NO40311/11F 13.04.2011 Very Good (meget god)AK, 1. AKK Eier: Tommy Mellemstuen Oppdr: John Smedbakken (The King – NUCH NV-12 Briskebyens Olga) Brukshundklasse Tispe Axemmy’s ZELMA S43533/2008 F 08/05/2008 Excellent (utmerket)BK, 1. BKK, CK, CERT, 2 BTK – NY NORSK UTSTILLINGSCHAMPION Eier: Asle og Annika Wik, Flisa Oppdr: Lars-Ove Og Ann-Gerd Fritz (RR Errolf – RR S JCH S N UCH Axemmy’s Vilma) Championklasse Tispe NUCH NV-12 Briskebyens Olga 20277/05 F 17/06/2005 Excellent (utmerket)CHK, 1. CHKK, CK, 1 BTK, BIR Eier: John Smedbakken og Tommy Mellemstuen Oppdr: John Smedbakken (NJCH Festus – NUCH Tinka) Vestoppland Harehundklubb, Gjøvik, 3. august 2013 Dommer: Per Harald Sivesind Juniorklasse Tispe Jannock's JARRAH - SE46354/2012 F 04/07/2012 Good (god)JK Eier: Atle Strandbakke, Biri Oppdr: Jan-Erik og Mararetha Hägglund, Sverige (Atrix – Diana V D Schrattenfluh) Norges Jeger- og Fiskeforbund, Prestøya, 10. august 2013 Dommer: Olle B. Häggkvist Brukshundklasse Hannhund Tällmyrans RICCO S33405/2009 F 08/04/2009 Excellent (utmerket)BK, 1. BKK, CK, CERT, 1 BHK, BIR, 1 BIG, 4 BIS Eier: Arne Wester, Lommedalen Oppdr: Ann Folkesson (Högklintens A’salix – SJCH SUCH Tällmyrans Puck) Championklasse Hannhund RR Himdalen's ZALTO NO45500/10 F 15.05.10 Excellent (utmerket) CHK, 1.CHKK, CK, 2.BHK Eier: Tone P. Eriksen, Enebakkneset Oppdr: Geir Holden (N UCH N J(D)CH Balder - Azzie von Silar) Unghundklasse Tispe Himdalen’s TEQUILA SUNRISE NO38654/12 F 22/03/2012 Good (god) UK

- 10 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Eier: Knut Lundberg, Rena Oppdr: Geir Holden (RR Klackebos Sacke – INT NUCH NORDV 10 Iris) Championklasse Tispe INT NUCH NORDV 10 IRIS 01021/07 F 26/06/2006 Excellent (utmerket) CHK, 1.CHKK, CK, 1.BTK, BIM Eier: Geir Holden, Enebakkneset Oppdr: Harry Brenntrø (Windanbergets Harpo – N S JCH N UCH Centa) Aust-Agder Harehundklubb, Røed Camping, 10. august 2013 Dommer: Anne Marit Olsen Åpen klasse Hannhund Axemmy’s WISSE SE58178/2010 Very Good (meget god)AK, 1. AKK Eier: Kjell Bringsjord, Lyngdal Oppdr: Lars-Ove og Ann-Gerd Fritz (Rex – RR Axemmy’s Yra) Vestfold Harehundklubb, Vestfold, 18. august 2013 Dommer: Arnfin Frantzen Juniorklasse Tispe STELLA NO46936/2012 Excellent (utmerket) JK, 1. JKK, CK, CERT, 1 BTK, BIR Eier: Astrid Skaug, Holmestrand Oppdr: Lars Gundersen (Solkustens Xcell - Tinka) Dogs4All, Lillestrøm, 17. november 2013 Dommer: Frank Christiansen Championklasse Hannhund RR NUCH Himdalen's ZALTO NO45500/10 F 15.05.10 Excellent (utmerket) CHK, 1.CHKK, CK, CACIB 1.BHK, BIR, NV-13 Eier: Tone P. Eriksen, Enebakkneset Oppdr: Geir Holden (N UCH N J(D)CH Balder - Azzie von Silar) Championklasse Tispe INT NUCH NORDV 10 IRIS 01021/07 F 26/06/2006 Excellent (utmerket) CHK, 1.CHKK, CK, CACIB 1.BTK, BIM, NV-13 Eier: Geir Holden, Enebakkneset Oppdr: Harry Brenntrø (Windanbergets Harpo – N S JCH N UCH Centa)

- 11 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


2012 var et år helt utenom det vanlige for Zelma og for meg. Selveste skuddårsdagen var ho sjuk og blei veldig fort dårligere, så det var bare å komme seg til dyrlegen. Der både tissa og bæsja ho på gulvet; tydelig det var en kraftig infeksjon i kroppen hennes. Det ble konstatert lukket livmorbetennelse, og hasta veldig med operasjon. Under en time etter vi kom dit var ho på operasjonsbordet. Heldigvis gikk det bra og ho ble raskt bedre, men vi hadde noen netter som jeg lå nede på stuegulvet med henne. Vi så nå fram til en alderdom uten løpetid og hormonelle plager, som det hadde vært rikelig av. Men hvor lenge var Adam i paradis? Utover høsten merka jeg at synet ble raskt dårligere. Veterinæren kunne ikke si med 100% sikkerhet hva som var årsaken, de antyda at Zelma måtte gå på kortison resten av livet; det var en tøff beskjed å få. Jeg vurderte seriøst å la henne få slippe, kortison er ikke noe bra over lang tid. Heldigvis får jeg si så tok ei venninne og "medeier" grep og fant en dyrlege i Oslo som er spesialist på øyesjukdommer på hund og katt, Birgitte Grann Greve. Der ble vi tatt veldig godt imot og Zelma fikk verdens beste hjelp, og etter grundige undersøkelser fikk ho diagnosen SARD (netthinneløsning). Dette er veldig vanlig på enkelte raser, men jeg har aldri hørt om det på Luzernerstøver før. Vi dro hjem med masse positive tanker om ei framtid med blind hund i hus og de utfordringer det medfører. I løpet av året etter synet hennes forsvant har ho levd helt som vanlig; vært med på skiturer, teltturer, flotte fjellturer og vært med rundt på utstillinger. Når snøen forsvant var ho veldig usikker, var jo vant til å ha snøkantene å "styre" etter, men det gikk seg fort til. Ved juletider i fjor fikk jeg spørsmål om jeg var interessert i ny valp, det var The King og Tojja som skulle parres. Det var ikke vanskelig å si ja til det tilbudet. 16. mai dro vi oppover og henta hjem en liten langøra fjomp som har fått navnet Zunny Zalzabill. Jeg var veldig spent på utfallet av å få valp i hus med tanke på at Zelma er blind, men det har gått over all forventning. Zelma er jo sær, bortskjemt, forsiktig og en smule pinglete. Det er bare så moro å se når de leiker, ikke bare en gang de har trilla ned skråningen bak huset her. Ikke alltid Zelma klarer å lokalisere Zunny og da har jeg kjent tanngarden hennes i rygg, bein eller armer; han er jo ikke på et sted mer enn 10 sekunder i slengen. Dette året har vært utrolig lærerikt, spennende og innimellom krevende, men jeg har ikke angra et sekund på at Zelma har fått være med oss videre og at jeg valgte å ta en valp inn i heimen.

Hilsen fra Zelma, Zunny og Elin

- 12 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Når harelosen klinger Ei bok av Egil Gjedtjernet Inne på gjesterommet vårt har vi ei bokhylle med natur- og jaktbøker. En boktittel gjorde meg litt nysgjerrig; Når harelosen klinger. Om harer, hunder og jegere. Boka er skrevet av Egil Gjedtjernet og utgitt av Landbruksforlaget i 1992. Jeg tok fram boka og allerede etter å ha lest forordet skjønte jeg at dette er ei god bok. Når han i forordet skriver at hvis det er noen han må takke så er det jo haren, dernest hundene som langt på vei gir jakten sjel. Jeg tillater meg med dette å gjengi det første kapittelet i boka. God fornøyelse!

En vanskelig kunst Ingenting er så fascinerende som innjaging av en unghund. Det er en helt spesiell følelse første gangen du stryker kobbelet, og den håpefulle skal gjøre sine første erfaringer i harejaktens vanskelige kunst. Selvsagt har valpen gjort seg kjent med skogen før; den har båret pinner bjeffet på skumle rotvelter og gravd etter mus, men en dag begynner alvoret. På forhånd har du trålet terrenget og funnet harebeiter, for senere å kunne gå rett på sak uten altfor stor risiko for at den blivende storjager skal smake på forbudne frukter allerede i startfasen. Siden den lille inntok sitt fremtidige hjem, har du forsøkt å opparbeide god kontakt mellom herre og hund. Du har etter evne prøvd å gi den en smule grunndressur og en porsjon fysisk trening. Du har tilstrebet riktig fôring og husket klipping av klør. Du har på alle måter prøvd å forstå hunden din, finne ut av typen for derved å legge grunnlaget for hvordan du selv skal gripe an i den senere utviklingen, også jaktlig. Du er klar over at ingen hunder er like, og at de følgelig krever individuell behandling. Du gjør i det hele tatt alt du kan for at din elev skal får en god start. Og for hver lliten ting eller tanke stiger dine forventninger mot en høst som hildrer i det fjerne. Første jaktdags morgen er du i skogen før nattemørket har sluppet taket – viktig at valpen får så fersk fot som mulig. Du inntar din plass på stubben midt i beitinga mens valpen oser rundt deg i galopp, yr av glede over nyvunnen frihet. Innerst inne lurer du kanskje på om den aldri har tenkt å lukte i bakken – eller er det noe feil med nesen? Etter hvert har valpen rast av seg det meste overskuddet, snuser litt både her og der, og du roer deg ned igjen og slår kategorisk fast: Arven fornekter seg ikke!

- 13 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Plutselig stopper ynglingen opp og borer nesen ned i lyng og gress, tydelig interessert. Er det mus? undres du og går borttil, men smiler for deg selv da du får se hareperlene. Valpen synes de dufter så herlig at han også må smake på et par før han begynner å sniffe omkring igjen. Du går tilbake til stubben din og humrer tilfreds i skjegget da hunden forsvinner ut av syne med nesa i bakken. Men så kommer spørsmålet flytende igjen: Skal en følge på, eller bli sittende? Hvor mye hjelp og støtte er nødvendig? Noen avgjørelse slipper du å ta, valpen er snart tilbake på ny frisk ved perlestedet. Flere omstarter følger, men markerte han ikke litt med halen siste gangen han forsvant i skogkanten? Hvor lenge skal han drive på? Når blir han lei av dette? Vil det virke negativt om en avbryter nå? Heldigvis er det tydelig å se når han synes at det får greie seg, og dere vandrer hjem etter første leksjon. Det blir flere turer, eleven gjør fremgang, og endelig får du høre et tynt, hissig valpemål i en losstump på noen få minutter – og du kjenner det prikker langs ryggen, før det hele tar slutt ved harens første avhopp. Rosen flommer, og begge vender hjem skinnende av stolthet. Omsider blir losbiten til to – hunden har klart et gjentak etter tap for første gang. Men det kommer også mørke dager da utviklingen synes å stagnere, eller sågar gå gale veien. Da begynner tvilen å gnage på nytt. er hunden i besittelse av de nødvendige egenskaper, og har du klart å utvikle den skikkelig? Så kommer nye fremskritt, og hvert lite steg er en stor glede. Det hele begynner liksom å ta form – ligne på harehund og harejakt slik den ligger forankret i ditt indre. Endelig kommer dagen da brikkene har falt på plass, det meste klaffer, og du forlater hareskogen med lyse fremtidsutsikter. Du vet at du nå har en hund på høyde med de fleste. Likevel vil det skje mye rart, harejakten er som kjent mangfoldig, ingen dag er den andre lik. Hunder er levende vesener – heldigvis – ikke maskiner som kan programmeres for en bestemt oppgave. Den andre part – haren – er en finurlig motstander som kan by på det rene trolleri. Vi, jegerne, hvordan fungerer så vi i vår rolle? Følelsene rives nok med, til de grader; men tankene – vurderingene – klarer vi å løsrive dem fra vår forestillingsverden og la dem følge haren, hunden og skogen? Første hare skutt for Himdalen’s Bonzo

- 14 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Jeg heter Thorleif Øverland, far til 3 og bor i Sannidal. Jeg har vært interessert i jakt mesteparten av mitt liv. Jeg jakta mest elg da jeg var yngre, har felt 51 elger! Jeg fikk min første jakthund, en drever i 1979, da var jeg 27 år. Dessverre døde den etter kort tid grunnet hjertefeil. Jeg ble interessert i harejakt takket være min onkel, Teodor Øygarden. Jeg var mye med han på harejakt. I 1981 kjøpte jeg min første støver, en Schillerstøver. Han het Kvikk og var en bra hund med sterk jaktlyst. Min første Finsk støver, Pan, kjøpte jeg av Jacob Olimstad i 1987. Han ble jaktpremiert i ung alder på Åmliprøva arrangert av AustAgder Harehundklubb med en 2 premie. Han ble påkjørt og drept av toget som to-åring. Fikk da en ny hannhud av Elvar Aune. Det var Hønter født i 1991. Den hadde dessverre altfor dårlige klofester og ble så syk av dette at han døde. Så ble jeg kjent med rasen Luzernerstøver. Dette skjedde gjennom Gregert Sletten. Jeg fikk være med han og hans hund Gruvåsens Pan. Dette gav mersmak og jeg tilbød Gregert å kjøpe hunden av han. Gregert lot meg få hunden helt gratis! Gruvåsens Pan er en av de beste hundene jeg har hatt, den ble Norsk Dobbelt Champion (NDCH). Dessverre skadet han seg så stygt at jeg var nødt til å avlive han. Min neste hund var en finsk støver, kjøpt av Kåre Soli. I den var det alt for mye nerver og ikke noe å ha i hus! Fikk så gleden av en ny luzernstøver, Valdi, etter Harehegnets Bella og Arno. Hun ble Norsk Dobbelt Champion og Svensk Jakt Champion. Etter henne fikk jeg NDCH Billy. Begge disse kjøpte jeg av Vidar Salvesen. Sistnevnte var bror til Knut Aaseruds Balder som nok er det best premierte avkommet etter Valdi. I skrivende stund har jeg Tällmyrans Rufus som er NDCH. Har også ei tispe, Skrubenattens Vanja, som jeg fikk av Leif Espeseth. Hun var lite brukt, men jeg stilte henne på jaktprøve og hun har gått til en 2 ÅP. Har hatt to kull på denne tispa. Første kull var med Rex til Knut Solberg. I dette kullet ble det født 5 hanner, deriblant SR Mikko og Peik som begge har 1 ÅP på jaktprøve. På hennes andre kull brukte jeg min egen hund, Tällmyrans Rufus, og er kom det 7 valper – 4 tisper og 3 hanner. En av disse har jeg beholdt selv, Valdo. Dette kullet ser lovende ut. Flere av valpene har jaget litt allerede ved 7 måneders alder.

Med hilsen Thorleif Øverland - 15 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


ORD FRA KASSERER Nytt år er på trappene og med dette bladet så følger innbetaling av kontingent for 2014. Nytt av året er at trykkeriet har lagt inn giroene i bladet for oss. Dette for å spare tid og kostnader så bladet kommer fortere ut til dere medlemmer. Når dere betaler er det veldig viktig at dere merker innbetaling med navn. Kontingent for Norge og Sverige kan betales sammen. Det planlegges også nye kull i 2014 og til dere oppdrettere så må dere huske å gi meg liste over hvem som kjøper valper av dere; første gangs valpekjøper får 1 års gratis medlemskap i ringen. Adresseendringer er vi også avhengig av å få tilbakemelding om, dette kan gjøres via ringens hjemmeside. Bestilling av klær kan også gjøres via hjemmesiden vår, men er det noe dere lurer på i den forbindelse så ta kontakt med meg. Har dere spørsmål i forbindelse med medlemskapet, ta kontakt med meg på mail eller telefon.

Ønsker alle ei riktig god jul og et godt nytt år .

Elin

- 16 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


I slutten på november tok jeg en uke velfortjent ferie, syns jeg selv. På tirsdag tok jeg en tur med Zuzette til Gansdalen der denne hytta Lopperud ligger. Oppsatt en gang rett etter krigen en enkel rødmalt bordhytte med vedovn i midten og benker langs veggene. Mørk panel innvendig grunnet en gammel sprukken felovn som slapp ut en masse røyk. Denne har huset mang en jeger i dårlig vær i årenes løp, ja hytta har huset jegere og turfolk til utflukter i helgene i tidligere tider. Jeg parkerte bilen før bommen til lopperudvegen, tok ut hund og sekk, kikket på klokken som var 0830 og ruslet veien innover de 1,5 km mot Lopperud. Ifølge Geir skulle det være hare her i terrenget, men og det er et stort MEN, det kan jo være ulv her også. Den har blitt oppservert her med jevne mellomrom, men noen sjanser må en ta her i livet, hunden må ut, blir ingen harehund av å gå hjemme på kjøkkenet. Et par hundre meter før hytta markerte Zuzette fot i vegkanten, fikk på henne peilehalsbandet og slapp. Hun stakk inn i storskogen og jeg ruslet etter henne og inne på en liten topp fikk jeg øye på noen haraperler, det er gull da er det jo en her i terrenget. Stolsekken ble hehørig plassert på en liten høyde, termosen kom fram fra sekkelomma, og fikk gjordt opp en liten varme. Zuzette gikk i beitefoten ringet, men fant ingen utfot, det virket tørt, la merke til at støvlene var tørre etter vandring i lyngen. Nei tenkte jeg etter en times tid, her i nærheten sitter det nok ingen hare. Pakket sammen og gjorde en sving nedover igjen mot vegen, da Geir ringte og lurte på hvordan det gikk. Virker jævlig tørt i dag sier jeg. Ta en tur inn blekkplatevegen sier han. Vel nede på vegen gikk jeg en stubb tilbake og inn til venstre, en grasbevokst traktorveg, der det engang lå ei mettalplate, derav navnet. Zuzette stakk inn vegen før meg å leiter på begge innover.

Plutselig ble hun borte på nedsiden vegen, plantet sekken i vegen og fulgte med på peilen. Se der ja! Begynt å brodere, så en liten streng, å ny brodering. Dette lover bra, hun kommer opp fra et lite juv og kommer bak meg og opp på ei gammel hogstflate, rompa gikk som en visp, å dæven her lukter det godt tenkte jeg her må pus sitte i nærheten. Løftet rumpa av stolsekken og forsiktig beveget jeg meg i retning Zuzette. Plutselig ser jeg haren, den ligger tett inntil en stor stein og litt kvist, kritt hvit med svarte øretipper. Forsiktig trakk jeg meg tilbake og skulle gjøre klar kamera på mobilen, da! Med det samme tok Zuzette ut med et tjohelvetes beskrik. Pokkern også, der ble jeg for sein, så ergerlig det hadde blitt en fin filmsnutt. Haren kaster til venstre og drar oppover den gamle hogstflata og forsvinner i storskogen med Zuzette i full aus etter. Trekker etter på jaget noen hundre meter og stopper på en åsrygg der jaget gikk for å høre bedre. Etter gamle kart heter denne ryggen ”Harehøgda” så her har det nok blitt jaktet hare i uendelige tider. Nå hører jeg Zuzette hun halser tett, men kommer hun etter noen minutter er hun taus. Det nærmer seg et tjern som heter Lomtjern og losen passerer på høyre side og går rundt på sydsiden. Av peilen ser jeg at der blir det ei odding men etter ett par minutter hører jeg henne igjen. Losen går nå østover i retning ett nytt vann kalt Vinlandsmøsjøn, får håpe det ikke drar dit å lager noe tull på isen. Isen er trygg der gudsjelov, for den testet Iris til Geir helga føre, da haren hadde tydd til ei øy ute på vannet. Losen vinkler nå og kommer nordover igjen, pokker også! Nå skulle jeg vært i vegen ved lopperud, for å se hvilken retning haren tar på vegen slik at jeg kan få hjulpet henne litt, for vegjag har hun ingen erfaring med. Men jeg rakk ikke fram før Zuzette var i lopperudvegen og

- 17 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


snudde der å leiter på bakfoten noe hun selvfølgelig ikke finner noe ut av. I mellomtiden kom en sykkelist med en gordonsetter i kobbel, og vi slo av en prat. Ingen hare hadde verken han eller bikkja sett eller merket no til. Etter en stund kommer Zuzette og følger henne langs med vegkantene, men i ettertid har vi erfart at haren her kan gå halvannen kilometer etter skogsbilvegen i begge retninger. Etter vel en times tid måtte vi gi opp, det begynte å bli langt på eftan. Det blir tidlig mørkt også på denne tid av året.

Vel, en får være fornøyd med 40 minutter los, hun har ett skarpt meget godt hørbart mål og halser tett når hun ligger nære haren. Dette terreng er ikke helt ulvefritt da det ligger øst for Glomma. Det har blitt lokalisert utøy her med jevne mellomrom, får vi slike tilbakemeldinger slipper vi ikke på noen dager. Virker som de bare går igjennom område med noen ukers mellomrom.

- 18 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


LANDSKAMPEN 2013 Luzernerringen i Norge skulle i år være arrangør av landskamp mot våre svenske luzernervenner. Denne ble innlemmet i Hedmark harehundklubbs eliteprøve i Engerdal den 26.10.13. Flere av hundeeierene hadde lang vei å kjøre, fra Sørlandet og det sydelige Sverige. Etter at deltakerne hadde installert seg i sine respektive hytter, var det tid for presentasjon og avfotografering av ekvipasjene. Svenskenes lag var representert med Sturedalens Rosita med eier Sture Johansson, Dalastigens Minniem med eier Michael Eriksson og Errolf med eier Bjørn Nilsson. Det Norske laget besto av Tällmyrans Rufus med eier Thorleif Øverland, Axemmy’s Walle med eier Vidar Salvesen og Dolly med eier Dag Haugen. Det svenske laget:

Sturedalens Rozita

Dalastigens Minniem

Errolf

Det norske laget:

Axemmy’s Walle

Tällmyrans Rufus

- 19 -

Dolly

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Lørdag opprant med frokost kl 0600 og en del prat om dagens føre; et par med mer snø, en minusgrad var det fra morgenen. Utover dagen ble det mildere og føret må kanskje ta skylda forr det magre resultat etter første dag. Etter dommermøte viste det seg at alle de norske hundene hadde hatt hare på beina, men ingen hadde full tid. Tällmyrans Rufus greide 106 min med til sammen 175 Kp, og ledet landskampen. Av de svenske hundene hadde kun 2 hunder hare på beina. Errolf lå som nr 2 med 151 Kp. Etter første dag ledet Norge landskampen med 372 Kp mot Sveriges 240 Kp. Lørdag kveld var som sedvanlig jegermiddag som ble fortært på Sølenstua kafeteria. Under middagen holdt leder av Hedmark Harehundklubb, Marianne Grønvold, tale og ønsket ekvipasjene lykke til videre på prøven. Leder av Luzernerringen takket Hedmark Harehundklubb for landskamparrangementet, og oppsummerte landskampen etter første dag. Han fortsatte med litt gitarspill og sang til stor applaus blant dommere og prøvedeltakere. En lokal vitseforteller liret av seg ett par historier til stor fornøyelse blant hundefolket.

Søndag morgen ble slipptiden en time seinere p.g.a. klokken skulle flyttes en time tilbake. Denne dagen virket føret noe bedre med 2-3 varmegrader og litt rått etter nattens duskregn. Svenskene skulle i dag ta igjen 132 kp, så de måtte de ha klaff med alle hundene. De fleste hundene brukte det meste av prøvetiden som var satt til 7 timer. Dolly til Haugen var første ekvipasje inn igjen til Sølenstua, hadde det blitt full tid? Ettersom de andre ekvipasjene kom inn virket det ikke som de var så veldig fornøyde. Det skulle vise seg at Dolly til Dag Haugen hadde 120 min los og 197 Kp mens Tällmyrans Rufus til Thorleif Øverland ikke hadde fått pus på beina. Axemmy’s Walle til Vidar Salvesen hadde 46 min og 111 Kp. Av de Svenske hundene hadde Errolf og Sturedalens Rosita hatt hare på beina men ikke premieloser, mens Dalastigens Minniem hadde heller ikke i dag noen hare på beina. Det viste at de norske hundene slo det Svenske laget med 312 Kp!

- 20 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Etter dommermøte foregikk premieutdelingen med flotte trearbeider med påmalt luzernerhode til det Norske vinnerlaget. Vinner av landskampen Dolly ble behengt med landskampdekkenet og vinnerpokalen. Den svenske ringen hadde satt opp en ny vandringspris, et innrammet håndmalt maleri med hodet av Tällmyrans Mimmi som skal gå som vandringspris i ti år. Denne gikk da til Dolly og Dag Haugen. Hedmark harehundklubb ved leder overrakte flotte krystallpremier og hundefôr til de 3 elitepremierte hundene.

Styret i den Norske ringen takker Hedmark harehundklubb for en trivelig jaktprøve ved Engerdalsprøven.

Hund Dag 1 RR SE JCH SE UCH Dalastigens Minniem 16 kp RR SE JCH Errolf 151 kp SDCH RR Sturedalens Rozita 73 kp Til sammen 240 kp Hund Dag 1 N UCH N J(D)CH Tällmyrans Rufus 175 kp Axemmy's Walle 104 kp Dolly 93 kp Til sammen 372 kp

Dag 2 16 kp 112 kp 15 kp 143 kp Dag 2 15 kp 111 kp 197 kp 323 kp

- 21 -

Til sammen Premie 32 kp 263 kp 3 EP 88 kp 383 kp Til sammen Premie 190 kp 215 kp 3 EP 290 kp Prøvevinner, Landskampvinner og ny NJCH 695 kp

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Innkalling til årsmøte Det innkalles herved til årsmøte i Luzernerringen. Møtet avholdes i forbindelse med NHKF sitt 60-årsjubileum på Biri. STED: Biri DATO: lørdag 21. juni 2014 TID: klokka 18:00 DAGSORDEN 1. Åpning 2. Godkjenning av innkalling 3. Valg av ordstyrer, referent og 2 til å underskrive protokollen 4. Årsberetning 5. Regnskap 6. Budsjett 7. Fastsettelse av kontingent 8. Innkomne forslag 9. Valg Det vil bli utdeling av utmerkelser rett etter årsmøtet og rapport fra avlsrådet Styret viser til vedtak på sist årsmøte og vil sende ut ytterligere informasjon til dere medlemmer i løpet av februar 2014.

Innkomne forslag må være styret i hende senest innen - 22 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013

10. juni. Forslag sendes sekretær.


Phu, da kom jeg i mål denne gangen også – litt sent som alltid. Det har heldigvis tikket inn med noen herlige bidrag til bladet de siste dagene, noe jeg setter veldig stor pris på. Husk at det er plass til det meste, en liten historie, et bilde (eller tre), kanskje en lang historie! Det er dere medlemmer som er med på å skape posten – fortsett med det og ikke ta for gitt at det sikkert er noen andre som bidrar. Målet med Luzernerposten må jo være at det er en god informasjonskanal og at det inneholder interessant lesning og fine bilder. Etter sist utgave av posten ba vi om din mening med det nye formatet av bladet og responsen var overveldende. Av de som svarte var 98 % meget godt fornøyd med Luzernerposten i denne størrelsen. Derfor fortsetter vi med det. Vi har vært så heldige at vi har fått til en god avtale med arbeidsmarkedsbedriften Norasonde. De trykker og sender ut bladet for oss. Vi har fått til en god avtale på pris men det viktigste er dog at vi med denne avtale sparer masse unødvendig tid. Ønsker dere alle en fredfull juletid og et spennende nytt år. For mitt vedkommende gleder jeg meg veldig til våren 2014 da vi planlegger valpekull på begge våre tisper. Å drive oppdrett og å få mulighet til å drive med avl gir livet mening – det er en stor inspirasjon og fornøyelse og se de herlige luzzene komme til verden og se deres ferd mot nye jakthundliv. Tone

Bilde bakside: Martin P. Holden med sin 6. hare. Skutt for Himdalen’s Zalto 22. november 2013

- 23 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013


Returneres til: Elin Ruud 3535 Krøderen

- 24 -

Luzernerposten Nr. 1 - 2013

Profile for Luzernerringen

Luzernerposten nr 2 2013  

Medlemsbladet for medlemmer i Luzernerringen i Norge

Luzernerposten nr 2 2013  

Medlemsbladet for medlemmer i Luzernerringen i Norge

Advertisement