Rosenkransens Mysterier Utdrag

Page 1



ROSENKRANSENS MYSTERIER


Tittel: Rosenkransens mysterier Revidert utgave © Lunden kloster 2020 ISBN 978-82-90764-08-6 Tekstene fra Det nye testamente er hentet fra Erik Gunnes’ oversettelse, St. Olav Forlag Bildene er hentet fra Wikimedia Commons Formgivning og sats: Peter Bjerke – St. Olav forlag Trykket i Latvia Boken er utgitt med støtte fra Ansgar-Werk Schweiz.


INNHOLD INNLEDNING……………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 5

GLEDENS MYSTERIER………………………………………………………………………………………………………………………… 9 BUDSKAPET………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 12 BESØKET HOS ELISABET……………………………………………………………………………………………………………………… 14 FØDSELEN…………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 16 FREMSTILLINGEN I TEMPELET……………………………………………………………………………………………………… 18 JESUS BLIR FUNNET IGJEN BLANT DE LÆRDE……………………………………………………………………… 20

LYSETS MYSTERIER………………………………………………………………………………………………………………………………… 23 JESUS DØPES I JORDAN………………………………………………………………………………………………………………………… 26 BRYLLUPET I KANA………………………………………………………………………………………………………………………………… 28 JESUS FORKYNNER GUDS RIKE……………………………………………………………………………………………………… 30 JESUS FORKLARES PÅ BERGET………………………………………………………………………………………………………… 32 JESUS INNSTIFTER NATTVERDEN………………………………………………………………………………………………… 34

SMERTENS MYSTERIER……………………………………………………………………………………………………………………… 37 GETSEMANE……………………………………………………………………………………………………………………………………………… 40 PISKINGEN…………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 42 TORNEKRONINGEN……………………………………………………………………………………………………………………………… 44 VEIEN TIL GOLGATA……………………………………………………………………………………………………………………………… 46 DØDEN PÅ KORSET………………………………………………………………………………………………………………………………… 48

HERLIGHETENS MYSTERIER………………………………………………………………………………………………………… 51 OPPSTANDELSEN……………………………………………………………………………………………………………………………………… 54 OPPSTIGNINGEN TIL HIMMELEN………………………………………………………………………………………………… 56 PINSEN…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 58 OPPTAGELSEN TIL HIMMELEN……………………………………………………………………………………………………… 60 MARIAS KRONING I HIMMELEN…………………………………………………………………………………………………… 62



INNLEDNING

nder rosenkransbønnen som vi presenterer i denne boken, betrakter vi evangeliets beretninger om de viktigste hendelsene i Jesu liv, fordi de inneholder og uttrykker alle frelsesverkets mysterier. Med dét mener vi at Jesus har gjennomlevd hvert av disse mysteriene for vår frelses skyld: vår frelse ble fullbragt ved at Guds Sønn ble menneske, ved at han led døden på korset, ved at han oppstod fra de døde og ved at han en gang skal føre menneskeheten, ja, hele skaperverket, frem til herligheten i Gud.

U

De historiske hendelsene i Jesu liv fant sted i fortiden. Men de har likefullt sin verdi for oss i nåtiden, – for Jesu liv har evighetsverdi. Således kan kristne til alle tider få del i frelsesmysteriet på sin særegne måte, i sitt eget liv. Kirkeårets liturgi fremholder år for år troens mysterier for oss og hjelper oss derved til å trenge stadig dypere inn i Jesu frelsende liv og virke. Det samme gjelder rosenkransen: Ved å åpne oss for Guds ord om vår frelses mysterier, blir vi litt etter litt gjennomtrengt av dem – og dét på en aktuell måte, slik vi makter det akkurat i dag i det øyeblikk vi betrakter dem. Ved å fordype oss i beretningene i evangeliet, forankrer vi vår bønn fast i Guds ord, og ikke i vår egen fantasi. I rosenkransen velger vi å betrakte hendelsene i Jesu liv og frelsesverk med Marias øyne. Fordi hun ble kalt til å leve sitt liv her på jorden så nær knyttet til Jesus, vil vi be henne om hjelp til å granske frelsens mysterier og til å leve etter dem i vår hverdag, i vårt eget liv. Det er sedvane å dele rosenkransen inn i tre serier, hver med fem hendelser fra Jesu liv, nemlig:

5


GLEDENS MYSTERIER: Gabriels budskap til Maria (Luk 1,26–38), Marias besøk hos Elisabet (Luk 1,39–49), Jesu Kristi fødsel (Luk 2,4– 19), Jesus frembæres i templet (Luk 2,23–35), Jesus gjenfinnes i templet (Luk 2,41–51). SMERTENS MYSTERIER: Jesus i Getsemane (Matt 26,36–41), Jesus blir hudstrøket (Luk 23,13–17; Joh 19,1), Jesus blir tornekronet (Matt 27,27–31), Jesus bærer sitt kors (Luk 23,26–33), Jesus korsfestes og dør (Luk 23,34; Joh 19,26; Luk 23,43; Matt 27,46; Joh 19,28.30; Luk 23,46). HERLIGHETENS MYSTERIER: Jesu oppstandelse fra de døde (Luk 24,1–28), Jesu himmelferd (Joh 14,1–3.18–20; Luk 24,50–54), Den hellige ånds komme (Joh 14,15–18; Apg 2,1–4), Marias opptagelse i himmelen og Marias kroning og alle helgeners herlighet (Sal 45,10; Joh 14,3; 16,27). Disse tre seriene med fem emner til betraktning i hver, utgjør til sammen rosenkransen i sin helhet, slik vi kjenner den fra Vestkirkens overlevering. I 2003 la den hellige pave Johannes Paul II fem nye mysterier til rosenkransen, for å komplettere dens rolle som «et kompendium av evangeliet» med aspekter av Jesu liv som hittil hadde manglet. Han kalte dem «Lysets mysterier». LYSETS MYSTERIER: Dåpen (Matt 3,13–17; Mark 1,9–11; Luk 3,31– 22), bryllupet i Kana (Joh 2,1–0), Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse (Matt 4,12–17; Mark 1,14–15; Luk 4,14–20), forklarelsen på berget (Matt 17,1–8; Mark 9,2–8; Luk 9,28–36), innstiftelsen av nattverden (Matt 26,1–8; Mark 14,22–25; Luk 22,26–29). Vi kan kalle dette rosenkransens indre ordning. Mens vi betrakter de viktigste hendelsene i Jesu liv med vårt indre blikk, bruker vi en såkalt «rosenkrans» som hjelpemiddel. Rosenkransen har gjerne en innledning bestående av et kors, så en perle for seg selv og deretter tre sammen. Selve rosenkransen består av 150 småkuler eller perler, holdt

6


sammen av en lenke av metall eller et hvilket som helst annet materiale. Ti perler utgjør et ledd. Leddene er skilt fra hverandre med en enkeltperle. En begynner rosenkransbønnen med å gjøre korstegn med høyre hånd, fra panne til bryst, fra venstre til høyre skulder: «I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn». Så tar en korset på rosenkransen i hånden mens en fremsier trosbekjennelsen. Ved første perle ber en et «Fadervår», og ved de tre perlene «Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.» Etter disse tre perlene føyer en til:

7


«Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid, og i all evighet. Amen». Og slik fortsetter rosenkransbønnen, perle etter perle glir mellom fingrene – «Fadervår» ved enkeltperlene og deretter ti «Hill deg, Maria» og til sist «Ære være…», før en begynner på et nytt ledd. Dette kan vi kalle den ytre ordningen av rosenkransen. Rosenkransen har en lang historie. Den oppstod i en tid da det blant munkene fantes noen som ikke lenger kunne latin. I stedet for å be 150 Davidssalmer på latin i tidebønnene, slik som korbrødrene gjorde, skulle de be 150 «Fadervår» fordelt utover dagen, til bestemte tider. På 1200-tallet ble det vanlig å føye til «Engelens hilsen»: «Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg» (Luk 1,28) etter «Fadervår». Etter hvert ble det skikk å ta med «Elisabets hilsen» også: «Velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt» (Jesus) (jf. Luk 1,42). Endelig ble den korte bønnen «Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.», lagt til, og litt etter litt utviklet rosenkransen seg til å bli slik vi kjenner den i dag. Særlig har dominikanerne bidratt til å utbre rosenkransbønnen – en mektig støtte for deres forkynnelse av evangeliet. Som en hjelp til å fordype oss i evangeliet og som støtte for bønnen har vi valgt å illustrere denne boken med bilder av den italienske 1400-tallskunstneren og dominikaneren Giovanni da Fiesole, eller «Fra Angelico» som han ofte kalles. Sr. Marie Françoise o.p.

8


GLEDENS MYSTERIER


den første serien av rosenkransens mysterier betrakter vi hendelsene omkring Jesus, Guds Sønn, idet han trer inn i verden og i sitt folks historie og blir «et menneske som vi» (Fil 2,7).

I

BUDSKAPET Gud griper inn i historiens gang. Han velger å sende en engel med sitt budskap til en jomfru i en avsides, liten landsby: «Vær hilset, du nådefylte» … «du skal føde en sønn» … «den ‘Allerhøyestes sønn’ skal han kalles» … «for ingenting er umulig for Gud» (Luk 1,28–31.32.37). I sin ydmykhet svarer Maria. «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk 1,38). Kan noe så enestående og avgjørende viktig for menneskehetens skjebne, uttrykkes enklere? La oss, som Maria, åpne oss så vi kan se budskapet fra Gud i livets små og store begivenheter, slik at Kristus kan ta form i oss (jf. Gal 4,19). BESØKET HOS ELISABET Maria skynder seg avsted for å hjelpe sin slektning Elisabet, som er med barn. Idet Maria hilser Elisabet, møtes liksom også deres ennå ufødte sønner for første gang, – Herren, Jesus og hans forløper, Johannes, – og Johannes hopper av fryd i Elisabets skjød. Maria lar Elisabet få del i gleden over deres Gud og Frelser og hun lovpriser ham som har sett til sin ringe tjenerinne. La oss, tilskyndet av Marias forbilde, tjene våre nærmeste med villig sinn, og la oss dele vår glede over Guds godhet med hverandre.

10


FØDSELEN «Vår Gud og frelsers godhet og kjærlighet til menneskene sto frem i lyset» (Tit 3,4): et nyfødt barn i en krybbe. Maria betrakter sin lille sønn, og tilber ham tillike som sin Gud og Skaper. Det umulige er blitt virkelighet, for ingenting er umulig for Gud. La oss med troens øyne, lik Maria, betrakte alle mennesker som Guds barn, særlig de fattigste, de små. For: «Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss» (Joh 1,14). FREMSTILLINGEN I TEMPLET Gud ga loven på Sinai berg, og nå underkaster han seg sin egen lov, hvor det står at: «Enhver førstefødt av mannkjønn skal være viet Herren» (Luk 2,23). Maria visste godt at Jesus ikke var hennes eiendom, men en gave fra Gud som med rette hører ham til. Men fra Simeons munn lyder det dystre forvarsel om at Jesus «skal bli et tegn det skal stå strid om» (Luk 2,34), og at Maria selv må være forberedt på å lide meget i sitt hjerte. La oss, liksom Maria, være rede til å motta både glede og sorg av Guds hånd. JESUS BLIR FUNNET IGJEN BLANT DE LÆRDE «Hvorfor lette dere efter meg? Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min Far er?» (Luk 2,49). Maria forstår ham ikke, og i sin engstelse går hun i rette med ham. Men så tier hun i ettertanke. Hun gjemmer det hele i sitt hjerte og betrakter sin sønn med voksende hengivenhet – for hun har tro på det mysterium som bor i ham. Ytre sett kan vi til tider undres svært over våre medmenneskers væremåte, men, la oss, etter Marias forbilde, betrakte alle med hengivenhet og tro på Guds mysterium i deres indre.

11


BUDSKAPET

D

a det led på sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en ung pike trolovet med en mann som het Josef. Han var av Davids ætt; og den unge pikens navn var Maria.

Engelen trådte inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket ved hans ord, og undret seg på hva dette kunne være for slags hilsen. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria. For du har funnet nåde hos Gud. Du skal unnfange og føde en sønn, og ham skal du kalle Jesus. Han skal være stor, ja, ‘Den Allerhøyestes Sønn’ skal han kalles. Gud Herren vil gi ham hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans herredømme ta ende.» Men Maria sa til engelen: «Hvorledes skal dette kunne skje, – jeg har jo ingen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Allerhøyeste skal senke seg ned over deg. Derfor skal også det hellige barn du føder, kalles Guds Sønn. Se, også Elisabet, din frende, har unnfanget en sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette måned, hun som de kalte ufruktbar. For ingenting er umulig for Gud.» Maria svarte: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. Lukas 1,26–38

12



BESØKET HOS ELISABET

ort efter skyndte Maria seg på vei opp i fjellene, til en by i Judea, hvor Sakarias bodde; der gikk hun inn til Elisabet og hilste henne. Og da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket fosteret i hennes liv, hun ble fylt med Den hellige ånd og utbrøt med høy røst: «Velsignet er du fremfor alle kvinner, og velsignet er han du bærer i ditt skjød! Men hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til meg? Da lyden av din hilsen nådde mine ører, da hoppet jo barnet i mitt liv av fryd! Og salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria:

K

«Min sjel forkynner Herrens storhet, og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne, og fra nå av skal alle slekter prise meg salig. Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg.» Lukas 1,39–49

14



FØDSELEN

S

å drog da også Josef fra Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem – han var nemlig av Davids hus og ætt – for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde. Hun fødte da sin sønn, sin førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For inne i herberget var det ikke plass til dem. Nå var det i nabolaget der noen gjetere som holdt til ute på marken natten igjennom for å våke over hjorden. Med ett stod Herrens engel fremfor dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble ytterst forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne dere, og den skal bli hele folket til del: I dag er deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias, Herren! Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et lite barn, svøpt og liggende i en krybbe.» Og i samme øyeblikk var der hos engelen en hel skare fra de himmelske hærer, som sang Guds lov og sa: «Ære være Gud i det høye! Og fred på jorden – blant alle dem hans nåde hviler over!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss straks gå inn til Betlehem for å se hva det er, dette som Herren har kunngjort for oss!» Så skyndte de seg avsted og fant både Maria og Josef, og barnet som lå der i krybben. Og da de hadde fått se det, fortalte de alt som var blitt sagt dem om barnet. Alle som hørte det, undret seg storlig over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte på det alt sammen og grunnet på det i sitt hjerte. Lukas 2,4–19

16



FREMSTILLINGEN I TEMPELET

a den tiden som Moseloven foreskrev for en renselse, var over, tok foreldrene Jesus med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, i overensstemmelse med Herrens lov, der det heter: «Enhver førstefødt av mannkjønn skal være viet Herren,» – og for å ofre «et par turtelduer eller to dueunger», slik som Herrens lov sier. Nå var der i Jerusalem en rettskaffen og gudfryktig mann ved navn Simeon. Han ventet på Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham. Ja, Den hellige ånd hadde latt ham vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.

D

Drevet av Ånden kom han nå til templet. Og idet foreldrene førte barnet inn for å utføre det som Loven påbød, tok han det i sine armer, priste Gud og sa: «Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, for ditt løfte er oppfylt! For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort rede for alle folkeslag: Et lys som åpenbarer deg for hedningene, en herlighetsglans om ditt folk Israel.» Og hans far og mor var fulle av undring over det som ble sagt om ham. Men Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Dette barnet skal bli til fall og til oppreisning for mange i Israel – et tegn det skal stå strid om. Ja, også ditt hjerte skal bli rammet av et sverd! Og hva menneskene bærer i sitt indre, skal da komme for en dag.» Lukas 2,22–35

18



den siste serie av rosenkransens mysterier betrakter vi det som hendte da Jesus fullt ut ble herliggjort av Faderen: da han oppstod fra de døde, fór opp til himmelen og sendte oss den Ånd han hadde lovet oss. Til sist vil vi betrakte Maria som den første skapning som mottar sin ære, etterfulgt av en utallig skare troende.

I

OPPSTANDELSEN «Derfor er det at Gud har hevet ham så høyt» … Tredje dagen stiger Jesus opp av graven, slik som han hadde forutsagt. Nå er det onde beseiret. Seieren er fullstendig, men enhver av oss får først del i den ved å ta del i lidelsen og døden – i Jesu fotspor. Tjeneren kan ikke være større enn sin herre! Ikke desto mindre vet vi at seieren alt er vunnet i Kristus. Maria, vær et forbilde for vår tro! OPPSTIGNINGEN TIL HIMMELEN «Det er til gagn for dere at jeg går bort» … Disiplene ser ham stige opp og bli borte i himmelen. Men kunne de bli stående og se opp i skyene, de som hadde fått den misjon å forkynne det glade budskap overalt inntil Herren kommer igjen? (Mark 16,20). Maria, vær et forbilde for vårt håp! PINSEN Av seg selv kan disiplene ikke gjøre noe som helst, de er redde. De samler seg omkring Maria for å be, i påvente av kraft fra det høyre. «Jeg skal sende Ånden over dere», hadde Jesus sagt. Og et veldig uvær bryter løs, ildtunger senker seg ned over hver enkelt av dem. Mot og styrke forvandler dem. Derefter kan ingen makt stoppe dem, Maria, vær et forbilde for vår kjærlighet og for vår lengsel etter å motta Ånden, så også vi kan bli forvandlet og sette jorden i brann uten å la oss stanse.

52


OPPTAGELSEN TIL HIMMELEN Da tiden kom da Maria skulle forlate disiplene og dø som oss alle, skjedde det med henne, som ville ha skjedd med oss hvis vi ikke hadde syndet: gravens lov fikk ikke tak på henne. Hennes kropp som hadde vært Jesu vugge da han ble menneske kunne ikke bli oppløst til støv. Hun trer inn med kropp og sjel i Himmelen hvor hennes sønn venter på henne og mottar henne. Maria, «alt ved deg er vakkert; og det finnes ikke lyte på deg!» (Høysangen 4,7). Sammen med deg lovpriser vi Gud for det han har utrettet i deg. MARIAS KRONING I HIMMELEN Ved å krone helgenenes fortjenester, kroner du, Herre, dine egne gaver; sies det i helgenprefasjonen. Dette gjelder særlig Maria. Alt det hun er, er gitt henne av Gud. Alt det hun gjør, gjør hun ved Guds nåde. Derfor kan vi om og om igjen si til henne: «Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinnene!» Men når vi sier til Maria at hun er den første, forkynner vi også at vi selv er kalt til å arve Guds rike ved Jesus, vår Frelser. Alle er innbudt til Lammets bryllupsfest, der hele skapningen, forsonet ved blodet fra Kristi kors, skal forkynne Gud Faders ære i evigheters evighet.

53


OPPSTANDELSEN

øndag morgen ved soloppgang kom kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand. Da fant de stenen veltet bort fra gravkammeret og gikk inn, men Herrens legeme var ikke å finne. Mens de stod der og visste hverken ut eller inn, fikk de se to menn foran seg, i klær som blinket og lyste. De ble forferdet og bøyde hodene mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstanden! Husk hva han sa dere mens han ennå var i Galilea, at Menneskesønnen skulle overgis i synderes hender og korsfestes, og oppstå på den tredje dag!» Da mintes de hans ord.

S

Lukas 24,1–8

54



OPPSTIGNINGEN TIL HIMMELEN

a ikke angst og uro ta motet fra dere. Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange boliger. Var det ikke så, hadde jeg sagt dere det. Jeg går jo dit for å gjøre plass i stand for dere. Og når jeg er gått hen og har gjort alt i stand, kommer jeg tilbake og tar dere med meg, for at også dere skal være der hvor jeg er. Og dit jeg går, kjenner dere veien.

L

Jeg lar dere ikke farløse tilbake. Jeg kommer til dere igjen. Ennå en liten stund – så ser verden meg ikke mer, men dere skal se meg, fordi jeg lever, og dere også skal leve. På den dag skal dere forstå at jeg er i min Far, og at dere er i meg, og jeg i dere. Johannes 14,1–4;18–20

Så førte han dem ut mot Betania, og løftet sine hender og velsignet dem, – og ennå mens han lyste velsignelsen, skiltes han fra dem og ble tatt opp i himmelen. De kastet seg da ned i tilbedelse. Derpå vendte de tilbake til Jerusalem i jublende glede, og var siden stadig i templet for å lovprise Gud. Lukas 24,50–54

56



PINSEN

ersom dere virkelig holder av meg, da holder dere også mine bud. Og jeg vil be min Far, så skal han gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid. Det er Sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, fordi den hverken ser eller kjenner ham. Men dere kjenner ham, for han bor blant dere og lever i dere.

D

Johannes 14,15–18

Da dagen for pinsefesten opprant, var de samlet alle som én. Da hørtes plutselig et brus i luften, lik et veldig uvær som nærmet seg. Det fylte hele huset de befant seg i, og noe som lignet tunger av ild kom til syne, de delte seg og senket seg over hver enkelt av dem. I samme øyeblikk ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tungemål, alt etter hva Ånden gav dem å forkynne. Apostlenes gjerninger 2,1–4

58



OPPTAGELSEN TIL HIMMELEN

uds Høyhellige Mor, forenet på mysteriøs vis med Jesus Kristus fra evighet av, ved en eneste og enestående beslutning som på forhånd var fattet, uten arvesynd ved sin unnfangelse som ren jomfru, Guds Mor, den guddommelige Frelsers generøse medarbeider, som vant en fullkommen seier over synden og dens følger, har – som det ypperste og høyeste av sine privilegier –, oppnådd å bli skånet for legemets oppløsning i graven.

G

Altså, i likhet med sin Sønn etter hans seier over døden, er hun – også med legeme og sjel – blitt opptatt i himmelen til den høyeste herlighet. Der strålet hun som Dronning, ved sin Sønns høyre side, han som er den udødelige og evige Konge. Dogmatisk erklæring av 1950 av pave Pius XII

60



MARIAS KRONING I HIMMELEN

V

ed din høyre side står dronningen i Ofir-gull. Salme 45,10

år jeg er gått hen og har gjort alt i stand, kommer jeg tilbake og tar dere med meg, for at også dere skal være der hvor jeg er.

N

Johannes 14,3

F

aderen selv holder av dere, fordi dere har holdt av meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Johannes 16,27

62



G

ud, din enbårne Sønn har ved sitt liv, sin død og oppstandelse gitt oss det evige livs lønn. Idet vi fordyper oss i de hellige mysterier i den salige jomfru Marias rosenkrans, ber vi deg: Gi oss nåde til å etterligne det de lærer oss og nå fram til det de lover. Kirkebønn for festen for Vår Frue av Rosenkransen i messeboken fra 1961