__MAIN_TEXT__

Page 1

Gratis magasin!

fra lĂŚringssenter og Bibliotek

Stor guide:

Slik fĂĽr du gode resultater!


Greit å vite om HiOA LÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK Logg på hvor du vil:

Som student (og ansatt) har du tilgang til Læringssenter og biblioteks digitale ressurser hvor som helst og når som helst. Det eneste du trenger er internett. SLIK GJØR DU >>

1

Logg på via Læringssenter og biblioteks databaseliste. Gå til databaselisten og klikk på lenken Tilgang hjemmefra ved ønsket database. >>

2

Svar Ja eller OK på eventuelle sikkerhetsadvarsler. >>

Tenk smart, spar penger! HIOA-STUDENTER OG –ANSATTE kan bestille og låne audiovisuelt utstyr til faglige prosjekter på nett. Tjenesten lar deg se gjennom og gjøre reservasjoner på det audiovisuelle utstyret som er tilgjengelig for utlån. Utlånet håndteres fra skranken i Biblioteket P48, 1. etasje. Det er stor etterspørsel etter utstyret og mange har viktige avtaler for intervjuer eller undervisning. Det er derfor viktig at utstyret leveres inn i tide.

du trenger for å lykkes med studiet ditt. For den strategiske studenten er biblioteket også stedet der hun eller han kan spare tusenvis av sårt tiltrengte kroner: Ved å låne pensumbøker. Bibliotekene har mange eksemplarer av pensumbøkene. Det er imidlertid ikke nok til alle. Derfor lønner det seg å låne bøkene i god tid før eksamen. Det er tre ukers lånetid på pensumbøker som på andre bøker, men ikke regn med å forlenge lånetiden - andre studenter står ofte på venteliste.

mer stryk Om det er lurt å stikke innom biblioteket nå og da? Sannsynligheten for å stryke på eksamen er faktisk sju ganger større dersom du ikke gjør det. Eller 7,19 prosent, for å være nøyaktig. Det kommer fram i en undersøkelse gjort ved Universitetet i Huddersfield i England. Der har forskere analysert sammenhengen mellom bruk av biblioteket og eksamensstryk blant 33 074 bachelor studenter. Studentene som har brukt biblioteket, har enten vært der fysisk, eller brukt elektronisk læringsmateriale.

HiOA på iTunes U HIOA PÅ ITUNES U (university) ble lansert i sommeren

2014. Her finner du opptak av forelesninger og andre medieproduksjoner ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Produksjonene koster ingenting, er åpne for alle og er tilgjengelig som podcast. For å finne våre produksjoner søker du «oslo and akershus university college». HiOA på iTunes U administreres av Medieseksjonen ved Læringssenter og bibliotek. Trenger du mer informasjon, brukerhjelp eller har andre henvendelser, vennligst send en e-post til itunes@hioa.no

Trenger du påfyll? LUNSJPÅFYLL er navnet på månedlige

arrangement der Læringssenter og bibliotek inviterer forfattere og andre til å presentere en bok eller et tema. Tidligere temaer har vært kjønnsforskjeller, studieteknikk, dommedag, naturisme og fantasylitteratur. Alle er hjertelig velkomne. Det serveres kaffe og te, så ta med lunsjen din og få påfyll i dobbel forstand. Følg med på hioa.no/LSB/Aktuelt/Lunsjpaafyll, der legges arrangementsinformasjonen ut.

2

Sjekk ut !

KILDE: BF.DK

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

!

For å logge deg ut, lukker du alle åpne nettlesere. Å logge seg ut er spesielt viktig hvis du sitter ved en pc som andre kan bruke. Hvis du ikke har brukt noen av databasene den siste timen, blir du automatisk logget ut.

7x

BIBLIOTEKET er inngangsporten til kunnskapen

Lån gratis AV-utstyr

3

Skriv inn brukernavnet og passordet som du bruker når du logger inn på pc-er på HiOA. >>

HIOA.NO/LSB

Mann for sin bok Jostein Riiser Kristiansen (33) er kåret til årets foreleser ved HiOA i 2014. Men hvorfor vil han at studentene skal glemme å gå av T-banen?

Leser du mange bøker? – Jeg prioriterer søvn, jobb og bleieskift, men ja; jeg leser når jeg har anledning. Dessverre er det mindre enn før jeg fikk to barn. Hva leser du aller helst? – Nå holder jeg på med Carl Frode Tillers siste i «Innsirkling»-trilogioen og Jon Michelets siste i «En sjøens helt»trilogien. Den ene er spennende historieundervisning, mens den andre er et psykologisk dypdykk. Begge de ytterpunktene liker jeg godt. Rekker du noe faglitteratur? – Ren faglitteratur blir artikler på jobben. Men jeg er også stor fan av bøker i skjæringspunktet mellom kos og fag, og jeg har særlig sansen for forfattere som klarer å popularisere risere vitenskapen på en leservennlig måte. m måte «Fermats siste sats» av Simon Singh måå nevnes i den anled anledning. Boken gjorde at jeg glemte å gå av T-banen, en opplevelse jeg også unner studentene og kolleger.

Hvorfor er den så fengslende? – Den handler om et matematisk bevis. Jeg vet, det høres kjedelig ut. Men ikke heft deg ved det! Den er nemlig skrevet for allmennheten og tar leseren med på en fantastisk reise gjennom matematikkens historie. I tillegg er Singh en glimrende forteller. Er du kanskje også ekstra glad i den typen bøker fordi du drømmer om selv å skrive en bok en dag? – Jeg er allerede godt i gang! Det vil si, jeg har fått stipend til at jeg kan skrive 20 prosent av arbeidstiden min dette semesteret, og håper å få utgitt en bok etter hvert. Jeg underviser i fysikk. En del av lærdommen jeg formidler i undervisningen, går igjen i boken. Temaet er universet, og jeg bruker en populærvitenskapelig ramme. Forhåpentligvis klarer jeg å treffe lesere som både har realistbakgrunn, og de som ikke har det.

3


Studer smart !

Eksamensformelen Det treng ikkje vere noko hokus pokus å gjere det betre på eksamen. Du klarer det med litt planlegging. Studieverkstaden har dei beste tipsa. TEKST: MARIA PILE SVÅSAND

Dei fleste studentar kan lære noko nyttig om dei tek ein tur innom Studieverkstaden, meiner leiar Ingunn Nilsen. Mengda ein skal lese og oppgåvene ein skal skrive kan vere skremmande, men det finst hjelp! Rettleiarane i Studieverkstaden i P48 og på Kjeller kan hjelpe deg med oppgåveskriving, og dei held kurs i ei rekke emne du kan ha nytte av når du sveittar over oppgåver og pensum. Studieverkstaden har ei Facebook-

4

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

gruppe og heimesider på HiOA.no/LSB/studieverkstedet. Her kjem ei rekke tips til kva som kan gjere studielivet ditt til ein suksess. Først: Det vil bli utfordringar, du må forske litt på deg sjølv. Kven er du? Kva forventningar har du? Korleis lærer du best? Det nyttar ikkje å kopiere den flinkaste i klassen, om hjernen din fungerer på ein heilt annan måte. Finn ut av eigne utfordringar, og jobb med dei frå byrjinga av.

5


1

2

START NO!

Få oversikt over krav, pensum, skulen og kva du faktisk skal gjere. Ein viktig del av semesterstart er å finne eit miljø og å komme i gang med den sosiale biten. Det kan verke skummelt å måtte bli kjent med nye folk, men hopp i det. Ingunn Nilsen frå Studieverkstaden fortel at mange gjer feil og heller vil gjere seg kjent i studiemiljøet litt på sikt, men det er i starten ein får mykje av informasjonen ein treng resten av året. Då er andre òg nye, og det kan vere lettare å ta kontakt og også stille dei «dumme» spørsmåla.

LAG EIN PLAN!

3

VER AKTIV OG JOBB SAMAN MED ANDRE

Ver til stades, i studiemiljøet og på førelesingane. Er du aktiv som student får du mykje gratis. Mange er usikre før munnleg framlegg eller eksamen, og å vere aktiv på førehand kan gjere den utfordringa litt mindre. Om det er ei utfordring å snakke framfor folk, så set deg mål om å våge å stille eit spørsmål under førelesinga. Synest du det er vanskeleg å ta ordet i kollokviegruppa, kan du seie ifrå om det til dei andre, eller foreslå at de tek rundar der alle må seie noko i staden for å berre snakke fritt. Finn andre å studere saman med. Ein lærer både meir og betre av å ha andre å diskutere med. I tillegg er det jo kjekt med nye vener.

Dette er kanskje det viktigaste. Les programplanen for studiet ditt, og finn ut kva det faktisk blir forventa at du skal vite og forstå før året er omme. Set opp din eigen semestereller årsplan. Få med viktige datoar og fristar for gruppemøter, innleveringar, eksamen og liknande. Lag ein arbeidsplan per veke eller månad, og følg han. Med ein god plan og litt struktur på studeringa, slepp du unna søvnlause netter og ekstremstress mot slutten av semesteret. 6

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

7


4

SJÅ PÅ PENSUMLISTA OG GJER PRIORITERINGAR

Å lese pensum krev sitt og god studieteknikk er viktig for ein god studiekvardag. Finn fyrst og fremst ut kvar du les best, og ver ærleg; å halde seg heime i sofaen kan vere freistande, men om det fører til at du har vaska tak, vegger og baksida av vaskemaskina før du har lese eit kapittel, bør du kanskje revurdere det som din studieplass. Gjer prioriteringar, sjå på pensumlista og programplanen og finn ut kva som er det mest sentrale i pensumet ditt. Det som går att semester etter semester og er kjernen i studiet ditt, må du bruke mykje tid på. Ei pensumbok er ikkje ein roman, og å byrje på side 1, er ikkje den beste ideen. Få fyrst oversikt, sjå gjennom innhaldslista og kapitteltitlane. Les introduksjonen og eventuell konklusjon, og fyrste og siste avsnitt i kapitla, for å få eit innblikk i kva du faktisk skal lære av boka. Då får du eit godt inntrykk av kva ho handlar om, i tilfelle du ikkje rekk å lese gjennom alt. Stopp opp og tenk gjennom kva du har fått med deg, still spørsmål, reflekter og diskuter det du les. Nilsen tipsar òg om å skrive referat etter kvart kapittel, noko ein òg bør gjere etter kvar førelesing. Klarar du ikkje lage eit kort og konsist referat, har du kanskje ikkje forstått det du har lese eller høyrt. Finn essensen. Du treng ikkje forstå og pugge absolutt alt, alltid. Å repetere er viktig. Bruk referata dine. Ha faste tider til repetisjon, om det er ein gong i veka eller månaden er opp til deg. Ikkje gløym at repetisjonen kanskje er det viktigaste du gjer, og gje repeteringa nok tid.

8

56

IKKJE VER FOR «FLINK»!

Mange lagar for omfattande notat og har dekka nesten kvar einaste tekstlinje med markeringstusj. Då får du det vanskeleg når du kjem til eksamen. Det er viktig å kunne sjå samanhengane i det ein les, og å kunne sjå kva som er den viktigaste bodskapen. Ein skal prioritere når ein studerer, og ein del av det å vere ein god student er å klare den prioriteringa. Eit tips er å markere om lag 10 til 20 prosent av teksten, eit anna er å skrive korte referat av eigne notat. For å klare det, må du stille deg spørsmål som: Kva er bodskapen? Kva er det sentrale i denne teksten? Kva ville vore overskrifta om kapittelet var eit nyheitsoppslag? Du kan bli overraska over kor få ord som av og til trengst for å summere opp eit heilt kapittel av ei bok.

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

Å SKRIVE GODT KREV AT DU SKRIV MYKJE

Ikkje spar skrivekreftene heilt til eksamensoppgåva. Å skrive er viktig både i studiane og i arbeidslivet. Det er lett å tenkje at å skrive kan ein frå før, men skriving er ikkje som sykling, det er ikkje nok å ha lært det ein gong. Å bli ein god skribent er ein prosess og det tek tid og øving. Jobb med språket ditt heile vegen, sjå på setningane dine; er dei tydelege nok? Er det akkurat dette du vil seie? Er alle orda stava riktig? Har du sitert på korrekt måte? Kjem innhaldsmomenta i ei logisk rekkefølgje? Å vere sikker i skrivinga vil gjere det mykje lettare å få oppgåver ned på papiret, og det vil gå fortare. Sjølv om det kanskje berre er du som skal lese samandrag og notat, er det tekstar du kan jobbe med, og arbeidet vil gjere deg til ein betre skrivar og gje deg «gratis» repetisjon.

HIOA.NO/LSB

7

SKIPPERTAKET

Er det to veker til eksamen, og du kjøper di fyrste pensumbok? Skippertak er ikkje den beste studiemetoden, men har du hamna der, finst det kanskje ei lita råd likevel. Skaff deg ei oversikt over kva du skulle ha lært det siste semesteret. Sjå på notat frå førelesingar, om du ikkje var til stades finst kanskje presentasjonen tilgjengeleg på nettet. Finn ut kva programplanen faktisk krev, og leit etter gamle oppgåver i same fag. Finn ut kvar dei største hòla i kunnskapen din er, og skumles det du rekk på området. Er de fleire i same situasjon, kan de alliere dykk. Del notat og snakk gjennom emna.

8

PÅ VEG!

Å skrive godt vil hjelpe deg allereie i det du skal skrive jobbsøknader. Å vere effektiv og ha god studieteknikk og gode arbeidsvanar vil gjere arbeidslivet lettare. Det er til tider eit slit å vere student, men det er mykje moro òg. Hugs kvifor du er her, for nokre år med studering gjev ein stor premie. Du er trass alt på veg mot draumeyrket, draumejobben og draumelivet akkurat no. 9


Forventet det verste Magnus Haakens forberedte seg på at møtet med HiOA skulle bli av det brutale slaget. Heldigvis.

– Alt jeg leste om høyere utdanning og tilbakemeldingene fra venner tilsa at jeg ville få det tøft; at det faglige skrittet mellom sisteåret på videregående og høgskolen ville bli svært krevende. Det gjorde at jeg var superseriøs i ett og alt i begynnelsen. Jeg turte ikke å ta sjansen på å falle av lasset.

«Jeg noterer kun hvis foreleseren ber oss om det. Da er det viktig. Foruten det, konsentrerer jeg meg om å ta til meg mest mulig informasjon.»

Streng selvdisiplin. I dag, drøye to år seinere, er Magnus Haakens et semester fra å skrive bacheloroppgaven sin i faget Samfunnsernæring. Han er glad for at han stilte så strenge krav til seg selv i begynnelsen. – Det var krevende, men håndterbart – og jeg var helt nødt til å heve meg. Jeg er glad for at jeg tok meg selv i nakken før jeg rakk å legge til meg dårlige vaner, sier Haakens. 23-åringen fra Drøbak har en læringsfilosofi som er så enkel som det går an. – Se på studiene som jobben din. Og les.

Magnus Haakens, studerer samfunnsernæring

Grundig. Sitatet over er på mange måter essensen av hva som fungerer for Haakens som heltidsstudent. Han møter opp på skolen tidlig hver morgen, uavhengig av om han har forelesning eller ikke. Der leser han til godt ut på ettermiddagen, slik at han kan ta kvelden fri med god samvittighet. – Da kobler jeg helt av og yter bedre dagen derpå, enn om jeg hadde lest ustrukturert til seint på kvelden. Full konsentrasjon. Haakens har også en svært så

10

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

3

TIPS MAGNUS TIPS TIL NYE STUDENTER: Forvent å jobbe hardt, og gjør det. De som jobber mest, gjør det best. Så enkelt er det. Finn ut hva som fungerer for deg. Det er individuelt, så kjenn etter på hva som fungerer bra. Gå på det du kan av forelesninger. Da får du med deg aspekter som ikke nevnes i boka, og du kan bidra i givende samtaler om fag.

Les mer om Studeiverkstedet på side 32 i dette magasinet!

rett fram oppskrift for hvordan han tar til seg pensumet. Er han på forelesning, lytter han. Leser han tekst, så leser han. Notater, overstrykninger og post it-lapper i alle regnbuens farger holder han seg langt unna. – Jeg noterer kun hvis foreleseren ber oss om det. Da er det viktig. Foruten det, konsentrerer jeg meg om å ta til meg mest mulig informasjon. Det betyr fullt fokus på forelesningen eller teksten. Kun når du virkelig forstår innholdet, er du i stand til å huske det. Haakens risikerer derfor ikke å komme ut av sin studierytme ved å gjøre flere ting samtidig. Han er samtidig tydelig på at hans metode ikke nødvendigvis er fasiten for alle. – Prøv ut hva som er optimalt for deg. Når du har funnet din form; hold fast ved og utvikle den videre. Hjelper medelever. I tillegg til studiene, jobber Haakens også som skrivementor ved Studieverkstedet på HiOA. Der hjelper han medstudenter i deres læringsprosess. Jobben inkluderer å lære bort teknikker for hvordan studentene best mulig kan lese læreplanen, på en måte som er effektiv for pensum. – Gjennom Studieverkstedet bidrar jeg til studiemiljøet ved Kjeller. Men det ligger også mye læring i jobben for meg. Det skjer ved studenter som bringer inn perspektiver jeg ikke har vurdert før, eller gjennom gode diskusjoner, sier Haakens. TEKST: CATO GJERTSEN FOTO: ELLEN JOHANNE JARLI

11


Logger av og på Line Marie Syverinsen har mange baller i luften foruten å være student. For å lykkes logger hun på og av mentalt ved behov.

Line Marie Syverinsen fra Nes i Akershus studerer Design og kommunikasjon i digitale medier ved HiOA i Oslo. I tillegg jobber hun, samtidig som hun driver med kunst og illustrasjon på frilansbasis. Det er en krevende balansekunst som gjør at 24-åringen må følge en strikt plan. – Studiet er på deltid. Jeg valgte det som en påbygging til BA-graden min i billedkunst. Å være deltidsstudent skiller seg fra å være fulltidsstudent på en del områder. For meg, som også jobber og har egne prosjekter, betyr det først og fremst mer selvdisiplin for å lykkes. Fokusert innsats. Foruten lesing på egenhånd, består studiet av en ukentlig forelesning på kveldstid. Syverinsen merker at det gjør at hun ikke har et like nært forhold til skolen og medstudentene som da hun var fulltidsstudent. Det synes hun er leit. På den positive siden, gjør det henne mer skjerpet og fokusert i forelesningen, ettersom hun vet at tiden er begrenset. – Siden jeg har flere bein å stå på ved siden av skolen, er jeg nødt til å logge meg på og av mentalt, basert på dagens gjøremål. Det essensielle er å kunne fokusere på én ting om gangen for å få utbytte av de ulike aktivitetene. Som heltidsstudent hendte det at Syverinsen gikk i den fryktede skippertaksfella; ting hopet seg opp før eksamen, og hun endte med å gape over for mye på for kort tid. – Klok av skade, skriver jeg nå ukeplaner og dagsplaner. I faget er det lagt opp til at man leser mye på egenhånd. Derfor lager jeg en grov skisse over hva jeg bør pløye meg gjennom på de ulike dagene i den kommen-

«Klok av skade, skriver jeg nå ukeplaner og dagsplaner.» Line Marie Syverinsen, studerer design og kommunikasjon i digitale medier

12

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

3

TIPS LINE MARIES TIPS TIL NYE STUDENTER: Møt opp til forelesningene. Det gir deg en bedre forståelse for faget og du blir bedre kjent med medstudentene dine. Ikke bli skremt av pensum. Størrelsen kan virke uoverkommelig i begynnelsen, men lag en plan og jobb deg gjennom bolkevis. Benytt deg av medstudentene. De er en kjempeviktig ressurs som sitter i samme båt som deg.

Viktig!

de uken. Når jeg så tar for meg et kapittel, skaffer jeg meg først en visuell oversikt: Hvor mange deloverskrifter er det, hvor stor er tekstmengden, hva inneholder sammendraget? Det gjør det enklere i neste runde å dele teksten opp i mindre stykker. Når hun leser, skjer det gjerne i bolker på én til to timer. Så er det pause, gjerne med frisk luft og litt bevegelse. Slik fordøyer hun det hun har lest før hun går videre. Blir hun sittende å lese lenger, tar ikke hjernen inn stoffet like enkelt. – Litt på samme måten er det når jeg noterer på forelesninger: Blir det svært lange notater, kan det bli unødvendig vanskelig i ettertid å si hva jeg vurderte som aller viktigst. Korte notater med nøkkelord fungerer bedre. God hjelp. Å diskutere fag med medstudenter er noe Syverinsen har mye igjen for. Samtalene bidrar til å gi nye perspektiver på stoffet, de kan oppklare uklarheter og man får tenkt høyt rundt faget slik at man i fellesskap kan trekke andre slutninger enn hva man gjør på egenhånd. – Jeg tenker det er lurt å benytte seg av alle ressursene man har til rådighet ved HiOA. Foruten medstudenter, har du også Læringssenter og bibliotek, som blant annet tilbyr utlån av diverse utstyr og ulik hjelp og veiledning i forbindelse med studiene. Særlig som fersk student er det å søke støtte og råd fra andre, noe som kan være til stor hjelp. TEKST: CATO GJERTSEN FOTO: ELLEN JOHANNE JARLI

13


?

VISSTE DU AT..?

Studentsamskipnaden arrangerer egne eksamensboost-kurs for deg som ønsker å være best mulig forberedt når oppgjørets tid er inne? De populære og timelange kursene er gratis og gir deg et løft inn mot eksamen. På kursene stiller blant annet en psykolog, studentrådgiver, lege, personlig trener og ernæringsekspert. Alle gir de sine beste råd om:

Oppdater kroppen din Kunnskapene du tilegner deg er softwaren du skal bruke på eksamen. For å lykkes optimalt, trenger du også en oppdatert hardware; kroppen din. – Studenter er voksne og må få velge selv. De kan selvsagt la være å bry seg om kosthold og fysisk aktivitet. Enkelte vil likevel få toppkarakterer. Men all erfaring tilsier at for det store flertallet, så vil en kropp som er fysisk aktiv, prestere bedre over tid. Ådne Øvergaard er midtveis i førsteåret av BA-studiene i fysioterapi mensendieck, i tillegg til å jobbe som instruktør og personlig trener på SiO Athletica. For å kunne prestere på skolen mener han at trening og kosthold er viktige faktorer for gode resultater. Svett og sosial. – Som student sitter vi mye stille og leser. Da trengs konsentrasjon og utholdenhet. Den gode nyheten er at du trenger ikke å følge et kjempestrengt regime for å øke yteevnen. Han viser til tall fra Helsedirektoratet, som setter 150 minutter i uka med moderat aktivitet, eller 75 minutter med høy intensitet som et minimum. For ytterligere helsegevinster anbefales det opp mot det dobbelte. – Noe som ikke er all verden. Det handler om å gå et par holdeplasser i stedet for å ta trikken, og å jogge opp trappa i stedet for å ta heisen. Planlegg aktivitetene dine litt i forveien, og bruk beina der du kan. Kanskje du kan tenke deg å melde deg på en aktivitet, men at du synes det er mest motiverende hvis du også kan være sosial? Det finnes mange ulike tilbud for studenter innen idrett og trening. – Sjekk ut Oslostudentenes idrettsklubb (OSI) sin webside, osi.no, og sio.no for oversikt over foreninger på ditt lærested. OSI er en stor studentidrettsklubb 14

med over 30 ulike grupper, alt fra kampsporter til ballidretter. Ved å være med på et lag eller en klubb, får du trent bra samtidig som du blir kjent med nye mennesker og blir en del av et sosialt miljø. Nei til ekstremisme. Hvilken diett bør så du som student følge, for å tilfredsstille kroppen best mulig? Øvergaard tror mye av løsningen handler om ikke å følge én diett. – En diett er en ekstremversjon av et kosthold. Noe som gjør det enklere å falle av etter en stund. Jeg mener det er viktigere å vise moderasjon og etablere enkle, sunne vaner som står seg over tid. For Øvegaard handler det om bevisste valg over tid, slik at kostholdet kan bli en god bidragsyter for deg som ønsker gode resultater på skolen. Han peker også på at mange studenter har en slunken lommebok. – Å planlegge dagens og ukens måltider er et enkelt grep. Det handler om å lage en matpakke i stedet for å kjøpe noe i kiosken. Fordi du vet jo at på et gitt tidspunkt, så må kroppen ha påfyll. Så vær forberedt, så sparer du tid, penger og kan velge et sunt alternativt. Øvegaard er også tilhenger av å lage litt større middager, som kan bli en ekstra luksus når matpakken pakkes med neste dag. – Det er en langt billigere løsning på sikt, enn å gå for dyrere varianter i kantine eller kiosk flere ganger i uken. Planlegg både aktiviteter og måltider, og kroppen blir bedre rustet til å prestere når du leser og på eksamener.

3

MOTIVASJON STRESSMESTRING SØVN KOSTHOLD TRENING

TIPS ÅDNES TIPS FOR EN SUNN STUDIETID

Sjekk også SiOs hjemmeside for mer informasjon. #eksamensboost

Legg inn litt mer bevegelse i hverdagen og bruk beina der du kan . Er du fysisk aktiv, vil du prestere bedre over tid.

GODT TRENTE ROMERE

Sjekk ut hvilke idrettsforeninger og klubber som finnes. Kanskje det er nå du skal begynne med noe nytt ? Å ha et våkent øye på kostholdet lønner seg både for lommeboka og kroppen. Planlegg dagens og ukas måltider, så unngår du å ta dårlige valg når sulten setter inn.

« Den gode nyheten er at du trenger ikke å følge et kjempestrengt regime for å øke yteevnen.»

TROR DU IKKE det har noe

TEKST: CATO GJERTSEN

for seg å skru opp tempoet på gåturen din hjem fra forelesning? Vel, ifølge den romerske historikeren Vegetius, var rask gange helt avgjørende for Romerrikets raske framvekst. Andre hærer fokuserte heller utelukkende på neste slag, og var ikke alltid like nøye på hvor lang tid de brukte på å flytte seg fra A til B. Noe som kunne skape «strekk i feltet» og at soldatene ble mer sårbare for angrep. Rask marsj var noe av det første de romerske soldatene fikk opplæring i. I tillegg kom løping, lengdehopp og bæring av ryggsekker.

FOTO: ELLEN JOHANNE JARLI

Kilde: roman-empire.net

Hus dettek!

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

Ådne Øvergaard, fysioterapi mensendieck-student

HIOA.NO/LSB

15


? Hva slags student er DU? Lat, strukturert, kreativ, arbeidsom eller sporty – eller en kombinasjon av disse? Finn ut hvilke av Læringssenter og bibliotek sine tilbud og tjenester som passer for deg.

SUPERAKTIV PÅ ALLE ARENAER

MYSTISK OG TILBAKETRUKKEN

SVERGER TIL SKIPPERTAKET

SERIØS PERFEKSJONIST

KJEMPESOSIAL OG LITT SELSKAPSSYK

Du har mange jern i ilden; ved siden av studiene har du jobb – kanskje som PT på et treningssenter, du har mange venner og flere fritidsinteresser som krever din oppmerksomhet. Du er i farta i minst 16 av døgnets 24 timer.

Kul og introvert, mørk og mystisk, kreativ og tenkende – denne studenttypen kommer i flere innpakninger. Fellestrekket er at du ikke ber om oppmerksomhet og heller ikke deler mer enn et minimum av ditt tankegods. Når du først gjør det, er det til gjengjeld gjerne både gjennomtenkt og interessant. Du sitter på bakerste rad, med følehornene ute. Lesing og oppgaveskriving gjør du hjemme, og du bør derfor vurdere alle tjenester du har tilgang til hjemmefra.

Litt som den superaktive, men har definert seg som en som jobber best under press. Ettersom tiden er knapp i innspurten, er du kreativ og fokusert når det gjelder - og presterer gjerne godt på eksamen og oppgaver. Stressnivået blir imidlertid for høyt til tider, og du ønsker at du hadde planlagt litt bedre. Som en begynnelse bør du se hvilke tilbud og tjenester som kan gjøre studiene enklere for deg.

Du liker å gjøre ting helt riktig, på den ideelle måten, rett og slett. Du mener at det å studere er en jobb, og du bruker derfor dagene godt. Oversikt over pensum og en fremdriftsplan for lesingen frem mot eksamen er en selvfølge for deg. Du sluntrer aldri unna verken forelesninger eller gruppeoppgaver, oppnår gode resultater og er i stort den perfekte student.

Du elsker å jobbe i gruppe, både fordi det er sosialt og trygt, og fordi du kan sparre med andre og få bekreftelse på at du henger med. Dessuten er det mye prat, både faglig og privat, og der er du helt i front… Aller helst vil du gå fra en kollokviegruppe til den neste, og sitte sammen med kjente på lesesalen og biblioteket. Du møter på alle forelesninger og undervisningstilbud, men kan bli litt avkledd faglig uten medstudentene. Du trenger noe hjelp til å bli en mer selvstendig student.

Den store utfordringen for deg synes å være å strukturere innsatsen og fokusere nok på studiene. Tips: Bruk Studieverkstedet, ta et kurs, bli bedre på oppgaveskriving Bruk databasetilgang hjemmefra og få tilgang til fulltekstartikler og e-bøker uansett hvor du befinner deg

TIPS: Lån pensum og fagfellevurderte artikler på biblioteket Bruk databasetilgang hjemmefra og få tilgang til fulltekstartikler og e-bøker uansett hvor du befinner deg

Tips:

Du har god oversikt over tjenester og tilbud til studentene og benytter deg av det meste.

Bruk databasetilgang hjemmefra og få tilgang til fulltekstartikler og e-bøker uansett hvor du befinner deg

Tips:

Begynn å bruk EndNote (referanseverktøy) fra semesterstart Bestill en bibliotekar og få hjelp til bl.a. informasjonssøking

Lån pensum på biblioteket – og bruk pengene du sparer til noe ufornuftig. Gå på Samfunnet Bislet litt oftere

Tips: Still spørsmål til biblioteket via Twitter og Facebook Bestill en bibliotekar og få hjelp til bl.a. informasjonssøking Book grupperom

Døgnåpen pc-sal i Pilestredet 48 gjør det mulig å utnytte nattens ro

16

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

17


YRKE: Student

NAVN: Aud Julie Befring STUDERER: Master i produktdesign ALDER: 28 HJEMSTED: Jølster

Beskriv deg selv som student? – Trur eg er ein salig miks ryddig, rotete, strukturert, ustrukturert og engasjert. Til tider veldig frustrert også må seiast, haha. Alt kjem litt an på kor ein er i prosessen! Hvorfor studerer du produktdesign? – Eg søkte på nett, og fann informasjon om studie. Det fanga umiddelbart mi interesse ettersom eg alltid har likt å finne praktiske løysingar på ting som ikkje fungerar, og å arbeide med henda. At det fanst ei utdanning der ein kunne bruke dette var midt i blinken, sjølv om det er kamp om «jobbeinet». Det mest utfordrende med å være student? – Det med å vere fullt og heilt ansvarleg for seg sjølv og læringsutbytte. I ein jobbsamanheng har du alltid fleire å forholde deg til, og det er større press på at leveransen skal vere klar. Når ein styrer sin eigen kvardag, og har ein frist laaangt der framme, så kan det vere ei viss fare for at konsentrasjonen går litt hit og dit. Hva liker du best med å være student? – Det same som er utfordrande; det å stå fritt. Å kunne vinkle oppgåver etter interessene. Har du et tips til nye studenter? – Prøv å få inn gode arbeidsrutinar frå dag ein. Lag ein plan over tida du har til rådigheit i emnet. Sett alltid av ei ekstra veke til slutt, den kjem som regel godt med. Unngå å jobbe for mykje heime. Finn ein plass der det er høgt under taket, forsking visar at det er der ein jobbar best og er mest kreativ. Opprett kollokviegrupper, der ein kan diskutere oppgåver og vise kva ein har gjort. Då legg ein litt tidspress på seg sjølv, og sit ein fast er det alltid greitt å få innspel frå andre.

YRKE:

Student

Hva er drømmejobben din? – Draumen er å kunne flytte tilbake til heimbygda og leve av å vere 100 prosent produktdesignar. Og å kunne jobbe med varierte oppgåver. Eg kan tenke meg å jobbe innanfor turisme, men også å kunne ha ei form for småskalaproduksjon av møblar og småinteriør, der ein nyttar produsentar i nærmiljøet eller lagar produkta sjølv.

Mange krav, og mye frihet på en gang. Fag du selv har valgt, og mennesker med samme interesse. Eksamenslesing og oppgaveskriving. Fest og sosiale aktiviteter. Studentlivet er krevende. Og vanvittig gøy. Eller?

Hvorfor studerer du til å bli bioingeniør? – Jeg tok en biologi-master på Blindern, men fikk ikke jobb. Da måtte jeg ha noe å gjøre, og tenkte jeg kunne fortsette med et beslektet studium. Er du like motivert etter sju år som student? – For å si det sånn: Jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe når jeg er ferdig sommeren 2016! Som student føler jeg at jeg aldri blir helt ferdig med dagen. I prinsippet kan jeg jo alltids sette meg ned og lese pensum. I arbeidslivet tror jeg det blir enklere å avslutte dagen og ta helt fri på kvelden. Det ser jeg veldig fram til. Men da har du kanskje også mindre frihet enn nå? – Ja, og jeg er veldig glad i friheten som følger med studentlivet. At jeg ikke må stå opp klokken 07.30 hver bidige dag. Gresset er vel alltid litt grønnere på den andre siden, uansett hvor man står.

TEKST: CATO GJERTSEN FOTO: ELLEN JOHANNE JARLI

18

NAVN: Hanne Fostveit Olaussen STUDERER: Bioingeniør, 3. semester ALDER: 26 år HJEMSTED: Hamar

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

Hvordan har du utviklet deg som student? – Studieteknikken min er blitt mye bedre. Men den satt først ordentlig da jeg jobbet på masteren. For min del handlet det om å gjøre flere oppgaver, og heller lese litt mindre. I begynnelsen prøvde jeg å lese mest mulig. Etter hvert merker du hva som fungerer for deg. Har du overrasket deg selv i løpet av disse årene? – Jeg er nok mye mer glad i pirkearbeid på laben enn jeg opprinnelig trodde. Det trodde jeg egentlig ikke at jeg var. Akkurat der har jeg overrasket meg selv positivt. Hva er drømmejobben din? – Å jobbe som forsker innen rus og medikamenter på Folkehelseinstituttet. Det virker utrolig spennende. Skulle jeg få en jobb der, vil jeg også forhåpentligvis få god bruk for begge studiegradene mine. 19


YRKE: Student

YRKE: Student

NAVN: Marius Christopher Grifftun STUDERER: 5. semester, elektronikkog informasjonsteknologi ALDER: 23 år HJEMSTED: Oslo

Hvordan begrunner du studievalget ditt? – I mange år hadde jeg egentlig planlagt å studere kiropraktikk. Men så måtte jeg selv gå til behandling hos en kiropraktor. Fikk et innblikk i det, og gjorde om på planene. Ingeniører er blant de mest ettertraktede i næringslivet, så derfor ble det slik. Hvilket ord beskriver studielivet best? – Fleksibelt. Studenter har masse frihet. Vi kan i stor grad legge opp dagene slik vi vil, noe jeg føler at jeg gjør. Betyr det at dagene dine ser ulike ut? – Egentlig ikke. Jeg setter på vekking tidlig hver ukedag. Så pleier jeg å ta en leseøkt. Noen ganger leser jeg alene, andre ganger med medstudenter. Det gir en god mulighet til å få vurdert ens eget kompetansenivå. Noen dager blir lange, mens andre blir korte. Poenget er at du som student bestemmer det selv. Det er en deilig følelse. NAVN: Maria Birkeland STUDERER: Bibliotekar, 1. semester ALDER: 26 år HJEMSTED: Hamar

Hvorfor studerer du bibliotek- og informasjonsvitenskap? – Fra før har jeg en BA i litteraturvitenskap. Jeg håper og tror at en bredere utdannelse vil gi meg et bedre utgangspunkt når jeg skal ut i arbeidslivet. Dessuten kjenner jeg flere som har studert bibliotek- og informasjonsvitenskap. De beskrev studiet på en måte som gjorde at jeg ble nysgjerrig. Heldigvis har forventingene blitt innfridd! Beskriv en typisk dag for deg som student. – Den begynner tidlig når vekkerklokka ringer. Jeg er heldig som bor sammen med en som ikke er hjemme på dagtid. Har jeg ikke forelesning, kan jeg derfor lese hjemme, noe jeg helt klart foretrekker. Da har jeg det helt stille, og jeg kan lese uavbrutt til seint på ettermiddagen. Da avslutter jeg arbeidsdagen med god samvittighet. Hva har studentlivet lært deg? – At frihet kommer med et stort ansvar. Selv er jeg nødt til å planlegge da20

gene mine nokså grundig. Gjør jeg det ikke, sklir ting fort ut og jeg kommer bakpå. Jeg prøver derfor å skrive en ukeplan i løpet av helgen. Den følger jeg ganske så nøye. Et tips til ferske studenter? – Skaff deg en oversikt over pensum tidlig i semesteret. Finn ut hva som er essensielt og hva som er støttelitteratur. Lag så en arbeidsplan for semesteret, og siden mindre planer for hver måned eller uke. Det er kanskje ikke så gøy, men helt nødvendig for å bruke tiden fornuftig. Hva er drømmejobben? – Vet du, jeg har ingen. Om ikke lenge får jeg arbeidserfaring gjennom utplassering. Når det er unnagjort, kan det tenkes at jeg har dannet meg et tydeligere bilde av hva jeg vil. Hjembyen min, Hamar, åpnet nylig et nytt kulturhus som blant annet rommer et flott og stort bibliotek. Hvem vet; kanskje det er der jeg begynner arbeidskarrieren min?

Har du et tips til nye studenter? – Skaff deg selv gode rutiner så tidlig som mulig. Hva er påkrevd i hvert enkelt fag, og hvor mye bør du ha lest innen en viss dato? Er du ikke streng mot deg selv, blir det vanskeligere å finne en god rytme. Noe du skulle ha gjort annerledes? – Jeg kunne ha vært mindre redd for å spørre om hjelp i begynnelsen. Alt er nytt for alle, men ingen vil vise at de mangler oversikten. Noe som er dumt. Når du er usikker: Spør! Hva er drømmejobben din? – Jeg vil jobbe i olje- eller forsvarsbransjen. Begge er store aktører i næringslivet. Hvilket selskap og hvilken stilling, blir spennende å se.

«Jeg kunne ha vært mindre redd for å spørre om hjelp i begynnelsen. Alt er nytt for alle, men ingen vil vise at de mangler oversikten.» Marius Christopher Grifftun, studerer elektronikk- og informasjonsteknologi HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

21


FOTO: TMARIELLE PRAM

TILBAKEBLIKK

«Vi kommer ikke forbi en viss selvdisiplin og hardt arbeid» TIPS FRA EN SOM HAR GREIE PÅ LÆRINGSPROSESSER

Fokus på fag, bredt engasjement og litt rock n’ roll på Samfunnet. For Håvard Tjora, nå kjent som superlærer, forfatter og foredragsholder, var studietiden både utviklende og morsom. Men han skulle gjerne visst det han vet om leserutiner i dag.

et er gått 14 år siden Håvard Tjora forlot de gamle bryggerilokalene i Pilestredet med papirer på fullført allmennlærerutdannelse i hånda. Ferden gikk til Tåsen skole, der teori skulle omsettes til praksis og bli til erfaring. Det gikk ikke verre enn at han i 2009 var hovedlæreren i TVNorge-serien «Blanke ark» som handlet om de som sliter i skolen. Serien ble en kjempesuksess med en halv million seere, og Håvard har senere gitt ut flere bøker. I dag er han fast spaltist i Dagbladets Magasinet. Men han er også fortsatt lærer, nå i Longyearbyen der han bor med sin familie. Dessuten reiser han land og strand rundt som foredragsholder. Det har med andre ord vært en stigning i programmet, så å si, med tanke på personlig utvikling, karriere og muligheter. Likevel peker studietiden seg ut som givende og morsomme år: – Jeg tenker at studietiden var en av de mest morsomme epokene i livet mitt. Det var en fantastisk tid, sier Håvard. Og det er ikke festene han sikter til, men de faglige diskusjonene.

D

22

– Den aller viktigste faktoren er at alle på studiet hadde et veldig engasjement for pedagogikk og skole, forteller han. Selv var han en nokså pliktoppfyllende fyr, som tok studiene på alvor. – Jeg var nok blant dem som møtte på alle forelesninger. Jeg hadde veldig lyst til å bli lærer, var genuint interessert og elsket å diskutere fag, sier han. – Da også. Den vordende lærer var heller ikke redd for å pådra seg litt ekstra arbeid. – Jeg var typisk en sånn som møtte opp på det som var, diskuterte i alle fora, var tillitsvalgt og engasjerte meg i mye. Skippertaksmetoden. Dersom han kunne gått tilbake i tid, er det egentlig bare én ting han kunne tenkt seg å gjøre annerledes: lesingen. – Jeg tror ikke noen hadde noen form for opplæring i lesestrategi. Hadde jeg skulle studert fagene igjen i dag, med det jeg kan nå, skulle jeg lykkes med en helt annen rutine på lesingen, sier han, og utdyper: – Det var mye rykk og napp på lesesalen i forbindelse med at noe skulle presenteres eller leveres. Den jevne lesinHiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

23


TILBAKEBLIKK FOTO: THOMAS RASMUS SKAUG, DAGBLADET

BEST MULIG RUSTET HiOA arrangerer årlig et ukelangt studieforberedende kurs i slutten av juni. Målet med kurset er at deltakerne skal forstå den akademiske læremåten, hvilke krav som gjelder og hvorfor de stilles, og dermed komme raskere i gang med studiet til høsten. Kurset er populært, og i år var det 500 søkere på 100 plasser.

Godt forberedt på fagskriving FÅ DREISEN PÅ DEN AKADEMISKE KULTUREN

Elever fra videregående skole er godt forberedt til høyere studier. Det vil si: så sant de husker det de har lært - og bruker de kunnskapene og ferdighetene de faktisk har.

«Jeg var nok blant dem som møtte på alle forelesninger. Jeg hadde veldig lyst til å bli lærer, var genuint interessert og elsket å diskutere fag.»

Lurt !

gen fikk jeg ikke til, konstaterer han. Hva ville du gjort annerledes nå? – Å skaffe seg oversikt over hva du skal lese før du begynner å lese, er en god start. Hvis du vet hva du skal finne ut av, blir lesingen mer målrettet og du kan lese fortere, sier Håvard som forteller at han leste hovedboka på studiet fra perm til perm uten å ha noen idé om hva som var viktigst. Les sammen. Hvis han skal gi dagens studenter et enkelt råd, så er det rett og slett å lese sammen. – Det gjør lesingen lettere og mer lystbetont. Det var da jeg begynte å lese sammen med en kompis at lesingen løsnet for min del. Vi satt på lesesalen og leste om det samme, og så diskuterte vi det i pausene. Det var motiverende, og det ble også mye hyggeligere å tilbringe tid på lesesalen, forklarer han. – Men det er vel typisk et råd det er lett å komme med i ettertid. Som lærer er han opptatt av å tilrettelegge og motivere for læring. Han understreker at motivasjon alene er ikke nok. 24

–Det hjelper, men vi kommer ikke forbi en viss selvdisiplin og hardt arbeid. I serien Blanke ark gjorde vi mye for å få elevene motiverte, men de måtte gjøre jobben likevel, understreker Håvard. Han har senere også erfart at det kan være lettere å få noe ut av lesingen om man leser med et case i hodet, altså omsetter teorien til noe konkret mens man leser. – I etterpåklokskapens lys skulle jeg ønsket jeg hadde tenkt på det da jeg studerte. Det hadde hjulpet og også forberedt oss bedre på den jobben vi skulle ut i. Det er mange utfordringer du opplever som lærer, som rene teorier ikke forbereder deg på. Full fyr. Det sterkeste minnet fra årene på HiOA er imidlertid ikke knyttet til verken lesesalen , bibliotek eller forelesningssal. Det er knyttet til Samfunnet. Og en legendarisk konsert, der en ung Håvard Tjora var blant dem som stod på scenen. – Vi som tok grunnfag musikk, startet et band. Ettersom alle skulle ha en

viss utvikling underveis, valgte vi også å lære oss et nytt instrument, forteller Håvard som vedgår at det rent musikalsk muligens ikke var helt optimalt. – Men så hadde vi hørt at 80 prosent av konsertopplevelsen er knyttet til det visuelle, og det hadde trommisen planlagt å utnytte. Hans plan var å helle lighterbensin på trommestikkene og tenne på, forklarer han. Da konsertkvelden kom, var det smekkfullt på Samfunnet. Det var til og med en hel gjeng blitzere som hadde møtt opp, og det kokte formelig da bandet skulle spille. – Lighterbensinen ja, den rant jo fra trommestikkene og nedover armene hans når han spilte. Så i det han spilte med store flammer opp fra armene, så ble den visuelle effekten en god del sterkere enn planlagt. Stemningen stod i taket, og vi liker å tro at det ferske bandet vårt faktisk skapte rock‘ roll på Samfunnet. TEKST: SISSEL FORNES

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

Det hevder Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek, som etablerte Studieverkstedet ved HiOA i 2008. I studieåret 2013/2014 gjennomførte de et forskningsprosjekt der de så på overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning. – Forskning viser at høgskolens krav til skriftlige tekster, er utfordrende for mange studenter. Studentene forteller at de møter en ny og ukjent verden, og de har vanskelig for å forstå hva som kreves av dem, sier Jonsmoen. Hun viser til at data fra videregående skole forteller at det meste burde være kjent fra før, og at elevene i avgangsklassene selv mener at de er godt forberedt til studier. – Imidlertid ser det ut til at de fleste studenter nullstiller seg når de begynner i en ny læresituasjon, sier Jonsmoen. Leser for lite. For å forstå den akademiske kulturen på studiet, og for å komme raskt i gang med studiearbeidet, mener hun at studentene må bruke den kunnskapen de har om tekstanalyse, oppgaveskriving og kildebruk. Klarer studentene det, vil de kjenne igjen kravene fra videregående skole, og lettere finne seg til rette i et nytt studium. Marit Greek forteller at mengden fagstoff som skal leses er den største forskjellen mellom videregående skole og høyere utdanning. Data viser også at HIOA.NO/LSB

videregåendeelever generelt leser lite. – Enkelte har faktisk problemer med å lese selvvalgte romaner. Svake leseferdigheter hos studentene får konsekvenser i høyere utdanning. Der blir tekstene mer kompliserte og fagstoffet brukes på en måte som er ny for dem. Det krever evne til å gå gjennom store mengder tekst på egenhånd for å få oversikt og faglig bredde, og ikke minst evne til dybdelesing for å utvikle grunnleggende faglig forståelse. Dette oppleves som tøft for mange, sier Greek. Alle har et ansvar. – Nye studenter bør forberede seg på at lærere i høyere utdanning svært sjelden bruker tid på å vise hvordan fagtekstene er bygd opp og hvordan de skal leses og forstås. Føler du som student at du ikke klarer å gripe fagets tekstkultur, har du selv ansvar for å be om hjelp. Men det pedagogiske personalet har også et ansvar for å bistå, påpeker Jonsmoen. Hun mener at vi må vekk fra forestillingen om at det alltid er studentenes feil hvis de ikke henger med. – Studentene har ansvaret for å følge undervisningen og benytte seg av veiledningen. Men fungerer det ikke for dem, må de våge å ta det opp med utdanningen. TEKST: CATO GJERTSEN

DON’T FORGET ABOUT EAP!

!!

English for Academic Purposes (EAP) is the series of ideas or strategies we can use to improve our English communication in an academic context. Reading and writing academic texts as often as possible are two of the best things you can do to improve your academic writing. When you’re reading a text, think about how it is written as well as what the writing is about: Pay attention to the structure of the text, the word choices and the way the author transitions between ideas and paragraphs. Translating texts into your native language - whether they are academic or not - can help you get an idea of sense of certain words phrases and idioms are used in English. Keep your writing clear and concise – it can be easy to think that academic writing is supposed to sound difficult, clever or impressive. It’s not: Focus on the point you are trying to make, try to keep your vocabulary jargon-free, and keep your sentence structures straight-forward. Take advantage of the many resources on the Internet. As well as the many resources available on HiOA.no/lsb, sites like uefap.com and OWL (Purdue University's On-Line Writing Lab) are a good source for interactive exercises, guidelines and advice on academic writing. 25


Den kritiske kildekritikken

Det er viktig å være kritisk til hva som er kildens agenda.

BLI BEDRE TIL Å VURDERE KILDER

Å ta lett på kildebruk og kildehenvisning når du skriver oppgaver kan koste deg dyrt. Heldigvis er dette noe som kan læres. Det som kreves er digital dømmekraft, tid – og en stor porsjon nøyaktighet.

ra den dagen du begynner å studere og den første oppgaven skal skrives, vil kildekritikk være en del av hverdagen din. Å lære seg hvilke krav som stilles til en kilde for at den skal være troverdig og hvordan du skal oppgi kildene dine, er derfor noe du likegodt kan lære deg først som sist. Det er både lett og vanskelig. I første omgang må du vurdere kilden din. Er den troverdig? – En gyldig kilde skal ikke bare svare på det du er ute etter, den må også være balansert. Dersom kilden for eksempel representerer en institusjon med tydelige egeninteresser eller skjuler hvor de har hentet sitt underlag fra eller hvordan de har tolket fakta, bør du lete etter andre kilder, sier Jimi Thaule, universitetsbibliotekar ved Læringssenter og bibliotek. Et godt eksempel på kilder en skal være forsiktig med å bruke, er blogger. – Som fenomen er en blogg et uttrykk for den virkeligheten den enkelte blogger lever i. Jeg har sett mange eksempler på at dårlig informasjon raskt spres som sannhet fra en blogg, uten at det lar seg spore tilbake. I mange tilfeller er dette lettvinte kilder, som ikke ser

F

FOTO: JOHNER

26

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

– eller vil se - en større virkelighet, sier Thaule. Still spørsmål! Det er altså viktig å vite en del om avsenderen, og være kritisk til hva som er deres hensikt med å publisere akkurat det innholdet. – Jeg vil oppfordre studentene til å analysere kilden i lys av regelen: «Hvem sier hva til hvem, hvordan, hvorfor og når», sier Thaule som poengterer at heller enn å lete etter sannhet, skal man forstå at kilder vinkler fremstillingen sin. – Kildene vil noe med leseren, understreker han. Dagbøkene til nazisten Joseph Goebbels er et både typisk og kontroversielt eksempel: Frem til 90-tallet var bare deler av hans dagboknotater funnet. Så kom den omstridte og selvlærte historikeren David Irving via sine kontakter i tvilsomme miljøer over komplette versjoner. – Disse tolket og brukte han for alt hva de var verdt i sitt store prosjekt for å benekte Holocaust. I en annen kontekst ville kildene være helt brukbare, sier Thaule. Miljø og sted der en påstand blir fremsatt har nemlig mye å si for hvor27


KILDEKRITIKK

Smart verktøy GODE ARGUMENTER FOR Å TA I BRUK PROGRAMMET ENDNOTE

EndNote forenkler referansearbeidet ditt kraftig, gjør at du slipper pirkearbeid og sparer masse tid. I tillegg er det gratis å laste ned for studenter ved HiOA!

– Vær obs på at alle kilder vinkler fremstillingen sin, sier universitetsbibliotekar Jimi Thaule ved Læringssenter og bibliotek.

dan budskapet blir formet. Ser man på 70-tallets forskning på hekseprosesser, så mente feministiske forskere det handlet om at patriarkalsk kristendom erstattet en opprinnelig kvinnedominert naturreligion. – Dette har ikke rot i virkeligheten, men er likevel godt befestet i enkelte forskningsmiljøer. Poenget er at dersom man leter etter historiske fakta som kan understøtte en viss teori, så vil man gjøre slike funn, fastslår han.

28

sak har vært fremstilt i nettopp media, konkluderer Thaule. En objektiv fremstilling eksisterer med andre ord ikke. Idealet er såkalt intersubjektivitet, som betyr å gjøre det subjektive tilgjengelig for andre subjekter. – Å vise kildeprosessene handler om at andre, som for eksempel den som leser din oppgave, skal kunne finne frem til kildene dine og vurdere tolkningen og bruken av disse, konstaterer han. Klipp og lim-kultur. I begynnelsen av de fleste studier er det i hovedsak pensumlitteraturen de fleste studenter skal forholde seg til, og kritisk analyse av kildene er dermed ikke det første de

Oi!

Objektive kilder finnes ikke. På jakt etter gode kilder er det viktig å være klar over at ingen kilder, selv ikke de troverdige, er tendensfrie eller uavhengige. – Det handler snarere om å være i stand til å forstå tendensen og situeringen, fastslår han. Som eksempel nevner han avisartikler. Henviser man til en artikkel i en seriøs avis, betyr det likevel ikke at kilden er mer objektiv eller balansert enn andre kilder. Tvert imot, faktisk. – Sakene er vinklet på en viss måte, og det er viktig å forstå at det er noen som har interesse av akkurat den vinklingen. Mediene blir gjerne talerør for den interessen. Som kilder er derfor medieoppslag mest egnet til å vise hvordan en

Foto: HiOA

må ta tak i. Det som derimot viser seg utfordrende for ferske studenter, er kildehenvisning. – Mange strever nok med å forstå når de skal henvise. En forklaring på det er at de er vant til å bruke nettkilder uten å oppgi hvor de har hentet underlaget fra, sier Thaule. Han peker på at mange har skrevet oppgaver på ungdomsskolen og videregående der metoden har vært å klippe og lime – og redigere sammen en tekst uten å produsere særlig mye innhold selv. – Jeg pleier å si at vi lever i en remikskultur. Studentene er lært opp til å bruke nettet på denne måten, men som student kan det få kjedelige konsekvenser, advarer han. For dersom sensor oppdager at henvisninger mangler eller er gale, kan dette oppfattes som fusk og dermed gjøre at studenten stryker – eller enda verre – blir utvist. – Dette handler mest av alt om bruk av nettkilder og skyldes at studentene ikke vet bedre, dessverre. Han refererer til en undersøkelse utført av Håvard Skaar blant elever i videregående skole, som viste at 75 prosent av alle elevene plagierte og at 25 prosent av teksten de leverte var plagiat. – Vi regner med at noe av denne kulHiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

turen blir med videre inn i studenttilværelsen. Jobb smart. Ifølge Thaule er nøyaktighet den største utfordringen i arbeidet med kildehenvisninger. Når det nærmer seg innleveringsfristen bruker mange mye tid på å få orden på henvisningene sine, på å finne igjen adressen til nettsidene de har brukt og på å skille mellom tidsskrift og bok. I innspurten blir det plutselig veldig mange avklaringer som må på plass før oppgaven kan leveres: – Er kilden et tidsskrift eller en bok? Hva med kompendium, som har utdrag fra bøker? Hvordan sitere det som står i en bok, hvis Hansen siterer Pedersen i sin bok, hva skriver man da? Det er mye pirk som skal på plass, oppsummerer han. Thaules råd er derfor: Start tidlig. – Mange skriver først, basert på undervisning og det de har lært, og tenker at de skal finne kildene som bekrefter det de har skrevet til slutt. Det kan fort ende med mye leting og frustrasjon. Jeg anbefaler derfor to ting: Å begynne tidlig med referansene, helst fra start, og å bruke verktøyet EndNote. TEKST: SISSEL FORNES FOTO: BENJAMIN WARD

HIOA.NO/LSB

Å organisere referanser og litteratur er en viktig del av oppgaveskrivingen. Ikke minst er det en møysommelig jobb, som særlig kan være krevende når det skal gjennomføres i innspurten før innleveringsfristen løper ut. Med EndNote derimot, legger du enkelt inn referansedata i oppgaven din underveis. Litteraturlisten opprettes da automatisk, og den oppdateres etter hvert som du legger inn flere referanser. Aller først må du laste ned programvaren og opprette ditt eget EndNote bibliotek. – Gjør du dette mens du jobber med oppgaven din, kan du også importere referansene fra det søkesystemet du er inne i underveis, sier spesialbibliotekar Guro Nygaard. EndNote kan importere fra nesten alle søkesystemer. Unntaket er gamle artikler som ikke er søkbare. – Ved siden av at du sparer tid, kan du også være trygg på at det blir helt riktig, understreker Nygaard. Hun råder alle til å legge inn hele pensumlisten på begynnelsen av året, deretter kan man lage ulike grupper for ulike oppgaver etter hvert. – Dermed kan du lett finne igjen en kilde til senere bruk også, forklarer hun. EndNote gjør arbeidet enklere underveis, men det er når du skal lage litteraturlisten helt til slutt at du opplever den store gevinsten. – Når du har valgt referansestil fra en rullemeny, genererer EndNote en perfekt liste - så fremt referansene er riktig registrert i EndNote-basen, sier Nygaard. Hun påpeker at selv om EndNote er enkelt å lære, så bør du ikke legge opp til å lære å bruke det den siste natta før innlevering. Sats heller på å gjennomføre et lynkurs på Læringssenter og bibliotek i forkant. – Disse holdes jevnlig. De varer bare en til to timer og kan anbefales for de som vil komme i gang med EndNote. Med tanke på hvor enkelt det gjør referansearbeidet synes Guro Nygaard og kollegene på Læringssenter og bibliotek det er rart at ikke alle bruker EndNote, alltid. – Bruker du EndNote, får du mer tid til å gjøre noe annet. Så enkelt er det!

3

TIPS KOM I GANG MED ENDNOTE Sett av en time til et lynkurs i EndNote på Læringssenter og bibliotek. Legg inn hele pensumlista i begynnelsen av studieåret. Lag mapper for de ulike oppgavene.

Spesialbibliotekar Guro Nygaard anbefaler deg å komme i gang med EndNote.

29


24 timar på biblioteket

24 TIMAR på biblioteket

Det kan høyrast ut som eit mareritt for nokon, og ein draum for andre. Eit heilt døgn i biblioteket på HiOA er fullt mogleg, og kanskje noko du burde prøve? TEKST: MARIA PILE SVÅSAND FOTO: BENJAMIN A. WARD

08:00 Ver blant dei første på biblioteket om morgonen – når bibliotekarane er morgonblide, og avisene ferske. Avisabonnementa er trass alt uforskamma dyre, snylt heller på skulen og vel og vrak i aviser. Eller sjekk tidsskrifta innan alt frå pedagogikk til kunst og design. Og sjølvsagt er det viktig å ta ein tur innom Facebook før dagen er skikkeleg i gang.

30

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

31


24 TIMAR på biblioteket

24 TIMAR på biblioteket

10:00 Les! I biblioteket er det mykje litteratur å velje mellom. Vil du fortære pensum djupt nede i ein sofa, i ein digg og knallfarga lenestol, sitjande ved den klassiske pulten, eller på ein lesesal? På lesesalen kan du forresten låne pc eller ta med eigen.

12:00

15:00

Stikk innom Studieverkstaden i biblioteket på Kjeller eller i biblioteket i P48. Her kan du få hjelp med studieteknikken din og rettleiing i lesing og skriving. Kanskje ønsker du å forstå korleis du kan bruke språket på ein akademisk måte? Tilboda er gratis og dei kan bidra til at du beint fram hyggjer deg i arbeide med pensum, studiekrav og eksamenar.

Møt kollokviegruppa di på eit av grupperomma i biblioteket. Å vere med i ei kollokviegruppe kan gi deg ein skikkeleg opptur, både fagleg og sosialt. Å møtast i biblioteket, gjer at de har alle dei faglege kjeldene de treng rundt dykk, og stoppar arbeide opp, kan de hente hjelp i Studieverkstaden eller spørje ein bibliotekar.

13:00 Finn fram noko av det biblioteket byr på av ikkje-faglege gode. Set deg godt til rette og ta deg ein pause. I biblioteket i P48 er det om lag 314 hyllemeter med skjønnlitteratur. 184 av desse metrane inneheld skjønnlitteratur for vaksne. Det er over 6 hyllemeter med teikneseriar, hundrevis av filmtitlar, musikk – og himla gode sofaer å nyte alt dette i.

14:00 Me er visstnok IT-generasjonen, likevel kan program som ikkje verkar, tilgangar ein ikkje får og skrivarar som ikkje vil skrive, stele mykje av tida di. På biblioteket finn du dei geniale IT-vaktene. Dei kan faktisk løyse slike irriterande og tidkrevjande problem.

32

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

33


24 TIMAR på biblioteket

Q&A UNNSKYLD AT JEG SPØR….?

Vi på Læringssenter og bibliotek hjelper deg gjerne når du lurer på noe, men har du det travelt skal du vite at svaret ofte bare er et tastetrykk unna, på hioa.no/lsb. Her har vi samlet og besvart noen av de mest vanlige spørsmålene: Jeg holder på med en oppgave og lurer på hvilke databaser som er relevante for meg? Hvilke databaser som er aktuelle, kommer helt an på hvilket emne du skriver om. Et godt tips kan være å se nærmere på databaselista på hioa.no/lsb. Den er lang, men inneholder korte beskrivelser av innholdet. Hvordan lager jeg en litteraturliste? Du skal både henvise i løpende tekst og i form av en egen litteraturliste. Et godt tips er å bruke programmet EndNote, se sak på side 29. Ellers finner du informasjon om litteraturlister og kildehenvisninger generelt på hioa.no/lsb. Se f.eks. sidene om oppgaveskriving, APA-stilen eller EndNote.

19:00 Om 24 timar i biblioteket er i meste laget, kan du ta delar av biblioteket med deg ut. Med tilgang heimafrå lenka i databaselista (sjå hioa.no/lsb) kan du få tilgang til forskingsartiklar, tidsskrift, norske og utanlandske aviser frå kafeen, puben, parken eller senga. Kanskje vil du lese lokalaviser frå heimstaden din eller frå den byen du skal vere utvekslingsstudent i neste semester?

Kan jeg få tilgang til databasene hjemmefra?

21:00

Ja visst, bruk lenka ‘Tilgang hjemmefra’ i databaselista på hioa.no/lsb.

No er det berre du og nokre andre natteranglarar att. Datarommet (rom S154) i P48 i første etasje er døgnopen. Om du må vere oppe heile natta for å bli ferdig med ei oppgåve føre fristen eller lese heile natta før ein eksamen, er dette altså staden. God natt!

34

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

Hvordan reserverer jeg grupperom? Det gjør du selv ved å logge deg på med ditt vanlige brukernavn og passord i Webuntis.

HIOA.NO/LSB

Når og hvordan kan jeg bestille en bibliotekar?

Du kan finne mer informasjon på hioa.no/lsb

Jeg får ikke opp fulltekstversjonen av artikkelen? Når vi får dette spørsmålet, viser det seg ofte at studenten ikke er på HiOAs nett. Bruk lenka ‘Tilgang hjemmefra’ i databaselista på hioa.no/lsb Hvor lang lånetid er det på bøker? På bøker er det normalt tre ukers lånetid. På øvrig utlån kan det variere litt hva som gjelder i Pilestredet og på Kjeller, så sjekk informasjon om lån på hioa.no/lsb.

Du kan når som helst bestille egentid med en bibliotekar på P35, P48 og på Kjeller. På biblioteket i P32 er det drop-in veiledning. Dette er det også i P35 og på Kjeller. Når din bestilling er lagt inn, vil du bli kontaktet av en bibliotekar for å avtale møte. Bestillingskjema finner du på hjemmesiden til Læringssenter og bibliotek. Tjenesten er primært rettet mot studenter som er i gang med en større avsluttende oppgave, eller FoU arbeid for ansatte. Hvordan kobler jeg meg til det trådløse nettet? Gå inn på hioa.no/BIT/ Nettverk. Velg enhet (android, iPhone, iPad osv), og logg inn med s+studentnummer@hioa. no og HiOA-passord Hva betyr Peer Review?

Fornye bøker: hvor mange ganger og hvordan? Du kan selv fornye bøkene dine fem ganger på ‘Min side’ i bibliotekets søkesystem, Oria. Dette såfremt det ikke er noen reserveringer på boken eller du har utestående gebyr.

Kalles fagfellevurdert på norsk, og betyr at artikler er kvalitetsvurdert og -sikret av eksperter innen fagområdet før publisering. Dette er et krav til forskningsartikler.

Hvordan bestiller jeg en bok som ikke finnes ved HiOA? Du søker opp boken som vanlig i bibliotekets søkesystem, Oria. Trykk deretter på fanen ‘Bestill dokument’, og logg på med ditt brukernavn og passord. Du kan også ta kontakt med biblioteket, så gjør vi det for deg. Vær Obs på at lån fra andre institusjoner kan bruke litt tid før de kommer til oss.

Fortsatt noe du lurer på?

SPØR OSS! Det er derfor vi er her.

Hva er forskjellen på en fagartikkel og en forskningsartikkel? Dette er ikke alltid lett å vite, men en god huskeregel kan være at en forskningsartikkel har en metodedel. En forskningsartikkel må dessuten være fagfellevurdert (se spørsmål om Peer Review). OBS! Selv om en forskningsartikkel alltid er fagfellevurdert, betyr ikke det at alt som fagfellevurdert er forskningsartikler …

35


EKSAMEN

Tikk-takk, tikk-takk… HOLD STRESSET I SJAKK FØR OG UNDER EKSAMEN

Det er kun ett døgn til eksamen skal leveres. Så hvordan utnytter du de siste timene best mulig? Barnebøker, film, en god bunke med blanke ark og en samtale med en pensjonist, kan være rådene som hjelper deg på oppløpssiden.

Grethe Moen Johansen jobber som veileder ved HiOAs Studieverksted. Hun har god kjennskap til studenter som gruer seg og blir nervøse rett før en stor eksamen. Dette er hennes tips for hvordan bruke de siste 24 timene optimalt. Type eksamen: Som hovedregel er det viktig at kroppen og hodet slapper av dagen og kvelden før. Det du ikke har lært da, får du ikke med deg nå. Er det er en faktabasert skoleeksamen, uten hjelpemidler, kan det være lurt å se gjennom egne notater. Hvis det derimot er et refleksjonsfag, der du må sette ting inn i større sammenhenger, er Johansens råd å koble helt av. For eksempel med en film eller en hobby som krever at du ikke tenker på noe annet. Johansens litt spesielle triks før egne eksamener, var å lese poesi og barnebøker. Tekstene er gjerne fantasifulle og formatene er ofte utradisjonelle. Hun følte at det åpnet for kreative sammenkoblinger, samtidig som det var avslappende. En god natts søvn: Hva skal til for at du sover best mulig? Betyr det å legge seg tidlig, trene eller kanskje spise et måltid som garantert ikke bringer magen i ulage? Planlegg best mulig løsning noen dager i forveien.

ZZZ

FOTO: JOHNER

36

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

Egen klokke: Mobiler er som regel ikke lov på eksamen, så ta med en egen klokke for å disponere tiden. Les oppgaveteksten nøye. Skal du svare på noen eller alle oppgavene? Krever noen oppgaver mer tid enn andre? Lag en grov

skisse for hvor mye tid du skal sette av til hver oppgave. Hvis det forventes at du skal svare på alle oppgavene, må du sikre at du får svart i hvert fall litt også på den oppgaven du har «gjemt» til slutt. Ubesvarte oppgaver gir trekk i karakter. Sørg for korrekt nummerering: Som regel gis studentene ekstra tid til å nummere ark og skrive kandidatnummer. Får du beskjed om at det ikke er tilfellet, må du sette av tilstrekkelig med tid til disse små oppgavene.

123

Mange ark: Underbevisstheten jobber kontinuerlig. Mens du jobber med oppgave tre, kommer du kanskje på noe mer som bør stå under oppgave én. Da er det dumt å ha «låst» seg ved å ha begynt på oppgave to rett etter oppgave én. Eller du kommer på noen ekstra ‘poenger’ du vil ha med under noe du har skrevet om tidligere. Bruk heller et eget ark per avsnitt/poeng. Dermed er det lettere å få med alle de gode tankene du kommer på. Plutselig jernteppe: Ikke fortvil hvis du sitter fast. Ta heller en pause og sett deg selv i en ny setting: Spis og drikk litt, ta en luftetur og innled kanskje en samtale med vakten om vær og vind. Unngå å la tankene dikteres av stress. Tillat deg heller å tenke på noe helt annet enn oppgaven. Forhåpentligvis gjør det at du får en ny og bedre inngang når du vender tilbake til eksamen. Husk at hjernen din jobber også når du ikke er bevisst på det! 37


HER FINNER DU HiOA LÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK Læringssenter og bibliotek arbeider for å spre kunnskap, bidra til forskning og studentenes læring. Dette gjør vi gjennom flere enheter:

OSLO/PILESTREDET

KJELLER

Biblioteket P48 Mandag-torsdag: 08.00-18.30 Fredag: 08.00-17.00 Lørdag: 10.30-14.00

P40–P52

P48 1. ETASJE (PC-PLASSER/TIDSSKRIFTER):

Mandag-torsdag: 08.00-21.00 Fredag: 08.00-17.00 DØGNÅPENT ROM (S154):

Biblioteket P48

Alle dager (nattinngang via sidedør vendt mot Pilestredet 46.)

Studieverkstedet P48

Studieverkstedet P48 Tirsdag og torsdag 14.00-17.00

Biblioteket Kjeller

Digitale tjenester

Studieverkstedet Kjeller

Medieseksjonen

Biblioteket P35 Pilestredet 35, 3. etasje Mandag-torsdag: 08.00-18.30 Fredag: 08.00-15.30

Biblioteket P32 Pilestredet 32, 3. etasje

P32

Mandag-torsdag: 08.00-18.30 Fredag: 08.00-15.30

PP33

Biblioteket Kjeller

PP35

Kunnskapsveien 55, 3. etasje Mandag, tirsdag og torsdag: 08.30-18.00 Onsdag: 10.00-18.00 Fredag: 08.30-16.30 Lørdag: 10.00-14.00

SANDVIKA

Studieverkstedet Kjeller Onsdag og torsdag 13.15-16.00

P35

Bibliotektjenesten Sandvika

Biblioteket P32 Bibliotektjenesten Sandvika

Otto Sverdrups plass 4, 2. etasje Mandag, tirsdag, torsdag og fredag: 10.00-14.00 (lunsj mellom 11.45 og 12.30) Onsdag: stengt Det er selvbetjent hentehylle tilgjengelig så lenge bygget er åpent.

Biblioteket P35 For mer informasjon: HIOA.NO/LSB

38

HiOA L ÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK

HIOA.NO/LSB

39


VED LÆRINGSSENTER OG BIBLIOTEK KAN DU: Låne pensum og annen litteratur Få tilgang til en lang rekke databaser med forskningsartikler, tidsskrifter, fagdatabaser eller lese norske eller utenlandske aviser Få en innføring i referanseverktøyet EndNote Ta et minikurs i kildekritikk Ta kurs i Studieteknikk Få «Lunsjpåfyll» – miniforedrag i matpausen Få hjelp til å skrive bedre via Studieverkstedet Låne et grupperom Bestille en bibliotekar Låne AV-utstyr Få databasetilgang hjemmefra Tilbringe natten på døgnåpent datarom i Pilestredet 48

SPØR OSS! www.hioa.no/LSB Dette magasinet er utgitt av HiOA Læringssenter og bibliotek. Redaktør: Mari S. Kannelønning I redaksjonsgruppa: Gry Bettina Moxnes, Hanne Sofie Skogsrud Liljan, Bettina Grødem Knutsen, Dag-Even Martinsen Torsøe, Guro Nygaard, Eirik Endal og Jimi Thaule. Design og redaksjonell rådgivning: REDINK

Profile for LSB/HiOA

Studer smart!  

Et magasin med nyttige tips til et bedre studieforløp og en god studiehverdag. Utgitt av Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og...

Studer smart!  

Et magasin med nyttige tips til et bedre studieforløp og en god studiehverdag. Utgitt av Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og...

Profile for lsbhioa
Advertisement