Page 1

Nr. 3 – Oktober 2018 10. årgang

posten

150 år!

Diakonissehuset Lovisenberg feirer 150 år i november og markerer dette med en rekke arrangementer på området. Se programmet på sidene

11-14

Pedagogikk og omsorg i Tanga

7

I samtale med Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen og Byråds­ leder Raymond Johansen

16-18

Studentenes helse og trivsel

20-21

Forsidebildet er fra tidlig 1900-tallet: det nye sykehuset på Lovisenberg


2

Nr. 3 – Oktober 2018

-posten

Leder

Arven fra diakonissene av Vidar Haukeland

Vidar Haukeland

I et evighetsperspektiv er 150 år knapt et skuldertrekk. Målt i menneskealdre er det generasjon etter generasjon. For oss på Lovisenberg er det et budskap og en tjeneste som begynte i 1868, og som 150 år senere, etter en rekke av veldige samfunnsendringer, fortsatt er det samme. Arven fra Cathinka Guldberg, Rikke Nissen og deres medsøstre kan favnes i ett navn – Lovisenberg. Denne arven har minst tre dimensjoner. Et verdigrunnlag som i sin opprinnelige formulering fra Cathinka Guldberg var «å tjene Herren i Hans Syge og Fattige», og å gjøre det med kunnskap. Dette verdigrunnlaget er i vår moderne språkdrakt blitt til kjerneverdiene kvalitet og nestekjærlighet. En eiendom på 84 mål som lå helt i yttergrensen av byen som den gang het Kristiania. Diakonissene fikk tomten i gave. Dette verdifulle området eies av Diakonissehuset, som gjennom årene har ført opp en rekke bygninger for sykepleieutdanning, sykehusdrift og omsorg, både for barn og voksne. Vi er glade for at Diakonissehuset har bestått og utviklet seg slik at området fortsatt brukes til samme formål som da diakonissene fikk det. Like etter årsskiftet ble et nytt psykiatribygg ferdigstilt, og Diakonissehuset håper også å kunne reise et psykiatrisk sykehjem på området. Ledende virksomheter innen sykepleieutdanning, sykehus og omsorg: Lovisenberg diakonale høgskole har over 1000 studenter. I tråd med arven fra Cathinka og Rikke har vi valgt å fortsette som Norges eneste rendyrkede sykepleiehøyskole. Lovisenberg Diakonale Sykehus er landets største private sykehus, med ca 1600 ansatte og nærmere 300 sengeplasser. Sykehuset har en langsiktig driftsavtale med Helse Sør-Øst, og er en hjørnestein i spesialisthelsetjenesten i Oslo, med et særlig ansvar for å være lokalsykehus i Oslo indre by.

Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg er et moderne sykehjem som står i en tydelig diakonal tradisjon, med et omsorgstilbud preget av kvalitet og nestekjærlighet. Her er det 127 sengeplasser. I tilknytning til senteret ligger Lovisenberg Omsorg+, et boligtilbud for eldre som muliggjør et sosialt fellesskap i trygge omsorgsrammer. Til Lovisenberg-samfunnet hører selvsagt også kirken, som brukes både av Den norske Kirke og Diakonissehuset, Lovisenberg Diakonale Barnehage og Lovisenberg Diakonale Gjestehus, som ivaretar en gammel tradisjon av gjestfrihet. Selv oblatbakeriet fra 1888 holder stand. I sum er dette den store arven fra diakonissene, ikke bare til Lovisenberg, studentene og oss som arbeider her. Først og fremst er det en arv til pasienter og pårørende fra Grünerløkka, Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Sagene – og til alle andre i Norge som trenger og får behandling og pleie på Lovisenberg. Helt siden starten blant de fattige på østkanten har Diakonissehuset holdt fast på sitt verdisyn, sitt oppdrag og sitt ankerfeste i Oslo indre by, et ankerfeste som har formet vår egenart og tjeneste. Derfor verner vi om sykehusets opptaksområde, som har gjort det til landets ledende innen storbyhelse. Mye har endret seg siden Diakonissehuset ble grunnlagt. Gjennom årene fikk diakonissene erfare sannheten i det Rikke Nissen skrev i 1885: «Andre tider kan finne andre former, i omskiftende tider må vi bevare kjærligheten til de syke og fattige, det er den oppgaven vi har fått». For uten nestekjærligheten ville sykepleien kun være «en haandværksmæssig Virksomhed». Derfor er kvalitet og nestekjærlighet fortsatt verdigrunnlaget for oss på Lovisenberg.

Ta et tak for kirketaket! Ønsker du å gi en jubileumsgave? Diakonissehuset fikk sitt eget kirkerom da Lovisenberg kirke ble innviet i 1912. Kirken er en vital 106-åring og har ikke behov for sykehjemsplass. Men taket trenger innvendig pleie! Det må isoleres på nytt, slik at regn, råte, sopp og annen elendighet ikke angriper kroppen. Dersom du ønsker å gi en gave i anledning Diakonissehusets jubileum, bli med og ta et tak for kirketaket!

VIPPS: 86634 Kontonr: 6001.05.14625

Merk med: Gave kirketak


Nr. 3– Oktober 2018

-posten

3

Cathinka-Guldberg-senteret Lovisenberg har fått fornyet tillit Tekst Kine Stirler Alm Foto:Erik Normann Sykehjemsetaten lyste like før påske ut en konkurranse med forhandling forbeholdt ideelle aktører om «anskaffelse av leieog tjenesteytingsavtaler for drift av 300-400 plasser i 3-5 langtidshjem». Gjeldende avtale med Oslo kommune om drift av

sykehjemsplasser ved Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg går ut den 31.12.2018. Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL) ble etablert i 1974 og totalrenovert og påbygd i 2004. Gjennom årenes løp har CGSL vært opptatt av å levere god kvalitet i behandling og omsorg og er i dag et veldrevet sykehjem på kontrakt med Oslo Kommune med 127 plasser.

Anbudsprosesser er generelt krevende og især anbuds­ prosesser som involverer pa­ sienter og spesielle fagmiljøer. Slike prosesser krever mye dokumentasjon og det ble lagt ned mange timers arbeid i dette anbudet. Den 15.05.2018 leverte prosjektgruppen inn besvarelse til Sykehjemsetaten. Resultatet er nå klart og det ble en enighet med Sykehjemsetaten

Administrerende direktør Vidar Haukeland er glad for å kunne signere ny kontrakt.

om en avtale som sikrer full drift ved Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg for de neste 8 år med opsjon på forlengelse 1 + 1 år. CGSL leverte tilbud som var best på innovasjon og teknologi. Kontrakten gjelder for 127 plasser og inkluderer leie av lokalene for samme periode. Med dette går vi en trygg fremtid i møte både for beboere og ansatte ved CGSL.


4

-posten

Nr. 3 – Oktober 2018

Bedre hverdag og gode drømmer Spesialsykepleier Roy Andre Byholt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), kirurgisk poliklinikk, jobber daglig med barn og voksne som har søvnproblemer relatert til nedsatt respirasjonsfunksjon. Han jobber like ofte i gulvhøyde som ved kontorpulten for å leke med barna som skal prøve «drømmemaskinen». Vi har intervjuet ham om hvordan det er å ha en slik jobb på Lovisenberg.

måten gir den bedre respirasjon slik at barna ikke får så mange oppvåkninger. Dette gir igjen en bedre søvnkvalitet.

Hvor effektiv er behandlingen? Mange barn opplever stor bedring i hverdagen sin etter at de har startet med CPAP. Barna sover bedre på natten og på dagen er de mer opplagte, har økt konsentrasjonsevne og har mer overskudd og energi. I barnegruppa er det stor variasjon på alder og det må vi ta hensyn til. Babyer, småbarn og ungdommer må bli møtt på tilpasset måte og det samme må deres foreldre. Kommunikasjon er derfor kjempeviktig i jobben min.

Er behandlingsopplegget anerkjent?

Tekst: Johan Stenseth og Roy Andre Byholt Foto: Johan Stenseth

Hvem er pasientene dine? Pasientene jeg møter er fra 2 måneder til 87 år. Siden jeg er barnesykepleier har barna en spesiell plass i hjertet mitt, men mange eldre liker også tittelen min fordi de ønsker hjelp til å sove som barn igjen. Barna som kommer til oss sover ofte dårlig. Mange av dem våkner ofte om natten, snorker, har pustepauser, opplever dårlig appetitt, langsom vektøkning, læringsproblemer og er slitne på dagtid og/eller hyperaktive. De fleste barna har en form for utfordring, alt fra kjente syndromer som Downs til de mindre kjente, eller kraniofaciale anomalier. De siste årene har vi også sett at fedme hos barn er en årsak til at de kommer til oss og har nytte av behandlingen.

Hva går denne behandlingen ut på? Flere sykehus tilbyr denne typen behandling, men til Lovisenberg kommer barn fra hele landet. Mange barn henvises til oss fra andre sykehus. Rundt tre hundre barn hvert år gjennomfører

På internasjonale konferanser får vi kunnskap om andre lands metoder for måling og behandling. Vi vet at vårt behandlingsopplegg er inter­ Spesialsykepleier Roy André Byholt.

søvnregistrering hos oss, og vi har derfor mye kompetanse og erfaring på dette fagfeltet. Vi er en stor tverrfaglig gruppe bestående av øre-nese-halsleger, sykepleiere, fysiologer og nattevakter (medisinstudenter) som gjør søvnregistreringene, for ikke å glemme helsesekretærene som kaller inn og møter pasientene når de kommer hit. Vi samarbeider også med TAKOsenteret (TAnnhelse KOm­ petansesenteret) og nærliggende sykehus. Foreldre og barn blir innlagt en natt til søvnregistrering der vi måler barnets søvnkvalitet. Dette gjøres ved at vi kobler mange elektroder til hodet, fester et belte rundt brystet for å få frem EEG som sier noe om søvnens oppbygging, vi filmer for å registrere respirasjonsbevegelser og vi gjør lydopptak. Etter registreringer tolkes resultatene av en fysiolog som igjen gir sine vurderinger videre til en av søvnlegene. Søvnlegene

bestemmer behandl­ings­opplegget blant annet ut fra barnets utfordringer, søvn­registrering, alvorlighetsgrad og hva som er gjort tidligere. Mange av barna får tilbud om operasjon av tonsillene, mens noen får tilbud om CPAP. De som får tilbud om det siste kommer til meg for å få en tilpasset en maske, få opplæring i hvordan bruke CPAP hjemme og for videre oppfølging.

Hva er CPAP? Jeg pleier å kalle CPAP en drømmemaskin når jeg prater med barna, for det er jo god søvn og gode drømmer vi ønsker for barna våre. Det kan være mange ulike årsaker til at barnet får trangere luftveier når det sover, men fellesnevneren er at dette skaper et fall i oksygennivået som gir dårlig søvnkvalitet. CPAP-maskinen skaper et overtrykk som er med på å holde luftveiene åpne. På den

nasjonalt anerkjent og vi har all grunn til å være fornøyde med måten vi utfører det på. Jeg opplever at det er støtte fra ledelsen i å prioritere dette videre for Lovisenberg. Det er helt klart flere utviklingsmuligheter innen dette fagfeltet, siden vi både har solid fagkompetanse og en stor og stadig økende gruppe pasienter. For eksempel kan man vurdere «fast trackbehandling».

Har dere kontakt med eksterne fageller forskningsmiljøer? Det foregår mye på Lovisenberg på dette feltet, både med egen forskning og bidrag til andres forskning. Det finnes for eksempel en spennende studie på akondroplasi og en på Marfans syndrom. Vi har kontakt med Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespirator og flere andre


Nr. 3– Oktober 2018

-posten

norske sykehus og kompetanse- av en hel avdeling innen hjemmiljøer. Vi deltar på internasjo- merespirator, og det ledet meg nale fagsamlinger av forskjellige videre til denne jobben. slag og opplever at vi stiller ganske sterkt faglig. Det er likevel Hva er det viktigste alltid noe nytt å lære.

Hvorfor jobber du med dette? Jeg liker å gjøre en forskjell for folk, bidra til at de får bedre helse og livskvalitet. Jeg liker å møte forskjellige mennesker og jobben min er veldig givende. Da jeg var ferdig utdannet sykepleier var jeg så heldig å få jobb på Barnemedisin på Ullevål sykehus. Der lærte jeg mye av alle mine kollegaer gjennom tolv år, og jeg fikk både ansvar og videreutdanning. Jeg jobbet med akutte og kronisk syke barn i alle aldre. Etter hvert hadde jeg ansvar for opplæring

for deg i jobben din?

I min jobb er det viktig å skape tillit til barnet og foreldrene. De må lære hva som skal gjøres og øve seg for å kunne gjennomføre dette hjemme. Jeg kan veilede dem i prosessen, men når man tilpasser poliklinisk er det viktig å huske at det er foreldrene som gjør jobben hjemme. Det er de som kjenner barnet best. De må få god opplæring i maskinen og hva behandlingen går ut på. De har allerede et barn som kanskje trenger mye oppfølging allerede, og selv om de etter hvert tenker at «det er sånn vi har det» er foreldrene glade for å få hjelp

til å skape bedre søvn for barna sine. Det gagner både barn og foreldre, men de trenger litt råd på veien. Jeg kaller meg ofte heiagjeng og medlem av teamet deres, for det er det jeg forsøker å være. Jobben min gjøres ofte like godt i gulvhøyde som ved kontorpulten. Barna må møtes der de er, så det innebærer mye lek og humor. Jeg må skape en tillit som gjør det mulig for barnet å akseptere at jeg skal ta på ansiktet deres og ta på dem maske. Noen ganger må man leke seg til suksess! Barna kan få leke brannkonstabel og slukke brannen med slangen til CPAP’en. Brann skaper røyk og da trenger man maske for å puste godt. Da er det også kort vei til å sette på luften og dermed er man i mål.

5 Vi leker også at drømme­ maskinen er en reisemaskin. Jeg sier at jeg vil reise til Afrika og se på løver og elefanter, så spør jeg hvor barnet vil reise med drømmemaskinen. En jente brukte maskinen som en hårføner til dukka si, og på den måten brakte leken oss videre. Formidling er også en viktig del av jobben. Både til barna, foreldrene, samt til helsepersonell som ønsker mer kunnskap om hvordan vi arbeider med dette. For litt siden var jeg for i Stavanger på et kurs for legespesialister for å undervise dem. Det kommer også personer for å hospitere hos oss, og vi har jevnlig sykepleierstudenter i praksis på vår avdeling.

Ny høringsrapport:

Lovisenberg kirke består som kirke for soknet

I april ble det i en foreløpig rapport om fremtidig bruk av kirkene i Oslo, foreslått at avtalen om å bruke Lovisenberg kirke til gudstjenester og kirkelige handlinger skulle sies opp. Men Diakonissehuset Lovi­­sen­berg ønsker å utvide akti­ viteter knyttet til Lovisen­berg kirke, ikke redusere. Den lokale menigheten ble derfor utfordret til å vurdere et prosjekt med tiltak som omfatter barn, unge og familier i Lovisenbergs nærområde. Forutsatt at Lovisenberg kirke fortsatt brukes til gudstjenester og kirkelige handlinger, vil Diakonissehuset Lovisenberg kunne dekke kostnadene til en stilling som arbeider med slike tiltak i nærområdet. I ny høringsrapport for kirke­ bruksplanen i Oslo anbefaler styringsgruppen følgende: «..Leieavtalen med Stiftel­ sen Diakonissehuset om Lo­v­ i­senberg kirke fortsetter ved at Stiftelsen går inn med økono­ miske midler i størrelses­orden et årsverk som skal benyttes til arbeid ut mot Lovisenberg kirkes geografiske nærmiljø. Lovisenberg kirke og menighetshus supplerer Gamle Aker kirke og menighetshus….»


6

-posten

Erfaringer fra praksis på Røros sykehus i forkant, men det viste seg å Tonje Gerhardsen og bli et fint opphold med stort Aina Milovanovic har nå læringsutbytte. begynt på tredje året på bachelorutdanningen i Et mangfold av diagnoser sykepleie ved Lovisenberg og bred erfaring Røros sykehus har pasienter diakonale høgskole. ulike diagnoser innen blant Forrige semester hadde de med annet hjerte-kar, ortopedi, øreåtte uker praksis på Røros nese-hals og gynekologi. De tilbyr ulike dagbehandlinger, sykehus. som for eksempel dialyse. Det

Tekst: Cathrine T. Pettersen Bilder: Tonje Gerhardsen og Aina Milovanovic LDH-studentene var i kirurgisk praksis på Røros sykehus, som er en avdeling organisert under Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer ved St. Olavs Hospital. Dette var første gang LDH-studenter har hatt praksis med såpass stor avstand til Oslo. Gerhardsen og Milovanovic uttrykte at de ikke hadde så høye forventninger til praksisperioden på Røros

gis også lindrende behandling til alvorlig syke og døende pasienter. Studentene fikk i tillegg prøve seg på legevakten og være med i helsebil. Røros sykehus er et praksissted der studentene fikk oppleve et mangfold av diagnoser og pasientgrupper, og mulighet til å få bred erfaring med mange ulike prosedyrer og pasientforløp. På de store sykehusene i Oslo-området er avdelingene ofte mer spesialiserte, slik at man som student ikke får erfart så mange forskjellige pasientgrupper i løpet av en praksisperiode som på et mindre sykehus som i dette tilfellet.

– Alle på sykehuset visste hvem vi var, til og med vaktmesterne kjente oss igjen og hilste. Vi var de eneste studentene på sykehuset, og vi fikk være med på alt vi spurte om. På de store sykehusene er det i tillegg til mange sykepleierstudenter også mange medisinstudenter og andre studentgrupper man må «kon­kurrere» med, forteller Gerhardsen og Milovanovic. Oppfølgingen av lærer fra LDH fungerte også fint. Forvent­ nings­samtaler og eva­lueringer ble gjort via FaceTime, og læreren kom i tillegg opp til Røros på besøk.

Erfarne og oppdaterte sykepleiere Etter å tidligere ha vært i praksis på Rikshospitalet synes studentene det var fint med en litt roligere praksisperiode, som også resulterte i at de fikk være med på mer enn tidligere. De beskriver sykepleierne på Røros som erfarne og samtidig faglig oppdatert. – Det virket helt perfekt å jobbe der, sier Milovanovic.

Nr. 3 – Oktober 2018 Gerhardsen er enig: –Ja, jeg hadde elsket det!

Time-out fra byen Under praksisoppholdet bodde jentene i en leilighet som høgskolen hadde ordnet for dem. Studentene var veldig fornøyd med det de omtalte som et ‘hjem’, uten en typisk kollektiv-følelse. Leiligheten ligger nært sykehuset, butikker og treningssenter, og de synes det var et koselig sted å komme hjem til etter vakt. Studentene fikk tid til å se Røros og utforske museum, gruve, kino og spa. På det lille stedet fikk de også tid til å koble av og konsentrere seg om seg selv og studiene uten distraksjoner. De satt særlig pris på et sted med lite støy og å få tid til å gjøre ting de ellers ikke får gjort. – Vi fikk på en måte en timeout fra byen. Ikke så mye jag etter å være sammen med alle andre. Vi fikk også tid til å pleie forhold på telefonen, forteller Gerhardsen. På tross av skepsis til en praksisperiode med lang avstand til Oslo var det to studenter som kom tilbake med nye erfaringer, ny kunnskap og positive opp­ levelser. – Nå kunne jeg tenkt meg å ha praksis et annet sted enn Oslo en annen gang også, sier Tonje Gerhardsen. Aina Milovanovic sier seg enig.

LDH-studentene hadde en lærerik periode på Røros sykehus, og fikk samtidig tid til å utforske det lille stedet.


Nr. 3– Oktober 2018

7

-posten

Pedagogikk og omsorg I Tanga «First you give them all your love, and then you learn the rest». – Maimona, mama på Harriet Childres’s Home.

Første dag på Harriets

Vi var så spente at vi var nesten litt kvalme før vi skulle til Harriet Children’s Home, eller Harriet’s som vi kaller det. Men det var overhodet ikke nødvendig. Her ble vi møtt av to smilende og søte jenter, Aisha (9) Tekst: Linn S. Jacobsen og Asha (13). Bare noen minutter innenfor døra var all uroen Foto: Linn S. Jacobsen og Camilla vekke. Jentene var så glade og Halvorsen imøtekommende. Begge jentene har cerebral parese (CP). Asha har ingen språk og kommer nok aldri til å lære seg å gå. Aisha har noen få ord og med tid og Lovisenberg Diakonale Barne­ trening kommer hun kanskje til hage har et nært samarbeid med å kunne gå. Tanga International Competence Center (TICC) i Tanzania. Stif­ Afrikansk sang telsen Diakonissehuset Lo­ vi­ sen­berg støtter blant annet Har- og trommer riet Children’s Home for barn Maimona kalles the big mama med funksjonshemminger, i regi på Harriets. Hun er virkelig av TICC, med strøm, husleie en reddende engel for Aisha og mat. Lovisenberg Diakonale og Asha, og gir alt hun har Barnehage sender årlig ned re- av kjærlighet og lærdom til presentanter for å gi pedagogisk jentene. Sammen med jentene støtte, veilede og inspirere de presenterte Maimona og Rabia, ansatte. Undertegnede og Ca­ to av de ansatte, en velkomstmilla Halvorsen var de heldige sang til oss. Med tromme og som fikk reise til Tanzania to nydelige stemmer sang de om uker i vår. besøk fra Norge og hvor takknemlige de var for å ha oss der.

Asha og Camilla har nettopp hatt litt gåtrening i bakgården på Harriets.

Tydelig dagsplan Etter hvert ble Camilla og jeg enige om hva vi ønsket å gjøre for Harriets denne gangen. Vi ville få jentene mer motivert i de daglige aktivitetene. For de yngste barna i vår egen barnehagen bruker vi små kort med bilder av aktivitetene vi har i løpet av en dag. Alt fra spising, soving og bleieskift, til lek, tegning, samlingsstund og turer. Vi håper at disse kortene kanskje også kan forberede disse barna og gjøre det enklere å få dem i aktivitet.

Eventyrstund Koselige musikkstunder var det masse av på Harriets, og Aisha og Asha elsker det. Camilla og jeg tenkte at en eventyrstund ville vært fint og behagelig for jentene å høre på. Derfor presenterte vi Geitekillingen som kunne telle til ti, med konkreter og innlevende fortelling. Med de lekedyrene vi fant på Harriets og oversatt til engelsk ble det The little lion that could count to ten. Eventyret ble igjen oversatt til swahili av Jane, ansvarlig for familiehjemmene på TICC, og vår kontaktperson og tolk gjenFra lunsj og bading på TICC. F.v. Halima (bakhodet), Maimona, nom oppholdet. Eventyrstunden Aisha, Sainab, Camilla og Grace (jobber også på Harriets). ble godt tatt i mot på Harriets, og

vi fikk også høre flere morsomme afrikanske eventyr.

Outreach-program Nytt fra i fjor høst er Outreachprogramet. To dager i uken kommer fem små barn med ulike funksjonshemninger til Harriets for massasje og trening. Mødrene deres får anledning til å treffe andre i samme situasjon som dem selv. Det er også planer om å kurse mødrene i håndarbeid eller lignende som kan gi dem en liten salgsinntekt. Flere av disse barna har også fått sponset livsnødvendige operasjoner.

Tanker framover Camilla og jeg hadde et utrolig fint og lærerikt opphold i Tanzania og vi er glad for at barnehagen vil opprettholde kontakten med TICC og Har­ riet Children’s Home. Nå har vi laget en oversiktlig «tanzania­ perm», der vi har lagt inn bilder og dokumentasjon på alt barnehagen har bidratt med gjennom årene. Til neste tur tenker vi at de ansatte på Har­ riets må få nye og flere konkrete pedagogiske verktøy som bidrar til utvikling og læring for jentene der.


8

-posten

Nr. 3 – Oktober 2018

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Etter en deilig sommer i Norge kom august og arbeidet på TICC er nå i full gang. Høstens program med studenter og øvrige besøkende er lagt og de ulike institusjonene på Lovisenberg har planlagt besøk og aktiviteter her på TICC.

Organisert ferietur Allerede i slutten av juli hadde TICC besøk av to grupper fra Lovisenberg, hver med 14 personer. Lovisenberg har også i år hatt organisert ferietur i Tanzania under ledelse av direktør Vidar Haukeland. Til­ budet om denne turen går til alle ansatte i Lovisenberg institusjonene, og den blir raskt fulltegnet. Etter ankomst med fly til Dar es Salaam reiser grup-

pene på safari i Mikumi nasjonalpark og de har en todagers tur i Amani fjellene. Når de ankommer TICC i Tanga får de god innføring i de ulike sosial- og helseprogrammene som drives her, og de får selvsagt en tur til «Sandbanken», en banke som ligger ca 1.5 timer med båt fra TICC. Sandbanken kan besøkes når det er lavvann, og da er det 3-4 timer før banken igjen blir dekket av vann. Det er et flott sted for bading og fint å spise medbragt lunsj! Også denne organiserte ferieturen var vellykket, så det er bare å melde sin interesse når nye turer blir annonsert.

Veland som er leder for Psykia­ trisk klinikk på Lovisenberg diakonale sykehus (LDS) vært på TICC i 6 uker sammen med sin familie som består av kona Marianne og barna Jens og Karla. Martin har daglig delt kunnskaper og erfaringer med de ansatte på Mental Health Recovery center på Bombo Hospital, stedet Lovisenberg har støttet med rehabilitering av bygningen og kvalitetssikring av tilbudet. TiCC har også sitt program med besøk og hjelp til hjemmeboende innenfor mental helse programmet her og Martin har arbeidet nært med de ansatte i dette programmet. Han har også vært sammen med studentene som har sin praksis Seks uker med familien i mental helse programmet Fra slutten av juli har Martin og hatt undervisning for hele

De 22 nye nye sykepleier­studentene fra LDH som startet 11.08.18.

gruppen av sykepleierstudenter. Her vurderte han likheter og ulikheter med helsetilbudet for psykisk syke i Norge og Tanzania, og ga kunnskaper og inspirasjon til studentene som startet opp her i august. Martin skal også vurdere organiseringen av sykehusdelen av Mental health-senteret på Bombo sykehus. Det har vært flott å ha familien her, og hyggelig med noen barn i miljøet. Vi ser fram til videre samarbeid med LDS i utvikling og oppbyggingen av tilbudet for psykisk syke her i Tanga.

22 sykepleierstudenter 11. august ankom 22 spente og trette sykepleierstudenter fra Lovisenberg diakonale høg­


Nr. 3– Oktober 2018

9

-posten

skole(LDH) til TICC etter ca. 26 timer på reisefot. Etter en søndag med av­ slapping og litt ekstra soving var alle klar for en ukes intro­ duksjonskurs mandag morgen. Da ble studentene introdusert for språket swahili som er daglig-språket her i Tanzania. Alle studenter som er på TICC mer enn fire uker får swahiliundervisning på femten timer og da gjelder det å bruke tiden godt for å få lært mest mulig av språket slik at de kan kommunisere med menneskene de møter. Introduksjonskurset inneholder også informasjon om programmene de skal gjennom, kulturell læring og informasjon, bruk av tolk og samarbeidet i en gruppe. Etter første uke startet studentene, delt i 4 grupper, i de ulike programmene og det blir spennende å følge med på inntrykkene og læringen som vil skje.

First International Conference 2018, Tanga, Tanzania. Denne delen er formulert av de som var tilstede fra LDH og Unni Jenssen er den som har ført pennen. «Tanga International Compe­ tence Center (TICC) avholdt sin første internasjonale konferanse fra 12. – 14. juni 2018 der over 100 deltagere fra Norge, Tanzania samt andre afrikanske land var samlet for faglig påfyll og kollegialt samvær. Tema for konferansen var «Connect – Com­bine – Create» der global helse og læringsmiljø i en in­ter­ nasjonal setting hadde hoved­ fokus. Konferansen favnet mye av arbeidet som foregår ved TICC, og datterorganisasjonen HAMA. Leder for TICC Ruth Nesje og møteleder, nestleder i NSF, Karen Bjøro åpnet konferansen og ønsket deltagerne velkommen til flotte Tanzania og til tre dagers konferanse. Dagen startet med flotte velkomsttaler holdt av Tanzanias helseminister Ummy Mwalimu, regionkommissær i Tanga Martin Shigela, forhen­ værende helseminister i Bot­ swana og nå UNAIDS regional­direktør Dr. Sheila Tlou. Tanzanias helseminister frem­hevet ulike tiltak for å kunne håndtere Tanzanias ulike helse­ messige utfordringer. Helse­ministeren poengterte videre behovet for ekstra innsats når det gjelder barn, unge jenter, moral, døde-

Deltakerne fra LDH på konferansen i Tanga i juni 2018. Deltakerne fra LDH på konferansen i Tanga i juni 2018. lige sykdommer samt tilgang til vann og sanitære tjenester. Tanzanias norske ambassadør Hanne-Marie Kaarstad holdt en flott tale der hun gratulerte TICC med flotte og imponerende prestasjoner og fremhevet vik­tig­ heten av å investere i helse for å oppnå bærekraftig utvikling med tanke på lokale, nasjonale og internasjonale områder. Mange av institusjonene som sender studenter til TICC var representert på konferansen, og mange av deltagerne bidro med innlegg, paneldiskusjoner, parallellsesjoner og work­shops der de delte sine er­ faring­ er og forskning relatert til stu­dent­ utveksling, utviklings­prosjekter og eget kliniske arbeid på det afrikanske kontinentet. Lovisenberg diakonale høg­ skole hadde seks deltagere, hvorav to holdt relevante og interessante innlegg på parallell­ sesjoner. Førstelektor Gerd Sylvi Sellevolds tema var: «Learning across languages and culture to create a meaningful mealtime experience for residents in elderly home». Førstelektor Ellen Alexandra Lothe snakket om «We deve­ loped our ability to think differently about mental health issues» «Holistic nursing has a new meaning to me now».

Det var lagt inn mange flotte, kulturelle innslag med dans og musikk der ansatte ved TICC hadde regien. Disse innslagene løftet blant annet fram brytningen mellom en moderne og tradisjonell sykdomsforståelse og behandlingskultur knyttet til psykiske lidelser på en tydelig måte. Andre innslag viste hvor­­dan forebyggende helse­ arbeid ivaretas gjennom å oppsøke innbyggerne der de bor, og gjerne med møteplass under landsbytreet. I dette arbeidet ble dans, musikk og drama ofte benyttet som kontaktformidler og kommunikasjonsverktøy. Det var mange gode pauser gjennom dagen der det var mulighet til å treffe, eller bli kjent med, kollegaer fra andre utdanningsinstitusjoner. Disse møtene åpnet for mulighetene til å spørre utdypende spørsmål til kollegaers forskning og erfaring knyttet til studentutveksling og eget klinisk arbeid i Tanzania. I tillegg åpnet det for muligheten til å utveksle erfaringer knyttet til hverandres norske utdanningsprogram i bachelor i sykepleie. Som deltakere på konferansen fikk vi også muligheten til å besøke ulike institusjoner innenfor HAMA og siste dagen var vi innom et familiehjem, «Elderly

house», samt den ny­etablerte psykiatriske klinikken der vi fikk et godt innblikk i institusjonenes tiårige positive utvikling. Det ble tegnet et tydelig og godt bilde av helse og livsvilkår hos mange av menneskene som levde på, og i nær tilknytning til disse institusjonene. Vi fikk også et innblikk i samarbeidet institu­ sjonene imellom, der dag­ pasienter ved psykiatrisk poli­ klinikk bidro i driften av et stort kjøkkenhage-område i «Elderly house». Grønnsakene og urtene som dyrkes er en viktig kilde til et bedre og sunnere kosthold for menneskene som er knyttet til de ulike institusjonene.»

Høsten 2018 Utover høsten vil det komme flere og flere studenter og ansatte fra ulike høgskoler/ universitet og fagområder. Vi tror at denne høsten blir like spennende og utviklende som andre semestre har vært, fylt av unge entusiastiske studenter som ønsker å bidra til en positiv utvikling i de ulike program de er med i, lære på en annerledes måte enn hjemme og få verdifull kunnskap og erfaring som de bringer med seg resten av livet. Reidun Larsen


10

Nr. 3 – Oktober 2018

-posten

I Cathinkas Guldbergs fotspor Tekst: Kine Stirler Alm og Ida Maria Haga Foto: Lovisenberg Diakonale Barnehage Det å fortelle historier til barn har vi gjort i mange generasjoner. Historien om askeladden og bukkene bruse ved sengekanten kan ses som en norsk tradisjon. I Lovisenberg Diakonale Barne­hage er det historiene om Cathinka Guldberg som har fått mest oppmerksomhet i år. Riktignok fordi vi er i et jubileumsår og det har det vært stor fokus på dette også blant de små. Det at Lovisenberg fyller 150 år og at vi har jubileum vet barna i barnehagen godt. Dette har vært et tema helt siden starten

av året. Å involvere hele barnehagen og kunne fortelle historier om hvordan ting var i «gamle dager» syns barna er stas sier Daglig Leder Kristine Blikstad. Hun har vært opptatt av at barna forstår hva som foregår på Lovisenberg området og at vi snakker om en så viktig foregangskvinne som Cathinka Guldberg var. Spesielt det å kunne fortelle om at Cathinka var en kvinne forut for sin tid syns Blikstad er viktig. I barnehagen har de foku­sert på hva som appellerer i forbindelse med jubileet. Historier om hvordan det var for Cathinka, blant annet at man ikke hadde telefon men måtte sende brev – er detaljer barna har blitt veldig interessert i. Går man opp i barnehagen og spør hvem Cathinka Guldberg var får vi nok mange

forskjellige svar. Barna har vært og besøkt graven hennes og alle avdelingene har en egen diakonissebamse som har fulgt barna på forskjellige reiser og utflukter og dette har blitt godt dokumentert. En annen ting som har vært spennende for barna har vært å leke sykehus, altså hvordan er det å være lege eller sykepleier og hva betyr dette? De har laget sin egen doktorkrok hvor de har lekt og fått større forståelse av nettopp hva disse diakonissene gjorde da de reiste rundt i Norges land for å pleie syke. Til slutt er det vår nye eller «gamle» logo som har vært i fokus, nemlig duen. Her har de forskjellige avde­lingene være kreative og laget forskjellige versjoner av Lo­vis­ en­berg sin logo. Alle prosjektene barnehagen har hatt i forbin-

delse med jubileet denne høsten vil bli utstilt i den 23. november. Alle er velkommen til å ta en titt.

På besøk ved Cathinka ­Guldbergs grav.

Møtesteder for alle på Lovisenberg

Fristedet

Onsdagsandakt

Tankestedet

Torsdagsandakt

Kulturkvelder i Lovisenberg kirke

Kristent fellesskap i hverdagen

Måltidsfellesskap, refleksjon, den gode samtalen

Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg

Onsdager kl 11.00-11.30 kapellet, andre etasje på Diakonissehuset

Siste onsdag i måneden Kl 16.00-17.30 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset

Hver torsdag kl 11.30-12.15

Første onsdag i måneden Måltidsfellesskap og et sted å ta tilbake den sakte tiden Felles måltid kl 17.00 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset I kirken kl 18.00 Følg oss gjerne på Facebook

En rolig stund med andakt, bønn og sang (Ikke i desember)

(Ikke i desember)

Næring til livet


Nr. 3– Oktober 2018

I november 2018 er det 150 år siden den moderne sykepleien ble grunnlagt i Norge av Cathinka Guldberg. På Lovisenberg feirer vi 150 år i tjeneste for syke og trengende – der kvalitet og nestekjærlighet er kjerneverdier vi har båret med oss gjennom historien. Vi feirer 150 år med stolthet, kunnskap og omsorg. Diakonissehuset Lovisenberg er en diakonal ideell stiftelse som kan se tilbake på en ledende og lang tradisjon innen sykepleierutdanning, sykehus- og sykehjemsdrift, profesjonell pleie og behandling. Historien om Diakonissehuset er først og fremst historien om hvordan moderne sykepleie fikk sitt gjennombrudd i Norge, ledet an av anstaltens første forstanderinne, Cathinka Augusta Guldberg (1840 – 1919). Cathinka Guldberg dro i 1866 til diakonisseanstalten Kaiserswerth i Tyskland for å lære seg sykepleiefaget. Hun ble så bedt om å komme tilbake til Oslo og lede Norges første sykepleierutdanning. Cathinka

-posten

11

Guldberg blir derfor med rette omtalt som Norges første sykepleier og sammen med Rikke Nissen startet hun den profesjonelle sykepleierutdanningen. Det var pionervirksomhet i en tid der fattigdom, dårlig helse og alvorlige sykdommer rammet store deler av befolkningen i Norge. Behovet for sykepleie med kvalitet og omsorg var påtrengende. Cathinka Guldbergs oppofrende innsats er for lengst nedfelt i historiebøkene, og den 20. november 2018 er det hele 150 år siden fortellingen begynte, i kommunalgården på Grønland, midt i hjertet av Christiania by. Jubileumsuken Vi markerer 150 årsjubileet med en rekke arrangementer i jubileumsuken. Vi gleder oss til dette og håper mange vil delta på de ulike arrangementene! Blant annet vil vi tirsdag 20.11.2018, datoen som vi regner som selve stiftelsesdatoen, åpne et museum i nyoppussede lokaler i selve Moderhuset. Bla om og se programmet for jubileumsuken. Bildet er fra kommunalgården på Grønland.


12

Diakonissehuse Nr. 3 – Oktober 2018

-posten

Søndag 18.11 Kl. 11.00

Festgudstjeneste i Lovisenberg kirke Påfølgende kirkekaffe i stuene på Diakonissehuset

Mandag 19.11 Kl. 18.00

Mottagelse i Oslo rådhus ved ordfører Marianne Borgen Etter invitasjon

Tirsdag 20.11 Kl. 12.00

Åpning av museet på Diakonissehuset Kakefest og feiring av 150 årsdagen for alle ansatte

Onsdag 21.11 Kl. 12.00

Fagdag på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg Se eget program på nettsiden

Kl. 12.15

Lunsjservering og konsert i kantinen på Lovisenberg diakonale høgskole

Kl. 16.30

Politisk debatt i kantinen på Lovisenberg diakonale høgsk Eget program

Kl. 18.00

Konsert med Guldberg akademiske for pasienter og pårø på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg

For detaljert informasjon se www.lovisenberg2018.no

1880

Hjem for eldre

1868

L

1895

Cathinka Guldberg får sin første elev, norsk sykepleierutdanning starter og sykehuset etableres

Sykehuset flytter til Lov

1904

Barnehjem


13

ets jubileumsuke Nr. 3– Oktober 2018

kole

-posten

18. - 25. november 2018

Torsdag 22.11 Kl. 09.00

Jubileumskonferanse på Lovisenberg diakonale høgskole Se eget program på nettsiden

Kl. 15.30

Jubileumssymposium på Lovisenberg Diakonale Sykehus Se eget program på nettsiden

Kl. 19.00

Konsert i Lovisenberg kirke for ansatte og gjester Enkelt måltid i stuene på Diakonissehuset kl. 18.00

Fredag 23.11 Kl. 08.00 Kl. 09.30 Søndag 25.11 Kl. 11.00

ørende

Kl. 16.30

Fredagsmøte og forskningsdag med påfølgende fastlegeseminar på Lovisenberg Diakonale Sykehus Presentasjon av Lovisenberg Diakonale Barnehages kunstutstilling i stuene på Diakonissehuset Jubileumsgudstjeneste i Oslo domkirke v/ preses Helga Haugland Byfuglien Påfølgende kirkekaffe i stuene på Diakonissehuset Festforestilling i Den Norske Opera & Ballett Etter invitasjon

1994/2013

Lovisenberg diakonale høgskole i nye lokaler

2018

Vi feirer 150 år Først i 1868 - i front i 2018!

visenberg

m etableres

1972

Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg åpnes


14

-posten

Nr. 3 – Oktober 2018


Nr. 3– Oktober 2018

15

-posten

Diakonissedrakten – draktreglement

Stillhet midt i byen En dag for bønn og refleksjon, en smak av retreat. Er dette noe for deg? Lørdag 8.desember 2018 kl. 10.00 – 16.00 Pris voksen: kr 400,Pris trygdede: kr 200,Mer informasjon finner du på nett: www.lovisenberg.no/kirke-og-diakoni og www.retreater.no Påmelding til retreat@lovisenberg.no

Gjennom alle år har søstrene vært opptatt av drakten. Drakten var lik for alle enten en var i tjeneste eller hadde fri. Cathinka Guldberg brukte drakten fra Käiserswerth de første årene av sin tjeneste. Rikke Nissen mente at drakten de brukte i Neuendetlsau var mer praktisk og lettere å vaske, og den ble derfor modell for drakten i Norge. Søstrene var forpliktet på uniformsreglementet og ble stadig minnet på det gjennom rundskriv. I et udatert rundskriv fra forstanderinne Agnes Larsen garnprøve ligger vedlagt dette kan vi lese: rundbrevet.» I 1952 datert 8.mai mottok Søsterrådet følgende brev:

«Hjemmets» arbeidsdrakt – to alternativer:

Marineblaa ensfarvet muselin­ skjole istedenfor de prikkede blåtøyskjoler. Skjørtesidde 16 cm fra gulvet, Lyseblaa vaskekjole skjørtesidde 18 cm, kan bruke graa strømper. Svarte sko, graa og hvite sko er ikke tillatt. Til disse kan brukes blaa forklæder. For de som arbeider på sykehus skal det være «Lyseblaa vaske­kjoler og hvite forklær. Skjørtesidde 18 cm». Søndag – og helligdag brukes «pen kjole». Sort eller blaa ullkjole, svarte strømper og svarte sko. Skjørtesidde 18 cm.

«På anmodning av søstrene på utposter skal jeg be søsterrådet ta opp spørsmålet om lommer på våre uniformkåper. Her i Oslo bruker kanskje de fleste søstre håndvesker når de går i byen og til kirke. Men slik er det ikke alle steder. Å være nødt til å bære veske med sig bare for et lommetørkles skyld er svært meget forlangt. Søstrene er jo fra før av vandt med lommer så det kan vel ikke være noe galt. Og en veske i dag er en luksusvare som koster altfor mange penger. Vi ber med dette Søsterrådet vise sin forståelse og imøtekommer så mange søstres ønske. Med hilsen og takk fra søstrene.»

Golfjakke var tillat, men «det er så mange brogede farger på jakkene som blir brukt. Jakkene Søsterrådet viste forståelse og må være sorte, mørke blå, det ble innerlomme knyttet til stålgraa eller hvite, oppskrift og foret i kåpen.


16

-posten

Stortingspresidenten heier på god omsorg Tekst: Helge Simonnes Foto: Stortinget Det går mange hus forbi, men etter Kongen er stortings­ presidenten personen med høy­est formell rang i Norge. Våren 2018 førte økonomiske overskri­ delser på Stortinget til at Olemic Thommessen måtte trekke seg. Høyre pekte på 52 år gamle Tone Wilhelmsen Trøen som arvtaker, og Stortinget sluttet seg til dette med overveldende flertall. Den sterke støtten fra stor­ tings­kollegene henger sammen med at hun har markert seg som brobyggende politiker på Stortinget. Hun er fra grunnlovs­ bygda Eidsvoll, og er den andre kvinnen som har hatt dette høye vervet. Rett etter valget sa hun til fagbladet Sykepleien: «Når jeg har klart nattevakt som sykepleier, klarer jeg dette også». Dermed flyttet hun fra et av de små cellekontorene som de vanlige representantene har, til et gedigent kontor ved Eidsvollgalleriet. Samtidig mistet Høyre på Stortinget en svært engasjert helsepolitiker som har vært stortingsrepresentant siden 2013. – Stortingspresidenten skal være en samlende figur, og heller ikke i helsepolitiske spørsmål hever jeg min røst så mye nå. Men jeg er fortsatt svært opptatt av hvordan samfunnet skal legge til rette for god omsorg og et nytenkende helsevesen. Derfor er det en stor ære å kunne være med på åpningen av museet, sier hun i en samtale med Lovisenbergposten.

Hva vet du om 150-årsjubilanten Cathinka Guldberg?

fellene er det en kronisk mage­ sykdom som reduserer livs­ kvaliteten betydelig. I denne situasjonen møtte jeg et helse­ vesen som ga mye god hjelp. En operasjon i 2005 var medvirkende til at jeg ble frisk. Et sammenfall av mange ting motiverte meg til å ta en bachelor i sykepleie.

– Ikke annet enn at hun for 150 år siden var svært medvirkende til at Norge fikk en profesjonell sykepleierutdannelse. I Tyskland utdannet hun seg på samme institusjon som Florence Nightingale. Hennes sosiale innsats i Etter utdannelsen fikk Tone Krim-krigen gjorde Nightingale Wilhelmsen Trøen kun to år til en av datidens store helter. som aktiv sykepleier før hun ble heltidspolitiker. Hva var årsaken til at du hoppet av en administrativ – Identiteten som sykepleier karriere og ville bli ligger likevel dypt. Selv om jeg sykepleier? ikke kan praktisere nå, vet jeg at jeg har et fag å vende tilbake til – Fra 1989 til 2005 var jeg kro­ når jeg en gang skal slutte som nisk syk med diagnosen ulcerøs politiker. Sykepleiere kommer kolitt. I de mest alvorlige til­ svært nær på mennesker. Det er

Nr. 3 – Oktober 2018 situasjoner jeg trives i. Før Tone Wilhelmsen Trøen ble stortingspresident, engasjerte hun seg i debattene om leveran­ dører innen helse og omsorg. Hun har blant annet sagt at det viktigste er at barn og unge i barnevernet får hjelp og omsorg av høy kvalitet, ikke om de som jobber med dette er ansatte i offentlige, ideelle eller private virksomheter. – Vil du gå litt dypere inn i dette? Når du er 80 og skulle havne på institusjon, ville du da ha foretrukket privat, ideelt eller offentlig omsorg? – Om jeg skulle komme til å stå overfor et slikt valg, ville jeg ha tenkt som mange andre nordmenn: Det vesentlige er å få god omsorg av høy faglig kvalitet. Hvem som leverer omsorgstjenestene, er underordnet. – Diakonissehuset Lovisenberg har overlevd som en ideell, diakonal institusjon, og har eierskap og eierskap til Norges eneste rendyrkede sykepleiehøyskole, et av landets fremste sykehjem og Norges største private sykehus. Har vi fortsatt en fremtid i et samfunn der helsevesenet er bortimot heloffentlig? – Jeg har stor tro på de ideelle, private omsorgsinstitusjonene. De utfører omsorg av høy faglig standard. Lovisenberg er et godt eksempel på det. – Debattene om helse og omsorg preges ofte av politiske og ideologiske særinteresser og noen hevder at politikere er mest opptatt av økonomi og budsjetter. Har pasienthensyn og særlig utsatte og sårbare grupper tydelige talspersoner i disse debattene? – Heldigvis har vi mange gode pasientorganisasjoner i Norge. De som er syke og trenger omsorg, er ofte svært sårbare. Mitt inntrykk er at de jevnt over blir møtt på en god måte, men vi kan aldri regne med at helsevesenet blir plettfritt. Da er det viktig for pasientene at de har talspersoner som kan opptrå profesjonelt, avslutter Tone Wilhelmsen Trøen.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.


Nr. 3– Oktober 2018

-posten

Byrådsleder Raymond Johansen:

17

andre diakonale institu­sjoner i Oslo. Kommunen er avhengig av disse aktørene for å kunne levere god omsorg til våre innbyggere. Jeg liker ikke uttrykket varme hender. Dette handler om faglighet: Hvordan stelle et sår på best mulig måte, sørge for rett medisinering og være oppmerksomme på at behovene kan være ulike for de som er avhengig av omsorg. Kort sagt: det å være mersielle private aktører. Skillet opptatt av pasientens ve og vel går ikke på kvaliteten i måten er selvfølgelig også svært viktig, de utfører jobben på. Det er sier Raymond Johansen. svært mange flinke og ny­ enkende ansatte hos kom­ – Omsorg er et ord som mersielle omsorgstilbydere, på politikere bruker ofte. Hva samme måte som hos de ideelle. legger du i det? Årsaken til at jeg er mer positivt innstilt til de ideelle, er at jeg vet – For meg er det et veldig posihvor overskuddet havner hen. tivt ord, men det er også et ord Det går ikke til en kapitalsterk som kan skape dårlig samvittigeier i Sveits eller et oppkjøps- het. Har jeg gjort det som var fond i USA, men direkte tilbake riktig da noen trengte meg? Betil driften av virksomheten. søkte jeg bestefar eller bestemor Oslo kommune har nettopp da de var pleietrengende og var fornyet en avtale med en av mye alene? Det er den private virksomhetene som ligger under delen av begrepet omsorg. Men Lovisenberg-stiftelsen. omsorg handler i bunn og grunn – Vi ser mye positiv nytenk- om å bry seg om noen og noe. ning i dette systemet og hos Å ta forpliktelsen med at andre skal ha det så bra som de kan ha det. I dette ligger det kjærlighet, til både arbeidet og til pasienter. Som politikere skal vi ha et profesjonelt forhold til ordet. Vi skal legge til rette for at mennesker møtes av det offentlige på en god måte når de trenger det. Men det kan være vanskelig å vite når omsorg er nødvendig. Et problem for mange i storbyen er ensomhet. Vi må våge å ta inn oss over at ensomhet ikke er ensbetydende med å være alene. De av oss som hver dag står i fronten må trenes i å se dette helhetsbildet. Således blir omsorg en balansering av tid og kvalitet. Dette blir ikke mindre krevende med årene.

– Alle gode krefter i Oslo må samarbeide Byrådsleder Raymond Johansen håper på et sunt og vitalt liv som 80-åring, men det er avhengig av at Oslo kommune fortsetter å utvikle gode omsorgstjenester. Tett samarbeid med Lovisenberg og andre private omsorgsinstitusjoner er en forutsetning for at kommunens samlede tilbud blir bra. Tekst: Helge Simonnes Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven

Byrådslederen er godt forberedt når Lovisenbergposten får noen minutter i et tett høstprogram for toppolitikeren i Oslo kommune. – Jeg er åtti år rundt 2040. Da sier våre prognoser at det i byen er femti tusen flere som er over 67 år enn det er nå. Det er en formidabel kommunal utfordring å møte denne økte etterspørselen etter god omsorg. – Hvordan skal omsorgen være for at den skal bli bra for deg og dine nærmeste?

Samtalen med byrådslederen handler selvsagt om forholdet som Oslo kommune har til ideelle, private omsorgs­institu­ sjoner. Det tette samarbeidet understrekes av at Oslo kommune med ordfører Mari­anne Borgen i spissen, mandag 19. november inviterer til mottagelse i Oslo rådhus for å feire 150-års -jubileet til Stiftelsen Diakonissehuset Lovi­sen­berg. Byrådslederen er ikke bekym­ ret for at de ideelle, private omsorgsinstitusjonene i Oslo går med overskudd. Han vet at pengene brukes til å skape nye omsorgstilbud. – Det er viktig å skille mellom ideelle private aktører og kom­

– Hvis kommunen kan bidra til å gi meg trygghet, tror jeg vi er kommet langt. I tillegg håper jeg jo på et sunt og godt liv som gammel. Blir jeg dårlig til bens vil jeg sikkert bli redd for hålka. Da er det viktig at kommunen kan ha noen tiltak som gjør at jeg ikke blir sittende inne. Mobilitet er et nøkkelord for livskvalitet. Bevegelse ut av bostedet er viktig. Man trenger ikke dra langt for å oppleve å få et rikere liv. Her må vi også sørge for gode tilbud i nærmiljøet til folk. Byrådsleder Raymond Johansen.

– Diakonissehuset Lovisenberg har et ankerfeste i Oslo øst. Det var her det begynte, ogfortsatt har LDS lokalsykehusansvaret nettopp her. Hva tror du om betydningen av dette for Diakonissehusets virksomhet og befolkningen her? – Oslo kommune og Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg har hatt et tett og godt samarbeid i mange år. Betydningen av Lovisenberg Diakonale Sykehus for Oslo indre by har også vært stor. Som lokalsykehus for bydelene


18 Gamle Oslo, Grünerløkka og St. Hanshaugen er de en viktig og god samarbeidspartner, men kanskje ennå viktigere er de en trygghet i hverdagen til folk. Jeg er blitt fortalt at bydelene som sogner til Lovisenberg og Diakonhjemmet kjenner på at det er kort avstand og at det er lett å lage gode samhand­ lings­ arenaer mellom sykehusene og tjenestene i bydelene. Inn­ byggerne føler også på at det er korte avstander til disse sykehusene.

-posten

– Diakonissehuset har overlevd som en ideell, diakonal institusjon, og har eierskap ogdeleierskap til Norges eneste rendyrkede sykepleiehøyskole, et av landets fremste sykehjem og Norges største private sykehus. Har vi fortsatt en fremtid i et samfunn der helsevesenet er bortimot heloffentlig? – Uten tvil. Samarbeidet med ideelle aktører er viktig for Oslo kommune for at vi skal kunnetilby gode tjenester av høy kvalitet til alle som trenger det. Dette byrådet har ønsket å satse på de ideelle aktørene. Vi vil ha et konstruktivt, forutsigbart og langsiktig samarbeid, med frivillige og ideelle aktører i helse- og sosialsektoren.

– Cathinka Guldberg var særlig opptatt av arbeidet blant de syke og fattige. Nå er jo Norgeblitt et velferdssamfunn uten veldig mange fattige. Men det er vel fortsatt utsatte og sårbare grupper i Oslo indre by som krever særlig oppmerksomhet. Noen tanker om dette? – Diakonissehuset eier 84 mål i det utbyggere ville kalle – Det er mange i byen vår som Oslos indrefilet, men er helt trenger ekstra oppmerksomhet, dedikert til å bruke dette og det er riktig av mange av området til videreutvikling av dem bor i indre by. Som lo- sykepleieutdanning, omsorg kalsykehus er nok Lovisenberg og sykehusdrift. Det er jo i kontakt med mange av disse. fantastisk at Diakonissehuset Det at mennesker blir møtt med og Oslo har fått en slik arv fra omsorg, varme, kvalitet og kom- de som grunnla virksomheten petanse er viktig – ikke bare for for 150 år siden! Hvordan kan sårbare grupper, men for alle de vi spille hverandre gode? som befinner seg i en sårbar situasjon en gang i livet. For det – Jeg tror vi gjør mye i dag for er viktig å huske på: selv de å spille hverandre gode fordi vi sterkeste blant oss er av og til så har gjort det i lang tid. svake at de trenger all den hjelDiakonissehuset ble stiftet i pen de kan få. en tid hvor det var stor befolkningsvekst i Oslo. En slik befolk– Debattene om helse og ningsvekst ser vi også i dag. Det omsorg preges ofte av politiske at vi også lever stadig lengre gjør og ideologiske særinteresser. at vi må styrke eldreomsorgen. Har pasient­hensyn og særlig utsatte og sårbare grupper – Det er store omveltninger tydelige talspersoner i disse i det offentlige helsevesenet, debattene? og blant de diakonale institusjonene er det også – Jeg mener at pasientene har fusjonsprosesser. Hvor mange talspersoner og gode re- viktig tror du det er for Oslo presentanter. Jeg har i hvertfall at Diakonissehuset og de mye dialog med disse. Men i de- virksomhetene vi driver batten som preger avisspaltene opprettholder sitt særpreg og og tv-sendingene er det nok de sin egenart? klareste skillelinjene som vinner frem. Det er uheldig, mener jeg. – Det tror jeg er veldig viktig, For i mange slike debatter blir nettopp fordi det er et stort bigod omsorg ensbetydende med drag inn i så manges liv. Denhvor mye tjenester man får for omsorgen, den kvaliteten og den pengene. I konkurranselogik- kompetansen som virksomheken vil kriterier som lett kan tene besitter er med på å gjøre omgjøres til tall tillegges stor folks hverdag tryggere. Det er et vekt, mens kriterier av ubestride- arbeid som har pågått i 150 år, og lig verdi som ikke så lett lar seg vi vet det kommer til å spille en tallfeste, faller ut. I konkurranse viktig rolle i fremtidens Oslo ogmed de private kommersielle ak- så, avslutter Raymond Johansen. tørene tror jeg det kan ramme våre ideelle aktører uheldig.

Nr. 3 – Oktober 2018

Med tro på livet

Institusjonsprest Arne Braut, Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg

Menneskemøter og mulighetenes lidenskap «Ingenting har preget meg og gitt mitt liv mening som de menneskene jeg har møtt.» (Fra Det ender godt, Johannes Møllehave om døden, Schib­ sted forlag 2010, s 34). Ordene er fra den danske dikterpresten Johannes Mølle­ have. En fargerik, alvorlig og munter mann, født i 1937, bosatt nær København. Han forteller med humor så det gnistrer, og han er vár på en måte som gjør det vanskelige til noe hellig. Med tro på livet Noen av menneskene jeg har møtt, og som preger meg, er mennesker som er syke. Sykdom utfordrer balansen mellom alvor og det lyse – både for den som er syk, pårørende og for alle hjelperne. Ofte handler arbeid i helsevesenet om å undersøke, reparere og lindre. Det er komplekse sammenhenger i kropp og sinn. Alt er ikke mulig å endre på, samme hvor stort ønsket hos hjelperne er. Jeg berøres særlig når mennesker klarer å se muligheter i det som kan virke umulig. Jeg tror Møllehave har rikelig av denne evnen. Når noe er umulig, er det fortsatt mer å gjøre, skriver han. Noen kan holde den sykes hånd. Noen kan være der i det som er vanske-

lig. Trøst og nærvær er noe av det viktigste som finnes mellom mennesker – også på Lovisenberg. Mulighetens lidenskap Møllehave er opptatt av å se muligheter. Han kaller det for mulighetssansen. Vi må hele tiden «fornye oss for å fastholde den sansen som gjør at vi kan oppdage nåets nyhet» (Ibid. 33). Det handler om å sanse øyeblikket med hele seg, med lyttende ører, godt blikk og hender. I helse­ vesenet handler det om å være faglig dyktig, om å se personen bak sykdommen. Medmenneske og fagperson går hånd i hånd. På sitt beste tas hele oss i bruk for vår neste. For livet med sykdom er langt mer enn sykdommen. Jeg ser for meg helsepersonell og tverrfaglig personale som bruker faglig skjønn til å se etter muligheter – men også frivillige og pårørende. Dansken Møllehave har skrevet og snakket mye om Søren Kierkegaard. Kierke­gaard ble ikke gammel. Han gir livet mening lenge etter sin død. Kierkegaard er godt kjent med både sykdom og fortvilelse, men holder fast ved å dyrke mulighetenes liden­skap. Hva er det? Jo, det er «det øye der evig ungt og evig brennende ser muligheten.»


Nr. 3– Oktober 2018

19

-posten

Flere menn i sykepleierstudiet leggspoeng, og andel mannlige Fra 2018 fikk mannlige studenter har økt fra 14.8 til 23.2 søkere to tilleggspoeng prosent. ved opptak til bachelor i sykepleie ved Lovisenberg Et godt studentmiljø diakonale høgskole (LDH). blant mannlige studenter Til tross for at det i år var en Ved årets studiestart større andel mannlige syke­ var det 44 prosent flere pleier­ studenter som startet i mannlige studenter som august, er fremdeles kvinnene flertall. Å gjøre tiltak for møtte sammenlignet med iå godt skape et best mulig studentfjoråret. miljø også for menn er viktig

Tekst: Liv Arnhild Romsaas og Cathrine T. Pettersen Foto: Liv Arnhild Romsaas

for å beholde og rekruttere de mannlige studentene. LDH gjør handlingsorienterte tiltak for å forebygge alenerepresentasjon som mann i ulike settinger.

Ved opptakstallene for 2018 viste menn større interesse for sykepleierstudiet ved LDH, og høgskolen var spent på om dette var en positiv effekt av tilleggspoengene, og om det ville resultere i at flere mannlige studenter startet på studiet. Ved studiestart 2017 var 9.7 % av de nye studentene menn, og i 2018 var andelen 15 % menn. – Trenden over en årrekke er at andelen menn har variert omkring 10%. Hvis vi oppnår å stabilisere denne markerte økningen fra 2018 vil det være bra for mangfoldet og bra for helsetjenestene, sier rektor og sykepleier Lars Mathisen.

Mannlige søkere får tilleggspoeng Det var en grundig diskusjon med LDHs studentrepresentanter og ansatte i forkant, og på nyåret ble prøveordningen godkjent for fem år av Kunnskapsdepartementet. LDH ønsker å speile samfunnets mangfold i utdanning og i helse­tjenestene, og kjønn er en del av dette mangfoldet. Da prøveordningen ble god­ kjent sa Mathisen: – Vi rekrutterer ansatte og studenter som gjenspeiler storby­­­ samfunnets mangfold på alle områder, men det er fortsatt en underrepresentasjon av menn i sykepleiefaget. Nå går vi i front for å se om kjønnspoeng er et godt virkemiddel. Universitetet i Agder har til­ svarende prøveordning med til- God stemning på pizzatreff.

Noen ganger kan det være fint å kunne treffes i en ren mannsgruppe, og 9. oktober ble det arrangert pizzatreff på personalrommet. Studentene selv melder tilbake at de opplever en annen samtale når kvinnene ikke er til stede, og at det kan være befriende av og til. Det planlegges å gjøre dette til et jevnlig tilbud. I tillegg jobber LOS med å opprettholde arran­ gementer som kan appellere til begge kjønn, som for eksempel rafting og fotball. I år har fokuset spesielt vært på å informere og inkludere nye studenter. I oktober skal Universitetet i Agder møte med Lovisenberg

diakonale høgskole for å drøfte hvordan vi arbeider med å øke andelen mannlige sykepleier­ studenter, og hvordan vi kan gi våre mannlige studenter en best mulig studietid. Både studenter og ansatte fra begge institusjoner vil være med i denne felles samtalen, og håpet er at vi kan dele og lære av hverandres erfaringer. Ved vellykket sosialisering inn i stu­ dent- og yrkesrollen er målet at studietiden skal gi en identitet som sykepleier, uansett kjønn, og at vi på lang sikt kan bidra til et sykepleierkorps som speiler befolkningen.


20

-posten

Nr. 3 – Oktober 2018

Studentenes helse og trivsel Selv om Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) først og fremst er en utdanningsinstitusjon, er studentene først og fremst mennesker, og livssituasjonen preger studiesituasjonen. Studentenes helse og trivsel er essensielt for å lykkes i studiene, og det er et viktig fokusområde for studenter og ansatte ved LDH. Tekst: Liv Arnhild Romsaas og Cathrine T. Pettersen Foto: Liv Arnhild Romsaas «Alle trenger en venn» har vært et viktig fokus rundt studiestarten spesielt på bachelorutdanningen. LDH er først og fremst et studiested, men det er ikke til å komme bort fra at de alle fleste studerer best når man har det bra, og dette fokuset har preget mye av arbeidet rundt både undervisning og fadderopplegg de første ukene. Noen er på jakt etter et nytt nettverk, andre har allerede et etablert liv i området, men alle trenger noen å si hei til, spise lunsj med, småprate med i pausene og diskutere fag med. Veldig mange finner noen i løpet av de første studieukene, men vi vet også at det er mange som går utover høsten før det begynner å falle på plass. Både studentparlamentet, sosialen og LOS – Lovisenberg studentvelferd har fokus på å skape arenaer hvor det er mulig å møtes på tvers av lærings­grupper,

Studenter og ansatte jobber sammen for å finne ut hvordan vi best mulig kan ta resultatene fra SHoT-undersøkelsen på alvor. kull og studie­program. Det inviteres til treff for ulike grupper, som «de som gikk ut av videregående for en stund ­siden», og for mannlige studenter.

SHoT – Studentenes helseog trivselsundersøkelse I september kom resultatene fra årets SHoT 2018. Dette er en landsdekkende og omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters livssituasjon. I overkant av 50.000 studenter har svart på undersøkelsen, noe som gir en relativt god innsikt i hvordan livet oppleves av denne gruppen. 50 prosent av bachelorstudentene ved LDH svarte på undersøkelsen, og resultatene viser at studentene her i hovedsak ikke skiller seg veldig ut fra studentene i resten av landet. 40 prosent vurderer selv at de har god eller svært god livskvalitet og 79 prosent sier at den fysiske helsetilstanden er god eller svært god. Det er samtidig mange rammer rundt studiene som skal på plass. Boligsituasjonen er generelt en utfordring i

Oslo selv om flertallet trives med Oslo som studentby. Det er imidlertid dyrt å bo og leve i Oslo og mange av studentene ved LDH oppgir at de jobber mye ved siden av studiene. 17 prosent av bachelorstudentene har en årsinntekt på over to hundre tusen kroner i tillegg til et eventuelt lån og stipend fra lånekassen. Samtidig oppgir tretti prosent av dem at de ville ha problemer med å håndtere en uforutsett regning på fem tusen kroner. Alkohol er gjerne en del av studietiden, og studentene ved LDH er ganske representative for studenter generelt. 42 prosent av bachelorstudentene oppgir at de drikker alkohol månedlig eller sjeldnere og 11 prosent to til tre ganger i uken. Samtidig trener 69 prosent to ti tre ganger i uken eller mer. Selv om det nok ligger inne en viss over- og underrapportering, viser det likevel en gruppe som er svært aktiv og som drikker relativt lite. Noe av det som er bekymrings­ verdig med resultatene, er at det er økning i andelen studenter som har symptomer på alvorlige

psykiske plager og som føler seg isolert og ikke har noen å være sammen med. Ved LDH er det 27 prosent som har alvorlige eller alvorlige og mange symptomer på psykiske plager og det er 29 prosent som oppgir at de ofte eller svært ofte føler seg isolert og savner noen å være sammen med. Dette er en utfordring som er viktig å holde tak i ut fra en tanke om at de fleste studerer best når man har det bra. Som høgskole ønsker vi at alle føler seg sett, møtt og tatt på alvor, og det å legge til rette for arenaer hvor studentene selv kan bygge nettverk, bli kjent og skape et godt studentmiljø sammen, blir derfor et like viktig fokus fremover som det det har vært til nå.

Sosiale arrangementer LOS, Studentparlamentet og Sosialen har vært aktive for å få i stand ulike aktiviteter denne høsten. I september var 19 studenter på tur til Sjoa hvor de gikk over Besseggen og raftet i Sjoa-elven. Sosialen arrangerte blant annet hyttetur til Furuly i august hvor studenter fylte dia-


Nr. 3– Oktober 2018

-posten

21

konissenes landsted med god stemning, god mat og lek. LOS har fotballtrening hver torsdag på Cageball i Nydalen for å gi et jevnlig tilbud for dem som ønsker å gjøre noe aktivt sammen.

Verdensdagen for psykisk helse og novembersmil 10. oktober var verdensdagen for psykisk helse, og i år som i fjor startet dagen på LDH med morgenkaffe og ble avsluttet med suppe, kake og underholdning i kantina. Komiker og forfatter Sofie Frøysaa holdt stand-up, og med et humoristisk preg satt hun fokus på viktige temaer knyttet til psykisk helse. Årets tema for verdensdagen var «vær raus». Målet er å oppfordre oss alle til å vise større raushet - både med oss selv og med andre. Novembersmil startet etter at den forrige SHoT-undersøkelsen avdekket at mange studenter kjente på ensomhet. Årets resultater viser dessverre at det er like viktig nå. Novembersmil vil ikke løse utfordringene knyttet til ensomhet, men det er en oppfordring til å være med å skape et miljø på høgskolen hvor vi ser på hverandre, smiler Studentparlamentets leder, Nagma Hasan ønsker velkommen til kantinearrangementet på verdens­ og sier hei til hverandre. dagen for psykisk helse.

Hyttekos på Furuly.


22

-posten

Nr. 3 – Oktober 2018

Høstens studiestart i bilder

erstyre g fadd n. o e r e d Fad mme eruka. denter velko d d a f r stu ff fo Kick-o r å ønske nye o f e r a kl

Fadderuka i gang på LDH.

Studentp a velkomm rlamentet ønsker en til åpn ingsguds tjeneste

.


Nr. 3– Oktober 2018

23

-posten

uppene.

Bli-kjent-aktiviteter med faddergr

Innre

gistre

som de nye st like gira in m er H D dL studiestart. Ledelsen ve et endelig er d t a r ve o e studenten

ring a

v nye

bach

elors

tuden

ter.


24

-posten

Samfunnsengasjert studiesjef Hva gjør en studiesjef?

Heidrun Hole kom til Lovisen­ berg i oktober for to år siden som studiesjef ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). Hun bor på Silkestrå, har to voksne barn, begge studenter. Hennes fagbakgrunn er fra statsvitenskap med tillegg av fransk og filosofi. Hele yrkes­ karrieren til Heidrun har vært innenfor UH-sektoren, de siste 18 år i lederstillinger. Hvordan startet ditt forhold til Lovisenberg? Jeg søkte meg til LDH fordi stillingen som studiesjef passet med min bakgrunn og fordi jeg hadde et godt inntrykk av Lovisenberg. Utdanning generelt og utdanning som samfunnet trenger er viktig for meg. Lovisenberg diakonale høgskole utdanner kandidater til et spesielt viktig felt for velferds­ samfunnet, og det er en viktig motivasjon for å jobbe her.

Hva er viktig for deg for at du skal trives på din Som studiesjef ved LDH er arbeidsplass? jeg leder for en fantastisk flott gjeng med engasjerte, lojale, Det er en kombinasjon av å hyggelige og morsomme folk jobbe med noe som er viktig og som virkelig står på for job­ betyr noe innenfor gode rammer. ben. Ansvars­ områdene våre Gode rammer for meg er at jeg inklu­derer alt fra rene studie­ blir vist tillit, at det er hyggelig administrative oppgaver, infor­ og raust og rett og slett at vi bema­sjon, markedsføring og rekrut- handler hverandre bra. Jeg er t­ering, HR og HMS, time­plan­- i det hele tatt svært opptatt av legging og oppfølging av bygg, re- hvor viktig et godt arbeidsmiljø sepsjonstjenester, arrange­men­ter, er for at en organisasjon skal regnskaps­opp­­følging til arkiv. Vi fungere godt. Uten et godt arer en liten organisasjon og alle i beidsmiljø klarer vi ikke å skape ledergruppa er til enhver tid in- engasjement for oppgavene og vi volvert i mange prosjekter og ut- vil ikke levere så bra som vi kan viklingsprosesser ved høg­skolen. gjøre når folk trives på jobben. Jeg setter også pris på mange Det er 150 år siden den første av tilbudene her på Lovisenberg, sykepleieren startet sin ut­ bl.a. treningstimene til Elisabeth dan­nelse på Lovisenberg. Hva Willoch og kurstilbud som klaer den største forskjellen på trekurs o.l. Felles fredagslunsj i utdanning da og nå, tror du? stilige rammer i stuene, er også et flott bidrag til miljøet. Utdanningen har fra starten vært kunnskapsbasert, men i dag er Hva er ditt forhold til tro? et blitt en høyskoleutdanning og den er mer forskningsbasert enn Jeg mener det viktigste er at vi tidligere. Studiet kombinerer respekterer hverandres livssyn. teori- og praksisundervisning, Jeg er selv humanist. tidligere tror jeg studentene gikk mer i lære. Som på de fleste om- Hva er hellig for deg? råder i samfunnet, var det nok mye mer hierarkisk og lærerne Jeg synes det var et vanskelig hadde stor autoritet. Jeg antar spørsmål slik på sparket. Mine dette er noen av de største for- første tanker går til likeverd og skjellene, men jeg er jo ikke selv menneskeverd, men da jeg tesfagperson på området. tet spørsmålet på datteren min, svarte hun morgenkaffen. Det er jo også en tilnærming.

Nr. 3 – Oktober 2018

Når har du det aller best? Jeg har det best når jeg kan variere mellom ulike ting. Det sagt, jeg blir alltid glad når jeg går på ski, men hadde ikke overlevd lenge uten sosialt samvær, eller god mat eller, eller osv. Har du lest en god bok i det siste? Jeg leste nylig «De urolige» av Linn Ullmann. Jeg hadde hatt den liggende lenge, men med en gang jeg begynte, ble jeg grepet. Språk, komposisjon, alt fungerer. Ellers er jeg som mange litt hekta på gode serier, og dermed blir det ikke like mye lesing. Gleder meg for eksempel veldig til neste sesong av Le Bureau, en av mine favoritter det siste året. Hvis du skulle gå en dag i en kollegas sko, hvilke sko ville du valgt? I disse jubileumstider synes jeg det hadde vært morsomt å gjøre en tidsreise og fotfølge Cathinka Guldberg. Var hun for eksempel så streng som hun ser ut på bildene? Skulle jeg valgt en i dag, måtte det være en fra UF-personalet vårt, gjerne en som kombinerer undervisningsstilling hos oss med arbeid i klinikken. Siden jeg selv jobber utelukkende administrativt, ville det være nyttig å se høgskolen fra under­ visernes ståsted. De er også mye mer i direkte kontakt med studentene enn meg, og det er jo utdanning som ved siden av forskning og formidling som er primæroppgaven vår.

-posten Bladet er gratis. Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Signerte artikler står for Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland forfatterens egen regning. Redaktør: Monica Hovland Kommentarer, innlegg og tips Redaksjon: Cathrine T. Pettersen, Johan Stenseth, Liv Arnhild Romsaas, kan sendes på e-post: Arne Braut, Linn Slåttedal Jacobsen, Monica Hovland Kine Stirler Alm og Silje Brandsvoll Hammersmark lovisenbergposten@lovisenberg.no

Profile for Lovisenberg

Lovisenbergposten 03/2018  

Lovisenbergposten 03/2018