Page 25

ALKOHOL & RUS

I dag er Kim rusfri

-Tar livet tilbake En svært krevende barndom med et utagerende far gjorde at Kim Preben Krabbe fikk store problemer. Smertene ble døyvet med rus. I dag er Kim rusfri, har fått et nytt liv, har suksess i ny jobb, og opplever at han er i ferd med å ta livet tilbake. Kim er født på Eik, og vokste opp i Stokke i Vestfold. Han vokste opp i et dysfunksjonelt hjem med vold og omsorgssvikt, var mye redd for sin far og syns mye synd på sin mor. - Som barn kjente jeg på mye utrygghet og usikkerhet. Jeg kjente meg maktesløs. Hva skal jeg som barn gjøre i en slik situasjon, når jeg kjenner meg sviktet ensom og overlatt, også av min mor. Jeg savnet at mor skulle beskytte meg og min bror, forteller Kim.

Krevende dobbeltrolle

I slike familier er det gjerne vanlig at et eller flere av barna påtar seg en omsorgsrolle. Kim gjorde nettopp det. Farens sinne og utagering gikk i stor grad utover moren og tvillingbroren. Kim gjorde sitt beste for å forsøke å ta vare på broren og moren. Samtidig var han kjemperedd selv. Det krever mye å stå i en slik dobbeltrolle for et barn, så mye at situasjonen blir helt uholdbar. - Å mestre en slik situasjon krever svært mye. For min del endte det med usikkerhet, liten tro på meg selv, stor grad av utrygghet og lavt selvbilde og masse selv forakt. - Jeg hadde venner på denne tiden som var noe eldre enn meg selv. Via disse fikk jeg prøve hasj. Jeg hadde behov for å flykte fra meg selv og situasjonen hjemme. Rusen gav meg en virkelighetsflukt. Når jeg var ruset, slapp jeg å kjenne på redsel, utrygghet og lav selvfølelse, forklarer Kim.

Heroinmisbruker

- Jeg røykte hasj et par ganger i uken i starten. Forbruket økte jeg hadde behov for at rusen ble sterkere, det ble røyking på daglig basis. Jeg gikk etter hvert videre med sterkere stoffer, og begynte med amfetamin, og endte tilslutt opp som heroinmisbruker, 23 år gammel. Kims tvillingbror hadde også misbrukt narkotika. Marius fikk tilbud om rusbehandling. Kim fikk samme tilbud uken etter broren hadde begynt. - Det var ganske skremmende å komme i behandling. Jeg hadde lyst til å stikke av. Det å skulle gå i rus-

Løvetannavisen

behandling krever mye. Men jeg ble – heldigvis. Jeg Møtte Espen Andresen i ettervernet, og startet i grupper på addiktologiakademiet. Det var godt å få hjelp av en som skjønte hva han pratet om og som hadde gått samme veien selv og som klarte å sette de grensene jeg trengte for å ville gjøre en endring, en som så hva jeg hadde behov for når jeg selv ikke skjønte det.

Fikk jobb

I løpet av prosessen ble han kjent med Laila Mjeldheim som hadde etablert Det Norske Kartselskap. Mjeldheim ønsket å hjelpe. Hun sa seg villig til å etablere en egen avdeling av selskapet i Kristiansand slik at Kim og flere andre som han var sammen med i gruppe terapien på addiktologiakademiet kunne få anledning til å starte helt på nytt, i et nytt miljø. - Det passet jo veldig bra. Jeg slet veldig med å skaffe meg en jobb. Ingen CV og mange år med rus er ikke akkurat så mye å skryte av hos en potensiell arbeidsgiver. Jeg slet fortsatt med et dårlig selvbilde og lav selvfølelse, og var svært usikker på om jeg noen gang ville klare å få en jobb jeg behersket, forteller Kim. - Uten den jobben og støtten til å holde meg rusfri både fra arbeidsplassen og hos coachen hadde jeg nok mest sannsynlig endt tilbake til rusen. Jobben i Det Norske Kartselskap innebærer innsalg av kartløsninger til bedriftsmarkedet. - Jeg trodde ikke jeg ville mestre salg. Jeg så for meg at da måtte man være utadvendt, selvsikker og langt fra seg selv, slik jeg ofte oppfattet at selgere var, sier Kim, som etter hvert erfarte at han mestrer situasjonen bedre og bedre.

Fokus på endring

- Det har gått bra, egentlig over all forventning, sier Kim. Så bra har det faktisk gått, at forrige måned var Kim den som kunne vise til de beste salgstallene i hele teamet! - Jeg har fått se og erfare at jeg mestrer, sier han med et stort smil rundt munnen. - Det å mestre salgs jobben har gitt meg mye. Jeg har fortsatt utfordringer når det gjelder selvbildet og selvfølelsen. Men jeg har begynt på en reise, og er i ferd med å ta tilbake livet. Og jeg skal ta det tilbake helt, Jeg har støtten, menneskene og verktøyene, så det er bare for meg å brette opp armene enda mere og ta tilbake livet mitt! Jeg har mange utfordringer fortsatt. Men i motsetning til tidligere har jeg nå mennesker rundt meg som støtter meg og bakker meg opp. Det å høre fra de andre at «Kim, du er god, du har knust salgsmålene du har satt deg, og du er best på

« Livet har sine ups and downs. Men jeg er nå i et miljø som gir meg noe. » nysalg», er stort, smiler han. Jeg har aldri vært best på noe før så for meg er det stort og det betyr masse.

Gav god effekt

Terapeuten som fulgte Kim spesielt, er en som kim ser opp til og som har lært og lærer han mye, selv om det ikke alltid er noen dans på roser å gjøre endringer. Det er smertefullt å vokse. - Jeg ser hvilken effekt dette gir meg og ønsker å lære mer. Kim valgte selv å ta den samme utdannelsen, og kan i dag kalle seg addiktologterapeut og gestalterapeut. - Jeg tok dette utdannelsesløpet både som en hjelp til selvhjelp, men også for å kunne være i stand til å hjelpe andre en dag, sier han.

Fortsatt drømmer han vil oppnå

Kim. - Livet har fortsatt sine ups and downs. Men jeg er nå i et miljø som gir meg noe. Jeg har oppgaver jeg mestrer og jeg gjør gode erfaringer, sier han. Som et ledd på veien tilbake til livet og som et av kriteriene for å få jobbe i Det norske Kartselskap, har Kim laget sitt eget visuelle bilde med de drømmene livet kan innebære for ham i årene som ligger foran. - Sinnsro – det å kunne være trygg på meg selv, økt selvfølelse, et ønske om å gjennomføre hele addiktologiutdannelsen, økonomisk trygghet, eget hus, gjerne på landet, å kunne leve et rikt friluftsliv, gjerne med fiske i Alaska, hytte på fjellet og en rundtur i USA, samt å finne en kvinne jeg kan dele livet med. I dag er jeg på god vei til å nå disse målene, sier Kim Preben Krabbe. Av Ivar Eidsaa

- Noen ganger er livet ålreit, smiler

25

Løvetannavisen mai 2016