Issuu on Google+

retur

Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 8/2004

Oslo merker avfallsbeholdere Plast, metall og tekstiler blir ofte kastet i beholdere for papir. Nå fullfører Oslo kommune merkingen av sine avfallsbeholdere. Målet er å gjøre sorteringen enklere. MERKEPROSJEKT

I 2001 startet det nasjonale samarbeidet mellom Norsk Glassgjenvinning, Plastretur, Norsk Returkartong og Elretur om merking av avfallsbeholdere. I form av klebemerker som festes på beholderne, skal kunden få en påminnelse om hvilken type avfall som skal kastes hvor. Totalt har 600 000 husstander i landet merket sine beholdere. – Tanken er å være tilstede i det øyeblikket noen står ved beholderen og vurderer hva som skal gjøres med avfallet. Ordningen har fungert veldig fint så langt, sier Lasse Sunde i Norsk Glassgjenvinning. Mindre forvirring Oslo kommune satte i gang merkeprosjektet i slutten av september. Parallelt med merkingen er det også sendt ut informasjonsbrosjyrer til husstandene om riktig sortering av avfallet. – Det er for tidlig å si noe om utfallet av prosjektet, men vi har tro på at dette vil bidra til å

gjøre sorteringen mindre forvirrende, sier Frode Guldvog i Renovasjonsetaten i Oslo. – Vi hadde tilsvarende merking allerede tidlig i nittiårene, og vår erfaring er at dette er et meget effektivt informasjonstiltak, tilføyer han. Offensiv kampanje Oslo er på offensiven mot avfall i feil beholdere denne høsten. I uke 49 var de i gang med en kampanje for papirsortering, primært på trikker og busser. – Oslofolk er flinke til å kildesortere. Blant annet er de svært gode på glassretur. Vi finner likevel for mye avfall som ikke hører hjemme der det er plassert, sier Guldvog. Forurensingen er spesielt stor i papirbeholderne. – Her finner vi alt fra organisk avfall til metall, plast og tekstiler. Vi tror en påminnelse om hvor avfallet egentlig hører hjemme, vil bli godt mottatt blant Oslos befolkning, sier Guldvog.

MERKER: Bas Kai Johansen i Renovasjonsetaten i Oslo tror merking av avfallbeholdere vil bidra til å gjøre sorteringen mindre forvirrende for abonnentene. Foto: Katrine Lunke

Miljøbudskap fra barnas idrettshelter - side 3


Nytt attraktivt næringsavfall

Miljøbudskap fra ishockeyhelter For fjerde sesong på rad får skolebarn i Trondheim lære om miljø og kildesortering av tøffe ishockeyspillere. Gjennom prosjektet Miljøløftet reiser eliteseriespillere fra Trondheim IshockeyKlubb rundt til skoler og sprer miljøbudskapet.

I sommer ble forurensningsloven endret, og vi fikk nye definisjoner på avfall. Dette kan føre til økt konkurranse og mer kildesortering, tror avfallsaktører. LOVENDRING De nye endringene i forurensningsloven ble implementert 1. juli i år. Blant endringene er nye definisjoner av avfall. Det som tidligere het forbruksog produksjonsavfall, kalles nå husholdnings- og næringsavfall. – Man definerer nå altså avfallet etter hvor det har oppstått og ikke etter hvordan det ser ut. Dette er vi veldig positive til. Tidligere har det vært store variasjoner i definisjonene kommunene imellom, men nå tror vi det blir klarere linjer for alle, sier regiondirektør Endre Persen i Norsk Gjenvinning.

Økt konkurranse Endringene i avfallsdefinisjonene vil trolig føre til en økning i den delen av markedet avfallsaktørene kan konkurrere om – nemlig næringsavfallet. – Foreløpig har det ikke ført til voldsomt dramatiske endringer for oss private aktører. Markedsarbeidet har kommet godt i gang, men det tar nok noe tid før vi ser full effekt, sier Persen, som håper kommunene vil oppføre seg ryddig i forhold til endringene. – Trondheim kommune har vært veldig flinke. Der har de informert næringslivet om de nye endringene, og sendt ut lister med oversikt over

Miljøløftet er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Trondheim Renholdsverk, Norsk Returkartong, Plastretur og Trondheim IshockeyKlubb (TIK). I prosjektet inngår skolebesøk fra TIKspillere som snakker om miljø og kildesortering, klassetur til anlegget til Trondheim Renholdsverk og besøk på en av TIKs hjemmekamper. Til nå har 1500 elever deltatt i Miljøløftet.

de forskjellige private avfallsaktørene. Dette er veldig ryddig, men varierer nok fra kommune til kommune, sier Persen.

Mer å gjøre Heller ikke kommunene har opplevd dramatiske endringer etter 1. juli. – Rundt åtte prosent ser ut til å bli omdefinert til næringsavfall i vårt område, men vi vet ennå ikke om det vil slå noe særlig ut, sier Steinar Skaret, daglig leder i Follo Ren. Han kan likevel fortelle at lovendringen har ført til noe merarbeid fordi de har måttet informere om ordningen, og fordi de nå også må utarbeide renovasjonstilbud til næringslivet. – Ellers forholder vi oss til SFTs anbefaling om å la renovasjonsbilen som henter husholdningsavfallet også plukke opp næringsavfallet, forteller Skaret. Ikke mindre sortering Verken Persen eller Skaret tror at lovendringen vil føre til mindre kildesortering, slik enkelte har fryktet. – Snarere tvert imot. Jeg tror endringen enkelte steder kan føre til mer kildesortering, Med fri konkurranse kan næringslivet velge en avtale som er tilpasset deres behov, og de slipper å velge en standardpakke, sier Persen.

POSITIV: Regiondirektør Endre Persen i Norsk Gjenvinning tror de nye definisjonene av avfall vil føre til klarere linjer for både kommuner og private avfallsaktører. Foto: Norsk Gjenvinning

Tur Retur nr. 8, desember 2004

MILJØLØFTET

MILJØ-AMBASSADØR: Den landslagsaktuelle keeperen Joachim Wiberg står i spissen for Miljøløftet i Trondheim denne sesongen. Foto: Jørgen Stenseth, Bakklandet Frilans

Tverrfaglig Trondheim kommune har ansvaret for den pedagogiske biten, og informasjonsrådgiver Kari Engen forteller at kommunen har vært opptatt av å lage et godt opplegg som skolene faktisk kan bruke i sin undervisning. – Det er blant annet viktig at opplegget kan brukes på tvers av fagene. Elevene kan for eksempel bruke kilde sorteringsstatistikk i matematikken,

skrive norsk stil om besøket til gjenvinningsstasjonen eller bruke forskjellige typer kildesortert emballasje i formingsprosjekter, sier Engen. Hennes erfaring er at det er viktig at elevene aktiviseres i størst mulig grad og at man derfor ikke bør samle barna i for store grupper. Gode ambassadører En annen viktig suksessfaktor er å gi barna gode opplevelser, og det er her TIK-spillerne kommer inn i bildet. – Det er klart barna synes det er stas å få tøffe ishockeyspillere på besøk i klasserommet. Spillerne er svært gode ambassadører for kildesortering og miljø, sier Engen. Det er ikke bare elever og kommune som setter pris på TIKs engasjement i Miljøløftet. Også ishockeyspillerne selv synes det er morsomt å delta. – Alle spillerne synes det er en flott oppgave. For oss er Miljøløftet viktig av flere grunner: Innad er

det et svært godt prosjekt fordi det bygger opp om verdigrunnlaget vårt, og utad gir det oss jo et godt omdømme her i Trondheim, forteller markedssjef Tommy Iversen i TIK. Flere følger etter Flere følger nå i Trondheim kommunes fotspor og kjører lignende prosjekter i sine områder. Blant annet har GLØR et samarbeid med Lillehammer Ishockeyklubb – Men det er viktig å understreke at kommunene ikke er avhengig av å samarbeide med en ishockeyklubb eller oss for å gjennomføre skoleprosjekter, forteller Ivar Thun i Norsk Returkartong. LOOPs skolehefter er distribuert til mange kommuner og det drives et godt informasjonsarbeid mot skolene. LOOPs hefter er også brukt i Trondheim og i det arbeidet som har vært gjennomført i Oslo i regi av Grønn Hverdag og Oslo Renovasjonsvesen.

”Returløftet” diskutert I desember 2003 takket materialselskapene ja til en invitasjon fra storbyene om å ta del i et konstruktivt samarbeid og en dialog om de problemstillinger som er tatt opp under arbeidstittelen ”Returløftet”. Materialselskapene ser positivt på kommunenes ønske om å bidra til mer kostnadseffektive innsamlingsordninger og er enig i at de store byene har potensial for økt kildesortering og gjenvinning av emballasjeavfall. Materialselskapene har helt siden emballasjeavtalene ble etablert hatt et godt og utstrakt samarbeid med kommunene. Dette kom frem under et seminar på Hell der saken ble drøftet. – Materialselskapenes utgangspunkt er at forurensingsloven pålegger kommunene å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall, sier Reidar Leiro som talsmann for materialselskapene. Det er imidlertid opp til kommunene å bestemme hvordan de vil samle inn avfallet og hvordan de vil behandle det videre. Leiro viser til at materialselskapene skal gjøre det lettere for kommunene å gjennomføre kildesortering i forvissning om at avsetningen er sikret. Næringslivet har på sin side forpliktet seg til å bidra til avfallsreduksjon og gjenvinning gjennom emballasjeavtalene. Dette reduserer etter materialselskapenes syn ikke kommunenes ansvar for husholdningsavfallet. Målsettingene i bransjeavtalene er fremkommet som et resultat av norsk avfallspolitikk og EU-direktiver. – De gode resultatene som er oppnådd til nå i Norge kommer av et målrettet og godt samarbeid mellom kommuner og materialselskaper. Dette samarbeidet bør derfor fortsette, mener Leiro

GULLGUTTER: Ryddegjengen i Fredrikstad Arbeidsvirke fikk gullklype og diplom av miljøvernministeren for sin flotte miljøinnsats i nærmiljøet. Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto

Gyllen heder for miljøinnsats

Fire stolte vinnere har blitt hedret med Gullklypa 2004 for sin innsats mot forsøpling. Hold Norge rent-kampanjen står bak prisen, som de håper vil inspirere til videre miljøinnsats. GULLKLYPA Utdelingen av Gullklypa 2004 ble foretatt under et arrangement i Oslo i regi av Hold Norge rent-kampanjen – en nasjonal dugnad mot forsøpling i det offentlige rom. Foran rundt 80 samarbeidspartnere og

sponsorer av kampanjen sto miljøvernminister Knut Arild Hareide for utdelingen av en forgylt plukkeklype og diplom til vinnerne. – Det er mange som gjør en flott innsats mot forsøpling. Årets vinnere av Gullklypa får vår takk og oppmerksomhet fordi de har

gjort en helt spesiell innsats for et rent og trivelig Norge, sier kampanjeleder Dag Endal i Hold Norge rent. Årets fire Gullklypavinnere er: Willy Mørch fra Trondheim, ryddegutta i Fredrikstad Arbeidssamvirke, Brukerrådet i Askim kommune og Miljøserviceledernes

Organisasjon, en nasjonal organisasjon for renholdere. – Vinnerne symboliserer bredden i arbeidet for et rent og trivelig Norge. Vi i Hold Norge rent håper utdelingen av Gullklypa vil inspirere både vinnere og andre til fortsatt god innsats for miljøet, sier Endal.


B Fortell om det som skjer Spareknivene slipes igjen, og kommuner og IKSer må nok en gang forberede seg på endringer. God informasjon er avgjørende når organisasjoner omstrukturerer, mener psykolog Bjørn Inge Raknes. ENDRINGSPROSESSER Under ”Det nytter”-seminaret arrangert av Plastretur og Norsk Returkartong i oktober, satte Raknes fokus på hva som er viktig i endringsprosesser. – God informasjon, ta vare på medarbeidere under prosessen, aktiv medvirkning og fokus på arbeidsmiljø, er sentrale utfordringer, mener Raknes. Hans bedrift Raknes Organisasjonspsykologisk senter i Bergen bistår selskaper og organisasjoner i omstillingsprosesser. Under ”Det nytter”seminaret holdt psykologen to foredrag om ulike problemstillinger knyttet til omstruktureringer. – Dette er problemstillinger våre samarbeidspartnere i kommuner og interkommunale selskaper er veldig opptatt av. Flere av dem står midt oppi store endringsprosesser, sier

Norsk Resy AS Karenslyst Allè 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no

Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no

VIKTIG: Høstens ”Det nytter”seminar tok opp problemstillinger som er sentrale for våre samarbeidspartnere, forteller Hege M. Edvardsen i Returkartong.

Har dere Norges beste returpunkt? Tur Retur har fått inn flere flotte bidrag i konkurransen om Norges beste returpunkt, men vi vil gjerne ha flere! Vi er ute etter fine, praktiske, originale, smart beliggende, informative returpunkter. Ikke nødvendigvis alt på én gang – det viktigste er at dere har laget en løsning som dere er stolte av selv, og som fungerer for publikum.

Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP:

Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no

prosjektleder Hege Marie Edvardsen i Norsk Returkartong. Mennesket i fokus En vellykket omstilling krever at ledelse, verneombud og tillitsvalgte har klart for seg både hva som skjer i organisasjonen og med den enkelte ansatte når rammene endres, hevder Raknes. – Det er viktig med god planlegging og helhetsforståelse. Ikke bare fokusere på det strategiske systemet og organisasjonskart, men også på kompetanse, arbeidsmåter, ledelse og ikke minst organisasjonskultur og mellommenneskelig samspill. Det siste arbeides det dessverre for lite med, sier psykologen. Det er også viktig at tillitsvalgte og ledelsen kjenner loven og avtaleverket. Et felles fundament skaper tryggere ledere, tillitsmenn og verneombud.

Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo

Konkurransen er åpen for kommuner og interkommunale selskaper. Send oss et bilde og noen linjer om hvorfor akkurat dere fortjener utmerkelsen Norges beste returpunkt. Sendes innen 15. januar 2005 til tur.retur@apeland.no, eller til Tur Retur, c/o Apeland Informasjon, Skjolden 1, 1363 Høvik.

LOOP Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 15 18 post@loop.no www.loop.no

Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 22 12 15 18 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 08.12.04

Jon Almaas, NRK-programleder, Oslo – Jeg er opptatt av kildesortering. Jeg kaster batterier på bensinstasjonen, jeg fyller brukt white spirit på dunker jeg leverer på fyllinga, og jeg er på hils med gutta på Brobekk (avfallstasjonen i Oslo). Der oppe er jeg ofte med hageavfall og annet snadder. Problemet er bare at det er så mye å kaste! Ofte er det kø helt ut på Ringveien. Hjemmeavfallet får vi ikke sortert. Der går alt i én dunk. Jeg er åpen for skikkelig kildesortering med 10 små bokser under kjøkkenbenken. En for glass, en for myk plast, en for hard plast, en for ganske hard plast osv... Jeg gleder meg til de begynner med det i Oslo. Kom med det! Jeg er klar!

Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.

LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no


Tur Retur 8 2004