Page 1

retur

Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 6/2004

Gjør sortering enklere Vinnerne i designkonkurransen «Ut av skapet» ble kåret under Den Tekniske Messen på Lillestrøm i september. Ideene som norske designstudenter har sendt inn til konkurransen, kan bidra til økt kildesortering i Norge. DESIGNKOKURRANSE Bakgrunnen for at konkurransen ble utlyst, var blant annet en MMI-undersøkelse fra mars i år hvor 50 prosent svarer at de ville kildesortert mer av avfallet sitt om de hadde hatt en bedre sorteringsløsning hjemme. Berører alle – Holdningene til gjenvinning er svært positive, men ikke alle følger opp i praksis. Konkurransen har gitt oss en mengde gode ideer og løsninger som vil lette sortering av avfall i husholdningene. Nå håper vi næringslivet og kommunene vil satse på produksjon og markedsføring av produktene. Avfall er jo noe som berører alle, fastslår Peter Sundt i Plastretur, som tok initiativ til konkurransen Mange bidrag Norske designstudenter fra Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Østfold, NTNU i Trondheim, Arkitekthøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo, Middlesex University i England og Griffith University i Australia deltok i konkurransen. Vinneren ble Jon Olav Eikenes fra Arkitekthøgskolen i Oslo, med bidraget «Modulsøppel». Eikenes har designet et stativ med uttrekkbare oppheng for poser, som kan stå både inne i kjøkkenskap og fritt på gulvet. Løsningen baserer seg på sortering av avfall i plast- og papirposer som de fleste likevel har kjøkkenet fullt av, noe juryen har lagt vekt på. Imponert over nivået – Modellen er enkel og fleksibel, kan brukes i små og store husstander, utnytter plassen godt og favner alle de forskjellige avfallstypene som oppstår i vanlige hjem, sier juryleder Einar Hareide. Han er imponert over nivået og kreativiteten på de mer enn 20 forslagene som kom inn til konkurransen. Ideene spente fra enkle bokser, via fargerike og dekorative veggoppheng, til mer visjonære

VINNERNE: Fra venstre Heidi Johansen, Jørn Knutsen, Jon Olav Eikenes, Øivind Røise og Castilñano Simoons, alle fra Arkitekthøgskolen i Oslo. Til høyre juryleder Einar J. Hareide. Foto: Aslak Øverås

løsninger med digital merking av avfallet. Andrepremien gikk til trioen Castilñano J. Simoons, Heidi Johansen og Jørn Knutsen, med konseptet «Som fot i pose», mens Øivind Røise innkasserte tredjeplassen med sin frittstående avfallsøy med sorteringsbokser. Alle studerer ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Juryen ble ledet av industridesigneren Einar J. Hareide, kjent fra SAAB og

Mercedes. Hareide driver i dag eget firma i Moss. Med seg i juryen har han hatt daglig leder Kristen Ulstein fra Grønn Hverdag, sjefredaktør Asle Isaksen fra Plastforum og Prosessindustrien, kjøkkenkonsulent Aina Skjønsholt IKEA og adm. direktør Peter Sundt fra Plastretur. Vinnerforslagene kan sees på www.plastretur.no/utavskapet

Hareide tar grep om farlig avfall - side 2


Til kamp mot farlig avfall Miljøvernminister Knut Arild Hareide svarer på Tur Returs spørsmål om kildesortering og avfallspolitikk. Blant annet ønsker han økt fokus på farlig avfall. NY MILJØSTATSRÅD Hva er ditt forhold til kildesortering? Jeg kildesorterer selv og er opptatt av kildesortering som et viktig verktøy for å oppnå mer gjenvinning av både produkter og materialer. Vi har en målsetting om at om lag 75 prosent av avfallet skal gjenvinnes innen 2010. Kildesortering og en effektiv og hensiktsmessig utnyttelse av ressursene i avfallet spiller en sentral rolle i forhold til å nå dette målet. Det er ikke dermed sagt at alt avfall bør sorteres, men det er viktig at avfallsløsningene tilpasses de ulike regionale og lokale forhold. Vil materialgjenvinning fortsatt være viktigere enn forbrenning og deponering? Sem-erklæringen – det politiske grunnlaget for samarbeidsregjeringen – slår fast at gjenvinning er det primære, forbrenning det sekundære, mens deponering er siste alternativ. Dette er en rettesnor for meg i arbeidet på avfallsfeltet. Det er likevel ikke et absolutt prinsipp, men må

«Farlig avfall er en av de største utfordringene innen avfallspolitikken»

ses i sammenheng med hva som er mulig rent teknisk og også baseres på samfunnsøkonomisk vurderinger. Det er fortsatt mye farlig avfall på avveie. Hva mener du må til for å gjøre noe med den situasjonen? Farlig avfall på avveie er en av de største gjenværende utfordringene innen avfallspolitikken. Jeg vil derfor i nær fremtid be Statens forurensningstilsyn (SFT) gjennomføre en ny strategi for farlig avfall. Formålet skal være å øke innsamlingen av farlig avfall og samtidig redusere mengden av farlig avfall som oppstår. (Et par dager etter intervjuet sendte Hareide ut en pressemelding der han informerte om at han har bedt SFT styrke arbeidet med innsamling og håndtering av farlig avfall, blant annet ved å utarbeide en strategi for perioden 2004-2006.) Hva mener du er de største utfordringene for kildesortering i Norge fremover? Kildesortering er som sagt en viktig forutsetning for måloppnåelse i avfallspolitikken. Det er derfor gledelig å kunne

KILDESORTERER: Kildesortering har hatt en positiv utvikling her i landet, mener miljøvernminister Knut Arild Hareide. Foto: Ingeborg Grimsmo, Miljøverndepartementet

vise til den positive utviklingen vi har hatt i forhold til kildesorteringsløsninger den senere tiden. En av de største utfordringene fremover blir derfor å opprettholde denne utviklingen med sikte på å nå de nasjonale avfallspolitiske målene. Selv om det har skjedd store forandringer og utviklingen går den rette veien, er jeg sikker på at det er potensial for ytterligere videreutvikling og forbedringer innen dette feltet.

Hvor langt er MD kommet i etableringen av internt system for kildesortering? I Miljøverndepartementet kildesorterer vi papir, drikkekartonger og ee-avfall. Vi arbeider også med å etablere et system for å sortere ut ytterligere tre avfallsfraksjoner: plastemballasje, glass/metall og matavfall. I tillegg har vi returordninger på avskrevet ITutstyr, tonerkassetter, brukt kontorinventar og elektronisk utstyr.

Opptur for Returkartong og Plastretur Både Plastretur og Norsk Returkartong kan vise til gode innsamlingstall for de seks første månedene i 2004. GODE RETURTALL Målinger MMI har gjort for Norsk Returkartong viser at innsamlingsgraden av drikkekartong øker jevnt og trutt. I løpet av ett år har innsamlingsgraden økt med seks prosentpoeng, til 50 prosent etter andre kvartal 2004. Oslo drar innpå Det er imidlertid store regionale forskjeller. Fylket som kommer best ut er Tur Retur nr. 6, oktober 2004

Hedmark med hele 64 prosent, tett etterfulgt av Vestfold med 62 prosent. Oppland og Oslo kommer dårligst ut med henholdsvis 40,5 prosent og 40,7 prosent. – Vi gleder oss imidlertid over at Oslo har hatt en brattere økning enn landet for øvrig, kommenterer Kari-Lill Ljøstad, markedssjef i Norsk Returkartong. Betydelig økning for Plastretur Også Plastretur kan vise til gode tall for første halvår. Totalt ble det samlet inn 14 700 tonn kildesortert plastemballasje i første halvår av 2004. Dette er ca. åtte prosent mer enn i fjor. Tallene for materialgjenvinning av plastemballasje er også positive. 12 000 tonn plastemballasje ble gjenvunnet i første halvår. Dette tilsvarer en økning på ni

prosent fra samme periode i fjor. Av dette utgjør kjemisk gjenvinning 1500 tonn. EPS under budsjett Når det gjelder EPS har det imidlertid vært en nedgang i innsamling og gjenvinning. I første halvår ble det samlet inn 700 tonn EPS, noe som tilsvarer en nedgang på ca. 200 tonn fra 2003. I samme periode ble det materialgjenvunnet 700 tonn EPS. Det er 100 tonn mindre enn i fjor. – Nedgangen for EPS skyldes hovedsakelig et svakt fiskeforedlingsmarked, noe som medfører mindre emballasjebruk i form av EPS-kasser. Næringen regner imidlertid med at markedet vil ta seg opp i annet halvår. For vår del vil dette bety at det blir flere fiskekasser å samle inn og gjenvinne, sier informasjonssjef Eirik Oland i Plastretur.


- Mye å lære av Norge LOOP, Plastretur, Dekkretur og Elretur ble invitert med på statsbesøk til Hellas i juni. I selskap med kong Harald, dronning Sonja og representanter fra regjeringen, fikk avfallsbransjen en unik mulighet til å vise fram sine systemer for greske myndigheter og næringsliv. STATSBESØK – Denne reisen var en stor anerkjennelse for avfallsbransjen, sier daglig leder i LOOP, Jon Halstein Tjore. Han ser det som en ære at norske myndigheter ønsker å vise fram det norske avfallssystemet for utenlandske myndigheter. – Hellas har kommet svært kort med tanke på kildesortering. Til tross for EU-direktiver om sortering av avfall, har Hellas et langt stykke igjen for å tilfredsstille kravene, sier Tjore. Foruten Jon Halstein Tjore, representerte Peter Sundt i Plastretur, Hroar Braathen i

Norsk Dekkretur og Hans Løken i Elektronikkretur den norske returbransjen i Aten og Thessaloniki. – Det er nettopp samarbeidet mellom returselskapene, myndigheter, kommuner og avfallsselskaper som gir de gode resultatene her i landet. Kollektive løsninger og samarbeid om økt gjenvinning som mål, er noe vi har gode erfaringer med. Disse erfaringene deler vi gjerne med andre, sier Tjore. Han påpeker at Norge har hatt en fantastisk utvikling i de fleste fraksjoner siden begynnelsen av 90-tallet.

Ny miljøkommissær i Europakommisjonen Greske Stavros Dimas tar over som EU-kommissær for miljø etter svenske Margot Wallström. Dimas er tidligere EU-kommissær for arbeid og sosiale anliggender. Posten som miljøkommissær blir regnet som en av de mest innflytelsesrike og utfordrende posisjonene i Brüssel. Dimas kommer fra de greske sentrum-høyre Nydemokratene og blir omtalt som en progressiv politiker.

15 millioner rett i søpla Gater og turstier flyter over av plastposer, sjokoladepapir og annet søppel. Nå skal en en kampanjegave på 15 millioner fra reklamebransjen til prosjektet “Hold Norge rent” få oss til å bruke søppelbøttene.

JUNK-FOOD: En ny kampanje skal få folk til å rydde opp etter seg. Foto: Hold Norge rent

GIGANTISK REKLAMEGAVE Det burde egentlig vært unødvendig: En kampanje for å få oss til å putte boss i dunken i stedet for på gata. Likevel er forsøpling blitt et av Norges mest synlige miljøproblem. – Mange opplever at tilgrisingen av nærmiljø og utfartsområder har økt de siste årene. To forklaringer på dette er økt bruk av emballasje, og at vi generelt er mer på farten og må kvitte oss med avfall underveis, sier kampanjeleder Dag Endal i ”Hold Norge Rent”. Organisasjonen, med økonomisk støtte fra flere parter i næringslivet og det offentlige, kaller sitt prosjekt en nasjonal dugnad mot forsøpling av Norge. I sommer kom beskjeden om at de får drahjelp uten sidestykke i norsk søppelhistorie. Av 83 søknader nådde”Hold Norge rent” til topps i konkurransen om en Reklame for alvor-kampanje verdt 15 millioner kroner. Kreative muligheter Det er reklamebransjens egen organisasjon

Kreativt Forum som står for den årlige tildelingen. Flere reklamebyråer konkurrerer om det prestisjetunge oppdraget. I år er kampanjens målsetting klar: Den vil få nordmenn til å la være å kaste søppel på gata og i naturen, forklarer prosjektleder Eldar Skylstad i Reklame for alvor. – “Hold Norge rent”ble tildelt prisen fordi de jobber for en sak som alle nordmenn vil nyte godt av. Prosjektet ble også valgt ut fordi vi ser en mengde kreative muligheter i forhold til kampanjen, sier Skylstad. Ikke nok å rydde For det er ikke nok å bare be folk om å rydde. Nordmenn rydder faktisk ganske

mye søppel allerede. En spørreundersøkelse foretatt av ”Hold Norge rent” viser at fire av ti har vært med på ryddedugnader det siste året. – Hovedutfordringen ligger i å endre folks holdninger til forsøpling. Altfor mange er sløve og likegyldige i forhold til problemet. Vi tror en kampanje med tv-, radio- og kanskje kinoreklame, sammen med annonser i aviser og blader, kan lette vårt arbeid og åpne for muligheten til å samkjøre med andre aktører. Det er tross alt Friluftslivets år neste år, for ikke å snakke om hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Tenk så fint det hadde vært med søppelfrie gater! sier Endal.


Returadresse: LOOP Munkedamsveien 59 B 0270 Oslo

Lettvekter inntar byggebransjen Norsk Glassgjenvinning lanserer i disse dager bygningsblokker laget av oppskummet glass. Lav vekt og god isolasjonsevne er blant blokkenes fordeler, og SINTEF garanterer for kvaliteten. NYTT PRODUKT En nysgjerrig byggebransje ble endelig introdusert for det ferdige glasoporproduktet på byggemessen i Trondheim i september. Lav vekt Glasopor er utviklet i samarbeid med SINTEF, og oppfyller alle krav i byggeforskriftene og europeiske normer. Produktet kan erstatte eksisterende lettklinkerprodukter, og brukes i blant annet grunnmurer og lettvegger. – Glasopor har vært i produksjon siden påske. Produktet er svært populært, blant annet fordi det har lav vekt, god isolasjonsevne og trekker mindre fuktighet enn liknende produkter, forteller administrerende direktør Lasse Sunde i Norsk GlassGjenvinning. Miljøvennlig produkt Glasopor er et norskprodusert, miljøvennlig produkt laget av resirkulert glass fra din egen kjøkkenbenk.Ved full produksjon

BYGG FOR MILJØET: Nå kan grunnmur, lettvegger og skillevegger bygges med et nytt, miljøvennlig byggeprodukt. Foto: Katrine Lunke

Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no

har skumglassfabrikken på Skjåk en kapasitet på produksjon av 35 000 kubikk glasopor i året. Denne produksjonen krever 10 000 tonn glass, noe som tilsvarer nær 26,5 millioner syltetøyglass! – Glasopor bygningsblokker

og veggelementer lages av skumglass, som igjen lages av resirkulert glass. Dette glasset har vi samlet inn gjennom vårt landsdekkende innsamlingssystem, bekrefter Lasse Sunde.

Hvem har Norges beste returpunkt? Tur Retur skal kåre Norges beste returpunkt. avfallsselskaper. Vi er ute etter fine, praktiske, originale, Send oss et bilde og noen linjer om hvorfor smart beliggende, informative akkurat dere fortjener utmerkelsen e Norges beste returpunkt. Sendes innen s n returcontainere. Ikke a r r u k Kon nødvendigvis alt på én gang 1. november 2004 til tur.retur@apeland. – det viktigste er at dere no eller på gamlemåten til Tur Retur, Apeland har laget en løsning som dere er stolte av selv, Informasjon, Skjolden 1, 1363 Høvik. og som fungerer for publikum. Konkurransen er åpen for kommuner og interkommunale Hvordan

Nytt fra dunken

går det med kildesorteringen?

LOOP Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 24 13 19 30 Telefaks: 24 13 19 31 post@loop.no www.loop.no

Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 24 13 19 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 22.09.04 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.

Svein-Ottar Sandal, daglig leder, NoMil (Nordfjord Miljøverk) – Fra oktober starter vi opp med henteordning av plastemballasje hos abonnentene. Erfaringer fra andre kommuner viser at man får samlet inn mer ved henteordning enn hvis husstandene selv må bringe plasten til miljøstasjoner. Dette håper og tror vi vil skje hos oss også. Plasten vil bli hentet samtidig med papiravfallet én gang i måneden, og nå i september deler vi ut 12 plastsekker som plastemballasjen skal samles i. Ved siden av plasten har vi også henteordning på restavfall, returpapir, melkekartonger og returpapp. I tillegg har vi returordning for glass/metall, plast og papp ved våre 25 miljøstasjoner. Tur Retur nr. 6, oktober 2004

LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no

Tur Retur 6 2004  

Nyhetsbrev for returbransjen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you