Page 1

retur

Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 4/2004

ETTERLYSER HELHET: GLØR-sjef Harald Eikerol Foto: Ola M.Mathisen

Dette foreslår alliansen: • Lag en helhetlig strategi for avfallsutviklingen, med klare og langsiktige mål • Revurder det foreslåtte deponiforbudet • Differensier deponiavgiften etter miljøstandard • Iverksett tiltak for å avvikle dårlige deponier

Deponiforbud bekymrer SFT går inn for å forby deponering av nedbrytbart avfall fra juli 2009. Forslaget kan få svært uheldige konsekvenser for materialgjenvinningen. Det mener både materialselskapene, flere avfallsselskaper, miljøvernorganisasjoner og forskere. AVFALLSPOLITIKK Nedbrytbart avfall defineres som papir-, tre-, matavfall og slam. Deponering av disse avfallstypene er de største årsakene til utslipp av klimagasser fra avfallsfyllinger. Nå vil Statens forurensningstilsyn (SFT) like godt forby deponering av nedbrytbart avfall, uten å skille mellom graden av miljøsikring ved det enkelte deponi. Sårbare ordninger Avfallsselskapet GLØR på Lillehammer materialgjenvinner i dag 60-70 prosent av husholdningsavfallet, mens restavfallet blir deponert. GLØR og de øvrige selskapene i Mjøsregionen har investert millioner i miljøvennlige totalløsninger, og frykter nå konsekvensene av et mulig deponiforbud. – Vi har allerede en sluttbehandlingsavgift som favoriserer forbrenning. Hvis

kommunene på kort varsel mister inntekter fra deponiene, kan det bli billigere å kjøre avfallet samlet til forbrenning, og da spesielt i utlandet, sier daglig leder Harald Eikerol i GLØR. Det vil rasere materialgjenvinningen i Norge og føre til økte klimautslipp i de landene som blir mottakere av norsk avfall, og som ikke har innført forbud mot deponering. – Forslaget vil dessuten slå beina under miljøholdninger vi har brukt mange år på å bygge opp hos forbrukerne, mener Eikerol. Etterlyser helhet Eikerol står i spissen for en allianse av avfallsselskaper, miljøorganisasjoner og materialselskaper som sammen har sendt brev til Miljøverndepartementet. Her etterlyser de en mer helhetlig avfallspolitikk med klar målstyring, uten stadig nye virkemidler og kursendringer. Alliansen anbefaler

myndighetene å revurdere behovet for et generelt deponiforbud, samtidig som en søker å avvikle dårlige deponier raskt ved bruk av eksisterende virkemidler. Alliansen anbefaler også innføring av differensiert deponiavgift for å stimulere til bedre miljøstandard på deponiene og videreutvikling av teknologi. – For øvrig etterlyser vi en helhetlig strategi med klare mål for å redusere avfallsmengdene og øke utnyttelsen av materialog energiressursene i det avfallet som oppstår. Politikken må bli mer forutsigbar og langsiktig på avfallsfeltet, fastslår Eikerol. Forskerne advarer Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) har de siste årene gjennomført mange studier som viser at det er miljø- og ressursmessig riktig å kildesortere og materialgjenvinne en så stor andel av avfallsressursene som

mulig. I et innlegg i fagbladet Miljøstrategi, advarer forskerne Hanne Lerche Raadal og Ole Jørgen Hanssen om at deponiforbudet kan medføre redusert materialgjenvinning. – Med det tidspresset som er skissert, vil den lettest tilgjengelige behandlingsløsningen være å brenne avfallet i større forbrenningsanlegg. Ettersom slike anlegg krever jevn tilgang på store avfallsmengder for å være lønnsomme, vil etterspørselen etter avfall øke. Utbygging av flere store forbrenningsanlegg vil dermed kunne medføre redusert satsing på kildesortering og materialgjenvinning, til tross for at dette er mer miljø- og ressurseffektive løsninger, skriver de to forskerne. De viser til at alle de store byene i Norge som i dag har avfallsforbrenningsanlegg, også ligger nederst på kildesorterings statistikkene.

Stadig bedre innsamlingstall - side 2


Emballasjekartong

MER PLAST: Stadig mer plastemballasje gjenvinnes til nye materialer. Foto: Erling Okkenhaug

100% 90% 80%

65%

69%

60%

2002

2003

Mål

70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%

Økningen i materialgjenvinning av plast skyldes i første rekke at kjemisk gjenvinning er etablert som løsning i tillegg til mekanisk gjenvinning. Plastemballasje fra husholdningene som ikke sorteres ut til mekanisk gjenvinning, materialgjenvinnes nå kjemisk. Ved kjemisk gjenvinning blir plasten omdannet til blant annet råstoffet metanol, som kan benyttes til produksjon av ny plast. – Nye beregninger viser at vi bruker mer plastemballasje enn tidligere. Mens man før tok utgangspunkt i et forbruk på 107.000 tonn, ble tallet for 2003 anslått til 122.000 tonn. Det er forklaringen på at returandelen har gått noe ned, til tross for at vi samler inn og gjenvinner stadig mer, forklarer informasjonssjef Eirik Oland i Plastretur. Kartong øker Returandelen for drikkekartong lå i fjor som året før på 44 prosent, mens emballasjekartong økte fra 65 til 69 prosent. Her var gjenvinningsandelen stabil, mens andelen energiutnyttet emballasjekartong økte. Målet for emballasjekartong ble nådd ved 50

Tur Retur nr. 4, juni 2004

Metall forbi målet I 2002 nådde Norsk Glassog Metallgjenvinning målet om 60 prosent returandel på metallemballasje. Den gode trenden resulterte i en liten økning også i fjor. – Innsamlingen av metallemballasje har hatt en fin stigning siden 2000. I år er returandelen nesten 62 prosent. Dette sporer til videre innsats, sier administrerende direktør Lasse Sunde i Norsk Glass- og Metallgjenvinning. Returtallene for

Surfer på bølgetoppen Norsk Resy, som samler inn og gjenvinner brunt returpapir (bølgepapp), nådde målet om 80 prosent for flere år siden, og har siden 2000 ligget rundt 90 prosent. I år er returtallet oppe i 92,5 prosent, men selskapet ligger ikke på latsiden av den grunn. – Papirindustrien importerer store mengder brunt returfiber, i tillegg til de rundt 180.000 tonnene som samles inn i Norge. Vi vil derfor holde trykket oppe i gjenvinningsarbeidet, sier administrerende direktør Bjørn Sørensen i Norsk Resy. Det aller meste av den innsamlede bølgepappen blir til nytt papir som benyttes i produksjonen av ny bølge- og massivpappemballasje, og kun en mindre andel går til energigjenvinning.

Glassemballasje

glassemballasje har alltid vært høye, og ser nå ut til å stabilisere seg rundt 90 prosent. Ordningen drives uten egen bransjeavtale med Miljøverndepartementet og har derfor ikke noe offisielt fastsatt mål. Likevel rapporteres resultatene for glass til SFT på lik linje med de andre emballasjetypene.

Metallemballasje

2003-RESULTATENE

prosent gjenvinning og 10 prosent energiutnytting, mens drikkekartong har et stykke igjen for å nå målet på 60 prosent materialgjenvinning. – Vi startet 2003 meget dårlig, med blant annet høye strømpriser som medførte at en stor mengde drikkekartonger ble brent hjemme. Utover året opplevde vi en jevn stigning, og 47 prosent innsamlingsandel i fjerde kvartal peker absolutt i riktig retning, sier markedssjef KariLill Ljøstad i Norsk Returkartong. Mengden drikkekartong på markedet har de to årene ligget stabilt rundt 19.000 tonn.

80% 70% 60%

44%

44%

60%

Returselskapene ønsker å gjøre det enklere å kilde sortere husholdningsavfall. Nå er norske designstudenter invitert til konkurransen «Ut av skapet», hvor målet er å utvikle nye løsninger for sortering i hjemmet. Løsningene skal være fleksible og kunne tilpasses lokale returordninger.

50%

KILDESORTERING

40% 30% 20% 10%

100%

87%

2003

Mål

91,3%

90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%

2002

2003

Mål

100% 90% 80% 70%

60,5%

61,8%

60%

2002

2003

Mål

60% 50% 40% 30% 20% 10%

100%

90,5%

92,5%

80%

2002

2003

Mål

78%

75%

80%

Konkurransen er et samarbeid mellom Plastretur, Norsk Glass- og Metallgjenvinning, Norsk Returkartong, Norsk Resy, Norsk Resirk og retursamarbeidet LOOP. Det er i første omgang produktog industridesignstudenter som inviteres til å sende inn sine bidrag. Juryleder er den anerkjente designeren Einar J. Hareide, som blant annet har lang fartstid fra SAAB og Mercedes. Vilje til å kildesortere I en MMI-måling fra mars i år svarer over 50 prosent at de ville sortert mer av avfallet hvis de hadde hatt en bedre løsning for kildesortering hjemme hos seg selv. – Alt tyder på at vi kan øke innsamlingsmengdene hvis vi klarer å utvikle enklere og mer praktiske løsninger for vanlige husholdninger. Viljen til å sortere er stor, men mange har begrenset plass til oppbevaring og etterlyser løsninger som kan skape orden, sier adm. direktør Peter Sundt i Plastretur, som har tatt initiativ til konkurransen.

Designstudentene har fått forholdsvis frie tøyler med hensyn til form og funksjonalitet. De velger selv om løsningen skal lages for kjøkkenskap, bod, kjellertrapp, veranda eller annet sted i boligen. Den bør imidlertid fungere for avfallstyper som papp og papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, drikkekartong og panteflasker og -bokser. – Det viktigste er at løsningen er funk-sjonell og kan bidra til at flere kildesorterer mer avfall. I tillegg må den være fleksibel og kunne fungere i kommuner med ulike hente- og bringeordninger, påpeker Sundt. Kåres på fagmesse Juryen består av Einar J. Hareide fra Hareide Designmill, sjefredaktør Asle Isaksen i Plastforum og Prosessindustrien, daglig leder Kristen Ulstein i Grønn Hverdag, miljøkoordinator Benedicte Samuelsen fra IKEA og Peter Sundt fra Plastretur. Vinnerne av konkurransen kåres under Den Tekniske Messen på Lillestrøm 21. september i år. Det deles ut tre premier på henholdsvis 15.000, 10.000 og 5000 kroner. Mer informasjon om konkurransen på: www.plastretur.no/utavskapet

90%

Bølgepapp

Det ble samlet inn 9000 tonn mer plastemballasje i fjor enn året før. Andelen som ble materialgjenvunnet økte med hele 23 prosent. Innsamlingen av kartong, bølgepapp, glass- og metallemballasje er stabil, viser de offisielle tallene.

90%

2002

Plastemballasje

Økende innsamling

Drikkekartong

100%

Utfordrer unge designtalenter

80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%

100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%

2002

2003

Mål

INVITERER: Plastretur og de andre returselskapene håper resultatet av konkurransen blir enda bedre løsninger for kildesortering. Her er Peter Sundt foran et gjennomsnittlig livstidsforbruk av plastemballasje. Foto: Aslak Øverås

GODT UTBYGD: Landbruksplast kan leveres over hele Norge.

Skal høste mer landbruksplast Norske bønder bruker årlig nesten 9000 tonn plastemballasje. Nå har Plastretur satt i gang en kampanje for å få bøndene til å kildesortere enda mer rundballeplast og PPstorsekker. Det blir brukt mye rundballeplast og storsekker på norske gårder. Dette er plast som skal gjenvinnes. – Brukt plastemballasje fra landbruket er av god kvalitet og egner seg godt til materialgjenvinning, sier informasjonssjef Eirik Oland i Plastretur. Kvalitetssystemet i Landbruket (KSL) stiller en rekke krav til bøndenes håndtering av landbruksplast. Det er blant annet ikke lovlig å brenne landbruksplast, og den skal heller ikke graves ned. – Mange steder i landet har bøndene kommet langt når det gjelder kildesortering. Norske bønder er blant de flinkeste i Europa, men vi kan bli flinkere. Enkelte steder er det mye upløyd mark når det gjelder miljødugnad, forteller Oland. Han understreker at det å investere i et godt kildesorteringssystem ikke bare er lovlydig, men også svært miljøriktig. Rundballeplasten fra landbruket gjenvinnes blant annet til bæreposer og tauverk, mens storsekkene blir til plastpaller og byggeprofiler. I forbindelse med informasjonskampanjen har Plastretur distribuert en informasjonsbrosjyre med Bondebladet. Brosjyren inneholder blant annet en bruksanvisning for avfallshånd-tering som egner seg godt til å henge på låveveggen. Plastretur oppfordrer bøndene til å samarbeide om innsamling lokalt. – Flere bønder bør gå sammen om en felles oppsamlingsplass der alle kan levere landbruksplasten. Bøndene kan så enten avtale med en lokal innsamler om henting av plasten, eller levere den selv til et av de etablerte innsamlingsstedene, sier Oland.


i Haugesund

Hvor flink er du til å kildesortere hjemme?

Avfallsbransjen samlet til konferanse i Haugesund 18. - 20. april 2004 Avfall fra et liv I anledning konferansen var det laget en gedigen utstilling på Rådhusplassen. En lang rekke med containere viste avfallet hver nordmann i gjennomsnitt etterlater seg gjennom et liv: 9 200 kilo papiravfall, 8 500 kilo matavfall, 2 250 kilo glass og metall, 2 400 kilo plastavfall, 5 800 kilo restavfall. Totalt 28 150 kilo, eller 156 kubikkmeter. I løpet av et år genereres drøyt 1,6 millioner tonn avfall i Norge. Av dette gjenvinnes 45 prosent til nye materialer, ifølge Avfallsforum Rogaland.

Torkjell Berulfsen, programleder – Jeg tar avfall veldig på alvor, og blir gæren når noen har kastet plast i papirdunken der jeg bor. Jeg er dessuten veldig nøye med å fjerne tape og stifter fra pappesker før jeg returnerer dem, selv om det kanskje ikke er nødvendig. For øvrig synes jeg det er stygt med sigarettsneiper på gata, derfor røyker jeg filterløst. Noen bør genmanipulere frem en duerase som spiser sigarettfiltre. Du kan si min økologi er litt søkende…

Per Fugelli, professor – Jeg prøver å være lydig overfor kommunens ordninger, og kildesorterer blant annet papir, glass og metall. Jeg tror folk flest liker å kildesortere. I nabolaget mitt i «Lille Pakistan» på Tøyen bor det mange innvandrere. Min erfaring er at de er lærevillige, men trenger noe tid for å komme inn i ordningene. Dette med kildesortering er veldig fremmed for dem. Men i det store og hele har jeg inntrykk av at det fungerer bra

Norsk Returkartong tilbyr gratis elevhefter som gjør at elevene selv kan lære prinsippene for gjenvinning av kartong. En minipapirfabrikk var rigget opp utenfor Ella Miljøbil på messeområdet. Her fikk lokale skolebarn prøve seg, mens NRK Rogaland lagde reportasje. Og da barna hadde gått, var det de voksnes tur til å prøve seg: Her er det Bjørn Sørensen (Norsk Resy) som stryker papiret Hege Edvardsen (Norsk Returkartong) og Marianne Haugland (Follo Ren) har gjenvunnet.

Avfall skaper følelser – Renovasjon har stor betydning for folkehelsa. Den påvirker vår følelse av renhet, skjønnhet, trygghet og samvittighet. Ansatte i avfallsbransjen fortjener samfunnets takk og respekt for den jobben de gjør, mener professor Per Fugelli. FOREDRAG

Egil «Drillo» Olsen, fotballguru – Jeg har vært så heldig – eller uheldig – å få en kone som er hissig på at vi skal dele på arbeidet hjemme. Så da blir det til at vi begge kildesorterer – i alle fall papir og glass. Jeg har jo et forhold til naturvern og grønne verdier, så for meg faller det helt naturlig. Og jeg har tro på at kildesortering er viktig for miljøet. Vi bor i Oslo og prøver å følge opp kommunens ordninger etter beste evne.

Populær fabrikk

ADVARER: Professor i sosialmedisin Per Fugelli ga et tankevekkende innlegg under Avfallskonferansen.

PÅ MESSE: LOOP-sjef Jon Halstein Tjore fikk besøk av Bjørg S. Olsen (SØIR), Elin M. Nikolaisen (Harstad), Siv Storm Thoresen (SØIR) og Line Dalhaug (Hålogaland).

Den markante sosialmedisineren, forfatteren og debattanten innledet Avfallskonferansen i Haugesund med å takke bransjen for innsatsen den nedlegger for folkehelsa. Fugelli mener at renovasjon har stor betydning for trygghetsfølelsen i samfunnet, og brukte avfallsstreiken i Liverpool i 1991 som eksempel. – Streiken skapte en slags dommedagsfølelse. Det var ikke frykten for smitte og sykdom som plaget folk, men følelsen av at samfunnet kollapset, forteller Fugelli. Gir god samvittighet Han mener at håndtering av

SPONSOR: Markedssjef Jacob Smith fra Norsk Glass- og Metallgjenvinning og to dansende Igleifer presenterte søndagens overraskelseskonsert med…

avfall er et samvittighetsspørsmål for mange. – Jeg tror folk flest misliker å sløse og forurense. Vi vil gjerne være ordentlige og ha god samvittighet. Derfor er det viktig at det lages gode ordninger for kildesortering, sier Fugelli. Søppel eller kunst Under foredraget sitt var han også innom den subjektive oppfatningen av avfall. – Nylig glemte jeg igjen en pose med lekre torsketunger på trikken. De ble ganske sikkert vurdert som ekkelt avfall og kastet minutter senere. I flere sammenhenger har jeg også sett avfall brukt i kunstverk. Avfall skaper følelser

og bør derfor behandles med større respekt, mener professoren. Må tåle noen flekker Han trekker en klar parallell til grupper og enkeltmennesker i samfunnet som behandles som avfall, men som også fortjener respekt. Narkomane, prostituerte, folk som ser ut eller lukter annerledes enn det regjerende flertallet. Etter hvert også røykerne og de overvektige. Fugelli er opptatt av å gjøre plass til avvikerne i samfunnet. Nylig ga han ut boka 0-visjonen, som handler om nettopp dette. – Jeg har en følelse av at samfunnet blir for strengt, rent og kresent. For opptatt av å

RUSTKAMERATENE: Ole Paus og Jonas Fjeld kom skramlende inn med to gamle sykler, definitivt rustne og muligens produsert av gjenvunnet metallemballasje.

søke det perfekte. Vi må tåle litt rusk og noen flekker. Vi må være tilfredse med det som er godt nok, ellers blir det veldig tungt å leve for mange, sier Fugelli. Frykter det absolutte Det gjelder også innen avfallshåndtering. Det finnes en diagnose som heter vaskenevrose, som lett kan overføres til rydding og kildesortering. Men målet om 75 prosent gjenvinning innen 2010 har Fugelli intet imot. – Der er det jo fortsatt 25 prosent å gå på – altså ingen nullvisjon, fastslår professoren mildt.

FORNØYDE FRUER: Vebjørg Kopreitan og Kjellrun Moan fra Midtre Namdal Avfallsselskap gledet seg mest over foredragene med Per Fugelli og «Drillo». – Kjempebra opplegg, god mat og fint hotell. Men neste år bør det være røykfritt.

Vellykket konferanse Over 500 deltakere fant veien til årets avfallskonferanse, som denne gang var lagt til 150-årsbyen Haugesund. Endringer i rammevilkårene for avfallsbransjen var viet stor og rettmessig oppmerksomhet i det faglige programmet. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall (se forsiden) og privatisering, var temaer som gikk igjen i debattene. Mandagen ble ledet av den temmelig slentrende NRKhumoristen Torkjell Berulfsen, som blant annet fortalte at han hadde en drøm om å drikke nok til å kunne leve av panten. Berulfsen fungerte hysterisk godt som toastmaster under middagen, men gikk seg litt vill i det faglige. Da var Tormod Skeie fra RYMI et sterkere kort som møte-leder på tirsdagen. Han evner å skape fagdebatt med humor og temperatur. Med fjorårets Trondheimssuksess friskt i minne, hadde 90 prosent av deltakerne valgt å reise til Hauge-sund kvelden før konferansen startet. Avkortingen av frihelgen belønte seg med Igleifsponset konsert med rustherrene Ole Paus og Jonas Fjeld. Også mandagens konserten med byens stolte folk-rocksønner,Vamp, ble en heftig suksess. Skal vi sette fingeren på noe, må det være de elendige messeforholdene i hotellets garasjeanlegg – som på toppen av det hele ble oversvømt av vann rett før konferansen. Bortsett fra dette har Norsk renholdsverks-forening og Haugesund kommune all grunn til å være stolte og fornøyde med innsatsen sin.

RÅTT: Haugesundsgruppa Vamp leverte ville og vakre toner, med tekster av blant andre byens store dikter, Kolbein Falkeid. Her Øyvind Staveland (t.v.) og Vidar Johnsen. Alle foto: Aslak Øverås Tur Retur nr. 4, juni 2004


B

Returadresse: LOOP Munkedamsveien 59 B 0270 Oslo

Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no

NY FILM: En ny reklamefilm rettet mot ungdom vil gå på tv og kino i sommer. Regissør Anders Holm og tre av skuespillerne speider etter Igleif under opptak i Vollen utenfor Oslo. Foto: Aslak Øverås

Sommerkampanje fra Glass & Metall Norsk Glass- og Metallgjenvinning henvender seg til ungdommen i sin nye sommerkampanje. Budskapet er at også nye emballasjetyper skal returneres i glasscontaineren – og i alle fall ikke ligge igjen på bakken. NY REKLAMEFILM I disse dager foregår innspillingen av en ny reklamefilm hvor Igleif bokstavelig talt slår hardt ned på forsøpling. En sløv ungdom kaster fra seg en engangsflaske på bakken, og får Igleif som et romskip i hodet. Dermed blir flasken reddet og slappfisken får seg en lærepenge han sent vil glemme. Humor og action – Denne gangen satser vi på en

kombinasjon av humor og action for å sikte oss inn mot ungdom. Vi vet at denne gruppen er mye utendørs om sommeren, og at de har et stort forbruk av engangsflasker i glass, sier adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glass- og Metallgjenvinning. Sunde vil med kampanjen vise at selskapet tar ansvar for nye engangsflasker i glass som stadig dukker opp på markedet. Dette er i stor grad import-produkter som ikke er omfattet av

pantesystemet, men som egner seg godt for materialgjenvinning. – Vi vil også sende et signal om at tomgods og annet avfall ikke skal etterlates i naturen. Alle har et ansvar for å rydde opp etter seg, enten det er på stranda, i parken eller andre steder hvor folk samles om sommeren, påpeker Sunde. Flere containere I tillegg til reklamefilm satser Norsk Glass- og Metallgjenvinning på annonsering i ungdomsblader, på internett og gjennom gratis postkort. Selskapet er i ferd med å utvikle mobilspill og SMSaktiviteter som er spesielt rettet mot ungdom. – Vi anmoder kommunene om å støtte opp om kampanjen, blant annet ved å sette ut flere glassigloer der folk – og spesielt ungdom – ferdes i sommer. Vi ønsker å ta et felles løft for mindre forsøpling, avslutter Sunde.

Nytt fra dunken

Hvordan går det med kildesorteringen?

Olav R. Grande, daglig leder i VESAR (Vestfold) – Vi betjener kommunene Hof, Holmestrand, Horten, Re, Andebu, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Det inkluderer en rekke hytter og en stor skjærgård. Hytteeierne skal i prinsippet sortere avfallet sitt i tre dunker, som de fastboende: papp og papir, bioavfall og restavfall. Dette har imidlertid vist seg svært vanskelig, dels fordi felles hyttecontainere tiltrekker seg altfor mye rask, og dels fordi hyttefolket ikke er vant med de samme sorteringsordningene i sine hjemkommuner. For øvrig plages vi med store mengder engangsgriller som etterlates i skjærgården. Jeg håper det innføres panteordning eller en miljøavgift som gjenspeiler kostnadene vi har med dette.

Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no LOOP Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 24 13 19 00 Telefaks: 24 13 19 31 post@loop.no www.loop.no

Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 24 13 19 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 24.05.04 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.

LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no

Tur Retur 4 2004  

Nyhetsbrev for returbransjen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you