FO Studentmagasin 2021

Page 1

For deg som skal bli

barnevernspedagog, sosionom vernepleier eller velferdsviter fo.no/student


2

Innhold

Kjære FO-Student

Side 4

6 gode grunner til å bli medlem i FO

Side 5

Finn FO-Studentene på ditt studiested

Side 7

Fra student til arbeidstaker

Side 8

Ikke gå glipp av FOs studentkonferanse om vold og trusler 1.-3. oktober

Side 11

Hva kan du få ut av å være engasjert som student?

Side 12

Høyere utdanning skal ikke være en labyrint

Side 14

3 kjappe spørsmål med FO-Studentenes sentralstyre

Side 16

Veien til anerkjennelse for velferdsvitere

Side 18

Er vi bevisst våre holdninger når vi snakker om selvmord?

Side 20

Fontene

Side 22

Snart klare for stortingsvalg

Side 23

Bli med på vervekonkurranse

Side 27

Utgiver FOs forbundskontor

Redaktør Solveig Valkvæ

Design LO Media

Foto Solveig Valkvæ


3

Verv og vinn! Verv en medstudent og vær med i trekning av hotellopphold til en verdi av 5000 kr. Vi kårer to vinnere blant våre ververe 12.11.


4

Kjære FO-Student Gratulerer med å ha kommet inn på en av våre utdanninger. FO-Studentene er FOs studentorganisasjon for deg som studerer til å bli barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsviter. Vi i FO-Studentene er glad for at såpass mange ønsker å utdanne seg til å jobbe for at mennesker i vanskelige situasjoner skal få det bedre.

og trusler, relevante temakvelder, jobbsøkerkurs og mye mer. Finn FO-Studentene ved ditt studiested og bli kjent med personer som bryr seg om de samme sakene som deg. Ved å bli med i et lokallag kan du bidra med dine interessante tanker om samfunnet og utdanningen din. Velkommen til oss – du er en ressurs som er god å ha med.

Koronapandemien har vist oss hvor viktig det er å ikke stå alene som student og at man står sterkere sammen i et fellesskap. Som medlem hos oss kan du få råd og bistand under studiet, i en eventuell deltidsjobb og etter endt utdanning.

I dette magasinet vil du finne interessant og variert innhold om blant annet medlemsfordelene dine, stortingsvalget, overgangen fra studie til arbeidslivet og universell utforming på campus. God lesing, og ikke minst lykke til med studiene!

Gjennom medlemskapet ditt vil du også få invitasjoner til spennende aktiviteter som FOs studentkonferanse om vold

Med vennlig hilsen Sigrid Lundervold Nesheim Leder av FO-Studentene


5

6 gode grunner til å bli medlem i FO Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. I FO vil du bli en del av flokken og stå sammen med over 31.000 andre. Studenter innenfor disse yrkesgruppene kan også bli medlem i FO og alle nye studentmedlemmer får første semesteret gratis. Deretter koster medlemskapet 250,- per semester. Videre kan du lese om noen av medlemsfordelene som er inkludert i studentmedlemskapet.

Tekst Solveig Valkvæ


6

1. Trygghet i deltidsjobb. Å være medlem i en fagforening kan på mange måter sies å være en forsikring av arbeidslivet ditt. Som studentmedlem kan du få hjelp av FOs tillitsvalgte om det oppstår problemer på arbeidsplassen din. I tillegg kan du få svar på spørsmål om lønns- og arbeidsforhold. For eksempel kan du ta kontakt med FOs tillitsvalgte hvis du mener at du ikke får de samme rettighetene som faste ansatte på din arbeidsplass, eller om du trenger hjelp til å se over arbeidskontrakten din før signering.

3. Invitasjon til spennende arrangement. Som profesjonsforbund holder FO deg oppdatert på relevante yrkesfaglige spørsmål. Både i regi av FO, din fylkesavdeling og FO-Studentene blir det jevnlig arrangert spennende kurs, markeringer og temakvelder, som du blir invitert til. FO-Studentene arrangerer tre sentrale samlinger hvert år, mens FO-Studentenes lokallag arrangerer interessante karrierekvelder, jobbsøkerkurs og mye mer på din campus. Følg med for å sikre deg plass på aktuelle arrangement for din utdanning!

2.LOfavør og landets beste innboforsikring. FO er ett av medlemsforbundene i Landsorganisasjonen (LO). Det vil si at FOs medlemmer står sammen med nesten en million arbeidstakere, som gir gjennomslagskraft i viktige saker. Ikke minst gir det deg som studentmedlem tilgang på fordelsprogrammet LOfavør. Mens FO gir deg trygghet i arbeidslivet, gir LOfavør deg trygghet i privatlivet. Blant annet har du landets beste innboforsikring inkludert i studentmedlemskapet ditt og muligheten til å tegne en gunstig reise- og ulykkesforsikring. Andre viktige medlemsfordeler gjennom LOfavør er rabatter på ferie og kulturopplevelser, rentefordel på BSU og LOfavør Boliglån Ung. Les mer om svært gode fordeler på: www.lofavor.no.

4. FOs fagblad Fontene og Fontene forskning. Ti ganger i året vil du som FO-medlem motta tidsskriftet Fontene i din postkasse. Fontene er FOs fagblad, og er inkludert i medlemskapet ditt. I tillegg vil du få tilsendt Fontene forskning to ganger i året, som er det eneste forskningstidsskriftet for våre fagfelt. Å ta i bruk Fontene forskning som kilde i eksamensarbeid eller bacheloroppgave er anbefalt, og gir deg en god mulighet til å skrive en oppgave som er oppdatert på relevant forskning for din utdanning. Les mer om medlemsfordelen Fontene senere i magasinet. 5. Bli en del av et fellesskap med andre som studerer det samme som deg! Som studentmedlem kan du engasjere deg i lokallagsstyret og bli kjent med

andre som studerer det samme som deg. Et verv i lokallagsstyret gir deg attest, en attraktiv CV for fremtidige arbeidsgivere og organisasjonserfaring. Ønsker du å finne ut mer om hva det vil si å engasjere seg i FO-Studentene? Videre i magasinet kan du lese om Shagani’s erfaringer fra å være aktiv i lokallagsstyret vårt i Sogndal. 6. Gratis rådgivning ved egen studentrådgiver. FOs forbundskontor har ansatt en studentrådgiver som har særlig ansvar for FOs studentarbeid. Studentrådgiver kan gi deg råd i studiehverdagen din og svare på spørsmål knyttet til studie og overgangen fra studie til arbeid. Eksempel på henvendelser studentrådgiver ofte mottar er spørsmål om rettigheter, videreutdanning og muligheter etter endt bachelor. Studentrådgiver kan også svare på generelle spørsmål om ditt studentmedlemskap og sette deg i kontakt med andre i FO. Ta kontakt med studentrådgiver på: post@fostudentene.no.


7

Finn FO-Studentene på ditt studiested Alle studenter som melder seg inn i FO blir automatisk en del av FO-Studentene. Det vil si at man som studentmedlem i FO har muligheten til å delta på FO-Studentenes faglige og sosiale aktiviteter.

Tekst Solveig Valkvæ

Elina, Sigrid og Silje har selv startet i lokallagsstyrene til Sandnes og Sogndal og sitter nå i FO-Studentenes sentralstyre.

Instagram

Et fellesskap med andre som studerer det samme som deg Å være med i et lokallagsstyre er gøy, lærerikt og krever ingen forkunnskaper. Når man har laget et lokallagsstyre, kan man søke om økonomiske midler til å arrangere for eksempel temakvelder hvor man inviterer yrkesaktive til å snakke om hva man kan jobbe med, quiz eller hyttetur. Lokallagsstyrene samarbeider også med FO-Studentenes sentralstyre og gjennom samarbeidet kan man melde fra om både gode og dårlige sider ved utdanningen sin. Hvert år inviteres alle lokallagsstyrene på en samling hvor man får opplæring og blir kjent med andre som studerer det samme som en selv. Som ny student kan det være vanskelig å vite hva man skal prioritere og hvordan man skal finne sin plass. I FO-Studentene er det plass til alle som går på våre utdanninger, og ved å melde seg inn blir man en naturlig del av lokallaget på campus. Da kan man delta på gratis aktiviteter i regi av lokallagsstyret eller stille til verv i lokallagsstyret selv. Finner du ikke FO-Studentene på ditt studiested? Send oss en e-post på: post@fostudentene.no eller finn oss på sosiale medier. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Facebook

FO-Studentene er en egen organisering innad i FO, og har et valgt sentralstyre som blant annet arrangerer konferanser, representerer studentene våre i ulike treffpunkt med FO og samarbeider med andre studentorganisasjoner. I tillegg til å ha et sentralstyre er FO-Studentene til stede ved alle studiesteder som tilbyr våre utdanninger. Medlemsmassen ved for eksempel Høgskolen i Volda utgjør FO-Studentene Volda, også kalt et lokallag. Hvert lokallag kan velge et styre, som jobber for å skape et faglig og sosialt tilbud på campus.


8

Fra student til arbeidstaker Tekst Solveig Valkvæ Hilde Jahnsen jobber på FOs forbundskontor som rådgiver for lønn, arbeidsforhold og forhandlinger. FO-medlem ble hun i starten av sosionomstudiet ved NTNU i 2007 og har siden den gang deltatt på flere kurs i regi av FO Oslo, i tillegg til å være tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt på sin tidligere arbeidsplass. Intervjuet av Hilde handler om overgangen fra studie til arbeid og i teksten under vil man finne nyttig informasjon om blant annet lønn, bistand fra tillitsvalgt og hva som er viktig å huske på som nyansatt. Jeg tenker at vi bare hopper i det, Hilde. Første spørsmål er følgende: Hva trenger man for å bekrefte opparbeidet ansiennitet? – Ifølge Arbeidsmiljøloven har man krav på en arbeidsattest som bekrefter arbeidsforholdet man har hatt og tidsperioden man har jobbet der. Dette kan man be tidligere arbeidsgiver om. Man har derimot ikke krav på noen formuleringer knyttet til jobben man har gjort eller hvordan man har oppført seg. Det som er lurt å huske på er at man som student kanskje har kontrakt på en viss prosent i tillegg til å være ringevikar ved behov. Da er det viktig å be om at både tidsperioden og antall timer man har jobbet kommer med på arbeidsattesten, ettersom dette kan påvirke hvordan en fremtidig arbeidsgiver regner ut din ansiennitet. Et tips er å ikke glemme av CV-en etter man har fått jobb. Fortsett å oppdatere den og ta vare på alle kjedelige diplomer som ser ut som “ingenting” for alle kurs og opplæring man gjennomfører. På den måten unngår man å glemme noe som kan være verdifullt ved en eventuell ny ansettelse senere. Altså, husk å be om arbeidsattesten man har krav på, oppdater CV-en underveis og ta vare på alle kursbevis. Hva er ellers viktig å huske på når man får tilbud om deltidsjobb eller sin første fulltidsjobb etter studiet? – Det første man burde gjøre er å se over kontrakten før den signeres. Står det for eksempel lik yrkestittel i kontrakten og utlysningsteksten?

Dessverre er det ikke slik at man automatisk får uttelling for kompetansen sin. En typisk misforståelse er å søke på en jobb som miljøarbeider og anta at man vil få lønn som miljøterapeut, ettersom man har bachelorgrad. Man kan også ha hatt en deltidsstilling ved siden av studiene som det ikke var krav om 3-årig utdannelse for å få, og etter endt studier få tilbud om å utvide denne stillingen. Da er det viktig å forsikre seg om at den nye stillingen man blir tilbudt har et krav om, og lønnes som, en stilling med 3-årig utdanning. Sjekk også hvilket lønnstrinn som står oppført i kontrakten. Dette kan man få hjelp til av tillitsvalgt, selv før man har begynt i jobben. Logg inn på Min side via FOs nettside og finn din tillitsvalgt. Hvis det ikke finnes en tillitsvalgt på arbeidsplassen din, kan du ta kontakt med og oversende kontrakten din til fylkesavdelingen. Som ny i jobben har man krav på opplæring. Det er arbeidsgiver sin plikt å sikre at man får opplæring og man skal selvfølgelig få betalt for alle opplæringsvakter. De fleste arbeidsplasser har, eller burde ha, en opplæringsplan som man kan etterspørre. Hvis det ikke finnes en opplæringsplan, kan man kanskje bidra til at det blir satt på dagsorden? Ellers er det viktig å huske på at man har blitt ansatt av en grunn og at man har den grunnleggende kompetansen som skal til for å utføre arbeidsoppgavene. Nå har jo du vært litt inne på tillitsvalgt, men hva annet kan man bruke tillitsvalgt til? Er det slik at alle på arbeidsplassen kan få hjelp av tillitsvalgt, eller må man være fagorganisert? – En enkel huskeregel er vel egentlig at man kan spørre en tillitsvalgt om alt som gjelder lønn og arbeidsforhold. Tillitsvalgte får opplæring av FO på ulike tema som forhandlinger, arbeidstid, rettigheter i arbeidslivet og ansettelses-

Hilde har erfaring fra å ha verv som tillitsvalgt i NAV og barnevernstjenesten, samt som hovedtillitsvalgt i en bydel i Oslo kommune.


9

prosesser. Det varierer jo fra klubb til klubb hvor aktive man er. Noen klubber har for eksempel månedlige møter hvor man diskuterer det som rører seg på arbeidsplassen, slik at medlemmene skal få komme med ønsker og innspill til tillitsvalgt. Jeg kan nok ikke gi deg et konkret svar på om man kan eller ikke kan få hjelp hvis man ikke er medlem, ettersom jeg tror det varierer veldig hvor langt enkelte tillitsvalgte strekker seg. Det er nok mange tillitsvalgte som blir spurt om å gi generelle råd og kan svare på enkle spørsmål, som kanskje gjør det. Men å bistå noen som ikke er medlem i møter med arbeidsgiver og slikt kan man ikke gjøre. Som tillitsvalgt representerer man sine medlemmer, både på individnivå (i eventuell konflikt eller møter med arbeidsgiver) og på gruppenivå. Det

er jo en av fordelene ved å være organisert, det å ha sin egen representant på arbeidsplassen. Tillitsvalgt er medlemmenes talerør og skal gi dem mulighet til å medbestemme på egen arbeidsplass. Da skjønner jeg at det lønner seg å være medlem og ha en tillitsvalgt. Vi skal snakke litt mer om lønn og lønnsforhandlinger. Når kan man forhandle lønn og hva er greit å vite? – Hovedsakelig foregår lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i lønnsforhandlinger, enten sentralt eller lokalt. I offentlig sektor er stillinger som regel utlyst med en lønnsramme som sier noe om hvilket spenn man har, også får man betalt utfra fastsatt ansiennitet. Hvis lønnsrammen ikke er opplyst om i utlysningsteksten, kan man se på tariffområdet man ønsker å jobbe i og se hva man kan forvente. La oss si at man ønsker å jobbe i kommunen, da kan man søke opp KS som dekker alle Norges kommuner med unntak av Oslo kommune. Dette er også en fin anledning til å ta kontakt med tillitsvalgt og spør om bistand. Enkelte steder kan man forhandle lønn selv ved ansettelse også, selv i offentlig sektor. Det er

FO kjemper for at medlemmene skal få mer utbetalt for kompetansen enn det man får i dag.


10 Lønnsforhandlinger foregår hovedsakelig mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

nok litt avhengig av hvorvidt man har en særskilt kompetanse, om man har andre jobbtilbud eller sitter i en annen stilling og om arbeidsgiver har utfordringer med å rekruttere til denne type stilling. FO kjemper for at medlemmene skal få mer utbetalt for kompetansen enn det man får i dag. Målet er å løfte medlemmene på alle tariffområder fordi FO mener at en bachelor i for eksempel barnevern eller vernepleie er like mye verdt som en bachelor i ingeniørfag. I tillegg kjemper FO for at man skal få automatisk uttelling for videreutdanning på alle tariffområder. Tusen takk for nyttig informasjon, Hilde. Avslutningsvis lurer jeg på om du har noen råd til våre studenter som etter hvert skal ut i enten deltidsjobb eller fulltidsjobb hvor man kan oppleve å stå i belastende situasjoner? – Her må jeg igjen trekke frem FOs tillitsvalgte. Si fra til og snakk med tillitsvalgt, arbeidsgiver eller verneombud om hva som står på. FOs medlemmer er dyktige, robuste og kompetente, og de er kjent for å stå opp for brukernes rettigheter. Men de er også i den yrkesgruppen som er oftest utsatt for vold og trusler. Om man opplever noe vanskelig på jobb, for eksempel truende atferd fra en beboer, mener jeg det ikke bør være opp til en selv å vurdere om det er greit eller ikke, det bør rapporteres om. Jeg har som tillitsvalgt vært i så mange møter som omhandler avvik der det blir sagt ting som: “Det er greit for meg, jeg trenger ikke å melde avvik,

fordi jeg tåler det og skjønner jo at det ikke handler om meg”. Jeg mener man alltid skal melde avvik på vold, trusler og trakassering. Både for at reelle tall vedrørende hva vi blir utsatt for skal komme frem og for at arbeidsgiver skal få en mulighet til, og eventuelt legges press på, å forebygge at det skjer videre. Enkelte ganger kan jo det for eksempel handle om underbemanning. I en ideell verden hadde aldri arbeidssituasjonen vært så belastende at man tar den med seg hjem. Dessverre vet jeg at dette er lettere sagt enn gjort, ettersom mange av oss kommer til å jobbe med sårbare mennesker som har behov utover vår arbeidstid fra åtte til fire. Jeg var en gang på et foredrag i regi av FO Oslo med Per Isdal, hvor Per gjorde et poeng ut av det ikke nytter å snakke om at man ikke skal ta med seg jobb hjem. Det man må finne er konstruktive måter å ta med seg jobben hjem på, som ikke går utover egen helse- og livskvalitet. Så, mitt råd er da å søke etter konstruktive, gode teknikker som fungerer for deg, sånn at man unngår å stå i stress og belastninger over tid. En teknikk kan være å bruke reiseveien til og fra jobb aktivt, for eksempel ved å gå eller sykle til jobb slik at man må forholde seg til trafikken og tenke på andre ting. En annen teknikk er å skrive ned det man tenker på. Av og til kan man sitte hjemme og gruble på hvordan man praktisk skal gå frem med en oppgave på jobb eller hva man må huske på å starte morgendagen med, da er det viktig å skrive det ned og heller ta opp igjen tråden i morgen.


Tekst Solveig Valkvæ I en rapport fra 2019 utført av Fafo på oppdrag fra FO, kommer det frem at 45 prosent av FOs medlemmer har opplevd vold eller trusler på arbeidsplassen det siste året. Samtidig topper våre yrker sykefraværsstatistikken, og både problemet og løsningen ligger til arbeidslivet. Men derimot utelukker ikke det forebygging gjennom kunnskap og opplæring allerede i grunnutdanning. Vi i FO-Studentene ønsker gjennom årets studentkonferanse å sette søkelys på vold og trusler i arbeidslivet, og i hvilken grad våre utdanninger forbereder studentene på hva som venter en. Har studentene temaet på pensum? Videre viser nemlig rapporten et annet nedslående funn. Kun en av fire sier at de kan huske at vold og trusler var en del av pensum på bachelor. Her vet man at det kan finnes lokale variasjoner. På enkelte studiesteder har man kanskje eksterne foredragsholdere innom, som gir innsikt i tematikken. Mens det på noen studiesteder kanskje finnes en foreleser som har vunnet kampen og fått sitt pensum om tematikken på pensumlisten. Likevel er vold og trusler ikke godt nok dekket i våre utdanninger, og det blir opp til den enkelte arbeidsplass å følge opp nye ansatte. Vi i FO-Studentene vet at våre studentmedlemmer vil bli trygge og dyktige helse- og sosialarbeidere. Samtidig er vi bekymret for hva konsekvensene for våre medlemmer blir om man havner på en arbeidsplass med få tiltak og dårlig oppfølging. Hva skal man som nyansatt egentlig kreve, hvis man verken vet hva man kan forvente av oppfølging eller hva som er konsekvensene av å stå i belastende situasjoner over tid?

Program for FOs studentkonferanse 1.-3. oktober Derfor skal vi søke gode svar på spørsmål som: Hvordan kan man forberede studenter på vold og trusler i arbeidslivet? Hva skal man gjøre hvis man opplever vold og trusler? Og hvordan kan man legge fra seg vold og trusler og gå videre? For å hjelpe oss med å finne gode svar kommer Ole Greger Lillevik og Per Isdal. Ole Greger Lillevik er fagbokforfatter og Dosent ved Norges arktiske universitet UiT Narvik. I sitt foredrag vil han blant annet snakke om forebygging av vold, vold og aggresjon som fenomen og ikke minst hvordan studenter i utdanningene blir, eller ikke blir forberedt på håndtering av krevende konfliktsituasjoner. Per Isdal er psykologspesialist, terapeut og fagbokforfatter, og vil fokusere på hva helse- og sosialt arbeid gjør med den profesjonelle hjelperen, både som fagperson og privatperson. Han vil blant annet snakke om helserisiko, sekundærtraumatisering, forebygging av utbrenthet og hvem som har ansvaret. Gratis deltakelse for våre studentmedlemmer FOs studentkonferanse er en gratis, spennende og engasjerende helg fylt med faglig og sosialt innhold, som er aktuell for deg som ønsker å lære utenfor klasserommet, samtidig som du blir kjent med andre som studerer det samme som deg. Du som er medlem, vil få mer informasjon og muligheten til å sikre deg plass via e-post. Hold av datoen enn så lenge og følg med i våre sosiale medier!

Ole Greger Lillevik, fagbokforfatter og Dosent ved Norges arktiske universitet UiT Narvik.

Per Isdal, psykologspesialist, terapeut og fagbokforfatter.


12

Hva kan du få ut av å være en

Shagani Thangarajah er snart ferdigutdannet sosionom og mener selv at hun vil stille sterkere i arbeidslivet på grunn av erfaringene fra FO-Studentene.

Tekst Silje Tunge Nesvik En viktig del av FO-Studentene er de mange og ulike lokallagsstyrene. Et lokallagsstyre jobber for å lage et faglig og sosialt fellesskap på campus, og her kan alle våre studentmedlemmer bli med. Shagani Thangarajah studerer sosialt arbeid ved Høgskolen i Sogndal og har vært en del av FO-Studentene i tre år. Hun er en av våre dyktige bidragsytere, og har sagt ja til å bli intervjuet om sine erfaringer fra å være engasjert i FO og FO-Studentene.

Hvordan hørte du om FO? En tidligere lokallagsleder kom innom klassen min, hvor hun informerte om FO og at de sto på stand. Jeg oppsøkte da henne, ble fanget opp med en gang, og ble videre invitert på infomøte. Det var veldig rart og uforventet, fordi jeg spurte egentlig om hva FO var, og så ble jeg plutselig dratt inn i styret. På infomøtet tenkte jeg at dette virket spennende. Jeg har vært student tidligere, men da var jeg ikke engasjert på en slik


13

ngasjert som student? måte. Så når jeg begynte på sosialt arbeid ville jeg pushe meg, engasjere meg, og prøve noe nytt. Dette resulterte i at jeg nå gjør ting jeg aldri har gjort før. Vennene mine fra Oslo sier blant annet: “Hva gjør du Shagani, er ikke skole nok for deg?” Nei, skole er ikke nok, og dette er veldig lærerikt. Jeg har fått et større nettverk og lært om organisasjonsarbeid, samt mye mer. Hvor lenge har du vært medlem i FO, og hvilke verv har du hatt i lokallagsstyret? Jeg meldte meg inn i FO i starten av 1. klasse. I lokallagsstyret har jeg både vært økonomiansvarlig og leder. Jeg begynte som økonomiansvarlig, før jeg så ble leder 2. året på studiet, og har vært leder siden. Da jeg endelig hadde lært meg å bli økonomiansvarlig, ble jeg leder fordi forrige leder var ferdig på studiet. Plutselig måtte jo jeg lære opp en ny økonomiansvarlig, samt lede et styre, den så ikke jeg komme. Jeg har jo aldri hatt en sånn lederrolle før, så det var en utfordring, men det har gått greit ettersom jeg får god hjelp av FOs studentrådgiver og resten av styret. Hvorfor er du med i lokallagsstyret, og hvorfor er du fagorganisert? Jeg er med i lokallagstyret for å komme meg utenfor komfortsonen min. Dette er noe som interesserer meg, og nå vurderer jeg å bli politisk engasjert ettersom jeg ser hvilken endring vi faktisk kan få til. I tillegg er det sosialt. En grunn til at jeg er fagorganisert er at jeg alltid har tenkt at desto flere medlemmer man har desto større stemme har man i viktige saker. En annen grunn til at jeg er fagorganisert er trygghet. Jeg kontaktet faktisk nylig tillitsvalgt og fikk hjelp angående en situasjon, her er det en form for trygghet at jeg slipper å ordne alt selv og ta den kampen alene. Jeg er også fagorganisert for å skape engasjement blant studentene. Hva er ditt beste minne fra FO-Studentene? FOs studentkonferanse 2020 i Oslo var veldig interessant, med mange gode foredragsholdere og sosiale middager og slikt. Det var veldig gøy å bli kjent med de andre den helgen, gjøre noe annet og komme seg litt bort fra studiet. Jeg likte også veldig godt å være med på skoleringssamlingen for lokallagsstyrene, som var en hyttetur med opplæring og sosiale aktiviteter. Det var veldig hyggelig å treffe så mange andre mennesker som interesserte seg for det samme som meg. Hva tar du med deg fra lokallagsstyret og FO-Studentene inn i rollen som arbeidstaker? Jeg har blant annet tenkt på å bli tillitsvalgt - å være en stemme for å hjelpe andre. Erfaringene jeg tar med meg er å lede styremøter, være med på større konferanser og møte ukjente personer. Noe annet jeg tar med meg fra lokallagstyret og FO-Studentene er det å bli kjent med andre mens man er i en rolle, jeg representerer jo FO-Studentene Sogndal i møte med de andre.

Har du noen tips til nye studenter på våre utdanninger? Ja – bli medlem. FO gir deg nyttig informasjon og oppdaterer deg på hva som er på dagsorden. Engasjer deg, prøv å komme deg utenfor komfortsonen din, og bli med i en studentorganisasjon hvor du får organisasjonserfaring som du kan ta med deg videre til arbeidslivet. Samt er det en god mulighet til å bli kjent med andre. Våre utdanninger er basert på at de som studerer dette har et ønske om å hjelpe mennesker, ikke fordi de ønsker en høy lønn. Er man engasjert kan man hjelpe andre allerede som student. Hva ønsker du at FO-Studentene skal jobbe med videre? Jeg ønsker at FO-Studentene skal være synligere og ha mer kursing som er relevant for veien videre. Altså, fortsett med det dere gjør nå, men gjør enda mer av det. For eksempel kan dere invitere folk som har jobbet lenge i forskjellige yrker til å ha foredrag, hvor man kan få svar på spørsmål som: “Hva gjør egentlig en sosionom? Hvilke muligheter har vi i arbeidslivet?” Jobber man for eksempel på NAV gjør man jo mye mer enn papirarbeid, jeg ønsker at man skal være ærlig og snakke om både positive og negative ting, for å få et mer helhetlig perspektiv.

FOs studentkonferanse 2020.

Shagani er fagorganisert for å skape engasjement blant studentene og fordi hun ser hvilken endring man kan få til sammen.


14

Høyere utdanning skal ikke være en labyrint Overgangen fra videregående til høyere utdanning for personer med synsnedsettelser kan være en utfordring, ettersom et manglende støtteapparat gjør det vanskelig å være ny student.

Tekst Fatuma Abdi

Både i grunnskolen og på videregående har du Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) i tillegg til skolen selv, men med en gang en går over til høyere utdanning står man på egne bein. Det er forventet at du som ny student skal kunne tilegne deg informasjon og navigere deg gjennom byråkratiske skjemaer på egen hånd. Gapet mellom utdanningsinstitusjonen og studentenes tilretteleggingsbehov Som ny student i en ukjent by kan en oppleve ensomhet og kjenne på at en mangler et fellesskap. Fadderukene er et tiltak for å motvirke dette, ved å bli kjent med medelever og byen generelt. Derimot var det vanskelig for meg å delta i fadderuken, da jeg satt timevis foran datamaskinen og prøvde å skaffe meg informasjon om tilrettelegging. Det førte til at jeg bare delvis deltok i fadderuken. Jeg erfarte at jeg ikke hadde muligheten til både å bli kjent med medstudenter og samtidig få den tilretteleggingen jeg trengte for at studiehverdagen skulle gå rundt. Det ble et enten-eller: sosialt eller møter. Jeg erfarer at det oppstår et gap mellom utdanningsinstitusjonen og studentenes tilretteleggingsbehov. Som en synshemmet student trengte jeg pensum i et tilgjengelig format, jeg kan ikke bare gå inn på Akademika å kjøpe bøkene der. Samtidig må jeg snakke med

emneansvarlige om mine behov, blant annet å få lagt ut PowerPoint-slides i forkant av forelesningene, slik at jeg har mulighet til å se hva som dukker opp på storskjermen. Mange forelesere bruker naturligvis bilder, tabeller, statistikker og modeller, som jeg da må få beskrevet og lest før forelesningen. Imidlertid opplever jeg at de fleste emneansvarlige ikke vil gi fra seg forelesningsnotatene sine, eller at de legger ut PowerPointene rett før forelesning. Dette bidrar til å hindre meg i å delta i forelesningen på lik linje med mine medstudenter. Universell utforming I slutten av hvert semester truer eksamen, noe som innebærer at jeg må søke om tilrettelegging på eksamen. Det å finne riktig søknadskjema og hva som kreves av dokumentasjon er et tidskrevende arbeid, spesielt når nettsidene disse skjemaene ligger på, ikke er universelt utformet. Derimot er det en lettelse å vite at når søknaden først er sendt og godkjent, er godkjenningen gjeldende for resten av studieperioden. Jeg opplever i tillegg at campus ikke er universelt utformet. For eksempel er ikke alle trapper taktilt markert, i alle fall ikke før jeg har falt ned den. Dessuten kan det være vanskelig å finne fram til riktig forelesningssal eller grupperom da jeg er avhengig av at jeg finner en medstudent jeg kan gå med, eller at jeg finner en forbigående


15

For Fatuma har overgangen til høyere utdanning vært en labyrint.

Det er et tidkrevende arbeid å navigere seg gjennom byråkratiske skjemaer på nettsider som ikke er universelt utformet.

student eller ansatt der, slik at jeg kan spørre om retningen. Mangel på informasjon Som ny student får du en velkomstmail fra instituttet. I min egen velkomstmail var det ingen informasjon om tilrettelegging. Jeg er ikke den eneste som opplever manglende informasjon; SSB viser til at 4 av 5 studenter med funksjonsnedsettelse i Norge vurderer at støtten de får fra det offentlige og fra utdanningssteder ikke er tilstrekkelig. Jeg mener at denne velkomstmailen også burde inneholde lenker til informasjon om tilrettelegging, og hvordan man søker om dette. Dessverre er ikke mine erfaringer unike og ved å ta mine og andres tilsvarende erfaringer på alvor, kan gapet mellom utdanningsinstitusjonene og studentenes tilretteleggingsbehov minskes.


VO

LD NES HEIM NG

R DE

E

NE

SVI

K

SILJE

SIGRID

TU

LU

N

16

leder FO-Studentene

Hva er FO for deg? FO for meg er ett faglig og sosialt fellesskap. FO er lidenskap for sosialt arbeid både for brukerne og de ansattes rettigheter. Gjennom diskusjon, temakvelder og andre arrangement blir man kjent med ulike synsvinkler i møte med samfunnsproblematikk. Hva mener du at FO-Studentene burde jobbe for?

kjappe med FO-Studentenes sentralstyre

Jeg mener at FO-Studentene burde jobbe for å skape engasjement både lokalt og sentralt i organisasjonen, samt internasjonalt. Vi skal jobbe for at våre studenter blir bedre rustet til å hjelpe sårbare grupper i samfunnet. Hvorfor er det viktig å engasjere seg? Vi lever i ett samfunn hvor vi er avhengige av engasjement for å kunne endre og tilpasse samfunnet etter tid og behov. Dermed er det viktig at vi som har muligheten, arenaen og stemmen til å engasjere oss, gjør nettopp det. Gjennom engasjement blir folk opplyst om saker som de ikke får med seg, eller fakta som de ikke har satt seg inn i.

nestleder FO-Studentene

Hva er FO for deg? FO er for meg både en trygghet og en læringsarena. For meg gir FO trygghet i form av å være en organisasjon som støtter deg. Gjennom FO har du noen i ryggen, noen som jobber for dine rettigheter og ivaretar dine interesser. Samtidig er det rom for å påvirke og delta aktivt selv. Å være aktiv i FO gir store muligheter for læring på flere områder – både om egen påvirkningskraft, kunnskap om politisk arbeid og andre yrkesgrupper. Hva mener du at FO-Studentene burde jobbe for? For meg er det viktig at FO-Studentene jobber for at studenters rettigheter opprettholdes, og at studenter blir hørt. Det er også viktig for meg at FO-Studentene jobber for psykisk helse – dagens psykiske helsetilbud og stigma knyttet til psykisk helse. Hvorfor er det viktig å engasjere seg? Ved å engasjere seg har man muligheten til å endre og påvirke situasjoner eller strukturer som ikke er optimale – for eksempel dersom man støter på problemer under utdanningen. Er man ikke fornøyd med situasjonen slik den er, kan engasjement være nøkkelen til forandring.


Hva er FO for deg? FO for meg er samhold, vennskap og et sted å bli hørt. Her er det mulig å påvirke og kjempe for saker som er viktige for våre utdanninger og yrkesfelt. Her kan man bygge nettverk og lære politikk, engasjement og strukturene i en organisasjon på en trygg måte.

HE

Jeg synes det er viktig at FO-Studentene jobber for mer inkludering i studier. Neuroutypiske og mennesker med funksjonsnedsettelser skal lettere få tilrettelegging for å kunne fullføre høyere studier, og ansvaret bør ligge hos utdanningsinstitusjonene.

RA

Hva er FO for deg? For meg er FO som organisasjon en trygg arena for de jeg jobber med og for, samt samfunnet vårt ellers. Det er et sted hvor jeg opplever at studenters og yrkesaktives rettigheter, interesser og meninger blir ivaretatt og hørt. FO er en læringsarena som jeg stadig får ny kunnskap fra. Her kan jeg utvikle meg både faglig og personlig.

Med engasjement vil man kunne påvirke. Det er styrke i antall og i kunnskap. Gjennom å engasjere seg og bli fagorganisert, har man antallet i ryggen og kunnskapen foran seg. Ved å ha flere i ryggen vil man kunne oppnå forskjeller, være med på positivt endringsarbeid og få sin stemme hørt.

representant for velferdsviterstudentene

Hva er FO for deg? FO for meg er en arena for læring som gir muligheten til å påvirke og gjøre en forskjell. I FO jobber vi tverrfaglig med engasjerte mennesker fra ulike helseog sosialutdanninger, og lærer på denne måten mye av hverandre. FO er en fin og trygg arena for å lære seg mer om politiske strukturer, prosjektledelse og andre helse- og sosialfaglige utdanninger.

Hva mener du at FO-Studentene burde jobbe for? Jeg ønsker at FO-Studentene jobber for at våre studenter får oppfølgning og tilrettelegging, spesielt for den psykiske helsen og i studiet. Det er viktig at vi jobber for at studentene blir hørt, får behovene sine ivaretatt og får muligheten til å påvirke sin egen hverdag.

Hvorfor er det viktig å engasjere seg?

NG

AU R O representant for vernepleierstudentene

Hva mener du at FO-Studentene burde jobbe for?

A LV

IM

I

NES NES

RI

DY R

MA

LO

VER A representant for barnevernpedagogstudentene

A EL

M

SEN

ELINA

E

OL

UI

S

17

Hva mener du at FO-Studentene burde jobbe for? For meg er det viktig at vi jobber for økt praksis, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Det er viktig at vi får utøve teoriene vi har lært i praksis, og får et innblikk i hvordan arbeidslivet innen sektoren vil være. Hvorfor er det viktig å

Hvorfor er det viktig å engasjere seg? Ved å engasjere seg kan man gjøre en forskjell! Engasjerer ingen eller få seg, kommer man ikke videre med viktige saker en bryr seg om. I tillegg til å engasjere seg i saker man fra før av interesserer seg for, kan man få kunnskap og engasjement for andre viktige saker i samfunnet. Å engasjere seg gir mulighet til å være med å påvirke og være en viktig stemme.

engasjere seg? Det er viktig å engasjere seg fordi uten engasjement får vi heller ikke endring. Jeg har flere ganger i løpet av utdanningen min tenkt at det kunne vært bedre utforminger av studiet mitt, og det tviler jeg på at jeg er alene om. I FO prøver vi å engasjere studenter til å være med på å diskutere og påvirke utdanningene sine til det bedre. Sammen står vi sterkere og kan skape en forskjell.


18

Veien til anerkjennelse for velferdsvitere Tekst Aurora Milvang

Bachelor i arbeids- og velferdsfag er en relativt ny utdanning med allsidig innhold, som gir deg tittelen velferdsviter. Etter fullført utdanning kan man blant annet jobbe med arbeidslivsinkludering, prosjektledelse, personalarbeid og saksbehandling. Det er en bred teoretisk utdanning, som kvalifiserer en til å bli ansatt både i offentlig og privat sektor. Men derimot viser jobbsøkerportaler som Finn, NAV og Karrierestart ingen treff på ledige stillinger som velferdsviter. Istedenfor vil man da som nyutdannet søke på stillinger med tittel miljøterapeut, rådgiver og førstekonsulent, for å nevne noen. Hvordan stiller man da i en jobbsøkerprosess, hvor man konkurrerer mot yrkesgrupper med mer anerkjente utdanninger? Studiets oppbygging Det er både fordeler og ulemper ved å ta en relativt ny utdanning. Bachelor i arbeids- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold utdanner fremtidige velferdsvitere, som med ny og oppdatert kunnskap lettere kan tilpasse seg akkurat det samfunnet har behov for nå. Vi får en unik og nyttig fagkombinasjon, men vet arbeidsgivere hva en velferdsviter er og kan? I konkurranse med nyutdannede fra blant annet fagområdene sosialt arbeid, juss og organisasjonsteori, er det en fallgruve at mange arbeidsgivere ikke har hørt om utdanningen eller yrkesgruppen. Dette kan nok skyldes flere årsaker. For det første kan det hende at man burde ha samlet seg om en felles oppbygging av studieprogrammet på tvers av utdanningsinstitusjoner, slik at man fikk et tydeligere bilde av hva en velferdsviter er. For det andre mangler utdanningen et generelt tilbud om praksis. Dette er uheldig, da de fleste vi konkurrerer mot i en jobbsøkerprosess har praksis som en del av sitt studieprogram. I FriFagbevegelse kan man lese om velferdsviterne Anita Strømnes (50) og Thomas Moe Haugen (22) som begge hadde

vansker med å få seg relevant arbeid etter endt utdanning. Det finnes flere slike eksempler, til tross for at vi er få velferdsvitere. Kanskje hadde Anita og Thomas kommet seg raskere ut i relevant arbeid, om de hadde hatt et praksisstudium å vise til? I samme artikkel fra FriFagbevegelse kommenterer tidligere studieleder Anne Glømmen at man istedenfor praksis får mer teoretisk kunnskap om sitt fagfelt. Det er ingen tvil om at man lærer viktig og bred teori, men dette fører meg derimot videre inn på en annen problemstilling. Emnetitlene reflekterer ikke tydelig nok hva emnene inneholder og dermed heller ikke hva vi har lært. Dette er problematisk da utdanningen vår enda ikke er anerkjent hos en del arbeidsgivere. I tillegg kan det skape utfordringer for studenter som ønsker å søke seg videre på master- eller videreutdanninger ved andre utdanningsinstitusjoner. For å løse dette tror jeg det hadde vært hensiktsmessig å samarbeide med andre utdanninginstitusjoner og arbeidsmarkedet, for å finne ut hvilken kompetanse de mener er viktig at nyutdannede velferdsvitere besitter. Betydningen av praksis FO har et eget Velferdsviterutvalg som blant annet ivaretar medlemmenes interesser i spørsmål rundt bachelor i arbeids- og velferdsfag. I 2016 tok Velferdsviterutvalget kontakt med daværende NAV-direktør Sigrun Vågeng. Da tok hun opp praksis og velferdsviternes posisjon i NAV. Blant annet påpekte hun betydningen av praksis som en del av studiets oppbygging, og at praksis er helt nødvendig for å få kunnskap om det som skjer i tjenesten og hvordan man kan håndtere det. Videre kommenterte hun også at nyutdannede velferdsvitere uten praksis fra feltet ikke er førstevalget ved ansettelse av nye medarbeidere. Forklaringen på dette var at tjenesten er såpass kompleks at


19

det trengs folk som vet hva arbeidet går ut på i praksis. Høgskolen i Østfold har selv som mål å etablere ordninger for at profesjonsutdanningene kan ha regelmessig hospitering i yrkesfeltet, samarbeide med arbeidslivet og sikre at studentene er klar for rollen som yrkesaktiv. Likevel kan det virke som det er motstand for et godt praksistilbud for bachelor i arbeids- og velferdsfag ved høgskolen. Studiet har tidligere blitt drevet av Universitetet i Agder og OsloMet, hvor OsloMet har hatt praksisordning. I FOs Velferdsviterutvalg sitter det velferdsvitere fra begge de tidligere studiene som ligner studiet ved Høgskolen i Østfold. De tidligere studentene ved OsloMet ser på sin praksiserfaring som et stort gode ved sin utdanning, mens den tidligere studenten fra UIA savnet dette i sin utdanning i likhet med meg. Veien videre for bachelor i arbeids- og velferdsfag Det hadde vært en stor fordel, om ikke en nødvendighet, hvis utdanningen fikk relevant praksis fra de fagområdene den er rettet mot. For å bli en anerkjent utdanning er det blant annet viktig at utdanningen samarbeider med

arbeidslivet, og ikke minst at den fører til relevant arbeid. Et nytt tiltak er samarbeidet med mentorprogrammet Nattergalen. Mentorprogrammet er et alternativ til praksis hvor studentene deltar i et fastlagt program for voksne med innvandrerbakgrunn. Selv om dette er et steg i riktig retning, burde allsidigheten i utdanningen gjenspeile seg i ulike praksisplasser. Som snart ferdigutdannet velferdsviter stiller jeg meg spørrende til høgskolens bruk av institusjonelle ressurser, og i hvilken grad utdanningen vår prioriteres på lik linje med bachelor i sosialt arbeid og andre praktiske utdanninger. Jeg håper at denne spennende og viktige utdanningen blir prioritert, og at man legger inn en innsats for å skape større tilknytning til arbeidslivet, samt til andre utdanningsinstitusjoner. På den måten kan utdanningen bli bærekraftig, og rekrutteringen kan fortsette å øke. Jeg håper denne artikkelen fører til voksende engasjement for endring i studiet, og at flere ser potensialet i utdanningen. Om du som ny student ønsker å skape endring, kan du melde deg inn i programrådet til arbeids- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold. Her kan du være med å diskutere og påvirke studiet direkte med ledelsen, eller på andre måter sette saken på dagsorden.


20

Er vi bevisst våre holdninger når vi snakker om selvmord?

Tekst Elina Mariela Dyrnes Nesheim

Det har blitt større oppmerksomhet rundt psykisk helse de siste årene, herunder selvmordsforsøk og selvmord. Blant annet skrives det mer åpent om selvmord i media, hvor personer tør å stå frem med sine historier om selvmordsproblematikk eller som pårørende etter selvmord. Samtidig som vi får innblikk i disse historiene, oppstår det i de samme mediene kommentarer av bekymringsfulle påstander og myter, samt holdninger til selvmord som jeg opplever som problematiske. Selv om åpenheten bidrar til at det ikke lenger er like tabubelagt å ta opp tematikken, er det fortsatt behov for å øve oss på hvordan vi snakker om selvmord. Jeg ønsker at vi skal være bevisste på hvilken holdning til og forståelse vi har om tematikken, ettersom det fortsatt råder uvitenhet og farlige forenklinger om begrepet selvmord.

Definisjonen som forenkler et komplekst tema I det Store medisinske leksikon defineres selvmord som «en bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv og der denne skaden har ført til døden». Dette er en definisjon som jeg mener er for bastant fordi den legger føringer for svaret på hvorfor noen tar livet sitt. Jeg er av den opplevelse at det er en farlig forenkling å definere selvmord som en bevisst og villet handling om å skade seg selv, fordi dette ilegger mennesket et stort ansvar for døden. Skal vi forenkle definisjonen så mye at ansvaret kun ilegges individet? Et annet aspekt som kan bortfalle er medmenneskets ansvar for å reflektere over hvorfor noen ønsker å avslutte livet sitt. Kan det forstås at det ikke alltids er et ønske om å dø - men et ønske om å ikke leve? Ønsket om å dø eksisterer ofte parallelt med drømmen om et bedre liv. I en


21 studie av pasienters refleksjon etter selvmordsforsøk av Vatne og Nåden beskrives suicidalitet som en prosess bestående av kamp, dyp ensomhet og opphopning av lidelse. Favner da definisjonen godt nok kompleksiteten? Å snakke åpent om selvmord En person som er suicidal ber nødvendigvis ikke om hjelp, men det betyr ikke at hjelp ikke er ønsket. Det er en misoppfatning at det å stille direkte spørsmål om selvmordstanker fører til mer aktive ideer om selvmord hos sårbare mennesker. Man gir ikke en suicidal person tanker de ikke allerede har ved å snakke om selvmord. Tvert imot så kan det være en lettelse og en befrielse å bli sett, spurt og hørt på av noen. Men hvorfor tør vi ikke alltid å snakke om selvmord? En av grunnene til at det for noen kan være problematisk å snakke om selvmord, er at det oppleves som vanskelig å berøre et så alvorlig tema. Vi kan kjenne oss hjelpeløse og handlingslammet fordi vi ikke kjenner oss kvalifiserte nok til å gripe inn, eller har for lite kunnskap og forståelse rundt temaet selvmord. Mange mennesker med et ønske om å ta sitt eget liv, kjenner sterkt på følelsen av ensomhet og mangel på håp. Ingen kan være ansvarlig for at en annen person forsøker eller tar livet sitt. Men som nærstående kan vi være de første som oppdager faresignaler og gripe inn før det er for sent. Her tenker jeg at vi har et ansvar for hvordan vi opptrer i møte med disse sårbare menneskene. Vi må være bevisste på hvor påvirket synet vårt på selvmord er av definisjoner, opplysninger og andres holdninger. Anerkjenner vi at menneskene som lever en smertefull hverdag reelt opplever å miste drømmen om et bedre liv? Imøtekommer vi denne håpløsheten ved å være mottakelige for å prate høyt om det med dem? Betydning for oss som fremtidige yrkesutøvere Jeg tenker at vi som privatpersoner skal være bevisste på hvilke holdninger og tilnærminger vi har til selvmord, men som fremtidige helse- og sosialfaglige yrkesutøvere bør vi være desto mer bevisste. Å ta sitt liv er en ensom og individuell handling, men selvmordet må også ses i en sosial og samfunnsmessig sammenheng. Forebyggende arbeid må derfor skje både på individ- og samfunnsnivå. Alle kan bidra til å forebygge selvmord og derfor bør vi tenke over hvordan vi håndterer våre egne følelser i møte med det, hvordan vi knytter det opp mot et teoretisk perspektiv og hvilken måte det påvirker vår yrkesutøvelse. FOs yrkesetiske grunnlagsdokument beskriver blant annet at helse- og sosialfaglig arbeid forutsetter evne til etisk

refleksjon og holdninger preget av ydmykhet og respekt overfor brukernes livsvalg. Kanskje opplever noen å ha negative oppfatninger om selvmord, men som profesjonelle yrkesutøvere kan vi ikke alltids gi uttrykk for eller handle i tråd med egne holdninger. Vi er forpliktet til å følge de yrkesetiske retningslinjene som gjelder for våre yrker. Jeg ønsker at vi snakker høyt om selvmord, med både bevissthet over hvordan og hva vi sier. Et blikk innover oss selv Selvmord er og vil gjerne alltids være et komplekst tema som krever bevissthet om hvilke holdninger vi bærer med oss inn i hvordan vi tenker, definerer, forholder oss til og kommuniserer om det. Ettersom holdninger påvirker våre følelser og atferd, er det viktig at vi evner å vise kritisk refleksjon over egne holdninger i møte med selvmordsproblematikk. Vi kan ikke nødvendigvis endre andre sine holdninger, men vi kan ta et blikk innover oss selv og være bevisste over hvordan vi tenker og snakker om selvmord. Et mål må være at mennesker som opplever selvmordsproblematikk i løpet av livet, skal føle seg trygge på at hvis de velger åpenhet vil de bli møtt med respekt og forståelse for situasjonen de befinner seg i. En viktig del av selvmordsforebyggende arbeid handler derfor om oss og hvordan man opptrer både som medmennesker og yrkesutøvere.


22

Fontene holder deg oppdatert på fag og politikk og gir deg glimt fra arbeidshverdagen til dine framtidige kolleger.

Som medlem i FO får du 10 utgaver av Fontene og to utgaver av Fontene forskning. FO er både fag- og profesjonsforbund. Det gjenspeiles i Fontene, som dekker alt fra lønnsoppgjør, turnusordninger og vold på jobben til fagutvikling, nyheter fra utdanningene, ulike metoder, yrkesetikk og nye bøker som er relevante for helse- og sosialarbeidere. Korona har preget Fontene det siste halvannet året. Både på nett og papir har vi hatt mange saker om pandemiens konsekvenser for våre lesere: Hvordan håndtere smittevern når du jobber med mennesker med utviklingshemming? Hvordan går det når Nav og barnevernet må jobbe hjemmefra? Hvilke nye måter å jobbe på vil FO-ere ta med seg videre etter korona?

Debatten om utdanningene til FO-yrkene har pågått i flere år, og begynner nå å føre til konkrete endringer. For eksempel krever den nye barnevernsloven utdanning på masternivå for ledere og ansatte med kjerneoppgaver. Fontene følger debatten og intervjuer ansatte og ledere. Fontene gir deg små og store nyhetssaker, reportasjer, portrettintervjuer, kronikker og debattsider. I tillegg til redaksjonelle saker, får du fagartikler fra de ulike arbeidsfeltene. Disse kan være relevante for dere studenter når dere skal skrive oppgaver og ta eksamen. Det samme gjelder Fontene forskning, som er et anerkjent forskningstidsskrift. Her finner du forskning på barnevern, Nav, sosialt arbeid, rusbehandling, kriminalomsorg, brukermedvirkning og andre interessante temaer. På fonteneforskning.no kan du søke i arkivet og finne artikler som er relevante for akkurat din oppgave.

Vi hører ofte fra studenter at både Fontene og Fontene forskning har kommet til nytte i studietida. Det er hyggelig å høre! Vi ønsker dere lykke til med studiene, og håper dere får glede av Fontene! Vi vil også gjerne høre fra dere nye lesere hva dere liker, hva dere savner og hva dere er opptatt av.

Med vennlig hilsen Solfrid Rød, ansvarlig redaktør Fontene solfrid.rod@lomedia.no


23

Snart klare for stortingsvalg Mandag 13. september er det stortingsvalg for perioden 2021-2025. Vi i FO-Studentene er opptatt av å skape engasjement og ønsker å oppfordre alle til å bruke stemmeretten sin under stortingsvalget. Samtidig vet vi at mange synes det er utfordrende å sette seg inn i hva de ulike partiene mener om saker som angår en selv. Derfor har vi valgt å lage en større artikkel hvor de norske ungdomspartiene svarer på tre spørsmål om engasjement blant studenter, studentøkonomi og våre utdanninger. Unge Høyre og KRFU har dessverre ikke avgitt sine svar. Ungdomspartiene er egne organisasjoner, men er tilknyttet og samarbeider med moderpartiene. Det vil si at ungdomspartiene fungerer som et talerør for

ungdommens synspunkter og kan påvirke og utfordre moderpartienes politikk. Videre kan du lese hva de ulike ungdomspartiene har svart. Vi i FO-Studentene håper at flest mulig studenter velger å engasjere seg i enten en studentorganisasjon eller et politisk parti i løpet av studietiden. Gjennom engasjement kan man få venner for livet, lære om samfunnet og bruke sin stemme til å skape endring. God lesing, og ikke glem å undersøke hvor ditt nærmeste valglokale er!


24

Grønn Ungdom

AUF

Nora Sælnes, Ungdomskandidat og andrekandidat til stortingsvalget for MDG Trøndelag

Fredrik Sørlie, Sentralstyremedlem

Hva gjør dere for å engasjere studentene og øke valgdeltakelsen?

Hva gjør dere for å engasjere studentene og øke valgdeltakelsen?

Studentene er lei av politikere som bare prater fint, men ikke gidder å løfte lillefingeren for å stanse klimakatastrofe. Mens andre partier klapper unge folk på hodet for klimaengasjementet samtidig som de hiver penger etter oljelobbyen, vil MDG ta oss unge inn på Stortinget og endre norsk politikk for alltid. MDG beviser at det finnes politikere som ikke bare har det i kjeften, men som kjemper for framtida deres og gir oss løsninger vi kan tro på - ikke bare tull om grønn olje og at utslippene skal kuttes av andre, et annet sted.

Hvordan skal dere sikre en bedre studentøkonomi i den kommende valgperioden?

Grønn Ungdom vil øke studiestøtten til 1,5 G og fordele den over 12 måneder. I tillegg har MDG tatt til orde for at all studiestøtte under korona må omgjøres til stipend. Vi vil bygge 3000 nye studentboliger i året og sørge for at leiemarkedet reguleres, så studenter ikke trenger å betale blodpriser for å bo i studiebyen sin. Det skal bli billigere å låne, reparere og kjøpe brukt, som er ekstra viktig for oss studenter som sjeldent har råd til å kjøpe ting nytt.

Hvordan vil dere jobbe for våre utdanninger i den kommende valgperioden?

Vi vil blant annet jobbe for at alle studenter skal ha mulighet til praksis i arbeidslivet. Vi vil også utvide ordningen med at elever med fullført fagbrev har rett til høyere utdanning ved relevante linjer. Jeg er ikke i tvil om at studiene blir bedre av at man får med folk som allerede har masse kompetanse og arbeidserfaring på området.

AUF har satt ned et eget studentutvalg som sammen med fylkeslagene jobber med å øke engasjementet til studenter. Vi har i løpet av den siste tiden fått mange studentlag i fylkene som jobber politisk og organisatorisk med studentarbeid. I en tid med mye ensomhet er det viktig at vi tilbyr et politisk og sosialt fellesskap

Hvordan skal dere sikre en bedre studentøkonomi i den kommende valgperioden?

7/10 studenter er avhengig av deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt. Mange av de jobbene har nå forsvunnet på grunn av koronapandemien. AUF ønsker å skape flere jobber for studenter og at permitteringsordningene blir mer rettferdig. Vi i AUF ønsker også å øke studiestøtten. I tillegg ønsker vi et mer rettferdig boligmarked der leietakere skal få flere rettigheter, der det blir mindre lønnsomt å spekulere i bolig og der vi bygger flere studentboliger.

Hvordan vil dere jobbe for våre utdanninger i den kommende valgperioden?

Siden mars har studentene blitt nedprioritert av høyreregjeringen. Høyre og deres bestevenner i FRP somlet for lenge med å legge frem en krisepakke og når den først kom var den for svak. Den inneholdt for mye lån, hadde for lave mål og hadde for lite penger til psykisk helse. AUF og Arbeiderpartiet vil noe annet. Vi vil prioritere studenters økonomi og skape flere jobber. Vi vil ta et krafttak mot ensomhet og for å bedre vår psykiske helse. Vi vil også gjøre endringer i boligmarkedet så det blir billigere og bedre å leie/eie og mindre attraktivt å spekulere. Folks hjem skal ikke være et spekuleringsobjekt.


25

Senterungdommen

Sosialistisk ungdom

Torleik Svelle, Leder

Synnøve Kronen Snyen, Leder

Hva gjør dere for å engasjere studentene og øke valgdeltakelsen?

Hva gjør dere for å engasjere studentene og øke valgdeltakelsen?

Senterungdommen har studentlag i nesten alle landets studentbyer med jevnlig aktivitet. Studenter er samfunnsengasjerte folk og vi er til stede for alle som ønsker en ny regjering som satser på hele landet.

Hvordan skal dere sikre en bedre studentøkonomi i den kommende valgperioden?

Først og fremst er det viktigst for oss å øke stipendet og bygge flere studentboliger. Vi ønsker også å gjeninnføre fullt stipend for de som tar årsstudium, eller for de som begynner på en bachelor, men bytter underveis. Vi kommer til å trenge folk med kunnskap om mye og mangt og er veldig uenige i regjeringa sitt meningsløse kutt.

Hvordan vil dere jobbe for våre utdanninger i den kommende valgperioden?

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å gjøre livet lettere for både de som jobber og de som mottar tjenester er å styrke kommuneøkonomien. Kanskje et kjedelig svar, men det er her livet leves, lønninger utbetales og prioriteringer settes opp. Høyre og gjengen i regjering har igjennom snart 8 år pressa kommunene svært hardt, det får konsekvenser og må snu. Så er det viktig å stenge døra før bemanningsbyråer som har som hensikt å ødelegge det ryddige arbeidslivet. Hele og faste stillinger er vårt viktigste vern mot det.

Høyre-regjeringa har ikke tatt studenter på alvor under denne krisa. Tilbud om enda mer gjeld er ikke akseptabelt, studenter trenger og fortjener rett på dagpenger hvis man er permittert og en skikkelig krisepakke som treffer. For å øke valgdeltakelsen må vi vise at det betyr noe for studenters hverdag hvem som sitter med makta.

Hvordan skal dere sikre en bedre studentøkonomi i den kommende valgperioden?

SV går til valg på å øke studiestøtta til 2 G, det vil si over 200.000 kr i året. Det er nesten en dobling sammenlignet med hva den er i dag. I dag er mange studenter avhengig av kredittkort og forbrukslån for å betale husleia, og halvparten er avhengig av å få penger fra foreldrene sine. Studiestøtta må opp for at alle skal få lik mulighet til å ta høyere utdanning. Den største utgiften man har i dag er husleie, og mange studenter utnyttes av boligspekulanter som krever alt for mye i leie. Leiemarkedet har blitt dyrere og dårligere, derfor vil vi bygge nye 6000 studentboliger i året og føre en sosial boligpolitikk slik at unge kommer seg inn på boligmarkedet.

Hvordan vil dere jobbe for våre utdanninger i den kommende valgperioden?

Vi vil endre finansieringen til universiteter og høyskoler slik at man får bedre utdanningskvalitet, men å øke studiestøtta er minst like viktig for utdanningskvaliteten. Det er fordi vi vet at mange er nødt til å jobbe så mye at det går negativt utover studiene, og når man har dårlig råd er det flere som sliter psykisk. Under pandemien har mange studenter måtte droppe ut av studiene fordi man ikke har råd til å være student. SV går til valg på et historisk løft for studenters økonomi.


26

Rød Ungdom

FpU

Alberte Tennøe Bekkhus, Leder

Andreas Brännström, Formann

Hva gjør dere for å engasjere studentene og øke valgdeltakelsen?

Hva gjør dere for å engasjere studentene og øke valgdeltakelsen?

Det viktigste man kan gjøre er å informere og engasjere spre politikken og vise fram hva vi mener og står for. Både innen studentpolitikk og øvrig politikk. Det siste året har vi hatt økt fokus på studentpolitikk, og vi tar imot alle invitasjoner til debatter, kurs og lignende. For å øke valgdeltakelse er det viktig at det blir lett å stemme - for eksempel gjennom valglokaler på campus, og å spre informasjon om hvordan og innen når man stemmer.

Hvordan skal dere sikre en bedre studentøkonomi i den kommende valgperioden?

Politikken vår er å øke studiestøtta, knytte den opp til 2,5 G. Vi vil også øke stipendandelen med fullfinansiering som mål. Samtidig må vi ta grep for å sikre lavere husleie, tilrettelegge mer for studenter som har barn og gi studenter rett på dagpenger. I Rød Ungdom støtter vi også en maksgrense på hvor mye studenter må betale for pensum. Vi var med på Ungdomskravet 2021 der alle ungdomspartiene og flere andre organisasjoner gikk sammen om fire krav til en ny regjering, og der var et av hovedkrava økt studiestøtte.

Hvordan vil dere jobbe for våre utdanninger i den kommende valgperioden?

Framtida trenger sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere - og da kan heller ikke disse utdanningene nedprioriteres. Vi vil både jobbe for fortsatt god utdanning og god praksis, men også jobbe for at man går ut i et godt yrkesliv. Vi vil avskaffe New Public Management og jobbe for høyere bemanning. Var det én ting #heierna-kampanjen fortalte oss, var det at ikke bare trenger vi at folk tar utdanningene, vi trenger også et arbeidsliv man kan stå i etter at utdannelsen er over.

Vi kjemper for å øke valgdeltakelsen, derfor fokuserer vi på saker som er viktig for unge og studenter, og som berører dem. Eksempler på det er utdanning, arbeid for unge og boligpolitikk. Det er fremdeles færre unge som stemmer, sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det viktigste vi kan gjøre med det er å vise at Stortingsvalget er viktig, også for unge, og at politikken påvirker hele samfunnet. I tillegg så er vi ute og møter unge der de er, for å snakke om politikk. Vi står på stand, arrangerer kurs og deltar i debatter for å engasjere unge.

Hvordan skal dere sikre en bedre studentøkonomi i den kommende valgperioden?

Vi vil øke studiestøtten til 1,5 G, altså 145.000 kr. Samtidig vil vi gi skattelette til studenter, øke frikortgrensen til 100.000 kr, slik at folk kan ha en skattefri deltidsjobb, og vi vil kutte i unødvendige avgifter på øl og vin, og mange andre ting. Bedre studentøkonomi er helt avgjørende for at studenter kan fokusere mer på studiene, og mindre på deltidsjobben. I dag så kaller man det heltidsstudier, men det er for mange umulig å overleve uten en deltidsjobb i tillegg. FpU er tilhenger av heltidsstudenten, da vil studentene få økt utbytte av studiene og samfunnet vil få mer kunnskap og kompetanse i retur. Olje er ikke en evigvarende ressurs, vi må satse på kunnskap i fremtiden, derfor trenger Norge de flinkeste folkene og de smarte hodene.

Hvordan vil dere jobbe for våre utdanninger i den kommende valgperioden?

Det viktigste for studentene er en trygg og god jobb etter fullført studie. FrP er tydelige på at vi er nødt til å ha flere hender i helse, omsorg og sosial for å møte utfordringene der. Eldrebølgen skaper også et stort behov for flere mennesker i helsesektoren. For oss er det viktig at fagfolkene skal ha mest mulig frihet, og politikerne skal ha minst mulig makt. Vi synes det er altfor mye detaljstyring av mange yrkesgrupper, og mener at samfunnet, og spesielt politikerne, må ha tillit til at fagfolkene gjør jobben best.


Unge Venstre

Bli med på vervekonkurranse Verv en eller flere studenter til FO og vær med i trekning av gavekort til en verdi av 5000 kr.

Timo Nikolaisen, Sentralstyremedlem

Hva gjør dere for å engasjere studentene og øke valgdeltakelsen?

Det finnes etter vårt syn ingen A4-oppskrift på å øke valgdeltakelsen blant studenter. Vi har ofte brukt valgkampene på å møte dem der de stort sett er, nemlig campus, for å være synlige og invitere til dialog om politikken vår. Enn så lenge vet vi jo ikke om det blir mulig i år, så det kan jo være vi må tenke helt nytt. Vi, Venstre og Liberale Studenter deler jo på denne oppgaven, men å møte studentene på hjemmebane og invitere til dialog er absolutt viktig for oss.

Hvordan skal dere sikre en bedre studentøkonomi i den kommende valgperioden?

I Venstre går vi til valg på å øke studiestøtten til 1,5 G, som i dag ville tilsvart omtrent 150.000 kroner. For oss er det et naturlig neste skritt etter å ha sikret opptrappingen til 11 måneders studiestøtte de siste årene. I tillegg vil vi åpne for at studenter som har opparbeidet seg retten til det, skal kunne motta dagpenger. Samlet sett mener vi det vil bidra til å gi studentene en mye romsligere økonomi, slik at de kan konsentrere seg om studiene istedenfor lommeboka.

Hvordan vil dere jobbe for våre utdanninger i den kommende valgperioden?

Venstre vil blant annet jobbe for å få mer helse- og sosialfaglig kompetanse, som miljøterapeuter, inn i skolen for å avlaste lærerne. I tillegg går vi for eksempel inn for økt støtte til ettervernet i barnevernet, å bygge ut forebyggende og behandlende tilbud til ungdom og studenter, og styrke sikkerheten til personalet i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste.

Har du en medstudent eller kollega som studerer det samme som deg, og som ikke er fagorganisert? Da kan du spørre om de ønsker å bli medlem av FO. I FOs innmeldingsskjema er det et eget felt som heter “medlemsnummer til verver”. Husk å gi medlemsnummeret ditt til den du verver, slik at det blir registrert. Når medlemsnummeret ditt er registrert er du med i konkurransen og jo flere du verver, jo større sjanse har du for å vinne. Vi kårer to vinnere blant ververne våre på årsmøtet, som vinner hvert sitt gavekort som kan brukes på hotellopphold i Norge. Vervekonkurransen varer fra 01.08.21 til 12.11.21. Lykke til!


Bli en del av flokken Meld deg inn i FO-Studentene Send «fomedlem» til 1960 og følg anvisningen på din telefon eller gå inn på fo.no/blimedlem Velkommen i flokken!

Kontakt oss Fellesorganisasjonen (FO) Mariboesgate 13 Pb 4693 Sofienberg 0506 OSLO kontor@fo.no +47 919 19 916

fo.no/student

Stå opp for trygghet

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.