Page 1

LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

HVOR SKAL VI LANDE?

FLYPLASSMAGASIN

|3


2|

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

INNHOLD

Fly i Lofoten

Flyplasstrukturen i Lofoten har vært – og er – et hett tema, som vi i Lofotposten har skrevet mange spaltemillimeter om.

FRA IDE TIL NTP

side 4-5

Den teknologiske utviklingen gjør at verden der ute kommer stadig nærmere. Det byr på nye og spennende muligheter. For mange har det blitt enklere enn tidligere å ta med jobben, eller starte en bedrift i Lofoten, Men utviklingen gjør ikke næringslivet mindre avhengig av gode flyforbindelser med verden rundt oss. Vi bor i en landsdel med store avstander, og i et øyrike hvor flyene er vårt viktigste og raskeste kommunikasjonsmiddel når næringslivet skal ute og treffe kundene sine. Hva som er den beste løsningen for flystrukturen i Lofoten i framtiden er det imidlertid svært delte meninger om, både i næringslivet og blant folk flest i Lofoten. I Vågan mener et klart flertall at en ny felles flyplass er den beste løsningen, i Vestvågøy ønsker flertallet å beholde Leknes lufthavn, og at det skal jobbes for å utvide denne. Hva betyr framtidens flyplasstruktur for våre to største næringer, reiseliv og fiskeri? Særlig turismen har en sentral plass i flyplassdebatten. Mange ser framtidens flyplasstruktur i Lofoten som det viktigste momentet for å sikre vekst i reiselivsnæringen i framtiden. Hvilke muligheter får vi med ny felles flyplass på Gimsøy, og hvilke tilbud kan man få med utvidelse av Leknes lufthavn?

RULLEBANE OG FLYTYPER 

side 12-13

Dette er noen av temaene vi forsøker å belyse i dette magasinet. Initiativet til magasinet kom etter en intern diskusjon i vår redaksjon, hvor konklusjonen var at vi ønsket å samle fakta og informasjon, men også meninger og argumentasjon, for å få belyse flest mulig sider av flyplassdebatten på en rygg. Vi skriver om ståa i dag, og peker på hvilke muligheter og begrensninger framtiden byr på. I sum håper vi det kan gi deg som leser innsyn og innblikk i de viktigste elementene i flyplassdebatten. Lofotposten tok for flere år siden tatt standpunkt for en ny felles flyplass på Gimsøy. Derfor må vi også tåle at det vil bli stilt spørsmål ved våre motiver når vi skriver om flyplass. For oss er det derfor svært viktig å være etterrettelig, ha en faktabasert tilnærming til dette stoffet, og la ulike syn komme til uttrykk. Til høsten ventes de endelige resultatene av vindmålingene på Gimsøya. MET leverte sin rapport før ferien, men Avinor vil foreløpig ikke kommentere denne. Rapporten er avgjørende for om det jobbes videre med Gimsøy-alternativet, eller om planene skrinlegges. Avinor sier i dette magasinet at det i dag ikke finnes noe annet alternativ for felles flyplass i Lofoten, dersom vind og vær sier at Gimsøy ikke er egnet. Da må man eventuelt starte en helt ny prosess. Vi håper magasinet vårt faller i smak, god lesning!

HVA MENER DE? 

side 16-17, OG 21-29

Flyplassmagasin 2015 Utgitt av: E-post: 

Lofotposten red@lofotposten.no

Ansvarlig redaktør:  Magasinredaktør:

Marianne S. Kielland Bjørnar Larsen

Grafisk produksjon: Trykk: 

Lofotposten Polaris Trykk, Harstad


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

Lofotens tre alternativer

|3

LEKNES LUFTHAVN ■■ RULLEBANE: 800 meter. ■■ AVGANGER: 8 daglige avganger (hverdager) til Bodø. ■■ TRAFIKKGRUNNLAG: 101.383

reisende i 2014.

■■ FOT-RUTE: Ja, per i dag. Leknes–Bodø er den eneste FOT-ruten

i landsdelen som Møreforsking anbefaler å drive uten statlig tilskudd fra neste anbudsperiode (1. april 2017). ■■ MULIGHET FOR FORLENGELSE: Ja. Avinor har tidligere vurdert Leknes som en Lufthavn som kan gi markedsmessig og operativ gevinst å utvide til 1199 meter (NTP, 2012). Dette er satt på vent i påvente av utredning for felles flyplass på Gimsøy. Lokalt ønskes det utredning for opptil 1700-meter på Leknes, men Avinor har så langt ikke ønsket å utrede alternativet.

FLYPLASS: Leknes lufthavn.

FOTO: CHRISTINA SVANSTRØM

GIMSØY LUFTHAVN ■■ RULLEBANE: Planlegges 2000 meter. ■■ AVGANGER: Foruten Bodø, kan en ny lufthavn gi direkteruter til Tromsø, Trondheim og Oslo, samt mulighet for Charterreiser. ■■ TRAFIKKGRUNNLAG: Avinor har anslått 174 000 (Oslo-ruter) og 110 000 (Bodø-ruter) i sin NTPrapport (2012). ■■ FOT-RUTE: Nei. Dersom FOTrutene i Lofoten samles på én lufthavn, kan de gå uten tilskudd (Avinors NTP-rapport 2012). ■■ VEIEN VIDERE: Ligger inne i NTP (Nasjonal Transportplan), og er under utredning. Resultat av vindmålinger høsten 2015 er avgjørende for om Avinor vil jobbe videre med planene.

NY FLYPLASS? : Gimsøya. Området hvor det er tenkt at ny flyplass skal ligge.

FOTO: HUGO JOHANSEN

SVOLVÆR LUFTHAVN ■■ RULLEBANE: 800 meter ■■ AVGANGER: 6 daglige avganger

(hverdager) til Bodø. ■■ TRAFIKKGRUNNLAG: 74.426 reisende i 2014 ■■ FOT-RUTE: Ja. ■■ MULIGHET FOR FORLENGELSE: Nei, Svolvær kan ikke utvides på grunn av topografi.

FLYPLASS: Svolvær Lufthavn HelleARKIVFOTO


4|

| TEMA | 

„„Jonny

LØRDAG 18. JULI 2015

LOFOTPOSTEN

Finstad og Hugo Bjørnstad ser tilbake på en

ÅREVIS MED FL Flyplass har vakt mye andre skiftet mening om felles flyplass. I dag hevder han at følelser og debatt i historien har vist det var en rikLofoten. Vi tok en prat tig vurdering. med to av politikerne Rapport i skuffen? som har vært tettest Men det skjedde ting før den på trefningene. tid. I mars 2004 skriver Lofot-

til å lage en rapport, vi hadde et samarbeid med Hadsel siden vi hadde felles interesser og lagde et felles prosjekt på forlengelse, forteller han. Etter møter med næringsliv og ulike aktører kom det fram tanker om enda større flyplass. – Der kom det fram at noen mente 1200 meter ikke var langt nok, og at vi burde prøve å få mer. Dermed ble Rolf Grimsrud engasjert blant annet til å se på Leknes lufthavn eller andre lokaliteter som var lengre. Ifølge Jonny Finstad så man på både Leknes, Moland, Sandøy og Grundstad da Gimsøy kom på banen i kartleggingen av Grundstad. Senere kom møter med departementet, også om Leknes sier Finstad. – Det var snakk om den gangen å finne ut av 1200 meter forlengelse eller lengre på Leknes eller andre alternativer, sier han og mener det ble feil at Vågan kjørte så hardt på Gimsøy i etterkant. – Det var ikke bare Gimsøy. Det var flere alternativer oppe. Sandøya var ett av de i tillegg til Leknes og Gimsøy, hevder Finstad i dag. Vernet av området på Gimsøy har også vært behørig debattert i årevis. Hugo Bjørnstad erindrer følgende fra møtet med departementet i 2010: – Signalet de ga var for det første at verneregimet er nokså ungt, det andre var at dersom samfunnsinteressene ble funnet større ved en flyplass var det mulig å omgjøre en vernestatus, sier Bjørnstad.

posten at Hugo Bjørnstad mente tiden var inne for å snakke oi@lofotposten.no om felles flyplass i Lofoten. Bakteppet var bekymring for LOFOTEN: – Jeg mener å ha framtiden til Helle lufthavn. I hørt at da man planla kortbane- 2005 ble det også omtalt i meflyplassene på slutten av dia hvorvidt Vågan hemmelig60-tallet ble det gjort prøvefly- holdt en rapport om Gimsøy. – Jeg mener Gimsøy for alvor ginger. Jeg tror ikke jeg tar feil med at det også ble gjort på ikke kom opp før i 2009-2010, Gimsøy. jeg vet det ble gjort på sier Bjørnstad i dag og sier det først var med nevnHadselsand, sier te rapport i 2010 tidligere ordfører i man fikk noe å komVågan Hugo Bjørnme med. stad om når den – Det var da man første tanken om så at det var litt reaflyplass på Gimsøy ble tenkt. lisme. Man kunne Men det var for godt hive ut noen alrundt fem år siden ternativer og tenke debatten skjøt fart, at man kunne lande mener han. noen fly, men vi – Tidlig i 2010 en- Jonny Finstad hadde ikke noe gasjerte Vågan komhåndfast å presentemune en konsulent som da job- re før vi hadde en rapport å legbet i Det Norske Veritas, Olai ge på bordet. Derfor ble det Hjetland, som har vært med å brukt som et grunnlag for å ta designe Gardermoen. Vi hyrte saken opp og videre i departeham inn og gjorde en forstudie mentet. Avinor har fått rapporog mulighetsstudie på Gimsøy. ten og det ble funnet så interesDa tenkte vi på en flyplass på sant at man gikk videre med vel 2000 meter som hadde mu- undersøkelsen, sier Bjørnstad lighet til fly av typen Boeing – Ville ikke høre 737, sier Bjørnstad. – Den rapporten fikk vi sene- Jonny Finstad mener Avinor re på året. Jeg dro ned til depar- skiftet kurs da de la fram Gimstementet i oktober 2010 og had- øy-forslaget i 2012. de med Jonny Finstad. Vi pre– På den tida ville ikke deparsenterte resultatene og signalet tementet eller Avinor eller fra departementet var klart og noen noe som helst, Avinor vilentydig på at dette var interes- le ikke involvere seg i noen luft- Lofotrådet sant og at dette måtte vi ta vi- havnstrukturdebatt. Så kom ar- Til Lofotrådets møte i april dere ikke minst inn i det politis- beidet med NTP og de skiftet 2012 ble det lagd et forslag på ke miljøet, sier Bjørnstad vide- sjef til Dag Falk Petersen. Da blant annet å utrede videre re. begynte de å engasjere seg, Gimsøy, men dersom det ikke Men formannskapet i Vest- hevder han og ser ble realisert skulle vågøy sa derimot nei til den på- også lenger bakover. dagens struktur følgende henvendelsen fra Vå– Jeg arvet da jeg beholdes og Lekgan og Bjørnstad etterpå. begynte høsten nes utvides til 1200 Han sier dette om bakgrun- 2007 et vedtak i Lometer. nen for å ta opp felles flyplass. fotrådet på samferd– Man forsøkte å – Det var jo i mange år en om- selspolitiske hovedbli enige, og det var forent enighet om at hvis ver- punkter. Guri (Ingemye dragning fram den kom til å bestå som det så brigtsen journ. og tilbake. Det var ut til ville det være liv laga for anm.) var ordfører det vi klarte å forkortbaneflyplasser. Det mener da, og man ble enige handle oss fram til. jeg endret holdningen til kort- om strategiske ho- Hugo Bjørnstad Men vi måtte hjem baneflyplassene at man gikk vedpunkter knyttet til våre kommunebort fra «short take off and lan- til samferdsel i Lofostyrer, sier Finstad. ding» flyene og ønsket lengre ten. I det inngikk blant annet at I Vestvågøy gikk et nesten fly med lengre innflygingsbane. forlengelse av Leknes fikk støt- enstemmig kommunestyre Det var da at vi begynte å se et- te fra resten av Lofotrådet hvor unntatt KrF inn for å kreve forter alternativer for å få en felles jeg forsto at litt av forhandlin- lengelse på Leknes i stedet. flyplass for å ta inn større fly gene var at Vestvågøy skulle – Vi gjorde et kommunestyresom kunne betjene Lofoten på støtte opp om opprettholdelse vedtak og jeg var enig i det. Jeg en vel så god måte, sier Bjørn- av Skutvikferga. la ikke fram Lofotrådets vedstad, og peker også på at man Det var bakteppet for å utre- tak, jeg visste med en gang hvor hele tiden har tatt forbehold de forlenging av flyplassen. landet lå. Og jeg var enig i det. om det var mulig å gjennomfø– Vi begynte å utrede for å få Dermed ble det ingen enighet re. litt kjøtt på beinet. Vi fikk i Lofotrådet. Finstad fikk også Han erkjenner at både han og Transportøkonomisk Institutt kritiske spørsmål da han stilte i ØYSTEIN INGEBRIGTSEN

STRIDENS KJERNE: Her foreslår Avinor å etablere en ny felles storflyplass i Lofote ordførere, politikere og innbyggere.  stortingsvalget 2013, og erkjenner at mange roller er utfordrende. – Det har vært forferdelig vanskelig. Først og fremst er jeg ordfører og må fronte de vedtakene som gjøres der. Og så har alle fylkespartiene sagt ja til å utrede, sier han, og mener det har vært en prosess med å undersøke ting og legge til rette for å ta en beslutning og med åpenhet i en innledende fase. – Å skaffe kunnskap mener

jeg er viktig og riktig. Jeg har aldri hatt noe annet syn enn forlengelse på Leknes, jeg har vært åpen for å vurdere andre ting hvis det var bedre alternativ, peker han på. Der Bjørnstad trekker fram at utfasing av flytyper for kortbanenettet ble en faktor for å se på Gimsøy, påstår Finstad det har vært villedende. – Man la for mye vekt på det og nå har Avinor gått bort fra det. Mange ble forledet til å tro


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

n langvarig flyplassdebatt i Lofoten

|5

LYDEBATT NOEN HOVEDTREKK ■■ 2004-2005: Diskusjoner om framtiden til flyplassen i Svolvær. Antydninger om felles flyplass kan være veien å gå. Diskusjon om Vågan hemmeligholder rapport om Gimsøy fra de andre lofotkommunene. ■■ Tidlig i 2010 engasjerer Vågan kommune Det Norske Veritas som lager forstudie på en flyplass på Gimsøy. ■■ Hugo Bjørnstad og Jonny Finstad møter samferdselsdepartementet senere samme år. ■■ Formannskapet i Vestvågøy er negative til påfølgende henvendelse fra Bjørnstad om Gimsøy. ■■ Debatten bølger i Lofoten om Gimsøy-alternativet framover. ■■ Februar 2012 lanserer Avinor sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014 - 2023 med en ny felles flyplass på Gimsøy til erstatning for Leknes og Svolvær flyplasser som foreslås nedlagt. ■■ April 2012 havarerer muligheten for en enighet i Lofotrådet om en uttalelse om flyplasstruktur i Lofoten. ■■ Vestvågøy kommunestyre krever i forkant umiddelbar forlengelse på Leknes etter et nesten enstemmig kommunestyrevedtak. ■■ Det gjøres flere målinger og utredninger i området, per juli 2015 er ikke en endelig konklusjon kommet. (Se egen sak) ■■ I april 2013 legges Nasjonal Transportplan 2014-2023 fram der arbeidet med utredning av Gimsøyflyplass er nevnt. ■■ I november 2014 uttaler distriktssjef i Avinor Asbjørn Grebstad at det er Gimsøy som er lokaliteten man jobber med å avklare. ■■ I mai 2015 gir både formannskap og kommunestyre i Vestvågøy klare signaler mot Gimsøy og for utvidelse på Leknes, og krever at Avinor legger fram resultatene fra utredningene på Gimsøy. (Se egen sak)

en. Men det har det vært delte meninger om gjennom 2000-tallet blant både ILLUSTRASJON: AVINOR

at det ikke ville bli noe flyplasstilbud, det er en del av historikken som viste seg å ikke være riktig, sier han.

Vil ha målingene Gimsøy kom med i NTP 20142023 da planen ble lagt fram i april 2013, men først skulle det gjøres utredninger blant annet på værforhold. – Det blir spennende å se hva disse målingene viser og hva Avinor til syvende og sist finner

ut, sier Bjørnstad. Han tror fortsatt flyplass på Gimsøy er en god ide og ser ingen alternativer til flyplass av denne størrelsen. – Det blir mer og mer aktuelt. Hvis vi skal leve av reiseliv, som vi har store forutsetninger for i Lofoten, handler det blant annet om volum. Men jeg ønsker ikke et overfylt Lofoten. Det må kunne reguleres på en fornuftig måte. Vestvågøy har i år bedt Avi-

LEKNES LUFTHAVN: Jeg har aldri hatt noe annet syn enn forlengelse på Leknes, sier Jonny Finstad. 

nor om å legge fram målingene og utrede Leknes parallelt. Finstad holder fast på Leknes og mener både vern og resultater så langt ikke er til fordel for Gimsøy. – Vi har jobbet siden 2007 for

FOTO: KAI NIKOLAISEN

å få forlenget Leknes lufthavn. I de senere år har Gimsøy-alternativet stått i veien, og vi kommer ingen vei før det er lagt bort. Det har vi hele tiden visst var krevende. Skal vi selge vår flyplass og gi den bort til noe

som er høyst usikkert? Det er vi ikke villige til. Flyplassen er det viktigste vi har, vi har ikke så mye transport og kommunikasjon, Den er utrolig viktig for befolkning og næringsliv, sier han.


6|

| TEMA | 

„„Dersom

LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

det ikke kan bygges på Gimsøya:

INGEN ANDRE PLANER I DAG INGEN PLAN B: Dersom Gimsøya faller som flyplassalternativ, finnes ingen aktuelle alternativer ifølge Avinor.

Hva som vil skje dersom analysene av det innsamlete materialet på Gimsøya resulterer i at det ikke kan bygges en ny felles flyplass der, er det ikke tatt stilling til. HUGO JOHANSEN

hugo.johansen@lofotposten.no

Det sier distriktssjef Asbjørn Grebstad i Avinor til Lofotposten. Hvorfor har man valgt å gå inn for felles flyplass i Lofoten på Gimsøy? – Avinor utredet i forbindelse med innspill til NTP 2014 – 2023

mange ulike lokaliseringsalternativer for Lofoten og Vesterålen. Blant disse var Sandøya, to ulike alternativer i forbindelse med dagens Leknes lufthavn, Hadselsanden og Gimsøy. Den teknisk operative utredningen konkluderte med at Gimsøy var det beste alternativet. De påfølgende markedsmessige analysene og samfunnsøkonomiske utredning/beregninger understøttet og bekreftet Gimsøy som det beste alternativet. For Sandøyas del ble det konkludert med at lokaliseringsalternativet ikke var teknisk operativt egnet. I Leknes ble det utredet to alternativer – en med forlengelse av dagens rullebane til 1199 meter (dvs. maks lengde i forhold til «kortere rullebaner) og en helt ny rullebane i en annen baneretning vest for da-

gens rullebane. Begge disse alternativene ble forkastet på teknisk operativt grunnlag. De teknisk operative analysene av Hadselsanden konkluderte med at det sannsynligvis ville være få operative vektbegrensninger med bruk av store fly. De værmessige forholdene er ikke blitt analysert ved dette alternativet. Hvordan ser man for seg framtidens flyplasstruktur i Lofoten dersom vindmålingene på Gimsøy er negative? – Avinor tar utgangspunkt i innspillene til gjeldende NTP- rapport, som anbefaler at det bygges en ny flyplass på Gimsøy. Avinor har ikke tatt stilling til hva som vil skje dersom de samlete analysene skulle gi et negativt resultat – dvs. at Gims-

FOTO: HUGO JOHANSEN

øy ikke vil tilfredsstille de kravene som settes til en ny lufthavn. Dette må i så tilfelle tas opp med oppdragsgiver og eier, Samferdselsdepartementet.

Hva har det å si for planene at Vestvågøy kommune ikke støttet ny flyplass? Må vi ha enighet i Lofoten om den skal bygges? – Avinor har i prosessen før vi leverte våre faglige anbefalinger gjennomført grundige dialoger med de berørte kommunene og fylkeskommunen. Det er alltid en fordel at de berørte kommunene er enige om både prioriteringer og anbefalinger. I vår dialog med kommunene i 2010 og 2011 opplevde Avinor en stor grad av enighet om at regionen hadde behov for en ny flyplass, og at det var flere aktu-

DISTRIKTSSJEF: Asbjørn

Grebstad

elle alternativer som kunne løse dette behovet. Så var resten av prosessen fram til en anbefaling av Gimsøy en faglig utredning rundt hva som var teknisk operativt og samfunnsøkonomisk mulig.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

|7

Stortingsmelding 26 Nasjonal transportplan 2014 – 2023 Hentet fra Stortingsmelding nr. 26 side 67:

«4.4.2.2 Lofoten og Vesterålen. Etatene og Avinor har foreslått å etablere en ny større lufthavn i Lofoten samtidig som Leknes lufthavn og Svolvær lufthavn, Helle, legges ned. Lufthavna er i etatenes og Avinors forslag til Nasjonal transportplan

2014–2023 kostnadsberegnet til 1,2 mrd. kr. Beregningene til etatene og Avinor viser at lufthavna vil være bedriftsøkonomisk ulønnsom, men samfunnsøkonomisk lønnsom gitt at den erstatter to mindre lufthavner. Samferdselsdepartementet legger opp til å avvente de nødvendige

utredninger og avklaringer samt dialog med lokale myndigheter før man eventuelt går videre med prosjektet. For Stokmarknes lufthavn, Skagen, viser etatenes og Avinors utredning at en forlenging av rullebanen vil gi en god operativ og markedsmessig effekt. Avinor planlegger for en forlenging av rullebanen i 2014.

Fra side 137:

«Når Hålogalandsbrua over Rombakfjorden åpner i 2016, kortes reisetiden fra Narvik til Evenes/Harstad med 20 minutter. Narvik lufthavn, Framnes, vil legges ned når Hålogalandsbrua er ferdigstilt senest i 2017. Avinor har planlagt å forlenge rullebaner på Stokmarknes

lufthavn, Skagen i 2014. Muligheten for etablering av en ny felles flyplass for Lofoten til erstatning for Leknes og Svolvær lufthavn, Helle, vil utredes videre.»

Avinors konklusjon til NTP i 2012 Dersom dette (Gimsøy, red. anm.) ikke velges, anbefales at Svolvær opprettholdes og Leknes forlenget til 1199 meter, skrev Avinor i 2012.

KAN UTVIDES: Informasjonssjef Silje Brandvoll i Widerøe mener dagens flykapasitet kan utvides.

– Kan øke kapasiteten – Reiselivet kan utvikles med dagens flykapasitet. MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

LEKNES: Det sier informasjonssjef Silje Brandvoll i Widerøe, som har monopol på kortbanenettet. En av forutsetningene i vedtaket i Vestvågøy kommune er at Leknes lufthavn kan forlenges til 1700 meter. Vestvågøy henviser blant annet til et møte i vinter med Widerøe om kapasitetsøkning innenfor da-

gens struktur. – Widerøe har ingen oppfatning om hvilken flyplassstruktur som Lofoten vil være mest tjent med, vi vil fly der det til enhver tid er flyplasser og der markedsgrunnlaget er tilpasset vår operasjon og våre flytyper. Vi har således ikke uttalt noe om egnet lengde på rullebanen på Leknes, sier Brandvoll. Derimot er Widerøe klar på at det er rom for ytterligere utvikling av reiseliv basert på dagens kapasitet siden kabinfaktoren til Lofoten enda ligger på 50 tallet.

– Det som imidlertid er viktig å ta med i vurderingen av framtidig flytilbud er at større fly nødvendigvis vil gå ut over frekvensen. Markedsgrunnlaget i Lofoten tilsier ikke at det er økonomisk grunnlag for mange frekvenser kombinert med større fly. Flere direkteavganger til Oslo vil samtidig redusere etterspørselen mellom Lofoten og Bodø, noe som igjen vil føre til færre frekvenser også på denne strekningen, hevder Brandvoll.

Avinor-sjefen ble inhabil Avinor-direktør Dag Falk-Petersen erklærte seg inhabil i flyplassprosessen i Lofoten. MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

SVOLVÆR: Falk-Petersen er medeier i tre familieselskap i Svolvær som er knyttet til hotelldrift. Falk Eiendom AS, der Avinor-sjefen er direktør, eier bygget i Austnesfjordgata 12 som leies ut til Best Western Svolvær Hotell Lofoten. Falk Eiendom AS omsatte for 2,2 millioner kroner i 2013, og satt igjen med 1,8 millioner i overskudd. Dag Falk-Petersen er styremedlem, mens broren

Stig Falk-Petersen er styreleder. Dag Falk-Petersen er også styremedlem i SD Suitel AS, eiendomsselskapet som eier bygget som rommer Lofoten Suitehotell i Svolvær havn. Broren er styreleder. Ifølge regnskapet var omsetningen 273.000 kroner i 2013. Resultatet ble et underskudd på 1,1 millioner kroner. Avinor-sjefen er styremedlem i holdingselskapet Svolvær øvre Holding, der broren er daglig leder. Holdingselskapet er oppført med null i inntekt i 2013, og et underskudd på 1,4 millioner. Ifølge kommunikasjonssjef i Avinor, Sindre Aanonsen, erklærte Dag Falk-Petersen seg

INHABIL: Avinor-sjef Dag FalkPetersens eierinteresser i Svolvær gjør at han ikke får delta i flyplassprosessen. inhabil i forhold til ny flyplass på Gimsøy da arbeidet med Nasjonal Transportplan 2014– 2023 startet. – Årsaken var eierinteressene i Svolvær, sier Aanonsen.

I «Nasjonal Transportplan 2014-2023 Fremtidsrettet utvikling av Lufthavnstrukturen - En «retningslinje 2»-rapport», skriver Avinor blant annet som følger i sin konklusjon: «Tre alternativer er vurdert: forlengelse av Leknes og Stokmarknes til 1199 m, ny lufthavn på Gimsøy med 2000 m rullebane som erstatning Svolvær og Leknes, og ny lufthavn på Hadselsand med 2000 m rullebane til erstatning for Leknes, Svolvær og Stokmarknes. Anleggskostnadene for ny lufthavn på Gimsøy og Hadselsand er hhv 1,2 og 1,3 mrd kr. Alle de foreslåtte alternativene er teknisk mulige løsninger uten særlig operative begrensninger. Ingen av tiltakene er bedriftsøkonomisk lønnsomme for Avinor og en realisering vil derfor kreve ekstraordinær finansiering. Gimsøyalternativet krever ikke ekstra veginvesteringer utover tilknytningsvegen til 250 mill kr. Hadselsand krever en tilførselsveg fra Svolvær, lokal fjordkryssing og i tillegg tunnel under Hadselfjorden til en samlet kostnad på anslagsvis 1,6 mrd kr for at den også skal kunne erstatte Stokmarknes lufthavn. I tillegg vil to større vegtiltak mellom Leknes og Svolvær være ønskelig for at Leknes ikke skal få for lang reiseveg til lufthavna. Vegtiltakene mellom Leknes og Svolvær er ikke nødvendig hvis Gimsøy velges, men vil om de bygges gi redusert reisetid til flyplassen både fra Leknes og Svolvær. På vegsiden vil innkorting av E10 mellom Gullesfjordbotn og Evenes redusere reisetida fra Vesterålen til Evenes betydelig. Det er allerede i dag svært mange reisende fra Vesterålen som benytter Evenes. Alle tre lufthavnalternativer er beregnet til å være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Forlengelse av Leknes gir grunnlag for rute til Oslo med 50-seters fly og gir et samfunnsøkonomisk overskudd på 0,6 mrd kr. Alternativene som gir grunnlag for jetflyrute direkte til Oslo er mest samfunnsøkonomisk lønnsomme.

FAKSIMILE: Avinors rapport om fremtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen Beregningene viser et samfunnsøkonomisk overskudd på Gimsøy på 1,6 mrd kr. Gimsøy har høyest trafikantnytte, men Hadselsand har lavere driftskostnader. Dersom FOT-rutene i Lofoten samles på én lufthavn, kan de gå uten tilskudd. I beregningene er forskjellen mellom Gimsøy og Hadselsand såpass liten at det store behovet for ekstra veginvesteringer og lang avstand til Vest-Lofoten blir viktige faktorer i en totalvurdering. Uten de tidsbesparelsene som disse veginvesteringene innebærer, ville Hadselsand fått vesentlig dårligere samfunnsøkonomisk overskudd. Etter at fastlandsforbindelsen i Lofoten ble lagt over Raftsundet er det i følge Statens vegvesen ikke aktuelt å prioritere ny forbindelse under Hadselfjorden. Det anbefales å videreføre planleggingen med sikte på bygging av ny lufthavn på Gimsøy. Før endelig beslutning må meteorologiske, miljømessige og andre rammevilkår avklares. En forutsetning for ny lufthavn er at de eksisterende lufthavnene på Leknes og Svolvær legges ned. Dette er nødvendig både av økonomiske hensyn, og for å få et tilstrekkelig trafikkgrunnlag for direkterute med jetfly til Oslo på flyplass med lang rullebane. Dersom dette ikke velges, anbefales at Svolvær opprettholdes og Leknes forlenget til 1199 meter. Framtidig lufttransport til og fra Vesterålen anses best dekket ved at rullebanen på Stokmarknes forlenges til 1199 m, kombinert med tilbudet fra Evenes».


8|

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

UMULIG Å SI ANTALL DIREKTEFLYGINGER I 2030 vil det ifølge Avinors prognose bo 25.000 personer i nedslagsfeltet til de to flyplassene i Lofoten. HUGO JOHANSEN

hugo.johansen@lofotposten.no

Dette fordeler seg med 15000 personer som sogner til Leknes og 10.000 som er i nedslagsfeltet til Svolvær flyplass.

Direktefly Distriktssjef Asbjørn Grebstad i Avinor, Divisjon Regionale lufthavner, Nordland, kan ikke gi noe eksakt svar på hvordan flytrafikken kan bli på en eventuell storflyplass på Gimsøya. I dag har Leknes 8 og Svolvær 6 daglige avganger, stort sett til Bodø hvor man kommer seg videre rundt i landet. Ifølge Avinor regner man med at det vil bo ca. 25.000 mennesker i Lofoten i 2030 og 2040. Hvor mange direkteruter til Oslo f.eks. er det realistisk å regne med fra en eventuell ny flyplass på Gimsøya? – Spørsmålet du stiller er nok ikke så lett å besvare. Det er fle-

re forhold som er avgjørende for hvor stor frekvens det vil være til de ulike destinasjoner fra en eventuell storflyplass i Lofoten: Hvilken kapasitet har de aktuelle flytyper som kan operere på en slik lufthavn. Eventuelt hvilken mertrafikk, i forhold til dagens ruteopplegg, vil skapes ved at en får en større lufthavn. Pris på reiser og ruteopplegg. Konkurranse mellom flyoperatører og eventuelt annet, sier Grebstad.

Reisefrekvens Avinor har laget en oversikt over samfunnsnytten til hver enkelt flyplass i Norge. Når det gjelder reisefrekvensen per innbygger per år er denne 7,5 fra Leknes og ca. 8 fra Svolvær. Fra Røst er frekvensen 17 ganger i året per innbygger i gjennomsnitt. I 2014 var det åtte avganger i døgnet fra Leknes, seks fra Svolvær, seks fra Stokmarknes, to fra Værøy og to fra Røst. De fleste av de reisende skal til Bodø. De fleste reiser i forbindelse med ferie og fritid, deretter kommer reiser i jobbsammenheng og på tredjeplass helsereiser. Forholdet er det samme for

BEFOLKNINGSPROGNOSE: Folketallet fram til 2040.  begge de to flyplassene. De fleste yrkesreisene skjer i forbindelse med offentlig administrasjon og tjenester. Deretter kom kraft, bygg og anlegg.

Sysselsatte

lufthavn som er knyttet til flyplassdriften er ca. 37, og i Svolvær 30. Tar vi med ringvirkninger og andre sysselsettingseffekter blir antallet en god del høyere.

Antall sysselsatte ved Leknes

KILDE AVINOR.

Flere fakta Vil du vite mer om fakta og tall ved lufthavnene så kan du gå inn på avinor.no/globalassets/_konsern/om-oss/samfunnsoppdraget/lofoten-vesteralen-lufthavner-2014.pdf

Transportøkonomisk Institutt – rapport fra 2011 I 2011 utarbeidet TØI (Transportøkonomisk Institutt) en rapport om forlengelse av rullebaner i Lofoten og Vesterålen. Rapporten ble laget på oppdrag fra, og finansiert av Nordland fylkeskommune, Regionalt partnerskap – Lofoten, Vesterålen utvikling, Hadsel kommune og Vestvågøy kommune. Lofotposten har hentet fra konklusjonene fra rapporten. Konklusjoner «Det er sett på tre alternativer – 1200-1400 m rullebane som kan ta ned fly på 50–76 seter, 1700 m på Leknes for regionale jetfly og en ny stor felles flyplass i Lofoten som kan ta ned større jetfly. Markedsanslag for året 2016 er lagt til grunn. Det er selvsagt stor usikkerhet når det gjelder markedsgrunnlaget, spesielt gjelder dette om det grunnlag for en stamflyplass i Lofoten. På den annen side, hvis flytrafikken fortsetter å vokse, vil det før eller senere utvikles et stort nok marked. 50–75 seters fly på flyplasser som er 1200–1400 m lange Det er sett på fire flytyper: Dash 8-300 med 50 seter, Dash Q400 med 78 seter, ATR-42 med 46 seter og ATR-72 med 76 seter.

Det er et marked for direkteruter til Oslo med slike fly. Flytiden blir 2:10-2:15 timer, mens de fleste reiser via Bodø tar ca. 3 timer. I tillegg vil billettprisene bli lavere, f eks 3600 kr på yrkesreiser og 1900 kr på fritidsreiser. Dette gir besparelser på 1000 kr i forhold til dagens gjennomgangspriser. Det vil også kunne bli mulighet for en daglig avgang til Trondheim og Tromsø som tar med seg trafikk fra hele Lofoten. På FOT-rutene vil markedet til Bodø blir redusert og en kan benytte ATR-42 på Leknes og Andens (kombinert med Stokmarknes). Begge disse forhold gir besparelser. Det vil bli om lag 60–65 000 passasjer på hver av FOT-rutene til Leknes, Svolvær og Stokmarknes. Det holder da med 4 rundturer med ATR-42 eller 5 turer med DH8100. Til Røst flys det to ganger daglig direkte til Bodø. Nytt tilskuddsbehov er beregnet til 38 millioner kr mot dagens 105 millioner kr. Dersom dagens kostnadsnivå legges til grunn på Røst og Svolvær, blir tilskuddsbehovet 52–53 millioner kr, med en tilsvarende årlig besparelse. Stamflyplass for

jetfly i Lofoten Det er forutsatt at flyplassen kan ta ned jetfly av den størrelse som SAS og Norwegian benytter. Driftskostnadene per passasjer blir relativt lave og det blir mulig å holde gjennomsnittlige billettpriser på 2700– 3300 kr for yrkesreiser og 1800– 1900 kr for fritidsreiser. Et kritisk punkt er om markedet er stort nok til å fylle disse flyene. Det kreves anslagsvis 170 000– 200 000 passasjerer avhengig av hvor stort flyet er (141 eller 186 seter). Et stort reiselivspotensial kan utløses hvis overnattingskapasitet og aktiviteter/ attraksjoner utvikles. Videre er pris, reisetid, flytype og større kapasitet faktorer som vil bidra til økte trafikk. Det er ikke usannsynlig at det kan være et marked for en slik jetflyrute i 2016, men sesongvariasjon vil være en utfordring. Videre vil markedet bli for lite til å oppnå konkurranse, men også en monopolist vil måtte rabattere for å utløse tilstrekkelig med fritidstrafikk. Det vil også kunne bli mulighet for rute til Trondheim og Tromsø med ATR42 med en frekvens daglig. Med en stamflyplass i Lofoten vil også FOT-rutene benytte denne fordi de eksisterende flyplasser forutsettes nedlagt. Dette betyr at trafikken fra Lek-

nes og Svolvær samles på en flyplass/ rute. Denne ruten vil kunne gå i balanse uten støtte fra staten. I tillegg vil det kunne være grunnlag for en rute til Trondheim med en daglig rundtur. Dermed vil det kun være FOT-ruter til Røst og Andenes med et samlet støttebeløp på 27 millioner kr, dvs. en årlig besparelse på 78 millioner kr. Et regional jetfly på 1700 m rullebane på Leknes vil i langt mindre grad enn store jetfly bidra til trafikkstimulering pga. høyere kostnader per sete. Det anslås at billettprisene t/r med 95000 passasjerer kan bli ca. 600 kr lavere enn dagens gjennomgangspriser. Hvis Svolvær lufthavn nedlegges vil trafikkgrunnlaget styrkes noe og tilskuddet på FOT-rutene reduseres til kun å omfatte Røst og Andenes med i alt 27 millioner kr. Drøfting – forbehold Det er usikkerhet om markedsgrunnlaget fordi markedet avhenger av framtidig utvikling i økonomi og turisme. Videre er det usikkerhet om hva ulike flyselskap vil komme til å gjøre. Beregningene over marked og driftsøkonomi er kun beregninger. Selv om de viser positiv driftsøkonomi, er det

tross alt flyselskap som risikerer sine egen penger, som skal ta beslutningene om rutedrift. Et annet spørsmål er hva Widerøe vil gjøre både mht. tilbud på de nye forlengete plassene og prissetting av tilgrensende anbud (Røst, Svolvær og Helgeland). Blant annet vil Bodø hvor Widerøe har sin base, få en redusert funksjon i flysystemet i nord, særlig hvis også Helgeland får flere direkteruter til Oslo. Det er en stor fordel at området under ett får flere flyplasser hvor ATR kan operere (Leknes, Stokmarknes, Andøya, Lakselv). Dette tilsier et volum tilstrekkelig for 4 fly i tillegg til Oslorutene. Det er også rom for ruter fra Lofoten til Trondheim og Tromsø. Alt dette bidrar til at det kan bli mer konkurranse på flyrutene i nord og at flere aktører kanskje vil ta sjansen på å etablere seg. FOT-rutene i området bør da også sees i sammenheng ved utlysning av anbud. Det er i dette prosjektet ikke sett på investeringsbeløp eller driftsøkonomi på flyplasser.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

|9

VÆRMÅLINGER: Midt på Gimsøymyrene foretar AVINOR værmålinger som skal avklare om det værmessig kan ligger til rette for å bygge en felles stor flyplass med lengde på 2000 meter på Gimsøy. Den nye værrapporten blir presentert i høst.  FOTO: GULLIK MAAS PEDERSEN

NY VÆRRAPPORT BLIR AVGJØRENDE PÅ GIMSØY

Avinor har lagt bort værrapporten fra i fjor på Gimsøy og legger til grunn den nye rapporten som var klar før ferien fra Meteorologiske. GULLIK MAAS PEDERSEN gmp@lofotposten.no

GIMSØY: I den nye rapporten har Avinor blant annet skjerpet det strengeste vindkravet med to knop. Lofotposten har ikke lykkes å få kommentarer fra AVINOR på den nye rapporten og de skjerpa kravene som er lagt til grunn. Marit Rabbe i Avinor aviser alle spørsmål og vil ikke kommentere noe i forbindelse med den nye rapporten. Heller ikke spørsmål tilknytter rapporten fra i fjor vil hun lytte til. Her sier hun at denne rapporten er uaktuell og lagt bort.

Mye værdata Den forrige rapporten bygget på data i perioden 2000–2013 og i perioden oktober 2012 til

februar 2014. Den reviderte analysen om værmessig tilgjengelighet på Gimsøy fra 2014 var utarbeidet av Jostein Mamen, Meteorologisk institutt og Knut Harstveit, Kjeller Vindteknikk. Det er også de samme to som har utarbeidet den nye rapporten som er levert til AVINOR før sommerferien. – Det er Avinor som legger kriteriene for hvor de ulike grensesnittene skal gå, opplyser Jostein Mamen og det er også de som skal uttale seg om rapporten.

Ny rapport I rapporten fra 2014 er værmessig tilgjengelighet analysert i forhold til sikt uten vindhensyn. Tilgjengelighet i forhold til sidevind på henholdsvis 20 knop (frisk bris) og 15 knop (laber bris). - Vi har levert en ny rapport nå like før ferien. Her er det strengeste vindkravet endret til 13 knop, sier Mamen. 13 knop er fortsatt innenfor laber bris, men nå ligger vindhastigheten på midten av skalaen for laber bris, som går fra 11 til 16 knop.

Frisk bris har vindhastighet mellom 17 og 21 knop.

Turbulens

– For oss i Lofoten, som er vant med vær, synes laber bris ikke som noe flymessig utfordring? – Generelt kan jeg si at vi måler vindretning som har 90 grader på rullebanen. Vi legger til grunn alle vindmålingene og setter et snitt. En vindretning kan gi sterkere turbulens enn en annen. Dette tas også inn i vår rapport, sier Mamen. Rullebanen på Gimsøy er tenkt plassert ifra nordøst til sørvest. Endene på rullebanen eller tersklene betegnes som henholdsvis bane 05 og bane 23. Det er gradene på kompassrosa som bestemmer nummer på banen. For å finne retning legges en null til tallet. Slik blir bane 05 til 50 grader og bane 23 til 230 grader.

Vindfullt Ved landing bane 05, som er nordøst 50 grader, er innflygningen over Vestvågøy. Lander man bane 23 er det innflygning over havet i sørvestlig retning på 230 grader. – Bodø er kjent som et vindfullt

sted, der går flytrafikken tilsynelatende normalt? – I Bodø er det for det meste østlig eller vestlig vind. Her ligger rullebanen i samme retning slik det oftest blåser, så da vil ikke vinden har vesentlig betydning så lenge den går langs rullebanen, sier Mamen. Tallverdiene for vind på Gimsøy blir komplisert å sammenligne med andre flyplasser. Leknes og Svolvær har sine egne data. Hver av disse to har også helt ulike verdier for instrumentinnflyvningskartet. Dette kartet er unikt for hver flyplass. Det sier blant annet noe om vertikal sikt ved innflyging fra den ene bane eller den andre banen, som ofte er helt ulik på en og samme flyplass.

God sikt Den reviderte værrapporten fra 9. juli 2014 viser at hvis det ikke settes krav til sidevind, bare til sikt og skyhøyde, vil den værmessige tilgjengeligheten til flyplassen på Gimsøy være 97 % som gjennomsnitt for perioden 2000-2013, mens den i 2013 var 98 %. Legger man til krav om at sidevinden på 20 knop, det vil si

vindstyrke innenfor frisk bris, reduseres tilgjengeligheten til 92 % som gjennomsnitt for 2000-2013, mot 94 % for 2013.

Laber bris Det enda strengere kravet, sidevind på 15 knop, altså innenfor laber bris, reduserer tallene til 83 % som gjennomsnitt for 2000–2013 og 86 % for 2013. Nå er dette vindkravet skjerpet til 13 knop i den nye rapporten. Dermed er konklusjonen at det er sidevind, og ikke sikt/ skyforhold, som vil utgjøre den største utfordringen for en flyplass på Gimsøy, ifølge rapporten fra i fjor.

Vind fra sør Målingene viser at det er klart mest vind fra sør, men slik vind oppleves sjelden som svært turbulent, unntatt ved meget sterk vind. Den sterkeste turbulensen kommer fra nord -nordvest, og har sammenheng med passasje av fjellet Hoven. Også vind fra sørøst kan bli svært turbulent. Begge disse retningene kommer på tvers av banen, står det i rapporten. Den nye rapporten skal Avinor presentere til høsten.


10 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

„„Naturreservatet:

FLYPLASS VIL TA

GIMSØYMYRENE: Dette bildet tatt fra Jenndalsaksla viser Gimsøymyrene med Hoven i bakgrunnen. En eventuell flyplass vil legge beslag på store deler av naturreservatet. 

Vernebestemmelsene melser. Vernebestemmelsene vurdere det. En slik prosess må er heller ikke til hinder for å følge de samme planprosessefor Gimsøymyrene ne som gjelder for etablering av plukke bær eller sanke sopp. naturreservat er verneområder. En eventuell opphevelse av vernet kan kun svært strenge. Det er Flyplass – Forslaget til flyplass er lokali- skje ved Kongen i statsråd, sier ikke lov å ta med seg sert midt i den nordlige delen Husvåg. planter, eller fjerne av verneområdet, og vil beslaglegge store deler av myrkom- Naturreservatet døde trær. Alle tekplekset, forteller rådgiver Mia I en folder med informasjon om niske inngrep er forHusvåg i miljøvernavdelingen Gimsøymyrene naturreservat, budt. All motorisert hos Fylkesmannen i Nordland. laget av Fylkesmannen i Nord– Det vil ikke være mulig å opp- land heter det blant annet: ferdsel i området er rettholde verneverdiene i den- Gimsøymyrene ligger nord og ulovlig. Det gjelder ne delen ved eventuell etable- øst for Årvågen, på Gimsøya i også modellfly. ring av flyplass. Lofoten. Den delen av verneHUGO JOHANSEN

hugo.johansen@lofotposten.no

Det var ved kongelig resolusjon i 1983 at Gismøymyrene ble fredet. Reservatet dekker et areal på 6400 dekar. Vernebestemmelsene er laget for å ta vare på det som kalles et enestående høymyrsområde, uten sidestykke i Nord-Norge. Det er også et viktig våtmarksområde for fugl i området. Vernebestemmelsene hindrer ikke normal ferdsel i området i form av turgåing og lignende, og det er også lov å jakte i tråd med viltlovens bestem-

Kan man oppheve vernet, og verne andre områder enn de som blir berørt i stede? Hva må til for å oppheve vernet ? – Gimsøymyrene naturreservat er et nasjonalt verneverdig område. Den delen av myrene hvor Avinor ønsker å plassere en større flyplass, utgjør et «høymyrkompleks» med en rekke ulike myrelementer med høy verneverdi. Det vil ikke være mulig å gi dispensasjon fra verneforskrift for et slikt tiltak. Oppheving av vern er ikke en prosess vi har deltatt i tidligere, og det vil være Klima – og Miljødepartementet som må

området som ligger nord for Årvågen strekker seg opp til foten av fjellet Hoven (371m). Nordøstgrensen går langs ei gammel strandlinje. Den sørlige del av området ligger nedenfor veien til Sundklakk. I tillegg til myrer inngår standlinjen og gruntvannsområdene i Årvågen. Verneområdet omfatter myrer av svært varierende struktur og vegetasjonstyper. På den nordlige del av området er nedbørsmyrer dominerende Plantelivet på høymyrene på Gimsøya er representativt for Lofoten ved flere kystarter. I området mot fjellet Hoven finner en jordvannsmyrer med

RESERVATET: Det grønne feltet viser hva som omfattes av Gimsøymyrene naturreservat.  KILDE: NATURBNASE.NO takrørbestander i fuktige partier. I de sørlige delene av verneområder finnes i enkelte områder mellomrik myr med arter som tvebustarr og bjønnbrodd. Mot Årvågen har en større innslag av fattige myrer som

sammen med strandvegetasjonen har et interessant planteliv med mange ulike arter. Gruntvannsområdene i Årvågen er viktige for våtmarksfugl.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

| 11

A HELE OMRÅDET

FOTO: HUGO JOHANSEN

Hvorfor vern? Myr kan defineres på flere måter. Botanisk sett er myra voksested for visse vegetasjonstyper, geologisk er myra ei lagrekke av torv, mens den geografisk sett er et landområde. Vanligvis benytter vi begrepet myr om et landområde som omfatter både plantesamfunnene og torva som er dannet av disse. Torv utmerker seg ved at jorda i sin helhet er dannet av døde plan-

ter, først og fremst torvmoser, noe som er med på å skape spesielle livsmiljø og tilpasninger hos de artene som lever der. Det er mange grunner til å ta vare på myr i naturlig tilstand, både økologiske, geologiske, hydrologiske, historiske, vitenskapelige, pedagogiske og estetiske. Myrene fungerer som svamper til å holde på vann, og er viktige for grunnvannsforholdene over større områder.

Myrene inneholder også mye karbon som er tatt fra atmosfæren og bundet opp i torva. Myrene og kantsonene omkring er viktige levesteder for en lang rekke viltarter og bidrar til å skape et variert landskap.  KILDE: HTTP://FAKTAARK.NATURBASE.NO

Fornminner På Raet på Saupstadmyra finnes det også fornminner som automatisk er fredet. Hos Riks-

Utdrag av vernebestemmelsene III. Formålet med fredningen er å bevare et variert myrområde med flere ulike myrtyper, deriblant et særlig interessant høymyrkompleks, og tilliggende våtmarksområder. IV. For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse av enhver art, unntatt det som følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VII. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantear-

ter må ikke innføres. 2. For dyrelivet gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av denne. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, herunder oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av båt, fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte foru-

rensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Oppregningen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel er forbudt (herunder også bruk av modellbåter og modellfly). 5. Camping og teltslagning er forbudt.

antikvaren finnes «kulturminnesøk» som gir oversikt over kulturminner i Norge. Her står det følgende: «Et «stjerneformet tun» ligger på en rygning som kalles Raet ca. 3 km sørvest for «Reka». Raet består av rullestein og grus og avgrenses mot vest og syd av myr. I jernalderen må her ha vært en stor grunn poll med en smal innseiling fra havet, en glimrende og godt beskyttet havn.

Anlegget bestod av 7 hus som danner en hestesko som åpner seg mot myren. Dateringen er usikker, etter som det ikke er gjort noen funn, men anlegget kan være fra folkevandringstid (400 – 600 e.Kr.). Tuftene er 5 – 7 m lange og 3 m breie innvendig og hele området er 32 x 20 m stort.» WWW.KULTURMINNESOK.NO


12 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

„„I

LOFOTPOSTEN

2024 fases Widerøes DASH-8 maskiner ut

HVILKE FLY SKAL DA BET

KORTBANENETTE gjennom det forlenge brukstiLevetiden til dagens den, sier Kongsteien. flåte av DASH-8 er Fire flytyper forlenget med 10 år. Hvilke flytyper kan ta – Finnes det i dag ledige DASH-8 i markedet? over rutene på kort– Ja. Akkurat nå er det fem banenettet etter mulige kjøp. Men samtidig ser denne arbeidshesten? vi på fire ulike flytyper. GULLIK MAAS PEDERSEN gmp@lofotposten.no

LOFOTEN: I 2008 startet Widerøe (WF) et prosjekt for å forlenge levetiden til flåten av Dash-8, som i hovedsak betjener de regionale flyrutene på kortbanenett. Prosjektet gikk ut på å strippe flyene helt ned til ramma og bygge dem opp igjen fra bunnen av. Den fysiske gjennomføringen tok til i 2012, og WF brukte 12 uker på hver maskin. I april 2015 var prosjektet gjennomført og alle flyene i flåten var gjenoppbygd. – Revitaliseringen gir hver flymaskin 40.000 ekstra landinger. Når vår flåte i snitt har om lag 4000 landinger i året, gir det i utgangspunktet en forlenget levetid på 10 år på hver maskin. Det vil si at vi faser ut flåten i 2024, sier kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe Flyveselskap.

To spor Kongsteien sier selskapet følger to spor for å finne neste generasjon fly for å betjene kortbanenettet. – Selv om noen rullebaner kan forlenges til 1199 meter, er det mange hvor dette ikke er mulig. Derfor søker vi etter flytyper som kan betjene kortbanenettet med 800 til 900 meter baner også i framtiden. Det ene sporet vi følger er helt nye flytyper, det andre er å kjøpe flere maskiner av typen DASH-8 som vi har. Vi ser etter DASH 8-maskiner med minimalt med landinger. Med flere fly i vår flåte kan vi fordele landingene på flere enheter og

FLYTYPE: ATR42 Fairford

Det er: Mer kjøp av DASH-8 Q 200. Det andre er en modifisert utgave av ATR42. Som tredje mulighet jobber vi med flyfabrikken Embraer i Brasil, som gjerne ønsker å tilpasse en maskin for kortbanenettet, og det fjerde alternativer vi ser på er en sivil utgave av et militært fly fra Airbus. Disse flyene har samme performance (funksjonering) som dagens DASH-8 flåte, med setekapasitet mellom 40 og 50, sier Kongsteien.

Ikke i produksjon I AVINOR sin rapport konkluderer de med at det produseres få flytyper som tilsvarer dagens DASH -8. De viser til fly med inntil 19 seter som kan operere på 800–900 m lange rullebaner. Widerøe som i dag er enerådende flyselskap på kortbanenettet, har altså ett noe annet perspektiv, og jobber med å framskaffe flyløsninger som i dag ikke er i produksjon. På lufthavner med 1200–1600 meter rullebane er det svært få nye flytyper med mer enn 50 seter som kan operere. Mange av de aktuelle flytypene i dette segmentet vil måtte operere med store operative begrensninger på de fleste aktuelle lufthavnene, skriver AVINOR i sin utredning til NTP 2014–2023. I rapporten nevnes nettopp flere flytyper de flymaskinene Richard Kongsteien i Widerøe har vist til.

STOL Historisk sett ble kortbanenettet betjent med to typer STOLfly i oppstarten. Først med 16– 18 seter Twin Otter som etter

STOL: Twin Otter og DASH 7 var perfekt tilpasset kortbanenettet og kunne lande og ta av på bare en liten del av rullebanen. hvert fikk 20 seter om bord. Widerøe Flyveselskap startet først opp ordinære ruteflyginger på Helgeland i 1968. I 1971 ble ruteflygingen på fire flyplasser på Vestlandet åpnet samtidig. Og året etter, 1. juli 1972 var det Lofoten og Vesterålen sin tur, hvor Leknes, Svolvær og Stokmarknes ble åpnet samme dag.

Ny regjering I 1965 ble den sittende regjeringen skiftet ut. Håkon Kyllingmark ble ny samferdselsminister. Han var fra Svolvær, og kjent med distriktenes behov for bedre kommunikasjoner. Den nye statsråden var ikke fornøyd den foreliggende innstillingen. Som ansvarlig for den flyplassmeldingen som skulle gå til Stortinget, tok Kyllingmark initiativet til det som er blitt omtalt som ”en helt ny giv i norsk luftfartspolitikk”. Og det meget betegnede begrepet «Kyllingmarkene» oppsto i media, som navn på de ny «små» rullebanene i distriktene. Trafikkutviklingen skjøt fart

og behovet for flere seter og bedre komfort meldte seg. I 1982 ble et nytt moderne fly med trykkabin og 48 (50) seter tatt i bruk på kortbanenettet. DASH-7 med fire motorer kom i likhet med lillebroren «Twin Otter» fra samme flyfabrikk i Canada. Begge flytypene var typiske STOL-fly. (STOL-Short Take Off and Landing), som oversatt til norsk betyr at disse trengte kun kort rullebane for å ta av og for å lande. Både Twin Otter og DASH-8 kunne under gunstig vindforhold lande på noen få hundre meter.

kan benyttes ut over dem som kan fly på 800 meter. Tilgangen på Dash 8 maskiner er begrenset. I Europa er det kun fem selskaper utenfor Norge, som har Dash 8 i sin flåte, og ingen har flere enn fem flyindivider. Flere av dem er også lokale selskaper som Air Greenland og SATA Air Acores i Portugal. Deres operasjoner må antas å ha meget spesiell forutsetning på samme måte som for Widerøe og kortbanenettet i Norge. Sannsynligheten for at noen av disse selskapene skal ønske å operere i Norge er derfor liten, ifølge TØI`s evalueringsrapport fra 2010.

Twin Otter

FOT-ruter

Twin Otter produseres fortsatt i Canada, i tillegg på lisenes i flere land. Men Twin Otter er mer eller mindre uaktuell på kortbanenettet, så lenge departementet opprettholder kravet om at flyene skal ha trykkabin, så lenge de skal betjene lufthavner med minimum 25.000 passasjerer årlig. Selv på de plassene som har fra 800 – 1199 meter finnes det få andre type maskiner som

Nytt i FOT-rute anbudet på Vestlandet er at staten ikke setter krav til flystørrelse, men det kreves fortsatt trykkabin. FOT; står for forpliktelser til offentlig tjenesteyting. Samferdselsdepartementet spesifiserer i anbudet for FOTrutene en rekke krav som går på årlig setekapasitet, makspris, instrumentering, når først og siste avgang skal gå, samt en rekke andre spesifikasjoner.

FLYTYPE: Portuguese C-295


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

| 13

TJENE

ET?

KRAV TIL SIKKERHETSSONER: Den øverste tegningen viser krav til sikkerhetssoner rundt en rullebane eller (runway) på mer enn 1200 meter, i forhold til kravene på rullebaner fra 800–1199 meter

. STOL; Short Take Off and Landing. Tidligere var antall seter om bord satt til minimum 30. Nå er det åpnet for mindre flytyper, men samtidig krav til at antall seter per år skal oppfylles. Det betyr at en mindre maskin kan utfører hyppigere ruter mellom to destinasjoner i en angitt FOT-rute for å innfri kravet om antall seter i løpet av ett år.

Sommerruter Dersom anbudet for Lofoten også får endret spesifikasjonen fra antall seter per uke, til totalt antall seter per år, mener Richard Kongsteien dette åpner for en mer fleksibel utnyttelse av FOT-rutene. – Det er slik at høyt belagte ruter på Vestlandet tilknyttet olje- og verkstedindustrien har svært lite belegg på sommeren. Mens Lofoten har ett atypisk mønster med ekstra høy etterspørsel på sommeren. Med endringen i FOT-rutene åpner det for at vi kan flytte ledig kapasitet fra Vestlandet på sommeren til Lofoten, sier Kongsteien. På Vestlandet var anbudsfristen for FOT-rutene 5. juli. På tre av flyrutene har Samferdselsdepartementet opphevet kjøp og regulering av ruter (FOT-ruter) ut fra en vurdering om at disse har kommersielt potensial. Det er Florø – Bergen og Florø – Oslo, samt Ørsta/Volda – Oslo. I en utredningen fra Møreforsking er Leknes lufthavn vurdert å ha tilstrekkelig potensial som kommersielt drevet lufthavn.

FORLENGELSE AV RULLEBANE

I 2012 listet AVINOR opp hvilke lufthavner som ga operativ gevinst ved en forlengelse til 1199 meter. GULLIK MAAS PEDERSEN gmp@lofotposten.no

LOFOTEN: Leknes, Vadsø, Stokmarknes og Sandnessjøen ble i utredningen fra AVINOR til Nasjonal Transportplan i 2102, vurdert til å gi akseptabel markedsmessig og operativ gevinst. Sandnessjøen er utvidet, mens Stokmarknes er satt på vent ut fra nye vurderinger i forhold til operativ gevinst. Det samme gjelder Leknes, hvor man også avventer utredningen av felles lufthavn på Gimsøy. Seniorrådgiver Arne Paulsen i AVINOR, har spesialfelt flyplassutforming og er med i prosjektgruppa for fellesflyplassen på Hauan åtte kilometer øst for Mo i Rana. – Jeg har ikke vært med i utforming av rapporten fra Avinor til NTP, men kjenner godt til den. Vi ser nå at utvidelsen i Sandnessjøen ikke har gitt noe gevinst. Jeg kan ikke si noe mer konkret om det i forhold til at man avventer utvidelse på de øvrige, sier Paulsen.

Ingen forlengelse De fysiske forholdene som komplisert omkringliggende topografi gjør at Svolvær lufthavn Helle ikke kan forlenges. Avstanden fra nordlig rullebane til fjellpartiet ovenfor Oddværan gjør sirkling allerede i

dag ved innflygningen krevende. I tillegg er det en dyp terskel i havet like nord for nordenden av rullebanen, mens i sørlig retning ender rullebanen rett ut i Vestfjorden. Forlengelse av Narvik og Mo i Rana er heller ikke mulig på grunn av topografien, mens en utvidelse av Mosjøen ikke gir en operativ effekt på flystørrelse/lastekapasitet.

Sikkerhetssoner En forlengelse av rullebanen fra nåværende 800 meter +, til maks 1199, gjør at bredden på sikkerhetssonene ikke må økes. Langs rullebanen beholdes samme bredde på sikkerhetssonene, og i endene er kravet til sikkerhetssoner, som nåværende soner på 800 meter rullebaner. Når lengden på rullebanen øker til mer enn 1200 meter, blir kravene radikalt forandret. (Se illustrasjon.)

Jo større jo dyrere – Det man generelt kan si om utbygging av rullebaner er jo større jo dyrere. Og når lengden øker over 1200 meter, blir det vesentlig dyrere. I tillegg til sikkerhetssoner som blir om lag dobbelt så stor, må også bygningsmasse ha stor avstand. Da bruker man en skrånøkkel 1: 7, sier seniorrådgiveren. – Bygger man 10 meter opp, må man 70 meter ekstra ut fra sikkerhetslinjen, forklarer Paulsen. Byggelinjen på 800 meter rullebane er minst 120 meter fra midtlinjen til rullebanen. Den økes til 250 meter om stasjonsbygget er 12 meter høy og rulle-

banen 1600 meter lang med dertil hørende sikkerhetssoner. Som en illustrasjon må all bygningsmasse på Leknes lufthavn i dag, flyttes om lag 130 meter lengre fra midtlinjen enn den står i dag ved en forlengelse til f. eks 1600 meter. – Avinor har i dag ingen forlengelser av rullebaner i gang. Det pengene nå går til er terminalbygninger på de større flyplassene, sier Arne Paulsen som er med i ekspertgruppa som jobber med utvikling av flyplassen på Hauan i Rana. Først når værdata fra Gimsøy foreligger vil det bli nedsatt en ekspertgruppe for felles flyplass for Lofoten. (Se egen sak om vindemåling)

Øker 50 prosent En 1600 meters rullebane krever 50 prosent økning av rullebanens bredde, fra 30 meter til 45 meter. I dag har rullbanene/ runway i Svolvær og på Leknes 30 meters bredde. Med 1600 meter øker kravet til sikkerhetssonene langs runway fra 75 meter til 150 meter. – Sikkerhetssonen måles fra senterlinjen på «runway» og ut på begge sider av rullebanen, forklarer Paulsen. Den nærmeste planerte del skal være 60 meter, og den ikke planerte 75 meter bred. I endene av runway øker sikkerhetssonen fra 180 meter til 300 meter. De norske kravene er i tråd med Den europeiske luftfartsorganisasjonens (EASA) sine krav. Til høsten skal kortbanene typegodkjennes gjennom EASA sin spesifikasjoner, som i realiteten ikke betyr noe end-

ringer.

50-seter Ifølge rapporten fra AVINOR «Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen) konkluderte de i 2012 med at på lufthavner med 1199 m rullebane kan 50-seters fly benyttes. Av disse er det i dag kun ATR-42 som fortsatt produseres. Flyet er kategorisert som kategori Bfly, og vil derfor ha betydelige restriksjoner i bruk på det øvrige kortbanenettet. I tillegg er Widerøe i forhandlinger med flere flyfabrikanter for tilpasning av fly til kortbanenett (se egen sak).

Kategori De ulike flytypene er plassert i forskjellige kategorier i forhold til hvilken minimumshastighet de kan ha ved landing. Eller hvor sakte de kan fly og fortsatt være flyge- og manøvreringsdyktig. Altså før det er fare for at de steiler. Det er produsenten som i utgangspunktet fastsetter dette, men de ulike flyselskapene kan skjerpe disse kravene. Hastighet ved landing Kategori A: Min 91 knop Kategori B: 91–120 knop Kategori C: 120 + knop KILDER: AVINOR Nasjonal Transportplan ATR-aircraft.com BSL- E 4–4 forskrift om brann og redningstjenesten BSL –E 3–2 forskrift om utforming av store flyplasser Ippc.no AIP-Norge Samferdselsdepartementet


14 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

Fotoglimt fra flyplassene i Lofoten

LEKNES LUFTHAVN: Fra v venstre Søren Fredrik Voie, Eivind Bolle, Håkon Kyllingmark og Roald Voie ved 15. års feiring ved Leknes

lufthavn.

På disse to sidene er det samlet en del fotoglimt fra de to lufthavnene i Lofoten. HUGO JOHANSEN

hugo.johansen@lofotposten.no

LEKNES: Klar for redningsaksjon.

Etter åpningen av Leknes flyplass og Svolvær flyplass i 1972, har det selvsagt vært mange anledninger hvor Lofotposten har tatt bilder enten av folk som har kommet, eller dratt med fly fra disse lufthavnene. Det hare vært statsråder og kjendiser, eller andre reisende som på en eller annen måte har vakt medienes interesser. Som da Vigelands Sinnataggen landet på flyplassen i Svolvær for å være med på en utstilling. Riktignok var dette en tro kopi av den skulpturen som står i Vigelandsparken. Men vi har også vært der i andre anledninger, f.eks. ved begivenheter som har hatt med selve flyplassen å gjøre. Et slik bilde er bildet fra femten-årsjubileet ved Leknes lufthavn. Med ordfører Eivind Bolle, småflyplassenes far Håkon Kyllingmark, Søren Fr. Voie og leder i flyplasskomiteen i Vestvågøy Roald Voie.

LEKNES LUFTHAVN: Bagasjehåndtering rundt 1983. Dash 7 i bakgrunnen.

SVOLVÆR LUFTHAVN: Rett før avgang med Dash 8.

FLYPLASSEN I SVOLVÆR: Sinnataggen er ankom

SVOLVÆR LUFTHAVN: Bjørnar Opsahl med en del av det tekniske

LUFTFARTSDIREKTORATET: For første gang på Leknes lufthavn, omtalt Lofotposten 2. juni 1976.

LEKNES LUFTHAVN: Småfly på flyplassen.

utstyret i tårnet.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

mmet fra Oslo med Dash 7 og daværende leder for Kunstfestivalen i Lofoten Gerd Bremnes (t.h.) er og henter den kjente skulpturen som er utlånt til festivalen.

LEKNES: Syketransport med Dash 7 i 1988.

SVOLVÆR: Passasjerer på vei om bord i ¬ Dash 8.

| 15


16 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

50 PÅ GATEN OM FLYPLASS

Olga Wisniewska, Sørvågen: – Jeg vil ha storflyplass på Gimsøy. Det er alt for langt og dyrt å reise til Evenes. Jeg tror en storflyplass på Leknes, så nært byen, ikke vil være bra for stedet, på grunn av for eksempel mye støy.

Frid Arntzen – Skjelfjord: - Jeg tror det er et godt alternativ å gå for større flyplass på Gimsøy. Jeg tror at det vil gi en positiv utvikling for Lofoten som region.

Atle Petersen, Svolvær – Jeg er for felles flyplass på Gimsøy. Småflyplassene kommer til å bli nedlagt og da er det det eneste alternativet for Lofoten.

Ingjerd Martinsen, Tind - Det jeg ønsker er en flyplass som gir god kontinuitet, flere avganger og rimelige priser. På nåværende tidspunkt er det ikke så viktig for meg hvor den ligger.

Sven-Erik Johansen, Svolvær - Storflyplass på Gimsøy er jeg mest for. Det vil trekke mer turisme, og avstanden er heller ikke så ille. Da får noe hele Lofoten tjener på.

Viggo Remme - Svolvær: - Jeg vil ha ny flyplass på Gimsøy. Jeg ser mulighetene som kan utnyttes med større flyplass. Da vil vi få fly som går dirkete til f.eks Oslo og kan ta turister rett hit.

Ingvill Haugen (40), Vestvågøy: Utvide på Leknes. Det er én time fra Å, og én time fra Svolvær.

Eskil Dahl Olsen, Svolvær – For min del vil jeg ha flyplasstrukturen sånn som den er i dag, fordi det er lettere med kort vei til flyplassen.

Henrik Felipe Bårdsen – Kabelvåg: - Tror det blir bra for infrastrukturen hvis vi får flyplass på Gimsøya.

Andreas Marhaug – Svolvær: - Soleklart Gimsøy. Med storflyplass der kan vi ta ned større fly.

Vidar Thom Benjaminsen Kabelvåg: - Hvis næringslivet i Lofoten skal være konkurransedyktig bør det komme en storflyplass her. I utgangspunktet på Gimsøya, men det viktigste er at vi får en ny stor flyplass.

Marit Friis Eliassen – Ramberg: - Jeg vil ha storflyplass på Gimsøy. Fordi da kan jeg fly direkte ned til Oslo uten noen mellomlandinger.

Rino Leirvoll – Napp: - For min del vil jeg bygge opp flyplassen på Leknes og få flere aktører enn Widerøe på banen.

Per-Arne Wahl - Svolvær: - Litt splittet. Det beste ville vært å utvide Evenes og få bedre veinett utover dit.

Nilajana Karunanithy – Svolvær: - Bygg ut stort på Gimsøy. Da blir det flere jobbmuligheter, turismen øker og det blir billigere reiser.

Steinar Evjen – Napp: - Hvis det er mulig å bygge ut på Leknes vil jeg det. Hvis ikke går jeg for felles flyplass på Gimsøya.

Ole-Petter Tandsten – Ørsnes: - Storflyplass på Gimsøy. Det vil bety mye for nærings- og reiselivet.

Martin Pecori, Svolvær – Hmm. Jeg ser ikke helt behovet for å endre på dagens tilbud ettersom det fungerer. I tillegg er våtmarka på Gimsøy verneverdig.

Kristoffer Tobiassen, Svolvær - Storflyplass på Gimsøy er å foretrekke, men for å være ærlig er det samme hvor den kommer, bare den kommer, fordi det er noe hele regionen er tjent med.

Knut Ivar Johansen - Ramberg: - Spør du meg vil jeg ha utvidelse på Leknes. Fordi det er mest midt i Lofoten og blir blir det mest rettferdige.

Johan Thomas Hegdahl – Svolvær: - Vi må ha en storflyplass for å utnytte potensialet til Lofoten. Beliggenheten har ikke så mye å si så lenge vi har tilgang på flyplassen, men Gimsøy er nok det beste alternativet.

Rita Rask - Henningsvær: - Helt klart Gimsøy.

Carsten Nygaard, Svolvær - Jeg vil ha flyplass på Gimsøy fordi jeg ikke tror det vil påvirke de næringene vi har negativt og vil gi Lofoten et bedre reisetilbud.

Gunlaug Petersen, Svolvær – Nå er ikke jeg den som reiser mest, så jeg er i tvil. Det dumt å miste den vi har, men det ville vært bra med flere reisealternativer.

Monica Kransvik, Moskenes - Jeg tror en storflyplass i Lofoten er noe vi kan tjene stort på med den turismen vi har her. Jeg har ikke helt troen på å beholde dagens flyplasstruktur og klarer ikke se for meg utvidelse av Leknes. For oss som må reise langt uansett spiller det ingen rolle om vi må kjøre litt ekstra til Gimsøy.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

Edny Olsen (56), Leknes: - Vi bør bevare det som i dag, flyplassene skal være et godt tilbud for lokalbefolkningen, og ikke bare tilpasses turismen.

| 17

Michael Wilhelmsen (27), Stamsund: - Bevare som i dag, synes det er greit med kort vei, og viktig enten man bor i Vågan eller Vestvågøy. Skjønner ikke behovet for en større flyplass.

Hanna Jakobsen (15), Stamsund: - Utvidelse på Leknes. Det er mest sentralt, og lønnsomt for folk i vest.

Ole Olsen, Svolvær - Sånn som det er i dag er passelig for mitt behov, så jeg syns ikke vi trenger noen endring.

Paul Dagfinrud (83) fra Vestvågøy: - Jeg vil ha flyplass på Leknes. Vi må gjerne forlenge den, men den må ikke legges ned!

Svein Urås (73), Vestvågøy: - Utvide flyplassen på Leknes, og alternativet deretter er jo Gimsøya.

Geir Helge Mikalsen (57), Leknes: - Utvide på Leknes. Det er muligheter for det, og man må tenke på lokalbefolkningen.

Geir Rune Holm, Svolvær – Jeg gir tommel opp for flyplass på Gimsøy. En storflyplass kommer til å dryppe på hele Lofoten, det må alle forstå.

Anne Marie Sørensen (47), Leknes: - Vi bør bevare flyplassene som i dag, eller utvide på Leknes, som ligger midt i Lofoten. Og det er her sykehuset er. Tilbudet må ikke bli dårligere enn i dag.

Janne Karin Fredriksen (48), Vestvågøy: - Utvide på Leknes, det ligger midt i Lofoten og er best for alle.

Erlend Hansen (14), Borge: - Utvide på Leknes. Få større og bedre plass, og enklere for lengre reiser.

Liv Marit Eriksen (49), Leknes: - Vi bør beholde Svolvær og Leknes som i dag. Tenk på dem som bor helt ute på Moskenes. Så spørs det jo også hvordan vindforholdene på Gimsøya er.

Nikolai Bergsdal (30), Vestvågøy: - Har ikke tatt noen stilling til det. Men siden sykehuset er her, bør Leknes ha flyplass slik at ambulanseflyene kan lande. Det er også greit for dem som studerer i Bodø.

Linda Livingstone (33), Vestvågøy: - Utvide på Leknes, det er greit å ha som i dag. Mest praktisk.

Torbjørn Eriksen (49), Vestvågøy: - Ha flyplassene som i dag, og kanskje utvide på Leknes.

Mona Tetlie (26), Vestvågøy: - Vi bør utvide på Leknes. Kanskje kan vi få nye reisemål, slik at man slipper å dra via Bodø på alle reisene.

Robert Walker, Sørvågen - Jeg vil ha utvidelse på Leknes. For det første på grunn av naturreservatet på Gimsøy, som er den sterkeste formen for vern. For det andre er det tungt å kjøre så langt på smale og krunglete veier.

Øystein Hartviksen - Hadselsand: - Gimsøy. Det er behov for større flyplass.

Anita Tysnes, Svolvær - Jeg vil ha bygging på Gimsøy, fordi da får vi storflyplass i nærheten, og det er noe jeg savner.

Lene Henningsen (39) fra Leknes: - Jeg mener at vi skal utvide flyplassen her på Leknes. Det er viktig for oss som bor i Lofoten. Og ved å kunne ta ned større fly sikrer man oss for framtiden. Jeg tror også det hjelper på sykehusets framtid.

Synnøve Solhaug (72) fra Fredvang: - Jeg bor vestafor, og jeg mener det er viktig at vi beholder både Leknes og Svolvær flyplass som i dag.

Niklas Kristiansen (16) fra Leknes: - Jeg mener vi skal bevare Leknes og Svolvær flyplass slik de er i dag. Hvis du bor ytterst i vest blir alternativene veldig vanskelige med nedleggelse.

Dagmar Johnsen (68), Vestvågøy: - Vi må ha flyplass på Leknes. Og dersom det trengs, en utvidelse. Men det viktigste er at vi bevarer flyplassen, for vi som bor her ønsker det sånn.

Laila Jusnes Kristiansen, Reine - I utgangspunktet er jeg skeptisk til hva en storflyplass kan gi oss av frekvens på flygningene, noe som er svært viktig for næringslivet og oss som bor her. Derfor holder jeg en knapp på utvidelse av Leknes.

Cecilie Agnethe Bolle (32), Vestvågøy: - Ny på Gimsøya. Det er midt imellom, og greit for både Leknes og Svolvær. Jeg synes man bør finne en mellomting, og tenke på Lofoten som en helhet - ikke delt mellom Svolvær og Leknes.


18 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

Kystpartiet i Vågan sier nei til felles flyplass Som eneste lokalparti i Vågan har Kystpartiet programfestet nei til flyplass på Gimsøy. BJØRNAR LARSEN

bjornar.larsen@lofotposten.no

Leder i Kystpartiet i Vågan Svein Tennes bekrefter at partiet sier nei

til felles flyplass på Gimsøy. Ikke nødvendigvis fordi partiet ikke vil ha felles flyplass, men fordi de heller vil prioritere bedre lofotvei. – Vi mener det er muligheter for å øke kapasiteten på de eksisterende flyplassene. Vi tror heller ikke vi vil få noen storflyplass i den forstand. Større kanskje, men ikke så mye større fly. Vi har ikke tro på at vi både får felles storflyplass, og

utbygging av bedre vei, og da velger vi å prioritere vei, sier Tennes. Med vei legger partiet også vekt på innkorting av veien mot Evenes., slik at man kan komme seg raskere dit. – Hva om det viser seg å være mulig å få både vei og flyplass? – Vi ser ikke på det som noen styggedom at det kommer flyplass

på Gimsøy, men da må miljøkonsekvensene nedreguleres. Vi vil ikke være et parti som lukker øynene for miljøhensynet, bare for å få på plass en flyplass. – Viser det seg at miljø og flyplass kan gå hånd i hånd på Gimsøy, skal ikke vi være til hinder for den utviklingen, sier Svein Tennes.

SIER NEI: Kystpartiet i Vågan, med leder Svein Tennes.

„„Ordføreren i Vågan om storflyplass på Gimsøy

– VIL SKAPE VEKST

– Jeg er godt fornøyd med den flyplassen vi har, men mener vi ikke har råd til å si nei til muligheten til å få en storflyplass med det vekstpotensialet og de oppsidene det vil gi for Lofoten. HUGO JOHANSEN

hugo.johansen@lofotposten.no

Ordfører i Vågan, Eivind Holst, Høyre er ikke i tvil om at Lofoten bør kjempe for å få en felles storflyplass på Gimsøya. Dersom det ikke er mulig å etablere en storflyplass på Gimsøya, ser du noe annet alternativ? – Når vi snakker om storflyplass, er alternativet å bygge denne på Hadselsand og grave en tunnel under Hadselfjorden slik at vi får en stamflyplass for Lofoten og Vesterålen. For reisende i Vest-Lofoten blir det lengre vei enn om flyplassen hadde vært på Gimsøya, men det er ikke noe annet alternativ. Blir det ikke storflyplass kan vi selvfølgelig greie oss med dagens løsninger. Det er jo snakk om to velfungerende flyplasser. Og nå er situasjonen at Avinor sier at det også i årene framover, vil være flytyper som kan lande på kortbaneflyplassene. Så hvorfor må vi da ha en felles flyplass? – For meg handler det om en flyplass som kan ta ned jetfly, og da snakker vi om en stor flyplass. En slik flyplass vil skape ytterligere vekst i Lofoten, ikke minst innenfor turistnæringen. Da kan vi ta ned store fly med turister fra Europa, og jeg tror også mange nordmenn ønsker å komme til Lofoten dersom det hadde vært enklere og billigere å fly hit. Du mener det vil bli billigere for reisende med en storflyplass? – Når vi slår sammen dagens trafikk fra Leknes og Svolvær, vil vi sannsynligvis kunne reise billigere, kanskje for 700 for fullpris i stedet for 1000 kroner til Bodø. Det kan skje ved at det tas i bruk større fly, da vil antakelig flyfrekvensen gå litt ned. Beholder man dagens fly, vil

BESØK: Vågan-ordfører Eivind Holst på Svolvær lufthavn Helle med blant annet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (til høyre) tidligere i vår.  

det bli flere avganger til Bodø. Og til Oslo f.eks. vil det også bli penger å spare på billettene når det kan reises direkte. Andre fordeler? – Dersom vi kunne få et samferdselstiltak vi kunne være enige om i Lofoten, vil det samle oss. Det har vi ikke klart tidligere. Men jeg ser også at dersom det blir bygget en felles flyplass, og Vestvågøy ikke vil ha den, kan dette virke splittende, men muligheten er rett og slett for stor til at vi kan legge vekt på akkurat det. En annen fordel med en storflyplass er at det kan bli konkurranse på flygingene. Andre steder der det er konkurranse har dette økt trafikken, f.eks. har passasjertrafikken til Svalbard doblet seg. Å ha en storflyplass vil også gjøre oss mer attraktiv for investorer utenfra, sier Holst.

Dette har de folkevalgte i Vågan sagt om flyplass på Gimsøya:

Under behandlingen av saken «Flyplass på Gimsøy – utredninger og status» 27. januar 2011 gjorde formannskapet i Vågan følgende vedtak: «FS-012/11 Vedtak: Vågan kommunen engasjerer konsulent Olai R. Hjetland til å utrede om Gimsøya er flyoperativt eg-

FOTO: MAGNAR JOHANSEN

net for en rullebane på 2000 m lengde. Kostnadene på inntil kr 150.000 finansieres over posten – Strategiske midler, jf. Kommunestyrevedtak i sak 105/10 vedr. budsjett 2011, pkt. 7.» Vedtaket var enstemmig. I 2012 kom Vågan formannskap med en enstemmig uttalelse til NTP 2014–2023 om flyplasstruktur. Begrunnelsen for å gjøre vedtaket v ar at Lofotrådet ikke ga en felles uttalelse, derfor valgte Vågan kommune å komme med en særskilt høringsuttalelse. «1. Vågan kommune vil ha utredet både Gimsøy og Hadselsand som storflyplass med minimum 2000 meters rullebane, men med prioritet på Gimsøy fordi det samlet sett har de laveste investeringskostnader og trolig kan gjennomføres raskest. 2. Begge alternativer utredes samtidig, hvor også utredning av nye veiløsninger i Lofoten og Vesterålen gjennomføres parallelt i sammenheng med framtidig flyplass-struktur. 3. Svolvær og Leknes flyplasser har sammen i dag Norges største regionale flyplasstrafikk med ca. 174.000 passasjerer i 2011 og en antatt prognose for 2012 på nær 200.000 passasjerer ekskl. transitt. En

felles flyplass for Lofoten slik Avinor og transportetatene har foreslått i forslag til Nasjonal Transportplan 2014 – 2023, vil styrke nærings- og bosettingsgrunnlaget for hele Lofoten, og sikre framtidig flykapasitet, flyruter og konkurranse for lavere flypriser og statlige utgifter til infrastruktur. Særlig er det viktig at Lofoten som et av Norges fremste reiselivsprodukter i større grad er tilgjengelig for det internasjonale marked ut fra de krav som dette markedet stiller til transport og kvalitet. 4. Vågan kommune mener at framtidig flyplass-struktur for Lofoten – og Vesterålen – må sees i et langsiktig perspektiv og ikke inneha kortsiktige løsninger som i løpet av 10–12 år på nytt må revurderes. « 18. mars 2013 vedtok Vågan formannskap å slutte seg til opprettelsen av et flyplassutvalg for Lofoten: «1. Formannskapet i Vågan slutter seg til etablering av flyplassutvalg for Lofoten slik det framgår av saksutredningen og vedtektene. 2. Forslag til vedtekter med formannskapets endringer aksepteres av Vågan kommune og sendes over til Lofot-

rådet for endelig vedtak. Disse er: I §3 faller sekretariatsleder sin stemmerett bort. I §5 tilføyes det at ved stemmelikhet skal leder i utvalget ha dobbeltstemme.» I mars 2013 kom Vågan kommunestyre med en uttalelse om vindmøller på Gimsøya. Der framgår det at dersom kommunen må velge mellom flyplass og vindmøller, er det flyplass som hare prioritet. Vedtaket var enstemmig: «1. Vågan kommune er kjent med at Lofotkraft Vind AS søker om konsesjon for vindpark på Gimsøy i Vågan kommune. Samtidig har Avinor AS foreslått å etablere en større flyplass på Gimsøy. Samferdselsdept. har i forslag til Nasjonal Transportplan 2014–2023 gitt støtte til det arbeid som Avinor AS har igangsatt for å få en slik flyplass. Svolvær og Leknes lufthavner er forslått nedlagt som følge av denne prosessen. 2. Kommunestyret i Vågan kommune vil gjøre det klart at flyplass på Gimsøy har høyeste prioritet i samfunnsutvikling av Vågan kommune og Lofoten. Kommunen vil derfor prioritere flyplass framfor vindpark dersom det skulle framkomme konflikter mellom disse to installasjonene.»


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

– Burde bygd allianser for Leknes dersom Gimsøy faller – Vestvågøy burde sagt ja til Gimsøy. KrF og Terje Wiik er enslige politiske stemmer i Vestvågøy. Partiet mener politikerne bør si ja til Gimsøy. Det kan fremme Leknes lufthavn sine muligheter til å få lengre rullebane. – Er Gimsøy uegnet på grunn av at vind eller vernebestemmelsene setter en stopper, sier NTP at Leknes lufthavn skal utredes forlenget til

1199 meter. Den muligheten som ligger her kan Vestvågøy skusle bort med å torpedere Gimsøy som alternativ. VI skaffer oss ikke venner og bygger allianser for Leknes lufthavn med å være bastant mot Gimsøy. Vestvågøy burde vist mye større velvilje for utredningen av Gimsøy i stedet for å si at Gimsøy ikke er et alternativ, mener Wiik. Nettopp godvilje hos Avinor og

naboene er hans kronargument for en annen strategi. – Vestvågøy har ikke penger og makt til å stoppe Avinors arbeid. Vi er prisgitt godvilje i Avinor og andre organer, som Nordland fylkeskommune. Vi må ikke komme i en situasjon der Hadselsand blir alternativet som utredes dersom Gimsøy faller. Wiik mener flere større utbyg-

ginger ligger i potten sammen med flyplass. – Lofoten kan få en veipakke som korter kjøretiden kraftig ned innad i regionen. Her er det viktig at vi står sammen. Kompromiss er viktig for å fremme Lofotens interesser. Men jeg registrerer at i flyplassdebatten står KrF alene i Vestvågøy, sier Wiik.

| 19

ALLIANSER: Terje

Wiik (KrF) mener Vestvågøy burde valgt en mer positiv strategi for Gimsøy. Det kunne hjulpet Leknes, mener han.

MODERERTE: Mona Fagerås (SV) fikk kommunestyret i Vestvågøy med på at utredningen av Gimsøy skal gjøres ferdig. Formannskapet krevde at resultatet så langt legges fram, og at Gimsøy skrinlegges.  FOTO: MAGNAR JOHANSEN

„„SV

vil ha klimaregnskap inn i flyplassvalget

– PARALLELL UTREDNING AV LEKNES LUFTHAVN Vestvågøy mener en 1700 meter lang rullebane kan brukes til chartertrafikk. MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

LEKNES: Blant flertallet i kommunestyret er det ingen alternativer til lengre rullebane på Leknes. 20. mai vedtok formannskapet å be Avinor «snarest framlegge resultatene av vindmålinger og miljøundersøkelsen» for Gimsøy, slik at «alternativet kan legges bort og forlengelse av Leknes lufthavn kan gjennomføres». Etter forslag fra Mona Fagerås (SV) modererte kommunestyret kravet. «Vestvågøy kommunestyre ber Avinor snarest legge fram

resultatene av vindmålinger og miljøundersøkelsene av alternativet felles flyplass på Gimsøy. Avinor anmodes samtidig om å iverksette en parallell utredning av Leknes lufthavn med forlenget rullebane som kan ta større flytyper, samt oppgradere sikringstiltak som kan gi økt regularitet. Begge utredningene bør inneholde en analyse av totale klimaeffekter og samfunnsnytte av rettidig trafikkmønster med ulike alternativ til flyplasser og veiløsning for Lofoten». Men selv om SV vil la Gimsøy-utredningen gå sin gang, lander partiet høyst sannsynlig på Leknes. – Utredningen av Gimsøy bør ferdigstilles. Men også Vestvågøy SV lander på utvidelse på Leknes som det beste alternativet, både i forhold til Nord-

landssykehuset Lofoten og befolkningen vest i Lofoten. Jeg tror en storflyplass med direkteruter vil gi færre avganger. Vi mener Lofoten bør beholde dagens flyplasstruktur, samtidig som vi ser om utvidelse på Leknes gir nye muligheter, sier Fagerås.

Widerøe-charter? I saksutredningen til kommunestyret er målet en rullebane på 1700 meter. «Etter nylig avholdte møter med Widerøe, samt også undersøkelser gjennomført av lokale interessenter, konkluderes det med at en forlengelse av Leknes lufthavn til mellomstørrelse – opptil 1700 meter – vil kunne gi et optimalt og framtidsrettet flytilbud tilpasset befolkningsgrunnlaget og realistisk rutefrekvens, samt at

chartertilbudet kan bygges opp, enten via Evenes lufthavn (som etter veiinvesteringene i regionen vil gi betydelig kortere avstand) eller i samarbeid med Widerøe som etterlyser initiativ fra lokalt reiseliv for å bygge trafikk». Kommunestyret er også beredt til å legge penger på bordet for lengre flyplass. «Vestvågøy kommunestyre er positive til om nødvendig å bidra til finansiering/forskuttering av forlengelse av Leknes lufthavn, og er at ny utredning av kostnader framlegges kommunestyret til første møte høsten 2015», heter det i vedtaket. – Vi har fått signaler fra Widerøe at flytypen Q400 kan trafikkere på en 1700 meters bane. Det kan åpne for direktefly til Oslo og chartertrafikk. I tillegg har vi Evenes som kommer

nærmere når E 10 kortes inn, mener ordfører Jonny Finstad.

Klimaregnskap Mona Fagerås mener utredningene ikke bare bør konsentrere seg om vernebestemmelsene og vindstyrken på Gimsøy. SV vil også ha et klimaregnskap for de to alternativene. – Norge skal redusere sine klimautslipp. Vi bør få svar på hvilket flyplasstilbud som gir mest negative miljøkonsekvenser. Flyplasstilbudet i Lofoten bør også ses mot Evenes. Det planlegges innkorting av E 10 som vil vesentlig kortere kjøretid. Dette må også tas med i vurderingen av flyplass, mener Fagerås.


20 |

LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

– Ikke vurdert flyplass og konsekvenser for sykehuset LEKNES: Kommunestyret i Vestvågøy trekker inn sykehuset i sitt vedtak om flyplass: «Uansett alternativ til storflyplass vil akuttberedskapen og eksistensen ved Nordlandssykehuset Lofoten bli svekket, noe som ikke er en ønsket utvikling».

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Børre Arntzen ved Nordlandssykehuset har sykehuset foreløpig ikke vurdert flyplasstrukturens betydning for sykehuset på Gravdal: – Nordlandssykehuset ønsker ikke å uttale oss i denne saken nå. Vi har ikke fått planer til hø-

ring eller gjort vurderingen rundt dette som vi ønsker å meddele nå, skriver Arntzen i epost til Lofotposten. Lp har også bedt om en vurdering fra Helsedirektoratet. – Det er ingen lover forskrifter eller annet regelverk som sier noe om avstand mellom syke-

BEREDSKAP:

hus og flyplass. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for akuttberedskapen i sin region. Det omfatter både ambulansetjenester og sykehus, skriver pressekontakt i Helsedirektoratet, Jo Heldaas, i e-post.

Nordlandssykehuset venter med å kommentere flyplasstruktur.

SPENT: Ordførerne Stein Iversen og Lillian Rasmussen avventer vindmålinger og spørsmålet om opphevelse av vernebestemmelser før flyplass blir tema i Flakstad og Moskenes. 

FOTO: MAGNAR JOHANSEN

Flakstad og Moskenes

AVVENTER „„

Flakstad og Moskenes avventer målinger på Gimsøy. MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

REINE/RAMBERG: – Forelø-

pig har vi lite å ta stilling til, sier Flakstad-ordfører Stein Iversen.

Moskenes I Moskenes ble framtidig flyplasstruktur behandlet i 2012. – Det var etter at Lofotrådet

sa ja til å utrede ny flyplass på Gimsøy og forlengelse av rullebanen på Leknes. Etterpå fikk ikke ordføreren i Vestvågøy gehør på hjemmebane for utredning av Gimsøy. Siden har flyplasstrukturen ikke vært tema i politiske fora i Moskenes. Vedtaket fra 2012 sier at vi vil ha utredet begge alternativene, sier ordfører Lillian Rasmussen. – Hvordan tror du stemningen er i Moskenes, Gimsøy eller forlengelse på Leknes? – Jeg tror innbyggerne ønsker et tilbud med mange avganger og god kapasitet. Det er kortere

for oss å kjøre til Leknes enn Gimsøy, men jeg tror folk først og fremst ser på hyppige avganger og god pris. Vi har et bra flytilbud i dag, sier Rasmussen.

Flakstad I Flakstad er framtidig flytilbud ikke diskutert i kommunestyret og formannskapet. Ordfører Stein Iversen mener det er lite å diskutere før resultatet av vindmålinger og avklaring av vernestatusen foreligger. – Flakstad har sagt ja til å få utredet Gimsøy og forlengelse av rullebanen på Leknes. I det

øyeblikket vi vet hva som er mulig å få til, vil politikerne sette flyplass på dagsorden. Nå har vi lite å diskutere siden vi ikke vet om ny flyplass på Gimsøy er mulig eller ikke, sier Iversen. – Hva tror du er holdningen i Flakstad til ny flyplass kontra dagens tilbud? – Turistnæringen ser nok muligheter dersom det kommer større flyplass. Lofoten diskuterer sesongforlengelse for reiselivsnæringen. Da er flytilbud viktig. For innbyggerne flest er nok dagens tilbud behagelig. Det er kort vei til flyplassen, og

mange avganger.

Økt pris Flakstad-ordføreren registrerer at folk frykter at storflyplass kan bety økte billettpriser. – Folk er redd for at billettprisene øker kraftig fordi en storflyplass neppe blir en del av Fot-rutene. Samtidig ser jeg at Lofoten kan sakke akterut i forhold til regioner som planlegger større flyplass, som Helgeland. Tilgjengelighet betyr mye, mener Iversen.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

| 21

BÅDE OG: Direktør Kristian Talmo driver Vestvågøys eneste hotell. – Større flyplass gir nye muligheter, men vi lever bra med dagens flyplasstilbud, sier Talmo. Hotellet har 60 rom, og muligheter til utvidelse. – Dagens kapasitet er tilpasset helårstrafikken, sier direktøren.  FOTO: MAGNAR JOHANSEN

– LEVER BRA MED DAGENS TILBUD – Vi lever bra med dagens flyplass, men ser selvsagt muligheter med storflyplass. MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

LEKNES: Direktør Kristian Talmo ved Best Western Lofoten hotell på Leknes er stort sett fornøyd med dagens kortbanenett. Han møter sjelden reaksjoner fra gjester på pris og kapasitet. – Vi har mye forretningstrafikk. Dette er gjester som skal hit, og som vet hva det koster å fly til Lofoten. Utfordringen for oss er flere gjestedøgn i helgene om høsten og vinteren. Om sommeren er det ikke noe problem. Da har vi fullt hus.

– Kan en større flyplass gi mer trafikk til Vestvågøys eneste hotell? – En større flyplass kan gi en annen typer turister i tillegg som legger igjen mer penger. Det vil være en fordel for hele Lofoten. En del turoperatører flyr turister til Norge, så kjører de buss og flyr hjem fra en annen plass i landet. Med større flyplass kan Lofoten kanskje bli mer interessant som snuhavn for bussturister.

Fornøyd Som bruker av dagens flytilbud er Talmo fornøyd. Når han skal til møter i Oslo er han ofte framme før kollegene fra andre deler av landet. – For lofotingene er dagens flytilbud godt, med mange avganger og to flyplasser. Av våre

gjester flyr en del til Evenes og kjører minibuss til Leknes. Jeg vil ikke si at storflyplass er avgjørende for vår virksomhet siden mange av gjestene kommer med bil eller buss. Men storflyplass i Lofoten kan åpne nye markeder.

– Øverst – Storflyplass står øverst på ønskelisten, sier direktør i Classiq Norway, Ragnar Palsson som har base i Henningsvær. Selskapet driver rorbuanlegget Nyvågar i Kabelvåg, Henningsvær Bryggehotell, Nusfjord og Reine Rorbuer. Palsson mener utfordringen for Lofoten som reiselivsregion er helårsturisme. – Sommeren er ikke noe problem. Da kommer turistene med bil eller de leier seg bil. Ut-

fordringen er vinteren. De færreste vil kjøre bil fra Evenes. Da er fly alternativet. – Vi har åtte flyanløp på Vestvågøy og syv i Svolvær i døgnet. Hvorfor er en storflyplass så avgjørende? – Fordi det er kostbart å fly fra Oslo til Lofoten i dag. Avinor anslår at billettprisen med større fly vil bli lavere. Pris er en viktig del av konkurransen. Med en stor flyplass kan Lofoten bli attraktiv for chartertrafikk. Storflyplass er avgjørende for å utvikle et helårig reiselivstilbud, og utløse investeringer i reiselivet i Lofoten. Palsson mener Evenes er for langt unna til å bli et reelt alternativ til større flyplass i Lofoten. – For Svolvær kan den fungere til en viss grad, men for re-

sten av Lofoten er Evenes for langt unna.

– Uvisst – Det kan være greit med en større flyplass i Lofoten. Men vi vet jo ikke om Gimsøy kan bygges ut, så lenge vindmålinger ikke foreligger og vi ikke vet om vernestatusen lar seg oppheve, sier Ottar Bjørn Statle ved Lofotens største rorbuanlegg, Statles Rorbuer i Mortsund. Han beklager at Avinor ikke utreder hvilke muligheter som ligger i lengre rullebane på Leknes. – Viser det seg at Gimsøy ikke er mulig, er vi like langt. Hadselsand er ikke noe alternativ for oss. Derfor bør Leknes også utredes sammen med Gimsøy, mener Statle.


22 |

| TEMA | 

LØRDAG 18. JULI 2015

„„Destination

LOFOTPOSTEN

Lofoten om felles storflyplass:

– HELÅRSTURISME OG ARBEIDSPLASSER

GAVEPAKKE: Reiselivsorganisasjonen Destination Lofoten ser storflyplass som en gavepakke for å få flere turister om vinteren, og dermed mer stabile arbeidsplasser i reiselivsnæringen. – I motsatt fall taper vi terreng til andre reisemål som har storflyplass, mener daglig leder Elisabeth Dreyer.  FOTO: JOHN-ARNE STORHAUG

– Storflyplass er viktig for helårsturisme og for å skape flere arbeidsplasser. MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

LOFOTEN: Det sier daglig leder i Destination Lofoten, Elisabeth Dreyer. Reiselivsselskapet i Lofoten ventet med å tone flagg i flyplassdebatten. Nå kommer de høyeste jubelropene for storflyplass på Gimsøy fra reiseliv-Lofotens fremste markedsfører.

– Vi mener Avinor tilbyr Lofoten en gavepakke. Vi er mindre opptatt av lokalisering, men når Avinor peker på Gimsøy er det alternativet vi forholder oss til, sier Dreyer. Hun trekker fram utsiktene til flere turister vinter og høst, og dermed bedre driftsgrunnlag for bedriftene, som et resultat av storflyplass. I tillegg vil 2000 meter rullebane på Gimsøy åpne for charterfly til Lofoten. – Evenes ligger for langt unna Lofoten. Vi ser at vi taper markedsandeler til Tromsø og Bodø. Vi klarer ikke å være like

tilgjengelig som områder med storflyplass. Ifølge reiselivstrenden øker andelen av individuelle turister, mens det blir færre gruppereiser. Det svekker ikke argumentene om storflyplass, mener Dreyer. Selv om turistene reiser med ordinære rutefly er direkterute til målet viktig, mener Dreyer. – Turistene ser hvor det er lett og rimelig å komme seg til. De færreste ønsker å reise med fly og så en lang tur i buss. De vil komme fram og bruke mest mulig tid på reisemålet. Ifølge gjesteundersøkelsen

som Nordlandsforskning har gjort for Destination Lofoten, svarte 70 prosent av utenlandske turister at de også vurderte andre reisemål enn Lofoten. Oppleves Lofoten som vanskelig tilgjengelig, svekkes reiselivsproduktet, mener Dreyer. – På sommeren er folk komfortabel med å kjøre bil. men ingen turoperatører vil sette turister i leiebil i februar for å kjøre fra Evenes til Lofoten. Å fly direkte fra Oslo til Lofoten, og bruke offentlig transport er den beste løsningen. – Hvor viktig er storflyplass for utviklingen innenfor

reiselivet? – Vårt standpunkt er basert på mulighetene storflyplass gir. Den kan sørge for en langt bedre kontinuitet i turistbesøk, og dermed sikre arbeidsplasser og utløse investeringer. Hun mener reiselivsnæringen i Vest-Lofoten vil ha stor nytt av flyplassen. – Avstanden til Evenes er veldig lang fra vest. Vest-Lofoten vil profittere mest på ny flyplass.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

| 23

ØKT KONKURRANSE: Reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Per Arne Tuftin, mener konkurransen om turistene vil øke i årene framover. Flyplass for å ta mot chartertrafikk blir viktig. – Lofoten bør bli enig om større flyplass. Om det er Gimsøy eller Leknes mener vi ikke noe om, sier han.  FOTO: GULLIK MAAS PEDERSEN

„„NHO

Reiseliv og Innovasjon Norge er samstemt

– LOFOTEN TRENGER STØRRE FLYPLASS – Storflyplass er viktig. Lofoten må finne ut hvor den skal ligge. MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

LEKNES: Direktør Geir Solheim i NHO Reiseliv Nord-Norge og reiselivsdirektør Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge er samstemte: Som en av landets viktigste turistmål trenger Lofoten større flyplass, som kan ta imot charterfly. – Aktivitetsturismen vil vok-

se. Vi forventer en økning i trafikken fra UA, Asia og med tiden Sør-Amerika. Flytilbudet vil være viktig for denne trafikken. Besøkende som vil bruke aktivitetstilbud vil ikke sitte timevis på buss, sier Per Arne Tuftin. – Et av suksesskriteriene for reisemål er avstanden til nærmeste storflyplass. Er Evenes nært nok Lofoten? Vest-Lofoten vil nok si nei, mens Svolvær er i grenseland. Vårt syn er at det bør komme en storflyplass i Lofoten. Det vil være meget viktig for utviklingen av reiselivet, mener Geir Solheim.

Begge direktørene har registrert at spørsmålet er betent i Lofoten. Der vil derfor ikke ha noen mening om hvor storflyplassen bør ligge. – Om det skal bygges ny på Gimsøy eller utvides på Leknes er faglige og politiske spørsmål som Avinor og kommunepolitikerne og regjering får avgjøre. Men det hadde vært greit om Lofoten var enig. Det ville gitt mer styrke bak kravet. Men vi skal bakke opp valget Lofoten gjør, sier Solheim.

– Avgjørende Per Arne Tuftin mener en stor

del av turistøkningen framover vil komme med fly. Spesielt turister fra andre deler av verden enn det nordlige Europa vil komme hurtigst mulig fram. I reiselivsundersøkelsen Nordlandsforskning har gjennomført for Destination Lofoten, svarer 70 prosent av utenlandske turister at de vurderte andre reisemål enn Lofoten. – Vi ser at konkurransen internasjonalt om turistene vil bli større. Det stiller krav til utviklingen av destinasjonene, og til tilgjengeligheten. Da er godt tilrettelagt flytilbud essensielt. La meg understreke at Widerøe

gjør en god jobb på landets kortbanenett. Men det skal ikke mye til før fly til Svolvær og Leknes er fullt. Det er svært viktig at kapasiteten til Lofoten økes. Da er større fly muligheten. Det vil også være viktig i forhold til kurs- og konferansemarkedet, mener Tuftin. I mai 2016 inviterer NHO Reiseliv til nasjonal konferanse i Svolvær. – Jeg håper konferansen kan klappe for at Lofoten er kommet til enighet om bygging av større flyplass, sier Solheim.


24 |

| TEMA | 

KVU og flyplass

LØRDAG 18. JULI 2015

„„Sigvald

LOFOTPOSTEN

Rist mener direkteruter vil væ

Om det bygges felles flyplass på Gimsøy eller ikke, har ingen betydning for Veipakke Lofoten. HUGO JOHANSEN

hugo.johansen@lofotposten.no

Det fastslår Nils Petter Rusånes, prosjektleder KVU E10 Fiskebøl-Å. Er det slik å forstå at en eventuell bygging av ny E10 er avhengig av at man blir enige om en felles flyplass? – Vi hadde et par runder med forklaringer på dette for en tid tilbake, men vi kan godt ta en repetisjon. I mandatet fra Samferdselsdepartementet sto det at man skulle se på, og vurdere hele transportsystemet i Lofoten, men at det var E10, i tillegg til ferger og tilkoblinger til lufthavner og havner som var det viktigste. Dette har vi gjort. Herunder også lufthavner, tilknytninger til disse, og hvilken betydning de spiller inn på veisystemet. Resultatet av det er at KVU-en i all hovedsak handler om E10. Når det gjelder lufthavn på Gimsøya så er det dette som gjelder: Avinor har igangsatt en utredning av muligheten for å bygge en ny stor lufthavn på Gimsøy som erstatning for dagens lufthavner i Leknes og Svolvær. Fra Meld. St. 26 (2012–2013) pkt. 4.4.2.2; «Samferdselsdepartementet legger opp til å avvente de nødvendige utredninger og avklaringer samt dialog med lokale myndigheter før man eventuelt går videre med prosjektet». Dermed kan dette, inntil det motsatte er vedtatt, forutsettes kommer til å skje. Det har vi også tatt utgangspunkt i når det gjelder KVUen. Det har tidligere vært sagt begge deler, men er det slik at dersom ikke kommunene i Lofoten vil gå inn for en felles flyplass å Gimsøya, så går man ikke videre med KVU Lofoten? – Vi har vært klare på hva som er de viktigste målsettingene i KVU-en, det vil si knytte Lofotregionen bedre sammen. I dette ligger først og fremst å forkorte reiseavstandene på vei internt i Lofoten, og da først og fremst mellom Svolvær og Leknes. En lufthavn midt mellom vil nok gi en mernytte av veitiltak på denne strekningen, men mesteparten av trafikken skal ikke til og fra lufthavnen. Trafikken skal for det meste mellom byene, der folk bor, og øvrig transport langs strekningen. Så lufthavnen har ikke avgjørende betydning for veitiltak, verken mellom Svolvær og Leknes eller andre strekninger i Lofoten.Vi forstår ikke hvordan dette kan ha blitt oppfattet slik som det blir påstått. Og det er som sagt uriktig at det skal være noe avhengighetsforhold her.

HOLDER FAST PÅ SITT SYN: Administrerende direktør Sigvald Rist i Lofotprodukt mener det blir feil å si at man ikke vil høre om en utredning av storflyplass

– FLYFRAK EN FLASKE 

Sigvald Rist i Lofotprodukt AS mener Gimsøy er verdt å snakke mer om. Også for å kunne sende fisk med flyfrakt. ØYSTEIN INGEBRIGTSEN oi@lofotposten.no

LEKNES: Rist har tidligere flagget sitt syn om felles flyplass i Lofoten på Gimsøy. Også han står fast på sine synspunkter i 2015. – En forutsetning er at det er gjennomførbart, at meteorologiske analyser viser at vi får en flyplass som kan operere med

samme regularitet som dagens tilbud, sier Rist som mener det er på tide å se på alternativer til kortbanenettet. – Jeg tenker i et langsiktig perspektiv. Dagens kortbanenett har vært en lykke for distriktene i Norge og for Lofoten i de 40 årene som har gått. Men jeg er ikke like sikker på de 40 neste årene. – Når Stortinget sagt at man vil utrede ny stor flyplass føles det feil å si nei, å si at dette vil vi ikke vite om, mener han.

Direkteruter en drøm Rist tror ikke man ender opp med et dårlig tilbud til og fra Bodø med en storflyplass. – I dag har vi syv-åtte avgan-

ger daglig fra Leknes og Svolvær til Bodø. 50 prosent av de skal til Oslo, de øvrige skal til Bodø, sier han og mener det vil bli nok avganger over Vestfjorden. Et scenario der Hadselsand skulle dukke opp er Rist derimot lite interessert i. – Det er ikke en god løsning. Da må vi kjempe så lenge vi kan for dagens tilbud, mener Rist som understreker at han forholder seg til de faglige vurderingene som gjøres i saken. En storflyplass på Gimsøy har flere fordeler, mener Lofoten-direktøren. Både han selv og selskapet reiser mye, og Rist er klar på at direkteruter fra Oslo vil være

en fordel for dem. – Det vil være en drøm med avganger fra Lofoten til Oslo, sier Rist og peker på at man vil slippe risikoen med overgang i Bodø. Også turisme vil få et løft mener han. – Reiselivsnæringa som er veldig viktig for Lofoten vil få en kraftig vekstimpuls på kurs og konferanse, det er helt opplagt. Diskusjonen i det siste om hvorvidt Leknes skal miste FOT-tilskuddet på rutene over fjorden er også relevant i debatten. Flere har pekt på at det vil føre til økte billettpriser fra Leknes. – Det viser hvor sårbare vi er


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

ære en drøm

| 25

IKKE SAMMENHENG: Fiskekjøper Helge Haug på Ballstad ser ikke storflyplass i sammenheng med fiskeeksport. FOTO: ARKIVFOTO

s på Gimsøy. Fiskematprodusenten på Leknes flyr mye og ser det som en fordel om man får på plass direkteruter til Oslo.

T ER EHALS når vi er avhengig av offentlige subsidier for å drifte flytilbudet til regionen. Står vi sammen i Lofoten, vil det være en subsidiefri drift som er langt mer robust, sier Rist. Han mener det ikke er sikkert staten vil være villig til å subsidiere flyruter i Lofoten de neste 40 årene.

regionen, sier Rist og setter spørsmålstegn hva som skjer dersom Gimsøy må skrinlegges og konsekvensene av det. – Har vi da allierte i Vågan som vil tale vår sak i forhold til en plan B, spør Sigvald Rist og advarer mot at man ikke greier å stå sammen for å fronte regionen utad.

– Harde fronter

Fersk skrei per fly

– Tror du det vil la seg gjøre? – Det er harde fronter mellom øst og vest. I det politiske miljø i Vestvågøy, er det flertall mot en felles flyplass. På samme måte er det i Vågan negativitet til å se på felles kommunestruktur. Begge tingene er negative for å ta et krafttak for

For egen næring ser han også begrensninger med dagens flytilbud. – I dag er det en veldig flaskehals å bruke flyfrakt ut av regionen. Tenk deg å kunne flysende fersk skreiloins fra Lofoten ut i de store markedene dagen etterpå. Det flysen-

FOTO: ØYSTEIN INGEBRIGTSEN

des enorme mengder fisk i Norge, både fra Evenes og flyplasser lenger sør. Det finnes et marked for denne type produkter. For Lofoten vil det vært et supert fortrinn. Widerøe har begrenset kapasitet, det er ikke alltid det er plass og det er veldig dyrt.

Veinettet Veinettet opptar også Rist. – Det vil ha en veldig positiv effekt også å bidra til å oppgradere veinettet mellom Leknes og Svolvær, det er positivt for å utvikle regionen seg med et felles arbeidsmarked.

– Kostbar med flyfrakt av fisk Vil storflyplass åpne for flysendt fisk fra Lofoten? MAGNAR JOHANSEN

magnar.johansen@lofotposten.no

LOFOTEN: – Det vil være en mulighet, men jeg ser vel ikke at de store mengdene sendes med fly, sier Ulf Christian Ellingsen i Ellingens Seafood i Skrova.

Lite aktuelt

Ulf Christian Ellingsen.

Lofotens største lakseprodusent sender laksen ut til markedet med trailere. Ellingsen ser det som lite aktuelt å frakte større mengder fisk med fly. – Flytransport til det europeiske markedet regner jeg som nesten uaktuelt. Kanskje kan nisjeprodukter i mindre mengder sendes. Flytransport blir for kostbart ellers. Skrei om vinteren kan kanskje være mer aktuell, sier Ellingsen.

Ballstad ser ikke storflyplass i sammenheng med fiskeeksport. – Fersk filet er sendt fra Vesterålen med fly. Men jeg har ingen sterkt formening om temaet. Vi har en bra logistikk når det gjelder transport av fisk i dag for vår del, sier Haug som er medeier og daglig leder i Nic. Haug AS på Ballstad.

Nisjeprodukter Kollega Øivind Arntzen på Sørvågen utelukker ikke at nisjeprodukter av fisk kan øke med muligheten for flyfrakt. – Men storflyplass har neppe den store betydningen for fiskerinæringen. Det er reiselivet som vil ha størst nytte av større flyplass, sier Arntzen som også er engasjert i reiselivet, blant annet i planene om hotellet Lofoten Opera på Sørvågen. – Men jeg tror det vil ta lang tid før flyplass bygges på Gimsøy og E 10 blir kortere. Derfor bør flyplassen på Leknes utvides i første omgang.

Ingen sterk mening Fiskekjøper Helge Haug på

Øivind Arntzen.


26 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

„„Forkjemper

LOFOTPOSTEN

for utvidelse på Leknes

SER PÅ GIMSØY SOM EN TIDSTYV

Ketil Benjaminsen mener Gimsøy er urealistisk og holder fast på at Leknes må utvikles og utvides. ØYSTEIN INGEBRIGTSEN oi@lofotposten.no

LEKNES: Næringsdrivende Ketil Benjaminsen er blant aktørene i Vestvågøy som har vært aller klarest på både ønsket om å forlenge rullebanen Leknes lufthavn og skepsis til storflyplass-planene til Avinor. I 2012 gikk han sammen med blant annet Alf Lie, Jim Roger Nordly og Roger Mosseng ut i media med et klart krav om at Leknes ble utvidet til 1200 meter, og at det måtte skje umiddelbart. Et av hovedargumentene den gangen var at det bor for få folk i regionen til å forsvare tre daglige avganger til Oslo med jetfly fra en storflyplass, samt at man ikke hadde tid til å vente på et bedre tilbud.

Det er ikke lenger Gimsøy, vi diskuterer Hadselsand.

"

KETIL BENJAMINSEN

– Ikke realistisk I juni 2015 er Ketil Benjaminsen like overbevist om at storflyplass-planene er en dårlig ide, og er fortsatt like kritisk til utredningene Avinor har lagt fram. I desember i fjor gjentok han skepsisen til Gimsøy-prosjektet overfor Lofot-Tidende og betegnet det som en tidstyv. Et begrep han tar fram på nytt. – Jeg mener enda det er en tidstyv, sier han og spør seg hvorfor man ikke vil kjøre et parallelt løp der man utreder utvidelse av Leknes som en plan B. Hans bekymring er at Lofoten ender opp med storflyplass på Hadselsand, og hevder blant annet også at målet egentlig er å legge ned fire flyplasser i Lofoten og Vesterålen i samme operasjonen for å få det til. – Det er ikke lenger Gimsøy, vi diskuterer Hadselsand, sier han og hevder Gimsøy-prosjektet allerede er ute av kortene.

– Ikke realistisk En storflyplass på Hadselsand er et utfall Benjaminsen er kritisk til. Det er også et utfall han mener er underkommunisert i Lofoten.

KRITISK: Ketil Benjaminsen er næringsdrivende i Vestvågøy og en av de sterkeste forkjemperne for utvidelse på Leknes. Han mener fortsatt det er Gimsøy-prosjektet er en tidstyv.FOTO:ARKIV – Jeg tror ikke folk aner hva det vil bety, sier Benjaminsen og peker også på at tunnel under Hadselfjorden har kommet tilbake i debatten den siste tiden.

Jeg mener enda det er en tidstyv.

"

KETIL BENJAMINSEN

– Det er ikke realistisk med Gimsøy, det har jeg sagt hele tida. Når man jobber med utvikling har man store og hårete mål, sier han og mener Gimsøyplanene bare er et steg på veien mot en større satsing.

– Utvid på Leknes Benjaminsen er fortsatt klar på at flyplassen på Leknes må utvikles og forlenges, men ikke nødvendigvis for å få på plass direkteruter til Oslo. – Jeg tror det er større marked mot Tromsø, sier han og mener blant annet en forlengelse kan åpne for konkurranse. Alt i alt vil en Leknes-løsning være å foretrekke, mener han. – Det mener jeg vil tjene næringslivet, og at man også legger til bedre veier for å ivareta primærnæringene, sier han og peker også på at det sees på nye flytyper for framtida.

– Billigere å operere Økte muligheter for turisme i

Lofoten er en av flere ofte brukte argumenter for en storflyplass på Gimsøy. Det vil ikke forkjemperne for Leknes nødvendigvis si seg enig i. Et argument med å prioritere og utvikle et tilbud tilpasset de som bor og jobber i Lofoten er også ofte nevnt av dem som heller vil utvikle på Leknes.

Det er ikke realistisk med Gimsøy. Det har jeg sagt

" hele tida.

KETIL BENJAMINSEN

– Igjen er det dette med realisme. Jeg tror ikke på noe «syden-charterturisme». Det er individuelle turister som ikke setter seg på et charterfly, sier Benjaminsen. – Dersom vi får 12-1700m bane får vi direktefly til Oslo. Forskjellen er at det blir propellfly som riktignok bruker 15– 20 minutter lengre, men vi vil få langt flere avganger fordi disse flyene tar mellom 50–70 passasjerer og er billigere å operere på denne type trafikk, sier han videre.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

| 27

BER OM ENIGHET: Thor Drechsler er daglig leder hos Bil i Nord i Svolvær og oppfordrer til å bli enige. Han ser en storflyplass som en stor fordel for blant annet reiselivet.FOTO:ARKIV

ADVARER MOT STERK UENIGHET Thor Drechsler og Andreas Rødsand oppfordrer til å bli enige i flyplass-debatten. ØYSTEIN INGEBRIGTSEN oi@lofotposten.no

SVOLVÆR: Daglig leder Thor Drechsler hos Bil i Nord Svolvær er klart for storflyplass og mener Gimsøy-prosjektet er en gave til Lofoten, og noe man må omfavne dersom alt ligger til rette for å gjennomføre det. Det har flere årsaker – Man skal huske at det har gått ned med fiske og opp med de turisme de siste 20 årene, sier han og mener en storflyplass med jetfly vil gi en opptur for turistnæringen. Også i Vest-Lofoten. – Jeg tror ikke man har sett det vest i Lofoten. De spesielt kan ha stort utbytte, sier Tor Drechsler og peker på at det i dag er lang vei å kjøre for de tu-

ristene som kommer til Lofoten fra Evenes, kontra å få dem inn fra Gimsøy.

VIl fly direkte Egne erfaringer som næringsdrivende med reiser til og fra Lofoten spiller også inn på hans syn på storflyplass. – Det har blitt mange netter i Bodø. Sist gang var det for sent innkommet personell eller det kan være sykt personell. Er man en time for sent ut fra Oslo ender man opp på et hotellrom i Bodø når man vil reise hjem. Jeg ser at Gimsøy sånn sett ville blitt veldig bra. Han registrerer også at det er delte meninger om akkurat det. – De som er i mot, jeg skjønner at de argumenterer, men jeg skjønner ikke argumentasjonen. Jeg har hørt at man trekker fram Hadselsand, blir det et alternativ kan jeg skjønne at man blir engstelig fordi det blir litt lenger å kjøre. – Tror du det er et alternativ? – Jeg synes vi skal se på Gimsøy og ha det i fokus, og ikke ha

fokus på alle andre ting. Jeg stoler på Avinor som genuint ønsker å få til noe på Gimsøy, sier Drechsler. - Det vil være et vanvittig løft for alle, og noe vi må ta i mot, konstaterer han.

– Bli enige Han oppfordrer også til å bli enige i regionen i saken, det motsatte advarer han mot. - Vi må bli enige, at ikke det fører til at man dropper det. Det vil være helt krise, sier Thor Drechsler som får støtte av Andreas Rødsand som også han er klar tilhenger av Gimsøy-prosjektet. Han mener Evenes blir for langt unna og tar for mye tid for de som vile oppleve Lofoten. Spesielt for de som skal ut til Vest-Lofoten. Han mener også det er en sentral forskjell på debatten i øst og vest i Lofoten når det kommer til flyplass. – I vest er man veldig opptatt av tilbudet for å reise ut, mens i øst snakker man om å få flere inn, sier Rødsand og er ikke be-

TILHENGER: Andreas Rødsand ønsker seg en storflyplass nærmere enn Evenes og Bodø. Det vil Lofoten tjene på mener han. kymret for at det blir et dårligere rutetilbud til Bodø. Han trekker også fram utbedring av veinettet i samme diskusjonen, og mener kommunikasjonen totalt sett vil bli bedre i regionen. – I tillegg er det en stor debatt om KVU og trafikkløsninger på sikt. Jeg tror at bedre veier og en storflyplass midt mellom de

to byene i Lofoten vil gi en raskere og bedre løsning for Lofoten, mener han. – Jeg ønsker en flyplass som er nærmere enn Evenes og Bodø, utdyper Rødsand som i likhet med Drechsler håper man klarer å bli enige i diskusjonen. – Mitt håp er at hele Lofoten står samlet, sier Rødsand.


28 |

| TEMA | 

LØRDAG 18. JULI 2015

„„Banksjef

LOFOTPOSTEN

Jan Erik Sveum vil fly fra Leknes

BEKYMRET FOR DÅR Banksjef Jan Erik Sveum i SpareBank1 Nord-Norge på Leknes vil gjerne fortsette å fly til og fra Leknes lufthavn. Han er bekymret for et dårligere rutetilbud med en storflyplass. ØYSTEIN INGEBRIGTSEN oi@lofotposten.no

LEKNES: Jan Erik Sveum konstaterer at det er mange argumenter i flyplassdebatten. – Det er jo for og imot, sier han og peker på turistnæringen som et argument for. – Jeg ser at det kan være en fordel for turistnæringen med større fly, medgir banksjefen.

Jeg frykter med større fly blir det færre avganger for å komme til og fra.

"

JAN ERIK SVEUM, banksjef SpareBank1 Nord-Norge Leknes

Vil beholde Men Sveum mener likevel helheten tilsier at Leknes lufthavn er valget for framtida. – Jeg er for å beholde Leknes, og det er av hensyn til næringslivet, sier han. Begrunnelsen er en frykt for at en storflyplass vil gi et dårligere tilbud lokalt. – Jeg frykter at med større fly blir det færre avganger for å komme til og fra, sier han. – Tenker du da på å beholde flyplassen helt som i dag eller å forlenge Leknes lufthavn slik man har trukket fram? – Få forlenget så langt det er mulig slik at det er mulig å ta ned litt større fly. Det mener jeg vil være den beste løsningen.

Delte meninger I en meningsmåling Lofotposten presenterte tidligere i år viste resultatene stort flertall blant folk i Vestvågøy for å be-

VIL BEHOLDE OG FORLENGE: Banksjef Jan-Erik Sveum ved SpareBank1 Nord-Norge på Leknes vil gjerne fortsette å fly fra Leknes lufthavn. Han er bekymret for at en storflyplass kan gi et dårligere rutetilbud og lavere frekvens enn i dag. Samtidig vil han gjerne se forlenge på Leknes for å kunne ta ned litt større fly enn i dag. FOTO: ØYSTEIN INGEBRIGTSEN holde Leknes, med tilsvarende flertall i Vågan for Gimsøy. Men meningene er mange. Roger Abrahamsen er administrerende direktør ved Ballstad slip. Han viser til et leserinnlegg fra Håvard Horn tidligere i år

som tok til orde for mer samarbeid i Lofoten, og der blant annet felles flyplass ble nevnt som en sak Lofotens befolkning burde være best tjent med.

– Bra for Lofoten – Jeg er vel egentlig på linje med

Håvard Horn her, sier Abrahamsen til Lofotposten og er positiv til storflyplass. – Jeg tenker ikke så mye på hvor den kommer, men jeg har tro på en storflyplass. Det vil være bra for Lofoten, sier han og peker blant annet på turist-

næringen som en fordel. Han er derimot ikke bekymret for et dårligere tilbud lokalt. – En god del av trafikken skal videre til Oslo, sier han.

Klart flertall for ny flyplass i Våga At det er delte meninger om ny felles flyplass på Gimsøy, kom klart frem i Lofotposten og LofotTidendes meningsmåling i vinter.

MENINGSMÅLING: InFact spurte i vinter 705 Lofotinger om deres holdning til ny felles flyplass på Gimsøy, på oppdrag fra Lofotposten og Lofot-Tidende.

InFact spurte 705 lofotinger «Bør det bygges en felles flyplass for Lofoten på Gimsøy, eller bør man la planene ligge?»

Resultatet for Lofoten under ett viste at 48,4 prosent var positive til å bygge ny felles flyplass, mens 43,2 prosent var mot. Det var flest tilhengere av ny flyplass blant de yngste, i aldersgruppen 18-29 år. Her ønsker 55,6 prosent ny flyplass, mens 37,8 prosent mente at man ikke skulle gå videre med planene.

Motstanden var i målingen størst i aldersgruppen 65+. Her sa 48,8 prosent at planene bør ligge, mens 39,3 prosent var positive til planene på Gimsøy. På kommunenivå så man en svært ulik holdning til ny flyplass i Vestvågøy og Vågan: I Vågan mente åtte av ti spurte at ny flyplass bør bygges. Bare 15 prosent av de spurte i Vågan var negativ til planene


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

| 29

RLIG TILBUD

PRISFORSKJELL: Widerøe frykter at mange vil benytte muligheten til å reise ut fra Svolvær for lavere pris enn Leknes om Leknes blir tatt ut av FOT-rutene.

Flybilletter med og uten statlig tilskudd Dersom flyrutene på Helle får statlig tilskudd og Leknes ikke, blir det en utfordrende ulikhet i flytilbudet for to naboer. GULLIK MAAS PEDERSEN gmp@lofotposten.no

DELTE MENINGER: Roger Abrahamsen ved Ballstad slip ser gjerne at det kommer en storflyplass i Lofoten.

an, stor motstand i Vestvågøy om felles lufthavn. I Vestvågøy sa derimot 64,2 prosent at man burde la planene på Gimsøy ligge, mens 26,1 prosent var positive. I Flakstad og Moskenes var 56 prosent mot bygging, 33 prosent for.

FAKTA ■■ InFact Norgespurte 705 lofotinger: «Bør det bygges en felles flyplass for Lofoten på Gimsøy, eller bør man la planene ligge?» Feilmarginen i undersøkelsen var +- 3,7 prosent. ■■ Svarene fra Flakstad og Moskenes er slått sammen (totalt 74). ■■ Flertallet av velgerne til Sp, KrF og Miljøpartiet de Grønne mener flyplassplanene bør legges vekk. Frp-velgerne er delt på midten, mens det er flertall i de øvrige partiene. 51 prosent av Aps og Høyres velgere sier ja, 42,5 prosent nei.

LOFOTEN: 8. juli var det anbudsåpning for de statlige flyrutene i Sør-Norge. Dette ruteområdet omhandler Vestlandet, Røros og Fagernes. Staten avgjorde at ruten til og fra Fagernes ikke skulle inngå som en del av de statlige FOTrutene. I tillegg bestemte Samferdselsdepartementet at rutene mellom Ørsta/Volda og Oslo, samt rutene fra Bergen og Oslo til og fra Florø ikke skulle inngå i den statlige reguleringen med kjøp av flytransport. Rutene ble vurdert trafikksterke nok til konkurranse på kommersielle vilkår. Dette er gjennomført. Forslaget kom fra Møreforsking og TØI i en rapport som omhandlet dette ruteområdet. I en tilsvarende rapport for Lofoten, blir Leknes foreslått drevet uten statlig tilskudd. Kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe sier de frykter konsekvensene av en slik konkurransevridning. – Vi vil konkurrere om anbud innenfor de spesifikasjonene på flyrutene som Samferdselsdepartementet skisserer. Men å legge så vidt forskjellige forut-

setninger til grunn, for to så nærliggende ruteområder som Helle og Leknes, vil bli komplisert, sier Kongsteien. Kommunikasjonsdirektøren i Widerøe tror det vil skje det samme på Leknes som Skagen da de ble tatt ut av FOT-rutene. – Det vil oppstå en enorm lekkasje fra Leknes til Svolvær. FOT-rutene fra Svolvær vil operere med mye lavere pris på reisen over fjorden. Høyere pris fra LKN vil gi redusert etterspørselen, og tilbudet vil bli redusert. Slik erfarte vi det på Skagen, som fortsatt har stor lekkasje til Evenes, sier Kongsteien.

FOT-RUTER: ■■ Forkortelse for «Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting». ■■ Statlig regulering og kjøp av flytransport. ■■ Staten avgjør innholdet. Bestemmer kapasitet, flypris, antall seter i året begge veier. Hvor mange mellomlandinger rutene kan ha. Når første avgang skal gå, når siste skal ankomme. Forbindelser til Oslo. ■■ Størrelse på fly med minimum antall seter. Inneværende anbud er minimum 30 seter, mens neste periode er minimum 19 seter. ■■ Krav om trykkabin og krav til instrumentering osv. ■■ Operatørene gir anbud på levering av det enkelte FOT-rute området. ■■ Neste periode for FOT-rutene i Lofoten tar til 1. april 2017. ■■ Leknes foreslått tatt ut av FOTrutene fra 1. april 2017.


30 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

„„«Kyllingmarkene» ble åpnet i Lofoten og Vesterålen i 1

NY TIDSALDER

LEKNES FLYPLASS: Twin Otter på Leknes flyplass.

Fredag 30. juni 1972 kl. 12.55, i strålende sol og tropevarme, klippet samferdselsminister Reiulf Steen det nasjonalfargede båndet på Leknes flyplass. Dermed startet en ny tidalder i Lofoten og Vesterålen. HUGO JOHANSEN

hugo.johansen@lofotposten.no

Leknes flyplassble åpnet denne dagen som den første av de tre flyplassene i Lofoten og Vester-

ålen. 800 personer var møtt fram da to Twin Ottere og et fly fra Luftforsvaret landet med minsistre og gjester.

Leknes Ordfører Eivind Bolle i Vestvågøy ønsket velkommen. Blant gjestene var fiskeriminister Magnus Andersen, tidligere samferdselsminister og stotingsmann Håkon Kyllingmark, storingsmennene Walter Tjønndal og Erling Engan. «For å nevne noen» som det sto i Lofopostens reportasje på lørdag 1. juni, dagen etter åpningen. «Ordfører Bolle understreket i sin velkomsttale den store betydning flyruten vil ha for distriktet, og fremhevet den som

et uttrykk for likheten og utjevningen i kommunikasjonene over det ganske land. Han minnet om at den opprinnelige hensikten var en større flyplass, men at daværende samferdselsminsiter Kyllingmark lanserte ideen med flere småflyplasser for å kunne gi distriktene flydekning.»

Hadsel «– Dette er en merkedag i Hadsels historie, - en dag som i mange år har fortont seg som en tåket drøm på den trafikkale sektor, sa Hadsels ordfører Egil Karlsen da Stokmarknes lufthavn ble offisielt åpnet.»

Svolvær Klokken 15.15 landet den flør-

ste av de tre maskinene på den nye flyplassen på Helle utenfor Svolvær. I sin tale understreket ordfører Egil Schumacher i Vågan den store betydning det nye rutenettet har når det gjelder distriktsutbyggingen. «– Men ikke bare i denne sammenheng er det at flyplassene i Lofoten og Vesterålen vil kunne bibringe noe nytt. Også når det gjelder miljøet og trivselen, vil det utvilsomt vise seg at flyplassene får sin store misjon, sa Schumacker.» Samferdselsminster Reiulf Steen reprfesenterte den første Bratteli-regjeingen. Regjeringen gikk av som følge av nederalget i folkeavstemningen om EF. «– N å er vi endelig i ferd med

å se lysningen på utbyggingen på rutenettet med småflyplasser her til lands...», sa Reiulf Steen. Allerede 1. juli 1972 startet flytrafikken. Da det første flyet landet på flyplassen på Leknes, fikk flyverne og passasjerene ovverakt blomster. Til det første ordinære flyet var det «solgt 30 plasser, hvilket er tre mer enn flyets kapasitet. Dette lover bra for utsikten til flere anløp etter hvert, mente han.» Sitatet er hentet fra Bolles tale. Twin Otterene som ble brukt av Widerøe på kortbanenettet tok 20 passasjerer.


LOFOTPOSTEN

LØRDAG 18. JULI 2015

 | TEMA |

1972:

| 31

OFFISIELL ÅPNING: Reportasje i Lofotposten 1. juli fra åpningen av Leknes flyplass fredag 30. juni.

OFFISIELL ÅPNING: Reportasje i Lofotposten 1. juli fra åpningen av Svolvær flyplass fredag 30. juni.

R FOR LOFOTEN SVOLVÆR FLYPLASS: Dash 8 på Svolvær flyplass en vinterdag.

TWIN OTTER

■■ Twin Otter, eg. de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter, tomotors regionalt passasjerfly og transportfly med kortbaneegenskaper (STOL-fly). ■■ Fløy første gang 20. mai 1965, i bruk fra 1966. 844 fly produsert frem til 1988. Kan ta opptil 20 passasjerer og klarer seg med en startbane på 400 m. I bruk fra 1968 til 2000 hos Widerøe's Flyveselskap, som på det meste hadde 14 fly av typen. Luftforsvaret fikk 1967 levert fire DHC-6-100 Twin Otter, og ytterligere én DHC-6-200 i 1973 etter en tragisk ulykke 11. juli 1972 hvor en av de originale maskinene havarerte på Grytøya med tap av hele mannskapet og 14 passasjerer, den alvorligste flyulykken i Luftforsvarets historie. Ytterligere et fly

gikk tapt i en alvorlig ulykke 29. oktober 1990, de tre gjenværende flyene ble faset ut i 2000. I 2006 ble en av Luftforsvarets gamle maskiner kjøpt tilbake av en gruppe fallskjermhoppere. ■■ DHC-6 Twin Otter er utstyrt med to Pratt & Whitney Canada PT6A turbopropmotorer med en ytelse på opptil 460 kW hver. Vingespenn 19,81 m, lengde 15,77 m, maksimal startvekt 5670 kg, marsjfart opptil 338 km/t, rekkevidde 1297 km med en nyttelast på 1135 kg (spesifikasjoner for DHC-6-300 Twin Otter).

FAKTA, KYLLINGMARK

■■ Håkon Olai Kyllingmark, Offiser og politiker. ■■ Født 19. januar 1915 i Honningsvåg, død 11. august 2003 i Svolvær. ■■ Foreldre: Fisker Martin Kyllingmark (1879–1916) og servitør/gjestgiverske Sigridur Sæmundsdottir (1892–1963). ■■ Gift 4.8.1942 med Ingegerd Ødegaard (4.6.1916–11.9.2000), datter av barbermester Ivar Ødegaard (1886–1958) og Helma Høyer (1883–1954). ■■ Håkon Kyllingmark var offiser og hjemmefrontmann under den annen verdenskrig. Som stortingsmann og statsråd var han en sentral samferdselspolitiker som

fikk stor innflytelse, spesielt over utbyggingen av kortbaneflyplasser og veiforbindelsene i distriktene.

■■ I John Lyngs regjering 1963 var Kyllingmark forsvarsminister, men i Bortens regjering 1965–71 fikk han sin «naturlige» post som samferdselsminister. Han hadde der «de fire P'er» – prognoser, prioritering, plan og penger – som ledemotiv , og resultatet ble en formidabel nybrottsinnsats, godt hjulpet av hans pådriverskap for nye finansieringsmåter. Telefonkøene ble avviklet gjennom leverandørkreditter og abonnentlån. Økte avgifter gav til gjengjeld en kraftig forbedring av veinettet, bl.a. med nye 900 km asfalt- og 3000 km oljegrusdekker. Veisjefkollegiet hedret ham senere med æresprisen «Den skinnende stabbestein». En lang rekke store broprosjekter ble realisert ved kom-

binasjoner av lån, bompenger, lokal innsats og statsmidler. Den samme fantasi ble utvist for å bygge ut et nett av kortbaneflyplasser, på folkemunne kalt «Kyllingmarker»; 7 ble fullført i hans statsrådstid. ■■ 1994 fikk han som eneste nordmann FNs luftfartsorganisasjon ICAOs Medallion of Honour. Knapt noen annen statsråd fikk slik rutine i å klippe over nasjonalfargede bånd ved åpning av nye anlegg. ■■ Håkon Kyllingmark bekledte mange verv og ombud; bl.a. var han styreformann i Norges Kommunalbank 1959–65 og 1975–86. 1981 forlot han Stortinget. 1985 fikk han kommandørkorset av St. Olavs Orden for sin innsats i samferdselssektoren. KILDE SNL.NO


32 |

LØRDAG 18. JULI 2015

| TEMA | 

LOFOTPOSTEN

Lofotposten-abonnent?

Utnytt alle fordelene

UTNYTT ALLE FORDELENE Gå ikke glipp av vårt beste innhold. Opprett din aID i dag, og gi inntil 5 i familien tilgang til alle viktige nyheter!

Registrer din aID på www.lofotposten.no/tilgang

Lofotposten-abonnent?

UTNYTT ALLE FORDE

Gå ikke glipp av vårt beste innhold. Opprett din aID i dag, og gi inntil 5 i familien tilgang til alle viktige nyheter! Fri tilgang for 5 i familien

Les hele avisen som eAvis

Digitalt arkiv tilbake til 2003

Registrer din aID på www.lofotposten.no/tilgang

Tromsø • www.hktr.no

Full tilgang til Lofotposten +

Gå ikke glipp av vårt beste innhold. Opprett din aID i dag, og gi inntil 5 i familien tilgang til

Registrer din aID på www.lofotposten.no/tilgang

Trenger du hjelp? Kontakt kundeservice på tlf: 76 06 78 00 eller kundesenter@lofotposten.no

Lofotposten-abonnent?

eAvis

TT ALLE FORDELENE Lofotposten-abonnent?

beste innhold. Opprett din aID i dag, og gi inntil 5 i familien tilgang til alle viktige nyheter!

UTNYTT ALLE FORDELENE

Full tilgang til Lofotposten + Registrer din aID på www.lofotposten.no/tilgang

Fri tilgang for 5 i familien

Les hele avisen som eAvis

Gå ikke glipp av vårt beste innhold. Opprett din aID i dag, og gi inntil 5 i familien tilgang til alle viktige nyheter!

Trenger hjelp? Kontakt kundeservice på tlf: 76 06 78 00 eller kundesenter@lofotpo Registrer din aID pådu www.lofotposten.no/tilgang

Lofotposten +

Les hele avisen som eAvis Fri tilgang for 5 i familien

Digitalt arkiv tilbake til 2003 Les hele avisen som eAvis

Digitalt arkiv tilbake til 2003

r du hjelp? Kontakt kundeservice på tlf:Kontakt 76 06 78 00 eller kundesenter@lofotposten.no Trenger du hjelp? kundeservice på tlf: 76 06 78 00 eller kundesenter@lofotposten.no Trenger du hjelp? Kontakt kundeservice på tlf: 76 06 78 00 eller kundesenter@lofotposten.no

eAvis

eAvis

Tromsø • www.hktr.no

Fri tilgang for 5 i familien Full tilgang til

Tromsø • www.hktr.no

eAvis

Profile for Lofotposten

Flyplassmagasin  

Flyplassmagasin  

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded