Issuu on Google+

annonsebilag fra nho


I intro I

Innhold

Hva velger du?

04 Lærlingenes favoritthotell Scandic Neptun i Bergen dyrker fagarbeiderne. 06 Doktor på jobb Sebastiano Lombardo tar doktorgraden mens han jobber.

Av NHOs adm. direktør Kristin Skogen Lund

08 Sporty arbeidsgiver Tiltak for jobbsøkere skaper ringer i vannet.

For samfunnet handler

10 Suksessen i Sandefjord Jotun har mer enn 17 000 farger på kartet.

et stortingsvalg om felles prioriteringer og felles oppgaver. For enkeltmennesket handler valget også om egen økonomi, tjenestetilbud og arbeidsog utdanningsmuligheter. For bedriftene handler stortingsvalget om fremtidige vekst- og utviklingskår, og hvilken konkurransesituasjon de vil oppleve.

16 Tema: Konkurransekraft I Kongsberg er de best under vann. 24 Partibarometeret NHO har satt karakter på partienes politikk. 26 Superlæreren Med Teach First-kandidater får elevene lærere med skikkelig peiling. 31 Pensjonsguiden Alt du trenger å vite før du blir pensjonist.

Mye går bra i norsk næringsliv, men vi har også

32 Derfor er han NHO-medlem Trygve Egenes og H. Henriksen Mek. Verksted ønsker å ta ansvar.

store utfordringer. Veksten og investeringstakten i oljesektoren finner vi ikke igjen på fastlandet. Fastlandsindustrien møter hard konkurranse. Krona er sterk og timelønnskostnadene er nå 69 prosent høyere enn hos våre viktigste handelspartnere.

34 Gründer med engasjement Ragne Kristin Farmen i Gena AS vil bidra til oppklaring av kriminalsaker.

Derfor ønsker vi i NHO og våre medlemmer en politikk som fremmer konkurransekraft, som legger til rette for investeringer i fremtidens arbeidsplasser og som gjør det mulig for bedriftene å konkurrere om markeder og oppdrag basert på egen oppfinnsomhet og hardt arbeid.

13

Design og produksjon: Redink / Ingunn Solli Art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: Siri Wulfsberg Tekst: Ingunn Solli, Birger Baug, Lise Vangerud og Christin Engelstad Forsidefoto: Ellen Johanne Jarli Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen, Ellen Johanne Jarli, Mathias Fossum (s. 23), Berit Roald (s. 2, 23) Thor Nielsen (s. 6) Opplag: 530 000 Trykk: Aller trykk Annonsesalg: HS Media AS, tlf.: 62 94 10 30 NHOs redaksjon: Unni Skjelnes, Øyvind Vormeland Salte, Bjarne Sørhus, Anniken Tømte, Kåre Verpe og Baard Meidell Johannesen Redaksjonen avsluttet 02.08.2013 Prosjektleder: Unni Skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: 23 08 83 51 For abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: 23 08 81 20

Punkt en: Vi ønsker en samferdselspolitikk som gjør det lettere å drive bedrift og skape arbeidsplasser i hele landet. Vi må prioritere de største, viktigste og mest lønnsomme samferdselsinvesteringene, og vi må satse på de store korridorene som binder de mest vekstkraftige områdene av landet sammen. Punkt to: Kompetent arbeidskraft er vårt viktig-

ste fortrinn, men også en kostbar og knapp ressurs. Vi trenger mer kompetent arbeidskraft fremover og da må vi ha arbeidstidsreguleringer som stimulerer til innsats. Kombinert med teknologiske muligheter og arbeidstakeres individuelle ønsker, taler dette for et mer fleksibelt arbeidsliv. Og punkt tre: Vi ønsker en utdanningspolitikk

som møter arbeidslivets behov. Det betyr et kvalitetsløft i all utdanning, og et særlig løft for fagopplæring, ingeniør- og teknologifag og lærerutdanningen. Om vi lykkes på disse områdene får norske

bedrifter en enklere hverdag – der det er tilgang på kompetent arbeidskraft, og der verken stivbent regelverk eller forvitret infrastruktur hindrer vekst og utvikling.

I

Se også nhomagasinet.nho.no / ISSN 1891-0599

Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka 22 000 medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet.

«

Kompetanse er selve drivkraften for teknologiklyngen. Her var og er det mennesker som er vant til å drive innovasjon og finne nye løsninger.»

Les NHO-magasinet på mobilen! Søk etter «QR reader» i AppStore ­eller Play på mobilen, last ned g ­ ratis QR-leser og skann koderuten.

Edwin De Korte, FMC Technologies i Kongsberg

Les mer side 16

Godt valg!

I

2  NHO-magasinet 02.2013

Ansvarlig utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I

02.2013 NHO-magasinet 3


I nhoaktuelt I

«

Her blir vi tett fulgt opp av dyktige fagfolk, og vi blir utfordret til å delta i konkurranser og annet som gjør oss enda flinkere.»

Kunnskapens hotell

Reidun Iren Gilleshammer

Trodde du at nesten all utdanning i Norge foregår på skolebenken? Tro om igjen. ­Hotell Scandic Neptun i Bergen er en av de mange bedriftene som tar ansvar.

D

u møter dem bak resepsjonen, i restauranten, på kjøkkenet og i korridorene. Unge mennesker med kokkelue, servitørforkle eller resepsjonsuniform. De er på jobb, men de er også under utdanning. Ti ungdommer er i sving som lærlinger på Scandic Neptun – og de trives. – Scandic Neptun er en plass som virkelig vil at vi skal trives og lære. Både ledelsen og de fagansvarlige­er opptatt av å rekruttere til faget, sier Michelle Fredly Dahl, snart ferdig utdannet servitør med verdens bredeste smil. Hun får følge av kokke­ lærling Reidun Iren Gilleshammer og resepsjonistlærling Marte Korsfur. – Her blir vi tett fulgt opp av dyktige fagfolk, og vi blir utfordret til å delta i konkurranser og annet som gjør oss enda flinkere. På Scandic Neptun blir vi tydelig satt pris på, vi er ikke «bare lærlinger», sier Reidun Iren Gilleshammer.

Hotelldirektør Asle Prestegard har selv gått alle gradene i hotellbransjen.

Fakta

17 000

 ver en fjerdedel av et årskull – O 17 000 personer – tar de siste to årene av videregående som lærling.

Marte Korsfur er resepsjonistlærling, mens Reidun Iren Gilleshammer er i ferd med å bli kokk og Michelle Fredly Dahl snart har fagbrev som servitør.

 2 000 av dem er i private 1 virksomheter, hvorav 10 000 i NHO-bedrifter.

Direktør med fagbrev. Hotell-

direktør Asle Prestegard har selv fagbrev som servitør og har gått alle gradene i hotellbransjen. Servitørfagbrev har også eier og administrer­ ende direktør Erling Falch Monsen, som fortsatt vet hvordan et bord skal dekkes korrekt. Det er kanskje ikke til å undres over at de begge brenner for rekruttering til og utvikling av yrkesfagene. – Norsk økonomi trenger de gode fagarbeiderne, og det er viktig at nær­ ingslivet tar medansvar for å sikre denne kompetansen. Vår bransje er blitt enormt avhengig av utenlandsk, ofte ufaglært, arbeidskraft. Det er fagarbeiderne som sikrer høy kvalitet

I

I

4  NHO-magasinet 02.2013

og jevn, god service, og vi må hegne om dem, sier Falch Monsen. Førstevalg. Scandic Neptuns arbeid

med lærlingene har sikret bedriften NHOs Fagopplæringspris for 2013. Det har også sørget for at hotellet har et svært godt rykte i bransjen. Med konferansefasiliteter og tre ulike restauranter – blant annet gourmet­ restauranten Lucullus – gir Scandic Neptun lærlingene mulighet til å se flere sider av bransjen. – Når vi stadig utvikler oss og menyen endrer seg fra uke til uke, krever det at vi har fagutdannede folk på jobb. Du skal ikke bare lære deg

noe utenat, du skal kunne faget. Det at vi kan tilby en slik bredde, er en av grunnene til at vi er et førstevalg for elevene som søker lærlingplass, og har veldig lite frafall. Dessuten ser vi at mange tidligere elever kommer tilbake og søker jobb her, og det tar vi som tegn på at de trives, sier Pres­tegard. Han tror mange ikke tenker over hvilken viktig rolle bedriftene spiller i utdanningsløpet. – Du får et stort ansvar når du tar imot et ungt menneske som lærling. Man må være opptatt av å utvikle mennesker. Hvis du bruker lærlinger som billig arbeidskraft, er du helt på villspor, sier han.

90  irka 90 prosent av de som starter C på et lærlingeløp, fullfører.  ærlingene får lønn i bedriften; ett L års tarifflønn for to år. I tillegg kan de få stipend fra Lånekassen.  ærebedriften får tilskudd fra L staten for opplæringsarbeidet.  tter endt læretid har lærlingen E ingen rett til jobb i lærebedriften, men de fleste får det.

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I

02.2013 NHO-magasinet 5


I nhoaktuelt I

Forskning uten grenser I forskningskonsernet SINTEF er hver femte ansatt født og oppvokst i et annet land enn Norge. Bak tallene ligger en bevisst strategi for å tiltrekke seg internasjonal spisskompetanse.

Sebastiano Lombardo (midten) tar doktorgraden mens han er ansatt i en bedrift. Ordningen kalles Nærings-ph.d.

Tar doktorgraden på jobb Mer enn 150 personer i Norge har fått støtte til å ta sin doktorgrad samtidig som de er ansatt i en bedrift. Bra for næringslivet så vel som for akademia, mener NHO.

E

n av dem som nå er i ferd med å bli doktor, er Sebastiano Lombardo. Han leder innovasjonsprogrammet i konsulentbedriften Norconsult, og hadde lyst til å fordype seg i kreative prosesser og innovasjon gjennom en doktorgrad. En doktorgrad finansieres vanligvis ved at du søker og får tilbud om stipend fra en utdannings- eller forskningsinstitusjon, og så skriver doktorgraden din der. Det fristet ikke Lombardo. – Jeg hadde ikke lyst til å forlate jobben min, som jeg elsker. Løsningen fant jeg på Forskningsrådets hjemmeside: Nærings-ph.d., forteller han.

Vinn-vinn. Nærings-ph.d. er en ordning hvor en ansatt tar doktorgraden som ansatt i bedriften med et tema som er relevant for denne. Studenten fordeler sin studietid mellom bedriften og gradsgivende lærested, som begge skal stå for

I

I

6  NHO-magasinet 02.2013

veiledningen. Staten dekker cirka 450 000 kroner av kostnadene per år, resten dekkes av bedriften. – En svært god ordning, mener Lombardo, som er overbevist om at Norconsult vil ha nytte av hans doktorgrad. – Jeg får spisskom-

«

Ordningen sørger også for at vi får mer forskning som er relevant for bedriftene.» Sebastiano Lombardo

petanse innenfor innovasjon og komplekse samhandlinger mellom kunde og rådgiver. Det bidrar til konkurransefortrinn for en bedrift som min, som lever av å prosjektere infrastruktur i samfunnet, sier han. Nærings-ph.d. er et godt eksempel

på hvordan spisskompetanse i privat sektor kan brukes i samarbeid mellom bedrifter og akademia, mener direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard. – Nærings-ph.d. er viktig blant annet fordi det øker samarbeidet mellom bedriftene og universiteter og høyskoler i helt konkrete prosjekter. Ordningen sørger også for at vi får mer forskning som er relevant for bedriftene, sier han. Gode resultater. Den norske ordningen henter i stor grad inspirasjon fra den tilsvarende danske ordningen, som har eksistert siden 1972. En evaluering av den danske ordningen viser at bedrifter med Nærings-ph.d.kandidater får flere ansatte, høyere fortjeneste og flere patenter. Tall fra Danmark viser også at en Næringsph.d.-kandidat har tre ganger så stor sjanse for å bli leder, sammenlignet med en vanlig kandidat.

Totalt 69 nasjoner er representert blant de ansatte i SINTEF. I korridorene og laboratoriene støter du blant annet på folk fra Vietnam, Palestina, Iran, Algerie, Marokko, Kenya og Peru, og personer med innvandrerbakgrunn finnes på alle nivåer i organisasjonen. – For å lykkes internasjonalt, har det stor verdi å ha folk med språk- og kulturkompetanse fra hele verden. Dette forsterker nettverk i andre land, og det gir oss tilgang til et bredere kunnskapsgrunnlag, sier HR-direktør Ingeborg Lund i SINTEF. NHO-bedriftens aktive arbeid for å rekruttere medarbeidere med utenlandsk bakgrunn, sikret SINTEF Mangfoldsprisen for 2012. Prisen deles ut til en virksomhet som har utmerket seg for mangfold på arbeidsplassen.

Taking subsea technology to the next level? Naturally.

Female Future gir resultater Skal bedriftene ha de beste ­lederne, må de rekruttere fra hele befolkningen. Derfor startet NHO for ti år siden Female Future, et utviklingsprogram som skal løfte frem bedriftenes kvinnelige talenter. I dag har mer enn 1300 kvinner deltatt i det krevende programmet, som omfatter ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, synliggjøring og egenutvikling. Målet er å få flere kvinner i lederposisjoner og i styrer. Og det virker. Ti års erfaring viser at to av tre som har deltatt i Female Future har tatt styreverv eller avansert i lederstillinger. De siste årene har programmet kun gått på Østlandet, men fra i år får kvinner over hele landet igjen glede av tilbudet.

Supplying reliable power through 43 kilometers of AC cables from the Åsgard A floating production unit to the world’s first subsea compressors, will be a groundbreaking achievement. The ABB solution, co-developed with Statoil, is a first of its kind, with record long cables for powering subsea pumps and high speed compressors. Subsea operations enable recovery of remote and deep-water resources, extended life-span and increase profitability of oil and gas installations. ABB is a world leading innovator of subsea power and automation solutions, the main enabler for safe and cost-effective subsea developments at greater distances and depths. www.abb.no

» Les mer på nho.no/ff

I annonsebilag fra nho I

ABB AS Phone: 03500 / +47 22nho 87 20 00 annonsebilag fra

I

I

I

02.2013 NHO-magasinet 7

LM0600 © Copyright 2013 ABB. All rights reserved. Photo: Øyvind Hagen/Statoil.

I nhoaktuelt I


Dinamo

I nhoaktuelt I Omlegging til fornybar energi kan gi bedriften din store fortrinn

Skreddersydd rekruttering Det er ikke alltid enkelt å få jobb hvis du har hull i cv-en eller lite arbeidserfaring. Men hos Sporty Budservice ønsker de folk som står utenfor arbeidslivet velkommen inn. Det har vist seg både lønnsomt og givende.

N

HO-bedriftenes nye ­rekrut­teringss­ trategi, Ringer i Vannet, skal ha en stor del av æren for at Sporty Budservice har fått nye medarbeidere, folk som tidligere sto utenfor arbeidslivet. Ringer i Vannetprosjektet sørger for å koble arbeidssøkere fra attføringsbedrifter med andre medlemsbedrifter som trenger arbeidskraft. Slik får bedriftene tilgang til kvalifiserte med­arbeidere, og er samtidig med å bygge et ­romsligere arbeidsliv. – I løpet av fire år har vi tatt inn fem arbeids­ søkere fra NHOs attføringsbedrifter. Tidligere delte vi kontoradresse med attføringsbedriften Karea, og hadde et nært samarbeid med dem. Da de tipset oss om Ringer i Vannet meldte vi oss inn i NHO, så nå har vi flere bedrifter å rekruttere fra, sier Marcus Johnsen, som er daglig leder i Sporty Budservice.

Blir attraktive. Ansettelsen gjelder for en ­begrenset periode. – Når vi er tydelige i vår bestilling, vet vi at kandidatene vi får er ansettelsesbare. Ikke bare hos oss, men også for andre arbeidsgivere. Om vi ikke kan tilby fast ansettelse, skal de likevel ha fått praksis som gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet. Og selvfølgelig kan de søke jobber mens de er hos oss, sier Johnsen. Sporty ga en arbeidssøker fast jobb i januar, har en i praksis og ser på muligheten for å ta inn en kandidat til gjennom Ringer i Vannet. Lav risiko. Attføringsbedriftene kandidatene

kommer fra, driver tett oppfølging. – Både vi og kandidatene får veldig mye støtte gjennom jevnlige fellesmøter og på telefon. Det er viktig at attføringsbedriften følger opp arbeids­ søkerne personlig. Hos oss skal de få praksis og være en del av arbeidsmiljøet på linje med de

I

I

8  NHO-magasinet 02.2013

«

Dette handler ikke bare om å gjøre en god gjerning. Det er først og fremst en trygg og fin måte å rekruttere folk på.» Marcus Johnsen, daglig leder

andre som jobber her. De skal ikke føle seg overvåket, sier Johnsen. Sporty Budservice er en liten virksomhet i sterk vekst. Det tror Johnsen er en fordel for arbeidssøkerne i Ringer i Vannet. – I en liten bedrift er det lettere å følge opp alle ansatte, uavhengig av om de er i praksis eller har fast jobb. Vi har vokst fra fem til ni personer på kontoret på kort tid, og har stadig behov for flere ansatte. Men jeg tror ikke jeg ville våget å gi søkerne fra Ringer i Vannet sjansen om ikke attføringsbedriften sto som garantist for at både vi og arbeidssøkeren skal lykkes med ordningen. Dette handler ikke bare om å gjøre en god gjerning. Det er først og fremst en trygg og fin måte å rekruttere folk på.

DETTE ER RINGER I VANNET Ringer i Vannet er et NHO-prosjekt som kobler mennesker som står utenfor det ordinære arbeidslivet med NHOs medlemsbedrifter som har behov for arbeidskraft. I fjor kom 5000 ut i jobb gjennom attføringsbedriftene. Prognosen for 2013 viser en økning på 1000 personer, noe som i stor grad tilskrives Ringer i Vannet. Om 1000 personer får jobb og beholder jobben i fem år, er den samfunnsøkonomiske gevinsten 1 milliard kroner, viser beregninger fra Arbeids­ departementet.

5000 1000

VI VET DU VIL

Vi hjelper deg å få det til I Norge står industrien for en vesentlig del av energibruken. Og selv om norsk kraftintensiv industri er verdensledende i effektiv energibruk, har fortsatt både bedrifter, klima og miljø mye å tjene på at industrien legger om energibruken. Enova er et statlig foretak som samarbeider med norske bedrifter om en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har mer enn 4500 prosjekter i porteføljen. Norske bedrifter som er bevisste på energibruk vil sikre økt verdiskapning og en mer bærekraftig utvikling. Kontakt oss i dag.

Kontakt oss på Enova Svarer, telefon 08049 eller se enova.no

I annonsebilag fra nho I

| Foto: Sigve Aspelund / Tinagent

Sporty Budservice er en av NHObedriftene som ønsker å bidra til et romsligere arbeidsliv. Daglig leder Marcus Johnsen rekrutterer folk gjennom prosjektet Ringer i Vannet.


I medlem i fokus I I fjor slapp Jotun-sjef Morten Fon 630 millioner liter maling løs på verden. Han og direktør Merete Aspaas er skjønt enige om at det skal bli enda mer neste år.

I

I

10  NHO-magasinet 02.2013

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I

02.2013 NHO-magasinet 11


I medlem i fokus I Jotun-ledelsens mål om å holde på folkene sine har lykkes til gangs. – Vi blir til de kaster oss ut, erklærer Tone Løberg og Rune Jensen, med henholdsvis 24 år og 33 år ved Jotun-fabrikken bak seg. Teknisk direktør Jan Helge Eriksen (t.v.) har vært i selskapet siden 2008 og føler seg knapt tørr bak ørene.

Else Bergan er glad i å sette farge både på verden og arbeidsmiljøet. – Her føler jeg meg sett og ivaretatt, sier hun.

Siv Monica Todals skift gjør unna 13 000 liter sparkel på en dag.

M

ange av oss vet kanskje at Jotun er svære i Norge. Men neppe at de er så svære – i verden. – Vi er en ganske godt bevart hemmelighet her nede i Sandefjord. Det skyldes nok at vi er et familieeid selskap som ikke har hatt et sterkt behov for å være veldig synlige opp gjennom historien, sier konsernsjef Morten Fon. Den historien går for øvrig hele 87 år tilbake i tid, nærmere bestemt til 1926. Da fant teatermann, ablegøyemaker og halvveis revyartist Odd Gleditsch ut at han fikk gjøre noe ordentlig, så han kjøpte like godt en gammel oljemølle på den ene siden av Sandefjord. På den andre siden lå et skipsverft og ideen var å male hvalbåtene som kom ut derfra. Forretningen var ikke rare greiene til å begynne med, men omsetningen la på seg sakte, men sikkert. Da hvalfangsten tok slutt, begynte mange ved Jotun, fulle av kunnskap om skipsvedlikehold og hvalkokerier til havs. – I begynnelsen ble det bygget mye kompetanse på tankbåter. Rederiet Kosmos lå jo også her, og Jotun-medarbeiderne og -malingen ble med dem ut i verden. Snart tok det av såpass at det måtte etableres malingslagre både i Dubai og i Singapore, forteller Fon.

Jotun i tall

39 fabrikker i 19 land

71 selskaper i 45 land.

Salgskontorer i 80 land.

Produkter til salgs i 90 land.

16 milliarder i omsetning.

Libya ble Jotuns universitet. Det rareste som

skjedde var likevel at da Jotun endelig var klar til å ekspandere produksjonen ut over Norges grenser, så ble det i Libya – av alle steder. Året var 1961, da det nordafrikanske landet var et fredelig lite kongedømme, og Eksportrådet oppfordret norske bedrifter til å satse i landet. En eventyr-

I

I

12  NHO-magasinet 02.2013

Nedim Brbovic stortrives i Jotuns nye, hypermoderne fabrikk i Sandefjord, der malingen ikke lenger blandes i store tanker, men i rørene. Deretter bærer det rett i spannene og på rullebånd videre til pallen.

9000 ansatte.

I annonsebilag fra nho I

lysten Odd Gleditsch jr tente på oppfordringen og ba sin far om 400 000 kroner til å starte fabrikk. «Greit,» sa far, «men du får ikke et øre mer». Det ordet måtte han senere gå tilbake på, uten at det ga grunn til å angre seg. Fabrikken i Libya ble en kjempesuksess, ja, faktisk en så stor suksess at Jotun fikk lov til å bli lenge etter at Muammar al-Gaddafi tok makten og begynte å nasjonalisere bedriftene. Først i 1985 ble selskapet kastet ut, noe diktatoren fikk såpass dårlig samvittighet for at han ga Jotun en symbolsk økonomisk kompensasjon på 90-tallet. Posisjonen hos de libyske kund­ ene var likevel så sterk, at da Jotun reetablerte seg etter at boikotten ble opphevet i 2002, føk markedsandelen med et slag opp i 30 prosent. – Libya på 60-tallet ble på mange måter selve «Jotun-universitetet», det som gjorde at vi senere våget den videre satsingen ute i verden, sier Fon. For eksempel krevde det å ta en telefon hjem til Norge at du først gikk til postkontoret for å bestille en samtale, for så å returnere to dager senere for å gjennomføre den. Det var et arrangement som ikke akkurat inviterte til å diskutere småting med ledelsen i Sandefjord. – Man blir selvstendig av slikt, og det skapte en kultur for å ta egne beslutninger. Erfaringene har siden farget Jotun og ble en god basis for å satse globalt. Etter sammenslåingen med tre andre norske malingprodusenter og utviklingen av sitt unike Multicolor-system, kunne Jotun erobre verden. I 60-tallets Norge var det 45 farger som sto ferdigblandet i malingbutikken, i år runder trolig Jotun sin fargekombinasjon nummer 17 000. – Da vi etablerte oss i Vietnam for ti år siden, var det fortsatt bare 45 ferdigblandede farger på

I annonsebilag fra nho I

hylla. Det er med andre ord fremdeles et stort potensial der ute, sier Fon. Gjør alle til pingviner. 17 000 farger virker kan-

skje utrolig med tanke på at selskapets egen kjæledegge er svart og hvit. Men det var altså ikledd den visuelle drakten til en fjærløs, ganske stor fugl med bredt hjertelag, at Jotun greide å vinne verden. – Dere er glade i å kalle dere selv «pingviner»? – Ja, og det er ikke så rart. En pingvin er et lojalt

individ som fokuserer på flokken og det den holder på med. De er modige og har mye humor, men har også en unik evne til å vise omsorg. Når vi starter i et nytt land, sender vi inn ferdigutdannede pingviner og ansetter lokale folk som etter hvert blir pingviner, de også. Det er en helt bevisst satsing. – Ordet omsorg er en av selskapets fire kjerneverdier. Er ikke det litt uvanlig? – Ja, men det er slik vi vil ha det i Jotun. Vi kan ikke beslutte at medarbeiderne skal føle lojalitet

til oss, vi må fortjene det. Sånn skal det være overfor leverandører og kunder også. I reklamasjonssaker, for eksempel, biter vi ofte i oss mer enn vi trenger rent juridisk. Merete Aspaas, tidligere HR-direktør og nå direktør for konsernadministrasjon og samfunnsansvar, har også sitt å si om den saken: – Vi har jo nesten ikke turnover i det hele tatt i Jotun i Norge, og stabil arbeidskraft uansett hvor i verden vi er. Skulle vi oppleve høyt frafall et sted, går vi umiddelbart bredt ut for å finne ut hvor problemet ligger, vi kjører klimaundersøkelser og lederfokus, HR-programmer og så videre. Vi hadde et kortvarig problem i Vietnam for noen år siden, men det løste seg blant annet ved å rotere litt på ledelsen, forteller Aspaas. Når vi senere spaserer gjennom fabrikken og snakker med folk, får vi uttalelsene dokumentert. Det er kun unntaksvis at vi treffer noen med mindre enn ti års fartstid i Jotun. De fleste har godt over 20 og oppsiktsvekkende mange har 30. – Men er det ikke egentlig sunt med nye impulser? – Det kan du kanskje si, men i denne bransjen er vi nødt til å tenke langsiktig og pingvinkulturen må sitte i ryggraden. De nye impulsene får vi gjennom å flytte folk rundt, mellom posisjoner og verdensdeler, sier Fon. Langsiktigheten gjennomsyrer det meste av Jotuns virksomhet. I motsetning til en rekke andre norske industribedrifter, har selskapet aldri truet med å flytte ut. Og det med en begrunnelse andre burde kunne lære av: – Vi er nok kjerringa mot strømmen når det gjelder forskning og utvikling, der vi har den viktigste delen av virksomheten her i landet. «Det er så dyrt med folk i Norge», klager norske bedrifter,

I

02.2013 NHO-magasinet 13


www.pwc.no

I medlem i fokus I Birger Amundsen (t.v.) er en av to ansatterepresentanter i Jotun-styret. – Jeg skulle være her i seks måneder, men nå har det jaggu’ gått 28 år. En av grunnene er at Jotun alltid har hatt en sosial profil, sier han. Morten Fon viser at tonen er like god på fabrikkgulvet som i styrerommet.

Effektivt regnskap, verdiskapende rådgivning Tjenestespekteret til PwC Accounting er tilgjengelig fra PwCs 38 kontorer over hele landet.

men når du tenker langsiktig er det jo ikke slik. Et ingeniørårsverk i Korea er ikke lenger særlig mye billigere enn i Norge og om ti år er Vietnam i samme posisjon. Med andre ord: det tar ikke lang tid før lavkostfordelene med å flytte ut forsvinner, og i stedet sitter du igjen med et fragmentert miljø med mindre kompetanse enn du hadde. I Jotun produserer vi i andre land på grunn av nærheten til markedene, ikke fordi de er lavkostland. Fabrikker i alle asiatiske land. Og oppskriften virker. I fjor omsatte Jotun for 16 milliarder kroner, men det er slettes ikke nok. Planen fremover er å investere 6-7 prosent av omsetningen hvert eneste år, det vil si rundt en milliard kroner, et beløp som betyr rundt 1000 nye ansatte. Satsingen har resultert i at Jotun i skrivende stund bygger fire fabrikker samtidig i det de kaller «The Four Tigers» – Kambodsja, Bangladesh, Filippinene og Myanmar. – Da har vi fabrikker i samtlige land i Asia, sier Fon fornøyd. – Ikke Laos, skyter Aspaas inn. – Neivel, ikke Laos da, smiler Fon. – Så du skal ikke gjøre det til «The Five Tigers»? – Nei, det får vel greie seg med fire om gangen … Satsingen er ikke så vågal som den kan høres ut. Jotun vet av erfaring at i alle voksende markeder, er det malingsmarkedet som vokser aller fortest. – I tigerøkonomier satses det alltid på infrastruktur. Og bruer, havner, jernbaner og alt sammen trenger overflatebehandling som får ting til å vare. I Indonesia, for eksempel, der vokser økonomien med 7-8 prosent i året, mens

I

I

14  NHO-magasinet 02.2013

malingsmarkedet vokser med 10-12 prosent og vi med 30 ... Skjønner du? – Hvorfor den voldsomme satsingen? – Langsiktigheten. Det kommer jo pingviner etter oss. Det vi høster av nå, er det våre forgjengere investerte hardt i på 80-tallet. Noen må ha noe å høste av når vi runder 2040. Verdens største og høyeste. Ifølge klodens største malingsprodusent, nederlandske Akzo, vet Jotun å ta for seg av de nye markedene, og er nå nummer ni på lista over de som selger mest maling her i verden. Selv om ikke sandefjord­ ingene er størst, er det Jotun-maling som pryder både verdens største cruiseskip («Sovereign of the Seas»), Eiffeltårnet i Paris og verdens høyeste bygning (828 meter høye Burj Khalifa i Dubai). – He-he, humrer Fon. – Vi pleier å si at vi kanskje ikke er verdens største malingsselskap, men det er liten tvil om at vi er det høyeste. – Det må jo være litt morsomt å sette slik farge på verden? – Om det er morsomt, utbryter Aspaas vantro. – Hva slags spørsmål er det!? Selvfølgelig er det morsomt! – Det hender aldri at dere blir lei maling? – Nei. Maling er et svært spennende produkt, som skaper verdier og har en hensikt, sier Fon, før han med sikker markedssans føyer til: – Dessuten utvikler produktet seg hele tiden. Om noe er kjedelig, for eksempel, tror du at du kan sammenligne det med «å se maling tørke»? Nei, slik er det ikke, gitt, det er ikke mye du ­rekker å få gjort på den tiden lenger, gliser ­konsernsjefen fornøyd.

1

Hvordan kan norske bedrifter gjøre ­suksess ute? – Jotun har aldri etablert et eneste selskap eller fabrikk for å få tilgang på billig arbeidskraft. Vi etablerer oss for å få markedstilgang. Jeg tror vi har lykkes fordi vi har etablert produksjon ute fremfor å eksportere, og det er kanskje noe også det norske virkemiddelapparatet kunne se mer på. Det er mange gode initiativer for å støtte eksport av varer og tjenester, men hva med bistand til å etablere produksjon nærmere markedene?

2

Hvilke rammebetingelser er viktige? – Hjemme er vi opptatt av forutsigbarhet, og forventer å ha noenlunde samme ramme­ betingelser som andre europeiske selskaper. Våre eiere er opptatt av formuesskatten, og det tas ut utbytte for å betale den. Mange av eierne har en stor del av sine verdier i Jotun, og utbytte er dermed eneste mulighet for å finansiere betaling av skatt.

3

Har Norge noen fordeler når det gjelder utenlandssatsing? – Ja, for Jotun har Norge vært viktig, spesielt gjennom den marine «klyngen» her i landet. Den betydde mye for vår tidlige internasjonalisering, siden vi leverte produkter til norske skip mange steder i verden. Senere har olje- og gassklyngen vært viktig fordi vi har utviklet systemer og produkter sammen med oljeindustrien helt siden starten av det norske oljeeventyret.

I annonsebilag fra nho I

Kontakt: Bjørn Roland Direktør 952 60 143 bjorn.roland@ no.pwc.com

PwC Accounting gjør regnskapsføring mer effektivt, tilgjengelig og brukervennlig – til en konkurransedyktig pris. Gjennom flere tiår har PwC bygget opp lokalt tilpasset kompetanse innen revisjon, rådgivning og skattejuss. Kundene til PwC Accounting har full tilgang til hele vår faglige ekspertise, som kan komme med vesentlige forbedringstiltak i bedriften. Vi mener at denne kombinasjonen gjør PwC Accounting til noe helt spesielt i dagens marked. La oss fortelle deg hvordan!

© 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.


I vignett I NHO tema:

I vignett I

KONKURRANSEkraft

God på bunnen Midt inne blant Buskeruds skogkledte åser holder verdens ledende miljø innen undervannsteknologi til – milevis fra nærmeste strand. Kongsberg og områdene rundt er internasjonalt kjent som Subsea Valley, men nordmenn flest har knapt hørt uttrykket.

I

I

16  NHO-magasinet 02.2013

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I

02.2013 NHO-magasinet 17


NHO tema:

KONKURRANSEkraft

FMC Technologies utvikler undervannsinstallasjoner som tar opp olje og gass. Øystein Nordsether er en av selskapets mest erfarne menn på montering av rør og annet mekanisk arbeid.

«

«

Samarbeid mellom de store bedriftene og deres mindre underleverandører er en viktig faktor for konkurransekraften.»

Kompetanse og kvalitet rager over pris. Så lenge vi er best og først til å utvikle nye ting, vinner vi.»

Monica A. Paulsen

Edwin De Korte, FMC Technologies

D

et er nok for mange overraskende i seg selv at Norge har verdens ledende miljø for undervannsteknologi og -systemer. Næringsklyngen har hele verden som sitt marked. Mens Frankrike og Toulouse har sin Aerospace Valley og California har sin Silicon Valley, har Østlandet fått sin Subsea Valley. Enda mer overraskende er det kanskje at Subsea Valley går langs en akse fra Notodden via Kongsberg til Fornebu. Hvorfor ligger den ikke i Stavanger, der offshorevirksomheten ellers har sitt tyngdepunkt? Svaret finner vi langt på vei i en 300 år gammel industritradisjon i Kongsberg. – Da Kongsberg Våpenfabrikk begynte å slite i motbakke på 70-tallet, var man i Kongsberg tidlig ute og posisjonerte seg for å utnytte de nye mulighetene oljefunnene i Nordsjøen ga. Kongsberg var allerede da et samlingspunkt for mange av landets flinkeste systemingeniører, og man besluttet å sette denne kompetansen inn i industrieventyret på kontinentalsokkelen ved å opprette en oljedivisjon i 1973, forteller Project Procurement Manager Monica A. Paulsen i FMC Technologies. Denne amerikanskeide bedriften er en av motorene i subseaklyngen, sammen med Aker Solutions og GE Oil & Gas. En av dem som lot seg trekke til Kongsbergs ingeniørmiljø på denne tiden, var Tore Halvorsen. Som nyutdannet maskiningeniør, var unggutten fra Senja interessert i å jobbe med bil, og lurte på om våpenfabrikkens bildelsdivisjon kunne ha bruk for ham. Det hadde de ikke, men sendte ham videre til oljedivisjonen, det som senere skulle bli Kongsberg Offshore AS. I 1993 ble selskapet kjøpt av FMC Technologies. I dag leder Tore Halvorsen den amerikanske gigantens globale satsing på subseateknologi.

Kunnskap som drivkraft. Det var flere grunner til at det

amerikanske selskapet FMC Technologies kjøpte Kongsberg Offshore, men én av dem var produkt- og systemkompetansen i selskapet. Det er dette som har gjort oppkjøpet til et av de mest lukrative FMC Technologies-konsernet har gjort. I dag drives cirka halvparten av selskapets subseavirksomhet fra Kongsberg, hvor 2200 medarbeidere har sitt daglige virke. – Kompetanse er selve drivkraften for teknologiklyngen. Her var og er det mennesker som er vant til å drive innovasjon og finne nye løsninger. Det er først og fremst derfor subseaklyngen

I

I

18  NHO-magasinet 02.2013

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

Dette er Subsea Valley Oslo Fornebu

Asker

Drammen

Kongsberg

Notodden

vokste frem i Kongsberg, sier Edwin De Korte, Project Manager i FMC Technologies. Nederlenderen er også en representant for en økende gruppe i området: Utenlandske spesialister. Det er en internasjonal stemning i Kongsberg, og FMC Technologies har i dag medarbeidere i Kongsberg fra 63 ulike nasjoner. – Det kan virke rart at FMC Technologies legger subseadivisjonen sin til Norge, som har et så høyt pris- og lønnsnivå. Men kompetanse og kvalitet rager over pris. Så lenge vi er best og først til å utvikle nye ting, vinner vi, sier De Korte. Rundt de store motorene FMC Technologies og Aker Solutions, har det vokst frem en hel underskog av små og mellomstore bedrifter som også direkte og indirekte er en del av subseaklyngen. Enten ved at de leverer varer og tjenester direkte til de store, eller ved at de leverer produkter og tjenester som inngår i leveransene. Klyngen får stadig større ringvirkninger. Nye bedrifter kommer til, og gamle bedrifter omstiller seg og får nye muligheter innen undervannsteknologi. I Subsea Valley finnes bedrifter som leverer alt fra sensorer til overflatebehandling, juridiske tjenester og software. Og bedriftene har valgt å samarbeide og dele på alle områder der de kan. Løfter hverandre. Subsea Valley er en betegnelse på en

Subsea Valley er navnet på en nær­ ingsklynge og en samarbeidsorganisasjon bestående av mer enn 180 bedrifter som utvikler og produserer undervannsteknologi og tjenester til olje- og gassnæringen. Subsea Valley strekker seg fra Fornebu via Asker, Drammen og Kongsberg til Notodden, med forgreninger til områdene rundt.

møteplass og en allianse av de små og store bedriftene innen subseaklyngen. – Det som er unikt med Subsea Valley, er at verdensledende konkurrenter står side om side for å bidra til et felles løft av klyngens leverandører på Østlandet. Samarbeid mellom de store bedriftene og deres mindre underleverandører er en viktig faktor for konkurransekraften. Vi er helt avhengige av at underleverandørene våre er gode, og sammen har vi blitt de beste på undervannsteknologi, forteller Monica A. Paulsen. Både hun og Edwin de Korte sitter i styringsgruppen i Subsea Valley. Paulsen er også leder av prosjektstyringsgruppen i Subsea Valley som nylig fikk tildelt Arena-status av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Arena-midler sikrer finansiering av klyngen og gjør at de kan realisere prosjektene. – Arbeidet vi nå går i gang med vil gi et felles løft for hele klyngen, i første omgang innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og innen kvalitetssikring. Målet er at alle skal bli enda mer konkurransedyktige, sier Edwin De Korte.

I

02.2013 NHO-magasinet 19


NHO tema:

KONKURRANSEkraft

«

Skal man få til noe, må man strekke ut hånda og invitere til samarbeid.» Wenche Haugerud, Sperre AS

Løfter i flokk

En av de mange mindre bedriftene i subseaklyngen, er Sperre AS på Notodden. De leverer blant annet elektrisk drevne ROV-er, altså miniubåter.

R

OV-ene kan utføre arbeid på dyp der dykkere ikke kan komme til. I tillegg lager Sperre verktøy og utstyr til ROVer og profesjonell dykking. Wenche Haugerud i Sperre tror på samarbeid som konkurransefaktor. – Vi var en av de første bedriftene som ble medlem i Subsea Valley-nettverket da det ble opprettet i 2010. Det er veldig nyttig å bygge nettverk med de andre små og mellomstore bedriftene som leverer til de store lokomotivene FMC Technologies, Aker Solutions og GE Oil & Gas, sier Haugerud i Sperre. Hun er også med i styringsgruppen i næringsklyngen Subsea Valley.

Samarbeid er nøkkelen. Sperre har i dag 14

ansatte, men begynte som én enkelt manns drøm på 1980-tallet. – Det startet med at hobbydykker og maskiningeniør Thor Olav Sperre laget sin første miniubåt, forteller Haugerud. Siden har han åpnet teknologipark på Notodden der mer enn 20 selskaper utvikler avansert undervannsutstyr og tilgrensende tjenester. Målet er blant annet å utvikle Telemark Teknologipark til Norges beste og mest komplette testsenter for undervannsutstyr, og nøkkelen er samarbeid mellom bedriftene i hele Subsea Valley. Sammen er de sterke. – Skal man få til noe, må man strekke ut hånda og invitere til samarbeid. Det er en del oppgaver det kan være vanskelig å løse når man er en liten bedrift, derfor er det bra å kunne jobbe i nettverk. Vi kan gå sammen med andre og løse større ting, slik at vi står sterkere mot den utenlandske konkurransen. Samarbeid skaper også økt kompetanse og mer innovasjon, sier Haugerud. Hun er glad for at de store bedriftene er inter-

I

I

20  NHO-magasinet 02.2013

essert i å bidra til at de mindre leverandørene utvikler seg. – De store bedriftene er gode støttespillere for leverandørene. De er jo også avhengige av at vi leverer kvalitet, har høy kompetanse og er innovative. Jeg pleier å si «Ta like godt vare på underleverandørene som på kundene!». Innenlands havneby. Det er ikke bare små be-

drifter som holder til i Telemark Teknologipark. – Vi ligger jo helt nede ved Heddalsvatnet og har fått lov til å bruke det som testområde. Her er det stille farvann og vi kan teste utstyr i kontrollerte former, samtidig som vi får mer realistiske forhold enn i et basseng. Dessuten kan du jo si at Notodden er en havneby for indre Østlandet. Heddalsvatnet er forbundet med sjøen via sluser, og vi kan frakte store installasjoner sjøveien, sier Haugerud. Flytter under vann. Sperre, FMC Technolo-

gies og de andre bedriftene i subseaklyngen tror fremtiden er lys. Olje og gass skal fortsatt tas ut i overskuelig fremtid, og nye utvinningsområder kommer stadig til. I disse områdene må man benytte subsealøsninger på grunn av dypt vann og klimatiske forhold. Dette betyr at bransjen må finne løsninger for å flytte hele produksjonen ned på havbunnen. – Dette representerer store utfordringer og muligheter for bedrifter i klyngen – og store verdier for samfunnet, sier Edwin De Korte i FMC Technologies. Bedriften har en dyp visjon: Alt under vann. – Om få år vil det meste av installasjonene befinne seg på havbunnen, og vi vil ha ubemannede plattformer som hovedsakelig styres fra land. Statoil sier det kan skje i 2020, vi tror det kan skje litt tidligere. Mulighetene er enorme.

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I

02.2013 NHO-magasinet 21


NHO tema:

KONKURRANSEkraft Ole Løberg er daglig leder for Tverlandet Veiservice AS og et av NHO-medlemmene som fronter kampanjen.

«

Vi er stolte over å vise frem medlemmene våre. Norsk næringsliv består av mange ulike type bedrifter.»

Sammen er de sterke

Kristin Skogen Lund

Hvordan kan norske bedrifter konkurrere når vi har et av verdens høyeste lønnsnivåer? Svaret kan ligge i spesialisert kunnskap og samarbeid mellom små og store bedrifter.

N

orges store forekomster av olje og gass har gitt oss enorme inntekter og et pensjonsfond andre kan misunne oss. Men like viktig er det at vi gjennom olje- og gassutvinning i Nordsjøen har bygget opp en helt unik kompetanse. Og den er gull verdt. – Vi må verne om og videreutvikle spisskompetansen vi har innenfor visse områder. Norge må forsvare sitt høye kostnadsnivå med kunnskap, sier Amir Sasson, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. – Det viktige er at vi fortsetter å utvikle styrkene våre – vi må være flinkest i klassen hele tiden. Hvis vi stopper opp, vil andre raskt ta oss igjen, sier Sasson, som blant annet har undersøkt effekten av såkalte næringsklynger. Kunnskapsinvestering. – Det

fantes ikke noe miljø for undervannsteknologi i Kongsberg for 30 år siden, men det fantes ingeniører som kunne lede utviklingen av store, komplekse produkter og systemer. Den opprinnelige investeringen, var en investering i kompetanse. Vi må utvikle kunnskapen fortere og bedre enn andre, ellers vil tyngdepunktet raskt forflytte seg til Houston, Aberdeen eller andre steder, sier Sasson.

I

I

22  NHO-magasinet 02.2013

Han mener nettverk, klynger og satsing på sterke næringer, som subsea, er avgjørende for at Norge skal lykkes.

det som skjer i Subsea Valley. – Et mangfold av bedrifter, krevende kunder og et tett samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer er tre suksesskriterier ved næringsklynger som lykkes, sier Sasson. Slik er det også i Kongsberg. For eksempel har Høgskolen i Buskerud valgt å legge sitt fakultet for teknologi til Kongsberg, og tilbyr et unikt masterprogram i systems engineering, i samarbeid med teknologibedriftene og NHO. Systems engineering er en anerkjent metode for utvikling av komplekse systemer som involverer mange fagområder. Sasson påpeker at sterke klynger også kjennetegnes av sterk rivalisering bedriftene imellom, samtidig som de driver kunnskapsdeling og samarbeid. – Konkurransen øker innovasjonskraften, og samarbeidet løfter alle. Det er ikke tilfeldig at den amerikanske subseagiganten FMC holder til i Kongsberg, uten sjøtilgang og langt fra hovedstaden. Det viktigste for dem er å være til stede der subseamiljøet er. Kongsberg-miljøet er blitt hva man kaller et globalt kunnskapsnav.

Hjelper hverandre. Når bedrifter

Risiko å være alene. Amir Sas-

som driver innenfor samme bransje samler seg i klynger, blir alle flinkere, forteller forskeren. Og det er

sons forskning har vist at enkeltstående bedrifter lever farlig. – Du kan ha enkeltbedrifter som

«

Vi har størst sjanse for å bli konkurransedyktig og verdensledende­ hvis vi bygger på de ­styrkene vi har.» Amir Sasson, førsteamanuensis ved BI

utvikler noe nytt, og som gjør suksess. Men har de ikke noe miljø rundt seg, forventer vi at bedriften blir raskere solgt – og da forsvinner ofte teknologien, produksjonen og kunnskapen til utlandet, opplyser Sasson, og utdyper: – Dette har vi sett skje med flere bedrifter som står alene i konkurransen i Norge. Det begynner kanskje med at de selger lisenser til store, utenlandske bedrifter, etter en stund flagger hele bedriften ut. Investorene sitter igjen med stor gevinst, men Norge taper verdiskaping og kunnskap.

!

NHO mener:

For å legge til rette for gode næringsmiljøer og ­konkurransedyktige regioner, jobber NHO for:  t skatteregime som fremmer e forskning og innovasjon internasjonalisering av ledende klynger (Global Centres of Expertise) f orsert utbygging av viktige veier og jernbaneprosjekter  ode og næringsrettede forsk­ g nings- og utdanningsinstitusjoner

I annonsebilag fra nho I

Vi er næringslivet! Norsk næringsliv består hovedsakelig av små bedrifter, som til sammen skaper store verdier.

5

. august lanseres NHOs nye reklamekampanje. – I kampanjen viser vi at norsk næringsliv i stor grad består av små bedrifter med vanlige mennesker, som sammen skaper enorme verdier for velferdssamfunnet, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO. – Hele Norge har glede av norsk næringsliv. Vi trenger konkurransedyktige bedrifter for å opprettholde velferden. For når det går bra med næringslivet, betyr det også mer penger til for eksempel skoler, veier og eldreomsorg. Små- og mellomstore bedrifter.

Samlet bidrar norsk næringsliv med verdiskaping på 2100 milliarder til det norske samfunnet hvert år. Målet med kampanjen er å få flere til å se hva bedriftene bidrar med og hvor viktig norske bedrifter er for samfunnet. – De fleste av NHOs medlems-

I annonsebilag fra nho I

bedrifter er små og mellomstore. Faktisk har 99,5 prosent av norske bedrifter færre enn 100 ansatte. Små og mellomstore bedrifter er svært viktige for norsk økonomi og står for halvparten av verdiskapingen, sier Kristin Skogen Lund. Bedrifter i hele Norge. I kam-

panjen viser vi frem 20 av NHOs medlemsbedrifter, som sammen forteller om en enorm variasjon i norsk næringsliv, både bransjemessig og geografisk. – Vi er stolte over å vise frem medlemmene våre. Norsk næringsliv består av mange ulike type bedrifter, fra frisører og designbyrå til dyreparker og skogindustri. På nettsiden nho.no/ ansikter blir vi enda bedre kjent med næringslivet gjennom korte historier om alle de forskjellige bedriftene, forteller Skogen Lund.

Visste du at: Oslo og Akershus har flest nyetabler­ inger: 14 per 10 000 innbyggere, men lavest overlevelsesgrad. Sogn og Fjordane har færrest nyetableringer: 5 per 10 000 innbyggere, men høyest over­levelsesgrad.

95

88

Finnmark har høyest andel mindre bedrifter. Her har 95 prosent færre enn 20 ansatte.

Rogaland har lavest andel mindre bedrifter.­ Her har 88 prosent færre enn 20 ansatte.

99,5 av norske bedrifter har færre enn 100 ansatte? 3 av 10 sysselsatte i næringslivet jobber i disse bedriftene?

»Se kampanjesiden nho.no/ansikter

I

02.2013 NHO-magasinet 23


I NHOs partibarometer I

NHOs PARTIBAROMETER STORTINGSVALGET 2013 NHO har gått gjennom partiprogrammene til de syv stortingspartiene og vurdert hvilken effekt partienes politikk vil ha på vekst, verdiskaping og arbeidsplasser. Partibarometeret viser også i hvilken grad politikken fremmer en langsiktig, omstillingsdyktig og verdiskapende utvikling i Norge. Her er oppsummer­ ingen av vurderingen.

Sosialistisk Venstreparti

Arbeiderpartiet

Senterpartiet

Kristelig Folkeparti

Venstre

Høyre

Fremskrittspartiet

SV har mer fokus på fordeling enn på næringsliv og verdiskaping. SV nevner ikke handlingsregelen, vil skattlegge formue sterkere og nevner ikke arveavgiften. Partiet er offensivt på forskning og innovasjon. Partiet vil styrke SkatteFUNN og blant annet øke tilgangen på risikokapital for gründere og styrke næringsklynger.

Ap mener handlingsregelen skal stå fast, men nevner ikke bruken av avkastningen fra pensjonsfondet. Partiet ønsker et internasjonalt konkurransedyktig skattenivå, men vil ikke endre skatte- eller avgiftsnivået og vil beholde formuesskatten. Partiet ønsker fortsatt forenkling.

Senterpartiet omtaler ikke handlingsregelen eller bruken av oljepeng­ ene. Det er bra at partiet vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke fribeløpet i arveavgiften. Senterpartiet vil også styrke SkatteFUNN og står fast på 3 prosent-målet for forskning.

Partiet vil endre handlingsregelen slik at det kan brukes mer oljepenger.

Partiet vil ta de fleste klimakuttene innenlands og ikke gjennom EUs kvotesystem. Senterpartiet vil verne Lofoten og Vesterålen. Senterpartiet vil kun ha frivillig kommunesammenslåing. Senterpartiet er imot at private aktører innenfor eldreomsorgen tar ut utbytte.

Venstre støtter handlingsregelen, ink­ludert hvordan avkastningen fra pensjonsfondet skal brukes. Partiet vil fjerne formuesskatten og arveavgiften, vil ha minstefradrag for selvstendig næringsdrivende og ønsker konkrete mål for forenkling. Partiet vil styrke SkatteFUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena, og vil føre en aktiv klyngepolitikk.

Høyre støtter handlingsregelen. Partiet vil fjerne formuesskatten og arveavgiften og setter konkrete mål for forenklingsarbeidet. Partiet er offensivt innenfor innovasjon og forskning, vil styrke SkatteFUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena og vil føre en aktiv klyngepolitikk.

Ap vil videreføre SkatteFUNN og 3 prosent-målet i forskningspolitikken, samt videreutvikle næringsklynger. Ap vil ta klimakutt gjennom det europeiske kvotesystemet og ønsker en energipolitikk som legger til rette for økt verdiskaping. De åpner for konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen.

Kristelig Folkeparti står fast på handlingsregelen om ansvarlig bruk av oljeformuen, inkludert hvordan avkastningen skal brukes. KrF vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og arveavgiften betinget generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Partiet setter tydelige mål for forenkling for næringslivet. KrF vil heve beløpsgrensene i SkatteFUNN og stimulere til innovasjon ved å styrke Brukerstyrt innovasjonsarena. Partiet omtaler ikke tidligfasekapital for gründere eller en aktiv klyngepolitikk.

Ap vil ikke privatisere helse- og omsorgstjenester. Partiet åpner for kommunesammenslåing, primært frivillig. Ap satser på samferdsel og vil bygge InterCity-triangelet, transportkorridorer og stamveinettet.

Det er bra at Senterpartiet vil øke rammen for samferdselsinvesteringer og er tydelig på hva som bør prioriteres. Senterpartiet er imot EØS-avtalen og er en garantist mot norsk EUmedlemskap. Partiet er imot frihandel og en ny WTO-avtale.

SV er mer opptatt av symbolsk klimapolitikk enn å bygge opp under de systemene som fungerer regionalt, og vil ikke sikre gode levekår for olje- og gassektoren. Partiet ønsker å avslutte alle kontrakter med private aktører i velferdssektoren og ønsker ikke å gjennomføre en kommunereform med mindre den er frivillig. SV vil ha et løft for kollektivtransport og jerrnbane, men legger ikke opp til mer effektiv planlegging eller bedre finansieringsordninger. SV vil jobbe imot et norsk medlemskap i EU og vil avvikle EØS-avtalen.

NHOs partibarometer 2013 Klima for verdiskaping?

Hele partibarometeret finner du på

nho.no/valg2013

Partiet vil ha lovfestet rett til heltid, innføre sekstimersdagen og vil videreføre den offentlige pensjonsordningen. SV vil jobbe for kollektive og tariffestede pensjonsordninger, og er også negativt til lokal avtalefrihet på arbeidstidsordninger. Partiet holder fast på tredelingen av foreldrepermisjonen.

Ap er negativ til midlertidige ansettelser, og forplikter seg ikke til å gjennomføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Partiet vil tilrettelegge for tariffesting av pensjon. Ap vil i liten grad bransjerette innsatsen mot sosial dumping, og støtter kollektiv søksmålsrett for fagforeninger. Partiet vil opprettholde dagens foreldrepermisjonsordning.

SV vil satse på yrkesfagene, øke lærernes kompetanse i basisfagene og styrke og profesjonalisere rådgiv­ ingstjenesten. Men partiet omtaler ikke praksisbrev eller stimulering av høykompetent innvandring. SV vil ikke ha en konkurransebasert finansiering av universitets- og høyskolesektoren.

Ap er for å løfte yrkesfagene og vil redusere frafall. Partiet vil gjennomgå finansieringsmodellen for universitetsog høyskolesektoren. Partiet vil også etablere flere studieplasser innenfor områder som er viktige for arbeidslivet.

Til tross for en offensiv forskningsog innovasjonspolitikk er det stor avstand mellom Sosialistisk Venstre­ partis program og næringslivets prioriteringer.

NHOs KARAKTER: 2

I

I

24  NHO-magasinet 02.2013

Ap står fast på norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen.

Senterpartiet vil at faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet, støtter pensjonsforliket og vil heve den generelle aldersgrensen i arbeidslivet. Partiet støtter tredelingen av foreldrepermisjonen. Senterpartiet vil tilby praksisbrev og øke lærlingtilskuddet. Senterpartiet er svak på området høyere utdanning. Senterpartiet er god på deler av innovasjonspolitikken, reduserte skatter direkte på eierskap og samferdsel. Partiet skårer derimot svakt på reformer i offentlig sektor og særlig på handels- og globaliser­ ingspolitikken.

Ap har en næringsvennlig politikk på flere områder, spesielt innenfor klima og samferdsel, men vil i liten grad bedre viktige rammevilkår på skatte- og arbeidslivsområdet.

NHOs KARAKTER: 4

Krf vil ta det meste av klimakutt i Norge og vil ikke åpne for konsekvensutredning i havområdene utenfor ­Lofoten og Vesterålen. Partiet vil jobbe for energieffektivisering og utbygging av overføringskapasiteten. KrF har en tydelig samferdselspolitikk, med økte bevilgninger med nye finansieringsmetoder og satsing på InterCity. KrF vil beholde EØS-avtalen, men vil ikke at Norge skal melde seg inn i EU. Partiet vil prioritere åpningen av verdenshandelen gjennom WTO og vil arbeide for flere bilaterale handelsavtaler. KrF vil beholde foreldrepermisjonen og jobbe for at pensjonsforlikets intensjon også blir gjeldende i det offentlige. Partiet ønsker en moderat oppmyking av arbeidsmiljøloven og at Arbeidstilsynet får mulighet til å godkjenne lokale avtaler. Partiet vil ha realfagssatsing på alle nivåer, gjennomføre reformer for å redusere frafallet, styrke rådgivernes kompetanse og løfte lærerutdanningen. KrF har tydelig fokus på forskning, et mer fleksibelt arbeidsliv og handlingsregelen. Partiet er svakere på energi og miljø, offentlig sektor og reformer for å få flere i arbeid.

NHOs KARAKTER: 3-

I annonsebilag fra nho I

NHOs KARAKTER: 4

I annonsebilag fra nho I

Venstre vil ta klimakuttene innenfor det europeiske kvotesystemet. Partiet vil jobbe for energieffektivisering, overføringskapasitet og bygge mellomlandsforbindelser. Venstre vil verne Lofoten og Vesterålen. Partiet ønsker innovative offentlige anskaffelser og vil ha kommunesammenslåing, med tvang om nødvendig. Partiet vil øke investeringene i kollektivtransport og vil ha alternative finansieringsmodeller for samferdsel. Venstre er positivt til EU og EØSavtalen, men tar ikke stilling til norsk medlemskap. Venstre vil ha en ny WTO-avtale, nedbygging av handelsbarrierer og mer frihandel. Partiet vil reformere den offentlige pensjonsordningen, gi større mulighet for lokale arbeidstidsavtaler og beholde den tredelte foreldrepermisjonsordningen. Venstre vil heve arbeidsmiljølovens aldersgrenser og støtter bruk av kjønnskvotering. Venstre vil styrke skolen og forebygge frafall, ta i bruk praksisbrev og satse på fag som er viktige for nærings­livet. Partiet sier lite om å endre studietilbudene i høyere utdanning i tråd med arbeidslivets behov. Venstre har i stor grad nærings- og arbeidslivsvennlig politikk, men er imot konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen.

NHOs KARAKTER: 5-

Høyre vil ta klimakuttene innenfor det europeiske kvotesystemet, men åpner også for kutt i Norge. Partiet vil jobbe for energieffektivisering og overføringskapasitet og bygge mellomlandsforbindelser. Høyre vil åpne for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Partiet vil stimulere til innovative offentlige anskaffelser og vil ha kommunesammenslåing, med tvang om nødvendig. Partiet vil ha en nasjonal motorveiplan og opprustning av vei og bane. Partiet vil ha alternative finansier­ ingsmodeller for samferdsel og mer effektiv planlegging. Høyre er for norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen. Partiet vil ha en ny WTO-avtale, nedbygging av handelsbarrierer, mer frihandel og bilaterale handelsavtaler. Partiet vil gå igjennom skatte- og velferdsordningene for å sikre at det lønner seg å jobbe og ønsker å gjennomføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Partiet vil myke opp reglene for midlertidige ansettelser og bestemmelsene om arbeidstid. Høyre vil fjerne fedrekvoten og heve 70-årsgrensen i arbeidslivet. Høyre vil utvide praksisbrevordningen og øke lærlingtilskuddet. Partiet vil øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag. Høyre har en sterk og tydelig politikk innenfor de fleste områder som er av betydning for nærings- og arbeidsliv.

NHOs KARAKTER: 5+

FrP vil ha et internasjonalt konkurransedyktig skattesystem, og vil fjerne formuesskatten og arveavgiften. FrP vil utvide SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena. Partiet vil unngå særegne krav for norske­utslipp og at de kuttene som skal tas, skal tas gjennom det europeiske kvotesystemet. FrP vil åpne havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen for konsekvensutredning. FrP vil tillate private aktører på lik linje med offentlige innenfor helse og andre sektorer. Partiet vil ha ny kommunestruktur. FrP vil øke investeringene i samferdsel, men vil bryte handlingsregelen for å klare det. Partiet vil bruke offentlig-privat samarbeid og statlige reguleringsplaner. FrP tar ikke standpunkt til EU og vil reforhandle deler av EØS-avtalen. Derimot vil partiet bygge ned tollbarrierer og fremforhandle bilaterale frihandelsavtaler. FrP vil innføre aktivitetsplikt og et øvre tak på hva man kan motta i trygd. Partiet vil også myke opp reg­ lene for midlertidige ansettelser. FrP vil endre de offentlige pensjonene i retning av de private, men går imot tredeling av foreldrepermisjonen. FrP vil fjerne lover og regler som pålegger kvotering og vil ha mer fleksible arbeidstidsbestemmelser med rom for lokale avtaler. FrP vil styrke realfagsutdanningen på alle nivåene og innføre grep for å redusere frafallet i videregående skole. Fremskrittspartiet er offensivt på mange områder som er viktige for næringslivet, men partiet vil fjerne handlingsregelen og er utydelig om EØS.

NHOs KARAKTER: 4-

I

02.2013 NHO-magasinet 25


I KOMPETANSE I Elevene Eline Rønvik (16, t.v.) og Marie Valle (15) på Årvoll skole har fått øynene opp for naturfag etter at de fikk sivilingeniør Helga Lassen Bue som lærer.

«

Lærerjobben er jo nesten det eneste yrket hvor du får ledelsesoppgaver med en gang.» Helga Lassen Bue

I

Mer enn en lærer Helga Lassen Bue (27) er utdannet sivilingeniør fra NTNU, men valgte jobb som lærer. Det bør norske bedrifter være glade for.

dag skal vi se hvordan olje forandrer seg når det blir varmet opp, forklarer Helga Lassen Bue. Hun har fått tiendeklassingene på Årvoll skole i Oslo til å finne frem reagensrør, verne­briller og annet utstyr, og er klar for å ta dem gjennom dagens naturfagforsøk. Men Helga Lassen Bue er ingen hvilken som helst lærer. Hun har ikke gått på lærerhøgskolen, men er utdannet sivilingeniør, med spesialisering innen miljø og hydrogeologi. Hun er realist, og brenner for faget sitt. Nå er hun såkalt Teach First Norway-kandidat.

Sjef i klasserommet. Det er snart to år siden Lassen Bue fullførte mastergraden. Da hun var ferdig, hadde hun lyst til å utfordre seg selv innen et nytt fagområde. – I studietiden var jeg med i studentorganisasjoner og likte å jobbe med ledelse. Lærerjobben er jo nesten det eneste yrket hvor du får ledelsesoppgaver med en gang, sier Lassen Bue. Derfor søkte hun på Teach First Norway-prog­ rammet – et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo, Universitetet i Oslo og Statoil, hvor målet er å utvikle dyktige nyutdannede til å bli effektive og inspirerende lærere og ledere. Først ble hun sendt på Summer Institute i England for å få et grunnlag for å komme i gang som lærer og leder i klasserommet. Høsten 2011 startet hun i fulltidsjobb på Årvoll skole, samtidig som hun fikk praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Det siste året har hun også fulgt et kompetanseutviklings-

I

I

26  NHO-magasinet 02.2013

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

Etter å ha vært «sjef» i klasserommet i to år, er Helga Lassen Bue klar for å innta konsulentbransjen.

program i ledelse i Statoilakademiet. Begge årene har hun blitt nøye oppfulgt av mentor. – Mange av tilbakemeldingene handler om hvilke egenskaper jeg har, de sterke og de jeg må jobbe med. Det har vært fokus på hvordan jeg skal føre vanskelige samtaler, både som leder og som lærer. Jeg har tidvis følt meg hjelpeløs og helt nede, men har lært utrolig mye, forteller Lassen Bue. Mangler kompetanse. Statoil opplever at både mestring og interesse for realfag er for lav, og frykter at det ikke vil bli bedre i fremtiden. Derfor er de samarbeidspartnere i Teach First Norway-programmet, i håp om å trekke til seg flere kandidater i årene som kommer. – Gjennom våre realfagsprosjekter ønsker vi å styrke rekrutteringen til høyere utdanning, forsk­ ning og arbeidsliv. Vi er avhengige av at samfunnet rundt oss får kvalifisert arbeidskraft, sier Tone Rognstad, direktør for rekruttering i Statoil. Samtidig som Teach First Norway-kandidatene er hotte kandidater for Statoil, mener Rognstad at det også er fint at noen av dem blir i skolen, etter å ha gjennomført de to årene. – Lærerne er ekstremt viktige. De er rollemodeller for elevene og bidrar til å bygge interesse rundt realfagene, sier Rognstad. Hun får støtte av Oslos skolebyråd Torger Ødegaard,­som ble inspirert til å starte prosjektet etter å ha sett hvordan skole og næringsliv ­samarbeider i England.

I

02.2013 NHO-magasinet 27


infotjenester.no • tlf 07505

I KOMPETANSE I

«

Vi er avhengige av at samfunnet rundt oss får kvalifisert arbeidskraft.»

Tone Rognstad, direktør for rekruttering i Statoil

– Statoil får gode ledere, mens vi får kandidater med høy kompetanse til de mest krevende skolene i Oslo. Dette er rett og slett en vinn-vinnsituasjon. Mange av elevene har for dårlig realfagskompetanse, så Teach First er et viktig tiltak for å snu trenden, sier Ødegaard.

tre i klasserommet Som sivilingeniør har Helga Lassen Bue trolig mer utdannelse enn flere naturfagslærere. Hvordan merker elevene det?

Fått smaken på realfag. For elevene på Årvoll skole har fokuset på naturfag blitt helt annerledes etter at de fikk Helga som lærer. – Naturfag har blitt mer spennende. Vi lærer oss det teoretiske gjennom praktiske øvelser, så timene blir morsommere, sier Eline Rønvik (16). Både hun og klassevenninnen Marie Valle (15) har fått mer lyst til å velge realfag videre, nå som de starter på videregående skole. Det kommer også godt med om de velger å studere medisin eller å gå ingeniørveien, som de kanskje har tenkt til. – Jeg merker at Helga brenner for faget sitt og kan mye mer enn andre naturfaglærere vi har hatt. Det er inspirerende, og gjør at jeg får lyst til å ta en utdannelse jeg kan bruke i jobben min, sier Valle. Nye utfordringer. Selv om Helga har fått stort utbytte av å være lærer i to år, skal hun nå ta fatt på jobb som konsulent innen miljøgeologi i Rambøll. – Jeg kan absolutt tenke meg å gå tilbake som lærer på et tidspunkt, men nå ønsker jeg å fokusere på faglige utfordringer for meg selv. Hun mener skolen både trenger lærere med lærerutdannelse, men at det også er viktig med lærere som har spisskompetanse på faget. – I tillegg til å gjøre naturfag morsomt og interessant for elevene, håper jeg at jeg har klart å vise elevene at det er helt vanlige mennesker som studerer realfag, og at det finnes mange mulig­ heter etter at man har fullført studiet.

1 Odin H. Lindland (15) – Jeg har ikke merket så veldig stor forskjell, for jeg har alltid vært glad i naturfag. Men Helga har gitt oss flere utfordringer. Jeg skal velge fysikk på videregående, og har tenkt til å bli sivilingeniør.

2 Rikke Sjøhelle (15) – Jeg har blitt mer glad i naturfag etter vi fikk Helga som lærer. Det at hun er veldig interessert i faget selv, smitter over på oss. Hun har fått meg til å skjønne at naturfag er gøy.

3 Simon Levy (16) – Helgas timer er morsommere fordi de ikke bare er teoretiske. Hun har lært oss mye om hvorfor ting er som de er, for eksempel zalo. Utdannelsen hennes gjør at vi stoler på at hun kan mye.

1 2

3

Det handler om spilleregler Spilleregler gjelder ikke bare i sport. Spilleregler gjelder også i arbeidslivet. I Infotjenester er jobben vår å gjøre arbeidsgivere gode på ting som skal være “på stell” på arbeidsplassen. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro. Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

Teach First Norway  each First startet i USA og England, og har spredt T seg til hele verden.  ålet er å utvikle flinke nyutdannede til å bli M lærere og ledere.  arer i to år, hvor kandidatene jobber fulltid på V skoler i Oslo og underviser i matte og naturfag.  andidatene blir kvalifisert til lærere, får kompeK tanseutvikling i regi av Statoil og tett oppfølging av mentorer og veiledere. Søkere må ha mastergrad eller doktorgrad i realfag. Les mer på teachfirstnorway.no

I

I

28  NHO-magasinet 02.2013

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I

02.2013 NHO-magasinet 29


ANNONSE I I ANNONSE

I innsikt I Gründer og daglig leder i Stormberg, Steinar J. Olsen, er en forkjemper for digitale løsninger.

bedrift på 1-2-3:

6

ting du lurer på om pensjon, men aldri har turt å spørre om…

Det som gjør Altinn viktig for oss, er tida og pengene bedriften sparer ved å bruke et slikt verktøy for rapportering og kommunikasjon.

NHOs pensjonsekspert Kristin Diserud Mildal gir oss et innblikk i pensjonssystemenes verden.

01

Hva slags pensjonsordninger har vi i Norge?

Pensjonssystemet kan ses som en pyramide. I bunnen ligger alderspensjonen fra folketrygden. Over ligger det som bedriften har betalt inn, tjenestepensjonen. Mange bedrifter har også en tariffavtale som omfatter AFP. I tillegg kan du spare selv til pensjon.

02

Enklere hverdag med Altinn For Stormbergs gründer Steinar J. Olsen var det en selvfølge å ta i bruk Altinn til digital dialog og rapportering til det offentlige. Slik sparer sports- og turtøyskjeden tid og penger. Stormberg AS ligger i front på flere områder. Suksessbedriften har vunnet priser og rangeringer innen samfunnsansvar, for mest familievennlige arbeidsplass og for best omdømme. Stormberg er også langt framme på elektroniske løsninger, og vant i 2010 en pris for beste nettbutikk. Gründeren selv er aktiv i sosiale medier og er en forkjemper for digitale løsninger – inkludert Altinn. – Det som gjør Altinn viktig for oss, er tida og pengene bedriften sparer ved å bruke et slikt verktøy for rapportering og kommunikasjon. Dessuten gir Altinn oss bedre tilgjengelighet og oversikt over hva vi har rapportert, sier Steinar J. Olsen. Han forteller at Altinn er en viktig del av den dag-

I

I

30  NHO-magasinet 02.2013

lige regnskaps- og økonomistyringen i bedriften og til innrapporteringen til det offentlige. Både bedriftens lønns- og personalsystem og revisors fagsystemer er direkte integrert mot Altinn. Stormberg bruker Altinn til blant annet terminoppgaver, lønns- og trekkoppgaver, selvangivelsen for selskapet, registermeldinger og årsregnskap til Brønnøysundregistrene og sykefraværsrapportering til NAV. – Altinn er en viktig del av framtida og kan være et forbilde for andre deler av offentlig virksomhet. Altinn gir fordeler både for næringslivet, innbyggerne og for det offentlige, sier Stormberg-gründeren.

Altinn 10 år Altinn ble åpnet i desember 2003 og har hatt stor suksess i å utbre digitale skjemaer og tjenester. Dette har ført til milliardinnsparinger for både næringslivet og det offentlige, og 83 prosent av næringslivet oppgir at de sparer tid på bruk av Altinn. Over 130 mill. skjemaer og meldinger har passert via Altinn. Mellom 95-100 prosent av næringslivet benytter Altinn til sentrale innrapporteringer.

I annonsebilag fra nho I

Finnes det flere typer tjenestepensjoner?

Ja, to hovedtyper: Hvis du er med i en innskuddspensjonsordning betaler arbeidsgiver inn en del av lønnen til pensjonssparing. Denne kapitalen­får du avkastning på. Når du tar ut pensjon, fordeles utbetal­ ingene vanligvis frem til du blir 77 år. Hvis du er med i en ytelsespensjonsordning mottar du en livsvarig pensjon som sammen med alderspensjon fra folketrygden utgjør en antatt del av sluttlønnen din. Cirka 80 prosent av ansatte i privat sektor er med i en innskuddspensjonsordning. I offentlig sektor har man egne ytelsespensjonsordninger.

03

Hvorfor er det så mange forskjellige ordninger?

Det skyldes at de ulike elementene har oppstått på forskjellig måte og til forskjellig tid. Noe pensjon er fra folketrygden og noe er betalt av bedriftene du har jobbet i. Bedrift­ ene har ulik økonomi og evne til å bære pensjonskostnader, og ut over et lovpålagt minstekrav til tjenes-

I annonsebilag fra nho I

tepensjon, er det derfor opp til den enkelte bedrift å velge tjenestepensjonsordning. AFP er på sin side en avtalefestet pensjonsordning med et helt eget regelverk.

04

Hvorfor ble det norske pensjonssystemet endret fra 1. januar 2011?

Eldrebølgen gjør at pensjonsutgiftene blir svært høye. I tillegg kommer økende utgifter til pleie og omsorg. Den gamle ordningen var ikke bærekraftig, derfor kom pensjonsreformen. Etter reformen er det slik at etter hvert som forventet levealder øker, blir den årlige pensjonen justert ned. Men hvis man jobber lenger, kan man kompensere for dette. Et viktig prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenge. For å stimulere oss til å fortsette i jobb er det også innført ny fleksibilitet når det gjelder uttak av pensjon.

05

Hvorfor er det så store forskjeller på pensjonsordningene i privat og offentlig sektor?

Privat sektor er nesten ferdig med å gjennomføre pensjonsreformen, og det har blant annet ført til at folk pensjonerer seg senere enn før. I offentlig sektor motsatte arbeidstakerorganisasjoner seg deler av reformen. Offentlig ansatte har for eksempel ikke de samme mulighetene til å kombinere AFP og jobb som man har i privat sektor. Det mener vi er veldig synd.

«

Et viktig prinsipp i ­pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenge.»

06

Hva får jeg i pensjon når jeg en dag slutter å jobbe?

Det vil blant annet avhenge av hva du har tjent og hvor mange år du har vært i arbeid. Videre vil tjenestepensjon og eventuell AFP avhenge av hvilke ordninger som finnes på arbeidsplassen din. Kanskje du også har spart til pensjon på egenhånd. Pensjonens størrelse vil dessuten avhenge av hvor tidlig du starter uttak av pensjon, og om du tar ut 100 prosent pensjon eller gradert. På www.minpensjon.no. kan du logge deg på og finne oversikt over pensjonen din.

I

02.2013 NHO-magasinet 31


I annonser I

Pusse opp?

Vet du hvem du handler med?

RE FO R J

EG

DER

I medlemssider I

M

ME LE D

Trygve Egenes Administrerende direktør

Beliggenhet: Tønsberg Omsetning: 72 millioner kroner NHO-medlem siden: 1989 (men meldte seg inn i Norsk ­Arbeidsgiverforening i 1936) Hvorfor NHO? Vi er medlem fordi vi ønsker å ta et felles ansvar, både når det gjelder lønnsdannelser og næringslivets rammebetingelser. Vi har et godt samarbeid med NHO Vestfold, og opplever at vi får god hjelp når vi trenger det. Det kan for eksempel være spørsmål om helt konkrete arbeidssaker, ansettelsesforhold, spørsmål rundt lønnsforhandlinger og lignende. NHO er med på å forme og profesjonalisere oss som arbeidsgiver.

- Din online regnskapsfører

Ring oss i dag på 40 10 40 18

Komplette regnskapstjenester på nett til faste lave priser.

H. Henriksen Mek. Verksted

Hva: H. Henriksen Mek. Verksted er en familiebedrift som ble startet i 1856. I dag drives selskapet av familiens femte generasjon. Vestfold-bedriften produserer utstyr til den maritime industrien. De siste årene har selskapet spesielt produsert lette, sofistikerte og gjennomtenkte produkter for å entre og borde fartøyer, oljeplattformer og bygninger. Dette kvalifiserte til NHOs Nyskapingspris i fjor.

Visma SmartAccounting

Gratis fakturaprogram, betal kun for bruk Komplett regnskap Unngå de useriøse firmaene før de blir et problem for deg. Velger du riktig, bidrar du til rettferdig konkurranse. Vi hjelper deg å velge seriøse firmaer, og gir deg gode råd om hvordan du handler hvitt.

fra kr 990.- pr mnd. Full pakke regnskap med lønn

fra kr 1990.- pr. mnd. Les mer på:

www.smartaccounting.no

S A M A R B E I D M O T S VA RT Ø K O N O M I

I

I

32  NHO-magasinet 02.2013

I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I

02.2013 NHO-magasinet 33


I vignett I I medlemssider I

I ANNONSE I

Gründerintervjuet

Et brennende samfunnsengasjement var grunnen til at Ragne Kristin Farmen startet GENA.

Om gena AS tre spørsmål til:

Ragne Kristin Farmen Gründer og daglig leder i Gena AS

01

Biologiske spor kan bidra til oppklaring av alt fra voldtekter til vinningsforbrytelser, og GENA AS tilbyr raske og kvalitetssikrede DNA-analyser til norsk strafferettspleie.

ET GRØNT PUNKT FOR FREMTIDEN Til sammen sørger Grønt Punkt Norges medlemmer for at Norges CO2-utslipp reduseres med mer enn 350 000 tonn hvert år gjennom effektive gjenvinningsløsninger. Sørg for at din bedrift er med på næringslivets emballasjedugnad og tar vare på miljøet for fremtiden.

» Les mer på gena.no

Grønt Punkt – for bedrifter som tar samfunnsansvar Kontakt oss på www.grøntpunkt.no eller ring 22 12 15 00

Hva fikk deg til å starte egen bedrift?

Media skriver stadig om lange ventetider på DNA-analyser til strafferettspleien. Det ønsket jeg å bidra til å gjøre noe med. Etter flere år i Storbritannia og USA visste jeg at DNA-analyser kan og må gå raskere dersom de skal være effektive verktøy i etterforskningen. Dessuten er mulighet for ny, uavhengig uttalelse en av grunnpilarene for rettssikkerheten. Jeg hadde gode forutsetninger for å starte et uavhengig rettsgenetisk laboratorium, med ph.d. i DNA-analyser, og en mastergrad i kriminalteknikk. Vi har i dag et av de fremste britiske fagmiljøene som samarbeidspartner.

02

Nyheter om læring i arbeidslivet – abonner på nyhetsbrev fra Vox

Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med vekt på voksnes læring. Vi skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Hva har vært største utfordring – og største belønning?

Den klart største utfordringen har vært den politisk motiverte motstanden fra regjeringspartiene fordi vi er private. Dette har etter hvert helt avskåret oss fra oppdrag gjennom politidistriktene. Største belønning er at vi har bidratt til å sette kvalitetssikring på dagsorden. Vi ble som første norske laboratorium akkreditert for rettsgenetikk, fem år før det offentlige monopolet.

I våre nyhetsbrev får du

03

Abonner på vox.no/nyhetsbrev

• informasjon om Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) • tips om opplæringstiltak • undersøkelser om effekter av opplæring

Gi politikerne et godt råd som vil føre til flere nyetableringer.

Å ta i bruk kvalifiserte og tiltrengte tjenester bør ikke være et spørsmål om offentlig eller privat drift. Det viktigste må være å skaffe til veie tilstrekkelig kapasitet på en kostnadseffektiv måte, og samtidig sikre god kvalitet på leveransen. Svært mange gründere ønsker å bidra til samfunnsutviklingen. Vi i GENA vil gjerne få bidra til effektiv kriminalitetsbekjempelse under demokratisk samfunnskontroll.

I

I

34  NHO-magasinet 02.2013

I annonsebilag fra nho I

vox_annonse.indd 1

04.06.13 12:24


Ernö. Foto: Massimo

NHO anbefaler Storebrand på innskuddspensjon Storebrand har vært leverandør av innskuddspensjon til NHO siden 2006. Vi kan stolt si at NHO er svært fornøyd med vår leveranse, og det skal vi sikre også fremover. NHO Tjenestepensjon gir alle medlemsbedrifter i NHO ekstra gunstige betingnelser. Du får lave priser frem til 2016, forutsigbare kostnader og en pensjonsordning som er enkel å håndtere. NHO og Storebrand vil sikre at NHO Tjenestepensjon alltid tilpasses endringer på pensjonsområdet. I tillegg får de ansatte et eget fordelsprogram, som gir prisfordeler på forsikring, sparing og lån.

Har du spørsmål? Ta kontakt med våre pensjonsrådgivere på 22 31 11 11 eller gå inn på storebrand.no/nho


NHO 02, 2013