Page 1

KR 69

2013

S/08BRANN I BÅT: GODT SJØMANNSKAP REDDET TRE LIV S/19KRONIKK: ERNA SOLBERG PÅ LAG MED FRIVILLIGHETEN S/52PORTRETTET: LARKOLLEN-LOSEN & MARTINI-MATROSEN S/72SKIPPER FOR EN DAG S/82FORTALTE STERK REDNINGSHISTORIE TIL KONGEN S/102 CAROLINE ER SKIPPER OG FRIVILLIG WWW.REDNINGSSELSKAPET.NO

VERDENS BESTE IDRETTSJENTER BRUKER VEST BILDESPESIAL


INNHOLD S/08BRANN: GODT SJØMANNSKAP REDDET TRE LIV

UTGIVER: Redningsselskapet Drammensveien 288 Postboks 103, 1325 Lysaker E: post@rs.no T: 06757

S/14THERESE JOHAUG: FRA SNØ TIL SJØ PÅ LAG MED FRIVILLIGHETEN

S/19KRONIKK:

S/20AVSLØRTE TYV

MED HJELP FRA SECURMARK S/28NÅR ALARMEN

NO 954 360 709 MVA ANSVARLIG REDAKTØR: Frode Pedersen E: frodep@rs.no

GÅR RYKKER NRK OG FRIVILLIGHETEN UT S/42STOR REDNINGSSKØYTE FOR ET LITE HAV S/52PORTRETTET:

T: 907 22 391

LARKOLLEN-LOSEN & MARTINI-MATROSEN S/62GØY PÅ

REDAKSJONEN: Tanja Krangnes, journalist E: tanjak@rs.no T: 907 37 421 Janna Myerscough Aarvik, journalist E: janna@rs.no

LANDET OG I VANNET S/68REDNINGSSKØYTENE FØLGER NRK SOMMERÅPENT S/70RS AKTUELT

S/72SKIPPER

FOR EN DAG S/76ISKALDT VANN OPP TIL HODET

T: 476 10 602 Leif Magnar Øveraas

S/82FORTALTE STERK REDNINGSHISTORIE TIL KONGEN

E: leif@rs.no T: 920 57 744

S/90HEIAGJENGEN S/98SKIPPERKVINNENE KOMMER

ART DIRECTOR:

S/102CAROLINE ER SKIPPER OG FRIVILLIG

André Van Ingelgem, Leonberg Reklamebyrå TRYKK/FERDIGGJØRING: Vestjysk Rotation AS ISSN 1890-6176 UTSENDELSE: Bladet sendes Redningsselskapets medlemmer, kunder i Redningsselskapets småbåtregister og faste støttespillere. Opplag: 196 500 Pris løssalg: 69 kr FORSIDEBILDE: Foto: Frode Pedersen

52

82

FASTE SPALTER

ANNONSER: Salgs Forum AS Augelandsmyrå 2, 4016 Stavanger T: 51 31 57 00 / F: 51 31 57 01 E: post@salgs-forum.no

S/07LEDER S/27GENERALSEKRETÆR RIKKE LIND S/36BÅTNYTT S/48KJETIL ØSTLI – LOFOTEN OG JEG S/60GJESTEKOMMENTAREN S/71BRYGGELANGS S/96PRAKTISK

MEDIEPLAN 2013: Nr Materiellfrist

Utgivelsesdato

1 06.02

04.03

2 14.05

10.06

3 28.08

23.09

4 06.11

02.12

WWW.RS.NO

14 Våre samarbeidspartnere

S/106NYTTIGE DINGSER


FRODE PEDERSEN ANSVARLIG REDAKTØR frodep@rs.no

er en nyskapning fra Redningsselskapet.

stikker innom. Ikke jeg personlig, men

Et magasin som skal inspirere, skape

en av de mange mannskapene våre som

rie som gikk bra. Slike har vi heldigvis

glede, være raust med erfaringer og opp-

døgnet rundt, 365 dager i året passer på

mange av. I dette bladet kan du blant

levelser fra den herlige kysten vår. Men

at du kan ha det godt med deg selv og

annet lese om Harry Benjaminsen,

et magasin med levende innhold skal også

drømmen din. Av og til bryter vi inn i

som holdt hodet både kaldt og over

engasjere, provosere og føre til debatt.

idyllen med et blinkende blålys og lager

vannet, helt til redningsskøyta kom

store hekkbølger fordi vi leter etter noen.

den erfarne fiskeren til unnsetning.

Å vise glede samtidig som du redder liv, er lov. Å smile når du strekker ut en hånd

Det nye RS-MAGASINET skal

Vi kan lære mye av en redningshisto-

Uten de 1000 frivillige ville RS vært noe

for å ta imot en tamp, eller en baug som

speile både drøm og alvor. For det er

helt annet. De gjør en fantastisk innsats.

kommer litt feil inn til brygga, er også lov.

det Redningsselskapet omgir seg med

RS «Uni» i Trondheimsfjorden bemannes

«Style» på sjøen var et hedersbegrep som

daglig. Vi skal slippe smilet til i spal-

kun av frivillige 365 dager i året. Vi fulgte

ble skapt for mange år siden – den gang

tene, humor er viktig. Vi skal også løfte

med under opptakene til ungdomspro-

respekten for hverandre som sjøfarere satt

en pekefinger innimellom, ikke for å

grammet Newton, med sin morsomme og

dypere enn det den kanskje gjør i dag.

befale, men for å minne dere på at sjøen

vitebegjærlige programleder Selda Ekiz.

Vi har foran oss en herlig sesong på sjøen i båt, eller som turist i vårt vakre

kan være lumsk og uforutsigbar. Uforutsigbar er ikke Jon Michelet.

Redningsselskapet har en lang og fantastisk historie. Kanskje har du selv en

kystlandskap. Jeg ønsker å slå et slag

Larkollen-losen med den klare røsten sier

for begrepet, som egentlig tar opp i seg

det meste rett ut. I dette bladet løfter han

Eller du kan bli med vår journalist

alle drømmer om en god dags seilas.

på et par dekksluker og avslører innhold

Tanja Krangnes på en reise med venne-

Drømmen om å komme i land, slippe

fra sin nye bok om «Skogsmatrosen»

foreningen til RS-holmen Heia. Et sted,

en dregg med kveldssola hengende som

Halvor. Han avslører også sitt forhold til

et skjær, en holme full av historie og gode

en gigantisk osramkule midt i fleisen.

Kong Olav og de norske krigsveteranene.

anekdoter. Akkurat som innholdet i

Gjøre klar grillen, kanskje ta en anker-

I fjor brant det i 263 fritidsbåter.

dram når skuta er vel fortøyd med en

Dette er tall vi har fra Norsk Brann-

godt hamret bergkile foran, og samtidig

vernforening. Som regel går det bra, og

sjekke et langt skrånende dreggetau som

historien vi gjenforteller fra Son, viser

forsvinner i det klare vannet der bak.

at rask reaksjon og godt sjømannskap

Midt i en slik idyll kan det hende at vi

historie som kan passe?

dette bladet...

redder liv selv om det oppstår brann.

05


FRIVILLIG

NÅR ALARMEN GÅR, RYKKER NRK OG FRIVILLIGHETEN UT BARN OG UNGDOM ER VITEBEGJÆRLIGE. SELDA EKIZ ER NRK-ORAKLET SOM SØRGER FOR AT DE FÅR VITE ENDA MER. EN VÅRDAG SOM BØD PÅ TRE ÅRSTIDER, FIKK HUN PRØVE SEG BÅDE SOM REDNINGSKVINNE OG REDDET, KYNDIG VEILEDET OG HJULPET AV REDNINGSSELSKAPETS MANGE FRIVILLIGE I TRONDHEIM. TEKST & FOTO Frode Pedersen

6

RSMAGASINET O2 2013


7


FRIVILLIG

Programleder Selda Ekiz vant Gullruten som beste kvinnelige programleder, og tar alle utfordringer på strak arm.

N

ysgjerrigheten lenge leve!

erklært nerd og har mastergrad i fysikk

Ingen er bedre på dette enn

på instrumentering og nanoteknologi.

NRKs sprudlende og tøffe pro-

Han var ikke alene om å formidle entusiasmen for jobben sin i RS. Sammen med seg hadde han et godt

gramleder Selda Ekiz. I vitenprogrammet

AKTIVT SJØREDNINGSKORPS

tverrsnitt av befolkningen som daglig

Newton på NRK har hun i to år sørget

Frivillighetskorpset i Trondheim tel-

gir av seg selv for at andre skal ha en

for innsikt og kunnskap til våre unge

ler cirka 60 veldig aktive medlemmer

bedre og tryggere hverdag på sjøen.

håpefulle mellom åtte og tolv år. Under

med egen redningsskøyte, «Rescue

en særdeles variert trøndersk vårhim-

UNI». Den blir bemannet av frivillige

lederne i forsikringsselskapet Danica. Hun

mel, kastet hun seg bokstavelig til sjøs,

24 timer i døgnet året rundt. Alle liker å

kom i miniskjørt, og forvandlet seg raskt

helt frivillig, for å lære om hvordan livet

spøke med at ingen medlemmer får bo

til uniformkledd RS-representant med tre

på en redningsskøyte kan fortone seg

lenger unna enn 20 minutter fra basen,

striper på skulderen. Halvtimen senere

fordi det er tiden det skal ta å få skøyta

var hun sjøklar på akterdekket, utkledd

har et unorsk navn? Jo, fordi foreldrene

ut i aktiv tjeneste. Skipper for dagen

som «teletubby» (RS-sjargong for folk i

er fra Tyrkia, men Selda er født i Dram-

var Trond Ola Halsli, til daglig opptatt

redningsdrakt). I snøstormen som herjet

men. Og lurer du på hvorfor hun digger

med IT i Vegdirektoratet, men denne

et kvarters tid, sto hun klar til å bistå en

vitenskap? Så er svaret at hun er selv-

dagen frivillig i Redningsselskapet.

programleder som snart kom i havsnød.

Er det noen som lurer på hvorfor hun

8

RSMAGASINET O2 2013

En av disse er Siri Vaagan, en av


Tøffe jenter: Utkledd som «Teletubbies» gjør de seg klare til sjøbad i snøstormen.

9


FRIVILLIG

Skipper for dagen var Trond Ola Halsli, til daglig opptatt med IT i Vegdirektoratet, men denne dagen frivillig i Redningsselskapet.

HUN STILLER DE «DUMME»

–Liker du å undre deg? spør vi.

SPØRSMÅLENE

– Ja, jeg er en kjempenysgjerrig per-

NRKs program Newton har 350 000

son, og leser meg opp på alt mulig rart i

seere. De fleste unge, men med mange

flere timer om dagen. Det er nesten som

skaptittere også fra dinosaurtiden. Det

en hobby å være nysgjerrig, svarer Selda

er noe med formen og tilnærmingen til

Programleder Selda med smilet på plass.

10

RSMAGASINET O2 2013

– Hvordan virker en sånn «jetmotor»?

vitenskap som fenger. Sentralt i den fine

Tåler denne båten virkelig å gå rundt uten

formidlingen står en redaksjon som tar

at den synker? Er dere sikre på at drakten

ungdommen på alvor, med programledere

ikke lekker? spør hun skipper Trond Ola

som tør å stille de dumme spørsmålene

Halsli, som får utfordringen med å svare

slik at svarene blir så enkle at alle forstår.

forståelig.


– Når vi snakker om jetmotor, snakker vi mer om måten båten kommer seg forover eller bakover på. Motorene er helt vanlige dieselmotorer, men propellene er byttet ut med noe vi kaller vannjet.

Munkholmen sett fra salongen i «UNI Trondheim».

– Tenk deg en vannslange som spruter ut vann, og at du er brannmann med stor og tykk slange. Jo mer trykk du setter på

RS «UNI Trondheim».

“NÅR VI SNAKKER OM JETMOTOR, SNAKKER VI MER OM MÅTEN BÅTEN KOMMER SEG FOROVER ELLER BAKOVER PÅ”

vannet, desto hardere blir det å holde i slangen. Vanntrykket skyver slangen bakover. Den samme kraften påvirker vannstrømmen i «jetmotoren». Jo mer gass vi gir, desto sterkere blir vannstrømmen som skyver båten fremover, og farten øker. – Til å hjelpe oss med dette, har vi 700 hestekrefter. Vi kan kjøre forover eller bakover ved å snu vannstrømmen med et digert skjold, forklarer båtfører Halsli på sin rolige og mest forståelige måte. Og programleder Selda nikker ivrig, og smiler stadig inn i kameraet for å bekrefte at dette forstår vi veldig godt, ikke sant? – Hvorfor ønsket dere å undre dere over arbeidet som Redningsselskapet gjør? spør vi. –Vi i Newton liker å gjøre litt forskjellige ting, og spesielt ting som kanskje målgruppa vår ikke kjenner til helt. Etter at researchen på saken var gjort, ble det klart at her er det mye å ta av som vil interessere seerne våre. I tillegg var det jo veldig morsomt at dere ville stille opp! sier Selda. ■ ■

ETABLERING AV SJØREDNINGSKORPS

KORT OM RSRK TRONDHEIMSFJORDEN

Etableringen av sjøredningskorps er et supplement til de mer tradisjonelle redningsskøytene med lønnet mannskap. Sjøredningskorpset har mange oppgaver, og den viktigste er bemanningen av redningsskøyter. I tillegg til Redningsselskapets 25 fast bemannede redningsskøyter, blir 17 skøyter bemannet av frivillige mannskaper. Disse mannskapene legger ned en betydelig frivillig innsats, og er en viktig ressurs i beredskapen langs kysten. Takket være frivillig innsats med å samle inn penger og å hjelpe til i beredskap og ulykkesforebyggende arbeid, har Redningsselskapet kunnet redde liv og berge verdier på sjøen i 120 år.

RSRK Trondheimsfjorden er en del av Redningsselskapet, og består av en stor gruppe frivillige som arbeider for å berge liv og verdier til sjøs. I tillegg til døgnkontinuerlig beredskap året rundt, gjennomfører korpsmedlemmene mange demonstrasjoner på sjøen og holder foredrag bl.a. på skoler og i båtforeninger. Hver mandag året igjennom har sjøredningskorpset øvelser på fjorden. Korpset har også som mål å drive forebyggende virksomhet blant voksne, barn og ungdom. Holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom mener korpset er et spesielt viktig arbeid.


PORTRETTET

LARKOLLEN-LOSEN

MARTINI-MATROSEN Han har ennå mye ufortalt, Jon Michelet. Snart er han ferdig med bind to av salgssuksessen «Skogsmatrosen» og lover flere. Visste du at han fikk kallenavnet «Martini» av Kong Olav, og at han under en drill på kongeskipet holdt på å spidde Hans Majestet med en båtshake? TEKST OG FOTO: Frode Pedersen

12

RSMAGASINET O2 2013


PORTRETTET

ra aldri noen ned i søla – romanfigurene mine skal behandles med respekt, uansett hvor jævlig omgivelsene er. Om de er på horehus eller i krig, så skal man ta vare på verdigheten, sier forfatter Jon Michelet. Kanskje ikke så rart han har Tolstoj som sitt store forbilde. Jon Michelet runder nå 69 år, og opplever en suksess som er få norske forfattere forunt. Ser man på det samlede forfatterskapet til Michelet, oser det av mye salt sjø og solidaritet. Nå er roman nummer to i serien om skogsmatrosen og krigsseileren Halvor Skramstad straks ferdig. Han har lovet tre bind i alt, men hvisker oss i øret at han har materiale til å skrive mange flere, og at det ganske sikkert blir en bok nummer fire.

HAN SEILER UT OG LANGT BORT PÅ DET STORE HAVET FOR Å FÅ «OCEANFØLELSEN» – DEN SAMME FØLELSEN SOM FORFATTEREN SELV SØKTE PÅ SEKSTITALLET «En sjøens helt – skogsmatrosen», handler om den unge skogsarbeideren og jegeren Halvor Skramstad, som reiser fra sin pasifistiske kvekermor og kommunistfar et sted utenfor Rena. Han seiler ut og langt bort på det store havet for å få «oceanfølelsen» – den samme følelsen som forfatteren selv søkte på sekstitallet, da han reiste ut som styrmann i utenriksfart. Michelet kaller det også for «den store friheten».

14

RSMAGASINET O2 2013


Jon Michelet drømmer seg gjerne bort mot sitt «Oceania».

15


PORTRETTET

Signalist Michelet gjenoppfrisker gamle kunnskaper.

I dag får han den samme følel-

teren at det går helt greit om han gir oss

sen om han tar snekka si og tøffer

mange, mange flere kilotunge, ramsalte

lignet på hverandre, så jeg fortsatte altså

ut forbi Sletter-øyene. Da ser han

romaner fra sin og Halvors maritime

som matros og signalmann Martini.

oceanet vide seg ut mot Færder.

verden. For Michelet er klar på at han

For Halvor blir det å mønstre på Wilhelmsen-skipet Tomar i 1940. Ram-

Kongen syntes de to navnene

– Få vet vel at jeg holdt på å spidde

bruker mye av det han selv lærte og

kong Olav med båtshaken en gang jeg

opplevde i utenriksseilas i sine bøker.

stod bakerst i rutinebåten, ja, det ble den

men er en reise verden rundt, men det

kalt, arbeidsbåten om bord i Kongeski-

er Michelets sterke personskildringer

SPIDDET NESTEN KONG

pet. Jeg var midt i en båtshakedrill, da

og inngående kunnskap til skipsor-

OLAV MED BÅTSHAKEN

kongen holdt på å bli vippet over ende

ganismen som egentlig preger boken.

Egentlig startet hans maritime karri-

av en stygg sidesjø. Jeg slapp båtshaken

Halvor er det Michelet kaller «en sann

ere i marinen, hvor han fikk kallenavn

for å hjelpe til – den tippet mot kongen,

jeger, men en motvillig kriger».

av Kong Olav under tjeneste som sig-

som holdt på å falle over båtshaken.

nalmann på kongeskipet i 1964.

Det gikk bra, altså, men Kongen bemer-

Jeg er garantert ikke alene om å ha falt pladask for den sympatiske unge

– Jo, jeg fikk kallenavnet Martini,

ket det likevel. Han var en streng, men

mannens maritime univers, og jeg

mye på grunn av at jeg heter Michelet,

meget rettferdig mann, sier Michelet.

benytter sjansen til å hviske til forfat-

og så het forgjengeren min Martini.

16

RSMAGASINET O2 2013


BIND TO MED JØDE OG «TYSKER» I SAMME BÅT Verden har blitt litt mindre med årene, og stemmen litt lavere. Selv mener han det kommer av at han er blitt mye flinkere til å velge sine kamper ut fra erfaring og klokskap. I lokalmiljøet sitt på Larkollen og i Moss høres tåkeluren fortsatt, bedyrer han. – Jeg liker motsetninger. Det skaper handlingsrom. Halvor er jeger, men ingen skruppelløs kriger. Han representerer de norske krigsseilerne slik de var. Jeg er blitt beskyldt for å gjøre mine romankarakterer unormalt intellektuelle. Til det vil jeg svare at mange var og ble kunnskapsrike, fordi de hadde tid til lange samtaler om bord. Og boklærde, fordi det å lese var en av de viktigste og få syslene de hadde, underveis.

HVORFOR TRODDE DE AT SJØFOLK IKKE KUNNE FØRE INTELLEKTUELLE SAMTALER ELLER VISE TIL BOKLIG LÆRDOM? Igjen handler det om å gi mennesker verdighet. – Til mine kritikere kan jeg jo replisere med spørsmål om hvorfor de trodde at sjøfolk ikke kunne føre intellektuelle samtaler eller vise til boklig lærdom? Michelet fortsetter derfor å utfordre sine kritikere i bind to. Der gir han «gryteulven» (kokken) æren av å være skipets kloke mann. Og da han fortalte dette til medlemmene i Fredrikstad sjømannforening, stod jubelen i taket. Det var ikke alltid at kokken om bord ble den som fikk æren av å spille førstefiolin. Nå sørger Michelet for det – en Tang er havets egne fendere, mener Michelet.

17


PORTRETTET

EN OBSERVANT LESER MENTE AT BRENNEVINET «GAMMEL DANSK» IKKE FANTES UNDER KRIGEN. MICHELET SJEKKET OPP DETTE. LESEREN HADDE SELVSAGT RETT, SÅ SÅNN SETT FORTJENER DEN IKKE MERKENAVNET, MENER MICHELET

– I det daglige mediebildet er journalistikk fra det som skjer i handelsflåten helt fraværende, konstaterer Jon Michelet.

stuert både med god mat og

eller hvite roller, men som klargjør og

et særdeles godt hode.

kartlegger nyansene mellom to motset-

– En annen historie var at noen mente

ninger som må finne sammen i jobben.

jeg tok feil da jeg fortalte at gutta var i land

Gjennom stuerten blir vi også kjent med en av – på den tiden – meget få

– Ikke alle tyskere var nazister. Mange

som kommer nå.

og så «Tatt av vinden» i Liverpool i 1940.

kvinner om bord, Fridy Falkenbjerg

av dem trodde på Tyskland, men ikke

Etter nye undersøkelser har jeg fått bekref-

Corneliussen. En sterk dansk kvinne fra

på Hitler. Akkurat som det faktum at

tet at dette kunne være sant. I historiske

Lolland, med mye bein i nesa, som ikke

jødenes historie er mer sammensatt

papirer har jeg funnet at filmen ble vist

menger seg med gutta i særlig grad.

enn at de bare var ofre, sier Michelet.

i Manchester det året, og da kunne den

– Navnet til karakteren hennes er

Det er ikke mange som har kunnet ta

likeså godt bli vist i Liverpool. Sånn holder

en sammenstilling av min mors navn

Michelet på faktaopplysninger i bind num-

Fredy og en admiral jeg så opp til, som

mer én. Han nevner selv to litt morsomme

het Corneliussen, sier Michelet.

tilbakemeldinger. En observant leser

SELVFØLGELIG MEDLEM AV

mente at brennevinet «Gammel Dansk»

REDNINGSSELSKAPET

tillegg både en jøde (Melchior) og en

ikke fantes under krigen. Michelet sjekket

– Jeg har telefonnumrene til alle skøytene

tysk-nordmann (Hafslund) om bord i

opp dette. Leseren hadde selvsagt rett,

på en egen lapp i kahytten på snekka mi.

Halvors verden. Dette byr på utfordringer

så sånn sett fortjener den ikke merke-

Michelet sier han har et respektfullt

for alle parter. Ikke minst for forfatteren

navnet, mener Michelet. Dette har

forhold til Redningsselskapet. De har alltid

selv, som ikke ønsker å gi dem svarte

forfatteren rettet opp i paperbackutgaven,

vært en del av sjøsikkerheten. Derfor er

I bind nummer to plasserer han i

18

RSMAGASINET O2 2013

jeg altså på, ler Michelet.


det viktig å vise støtte også, mener han.

FORTSATT PÅ BESTSELGERLISTENE

tidligere har skrevet bok om. Han er

– Jeg meldte meg inn i fjor, da jeg

I uke 14 i 2013 var han fortsatt inne på

93 år, men fortsatt «going strong», og

kjøpte snekka. Det var en selvfølge. Jeg

bokhandlernes bestselgerliste, og da som

en viktig inspirator for forfatteren.

gikk til og med på kurs som sjørednings-

eneste norske forfatter. Folk slutter ikke

korpset i Moss arrangerte. Jeg kjøpte

å like hans siste roman, som ble gitt ut

foredrag i sjømannsforeninger og andre

også en fin redningsdrakt fra Hansen

høsten 2012. Selv kaller han plasseringen

maritime foreninger. Også marinen

Protection. Til sommeren blir det vel VHF

en nasjonal skandale, når man ser den i

holder jeg god kontakt med. Dette gjør

også, for nå har jeg skjønt at det øker

lyset av resultatlista i Holmenkollrennet.

jeg for å oppildne, eller rekruttere, om du

sikkerheten. Jeg er fortsatt litt imot denne

– Én nordmann blant femten uten-

– Jeg reiser mye rundt og holder

vil, slik at nye generasjoner nordmenn

plottergreia, men mange rundt meg sier at

landske forfattere. Skjønner du sam-

skal få øynene opp for hvordan det er

nå må du ha en sånn en også. Så det blir vel

menligningen med Holmenkollren-

å få den store «oceanfølelsen» – den

til det da…, sier en lett humrende Michelet

net, eller? Det er flott at vi nordmenn

nesten ubeskrivelige følelsen det er å stå

om sin evne til moderne tilpassinger.

orienterer oss så mye mot utenlandsk

i baugen eller på brua på et stort skip,

Vi spør om snekka er sjøsatt?

litteratur, men det er ganske ille også,

og se jordkrummingen i horisonten. Da

– Nei, ikke ennå – den ligger fortsatt i

når vi vet hvor mange gode norske

føler du deg i ett med havet, da! ■ ■

krybba si på «Arbeidernes Båtforening»

bøker som skrives i dag, sier Michelet.

i Rygge. Årsaken er at jeg skal gjøre noen utbedringer før sesongen åpner, svarer han.

BRUKER PENGER PÅ FOND FOR KRIGSVETERANER

DRØMMER OM Å FÅ SEILE TIL «GULFEN»

Jon Michelet ønsker å bruke noen av

Drømmen hans er å få mønstre på et

de pengene han tjener på krigsvetera-

norsk skip, gjerne en gigantisk tank-

nene. Han har skrevet mange bøker

båt som skal til Gulfen. Tidligere har

om krigsseilerne, men det som kanskje

han vært rundt Svalbard og til Antark-

ikke er like kjent er hans engasjement

tis om bord i store skip. Sistnevnte

for veteranene som i moderne tid har

reise gikk med Polarstar i 2005, men

tjenestegjort for Norge. Med seg på laget

nå er han altså klar for en ny ferd.

som skal se på statuttene for fondet,

Han er veldig opptatt av journalistikk

har han general Robert Mood. Michelet

og det mediebildet som både er til stede,

sier det er viktig for ham å få løftet frem

og ikke minst det som er fraværende.

innsatsen som blir gjort i de internasjo-

Hadde han vært 25 år yngre, skulle han ha

nale styrkene, og ikke oppføre oss mot

startet et reportasjeblad som bare hentet

dem som vi gjorde mot krigsseilerne.

stoff fra livet om bord i de store skipene. – I det daglige mediebildet er journalis-

– Krigshandlinger er noe jævelskap, men vi må huske at de som står midt

Michelets fem maritime favorittbøker: 1. HARRY MARTINSON «REISE UTEN MÅL» Hvorfor: Enkel, men fantastisk skildring om sjøen og livet på 20-tallet. 2. ERNEST HEMINGWAY «DEN GAMLE MANNEN OG HAVET» Hvorfor: Klassiker. 3. PER HANSSON «HVER TIENDE MANN MÅTTE DØ» Hvorfor: Et pionerverk om krigsseilernes skjebne.

tikk fra det som skjer i handelsflåten helt

oppe i det som regel handler på vegne

4. AMALIE SKRAM

fraværende. Kanskje er dette den største

av nasjonale interesser. Man må aldri

«HELLEMYRSFOLKET»

samfunnsbyggende næringen Norge noen

glemme eller slutte å debattere denne

Hvorfor: Fordi kystkvinnenes

gang har hatt, og den blir nevnt bare når

innsatsen, sier han med overbevisning.

noe går jævlig dårlig. Livet om bord i

innsats beskrives så inderlig bra. I tillegg av en kvinnelig forfatter.

store skip er som levende minisamfunn,

FORTSATT AKTIV BLANT SJØFOLKENE

5. HANS GEELMUYDEN

på godt og vondt. I dag er de til og med

Michelet holder fortsatt kontakt med

«ÅPENT HAV»

flerkulturelle i langt større grad enn i

krigsseilere og sjømannsforeninger. En

Hvorfor: Trebindsverk skrevet

gamle dager. Det er vel noe av dette jeg

av dem som betyr mye for Jon Michelet

har lyst til å oppleve igjen, sier Michelet.

er krigsseileren Ingvald Hval, som han

av en kontorist, men likevel en studie i moderne norsk skipsfart.

19


AKTUELT

20

RSMAGASINET O2 2013


FRA SNØ TIL SJØ INNLANDSJENTE OG LANGRENNSSTJERNE THERESE JOHAUG FRONTER BRUK AV REDNINGSVEST. TEKST Tanja Krangnes FOTO Frode Pedersen

Kald. Fotoseansen på sjøen var en forholdsvis kald fornøyelse for Therese Johaug og fotograf Fred Jonny.

21


AKTUELT

KALENDEREN «VEST», DER IDRETTSSTJERNER PROMOTERER VESTBRUK, DELES UT GRATIS I 800 AV LANDETS SPORTSBUTIKKER I SOMMER. RS-MAGASINET VAR MED DA THERESE JOHAUG BLE FOTOGRAFERT.

22

RSMAGASINET O2 2013

Fornøyd. Skipsfører Kai Jensen, styrmann Andreas Hogstad og maskinassistent Marius Strømmen på RS «Bergesen d.y.» var fornøyd med å få verdensmester Therese Johaug som passasjer.


– NOEN SYNES KANSKJE DET ER UKULT Å BRUKE VEST, MEN DET ER KJEMPEVIKTIG FOR EGEN SIKKERHET.

RIB sammen med fotograf Fred Jonny.

stjerner promoterer vestbruk,

Selv om Johaug har langt mer erfaring

deles ut gratis i 800 av landets

med å ro på ferskvann i innlandet enn med

sportsbutikker i sommer. RS-Magasinet

motorbåt i salt sjø, tar hun rattet uten å

var med da Therese Johaug ble foto-

nøle og kjører ut slik at redningsskøyta

grafert. I likhet med de andre idretts-

blir liggende som fin fotobakgrunn.

stjernene, stiller hun opp gratis, fordi

– De gangene jeg får mulighet til det, er

hun synes det er viktig å bruke vest.

jeg ut på Oslofjorden. Jeg har kjørt litt båt

– Noen synes kanskje det er ukult

selv også, forteller hun da hun er om bord

å bruke vest, men det er kjempeviktig

i redningsskøyta «Bergesen d.y.» igjen.

for egen sikkerhet. Nå som båtseson-

Hun er glad for å være inne i varmen igjen.

gen er i gang og finværet kommer, er

– Jeg ville ikke lenger ut! Det var

det viktig at folk tar forholdsregler

litt friskt utpå der, smiler Johaug,

og tar på vesten, oppfordrer hun.

som har fått en sid seilerjakke

– Bruker du vest selv? – Ja, det gjør jeg. Alltid!

Foto: Fred Jonny

k

alenderen «VEST», der idretts-

over vest, shorts og bare bein. – «Hjelp, det kommer bølger!» skrek du, avslører Fred Jonny, som selv var redd

ROBÅT OG RIB

for å bli sjøsyk under fotograferingen.

Fotograferingen foregår på Bygdøy i Oslo i midten av april. Sola skinner, men termo-

STJERNEKALENDER

meteret viser bare åtte-ni grader, og det

Også bokse-verdensmester Cecilia Bræk-

blåser kraftig. Mannskapet på RS «Ber-

hus, fotballspiller Tina Wulf, Camilla Her-

gesen d.y.» har båten lastet med fotograf,

rem og Linn Jørun Sulland fra håndball-

fotoassistent, manager, en stylist og initia-

landslaget stiller gratis opp sammen med

tivtakerne fra Sportsbransjen og Gambit.

lengdehopper Margrethe Renstrøm for å

Therese Johaug får godt med ekstra spray

promotere redningsvest i kalenderen. ■■

i håret, før hun hopper om bord i en liten Cecilia Brækhus – med redningsvest, ikke boksehansker denne gang.

23


HISTORIE

Heiagjengen Dramatiske forlis, sjøormer og gjenferd, svenskekrangel og smuglerkrig. Bli med til redningsstasjonen på den forblåste holmen Heia, ytterst i Hvalerskjærgården. TEKST & FOTO Tanja Krangnes

24

RSMAGASINET O2 2013


asterommet på «Buster» er fylt

på borgerskapets middagstallerke-

SILD OG BRENSEL

med vannkagger, grillmat og

ner. Farvannet rundt Heia var rikt på

Farvannet fra Kosterhavet til Torbjørn-

varme klær. På dekket skyller

hummer. Dermed ble holmen, som

skjær er urent og lunefullt, og Heia har

en og annen bølge over skoene til de 14

bare ligger et par kilometer fra sven-

vært åsted for mange tragiske forlis.

lystige medlemmer i Heias Venner, som

skegrensen, årsak til norsk-svensk

er klar for den årlige vårturen til hol-

nabokrangel under grenseoppgan-

startet rett etter at barken «Savan-

men. En værslitt robåt i tre er på slep.

gen på slutten av samme århundre.

nah» forliste ved Grisebaaene under

l

«Buster» tøffer forbi Akerøya,

Johnny Arntzen forteller at fiskere

Redningsselskapets historie på Heia

et forferdelig uvær 2. juledag i 1896.

Torbjørnsskjær og ut i havgapet mot

fra både Hvalerøyene og svenskekys-

«Savannah» brakk i to. Iskalde bølger

Heia. Under dekk sitter Johnny Arntzen

ten ukependlet til Heia før båtene ble

skylte over mannskapet, som forsvant ned

og forteller om holmen som har vært

motorisert. De hadde satt opp fem-seks

i det frådende havet én etter én. Til slutt

som en familiearv i fire generasjoner.

enkle rorbuer, og bodde der fra man-

klarte fem av de 17 om bord å berge seg

dag til lørdag mens de drev fiske.

over i en livbåt, og kom seg i land på Heia.

HUMMER OG SVENSKER

– Petter Johannesen fra Herføl,

– De tok seg inn i fiskerhytta til Pet-

Fiskebankene rundt Heia har forsynt

som sannsynligvis var min oldefar, var

ter Johannesen. Der fant de et parti

fiskere fra Herføl, Tistler og Kirkeøy

blant dem som hadde en enkel hytte

sild, ved og en komfyr. Han hadde også

på Heia rundt forrige århundreskiftet,

lagt fyrstikker ned i en flaske, som han

forklarer Arntzen. Johannesens fram-

forseglet med voks, forteller Arntzen.

med mat og arbeid i hundrevis av år. På 1800-tallet ble hummeren en ettertraktet ingrediens

synthet skulle vise seg å redde liv.

I etterkant uttaler Redningsselskapets


HISTORIE distriktsformann i Østfold, Lars Pet-

ned og masta var ødelagt. Samme høst

net byttes ut med nye vannkagger, og

tersen, at: «(…) det er denne driftige

bestemte Redningsselskapets distrikts-

Arntzen noterer at tørrproviant og her-

Mands Betænksomhed, som det tildels

årsmøte at det skulle søkes om bidrag til

metikk bør suppleres ved neste besøk.

skyldes, at de 5 Reddede, især den

ny signalmast fra sentrale organer. For-

hjælpeløse syge med brukket Ben, fra

slaget ble støttet av lokale fisker- og sjø-

det forulykkede Skib «Savannah», vaade

mannsforeninger. Den nye masta ble laget

og forkomen som de var, kunde udholde

i galvanisert rør og jern, og skibbrudne

«Kragerø» på Hvaler hadde han inspek-

Opholdet på Heia, indtil de frelstes (…)».

kunne varsle ved å fyre opp i en ildkurv

sjonsturer til redningsstasjonen. Han

som ble vippet opp ved å løsne en kjetting.

sørget for at det var vann, proviant og

– Etter forliset forærte Petter Johannesen fiskerhytta til Rednings-

Også Arntzens far, Kristian, hadde et nært forhold til Heia. – Som skipper på redningsskøyta

ved inne i hytta, forteller sønnen.

selskapet, og Heia ble dermed den første redningsstasjonen i organisa-

MANNEN SOM FORSVANT

sjonens historie, sier Arntzen.

Heiavenn Torbjørn Ødegaard kommer

I 1897 reiste Redningsselskapet en

gående med en sort sekk med skrot

signalmast på en høyde nordvest for

som han har samlet i fjærekanten.

fiskerhytta til Johannesen. Masta kunne

– Jeg så ikke noe til Ola Stråsen

sees fra naboøya Tistler, og skibbrudne

på turen, sier han med et smil.

kunne varsle ved å heise et hvitt flagg.

Det sies at Ole Christensen Strålsund

Redningsselskapet fikk også utbe-

fra Kråkerøy, kjent som Ola Stråsen,

dret en liten båthavn i en smal bukt, med fortøyningsringer og en slipp.

MOR VAR FORMANN I REDNINGSFORENINGA PÅ HERFØL, OG BLE GUDMOR TIL MASTA TRE UKER FØR HUN DØDE

HÆRVERK OG SPRITSMUGLING Skipperen på «Buster» har latt ankeret gå. Venneforeningens eldstemann Torger Østgård ror medlemmene i land. På den blankskurte holmen står en velholdt redningshytte i stein rundt 50 meter fra vannkanten. På en høyde bak hytta

bosatte seg på Heia etter en ulykkelig

kneiser en skinnende blank signalmast

kjærlighetshistorie. Han hadde visst-

opp mot den gråbleke aprilhimmelen.

nok overnaturlige evner, og livnærte

Gjennom 1920-tallet ble både signal-

seg av fiske mens han bodde på holmen

masta og redningshytta på Heia utsatt for hærverk. I denne perioden var det sann-

rundt 1850 – 1860. Ødegaard mener at Roy Solem konstruerte den nye signalmasta.

synligvis flere tollbåter og smuglerbåter

Stråsen fremdeles er å finne på Heia. – Jeg var på vei til Heia for å grille fisk

enn fiskefartøy i området, etter at bren-

SKØYTESKIPPEREN PASSET PÅ

en sommer. Da jeg nærmet meg land, så

nevin hadde blitt forbudt i Norge i 1916.

Hytta som står der i dag, ble bygget med

jeg en krokrygget mann med stort, bustete

Da Fredrikstad blad besøkte Heia i 1925,

stein fra Heia og innviet i 1941. På toppen

svart skjegg gå over rullesteinene på

så de snekke etter snekke kjøre utover

ruver en værhane - et NSSR-flagg i metall.

nordsiden av Heia. Jeg tenkte at det var

mot Grisebåene. Journalisten berettet at

Medlemmene i Heias Venner konstate-

hyggelig å dele maten med noen.

«Smuglerne hadde sine fiskeredskaper og

rer at besøkende nok en gang har slurvet

Da han kom i land, var Heia øde.

fiskekasser om bord for at ingen skulde

med å lukke døra. I løpet av vinteren har

– Jeg fant ingen båt, og så heller ingen

mistenke dem for at være smuglere.»

vinden blåst den av hengslene. Inne i

båt på vei bort fra Heia. Jeg ble ikke redd,

hytta ser det greit ut, men forseglingen

bare forundret, sier Ødegaard. Han er ikke

på tønna med nødved er brutt. Ferskvan-

den eneste som har møtt på Ola Stråsen.

Da en svensk dampbåt, «Rosafred», strandet ved Heia i 1937, hadde hytta brent

26

RSMAGASINET O2 2013


Jonny Arntzen, primus motor i Heias Venner, var første gang på Heia i femårs-alderen, sammen med brødre og onkler for å dra hummerteiner.

Lokalt er for øvrig det «å være strås» ensbetydende med å være ensom og alene. HURTIGERE ENN EN DAMPBÅT Det har vært flere forunderlige hendelser rundt Heia. Rundt forrige århundreskifte ble det visstnok observert sjøorm ved mange anledninger. Da

I 2003 skysset Johnny Arntzen en

skipper og Heia-vokter Kristian Arntzen,

forsker ut til Heia for å ta vannprøver i

fikk æren av å avduke den - med vete-

dammene der.

ranredningsskøyta «Kragerø» til stede.

– Da vi så den rustne masta, sa han at Johnny, dette må du ordne, forteller han.

– Mor var formann i redningsforeninga på Herføl, og ble gudmor til masta

Dermed tok Arntzen initiativ til å starte

tre uker før hun døde. Da hun fikk se

Heias Venner. Venneforeningen inngikk en

hytta, som var okkupert av jegere, sa hun at vi måtte få orden på den også,

sogneprest Davidsen og sønnene så

forteller Arntzen. Og slik ble det.

dyret på en tur mellom Heia og Tisler i

EKTE KJÆRLIGHET

1902, tegnet han det inn i kallsboken. Til Fredrikstad blad ble det fortalt at

Heia er ryddet for søppel, døra er satt

«man så da at det var et slangelignende

på plass og grillmaten spist. Vårturen

dyr, som bugtede seg fremad». Hodet

går mot slutten. De mange fugleartene

som hadde hevet seg høyt over vannet, var avlangt, omtrent 1 alen langt og tykkere enn kroppen. Sjøormen hadde skutt fart «hurtigere enn noen dampbåt» da den forsvant i retning Koster.

på holmen skal få hekke i fred fram til Heia i 1920 med de gamle fiskerhyttene. Foto: Rolf Nordhagen. Botanisk museum, NMH, UiO.

avtale med Hvaler kommune, og står nå for vedlikehold og drift av den historiske

NYTT LIV TIL HEIA

stasjonen - finansiert av medlemskontin-

Etter andre verdenskrig mistet Heia

gent på beskjedne 75 kroner og penge-

etter hvert sin betydning som rednings-

gaver fra historieinteresserte givere.

stasjon. Hytta og masta forfalt igjen.

I oktober 2004 ble signalmasta erstat-

På 1990-tallet frasa Redningsselska-

tet av en ny, konstruert av Heia-venn og

pet seg ansvaret for Heia, og overlot

industrirørlegger Roy Solem. 90-årige Sol-

eierskapet til Hvaler kommune.

veig Arntzen, mor til Johnny og enke etter

ilandstigningsforbudet oppheves 15. juli. Torger Østgård ror ut mot «Buster». Selv har han fine minner fra Heia, der han tok sin kommende kone med på stevnemøte for 50 år siden. – Jeg var overforelsket i jenta! smiler han lunt. Det er nok kjærlighet som holder historien om Hvaler ytterste holme levende også. Kjærligheten fra en ekte heiagjeng: Heias Venner. ■ ■

27


AKTUELT

FORTALTE STERK REDNINGSHISTORIE TIL KONGEN 28

RSMAGASINET O2 2013


KONG HARALD VAR SELVSKREVEN I SKIPPERSTOLEN DA HAN BESØKTE REDNINGSSKØYTA «HORN FLYER» PÅ HVALER 18. APRIL. VED SIN SIDE HADDE HAN SKIPSFØRER KNUT HVEDING OG ANDREA BÄCKSTRØM. Tekst og foto: Frode Pedersen

i

2008 ble Andrea Bäckstrøm reddet av skipper Knut Hveding og mannskapet hans på red-

ningsskøyta «Sundt Flyer». En dramatisk historie, hvor hun i frådende vannmasser ved skjæret Tjurholmen hadde viklet seg inn i sitt eget dreggetau. I brenningene inn mot skjæret kunne dette gått svært ille, fordi det grunne området er vanskelig å gå inn i for redningsskøyta. Ved siden av seg hadde hun kameraten Martin Garathun. Han hadde skjønt at det var noe alvorlig som hadde skjedd med Andrea. Senere ble han tildelt heltemedaljen, for å ha holdt seg ved siden av Andrea til redningsmannskapene kom dem til unnsetning. Garathun sa i intervjuer etterpå at han var sikker på at også han skulle drukne. – Vi var innstilt på å dø. Etter en halvtime i vannet var det slutt på kreftene, fortalte Garathun til Østlandets Blad, etter at han hadde fått sin heltemedalje festet til brystet.

Kongen i førersetet på RS «Horn Flyer» lytter oppmerksomt til skipsfører Knut Hveding, sammen med skøytas donator Hans Herman Horn.

GLEMMER ALDRI Tommy Skagen, som var redningsmann om

Skaget hadde ikke tatt med kniv, fordi han

bord i «Sundt Flyer» den dagen, hoppet i

hadde fullt fokus på å komme seg i sjøen

sjøen og svømte inn til Andrea. Hun klamret

og raskest mulig ta seg bort til Andrea og

seg til båtens baug, mens hun hele tiden ble

Martin Garathun, som på det tidspunktet

dratt under av dreggen som fulgte båtens

var totalt utmattet. Stig Yngve Knutsen

bevegelser opp og ned i den grove sjøen.

oppfattet situasjonen og hoppet ut for å

29


AKTUELT

bistå Tommy med kniv. Knut Hveding legger heller ikke skjul på at flytevesten var med på å gi Andrea nok oppdrift til at hun klarte seg såpass lenge. – Under de rådende forholdene var det ikke lett å få oversikt over situasjonen. At vi var på stedet såpass raskt og skjønte alvoret, gjorde at Andrea reddet livet. Det er jeg ikke i noen som helst tvil om, sier han. – For Andrea var dette en marerittsituasjon. Gang på gang ble hun dratt under og følte at hun nesten druknet. Andrea selv gjorde en fantastisk jobb, fordi hun tenkte rasjonelt og skaffet seg nok luft i lungene til neste gang hun ble dratt under, sier Knut Hveding, som var skipsfører den dagen dette skjedde.

VI VAR INNSTILT PÅ Å DØ. ETTER EN HALV TIME I VANNET VAR DET SLUTT PÅ KREFTENE.

– Jeg husker at jeg tenkte at jeg aldri må glemme ansiktene til min redningsmann. For denne mannen, sammen med skipper Knut Hveding og Stig Yngve Knutsen, ble forskjellen på liv og død denne dagen, forteller Andrea Bäckstrøm. FORTALTE HELE HISTORIEN TIL KONG HARALD Fem år senere fikk hun altså muligheten til å fortelle denne dramatiske historien direkte til Kongen. Andrea synes det var ekstra fint at hun fikk gjøre stas på både Redningsselskapet og Knut Hveding ved å

30

RSMAGASINET O2 2013


Gang på gang ble Andrea Bäckstrøm dratt under. Hun følte at hun nesten druknet, da redningsmennene kom.

31


AKTUELT

Kongen hadde et lengre ettermiddagsbesøk på Skjærhalden og avsluttet med en tur i redningsskøyta.

mann å gjøre. Vi kunne snakke uanstrengt

KONGEN VAR HELE TIDEN OPPTATT AV HVOR VI KJØRTE, OG HAN FORHOLDT SEG PROFESJONELT TIL VÅRE STORE KARTSKJERMER OM BORD

om det meste. Kongen hadde jo fortellingen til Andrea friskt i minne, og han ga utrykk for at det som for ham alltid står som det verste marerittet, er å seile noen av mannskapet over bord i mørke, sier skipsfører Knut Hveding. Kongen avsluttet et lengre ettermiddagsbesøk på Skjærhalden i Hvaler kommune med en times tur med redningsskøyta rundt i deler av nasjonalparken, som omfatter Hvaler og

fortelle dette til selskapets høye beskytter,

Koster på svensk side. Det var ikke første

Hans Majestet Kong Harald.

gang Kongen var i Hvalerskjærgården,

– Han lyttet veldig alvorlig til det jeg hadde å si, og jeg tror han fikk med seg hele historien, sier Andrea.

Redningsskøyta med Kongen om bord blir eskortert av politibåten på turen i Hvalerskjærgården.

men første gang han var på offisielt besøk. – Kongen var hele tiden opptatt av hvor

det heter på fagspråket. Det betyr at kartet

vi kjørte, og han forholdt seg profesjonelt

følger bevegelsen til båten, og ikke følger

til våre store kartskjermer om bord. Vi dis-

nordretningen. Spesielt viktig var dette

tok plass i førerstolen, at jeg hadde med

kuterte hvordan både jeg og han best likte

for kongen når han navigerte i trange

en særdeles sjøinteressert og erfaren

å kjøre med posisjonen «head up», som

farvann, forteller skipsfører Hveding. ■ ■

– Jeg merket med én gang, da Kongen

32

RSMAGASINET O2 2013


KOMMENTAR

– Kjære RS-medlemmer!

s

REIDAR KJELSRUD

gjestekommentaren

om generalsekretær i landets

en fritidsbåt i løpet av året! Hvor mange

bor på alle øyene i vårt langstrakte land

største interesseorganisasjon

nordmenn var på Hardangervidda?

har stor glede av Redningsselskapets

for båtfolk, Kongelig Norsk

Klimaet i det flotte landet vi bor i,

tilbud. Beredskapen er i dag mye basert

Båtforbund (KNBF), representerer jeg ca

gjør at vi båtfolk er opplært til – og må

på frivillig innsats. Staten må gå inn med

33 000 båtfamilier (de fleste er medlem

ta høyde for – at ting kan gå galt i båt.

mer midler enn de gjør i dag, punktum!

i RS) og ca 225 båtforeninger. Jeg er blitt

En av forberedelsene bør være å melde

Den nye generalsekretæren, Rikke

invitert/utfordret av Frode Pedersen,

seg inn i Redningsselskapet. Da sørger

Lind, har en ambisiøs plan om å øke

den nye redaktøren i RS-Magasinet, til

vi for at Redningsselskapet har moderne

antallet skøyter bemannet med frivillige,

å skrive litt om båtliv, sett fra vår side.

redningsskøyter med godt skolerte og

men hun trenger hjelp for å få dette til!

Lett humoristisk kan man vel si

trente mannskaper som kan rykke ut

Dette krever politiske beslutnin-

at KNBF er en av de få «kundegrup-

ved behov. Vissheten om at hjelpen

ger på alle nivå, og her kan vi båt-

pene» til Redningsselskapet som er godt

ligger klar, gjør at vi seiler trygt!

folk hjelpe til med å påvirke!

organisert. Jeg vet at medlemmene i KNBF har stor glede og nytte av RS.

Beredskapen som RS har etablert over

En liten anmodning til slutt; Bruk

mange år, koster penger, mye penger.

vest i år! Ikke la vesten ligge i en benk

Nesten årlig er det problemer med å få

eller henge i et skap om bord. Ta den på!

fleste er godt forberedte. Dere som leser

pengekabalen til å gå opp. Staten kjøper

I større båter bør vesten henge fremme

dette har valgt å være medlem i Rednings-

noen tjenester av Redningsselskapet

underveis, og det bør brukes vest under

selskapet. Ved å støtte Redningsselska-

og gir noe støtte, men dette er langt fra

fortøyning. Dette er enkle sikkerhetsvaner

pets arbeid for sjøsikkerhet, har dere en

nok. Sett fra mitt ståsted skulle Staten

å etablere! Har du forresten sjekket vesten

«aksje» i det viktigste støtteelementet for

ha gått inn med mye mer midler, sett

i år? Gasspatronen skal veies, utløser

trygt og sikkert fritidsbåtliv som finnes

ut fra det antallet norske borgere som

skal inspiseres, og vesten skal blåses opp.

i Norge; Redningsselskapets skøyter.

Redningsselskapet yter service til!

Sjekken er fort gjort og en helt essensiell

En ny båtsesong er over oss, og de

Fritidsbåtliv som vi bedriver, er faktisk en

Kjenner du en lokalpolitiker? Sørg

del av forebyggende sikkerhet om bord!

av de aller største friluftsaktivitetene som

for at han får vite at Redningsselskapet

finnes i Norge. Tall fra «Båtlivsundersø-

sliter med å skaffe penger til beredskapen

kelsen 2012», som KNBF og blant annet

sin. En beredskap som kommer alle til

Båthilsen fra Reidar Kjelsrud

Redningsselskapet utførte i fjor, viser at

gode, ikke bare lystbåtflåten. Fiskeflå-

Generalsekretær

over halvparten av befolkningen var ute i

ten, kommersiell skipsfart og folk som

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF)

GOD SOMMER!

KLAR FOR SJØEN Redningsselskapet er også i år med i kampanjen

og vurderingsevne. Promille påvirker dette umid-

Klar for sjøen. Dette er en stor sommeroffensiv

delbart. Statistikken viser at minst 1/4 av de som

langs hele kysten for å informere om farene knyttet

omkommer ved drukning fra fritidsbåt er påvirket

til alkoholbruk hos båtfører. Kampanjeidéen er å

av alkohol.

involvere lokale og nasjonale aktører til å fronte

Evalueringen av fjorårets kampanje viste at

budskapet ved direkte dialog med målgruppene,

• 3,2 millioner mennesker la merke til budskapet

gjennom presse og sosiale medier og distribusjon av materiell. Å være klar for sjøen er å være klar i hodet. Båtføring krever optimal reaksjonsevne

om edru båtføring • 73 % av den voksne befolkningen – 2 945 000 personer, la merke til debatt i pressen

• 31 % av den voksne befolkningen – 1 271 000 personer, la merke til eller møtte en av kampanjepartnerne på arrangementer/aksjoner • 25 % oppga å ha sett eller hørt reklame for kampanjen på kino, radio eller internett – Dette er veldig gode tall for Klar for sjøen – tenk at vi har nådd ut til så mange mennesker! sier prosjektleder Trude Gaarde i AV-OG-TIL.


BÅTNYTT

BÅTNYTT av Pål Silberg

Med 90 000 hester Sheikh Khalifa, sjefen i olje-emiratet Abu Dhabi, hadde spesielle krav da han bestilte en 180 meter lang yacht av det tyske Lürssen-verftet. Den skulle gå fort i ekstrem varme og ha minst mulig dypgående. Resultatet ble en yacht som stikker 4,3 meter dypt og har en toppfart på over 30 knop. To dieselmotorer og to gassturbiner er koblet til vannjet. Den totale motorkraften er på 94 000 hestekrefter. Azzam, som er det foreløpige navnet til yachten, er 180 meter lang. Dermed henvises Eclipse, som eies av russeren Roman Abramovich, med sine 162,5 meters lengde, til andreplassen på listen over verdens største privateide yachter.

Finnmaster i ny nisje Den nye Finnmaster-modellen har fått navnet Pilot 7.0. Skroget er utformet slik at det skal være stabilt når båten ligger stille og være retningsstabilt i lave hastigheter. Under dekk har man fått plass til fire sitteplasser, en liten bysse, køyeplass til to og toalett tilkoblet septiktank. Som standard leveres båten med fast bensintank på 139 liter, puter, en vindusvisker, pumpe for spyling av akterdekket

34

RSMAGASINET O2 2013

med saltvann og komplett bysse. Båten kan leveres med baugpropell, trimplan og utvendig styreposisjon. FINNMASTER PILOT 7.0 Land

Finland

Lengde

9,60 meter

Bredde

2,50 meter

Vekt

1 350 kilo

Motor

Yamaha, 90 - 150 hk

Informasjon

www.yamaha-motor.no

Profesjonelt preg: «Negative vinduer» gir Pilot 7.0 et profesjonelt preg. Med en motor på 150 hk er prisen 463 000 kroner. Utvendig styreposisjon er ekstrautstyr.


Trippel i effektiv produksjon Ryds er en av de få fabrikkene som klarer å serieprodusere båter med det som kalles vakuumstøp i former. I følge fabrikken sparer dette både materialer og arbeidsinnsats. Resultatet er lave kostnader pr. produsert enhet. Når fabrikken i tillegg utnytter samme skrog til tre forskjellige modeller, blir prisen gunstig. F588 WA med en 90-hester på hekken kommer på cirka 280 000 kroner. Årets nye F-modeller, 588 WA (skjærgårdsjeep), Duo (bow rider) og Sport (sidemontert styrekonsoll) er basert på samme lest og samme filosofi som F528. Det vil si en enkel, praktisk innredning og god plass å bevege seg på om bord.

Finsk feinschmecker Den nye, ti meter lange båten til Grandezza er både rommelig og kompakt. Basisen er den eldre DC-modellen, men finnene har rokert innredningen til det bedre og mer brukervennlige, sett med våre turbåtbriller. Byssa er flyttet opp i cockpiten. Takket være vippeplater, har den bra arbeidsflater. Cockpiten rommer i tillegg sittegruppe og førerposisjon. Selv om det er mye innredning i cockpiten, er det også god plass å bevege seg på. Taket over cockpiten har skyveluke. Fra taket er det enkelt å dekke hele cockpiten med kalesje. Under dekk er salongen borte. I stedet har båten fått to lugarer med fire soveplasser og bad.

Lett og billig: Ryds påstår at om andre hadde bygd F588 WA, ville den kostet 100 000 kroner mer og vært 20 % tyngre.

Enkel eller dobbel: Grandezza 33 OC kan leveres med en eller to dieselmotorer. Med en motor på 300 hester, er toppfarten cirka 35 knop.

RYDS F588

GRANDEZZA 33 OC

Land

Sverige

Land

Finland

Lengde

6,25 meter

Lengde

10,03 meter

Bredde

2,45 meter

Bredde

3,23 meter

Vekt

700 kilo

Vekt

4 800 kilo

Motor

Mercury, 115 - 150 hk

Informasjon

www.grandezza.fi

Informasjon

www.ryds.se

Kjapp og velutstyrt Uttern D57 er en klassisk daycruiser. Forut under dekk kan man overnatte. Her er det også mulig å bruke det kjemiske toalettet, som er standardutstyr. Cockpiten er innredet med to stoler i fartsretningen bak vindskjermen, pluss tverrbenk akter. Bak tverrbenken er det en rommelig plass hvor kalesjen kan stuves bort. Med den største motoren på 150 hester, får D55 en toppfart på cirka 40 knop.

Prislappen for båten med denne motoren er 357 000 kroner. UTTERN D55 Land

Polen

Lengde

5,65 meter

Bredde

2,29 meter

Vekt

920 kilo

Motor

Mercury, 100 - 150 hk

Informasjon

www.uttern.com

Kompakt: Uttern D55 har rommelig cockpit og plass for overnatting under dekk.

35


BÅTNYTT

Vinnermodellen

Større suksess

Mer av alt: Nimbus introduserer en større modell basert på Coupé-filosofien.

Nimbus har solgt over 3 000 båter i Coupé-serien. Nå utvides den med en 40-foter. Dekkshuset er trukket mot babord. Det gir et bredt sidedekk. I overbygget er det utgang til sidedekket fra førerplassen. Under dekk innredes båten med tre lugarer og to bad. Motoralternativene er hentet hos Volvo Penta. Kundene kan velge mellom D4- eller D6-motorer. Med fulle tanker veier båten over ti tonn.

Plug & Cruise Atlantis har bygd om sin walk aroundmodell på 36 fot. Vindskjermen er skiftet ut, tak på en kraftig stålbøyle er nytt, og badeplattformen er forsterket. To dieselmotorer er erstattet med tre Mercuryutenbordsmotorer. Båten blir et halvt tonn lettere med en slik løsning. Atlantis har valgt en tradisjonell cockpitløsning med en byssekonsoll bak førerposisjonen. Konsollen inneholder grill, vask og kjøleskap. Akter, mot badeplattformen, har båten bord og sitteplass til fire personer. Kabin rommer, foruten to faste køyer, en liten sittegruppe og bad.

Enkel bruksbåt

Den nye båten til Nordkapp ble kåret til Messens Motorbåt under Sjøen for alle. Nordkapp har samarbeidet med Espen Thorup om konstruksjon, design og innredning. 605 Enduro har «rett baug», som er blitt så populært. Verftet sier at lengre vannlinjelengde gir lavere planingsterskel og bedre og mykere sjøegenskaper. Nordkapp har lagt seg i selene for å skape en båt som er praktisk og brukervennlig, samtidig som den er pen å se på. Konsollen er sidemontert og har en stor vindskjerm på toppen. Både for og akter er det rom for anker, kjetting og tauverk. Kalesje, som pakkes i forkant av vindskjermen, og hydraulisk styring er ekstrautstyr. Med dette og et par andre kryss på listen over ekstrautstyr, kommer båten på snaut 400 000 kroner med en 130 hesters motor på hekken.

Ingen racer: Med fulle tanker veier 36-foteren drøyt ti tonn. Toppfarten oppgir fabrikken til 42 knop.

Sting 535 Pro er båten for dem som ikke er veldig opptatt av utseende og fart. Alternativet til den polskproduserte båten er Øien 530. Fabrikken som lager denne båten ligger i Nordfjordeid. Øien har produsert nesten 3 000 eksemplarer av sin 530-modell. Begge båtene har en enkel innredning, liten styrekonsoll og god plass på dørken. En Sting Pro kommer på snaut 130 000 kroner med en 40-hesters motor. Prisen inkluderer stoffing.

ATLANTIS VERVE 36 OB

STING 535 PRO

NORKAPP 605 ENDURO

Land

Italia

Land

Polen

Land

Norge / Polen

Lengde

12,68 meter

Lengde

5,35 meter

Lengde

6,06 meter

Bredde

3,89 meter

Bredde

2,23 meter

Bredde

2,20 meter

Vekt

10 200 kilo

Vekt

445 kilo

Vekt

800 kilo

Motor

Mercury, 3 x 300 hk

Motor

Evinrude, 25 - 50 hk

Motor

Evinrude, 90 - 150 hk

Informasjon

www.atlantisyachts.it

Informasjon

www.fischemarine.no

Informasjon

www.nordkapp-boats.no

36

RSMAGASINET O2 2013

Smal: Den nye, seks meter lange Enduro-modellen til Nordkapp er bare 2,20 meter bred. Med en 90-hester på hekken er grunnprisen 291 400 kroner.


Prisgunstig turbåt Bavaria Cruiser 37 kommer på vannet i løpet av sommeren. 37-foteren, som er en oppgradert versjon av Bavaria 36, vil koste fra kr 870 000. I tillegg kommer transport og klargjøring, samt diverse utstyr for seiling i Norge. Den største forskjellen mellom Cruiser 36 og 37 er at den nye modellen får flere og større vinduer i overbygget. Det gir båten et mer moderne preg. Bavaria 37 blir som standard levert med to lugarer og et felles bad bak. Den kan leveres med tre lugarer. Da blir byssa flyttet, og kartbordet forsvinner.

Satte standarden: Bavaria var blant de første med nedfellbar badeplattform. Den nye 37-foteren har selvsagt også det.

Fleksibel turseiler Den nye modellen til Jeanneau, som er konstruert av Philippe Briand, kan leveres med tre eller fire lugarer under dekk. Med tre lugarer er det gedigen plass i lugaren forut. Mellom lugarene har båten en rommelig salong med langsgående bysse på styrbord side. Du kan også få den med en vinkelformet bysse kombinert med to «kosestoler» vis-à-vis sittegruppen i salongen. Materialene under dekk er lyse og moderne. Skroget til 469-modellen har knekkspant. Det er «inn». Hensikten med knekkspant er å gi båten bedre stabilitet. Den krenger mindre og tåler mer vind før det blir behov for å reve.

Badeplattform: Sun Odyssey 469 har port i hekken som kan åpnes. Når den felles ned, får båten en rommelig badeplattform.

Trailbar morobåt J/70 er i følge verftet en morsom, trygg og enkel båt. Senkekjølen kjør at båten kan trailes. Vekten er også så beskjeden at man ikke må ha en stor, tung SUV for å ha den på henger bak bilen. Masten er i karbon, slik at den er lett å sette opp og rigge ned. Under dekk har båten en liten kabin med stuveplass til utstyr. Det er også mulig å hvile i kabinen, men i motsetning til Fabola Diva 24 DC, er ikke J/70 en overnattingsbåt. J/Boats har produsert mer enn 12 000 båter. Modellrekken spenner over 13 modeller fra 7 til 13,5 meter.

Rask og lett: J/70 veier under et tonn og har over 20 kvadratmeter seilareal.

BAVARIA CRUISER 37

JEANNEAU SUN ODYSSEY 469

J/70

Land

Tyskland

Land

Frankrike

Land

USA

Lengde

11,30 meter

Lengde

14,05 meter

Lengde

6,93 meter

Bredde

3,67 meter

Bredde

4,49 meter

Bredde

2,25 meter

Vekt / kjølvekt

7 000 / 2 080 kilo

Vekt

10 800 kilo

Vekt / kjølvekt

794 / 286 kilo

Dypgående

1,95 / 1,63 meter

Dypgående

2,24 meter

Dypgående

1,45 meter

Seilareal

69 kvadratmeter

Seilareal

105,5 kvadratmeter

Seilareal

21 kvadratmeter

Motor

Volvo Penta, 18 hk

Motor

Yanmar, 54 hk

Motor

Utenbords, min. 2,5 hk

Informasjon

www.lundebaat.no

Informasjon

www.jeanneau.com

Informasjon

www.jboats.com

Bygd for regatta Jenanneau tar sikte på å plassere den nye Sun Fast-modellen i seilingskategori A. Da kan den delta i lange havseilaser, enten det er med en soloseiler om bord eller fullt mannskap. Sun Fast 3600 vakuumstøpes for at skroget skal bli lett, stivt og sterkt. Blykjøl er standard. Av totalvekten på 4 500 kilo ligger hele 2 000 kilo i kjølen. Båten får to ror koblet til rattstyring. Når det gjelder rigg, seil og styring, kan båten i stor grad kan skreddersys. Leveres med dekksutstyr fra Harken, men uten seil. Innredningen

består av to doble lugarer i akterskipet, en mikroskopisk bysse, salong og toalett plassert helt fremme i baugen. SUN FAST 3600 Land

Frankrike

Lengde

11,25 meter

Bredde

3,55 meter

Vekt / kjølvekt

4 700 / 2 000 kilo

Dypgående

2,15 meter

Seilareal

69 kvadratmeter

Motor

21 hk

Informasjon

www.sunfast.fr

Fartsmaskin: Det er Daniel Andrieu som har konstruert den nye lettvektsbåten til Jeanneau.

37


SKØYTETEST

STOR REDNINGSSKØYTE FOR ET LITE HAV SKJÆRGÅRDEN I GØTEBORG LIGNER IKKE MYE PÅ MJØSA, MEN SIDEN REDNINGSSKØYTE RS 148 FØRST HADDE TATT TUREN NED I DEN SVENSKE SKJÆRGÅRDEN, KUNNE VI LIKE GODT SETTE SKUTA PÅ SKIKKELIG PÅ PRØVE. TEKST & FOTO Frode Pedersen I samarbeid med bladet Båtliv

38

RSMAGASINET O2 2013


RS 148

MJØSVEKTEREN

KNOP

39

LENGDE-11,35 M

BREDDE-3,70 M

SKROG-26 GRADER V-BUNN

VEKT (FULLASTET) CA. 5000 KG

GLASSFIBER/KARBON SANDWICH INJEKSJONSSTØPT 2 X 300HK, SATT OPP FOR MAKSIMAL «BOLLARD PULL» KAN UTRUSTES MED DOBLE INNENBORDS DIESELMOTORER NORSK AGENT: POLARMARINTECH VERFT: MARINE ALUTECH OY AB (WWW.MARINEALUTECH.COM)


SKØYTETEST

I rorhuset er det doble Furuno skjermer med både radar, AIS og kartplotter.

Skipperne Jostein Aaslund og Frode Rostad sier seg svært godt fornøyd med den nye skøyta

DET ER VEL IKKE OFTE MJØSA KAN SKILTE MED FIRE METER HØYE BØLGER, MEN DETTE SKROGET SKAL TÅLE DENNE BØLGEHØYDEN I FØRTI KNOP

å oppnå en toppfart på 43 knop. Da er maskinene justert til å yte bare 80 prosent av maks, og det er montert propeller for stor slepekraft. Med et annet propelloppsett og tre personer om bord, skal båten på en god dag klare 50 knop. Når vi kjører spakene helt ned mot

M

jøsas nye rødhvite stolthet, red-

på Norges tøffeste innlandshav, Mjøsa.

instrumentpanelet, er forbruket på hele

ningsskøyta RS 148 «Mjøsvekte-

Båtens skrog er tegnet av norske

226 liter pr. time, men så har vel aldri

ren», hadde tatt turen for å vise

Birger Kullman, mens det finske verf-

Verado-motorene vært særlig kjent for

seg frem for et av verdens mest kresne

tet Marine Alutech OY AB har stått for

å være spesielt edruelige. Slakker vi av

båtpublikum. High Speed Boat Operation

resten. På hekken henger to Mercury

til marsjfarten på rundt 33 knop, fal-

Forum er for folk med over middels sær

Veradoer på hver 300 hk. Fullt utstyrt

ler forbruket til rund 120 liter i timen.

båtinteresse. Her samles profesjonelle

veier båten i overkant av fire tonn. SKAL TÅLE FIRE METERS BØLGER

konstruktører og brukere fra hele verden

Det er gjort en fantastisk jobb med

for å dele erfaringer og teste ut de nyeste

dette skroget, og under vår testtur var

Det er vel ikke ofte Mjøsa kan skilte med

og mest ekstreme båtene på markedet.

vi ni voksne menn om bord, pluss 500

fire meter høye bølger, men dette skroget

En helt grei start for ei skøyte som skal gå

liter drivstoff. På tross av dette, klarte vi

skal tåle denne bølgehøyden i førti knop.

40

RSMAGASINET O2 2013


Under vår prøvekjøring klarte vi godt over

sykebåre og bukseringskrefter i massevis.

40 knop, men bølgene var ikke mer enn

I rorhuset er det doble Furuno skjermer

1,5 meter. Båten oppførte seg velbalan-

med både radar, AIS og kartplotter.

Etter å ha lekt noen timer om bord i de

Når vi stiller det litt dumme spørsmålet om de går eskortetjeneste

to Goldfishbåtene som også befant seg i

på Mjøsa, humrer begge skipperne

Gøteborg på den tiden, må jeg si at begge

Frode Rostad og Jostein Aaslund.

de to båtene, slik de var satt opp, ville hatt

– Nei, det gjør vi ikke, men det

problemer å følge «skøyta» i starten. Vi

har hendt at vi har gått til Helgøya

spøkte litt om bord, at hadde vi konkur-

for å lage smulere forhold i vårt kjøl-

rert om å være raskest på den første mila,

vann til småbåtene på badetur.

ville nok RS 148 ha vunnet. Men så ville

Frode Rostad og Jostein Aaslund er

det vært takk og farvel. Egentlig ganske

ikke alene om å bemanne skøyta på Mjøsa.

imponerende, når skuta var satt opp for

I sjøredningskorpset der er det 18 frivil-

maks trekkraft og ikke maks hastighet.

lige som deler denne jobben mellom seg.

Som på mange av de andre rednings-

Skøyta er operativ fra april til desember,

skøytene, er den spekket med utstyr. Ei

om isforholdene tillater det. Hjemme-

lita byssa og kaffetrakter er en selvfølge,

havna er Gjøvik, men med en maksfart

selv for folk med korte avstander, slik

på over 40 knop har skøyta stor rekke-

man har på Mjøsa. Men ellers er det både

vidde på vårt største innlandshav. ■ ■

Kartplotter er bra, men du må også beherske «gammelmåten», mener skipper Frode Rostad.

Tryggere båtliv med registrert VHF-radio Det er mange ting som hører med til en perfekt dag på sjøen. Sikkerhet er det viktigste. Med registrert VHF-radio kommer du raskt i kontakt med noen som kan hjelpe, og du kan også trå til når andre trenger hjelp. De fleste nyere VHF-radioer er utstyrt med en nødknapp og GPS. Ett trykk på nødknappen, og kystradiostasjonen vet hvem og hvor du er. Hjelpen organiseres raskt, og er på vei til deg i løpet av kort tid. Husk at VHF-radioen din må være registrert for å aktivisere nødknapptjenesten. Registrering koster kun 475 kroner i året, og gir deg også tilgang til en rekke andre tjenester og rabatter. Les mer på maritimradio.no/vhf eller ring oss på 22 77 43 50. Vi ønsker deg en god og trygg båtsommer!

design by colours.no

sert og eksemplarisk i alle fartsområder.


OVER SJØ OG LAND

KJETIL ØSTLI (37) HALVT LOFOTVÆRING, HALVT HALLINGDØL, BOSATT I OSLO Har de siste 15 årene skrevet for Aftenposten/A-magasinet. Har mottatt Arne Hestenes-prisen, NTBs språkpris og Schibsted Journalism Award. Har skrevet boken Politi & Røver (2009), for denne mottok han Brageprisen. Fisker (ørret, sjø-ørret). Har aldri styrt båt. Men liker å sitte i en. Hvis det ikke er bølger.

Sier ja til alle som spør om han vil være med på båttur/ seiltur. Gründer nå Norges første friluftsmagasin på nett: Harvest – Mennesket & Naturen og kommer i august. Det handler om menneskets lengsel etter natur og å komme seg ut på eventyr. Nettstedet er gratis.

- LOFOTEN OG JEG h

alve meg er fra Lofoten, det virker bare ikke sånn. Jeg drømmer om hav, men kan ingenting.

Jeg kan ikke kjøre båt. Kan ikke forskjell

uregjerlige som vinden rundt ham. Ka du tru, Kjetil, skulle vi lagt værret i et lokk? Hæ, været? Lagt en kuppel over Henningsvær.

på styrbord og babord. Vet ikke hva

Stæng nordavinden ute. Æ satte en

pinnene og bøyene på havet betyr. Et

ingeniør fra Trondheim på saken. Men

skjær? Garn? Ubåt? Se opp for sjøorm?

han så ikke genialiteten i min plan!

Jeg kan ikke rense fisk fort nok, vant som

Når jeg hører måker i Oslo, tenker

jeg er til småørret. Jeg blir sjøsyk. Er

jeg på barndommen hos mor og far.

engstelig for steinbit. Jeg var den eneste

Jeg kjenner lukten av sjøvann, mors

på leirskolen som ikke klarte halvstikk

fiskekaker, råtten fjære og tørrfisk. Jeg

eller hva søren det heter. Og når jeg

lengtet etter å komme dit hver sommer.

snakker nordnorsk, snur familien min seg

Men jeg ble aldri «innfødt». Halve meg

og skamrødmer.

skulle jo skjært hoder og torsketunger.

Jeg kan svømme og er god på

jeg peker på hav og fjell og fiskeskøyter. Men jeg har ikke peiling! Er kun en turist. Som kan skryte av det jeg ser. Jeg er den nye nordmannen, tenker jeg litt trist.

ER DET MULIG Å HA EN JOBB DER DU KUN TRYKKER FINGRE PÅ EN PC? DU SKU FLØTTA HIT! SKULLE SKJÆRT HØU! OG TUNGE!

Men andre halvdelen er fra Bærum! Og jeg

Mange av oss som bor i byer kjenner

stangfiske, men mangler ellers kystfolkets

vokste opp på Gol i Hallingdal, stengt inne

uro når vi kommer hjem. Frykten for at vi

ferdigheter.

av skau, elv og fjell. Og jeg flyttet til Oslo...

er blitt forfinet, for svake, for urbanisert.

Alt dette visste bestefar der han satt foran

Frykten for at de skal tro vi føler oss finere

huset og pratet.

enn dem. Det motsatte er tilfellet. Vi

Likevel dras jeg mot nord, til Henningsvær. Det er der jeg kommer fra, og jeg elsker å vise det frem for kona og

Nå, hvordan går det med bygutten? Er

snobber ned for å passe inn. Vi vil høre til!

barna, og stolt råder jeg søring-venner til å

det mulig å ha en jobb der du kun trykker

dra dit.

fingre på en PC? Du sku fløtta hit! Skulle

Har du sterke nok armer til å slå gresset?

skjært høu! Og tunge!

Og sterke nok bein til å løpe til Leif Rune

Når jeg hører måker i Oslo, tenker jeg på Lofoten. Tenker jeg på Henningsvær,

Nesten samtlige i slekta kan alt det der.

Nå, bygutt, klarer du å male garasje, da?

og hente flyndre?

ser jeg for meg bestefar, sittende på en

De vokser opp med det. Selv kan jeg kun

stol foran huset i det lille fiskeværet. Han

skrive om det. Fotografere det. Jeg er et

jeg løp. Som jeg var stolt den sommeren

troner, altfor stor for pinnestol, med

symbol på Norge, tenker jeg. Jeg viser

jeg fikk en rekordtorsk på stang under

fingre tjukke som grillpølser og tanker

frem vakre Lofotens kystkultur til andre,

broa. Den var så tung at jeg så vidt klarte å

42

RSMAGASINET O2 2013

Som jeg malte. Som jeg slo gras. Som


Morgenstemning. Ville og vakre Lofoten. Innseilingen mot Svolvær, med Svolværgeita i bakgrunnen.

dra den opp. Kanskje to kilo! Jeg bar den hjem og henta far. Se! Sa jeg. Hvor da? Sa han. Torsken! Mega-svær, sa jeg. Nå blir katta glad, sa han, vant som han var til skreifiske. Far skjønte tidlig at jeg aldri ble en av dem. Men jeg husker da han innså at jeg kunne noe de ikke kunne. Fremfor å gå ut i båt, trakk jeg opp i heiene. Det er et vann oppi heia, sa han, med ørret - men den er umulig å få. Ingen klarer det. Jeg gikk opp på heia. Tok frem finfiskeren i meg fra Gol, smøg meg lydløst til bredden og ventet på vak. Der! Jeg kastet ut. BANG! En gang til. BANG! Dæven han steike, sa far da jeg kom hjem med to svære ørret. Å, dæven, sa han stille. Far elsket ørret. Innerst inne var han nok litt stolt av at jeg fikk til ting han ikke mestret.Ka du tru, Kjetil, du som e flenk med ord. Kan du leit opp nånn italienere og nigerianere der nede i Oslo og snakk dæm varme og få dæm te å kjøp fesk fra mæ? Og i morra må du opp på Heia igjen. Æ sku gjerne hatt to ørret tell. Kun du som klare det her i Henningsvær. ■ ■

43


UNG

Gøy på landet og i vannet På sommerskolen på Kapp, like utenfor Mjøsa, finnes det ikke skoleleie unger. Her har Redningsselskapet og Kulturskolen på Gjøvik gått sammen om to ukers undervisning, hvor alt handler om båt og sjøvett. TEKST OG FOTO: Frode Pedersen I samarbeid med bladet Båtliv

44

RSMAGASINET O2 2013


45


UNG

Lærevillig: Marius deltar på sommerskole for andre gang. - Je har lært om seiling, knuter, sikkerhet og vikeplikt og sånn.

år gamle Marius Dahl Gun-

kjøre motorbåt og får oppleve gleden

narsrud fra Skreia deltar på

over å være på sjøen, i trygge rammer.

sommerskolen for andre året

Hovedinstruktør Frode Rostad fra Gjøvik

på rad. I år har han og pappaen blitt stolte

sier at det er ingenting som er så kjekt

eiere av en 13-fots Pioner med Honda 9,8 hk.

som når alle i salen rekker opp hånda og

– Jeg synes det er skikkelig læringsrikt,

vil svare på teorispørsmål de har gjen-

for je har lært om seiling, knuter, sikkerhet

nomgått dagen før. Halve dagen går med

og vikeplikt og sånn. Og så synes je det var

til teori i båt-, sjø-, bade- og miljøvett.

moro å sitta i ring (tube). Full guffe er moro det, sier Marius.

– Ledsmerking og knuter elsker ungene. Og de fleste tar dette med lanternefarger

– Bruker du det du lærer, da?

og røde og grønne staker veldig lett. Om

– Ja da, je tenker på det hele tida. Prøver

ettermiddagen er det praksis, og det hender

å følge det je ha lært, og je trur at pappa og je

at vi setter ut garn for å lære litt om den

ska prøve nybåten i hælja. Det glær je meg te.

fiskerikdommen som omgir oss. Det er også en viktig del av båtlivet rundt oss på Mjøsa,

SJØ OG BÅTLIV VIKTIG Barna får opplevelser rettet mot sjø- og

46

sier Frode Rostad. Han er mer enn middels interessert i

båtliv. Målsettingen er å lære barna sjø-

oppgavene sine for det frivillige sjørednings-

vett gjennom lek, læring og opplevelser

korpset på Gjøvik. Derfor stiller han med

på og ved sjøen. De lærer å ro, seile og

begge sønnene sine som hjelpeinstruktører

RSMAGASINET O2 2013


på kurset. I tillegg er det tre andre instruktører som alternerer på dager og uker.

mindre interessert i båtlivet på Mjøsa. – Alt handler egentlig om båter og båtliv

havne på museum, vet du, sier en meget engasjert kulturskolerektor Høiberg. Han

på Mjøsa. Det er sånn bygdene og byene

og en kollega har nettopp gått til innkjøp

ENGASJERT KULTURSKOLE

rundt denne store, flotte innsjøen har

av den stolte sjekta Svalen, som har levd et

Sjøredningskorpset på Gjøvik samar-

kommunisert og drevet handel til alle tider.

brokete liv på Mjøsa siden 1923. Skolen eier

beider med Østre Toten Kulturskole om

Mjøsa skal og må man oppleve fra sjøsiden.

en taubåt, som nå ligger til oppussing ved

sommerskolen. De stiller med gratis

Da ser man også hvor vakkert det er. For

Mjøssamlingenes maritime lokaliteter ved

lokaler både for elever og korpsets

meg som egentlig er musiker, er båtlivet en

Minnesund. Der sitter han også som leder.

utstyr. Og på lik linje med engasjerte

like viktig del av kulturlivet som alt annet.

■■

Rostad, er ikke rektor Per Inge Høiberg

En gang vil både plast- og aluminiumsbåter

I ÅR HAR VI SOMMERSKOLE FØLGENDE STEDER Redningsselskapets sommerskole er for deg mellom 9 og 13 år. Lær båtvett og sjøliv på en gøyal og praktisk måte! Sommeren 2012 fikk nesten 1000 barn over hele landet gleden av å delta på Redningsselskapets sommerskole. Sommerskolene er et aktivitetstilbud på dagtid (mandag–fredag) til barn og unge. TRØNDELAG: Redningsselskapet Ung Namsos arrangerer sommerskole hos Spillum Båtforening uke 27. MØRE OG ROMSDAL: Ung Sandøy, Ung Hessa og Ung Hærøy arrangerer sommerskoler i Ålesund, på Sandøy og i Fosnavåg uke 26, og i Ålesund og Kjeldsund uke 32. HORDALAND: Alvøen uke 26 og uke 27. ROGALAND: Hafrsfjord uke 26, 27, 32 og 33. VESTFOLD: Sommerskole i Stavern uke 26 og uke 27. OSLO: Redningsselskapet Ung Bygdøynes arrangerer sommerskole i samarbeid med Norsk Maritimt Museum uke 26 og uke 27 på Bygdøy.

Far og sønn Rostad instruerer på kurset.

Målsettingen er å lære barna sjøvett gjennom lek, læring og opplevelser på og ved sjøen.

HEDMARK OG OPPLAND: Redningsselskapet, i samarbeid med Kulturskolen, arrangerer sommerskole på Kapp uke 26, og Redningsselskapet Ung arrangerer sommerskole i samarbeid med Lillehammer Vannskiklubb på Lillehammer uke 32 og uke 33. Her kan du lese mer om Ungtilbudene til Redningsselskapet og melde deg på kurs: http://www.redningsselskapet.no/ung

47


AKTUELT

Redningsskøytene følger NRK Sommeråpent fra havn til havn

Tv-programmet Sommeråpent drar til sjøs og reiser tur-retur Oslo-Kirkenes med hurtigruteskipet "Sjøkurs". Redningsskøytene følger hurtigruten under både innseiling og utseiling, og vil stort sett være til stede i havnene under sending. Sjekk seilingsruta for å finne ut hvor du kan møte redningsskøyta og være publikum under sendingene, som ledes av sju av NRKs mest profilerte programledere.

48

RSMAGASINET O2 2013

Foto: NRK

FOTO: Magne Klann


UKE 1

21. juni Oslo 22. juni Oslo 23. juni Fredrikstad

UKE 2 MED INGRID GJESSING LINHAVE 24. juni Halden 25. juni Filtvet 26. juni Tønsberg 27. juni Kragerø 28. juni Risør 29. juni Kristiansand 30. juni Kristiansand (ingen sending)

UKE 3 MED ANNE LINDMO

01. juli Kristiansand 02. juli Skudesnes 03. juli Fedje 04. juli Balestrand 05. juli Kalvåg 06. juli Ålesund 07. juli Ålesund (ingen sending)

UKE 4 MED INGERID STENVOLD

08. juli Ålesund 09. juli Trondheim 10. juli Namsos 11. juli Brønnøysund 12. juli Træna 13. juli Henningsvær 14. juli Henningsvær (ingen sending)

UKE 5 MED ANNE RIMMEN

15. juli Henningsvær 16. juli Husøy 17. juli Hammerfest 18. juli Honningsvåg 19. juli Vardø 20. juli Kirkenes 21. juli Kirkenes (ingen sending)

UKE 6 MED TORE STRØMØY 22. juli Kirkenes 23. juli Tromsø 24. juli Bodø

UKE 6 MED TORE STRØMØY

25. juli Sandnessjøen 26. juli Rørvik 27. juli Frøya, Sistranda 28. juli Frøya, Sistranda (ingen sending)

UKE 7 MED NADIA HASNAOUI

29. juli Frøya, Sistranda 30. juli Kristiansund 31. juli Måløy 01. august Bergen 02. august Rosendal 03. august Stavanger 04. august Stavanger (ingen sending)

UKE 8 - DAN BØRGE AKERØ 05. august Stavanger 06. august Flekkefjord 07. august Lillesand 08. august Arendal 09. august Sandefjord 10. august Oslo

49


REDNINGEN

MED ISKALDT VANN OPP TIL HODET 50

RSMAGASINET O2 2013


DA VI KAKKET I SKROGET OG FIKK SVAR, FIKK JEG EN UTROLIG GOD FØLELSE. 72-ÅRINGEN SATT MED VANN OPP TIL HODET INNE I BÅTEN DA VI FANT HAM, SIER REDNINGSMANN KJELL OLAV JOHANSEN PÅ REDNINGSSKØYTA. Tekst og foto: Janna Myerscough Aarvik

et er godt å se deg igjen. Har

to timer fant de noen svake lys fra lan-

du fått varmen i deg igjen?

ternene. Båten var halvt nedsunket, og

spør redningsmennene da

lanternene blinket bare innimellom.

de møter Harry Benjaminsen på kaia i

– Vi satte ut mob-båten og kjørte

Kilvær. Sist de møttes, hadde han vann

bort til båten. Da ante vi ikke om det var

til halsen, og båten var i ferd med å gå

liv der. Vi banket på sida av båten, og

ned. Benjaminsen bor på den lille øya

der inne brummet en mann tilbake. Da

Kilvær i Nordland og er avhengig av

akselererte blodpumpa. Det var fantastisk!

egen båt for å komme seg til fastlandet.

Det er en utrolig god følelse å redde liv, sier redningsmann Kjell-Olav Johansen.

GIKK PÅ GRUNN Harry Benjaminsen (72) var på tur fra

Johansen og Svein Antonsen kom seg inn i båten og fikk hentet ham ut.

Sandnessjøen til Kilvær, da han gikk på grunn på et undervannsskjær. –Vi fikk beskjed fra Hovedredningssentralen klokka 18:20 om en båt som var savnet i området mellom Sandnessjøen og Kilvær. Det var mørkt, snøbyger, frisk bris, kaldt og guffent. Vi

DA JEG HADDE VANN TIL SKULDRENE, REGNET JEG JO MED AT BÅTEN SKULLE GÅ NED.

fikk kontakt med en passasjerbåt som hadde kjørt forbi Kilvær uten å se noe

Det var ikke bare enkelt, for Harry

tegn til båt, så vi konsentrerte oss om

var sterkt nedkjølt og i sjokk. Om bord i

å lete i området mot Sandnessjøen,

redningsskøyta fikk han ullteppe og kaffe.

sier skipsfører Ben David Leonhardsen Redningsmennene Svein Antonsen, Ben David Leonhardsen og Kjell Olav Johansen synes det er hyggelig å se Harry Benjaminsen igjen

Etter sju timer alene på skjæret, nådde

på redningsskøyta «Ruth Opsahl».

det iskalde sjøvannet ham opp til halsen.

– DET VAR LIV!

dø, forteller Harry Benjaminsen. Kort tid

Redningsskøyta gikk fra Træna. Etter

etter at han ble berget, sank båten.

– Jeg begynte å forberede meg på å

51


REDNINGEN

Harry Benjaminsen (72) var på tur fra Sandnessjøen til Kilvær, da båten gikk på et undervannsskjær. Etter sju timer kom hjelpen. Foto: RS «Ruth Opsahl»

«DÅKK E NÅ GLUNTA!» – Det første han sa om bord i redningsskøyta, var at han skulle hjem til Kilvær. Men han syntes det var greit at vi kjørte ham til Sandnessjøen, hvor ambulansen ventet på ham. Vi skøya litt med ham for å holde humøret oppe – han virket som en fantastisk mann. «Dåkk e nå glunta», sa han til oss,

«DRUKNER JEG, SÅ DRUKNER JEG. MEN DET ER VERST FOR ETTERKOMMERNE»

forteller Kjell Olav Johansen, som har 38 års fartstid som redningsmann.

Ingen selvfølge å ha bestefar hjemme igjen.

– Det var en enorm lettelse. Men jeg var så stivfrossen og forkommen at jeg

TAKKET REDNINGSMENNENE

dere kommet, hadde jeg ikke blitt red-

måtte ha hjelp til å komme meg om bord i

– Da jeg hadde vann til skuldrene,

det, sier Harry til de tre redningsmen-

redningsskøyta. Kroppstemperaturen var

regnet jeg jo med at båten skulle gå ned.

nene Ben David Leonhardsen, Kjell-

nok ikke mer enn 35 grader. Jeg fikk ikke

Det er jo slikt som skjer. Drukner jeg,

Olav Johansen og Svein Antonsen.

takket dem skikkelig før jeg hadde tint

så drukner jeg, tenkte jeg. Men det er

opp, sier Harry Benjaminsen.

verst for etterkommerne. Hadde ikke

52

RSMAGASINET O2 2013

– Tusen takk for at dere fant meg! ■■


PRAKTISK

SJEKK PAKKBOKSEN

1

LEKKASJE I MOTOREN? DA KAN DET VÆRE AT EN SIMRING I PAKKBOKSEN MANGLER, ELLER AT DU HAR GLEMT Å SMØRE PAKKBOKSEN. LARS TJØSTHEIM I LT MARINESERVICE VISER DEG HVORDAN DU GÅR FREM OM BORD I EN SEILBÅT MED RETT AKSLING. TEKST OG FOTO: Janna Myerscough Aarvik Puss propellaksling

2

Simringen som har blitt presset ut av pakkboksen. Klemflens til venstre. Pakkboks til høyre.

3

Girkasse, klemflens og pakkboks. Demontér klemflensen og pakkboksen. Tjøstheim presset propellakslinga tilbake mot roret, men slapp å demontere propellen.

6

Bytt alle simringene.

Fyll fett i pakkboksen.

– Hvis det kommer inn vann i motoren, lønner det seg å sjekke hvor vannet kommer fra. Det er viktig å fylle fett i pakkboksen ofte, og sjekke at simringene er intakte, sier Lars Tjøstheim i LT Marineservice.

4

Puss klemflensen og mal med antirust.

7

Skru fast klemflensen og pakkboksen, pass på at klemflensen ligger rett på girboksen. Det vil si å sjekke at motor er riktig opprettet. Det gjør man med bladsøker mellom propellakselflens og girkasseflens. Det skal ikke gå an å få inn 0,10 mm oppe, nede, til styrbord eller babord.


TA RORET, KJÆRRING

SKIPPERKVINNENE KOMMER! DE KJØRER BÅT I ÅPENT FARVANN, MEN NÅR DE NÆRMER SEG HAVN, TREKKER DE SEG. I APRIL BESTEMTE 15 KVINNER SEG FOR AT NOK ER NOK. TEKST & FOTO Tanja Krangnes

Full fart utover fjorden når «kjerringene» tar roret i Bergen.

v

i er på praktisk båtkurs i Bergen,

er redd for å ødelegge båten. Elisabeth

har stor respekt for havet. Torunn mener

det første av fem i Redningssel-

kjører bare midt på fjorden. Gunn holdt

hun går i svart når hun prøver å bakke.

skapets pilotprosjekter for å få

på å bakke mannen over bord første

Men nå vil alle ta roret.

flere kvinner til å kjøre båt.

gangen hun skulle legge til. Liv Elen har enten hatt et barn i hånden eller i magen,

– FÅ VANNFØLELSE

kjærring»? spør styrmann og instruktør

og syns det er vanskelig å konsentrere seg

Fire teletubbie-lignende vesener vag-

Kari Skår Dahl.

om noe annet. Mattelærer Tina mener hun

ger ned på flytebrygga og sklir sakte

er god på regning, men ikke så praktisk

ut i vannet iført oransje redningsdrak-

det første hakket i kaia. Åshild ga opp

anlagt. Margareth er oppvokst på sjøen,

ter. På første post viser Kjetil Song-

fordi det var så mye gang på rattet. Berit

men har aldri kjørt båt selv. Aud fra Stad

stad fra sjøredningskorpset i Bergen

– Hvorfor meldte dere på «Ta roret,

Tove svarer at hun er livredd for å sette

54

RSMAGASINET O2 2013


hvordan de kan lage lenke for å holde

Så viser hun stikket og illustrerer ved å

for «herregud, hva gjør du!», lyder en av

sammen, og lage menneskeflåte for

fortelle om en slange kommer opp av van-

tilbakemeldingene.

skadede eller bevisstløse personer.

net foran et tre og ser et eple den vil ha.

– Det er viktig å få vannfølelse. Dere kjenner at det er greit å ligge i vannet, har

– Kjøp et tau, legg det ved sofaen og

– Selv om vi ikke kjente hverandre i gruppa, var det lett å tørre å drite seg ut og

tren, oppfordrer hun.

prøve på nytt, mener en annen.

instruktør Inger Korshavn, som står på

– TIDA FLØY

kvinnene ratte inn, mens mannen står

brygga. Hun oppfordrer de flytende kvin-

Kurset er over. De 15 kvinnene garan-

framme. Jeg er imponert over hvor fort

nene til å tenke paralleller til egen båt.

terer at de skal ta roret oftere enn før.

dere lærte, gliser instruktør Anita Botnevik.

flyteplagg på og holder dere varme, sier

– Hvis dere ikke har stige, som man

– Ingen flere skal hoppe nå. Nå skal

– Instruktørene sa «pytt-pytt» i stedet

■■

bør ha, kan dere lage en taulenke til å trå i for å få noen om bord igjen. Øv med dem dere drar på tur med! – VINDEN ER DIN VENN

NÅ SKAL KVINNENE RATTE INN, MENS MANNEN STÅR FORUT PÅ BÅTEN

Mens en gruppe er i vannet, har to andre båtpraksis. Før de legger fra land, starter de med utsjekk av båten. Så bærer det ut fra brygga i Sandviken i god fart. Én etter én øver på å manøvrere båten inntil en rød plastbøye. – Skal du gå inn fra styrbord eller babord? Opp mot vinden? Husk at vinden er din venn! sier instruktør Anita Botnevik, som begynte å seile i voksen alder. – Flott! Dere er så flinke! oppmuntrer instruktøren etter vellykket manøvrering. Å legge til ved en flytebrygge er neste øvelse. – Nå legger vi til med spring. Det ser proft ut, gliser Anita, før de bakker og repeterer. PÅLESTIKK FOR ALT Gruppa innendørs har gått gjennom hva de gjør hvis uhellet skulle være ute. Nå skal de øve på halvstikk, pålestikk og flaggstikk. – Knuter, kan dere det? spør instruktør Kjersti Margrethe Madsen fra sjøredningskorpset og får blandede svar. – Pålestikk er en nyttig greie, det kan brukes til det meste, sier Kjersti Margrethe.

SJØRØVERDATTER TAR RORET Som datter av selveste Kaptein Sabeltann og sørlending, er skuespiller Janne Formoe flau over at hun ikke har tatt roret før nå. – Å kunne ta ut båten alene må være målet. Det hadde vært deilig å kjøre fra hytta til marinaen selv, sier hun. I mai deltok Ta roret-ambassadøren på «Ta roret, kjærring»-kurs i Oslo, med både radio, tv og avis som observatører. Etter å ha lagt til med båt gjentatte ganger, hoppet i vannet i overlevelsesdrakt, styrt redningsskøyte i stor fart og lært både pålestikk og båtmannsknop, var Janne Formoe et eneste stort smil. – Kurset er veldig nyttig. Det gir god mestringsfølelse. Jeg gleder meg til å legge til med båten vår, smiler Janne Formoe, som oppfordrer alle kvinner til å ta roret i sommer.

I løpet av kurset tok Janne Formoe til og med over roret på redningsskøyta «Uni Oslofjord».

55


AKTUELT

Skipper og frivillig Da Caroline Habbestad som 12-åring la 15 meter lange «Serenad» til kai, uten at ett ord ble utvekslet mellom far og datter, sto mannfolkene på brygga og gned seg i øynene. I vinter ble 27-åringen en av seks nye kvinnelige frivillige på redningsskøyta «Uni Oslofjord». Tekst og foto: Tanja Krangnes

m

ennene på kaia trodde ikke det de så, men Caroline hadde allerede styrt båten siden hun var

hørt «hopp, Caroline, hopp» i en båthavn. – Men selv om jeg liker meg bak roret,

hjelpskurs, sikkerhetskurs, tatt VHFsertifikat og vært med på en rekke øvelser.

hender det jo titt og ofte at jeg også funge-

I sommer har hun i snitt satt seg opp på

lang nok til å se over kanten i styrhuset

rer som matros. Det er viktig og praktisk

én åttetimersvakt i uka. Å sitte i ro er hun

som åtte-niåring.

at mannskapet kan utføre de fleste oppga-

ikke særlig god på.

– Når jeg kommer om bord, mønstrer jeg på som skipper og manøvrerer størsteparten av tida, mens pappa tar matrosoppgavene med fendere og tauverk, forteller Caroline Habbestad, som nok aldri har

ver ombord i en båt, spesielt dersom det skulle skje noe, legger hun til. «BÅTOFIL» FRIVILLIG

MÅTTE KUNNE ALT ALENE

så å si vokst opp i «Serenad», med fire

«Serenad» har nettopp kommet på vannet.

ferieuker om sommeren og de fleste som-

I dag er det årets første tur ut fra båtplas-

merhelgene om bord. Hun anser seg for å

sen i Bestumkilen i Oslo. Den 75 år gamle

være «båtofil».

damen har kun én motor og én propell. tid på at jeg er litt redd for å skade henne.

av sjøredningskorpset i Oslo.

Det er mye båt med 48 fot og 13 tonn, sier

til at andre får det bra på sjøen. I tillegg møter jeg båtinteresserte likesinnede, sier Caroline, som mener at hun får lavere puls bare av å se fjorden.

RSMAGASINET O2 2013

– Jeg føler meg trygg, men kjenner all-

RS «Uni Oslofjord», som nybakt medlem – Jeg vil være mer på sjøen og bidra

56

og synes det er gøy, smiler hun.

Siden båtkjøpet i 1990 har 27-åringen

Nylig hadde Caroline sin første vakt på

To nye frivillige. Lars Christian Torp og Caroline Habbestad går gjennom øvelsen sammen med Per Saltvedt i sjøredningskorpset i Oslo.

– Det er snakk om prioriteringer. Man får tid til det man vil, så lenge man har lyst

For å kunne mønstre på som frivillig mannskap, har hun deltatt på første-

Caroline mens hun styrer ut fra brygga. Faren er svært lite nervøs med datteren bak roret. – Da hun var 16 år, spurte hun om hun kunne få låne båten og ta med venninner på tur. Jeg sa ja på én betingelse. Hun måtte vise at hun behersket alt alene,


DET ER MYE BÅT MED 48 FOT OG 13 TONN, SIER CAROLINE MENS HUN STYRER UT FRA BRYGGA. forteller Magnus Habbestad. – Jeg måtte ta båten ut fra brygga, vise at jeg kunne kaste dreggen og trekke den opp alene, legge båten til kai og til slutt bakke båten inn på båtplassen i Bestumkilen, forklarer Caroline. – ØV, ØV OG ØV Som kvinne med stor båt får hun fortsatt oppmerksomhet. – Vi lå på Verdens Ende i fjor og tok båten ut en tur. Da vi kom tilbake, svinget Caroline båten enkelt inn og la til kai. Rett før hadde vi sett på noen som sto i skikkelig for å få lagt til. Noen fyrer kom bort til henne og sa det var stilig å se en jente manøvrere en så stor båt så elegant, sier en stolt far. – De fleste gutta her på brygga sier til henne at «du kan låne min båt når du vil», legger han til. Caroline oppfordrer kvinner til å kjøre båt. – Sjøen er mannsdominert. Hvis det skjer noe, er det mange kvinner som ikke aner hva de skal gjøre, sier Caroline og oppfordrer døtre og koner til å øve. – Alle båter er forskjellige. Start med å legge til en bøye. Lat som om det er en brygge og tren på å smyge deg opptil. Lær deg hvordan båten svinger, stopper, roterer. Tren når det er stille og du har god tid, gjør alt langsomt. Lag en plan på forhånd. Ha fendere og tauverk klart, ta høyde for vinden. Planlegging er halve jobben, råder Caroline. ■ ■

Caroline Habbestad har styrt «Serenad», en båt på 48 fot og 13 tonn, siden hun var lang nok til å se over kanten i styrhuset som 8-9 åring.


Det finnes mange skjær i sjøen. Heldigvis kan du forsikre deg mot noen av de.

Livet byr av og til på utfordringer og da ønsker vi å være der for deg. Som medlem av Redningsselskapet får du 15% ekstra rabatt på båtforsikring hos SpareBank 1.

Bank. Forsikring. Og din frihet.


RS Magasinet 2/2013 (utdrag)  

Redningsselskapets medlemsmagasin har fått en solid ansiktsløftning. Leonberg Reklamebyrå står for design og produksjon. Frode Pedersen i Re...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you