Et annet eksempel på autoritetens svake stilling er Økokrims stadige endring av tiltalen: Johansen møter i løpet av prosessen fire ulike tiltaler, den siste kommer så sent at forsvarer Manshaus kaller det manipulering, men lar det gå, fordi Jon Johansen ønsker å få saken ut av verden. Nyheten om at Sunde må ha en av fagdommerne til å forklare for seg hva en algoritme er, taler heller ikke til Økokrims fordel. Men ikke minst er det forholdet mellom forsvarer og aktor som faller uheldig ut. Mens aktor bruker lang tid på detaljer i saken, så lang tid at dommeren ber henne om å skynde seg, velger forsvarer å være kort, og ikke minst, å be om å få en rask avgjørelse. Resultatet er at mediene forteller at 'forsvaret skjer i en fei', mens Økokrim 'hakker løs' i timevis. Bildet av Økokrim som trenger en avklaring ender opp med et bilde av et Økokrim som ikke har kompetanse om teknologien. Det ender med seier for Johansen - og med politisk kamp for de nevnte 'EFN-aktivistene.' Vi skal i det følgende forsøke å si noe om hvordan denne kampen arter seg.
5.5. E-postlisten som kapitalfabrikk Dagen etter at tiltalen mot Jon Johansen gjort kjent, den 11.januar 2002, vandrer EFNaktivistene til Økokrims lokaler for å demonstrere. Der deler de ut et skriv om sitt syn saken, og dette skrivet formidler de også til Sunde, som ikke er tilstede på kontoret. De legger det i hennes posthylle. På baksiden av skrivet står selve DeCSS-koden trykket. Koden er med andre ord distribuert. Å distribuere koden - på mange vis - for nettopp å tydeliggjøre at den kan ha svært mange ulike uttrykk, var da en vanlig måte å illustrere sitt poeng på - nemlig at kode kan transkodes. Rett etter den første dommen i New York laget forsker David Touretzky ved Carnegie Mellom University i USA en hjemmeside som han kalte Gallery of DeCSS descrambler. Her kan finnes DeCSS i mange former, også den versjonen av koden som ved lagt ved i dokumentene i den første rettssaken i New York, og som følgelig ble lagt ut på Internett. Ellers finnes koden formulert i ulike programmeringsspråk, som bilder, som et haiku-dikt, lydfiler av koden lest på en dramatisk måte, sunget til el-gitar, en 'square dance version', i tillegg til at man kan se bilder t-skjorter og slips med koden på. David Touretzkys hensikt med siden er følgende: ''If code that can be directly compiled and executed may be suppressed under the DMCA, as Judge Kaplan asserts in his preliminary ruling, but a textual description of the same algorithm may not be suppressed, then where exactly should the line be drawn? (http://www-2.cs.cmu.edu/~dst/DeCSS/Gallery/)
92