Page 1

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  #3-2018, 17. årgang

En dannet opprører takker av Side 20–21 Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Krenkelser og ytringsfrihet

Nye lønnstabeller

Malkenes-saken har hisset opp lærerstanden langt utenfor Oslo. Side 6–7

Lønnsoppgjørene er over, og både kommuner og stat har holdt seg innenfor frontfaget. Side 8–9


2

leder   lb # 3 - 18

Ytringsfrihet og krenking fra A til Å

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

LEKTOR A STILLER opp i Dagsnytt Atten 5. mars. I et forsøk på å skape debatt om karakterbasert opptakssystem og fritt skolevalg i Oslo beskriver han en typisk kaotisk skoletime. Han kommer i skade for ikke å bruke alfabetet i beskrivelsen av forholdene ved videregående skole B. Noen i klasse C klager til rektor D, som på grunn av skjerpet aktivitetsplikt i en fersk, og fra politisk hold velment, paragraf 9A-5 må gjøre forundersøkelser til en eventuell personalsak. Skoleleder skal dessuten, ifølge samme paragraf, underrette skoleeier umiddelbart. Det som tilsynelatende er hele klasse C skriver et innlegg i Aftenposten – «Vi følte oss tråkket på» – hvor det kommer frem hvilken klasse C faktisk er. Det blir sådd tvil om elevene har forfattet dette selv, siden innlegget ble skrevet på avdelingsleder Es datamaskin. Elev F står senere frem og forteller at hun har skrevet innlegget. Lærere og lektorer ved videregående skole G,H,I og J støtter lektor A helhjertet gjennom flere avisinnlegg: Du har gått foran i en svært viktig debatt, og vi tar avstand fra den behandlingen du har fått i ettertid. Etter mye frem og tilbake blir det klart at undersøkelsene i en personalsak mot lektor A er avsluttet, og at lektor A «bare» har fått en tilrettevisning. Det diskuteres i ulike fora om dette er en mild reaksjon eller ikke. I en debatt på NRK om Lektor A-saken, ytringsklima og rapportering av krenkelser i Oslo-skolen sier skolebyråd K at Oslo-skolen har hatt et system i mange år hvor det er risikabelt å snakke negativt om egen skole. Leder L i Skolelederforbundet Oslo går deretter ut i avisene og er sjokkert over bildet skolebyråden tegner av sin egen etat. Det kalles inn til seminarer og høringer om saken. Utdan­ nings­direktør M gjør en pussig figur i denne offentlige hørin-

Romerriket og Kina – og lille oss

Hvordan slår man opp et ord i en kinesisk ordbok? Jeg vet ikke, det skal jeg villig innrømme. En nær venn av meg har bodd og arbeidet i Kina i åtte år og kan mye kinesisk, men heller ikke han vet svaret på spørsmålet (et par ulne forslag om å «starte med rottegnet» (?) og noe sånt). Bare vel 70 prosent (i underkant av milliarden, altså) av alle kinesere har mandarin som morsmål, det finnes

åtte regionale kinesiske språk som er innbyrdes til dels uforståelige, så det hadde jo vært greit om de kunne slå opp i en ordbok. Skal vi derfor si oss tilfredse med at vi her hjemme har dette enkle (for den som kan det) og suverene systemet som baserer seg på det latinske (opprinnelig greske) alfabetet? Kanskje er det til og med verdt å tenke nøyere over at vi har fått denne gaven – eller strevd

gen, og benytter til manges overraskelse muligheten til å fortelle detaljer om Lektor A-saken som tidligere ikke har vært fremme – dette til tross for at høringen egentlig ikke skulle handle om lektor A. M ser ikke bort fra at mye kan ha skjedd på hennes vakt, men har egentlig aldri fått varsler om at noe er råttent i Osloskolen. I samme høring uttaler jurist N at mange mangler både kunnskap og kultur for ytringsfrihet i Norge. Forbundsledere O, P og Q står senere samme dag skulder ved skulder på en markering foran Stortinget – alle gir full støtte til lektor A, som er en av femhundre som har møtt opp. Midt oppi det hele får lektor A priser i ytringsfrihetens navn og for å være en varsler, selv om kommentator R og S ikke synes han egentlig har problemer med ytringsfriheten siden han har snakket mye og kritisk om Oslo-skolen tidligere. Resten av alfabetet håper at hele saken kan skape en holdningsendring og en bedre kultur for kritiske ytringer. 

oss til å beherske den – her i landet ikke minst med norsklærerne (på alle trinn, fra barnehagen og oppover) som mellomledd. Og der er jeg ved mitt egentlige, stolte poeng: Hurra for norsklærerne! De er samfunnets viktigste yrkesgruppe! Uten dem stopper Norge!


# 3-18

Innhold

14–17

Språkfornyelsen I tre innlegg ses det på fagfornyelsen i norsk, engelsk og fremmedspråk.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Ytringsfrihet og krenkelser

8

Lønnsoppgjørene 2018

10 Clemens Saers anker dommen 10 For dårlig spesialundervisning 11 Lektor høyere status enn lærer 12 Ny offentlig tjenestepensjon

20–21

14 Fagfornyelsen – norsk 16 Fagfornyelsen – fremmedspråk 17 Fagfornyelsen – engelsk

Generalsekretæren gir seg

18 Innlegg: Timebortfall

Otto Kristiansen – en dannet opprører takker av.

20 Otto – en dannet opprører

av Helga Sandbu Holen

22 Ny generalsekretær 23 Lektorlaget vokser mest 24 ULF – forløperen til Lektorlaget

23

340 prosent på ti år Norsk Lektorlag er Norges raskest voksende fagforening.

26 Nye fylkesledere 28 Juridisk talt 29 Innlegg: Engelsk programfag

av Marit Glosimot Dalen

30 Cand.smile 32 Innlegg: Anonym retting

av Jørgen Løvland

34 Fra generalsekretæren

24–25

De første utbryterne Universitetsutdannedes Læreres Forbund var forløperen til Norsk Lektorlag.

36 Spørsmål og svar 37 Quiz 38 Kontaktinformasjon


4

politisk leder   lb # 3-18

Eksamen Sluttvurderingssystemet med standpunktkarakter og eksamen har lange tradisjoner. Karakterene er grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og tilliten står og faller på at karakterene er pålitelige og rettferdige.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

HVER VÅR SIDEN jeg var 16 år, har den fineste årstiden også handlet om eksamen. Etter at jeg begynte som lektor, har jeg vært like spent som elevene på oppgavene, hvem som kom opp i hvilke fag og om vi har forberedt oss godt nok. Til tross for lang erfaring er det tøft hver eneste gang, jeg er spent og stressa, opptatt av å informere, motivere, berolige, repetere og håpe at elevene får vist hva de kan og at mine vurderinger holder mål. Også jeg er på en måte oppe til eksamen, noen utenfra kikker meg i kortene. Sannhetens øyeblikk der sensorene på nøytralt grunnlag setter karakterer på elevene jeg er blitt så glad i, har gitt meg både gleder og bekymringer. Skoleledelsen har kartlagt sprik mellom standpunkt og eksamen. Jeg har fått ros hvis elevene gjør det bedre enn standpunkt, og kritikk hvis standpunktkarakteren er mye høyere enn eksamen. Kanskje det hadde vært greit å slippe hele greia? Å gi god opplæring og å sette riktige karakterer henger nøye sammen med faglig trygghet og kompetanse. Prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) 1 peker på at lærernes «faglige og fagdidaktiske kompetanse har betydning for hvordan læreren forstår og operasjonaliserer arbeidet med vurdering. (---) Lærere med fagutdanning på universitet/høgskole og praktisk-pedagogisk utdanning scorer signifikant bedre på indikatoren individuell vurderingspraksis enn lærere med allmennlærerutdanning». Postdoktor Henning Fjørtoft ved Institutt for lærerutdanning på NTNU uttaler til Adresseavisen2 at Norge er ett av få land der hovedansvaret for vurdering legges på lærer. «Standpunktkarakterene veier mest til sammen», sier han. Han viser til at eksamen fungerer som en stikkprøve. Den viser kun det eleven presterer der og da. Standpunktkarakterene gjenspeiler elevens kunnskaper og ferdigheter over tid, og eksamen kan ikke brukes som en sjekk på om læreren har satt rett karakter i standpunkt, ifølge Fjørtoft. Trenger vi denne sjekken, eller er eksamen gammeldags og utdatert? Norsk Lektorlags skolepolitiske program vektlegger betydningen av felles nasjonale mål og standarder og at skriftlige avgangsfag skal avsluttes med sentralt gitt eksamen med ekstern sensur. Samtidig skal man utvikle nasjonale vurderingsstandarder for både eksamens- og standpunktkarakterer.

Enkelte hevder at eksamensordningen i den videregående skolen er både dyr, tidkrevende og urettferdig, og gir den strykkarakter3. Men er løsningen å kutte den ut? Lektor ved Horten videregående skole, Liv Cathrine Krogh, har i sin masteroppgave sett på avgangseksamen i norsk for samtlige elever i tre fylker i 2015. Det er noe sprik mellom sensorenes vurdering, særlig innen de såkalte «kreative» oppgavene. Hun vil ikke fjerne dagens eksamensordning, men foreslår flere tiltak: Oppgavene må gi mer forutsigbar vurdering, man må jobbe mer systematisk med normfellesskap, det må være klarere felles kjøreregler for hvordan man vurderer skrivekompetanse, og det må være en obligatorisk skoleringsordning for sensorene. Jeg har ikke tro på at eksamen bør erstattes med mappevurdering. Hvilken garanti har sensorene for at tekstene faktisk er skrevet av eleven? Hvor mye tid vil de få til å vurdere? Hvordan kan man sikre nasjonale standarder når man ikke har felles oppgaver og felles kriterier? Journalist Helene Skjeggestad i Aftenposten4 vil fjerne eksamen, og mener at en endring vil presse seg frem i forbindelse med fagfornyelsens vekt på dybdelæring og tverrfaglighet. Hun stiller følgende spørsmål: Måler dagens eksamen breddekunnskap eller dybdelæring? Trenger man en nasjonal ekstern vurdering av elevenes kunnskap? Kunne tiden som går med til forberedelse av eksamen, vært brukt på en annen, mer hensiktsmessig måte? Blir


lb # 3-18   politisk leder

elevene motivert av eksamen? Hun stiller samtidig et retorisk spørsmål om at dersom man skal ha tillit til lærerne, kan vel standpunktkarakteren alene være nok. Dessuten hevder hun at eksamenstypene måler gårsdagens kunnskap. Eksamen kommer på slutten av opplæringsløpet, og gir eleven anledning til å vise hva hun kan. Da har eleven forhåpentligvis oversikten over lærestoffet og de faglige sammenhengene, og kan vise både bredde- og dybdekunnskap. Kvalitetssikringen av vurderingen skjer gjennom felles rammer for oppgaver og evaluering, samt likebehandling gjennom ekstern og uhildet sensur. Dagens skriftlige og muntlige eksamensoppgaver er ofte krevende, ikke minst fordi elevene har tilgang til alle hjelpemidler. Tilgang til internett og obligatoriske forberedelsesdager kan ha flere positive og negative sider. Evaluering av forsøk med tilgang til internett på eksamen i 2014–20155 viser at bruk av internett i undervisningen og til eksamen kan virke kompetansedrivende, at det gir økt fokus på kildebruk og kildekritikk og er tilpasset det moderne samfunnet. Samtidig ser det ut til at de sterkest presterende elevene har størst nytte av åpent internett, mens svake elever roter seg bort og har problemer med å nyttiggjøre seg kildene. 73% av sensorene sier at det er lettere å fuske med internett, og 57% meldte om eksamensbesvarelser der de mistenkte plagiat. Det er nødvendig med en drøfting av hvilken funksjon eksamen skal ha i sluttvurderingssystemet i fagfornyelsen, men det er også nødvendig å gå gjennom eksamensordningene, vurdere hvilke krav som stilles til eksamensform og sensur, og diskutere hvordan eksamen og standpunkt er uttrykk for elevens kompetanse. Eksamens funksjon som ekstern kvalitetssikring bør også være en viktig del av en slik debatt. Sluttvurderingssystemet består av standpunktkarakter og eksamen, og har lange tradisjoner. Tilliten til dette systemet har så langt vært god. Karak-

terene er grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og tilliten står og faller på at karakterene er pålitelige og rettferdige. Hvordan kan vi bevare denne tilliten? Standpunktkarakterene hviler på mange ulike vurderingssituasjoner og oppgavetyper, og viser bredden i elevens kompetanse. Alle kompetansemålene skal være med, og faglærer har systematisk jobbet med at eleven gjennom året – eller årene – får vist hvordan måloppnåelsen har vært. Formativ underveisvurdering og faglig skjønn gir gode muligheter til å veilede elevene i hva de mestrer og hva som kan bli bedre. Når målstreken nærmer seg, må vi konkludere og gi en summativ vurdering i form av standpunktkarakter. For mange av fagene er dette den eneste vurderingen eleven får, og den teller ved opptak til høyere utdanning og som et signal til arbeidsgivere om elevens faglige nivå. Et system uten stikkprøver og kontroll av kvaliteten på vurderingen vil kunne svekke troen på at faglærers vurdering er til å stole på. Da vil opptaksprøver og testing presse seg frem høyere oppe i systemet. Eksamen bør gi pålitelig og relevant informasjon om elevens kompetanse, og eksamensordningen må i størst mulig grad gjenspeile fagets egenart. Eksamensformen må være en egnet måte å prøve kompetanse på, og man må diskutere hva som skal prøves til eksamen, og hvordan eksamen kan ses i sammenheng med standpunkt. Digitaliseringen i samfunnet utfordrer tradisjonelle eksamensformer, og opplæringen i fagene er stadig mer preget av digitale tjenester. Å finne en god balanse mellom den digitale utviklingen og sikre pålitelige eksamensformer som måler elevenes reelle kompetanse, er svært krevende. I blant annet matematikk har man innført todelt eksamen med og uten hjelpemidler for å kunne prøve og vurdere elevenes brede kompetanse i faget. I delen uten hjelpemidler kan man blant annet prøve elever i hode- eller

overslagsregning, mens de i delen med andre hjelpemidler (unntatt internett og kommunikasjon) kan løse oppgaver av mer kompleks art. Utdanningsdirektoratet skriver i et brev til Kunnskapsdepartementet at denne endringen «la til rette for mer helhetlig prøving av elevenes kompetanse, og ga et bedre grunnlag for sensuren». 6 Todelt eksamen bør innføres i flere fag, og fagfornyelsen gir oss muligheter til på nytt å vurdere hensiktsmessige eksamensformer i fagene. Denne våren slipper jeg å få elevene mine opp til eksamen, og jeg savner det. Jeg savner «trøkket» og pågangen fra ivrige elever som etterspør mine faglige råd. Jeg savner de gode eksamenssamtalene der elevene imponerer med fagkunnskaper og tverrfaglige resonnementer. Jeg savner spenningen foran sensuren og gleden over at de aller fleste klarte seg godt i alle fag. Jeg savner vemodet og stoltheten den siste skoledagen, når vi sender dem ut i den store verden og vet at vi har gjort vårt aller beste for at de skal få et godt liv.

Noter 1 https://www.sintef.no/prosjekter/ forskning-pa-individuell-vurdering-iskolen-fivis/ 2 Adresseavisen 9.5.2018: «Muntlig gir deg en supersjanse». 3 https://www.dagsavisen.no/innenriks/ eksamen-far-strykkarakter-1.1129405 4 https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/QlBnm4/Eksamensordningen-er-gammeldags-og-utdatert--Helene-Skjeggestad Aftenposten 7.5.2018 5 https://www.udir.no/globalassets/ filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/sluttrapport-ramboll.pdf 6 Svar på oppdragsbrev 03-17, deloppdrag 5 om standpunkt og eksamen» Ref. 2017/1677.

5


6

aktuelt   lb # 3-18

Har løfta fram viktig debatt – Takka vere Simon Malkenes har vi fått løfta fram ein viktig debatt om ytringsfridom

og ytringskultur, men vi har også sett utfordringane med eit altfor vidt krenkeomgrep, seier Rita Helgesen. DÅ LEKTOR VED Ulsrud videregående skole, Simon Malke-

nes, deltok i debatt på Dagsnytt 18, var det få som kunne sjå føre seg kva dette skulle medføre av støy. Dét som skulle vere eit innspel i ein debatt om inntakssystemet til vidaregåande skular i Oslo, utvikla seg til noko langt meir: Ytringsfridom, ytringskultur, krenkingsomgrepet og styringa av Oslo-skulen. Malkenes, som vart sjukemeldt, har fått massiv støtte frå lærarkollegaer, og har i etterkant motteke to prisar; Fritt Ords Honnørpris og varslarprisen Stockmanns Hammer. – Det burde vere ei sjølvfølge at lektorar og lærarar kan ytre seg fritt om forhold i norsk skole utan at det skal vere så belastande som det har vore i Malkenes sitt tilfelle, seier Rita Helgesen. Ho håper at saka kan bidra til å endre haldningane hos skuleeigarar og myndigheiter.

Himle med augene Malkenes-saka viser problemet knytt til den nye formuleringa i opplæringslova, paragraf 9 A-5, som skal beskytte elevar mot krenkingar og gir rektor plikt om å varsle. – Definisjonen på krenking er for vid, og dette åtvara vi mot då lovendringa var ute til høyring. No kan ein skule vedta at ein lærar har krenka ein elev utan at læraren får lov til å uttale seg, eller får innsyn i saka. Vi har døme på at bagatellmessige hendingar blir meldt inn som krenkingar.

Rita Helgesen og Øystein Hageberg i Norsk Lektorlag snakka til politikarane på høyringa i Oslo bystyre 22. mai.

Ein lærar vart rapportert inn til skuleeigar for å ha «himla med augene». Ho seier at intensjonen bak paragrafen er viktig og riktig. Elevar må kunne varsle dersom dei vert krenka eller trakassert, men lærarar må ha høve til kontradiksjon.

Ikkje nok å snakke Øystein Hageberg, fylkesleiar i Oslo Lektorlag, og kollega av Simon Malkenes, deltok også på høyringa i bystyret. Han hadde ein krystallklar beskjed til Oslo-politikarane: – Det er ikkje nok å snakke ytringsfridomen opp. Dokker må sjå på dei djupe strukturane. Dokker må sjå på verknaden av korleis budsjettdisiplinen vert praktisert. Etaten må få instruks og midlar til å løyse situasjonar når problema

Malkenes-saka Simon Malkenes er gjest i Dagsnytt 18. Han skildrar ein typisk kaotisk klassetime for å illustrere problemet med karakterbasert opptakssystem og fritt skuleval i Oslo. Han nyttar forbokstavane til elevane.

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen seier at undersøkingane i personalsaka mot Malkenes er avslutta.

Simon Malkenes vert kalla inn til rektor som har sendt inn varsel til skuleeigar i tråd med § 9A-5 i opplæringslova fordi nokre av elevane skal ha blitt krenka.

11. MAI: I eit opprop i Dagsavisen skriv 363 lærarar i Oslo-skulen

5. MARS:

13. MARS:

8. APRIL: Det vert trykt eit lesarinnlegg i Aften­posten der 30

elevar i ei namngitt klasse seier dei føler seg krenka av Malkenes sitt innslag i Dagsnytt 18. Det vert seinare stilt spørsmål om kven som hadde skrive innlegget og om ein avdelingsleiar ved skulen hadde bidratt. Ein av elevane står fram med namn og fortel at ho sto bak lesarinnlegget. 25. APRIL:

30. APRIL:

Simon Malkenes får varslarprisen Stockmanns

Hammer at dei må kunne peike på negative sider ved skulesystemet utan frykt for represaliar Fritt Ords Honnør blir tildelt Simon Malkenes for at han set kritisk søkelys på manglande ytringskultur i Osloskulen. 14. MAI:

22. MAI: Open høyring i Oslo bystyre om ytringsfridom i skulen.

Nesten 500 lærarar og lektorar deltek på ei markering for ytringsfridom.


lb # 3-18   aktuelt

vert rapporterte. Ingen melder frå om problem dersom meldingane blir ignorerte. Det er eit trugsmål mot ytringsfridommen dersom ingenting skjer når du bruker den, sa han på høyringa 22. mai.

Må ha ytringskultur I same høyringa uttalte jurist Anine Kierulf at vi ikkje kan ha eit demokrati utan at vi veit kva makthavarane våre står

for, og utan at vi veit kva den politikken dei fører gir av konsekvensar. Dersom vi ikkje kan la oss informere om dét, er det uråd å vere opplyste borgarar som kan ta reelt stilling ved val. – Kunnskap om ytringsfridom er ikkje nok. Vi må også ha ein kultur som opnar for kritikk – sjølv om det er krenkande og sårande, sa ho. Kierulf åtvara om at den aukande omdømmetenkinga er ein stor trussel mot reell ytringsfridom. Vi må være på vakt mot dette, sa ho.

Markering på Eidsvoll plass Nesten 500 lærarar stilte opp på Eidsvoll plass tysdag 22. mai. Dei demonstrerte for lærarane sin rett til å ytre seg fritt. Simon Malkenes fekk støtteerklæringar og gratulasjonar frå talarstolen.

DEI TRE LEIARANE , Steffen Handal i Utdanningsforbundet,

Anne Finborud i Skolenes Landsforbund og Rita Helgesen i Norsk Lektorlag heldt appellar framføre Stortinget då dei inviterte til ei markering for lærarane sin rett til å ytre seg fritt.

Litt Simon – Absolutt alle er for ytringsfridom. I prinsippet. Det er når den faktisk vert teken i bruk, at problema oppstår. Dette har vi sett gong på gong. Leiarar må vise, i praktisk handling, at dei verdset kritiske ytringar. Og dei må gjere det når kritikken faktisk blir ytra. Vi lærarar skal alle vere litt Simon, sa Handal.

Rektorar i same båt Leiar i Skolenes Landsforbund, Anne Finborud, var oppteken av å at dette ikkje må tolkast som eit angrep mot rektorane, slik Skolelederforbundet i Oslo såg ut til å oppfatte det i høyringa i Oslo rådhus tidlegare på dagen. – Vår erfaring er at rektorane har minst like stor munnkorg i offentlege debattar som lærarane og andre tilsette. Vi er i same båt. Dette er systemkritikk, og den massive støtta saka har fått vitnar om at vi er mange som kjenner oss igjen, sa Finborud.

Absurd vidt Også Rita Helgesen i Norsk Lektorlag gratulerte Malkenes med ytringsfridomsprisane, og viste til at han har brei støtte. Ho kunne rapportere om dårlege kår for ytringsfridommen ute i skulen. – Kvart år spør Lektorlaget medlemmene sine om ytringsfridom, og svara gjer oss urolege. Over halvparten er redde for å kritisere forhold på eigen skule. Fire av ti vel å ikkje uttale

Anne Finborud (Skolenes landsforbund) og Rita Helgesen (Norsk Lektorlag) skulder ved skulder for ytringsfridom på Eidsvoll plass 22. mai. Saman med Utdanningsforbundet talte dei for nesten 500 lærarar.

seg av frykt for negative reaksjonar frå arbeidsgjevar. Under 23 prosent svarer at dei kan uttale seg fritt til journalistar om tilhøve ved eigen skule. Dette gjeld dessverre i heile landet, fortalte ho. – Norsk Lektorlag krev nulltoleranse for at lærarar og lektorar ikkje får uttale seg fritt. Paragraf 9A-5 må rettast opp, slik at også lærarar har rettssikkerheit. I dag har vi fått eit absurd vidt krenkingsomgrep, sa ho.

7


8

aktuelt   lb # 3-18

KS

Lønnsvekst på nesten tre prosent Lektorene får en lønnsvekst på 2,95 prosent i årets lønnsoppgjør. Dette ligger noe over frontfaget, men er likevel ikke nok til å rette opp den svake lønnsutviklingen lektorene har hatt de siste årene. RETT FØR MIDNATT kom Akademikerne

til enighet med KS i kommunesektoren. Årets lønnsoppgjør i kommunene hadde en ramme på 2,8 prosent. Av denne rammen var 1,7 % allerede fordelt gjennom overheng (helårsvirkning av fjorårets lønnsoppgjør) og glidning (lønnstillegg gitt utenom tariffoppgjøret). Det gjenstod dermed bare 1,1 % til fordeling på tabellen for minstelønnssatser.

Fra 8 800 til 12 300 – Selv om vi er skuffet over at det ikke var vilje til å gi lektorene det lønnstillegget de trenger for å rette opp flere års skjevheter, er vi fornøyde med at Akademikerne og Norsk Lektorlag fikk til en vesentlig forbedring fra det første tilbudet fra KS. Lektorer med tillegg får med dette oppgjøret en lønnsøkning på mellom 8 800 og 12 300 kroner avhengig av ansiennitet, sier Tonje Leborg. Det lå an til at en større andel av potten til fordeling skulle gis til ansatte med kortere utdanning, men dette godtok ikke Akademikerne.

Lektorene må prioriteres – Lektorene må prioriteres i årene fremover. Vi mener lokale forhandlinger gir de riktige verktøyene og er

nødvendig for at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass – og at norsk skole kan beholde og tiltrekke seg flinke folk, sier Akademikernes forhandlingsleder, Jan Olav Birkenhagen. Akademikerne har over flere år jobbet for at lektorene skal få forhandle lønnen sin lokalt på den enkelte arbeidsplass, slik som er vanlig i resten av arbeidslivet.

– Resultatet viser nok en gang behovet for å arbeide ufortrødent videre mot et system med kollektiv lokal lønnsdannelse, sier generalsekretær Otto Kristiansen, hovedansvarlig for tariffoppgjøret i Norsk Lektorlag.

Ikke lokale forhandlinger Det er ikke avsatt midler til lokale pottforhandlinger i 2018.

Minstelønnstabell i KS per 1. mai 2018 (sentrale lønnstillegg per 1. mai 2018 i parentes) 0 år

2 år

4 år

6år

8 år

10 år

16 år

Adjunkt med tillegg

474 700 (+8 500)

484 400 (+8 800)

489 000 (8 800)

493 300 (+8 900)

503600 (+9 000)

520 300 (+9 300)

559 900 (+11 200)

Lektor

498 600 (+8 800)

508 400 (+8 900)

514 100 (+9 000)

519 100 (+9 200)

524 300 (+9 400)

551 700 (+10 000)

603 800 (+11 600)

Lektor med tillegg

514 700 (+8 800)

525 100 (+9 100)

530 800 (+9 200)

535 800 (+9 400)

543 800 (+9 600)

569 100 (+10 100)

631 000 (+12 300)


lb # 3-18   aktuelt

OSLO KOMMUNE

Endelig åpning om medbestemmelse AKADEMIKERNE KOM TIL enighet med

Oslo kommune i mekling natt til torsdag 24. mai. Akademikerne brøt forhandlingene 1. mai, fordi man ikke fikk gjennomslag for å innføre lokale forhandlinger for medlemmene i Oslo. Lønnsoppgjøret i Oslo fikk samme økonomiske ramme som resten av arbeidslivet med 2,8 prosent. Det ble gitt et sentralt tillegg på 1,75 %, men minimum 7 700 kroner. Det mest gledelige var at Oslo kommune for første gang åpner for samtaler om medbestemmelse i arbeidstidsavtalen i Oslo-skolen. Norsk Lektorlag har, sammen med Tekna, Samfunnsviterne, Naturviterne og NITO, over 600 medlemmer i undervisningsstillinger i Oslo kommune. Ingen av organisasjonene har vært part i særbestemmelser for skoleverket som er inngått med Utdanningsforbundet, og Akademikerne har stilt krav om medbestemmelse i egen arbeidstidsavtale i ti år.

Forhandlingsansvarlig for Oslo kommune, Tonje Leborg, er glad for at Akademikerne endelig har fått gjennomslag for å endre avtaleverket: – Vi har stilt krav om må få medbestemmelse i arbeidstidsavtalen i Oslo kommune siden oppgjøret i 2008. I år fikk vi endelig gjennomslag for at det skal settes i gang en prosess for å øke medbestemmelsen til flere organisasjoner. Dette gjelder blant annet arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet, som er sentral for Norsk Lektorlag. Dette er et viktig skritt i retning av et mer åpent og demokratisk avtaleverk, sier hun. Oslo kommune vil i løpet av tariffperioden 2018–2020 invitere de fire forhandlingssammenslutningene til samtaler om dette.

Lønnstabell Oslo kommune per 1. mai 2018 * Ltr

Tillegg

Per. 1. mai 2018

Lektor

35

8 400 487 500

0–4 år Lektor med opprykk 5 år

36

8 600 496 000

37

8 700 505 400

6 år

0–4 år

38

8 900 513 800

7 år

5 år

39

9 000 522 800

8 år

6 år

40

9 200 532 400

9 år

7 år

41

9 400 541 400

10–11 år

8 år

42

9 500 551 300

12 år

9 år

43

9 700 561 600

13–14 år

10–11 år

44

9 900 571 000

15 år

45 10 100 582 100 46 10 300 593 700

12 år 13–14 år

16 år +

15 år

47 10 500 605 400 48 10 700 617 000

16 år +

Lokale forhandlinger til høsten Det skal gjennomføres lokale forhandlinger til høsten tilsvarende 0,4 prosent av lønnsmassen. Disse skal sluttføres innen 31. oktober 2018.

* Merk: I Oslo kommune er 2 prosent pensjons­ innskudd trukket fra lønnstabellen. Dette er ikke gjort i lønnstabellen til KS.

STATEN

Frontfag, ansiennitetstillegg og én lønnsstige AKADEMIKERNE OG STATEN har etter

mekling kommet til enighet i årets lønnsoppgjør i staten. Det settes av 2,8 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2018. Dette betyr reallønnsvekst for Akademikernes medlemmer. Dette betyr at all disponibel økonomi går til lokale, kollektive forhandlinger. Forhandlingene skal være sluttført innen 31. oktober.

Fra 39 rammer til én lønnsstige Den nye avtalen erstatter 39 ulike lønnsrammer med én lønnsstige. Lønnsstigen gir ansatte som omfattes

av ordningen, 1,1 prosent årlig lønnsvekst i 10 år. Tillegget beregnes av faktisk årslønn. En konsekvens av avtalen er at flere av Akademikernes medlemmer som tidligere stanget i et lønnstak nå får automatiske opprykk.

Dette er nytt i avtalen: • Nyansatte akademikere i rekrutteringsstillinger får bedre betingelser. Akademikertillegget heves til kr 449 400. • Flere akademikere får automatiske ansiennitetsopprykk. Stipendiater

sikres en årlig lønnsvekst på tre prosent. • Lokal lønnspolitikk blir viktigere. Den skal være skriftlig nedfelt og kjent blant de ansatte. Arbeidsgiver skal tilby arbeidstaker en årlig lønnssamtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvordan arbeidstaker kan oppnå bedre lønnsutvikling. • Lånerammen i Statens pensjonskasse økes til kr. 2 millioner. • Alle stillinger i Akademikernes avtale er unormerte.

9


10

aktuelt   lb # 3-18

For dårlig spesialpedagogisk tilbud Mange barn og unge får hjelp altfor sent, og annenhver elev med spesialundervisning får det av ufaglærte. DETTE VISER DEN nye rapporten Inklu-

derende fellesskap for barn og unge som ble overlevert kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i mars. Rapporten er utarbeidet av en ekspert­ gruppe ledet av Thomas Nor­d ahl. Ekspertgruppen skulle gi en tilstandsbeskrivelse og foreslå forbedringer.

Omfattende assistentbruk – Rapporten viser at kompetanse er helt avgjørende for kvaliteten på spesial­ undervisningen, sier Rita Helgesen. – Ekspertgruppen skriver i rapporten at man kan anta at det er en økonomisk motivasjon bak den omfattende assistentbruken i skolen, sier hun, og legger til at det er et stort problem at

det ikke stilles krav til kompetanse til dem som skal undervise barn og unge som trenger ekstra oppfølging.

• Skolenes spesialundervisning har ofte lave forventninger til elevenes læring, og elevene lærer mindre enn de kunne gjort med et godt opplegg.

Store utfordringer Mellom 15 og 25 prosent av alle barn har behov for tilrettelagt pedagogisk undervisning. Ekspertgruppen slår fast at dagens system har store utfordringer: • Mange møter ansatte i barnehage og skole uten pedagogisk kompetanse. • Annethvert barn som får spesialundervisning får det av ufaglærte. • Det tar for lang tid før barn og unge får hjelpen de trenger. • Systemet virker ekskluderende. Én av tre elever som får spesialundervisning blir tatt ut av klasserommet.

Ekspertgruppen foreslår en rekke konkrete forslag, blant annet etablering av et eget pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler, og en ny tverrfaglig pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner som skal erstatte og inkludere dagens PP-tjeneste og deler av Statped. Norsk Lektorlags fagutvalg for pedagogikk skal se på rapporten, og vil sende innspill før Norsk Lektorlag svarer på høringen som har frist 15. august.

Saers anker dommen Lektor Clemens Saers saksøkte Oslo kommune etter en voldshendelse der han ble skadet av en elev i klasserommet. Han tapte saken tidligere i vår, men vil anke dommen. CLEMENS SAERS BLE i mai 2014 angre-

pet av en elev som forsøkte å trenge seg inn i klasserommet, og Saers har fått varig men etter hendelsen. Den 18-årige eleven ble senere dømt til 60 dagers fengsel og samfunnsstraff for to tilfeller av vold og trusler.

Kritikk, men ikke uaktsomt Saers gikk til sivilt søksmål mot Oslo kommune og krevde oppreisning fra kommunen etter skadeerstatningsloven. Saers tapte søksmålet, men slapp å betale sakskostnadene for motparten fordi retten mente det var god grunn for å prøve saken. Hver av partene har måttet bære sine saksomkostninger. Skoleledelsen fikk kritikk for å ha holdt tilbake informasjon om elevens fare­ potensial, men retten fant ikke at det

var snakk om grov uaktsomhet etter skadeerstatningsloven.

Rettsløs situasjon – Det er ikke liv laga for lærerstanden i Norge hvis denne dommen blir stående. Da har vi en rettsløs situasjon for lærerne, har Saers uttalt til Nettavisen. Saers advokat Thorkil H. Aschehoug har bekreftet anken: – Vi mener det foreligger feil ved rettens bedømmelse av de faktiske forhold og feil ved rettsanvendelsen.

Samlet inn 90 000 Clemens Saers er tidligere intervjuet i Lektorbladet om voldshendelsen, og forteller der om en vanskelig situasjon der han opplever at eleven fikk langt bedre støtte og bistand enn han selv.

– Jeg meldte meg ut av Utdanningsforbundet vinteren 2014, og hadde ikke rukket å melde meg over til Norsk Lektorlag da dette skjedde, fortalte han. 29. mai spør han i Aftenposten om det er riktig at dette skal forbli en privat sak. – Fagforeningene forstår åpenbart ikke at denne saken gjelder alle lærere og alle skoler i Oslo, og at dommen derfor bør ankes. At det var min skole og jeg som ble rammet, var jo en tilfeldighet, skriver han, og ber lærerorganisasjonene om å ta grep. Det ble i vår laget en innsamlingsaksjon til støtte for Saers’ sak, og det ble samlet inn nesten 90 000 kroner. Det har ikke lykkes Lektorbladet å få noen kommentar fra Saers eller Aschehoug før bladet gikk i trykken.


lb # 3-18   aktuelt

Lektorstatusen Statusen til lærarar og lektorar stig. 43 prosent av befolkninga ser på lektor som eit høgstatusyrke. Berre 22 prosent meiner læraryrket har høg status.

RESPONS ANALYSE GJORDE i mai ei

undersøking om korleis den norske befolkninga ser på statusen til ulike yrke. Responsundersøkinga spør om 18 yrke, og dei fleste har stabile tal frå 2015 til 2018 – ingeniørane og politikarane gjer dei største statusbyksa.

Opp sidan 2015 Det finst berre målingar av status til lektor etter 2015, fordi dei fleste undersøkingar av status og yrke berre spør om læraryrket. Lektorstatusen har gått opp sidan første målinga i 2015. Då var det 40 prosent som meinte yrket hadde høg status. I 2018 var andelen oppe i 43 prosent.

Endeleg betring for læraryrket Respons Analyse gjennomførte same statusundersøking i 2009, men då var ikkje lektor med. 16 prosent meinte læraren hadde høg status i 2009 og

andelen var heilt lik i 2015. No ser det endeleg betre ut: 22 prosent meiner i dag at læraryrket har høg status.

Andel av befolkninga som meiner yrka har høg status Høg status

2015

2018

Kjønnsforskjellen

Lege

87 %

87 %

Kvinner rangerer lektortittelen høgare og lærartittelen lågare enn menn. Nesten halvparten av kvinnene i undersøkinga (46 prosent) meiner lektor har høg status, og 18 prosent meiner lærar har høg status. Berre 4 prosent av kvinnene ser på lektor som eit lågstatusyrke, medan 18 prosent meiner det same om lærar.

Advokat

78 %

81 %

Ingeniør

62 %

69 %

Psykolog

61 %

65 %

Økonom

40 %

43 %

Politi

40 %

43 %

Lektor

40 %

43 %

Politikar

27 %

35 %

Forfattar

27 %

29 %

Sjukepleiar

24 %

26 %

Journalist

21 %

23 %

Lærar

17 %

22 %

Musikar

17 %

19 %

Handverkar

Undersøkinga vart gjennomført på Respons Analyse sitt web-panel i mai 2018 opp mot eit representativt utval. Respondentane er blitt presenterte for eit sett av yrke, og blitt bedne om å seie om dei meiner dette yrket har høg status, verken høg eller låg, eller låg status.

16 %

18 %

Offentleg sakshandsamar

6%

8%

Sal/marknadsføring

6%

7%

Frisør

4%

5%

Butikkmedarbeidar

4%

4%

2015

2018

Lærar Låg status

13 %

15 %

Verken eller

69 %

63 %

Høg status

17 %

22 %

Lektor Låg status

3,8 %

6,5 %

Verken eller

56,0 %

50,5 %

Høg status

40,2 %

43,0 %

Høgare status med lektortittel. Her er nokre ferske lektorar frå NTNU mai 2016. Foto: Kim Ramberghaug.

11


12

aktuelt   lb # 3-18

Tre ja – Akademikerne svarer i juni Styret i Norsk Lektorlag tek stilling til avtalen om ny offentleg tenestepensjon 30. mai. Fleirtalet av medlemmene organisert i LO, YS og Unio har allereie sagt ja. FYLKESLEIARANE I NORSK LEKTORLAG

var samla i Oslo 8. mai, og dei melde om at få har teke kontakt med dei om den nye pensjonsavtalen. Fleire tolka dette som ein mild resignasjon, der ein ikkje ser noko anna alternativ enn ei omlegging av pensjonsordningane, sidan levealdersjusteringane frå 2009 ville gitt dårlegare og dårlegare pensjonsvilkår for komande årskull. Pensjonsavtalen har vore tema på mange årsmøte i fylkeslaga, og har skapt debatt der. Dei som har uttalt seg kritisk til forslaget til ny pensjonsavtale, har særleg peika på at arbeidstakarar over 67 år som ønskjer å stå i jobb, i dag taper pensjon på det. – Sjølv om fleire har peika på at yngre får dårlegare pensjonsordningar

enn dei som går av no, er det semje om at den nye ordninga sikrar dei yngre generasjonane betre enn om ein held fram med gamal ordning, seier Rita Helgesen, leiar i Norsk Lektorlag.

Ja i uravstemming Det var i mars partane i offentleg sektor vart samde om ei ny pensjonsordning for 800 000 offentleg tilsette. Dei fire hovudorganisasjonane skulle etter dette ta stilling til om ein sa ja eller nei til forslaget. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fekk beskjed frå dei tre hovudorganisasjonane, LO, Unio og YS, onsdag 23. mai. Trass i ein viss motstand frå ein god del medlemmer viste uravstemmingane at

fleirtalet av medlemmene har stemt ja til forslaget til avtale om ny offentleg pensjon. I Utdanningsforbundet var det berre kvar femte medlem (21 prosent) som deltok i uravstemminga, og av desse stemde 64,4 prosent ja til ny tenestepensjon i offentleg sektor, 35,6 prosent stemde nei. Styret i Norsk Lektorlag tek stilling til pensjonsavtalen i møte onsdag 30. mai. Alle forbunda i Akademikerne skal ta stilling til forslaget til ny pensjonsavtale i løpet av juni, og har frist 1. juli for å melde tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet.

Regjeringa og partane blei samde om ny pensjonsordning for offentleg sektor 3. mars 2018. Tre av fire hovudorganisasjonar har overlevert ja til statsråden frå sine forbund. Akademikerne, her representert ved Anders Kvam (nr. to frå venstre bakerst), har ikkje svart enno.


lb # 3-18   aktuelt

I ny pensjonsordning vil alle år i arbeid fram til 75 år gje pensjonsopptening.

Fakta om ny pensjonsavtale Kvifor måtte den offentlege tenestepensjonen endrast? Offentleg tenestepensjon måtte bli tilpassa pensjonsreforma i folketrygda frå 2009. Etter levealdersjusteringa i 2009 vart – med gamal ordning – pensjonane lågare og lågare for kvart årskull. Dagens ordning har eit tak på opptening på 30 år. Med full opptening ved 67 år får ein ikkje meir i pensjon ved å jobbe lenger. Det er dermed vanskeleg å kompensere for levealdersjusteringa ved å stå lenger i arbeid. Ny ordning frå 1963-kullet Ordninga skal gjelde frå 2020 for dei 800 000 tilsette i staten, kommunane og sjukehusa, og vil gjelde for dei fødde i 1963 eller seinare. Hovudtrekk i ny ordning • Du får ei årleg pensjonsopptening på 5,7 prosent av inntekt mellom 0 og 12 (G er no på 93 634 kroner). • Du får i tillegg ei pensjonsopptening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent. • Alle år i arbeid fram til 75 år vil gi pensjonsopptening. • Pensjonen skal reknast ut uavhengig av folketrygda. • Du kan ta ut pensjonen fleksibelt frå 62 til 75 år og kombinere dette med å stå i jobb, utan at pensjonen blir redusert. Korleis er tenestepensjonen for dei fødd i 1962 og tidlegare? Denne gruppa blir ståande i dagens ordning. Det betyr at dei kan gå av med AFP frå dei er 62 til dei er 67 år (tidlegpensjonsordning). Frå 67 år kan dei gå av med alderspensjon. Det er ikkje høve til å ta ut pensjon og arbeide med full lønn i offentleg sektor samtidig. Korleis blir dei nye samordningsreglane? Pensjon frå eksisterande ordning inkludert folketrygd er 66 prosent av inntekt før levealdersjustering. Å rekne ut kva tenestepensjonen skal bidra med i tillegg til folketrygda er kalla samordning. Det har til no mangla samordningsreglar for dei som får pensjon frå den nye folketrygda (for dei fødde i 1954 eller seinare). Desse reglane er no på plass. Reglane er utforma slik at alle vil få utbetalt tenestepensjon, og er også justert slik at det blir noko større utteljing for dei som står lenger i jobb for dei eldste av desse overgangskulla.

Kva betyr individuell garanti? Dei som er fødde seinast i 1958 har ein individuell garanti. Garantien sikrar dei med 30 års opptening eit samla pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønna ved 67 år. Den individuelle garantien blir gradvis trappa ned for årskull fødde mellom 1959 og 1967. Garantitillegget er avhengig av talet på oppteningsår i gamal ordning. Korleis ser den nye AFP-ordninga ut? AFP-ordninga går frå å vere tidlegpensjonsordning til å gi livsvarig utbetaling slik ordninga er i privat sektor. Du får pensjonsopptening til du er 62 år. AFP kan takast ut valfritt frå 62 til 70 år og kan kombinerast med arbeidsinntekt, utan at pensjonen vert redusert. Kva med dei som ikkje har rett på AFP? Dei som ikkje kvalifiserer til AFP vil få ein såkalla betinga tenestepensjon. Denne blir tent opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G til og med det året ein fyller 61 år. Denne kan ein ta ut ved sidan av arbeid frå ein er 62 til 70 år, og er på same måte som tenestepensjon og AFP ei livsvarig ordning. «Tidlegpensjonstillegg» for årskull 1963 og 1970 1963-kullet er det første årskullet som ikkje får dagens AFPordning. Det blir gitt eit overgangstillegg på inntil 0,15G årleg til dei som er fødde i 1963. Tillegget blir trappa ned gradvis for årskulla fram til 1970, og vert gitt i alderen 62 til 67 år dersom ein vel å gå av med pensjon. Ordninga er av fleire blitt omtalt som «slitartillegget». Kva betyr ny pensjonsordning for dei unge? Med reglane for levealdersjustering frå 2009 er det dei unge som vert hardast råka, fordi dei har ein lengre forventa levealder enn eldre generasjonar. Med ny ordning vil ein få pensjonsopptening for alle år i arbeid. Slik vil ein ha betre høve til å kompensere for dei låge nivåa enn tidlegare. Kva med særaldersgrensene? Dette skal det bli forhandla om i ein eigen prosess. Det same gjeld ny pensjonsordning for uføre.

13


14

fagfornyelsen   lb # 3-18

Geir Olav Kinn

Leder av fagutvalget for norsk

Hva skjer med norskfaget? Tredje utkast til kjerneelementer i faget har vært ute til høring. Resultatet av høringsrunden kjenner vi ikke ennå, og det kan bli noen endringer. Hvordan blir norskfaget i videregående skole, dersom det meste av det som står i forslaget, blir gjennomført i den nye læreplanen? Jeg har vært med på å granske og kommentere de tre utkasta som har kommet som medlem av Fagutvalget for norsk i Lektorlaget, og vil trekke fram noen forhold jeg mener er sentrale.

Ikke lett å slanke seg! Et mål med fagfornyelsen har vært å slanke de forskjellige faga, for å kunne bruke mer tid på de elementa som blir igjen. Dermed ønsker man å oppnå såkalt «dybdelæring». Dette har mange norsklærere applaudert, for vi har altfor mange elementer vi skal håndtere nå i forhold til tida vi har til rådighet. Men det er ikke lett å ta bort elementer fra et fag, særlig ikke når det kan sette følelser eller pressgrupper i sving. Det er politisk umulig å gjøre noe med skriftlig sidemål, kjennskap til samisk og til nabospråka, f.eks. Både Fagutvalget og andre har påpekt at for lite er tatt bort fra faget.

Men noe har skjedd. Det som noen år har vært betegnet som «kreative tekster», er borte. Mange har slitt både med å undervise i dette og ikke minst å vurdere slike tekster. Dette skulle være en teksttype, ikke en sjanger, et skille som ikke er helt opplagt. Sjangerbegrepet er borte fra gjeldende læreplan, men nå skal det inn igjen. Begrunnelsen for å ta bort «kreative

tekster» er at universiteter og høgskoler etterspør studenter som kan skrive resonnerende og analytiske tekster, ikke skjønnlitterære. Noen vil nok mene at elevene blir fratatt en mulighet for å utfolde seg skriftlig, men god sakprosa kan også være kreativ! Forslaget tar riktignok ikke steget fullt ut – på vg1 skal elevene fortsatt skrive fortellinger. Det skulle man tro de hadde gjort nok i grunnskolen. Elevene i videregående burde få bruke tre år på å konsentrere seg om å skrive sakprosa. Tekstbegrepet generelt er for øvrig fortsatt «utvidet» til også å gjelde bilder og visuelle uttrykk. Det er ikke noe som blir stresset veldig, men mer sett på som en selvfølge. Det andre som har skjedd, vekker flere reaksjoner. Gammel kulturhistorie skal reduseres. Det gjelder både språkhistorie, litteraturhistorie og norrønt språk. Det siste er det riktignok ikke mye av nå heller. Det er uklart hvor radikal denne endringa blir, fordi kjerneelementa er vage her. Man kan frykte at faget blir helt historieløst, og det vil være svært uheldig i ei tid som preges

av det flyktige og fragmentariske. På den annen side kan man jo hevde at nasjonsbygginga snart må være over, at forholdet til Danmark etter 1814 ikke er så aktuelt lenger, selv «gullalderen» på slutten av 1800-tallet begynner å bli fjern. Og de fleste norsklektorer har vel et snev av dårlig samvittighet for ikke å få tid nok til moderne litteratur. Men kronologi er et uovertruffent pedagogisk hjelpemiddel, og noe forankring i historien må beholdes, får vi tro. Personlig vil jeg f.eks. hevde at den norrøne litteraturen er så viktig for norsk identitet at den bør være obligatorisk. Et minimum av kjennskap til norrønt språk er viktig for å forstå språklige forhold i nyere tid.

Retorikken seiler videre. At elevene skal lære å ha en kritisk tilnærming til tekster, er fortsatt viktig. Faget har arvet et begrepsapparat fra den klassiske retorikken for å få til dette. Grunntanken om at elevene trenger et verktøy for å «avsløre» hvordan tekster påvirker, er selvsagt riktig. En ulempe med denne typen analyse har vært at det for noen elever har blitt


lb # 3-18   fagfornyelsen

Det er tvilsomt om vi vil oppleve at vi får så mye bedre tid i faget.

ei rein opplisting av begreper. Det vil være ønskelig at den nye læreplanen kunne begrense dette noe. Det er fullt mulig å gjennomskue tekster uten en mengde greske begreper.

Men hva med grammatikken? Grammatikk er nødvendig kunnskap i mange sammenhenger. Grammatiske begreper gjør retorikkopplæringa mer presis, den er nødvendig for å forstå hvorfor utlendinger sliter med norsk ordstilling og er i det hele tatt grunnleggende. Ifølge et av kjerneelementa skal elevene sammenlikne norsk med andre nordiske språk. Da må man beherske begreper som kan brukes til dette. Når man ser forslaget til kjerneelementer gjennom hele skoleløpet, er grammatikken med. Et problem er at dette er sider ved språkopplæringa som er kommet i miskreditt, med den følge at mange elever når de kommer på videregående nå synes uten kunnskaper om elementære begreper som substantiv, verb, subjekt osv. De skal ha lært dette i grunnskolen i dag også, men det som elevene kanskje har kunnet, forsvinner på veien, antakelig fordi det ikke blir brukt. Situasjonen vil neppe endre seg etter fagfornyinga. Norrønt språk er altså borte i kjerneelementa, og dialekter er ikke spesifikt nevnt etter 4. klasse, selv om det er mulig å ha det med under «språklig variasjon». Dette har vært to emner der grammatikkunnskaper har vært nødvendige. Så praktiseringen av slike ferdigheter kan se ut til å bli mindre, og problemet med manglende grammatikkunnskaper blir enda mer skjult enn i dag.

Fortsatt ingen kanon. Det har ikke vært noen obligatoriske forfattere i gjeldende læreplan. Noen

har vært bekymret for det, men tradisjonen og den grundige gjennomgangen av litteraturhistorie har i praksis sørget for at Ibsen ikke har blitt borte. Nå ligger det altså an til å bli mindre av gammel litteratur, og dermed vil nok praksis endre seg. Ibsen kan forsvinne, men mer sannsynlig en del andre av «de store» på 1800-tallet. Her blir det sikkert nye diskusjoner i mediene.

Utforske og utforske Begrepet «utforske» er hyppig brukt i kjerneelementa. Det skal nok være et signal om «dybdelæring». Begrepet blir nærmest tømt for innhold – elevene skal f.eks. utforske den historiske bakgrunnen for dagens språksituasjon i Norge. Det er vel ingen som ser for seg at elevene skal forske på historisk kildemateriale når de skal drive med språkhistorie. I praksis skal de lære om dette på grunnlag av det andre har funnet ut, det er drøyt å kalle dette å «utforske». Men fordypningsoppgava på vg3 er beholdt, og her er man jo faktisk inne på noe som kan nærme seg forskning.

Skrive og skrive om. Skriveopplæring har fått mye større oppmerksomhet de seinere åra. Det er ingen tvil om at både elever og andre må bearbeide tekstene sine før de er ferdige. Kjerneelementa går langt i å foreskrive visse pedagogiske metoder, basert på «prosessorientert skriving». Fagutvalget har ment at læreplanen ikke skal påby spesifikke pedagogiske metoder. Det står ikke noe om hvilken opplæringsmetode som skal brukes i leseopplæringa. Heller ikke bør dette stå om skriveopplæringa. Så her må det være riktigere å si at elevene må lære å bearbeide tekstene sine, og så får det være opp til læreren å velge metode.

Det unevnelige. Elever og stadig flere lærere vil fjerne undervisninga i skriftlig sidemål. Det er et såpass stort emne at det ville monnet for å gi bedre plass til alt det andre. Men om noen skulle finne dette ønskelig, er det garantert politisk umulig.

Alt i alt? Som sagt i innledninga, det er tvilsomt om vi vil oppleve at vi får så mye bedre tid i faget. Det kan se ut til at det er det kulturhistoriske som blir mest redusert. Det vil nok smerte mange. Men jeg tror at det alt i alt vil være positivt at fokus i faget flyttes nærmere vår tid. Det kan øke motivasjonen til elevene, og kanskje gjøre at de leser mer og også forstår mer av hva de leser. Leseforståelse opplever mange som et problem som har tiltatt de seineste åra. Den skjønnlitterære skrivinga blir borte, iallfall på vg2 og vg3, og det vil lette skriveopplæringa. Litt bedre tid vil vi nok få, men ikke nok til å kaste elevene ut på de store dybdelæringsdyp, tror jeg.

15


16

fagfornyelsen   lb # 3-18

Fremmedspråk Kjerneelementene er viktige hver for seg, men det er samspillet mellom dem som gir helheten i faget AV | Katrine Dalbu Alterhaug, leder av fagutvalget for fremmedspråk

DAGENS LÆREPLAN I FAGET fremmed-

språk er nok ikke den som er mest preget av stofftrengsel, men det er likevel viktig at vi med fagfornyelsen får læreplaner som er konkrete og forståelige for elever og lærere. Faget fremmedspråk kan betegnes som stort og lite på én gang. Det har svært få timer. På ungdomstrinnet er kun 227 timer satt av til å lære fremmedspråk. På den andre siden skal læreplanen romme læring av svært mange ulike språk. I dag kan elever ta eksamen i 41 språk, enten som privatist eller i skolen. Hovedutfordringen har vært å finnel kjerneelement som kan romme alle språkene som læres i dag, men også alle språkene elevene i fremtiden kan komme til å lære og ville ta eksamen i. Kjerneelementgruppen stilte seg følgende spørsmål: Hva er det elevene uavhengig av språk har til felles?1 De fire kjerneelementene som ble foreslått og lagt ut til høring, er: kommunikasjon, interkulturell kompetanse, språklæring og flerspråklighet og språkteknologi og nye medier. Fagutvalget mener disse kjerneelementene dekker det viktigste i faget fremmedspråk, og at beskrivelsene stort sett er konkrete og gode. Våre innspill gikk imidlertid gjennomgående på de språklige formuleringene, og vi uttrykte forventninger om at språket i læreplanene må bli mindre abstrakt og mer tilgjengelig for elever, lærere og foreldre.

Kommunikasjon Kommunikasjon er selve kjernen i faget fremmedspråk. Fremmedspråk handler

om å forstå og bli forstått ved å u ­ tvikle kunnskaper og ferdigheter, både muntlig og skriftlig. Fremmedspråkfaget skal gi elevene gleden av å utforske og mestre ulike språkhandlinger og gi dem trygghet til å bruke språket fra første stund.

Interkulturell kompetanse Det interkulturelle perspektivet skal utvikle elevens bevissthet rundt og forståelse for egen og andres identitet, levesett og tenkemåter. På denne måten støtter interkulturell kompetanse opp om de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Fagutvalget mener at beskrivelsen av dette kjerneelementet er god, men å «utvikle nysgjerrighet» og «videre­utvikle nysgjerrighet» kan være problematiske formuleringer. Nysgjerrighet kan kanskje ikke utvikles, men faget kan ha som mål å «stimulere elevenes nysgjerrighet og interesse». Vi diskuterte også temaene etnosentrisme, stereotypier og fordommer, og fagutvalget var samstemte i viktigheten av disse temaene.

Språklæring og flerspråklighet For å øke læringsutbyttet i faget, bør elevene ha en bevisst og selvstendig tilnærming til hvordan de kan lære, både alene og sammen med andre. For å kunne ta språket i bruk i ulike kommunikasjonssituasjoner, må elevene ha kunnskap om og aktivt utforske målspråkets grunnleggende mønstre.  Det er videre positivt at man tar utgangspunkt i at elevene er flerspråk-

lige, ikke minst gir det trygghet for elever som har andre morsmål enn norsk.

Språkteknologi og nye medier Dette kjerneelementet er uten tvil det som skapte mest diskusjon i fagutvalget. Deler av fagutvalget er skeptisk til om dette er et kjerneelement og noe eget for fremmedspråkene. Dette fordi digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet, og alle fag skal og bør bruke digitale verktøy i opplæringen. Noen i fagutvalget mener på sin side at fremmedspråkene står i en særstilling når det gjelder hensiktsmessig bruk av digitale verktøy, fordi det gir unike muligheter til autentisk kommunikasjon, tilpasset læring av fremmedspråket og tilgang til målspråkkulturene. Bruken av språkteknologi og digitale medier vil også forandre seg underveis. Fra å være en døråpner i begynnelsen av faget bør det etter hvert brukes mer kritisk og selvstendig. Når elevene får mer forståelse for og innsikt i språkteknologi og digitale medier, vil de også forstå hvilke muligheter og begrensninger som ligger i bruken av dette som et verktøy for læring. Fagutvalget mener det i veiledninger til læreplanene bør legges vekt på at man skal avgrense og bruke teknologi på måter som gir god læring.

Noter 1 http://udirbloggen.no/det-store-ogvesle-faget-framandsprak/


lb # 3-18   fagfornyelsen

Engelsk Kjerneelementene viser at vi er på vei, men ikke langt nok for engelskfaget. AV | Marianne Eik, leder av fagutvalget for engelsk

DET BLIR STADIG viktigere å beherske

engelsk i en global interkulturell verden. Ikke bare i utdannelse og arbeidsliv, men også i (sosiale) medier og livet generelt. I Utdannings­direktoratets forslag til kjerne­elementer ser vi et økt fokus på språket som lingua franca og mediespråk. Det er betryggende, men fagutvalget mener likevel ikke at siste utkast til kjerneelementer dekker det viktigste innholdet i faget. Dagens læreplan er for omfattende, og foreløpig nås ikke målet om å lette fagtyngden og gi rom for dybdelæring. Fire kjerneelementer er foreslått: • Kommunikasjon; deler ikke lenger skriftlig og muntlig språk. Kreativt og skapende, før mer akademisk språk i videregående opplæring • Interkulturell kompetanse; nytt kjerneelement fremmer engelsk som verdens- og arbeidsspråk. Litteratur brukes målrettet for forståelse og kompetanse i kulturmøter • Språklæring; større og mer krevende om engelsk som system, utvikle språklæringsstrategier og forståelse i lys av eget morsmål • Språkteknologi og nye medier; nytt kjerneelement øker bevissthet om egen bruk, muligheter og begrensinger, kreativt og kritisk, med autentiske kilder og kommunikasjon, hjelpemidler og ressurser I tillegg fremstilles noen klare innholdsendringer: • Barnetrinnet legger vekt på språk­ læring og kommunikasjon

• Tradisjonell litteratur og kulturkunnskap legges under interkulturell kompetanse • Urfolk i engelsktalende land blir kun videregående Elevene må få mulighet til å lære språk og innhold over tid, og lærerne må få rom til å tilrettelegge for dette. Læring skjer i faglige aktiviteter og språkbruk som fremmer dybdelæring, men fagutvalget lurer på om kjerneelementgruppen i sin tolkning av dybdelæring har glemt selve prosessen. Det vises ikke til forskningsmessige begrunnelser for valgene, og forslagene følger heller ikke europeisk rammeverk for språk. Fagutvalget er spesielt bekymret for det vage og krevende nivået på språklæringen, samt et altfor omfattende pensum i forhold til timeantallet i faget. Engelsk må oppleves positivt fra starten, og derfor frykter vi at språkopplæringen blir for avansert på barnetrinnet, og foreldede metoder som ordbildeinnlæring må ut. Dersom man ønsker å legge føringer for lærerens valg av innhold i opplæringen, bør store, vage mål konkretisertes og tydeliggjøres. Vi mener progresjonen fra 10. trinn til VGO er urealistisk og at det ikke holder å gå fra det enkle til det stadig mer komplekse uten en punktvis logisk liste som spesifiserer mål for trinnet. Kjerneelementet interkulturell kompetanse må konkretiseres. Vi forutsetter at selve læreplanmålene vil dekke enda mer stoff gjennom spesifisering av samfunn, kultur og litteratur, men med så

høye krav til språklæring videreføres stofftrengsel. Hvor er kunnskap om USA, UK og andre engelsktalende land? Skal det nå kun fokuseres på fordommer, stereotypi og den skremmende bruken av ordet holdninger som til nå er skissert? Stadig foreslås sammenlign med egen kultur, noe som både kan fremme dem vs. oss og en potensielt uheldig oppfattelse av kulturelle normer, noe som i alle fall ikke kan karaktersettes. Skjønnlitteratur knyttet til interkulturell kompetanse er ønsket, men vi er usikre på begrepet språkteknologi og mener dette krever at annet pensum må vike. Det skjer ikke ved å legge urfolk til VGO, hvor akademisk skriving nettopp krever dybdelæring og prosess. Forståelse av engelsk som verdensspråk må inn tidlig, og historie og urfolk hører med i tidslinjen. Økt litteraturfokus, film, autentiske tekster og andre ressurser kan være utgangspunkt for kritisk refleksjon fra dag én ved å tilpasse nivået. Å lære å lære betyr å utvikle selvstendig tenking. Vi foreslår at «tenke­ord» presiseres, hovedsakelig er de nå på VGO og svært få (argumentasjon, refleksjon og drøfting). Det er heller ikke logikk i overgangen fra at elevene skal være kreative til å bli kritiske – skal ikke elever være kreative og nysgjerrige etter 7. trinn? Kritisk kilde- og referansebruk tydeligere frem. Kjerneelementene viser at vi er på vei, men ikke langt nok for engelskfaget. Utvalget håper å se en klar endring i læreplanmålene.

17


18

leserinnlegg   lb # 3-18

Kjære kunnskapsminister Jan Tore Sanner Eg sender deg eit brev som eg begynte å skrive til forgjengaren din i fjor vår, men som eg aldri fekk sendt fordi skulekvardagen tok meg, nok ein gong. Situasjonen eg beskreiv i fjor, har ikkje endra seg, og eg vel derfor å overmanne skulekvardagen lenge nok til å få ferdig dette brevet. Den første delen vart altså skrivi 22. mai 2017:

FREDAG 12. MAI fekk dei fleste spansk­

elevane mine på vg2 vite at dei ikkje kom opp i skriftleg eksamen i spansk. Sidan dei kom opp i eit anna skriftleg fag, forstod dei også at dei ikkje kom til å koma opp i munnleg eksamen i spansk, sjølv om eg sjølvsagt kan late som om det er ei teoretisk moglegheit for at dei kan koma opp i både skriftleg og munnleg eksamen i vg2. Vi har framleis igjen ein månad av skuleåret. Eg kan sjølvsagt true dei med at eg enno ikkje har sett standpunktkarakterar, men sidan vi må setje dei før første moglege dato for munnleg eksamen, må dei setjast 4. juni i år. Og sidan elevane har to veker klagefrist på standpunktkarakterar, og skulen vil at dei skal klage innan siste skuledag, vil dei få utdelt karakterkortet sitt tidleg i juni, og da hjelper det ikkje om eg latar som om vi ikkje set karakterane før siste skuledag. Det vil seie at eg ikkje får utnytta juni månad til å halde dei siste vurderingane for å sjå sluttkompetansen til elevane, men i staden må eg fylle timane med innhald som skal verke meiningsfullt for elevar som veit at dei ikkje kan gjera noko meir frå eller til for å få endra karakteren sin. Det er heller ikkje så lett å motivere elevar til å jobbe med faget når dei veit at skuleåret i praksis er over, sjølv om leiinga seier at vi ikkje kan gje dei fri fordi dei har krav på å få timetalet sitt. Tre av elevane mine hadde faktisk skriftleg eksamen i spansk i dag. Dei har enno ikkje fått alle timane dei har krav på ifølgje lærepla-

nen, for vi har framleis ein månad igjen av skuleåret, og det er framleis mange ting eg kunne ha lært dei som dei kunne ha fått bruk for på eksamen. Men dei har krav på å få timane sine ein heil månad etter eksamen. På fredag hadde eg historie i vg2. Dei har berre historie to timar i veka, ein dobbelttime, og eg har dei timane på fredag. På fredag var fem elevar borte fordi dei hadde eksamen i matematikk R1, og sju elevar var borte fordi dei hadde lesedag i framandspråk. Eg sat dermed igjen med halve klassa, og da kunne eg ikkje gå gjennom nytt stoff, for kva skulle da elevane som gjekk glipp av det nye stoffet gjera? Skulle dei få ekstralekse som straff fordi dei var så dumme å ha eksamen den dagen dei skulle få lære om reformasjonen og einevelda i Europa på 1500-talet? På fredag om litt over ei veke veit eg at sju elevar blir borte frå historietimen fordi dei skal ha eksamen i reiseliv og språk. Da hadde eg tenkt å starte med norsk historie frå 1500 til 1750. Eg får berre krysse fingra for at dei ikkje blir trekt ut til munnleg eksamen i historie i Vg3, men at det privilegiet heller fell på dei sju elevane som ikkje vart trekt ut til skriftleg eksamen, og som dermed kan delta i alle historietimane vi har igjen. Berre dei ikkje får munnleg eksamen på ein fredag, da. I dag hadde eg spansk i vg1. På slutten av timen skulle eg setja i gang eit par­a rbeid som dei skal jobbe med

åleine på onsdag. Da er nemleg ikkje eg på jobb fordi eg skal på sensorskolering. Tre av elevane kunne fortelje meg at dei også er borte på onsdag fordi dei skal ha eksamen. Pararbeid fungerer ikkje så bra dersom halve paret er borte. Og eg kan vel ikkje gje dei som har eksamen når dei andre jobbar i halve par, ekstralekse slik at dei blir ferdige med prosjektet likt med dei andre? Det må i tillegg seiast at eg har denne gruppa på måndagar og onsdagar, noko som har ført til at vi allereie har mista eller kjem til å miste åtte spansktimar berre etter påske på grunn av 2. påskedag, 1. mai, 17. mai og 2. pinsedag. Det er sjølvsagt flaks at ingen av desse raude dagane fell på ein fredag i år, slik at eg får ha historietimane mine. På måndag har eg spansk i vg2. Det er ei lita gruppe på berre sju elevar, og neste måndag er fem av dei borte fordi dei har lesedag i treningslære. Dei veit jo allereie at dei ikkje kjem opp i spansk, og i hovudet sitt var dei ferdige med spansk 12. mai da dei fekk eksamensmeldinga, men eg må likevel planlegge timane som vanleg fordi dei har krav på desse timane. Heilt vanleg blir det sjølvsagt ikkje, sidan eg berre sit igjen med to elevar. Nå har eg enno ikkje nemnt at eg sikkert skal ut og vera munnleg sensor eit par dagar i juni. Eg veit sjølvsagt ikkje når det skjer, og om det skjer, sidan vi ikkje får beskjed før ti dagar før eksamen, så sjølv om eg gjerne kunne


lb # 3-18   leserinnlegg

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner får to brev frå medlemmer i Norsk Lektorlag denne gongen. Dette er sendt frå lektor Helga Sandbu Holen.

tenk­je meg å få lagt gode planar for juni månad, der eg kanskje kunne begynne å førebu hausten for dei elevane som har gjennom­gåande fag, så må eg anten lage planar med mange atterhald i tilfelle eg er på munnleg sensur eller elevane skal ha munnleg eksamen, eller eg må berre bruke tida mi på andre ting sidan eg veit av erfaring at dei planane eg legg for juni, uansett ikkje blir gjennomførte. Det einaste eg veit heilt sikkert, er at eg blir borte ein dag for å reise på fellessensur. Da må eg berre håpe at naturfaglærarane eller idrettslærarane tek dei med på ekskursjon den dagen. Kjære kunnskapsminister. Det var så langt eg kom med brevet i slutten av mai i fjor. I år kom frustrasjonen over meg enda tidlegare fordi eg akkurat har funne ut at eg berre har to timar igjen med ei minispanskgruppe i nivå III som eg ser berre to timar i veka – på fredagar. Flaks for meg at vi har to inneklemte frifredagar dei neste to vekene, at elevane har norskeksamen fredagen etter det, at eg skal på sensorskolering fredagen etter det igjen, og at eg dermed ikkje ser desse jentene igjen før 8. juni, fire dagar etter at eg må setja standpunktkarakter på dei og ei veke før dei kanskje skal opp til munnleg eksamen. Eg kan gjerne innrømme at fristen for å setja standpunktkarakterar alltid kjem litt brått på meg, sidan eg i hovudet mitt ikkje på langt nær er ferdig med skuleåret når den fristen kjem, men i år hjelper det ikkje å vera ein månad i forkant heller når eg uansett ikkje ser elevane. Ikkje får eg planlagt tida etter 17. mai, for eg veit ikkje når elevane har skriftleg eksamen, kven som er til stades i timane, om elevane

mine kjem opp i munnleg eksamen i mine fag eller kor mange dagar eg må vera borte frå mine eigne elevar fordi eg skal vera munnleg sensor på andre skular. Det kan faktisk hende at eg kan få ein bonustime den 15. juni med desse jentene i minispanskgruppa, men det får eg først vite den 13. juni ved det første trekket til munnleg eksamen, når eg får vite om desse jentene skal ha munnleg eksamen 15. eller 21. juni. Det gjev meg ikkje særleg gode moglegheiter til å drive med langsiktig planlegging av dei siste viktige vekene i skuleåret. Og nå har eg ikkje ein gong orka å nemne russetida.

eksamen eller lesedag, men vi kan faktisk planlegge dei siste to månadene med undervisning i god tid fordi vi veit at både vi lærarane og elevane faktisk er der. I ideal­skulen min kan eg som lærar med godt samvit reise både på sensorskolering, munnleg sensuroppdrag og fellessensur utan å måtte tenkje på at elevane sit åleine igjen på skulen utan ein kvalifisert vikar, og utan at det går ut over timetalet deira, fordi elevane er ferdige med all undervisning når eksamensperioden startar, og fordi eksamen ikkje er rekna som ein del av det totale timetalet elevane har krav på.

Kjære kunnskapsminister. Eg ønskjer meg ein skule der vi kan ha fullt fokus på undervisning i fulle klasser, både i munnlege og skriftlege fag, fram til 15. mai eller ein annan fast dato. Etter den dagen har elevane ti dagar til fri disposisjon før eksamensperioden startar. I idealskulen min har elevane fått det timetalet dei skal ha i alle fag før denne datoen, og først etter den datoen skal standpunktkarakterane setjast. I idealskulen min må vi ikkje planlegge timar i mai og juni ut frå at halve klassa har

Kjære kunnskapsminister. La meg få oppleve denne idealskulen før eg pensjonerer meg. Med venleg helsing Helga Sandbu Holen Lektor ved Nord-Gudbrandsdal vidare­gåande skule

19


20

aktuelt   lb # 3-18

En dannet opprører Det er neppe enkelt, det å trekke seg ut fra en organisasjon når man har vært organisasjonen første og eneste generalsekretær. Men 30. juni er det likevel over. AV | Inger Johanne Rein

I 2000 FIKK HAN spørsmål om han ville

stille som lederkandidat etter Truls Sevje som var norsk Lektorlags første politiske leder. Valget den da 48-årige lektoren, Otto Kristiansen, tok den gangen skulle bli styrende for resten av yrkeskarrieren hans. Etter å ha vært administrativ ansvarlig for sekretariatet på Ås siden 1998, erkjente han at han likte bedre administrasjonsrollen. Samme år ble han valgt til generalsekretær på Lektorlagets landsmøte. I april 2001 ble han øverste administrative leder på full tid for Norsk Lektorlag – en organisasjon med én ansatt og én politisk leder og 525 medlemmer.

Permisjonssøknad på permisjonssøknad Prosjektet var såpass usikkert at den første permisjonssøknaden til rektor ved Christianslund videregående skole i Fredrikstad bare var på tre måneder. Deretter søkte han for et halvt år om gangen – for sikkerhets skyld. Nå har permisjonen vart i 17 år, men tidligere

i år sendte brev til rektor og sa opp stillingen sin. Han skulle faktisk få resultatlønn første året som generalsekretær. Da Norsk Lektorlag ble tatt opp av Akademikerne hadde foreningen under 500 medlemmer. Han mener å huske at styret høsten 2001 ville gi noen få tusenlapper som bonus når medlems­ tallet passerte 600. Han klarte dét, og senere har han alltid nådd sitt viktigste økonomisk mål, å levere et regnskap for Lektorlaget med overskudd hvert eneste år.

Pessimismen En vedvarende opptur med Norsk Lektorlag til tross, dette har slett ikke vært til hinder for at pessimismen kan komme sigende. Enten det er dårlige avtaler Lektorlaget presses inn i av større aktører, en omlegging av kontingentsystem eller skolepolitisk betente saker: Det er alltids en risiko for at alle medlemmene melder seg ut – samtidig. Antakelig er denne sporadiske

katastrofe­tenkningen etterdønninger etter flere års ansvar for en liten organisasjon som ble bygget stein for stein, medlem for medlem og krone for krone. Når dét er sagt og avslørt; mannen har knapt et grått hår på hodet. Selv om de skolepolitiske vindene har hatt storm i kastene, har både sveis og farge holdt seg dønn stabil tiår etter tiår. Informerte kilder sier at han aldri har gått til frisør, men at hårstussen tas på hjemmebane.

Konservativ 68’er Hva sies ellers om Otto Kristiansen? Ungdommelig, anglofil, dannet. Veldig opptatt av sykkel og ski – og tilhørende sportsutstyr. Like begeistret for vinyl som språk, og langt over middels opptatt av musikk. Ser mye på kvalitetsserier på TV, og nyter god litteratur.

Otto Kristiansen mener det har vært en vedvarende opptur å lede Norsk Lektorlag gjennom alle disse årene. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.


lb # 3-18   aktuelt

Norsk Lektorlag emeritus. Otto Kristiansen forlater generalsekretærstolen etter 20 år i Norsk Lektorlags tjeneste.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

En god og imøtekommende vert som kombinerer lektorglefset med avvæpnende humor – og en og annen quiz. Et språklig petimeter som deler raust ut komma til alle som sliter med å få nok av dem. Og stolt haldenser, selvsagt. Som russ i 1971 har han fortsatt noe av 68-eren i seg. På den annen side er han dypt konservativ språklig sett – og han presisere at det gjelder begge målformer. Han kommer alltid med blankpussede sko og dress på jobb, og det er sådd tvil om han i det hele tatt eier t-skjorter. Han liker å ha kontroll, og studerer nøye alle regninger før han drar kortet. Han pruter der han kan – og ikke kan og har stor glede av å forhandle seg frem til stadig bedre og rimeligere avtaler. Kanskje er det derfor han i flere år har vært leder i Akademikernes bank og forsikringsutvalg – faktisk fikk de forhandlet så gode avtaler med Storebrand, at selskapet så seg nødt til å justere opp forsikringspremiene for å ikke tape penger på Akademiker-medlemmene.

Hva nå? På alle disse årene er det ikke lite tid som har blitt tilbrakt sammen med NSB. Et raskt regnestykke viser at han har tilbrakt 4,5 år på toget – eller buss for tog – mellom Fredrikstad og Oslo. Så hva skal tiden brukes til nå, når ikke Norsk Lektorlag krever det meste av tiden? Det blir mer tid med familien; samboer Sigrun, to barn og to barnebarn. Det blir enklere å ta langhelger på hytta i Skåbu dit familien reiser så ofte de kan – vinter og sommer. Det blir sikkert også mer av både båtliv, sykkel og ski. Han er altså fortsatt ikke gift – etter 42 års samboerskap med Sigrun – så tidligere leder i Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, har lovet å stille som terne hvis det endelig skulle skje noe nå som han har mer tid.

Aller største betydning Otto Kristiansen har, som en av gründerne, alltid vært en politisert generalsekretær, og han har vært sterkt

personlig engasjert i alt som har med Norsk Lektorlag å gjøre. – Suksessfaktoren til Norsk Lektorlag har vært at vi er en tydelig og uredd stemme i skolepolitiske saker. Nå er flere opptatt av dybdelæring, kompetansekrav, eksamen og vurdering, men vi var ganske alene om å være opptatt av dette da vi startet Norsk Lektorlag, konstaterer han. Kristiansen har flere ganger uttalt at Lektorlaget har vært veldig heldig med alle de fire lederne organisasjonen har hatt. – Dyktige tillitsvalgte på ulike nivåer har vært viktige gjennom disse årene. Som administrativt ansvarlig må jeg også trekke frem svært engasjerte, oppegående og selvstendige medarbeidere på sekretariatet, sier han. Og hva sies så om Otto Kristiansen selv? At han antakelig er den som har hatt aller størst betydning for at Norsk Lektorlag er der organisasjonen er i dag – en organisasjon som de siste 20 år har vokst raskere enn noen annen fagorganisasjon i Norge.

21


22

aktuelt   lb # 3-18

Ny generalsekretær Nina Sandborg tar over som generalsekretær etter Otto Kristiansen 1. juli. Hun går til oppgaven med ærefrykt og ydmykhet, men aller mest gleder hun seg.

– DET ER BÅDE med stor ærefrykt og ydmyket jeg overtar etter

en av gründerne som har vært med på å bygge opp Norsk Lektorlag fra et par hundre lektorer, sier hun. Norsk Lektorlag har bare hatt én generalsekretær – Otto Kristiansen. Sandborg, som i dag er leder av juridisk kontor, ble ansatt i Norsk Lektorlag for tolv år siden. – Da jeg begynte i Lektorlaget i 2006, var vi tre ansatte, og det store målet var å passere 2 000 medlemmer, forteller hun, og konstaterer at organisasjonen straks passerer 6 500 medlemmer og har et sekretariat med elleve ansatte. – Det er en takknemlig oppgave å overta en så veldrevet og ordentlig organisasjon, sier Sandborg, og trekker frem avtroppende generalsekretærs solide økonomistyring, organisasjonspolitiske teft og evne til nettverksbygging. – Sentralstyret vedtok allerede høsten 2016 at de ønsket en styrt overgang med ny generalsekretær. Det var et sterkt ønske fra politisk ledelse å sikre kontinuiteten, og Nina Sandborg var som nestleder i sekretariatet et naturlig og trygt valg, sier Otto Kristiansen. Norsk Lektorlag er en organisasjon som hele tiden utfordres utenfra, og som er i kontinuerlig og rask vekst. Det var derfor et behov for å bevare stabiliteten og ha minst mulig uro i overgangen til ny generalsekretær. – Siden dette allerede var besluttet i 2016, har Otto og jeg jobbet enda tettere enn før slik at overgangen til ny ledelse skal være så sømfri som mulig. Hun mener det er viktig å bevare og foredle organisasjonen, men at det er naturlig at hun som ny leder løser oppgavene på sin måte. Otto Kristiansen kommer til å fortsette noen måneder etter avgangen som generalsekretær som seniorrådgiver.

Otto Kristiansen går av som generalsekretær 30. juni. Etterfølger Nina Sandborg har tolv års erfaring fra sekretariatet i Norsk Lektorlag, og er klar til å ta fatt på nye spennende oppgaver.

Tanken er at Sandborg skal ha tilgang til ham som rådgiver, men like viktig er det at han får tid til å samle viktige tråder og sørge for at et historisk arkiv – som dels befinner seg i hodet – overleveres til ettertiden. – Nina er et dyktig organisasjonsmenneske og en ryddig administrator med meget stor arbeidskapasitet, sier Otto Kristiansen. Etter tolv år i Norsk Lektorlag kjenner hun dessuten organisasjonen ut og inn, legger han til.

Blir advokat i Norsk Lektorlag ADVOKAT ELSE MCCLIMANS er ansatt

som ny leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag. – Jeg er svært tilfreds med at Else McClimans begynner hos oss i Norsk Lektorlag. Hun er en stor kapasitet på arbeidsrett, og hun blir vår første advokat. Dette vil utvilsomt bidra til å styrke vår juridiske kompetanse, sier Otto Kristiansen.

McClimans går fra stillingen som partner og advokat i Advokatfirmaet Økland & Co, der hun har hatt arbeidsrett og diskrimineringsrett som sine hovedområder. Advokaten er allerede kjent for mange av Lektorlagets tillitsvalgte som hyppig brukt foredragsholder på kurs. Hun var partshjelp for Norsk Lektorlag i Arbeidsretten da lærerorganisasjonene saksøkte Østfold fylkeskommune og KS, og hun har vært Norsk Lektorlags prosessfullmektig i saker om individuelle arbeidsforhold.


lb # 3-18   aktuelt

Lektorlaget vokser mest Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norsk Lektorlag er den fagforeningen med desidert størst vekst i Norge. Fra 2007 til 2017 har Lektorlaget vokst med 340 prosent. AV | Inger Johanne Rein

STATISTISK SENTRALBYRÅ (SSB) PUBLISERTE 8. mai oppda-

terte medlemstall i arbeidstakerorganisasjoner i Norge. Samfunnsviterne og Tekna jublet over å ha høyest medlemsvekst av alle som rapporterer inn til SSB, med henholdsvis 117 og 52 prosents medlemsvekst fra 2007 til 2017.

340 prosent Statistisk sentralbyrå legger årlig ut oversikt over medlemsutvikling i arbeidstakerorganisasjonene i Norge. Det er imidlertid bare de største forbundene til hver hovedorganisasjon som lar seg lese ut fra tabellen, så det kommer ikke frem av statistikken at Samfunnsviterne og Tekna må se seg grundig slått av Norsk Lektorlags store medlemsvekst i samme periode. Med 1 660 medlemmer i 2007 og 5 663 medlemmer i 2017 har Norsk Lektorlag hatt en vekst på nesten 340 prosent.

Medlemsvekst: Her med de fem som har ledet Norsk Lektorlag gjennom 20 år med vekst.

Vil inn i tabellen Norsk Lektorlag har tatt kontakt med Statistisk sentralbyrå og påpekt at organisasjonen har flere medlemmer enn enkelte av YS-forbundene som per i dag vises i statistikken. Det opplyses fra SSB at alle medlemstallene er med i totalstatistikken under hver hovedorganisasjon, men at det bare er noen organisasjoner som blir vist i egne rader i tabell 03546: Hovudsamanslutningane for arbeidstakarar og andre landsomfattande arbeidstakarorganisasjonar. Medlemer per 31. desember 2001 – 2017 – Vi skal ta oppsettet til vurdering før neste runde, og tar gjerne mot innspill. Vi har notert oss at Norsk Lektorlag er kandidat til å vises i tabellen, er svaret fra Harald Lunde i SSB.

Akademikerne vokser mest De ferske tallene viser at Akademikerne er den hovedorganisasjonene med størst vekst. Generelt er det høy medlemsvekst i fagforeninger som rekrutterer medlemmer med lang utdanning, og Akademikerne har vokst med 48 prosent, mens Unio har vokst med 31 prosent den siste tiårsperioden. Det er verdt å merke seg at Unio siden 2007 har tatt opp tre nye forbund med nesten 10 000 medlemmer, mens Akademikerne har hatt samme antall forbund i hele perioden. LO er fortsatt den største hovedorganisasjonen, men har bare vokst med nesten 10 prosent, mens YS har økt medlemsmassen med 4 prosent siden 2007.

Medlemsvekst: Her er Lektorstudentene som Norsk Lektorlag skal vokse videre med.

Noen går nedover Ikke alle fagforeninger har hatt vekst i medlemstallet, og ikke overraskende finner vi blant annet Norsk Journalistlag, Postkom og Finansforbundet i den andre enden av tabellen på grunn av nedbemanning i bransjen.

23


24

aktuelt   lb # 3-18

I begynnelsen var ULF Norsk Lektorlag hadde neppe blitt til uten den rebelske forløperen ULF. Olav Aarrestad var den siste lederen i ULF.

ULF STOD FOR Universitetsutdannede

Læreres Forbund, og det var en interesseorganisasjon dannet på Ås videregående skole i 1993. Lektorene i Norge var på den tiden organisert i Norsk Undervisningsforbund (NUFO). Høsten 1992 vedtok NUFO å fusjonere med tre andre lærerorganisasjoner, og da var begeret fullt for flere lektorer og adjunkter på Ås videregående skole. Rett før stiftelsen av det nye Lærerforbundet, leverte 18 medlemmer ved skolen felles utmeldingsbrev til NUFO, og stiftet ULF.

Forsøk på fagforening Utbrytergruppa på Ås begynte straks å sondere stemningen for å danne en ny

fagforening for universitetsutdannede adjunkter og lektorer, og planen var å bygge opp en profesjonell organisasjon med ambisjoner om fagforeningsstatus. Det ble satset på å rekruttere medlemmer fra hele landet, og et vervebrev med overskriften «Har du en fagorganisasjon som ivaretar dine interesser?» ble sendt ut til alle videregående skoler, men vervekampanjen ble motarbeidet av tillitsvalgte fra andre foreninger. Et stort problem for ULF var at de ikke var tilknyttet noen forsikringsordning, og dermed var det vanskelig for lektorer som sympatiserte med dem å melde seg inn. For å få forhandlingsrett måtte ULF dessuten komme seg inn i en hovedorga-

nisasjon. Medlemskap i AF (organisasjonen som senere Unio og Akademikerne sprang ut av) var umulig siden dette var Lærerforbundets organisasjon. Og verken LO eller YS var aktuelle.

Ren interesseorganisasjon Dermed la utbryterne fagforeningstanken på hylla, og ULF ble en interesseorganisasjon for akademisk utdannede lærere. Fra årene 1994 til 1997 fungerte altså ULF som en ren interesseorganisasjon, og de kunne dermed rekruttere medlemmer også fra Lærerforbundet. De gav ut en medlemsavis med Olav Aarrestad som redaktør. Ingen har helt oversikt over hvor mange utgaver det

ULF-posten ble sendt til alle videregående skoler i landet, og de fikk rapporter om at noen rektorer beslagla og at noen lærere fra andre fagorganisasjoner fjernet dem, men stort sett kom de frem til lærerrommene.


lb # 3-18   aktuelt

Olav Aarrestad var sentral i ULF, opprørsorganisasjonen som var forløperen til Norsk Lektorlag. Han var leder og redaktør i ULFposten fra 1993–1997.

ble totalt, men det var rundt fire utgivelser årlig. Fra 1993 til 1997 fikk ULF noen hundretalls medlemmer og støttemedlemmer – mye gjennom utsendelsene av ULF-posten. Aarrestad var redaktør for den firesiders avisen som ble sendt ut til alle landets videregående skoler. Som redaktør fremmet han en faglig profil tuftet på akademiske dannelsesidealer, men den var også glefsende politisk ukorrekt. – Avisen var en viktig rekrutteringskanal for ULF, mener han, og hans oppfatning er at avisen ble godt mottatt ute på skolene. – Dette var et blad for lektorer av den gamle skole med den faglige selvrespekten i behold, sier han, og legger til at ULF-erne gjorde opprør både på elevenes og fagenes vegne.

Tidlig Søgnen Olav Aarrestad tok videregående skole i Frankrike, og han fikk få år senere med seg studentopprøret i 1968 da han var hovedfagsstudent i Toulouse. Etter fullført utdanning med fransk, norsk og russisk som fag, dro han til Halden hvor han blant annet underviste en ung Otto Kristiansen. Senere jobbet han flere år i Utenriksdepartementet, og deretter noen år som journalist og med drift av et antikvariat, før han fikk jobb som lektor på Ås videregående skole. Han kom til en norsk skolesektor med økende misnøye i lektorstanden. Allerede den gangen skapte Astrid Søgnen uro på lærerværelsene. Som assisterende utdanningsdirektør i fylket, prøvde hun blant annet å innføre en opplæringsbok i skolene i Akershus, en slags loggbok hvor det skulle føres logg for hver time og hver elev, forteller Aarrestad – et rent kon-

trollinstrument for administrasjonen, slik han husker det.

Aldri organisert Aarrestad ble i 1993 med i protestforeningen ULF, men var selv aldri organisert i NUFO eller noen annen lærerorganisasjon. Han mente heller ikke den gangen at ULF burde ha fagforeningsambisjoner, men heller være en frittstående og frittalende interesseorganisasjon. Han tror at ULF kunne, med medlemmer fra flere fagforeninger, vært en viktig faktor og et irritasjonsmoment for skolebyråkrater og skolepolitikere.

Kuppet på Sagene Det skulle likevel ikke bli slik med ULF. Håpet om å få til en fullverdig fagforening ble tent på nytt hos flere av de andre ULF’erne da hovedorganisasjonen AF sprakk, og Akademikerne ble stiftet i oktober 1997. 22. november 1997 møtes styret i ULF, hvor altså Olav Aarrestad nå satt som leder, med Else Berner fra Rogaland og Truls Sevje. Aarrestad hadde vært klar på at han ønsket ULF skulle fortsette som en uavhengig interesseorganisasjon, så det var åpenbart for ham at det foregikk noe i kulissene i forkant av dette møtet. Siden det ble skrevet få møte­

referater og protokoller i denne fasen, er historiene noe sprikende på hva som skjedde, men helt sikkert er det at ULF på mange måter ble skjøvet på sidelinjen i noe som nærmest kan minne om et kupp. Stifterne av Norsk Lektorlag, hvor mange hadde vært en del av ULF, kunne nyte godt av kontaktnett og medlemslister. Det nye Lektorlaget fikk dessuten overført penger fra kontingentkassen. Et redusert ULF skulle i utgangspunktet bestå som en støtteforening. – Vi hadde vel en 20–30 000 kroner på bok, forteller han. Og selv om ULF aldri ble formelt oppløst, døde den rolig hen etter hvert som Norsk Lektorlag startet oppbyggingsprosessen til en fagforening med fulle rettigheter. – Fagforeningsbyggerne vant, konstaterer han, men han mener at man ikke har oppnådd så mye med tanke på skolenes utvikling med voksende byråkratiet og detaljstyring av lærerne. Han er oppgitt over det faglige nivået, og en skole som skifter pedagogisk moteretning annethvert år. Selv har han aldri vært organisert. – Men hvis jeg skulle vært med i noen lærerorganisasjon, hadde det vært Norsk Lektorlag. Dere har jo lykkes som fagforening, slår han fast.

25


26

aktuelt   lb # 3-18

Nye fylkesledere Navn: Ingvill Kalvik Alder: 39 år Utdanning: PPU fra Nord Universitetet, Master in International Hotel and Tourism Management fra UiS, Bachelor i Historie med årsstudium i psykologi og medisin grunnfag fra UiT og Høgskolen i Nordland. Hotell Diploma i Hotel and Tourism Management fra ICTHM i Sydney. Arbeidssted: Bodø videregående skole.

Navn: Hilde Markussen Alder: 55 år Fag: Cand.philol. (UiTø): engelsk hovedfag, samfunnsvitenskap grunnfag, offentlig forvaltning og organisasjonslære grunnfag inkludert to semester ved University of Wisconsin – Madison. PPU (1992) og Global forståelse, Høgskolen i Oslo (2000) Arbeidssted: Heggen videregående skole

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag? Jeg ble og er medlem av Norsk Lektorlag fordi vi deler samme syn på skole, utdanning og faglig kompetanse. For meg er det meget viktig å være i en fagforening som ivaretar verdiene mine når det gjelder arbeidshverdagen til oss lærere, men også den «gjerningen» vi skal utføre som kvalitetsbevisste kunnskapsformidlere.

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag? Jeg var tidligere medlem av Utdanningsforbundet, men fant fort ut at Lektorlaget er den eneste fagforeningen som arbeider for og fronter saker for oss som er ansatt i videregående skole. Jeg setter utrolig stor pris på Lektorlagets kontinuerlige arbeid for å verne om vår arbeidstid, våre ansettelses- og arbeidsforhold og våre lønns- og pensjonsrettigheter.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? Vi må fortsette å jobbe med medlemsveksten. Vi har de siste to årene hatt en jevn og god tilstrømming av nye medlemmer i videregående og blant lektorstudenter på Nord Universitetet. Og nå må vi fortsette dette arbeidet med å få rekruttert flere medlemmer også fra kommunene, dvs. fra grunnskolen. I tillegg til dette må vi fortsette å engasjere oss i saker som har stor betydning for arbeidshverdagen til oss lærere, slik at vi gjør en best mulig jobb overfor elever og studenter. Dette er saker som: – Arbeidstidsbestemmelse og lokale lønnsforhandlinger for lektorer – Senior- og juniortiltakene som tilbys våre medlemmer – Telling av undervisningstimer – Karriere- og kompetanseutvikling for lektorer

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke? Jeg er særlig opptatt av mulighetene for etter- og videreutdanning. Det er svært viktig at arbeidsgiver gir oss mulighet til faglig oppdatering. Midlene til individuell kompetanseheving er i stor grad rettet mot de som mangler grunnutdanning, og det er sparsomt med kurs og faglig oppdatering for oss lektorer. Vi kan få en mer faglig målrettet etterutdanning dersom fylket gir midler til etterutdanning til hver skole, som så kan fordele midlene i samsvar med skolens og de ansattes behov. I tillegg står vi i Harstad-regionen akkurat nå foran potensielt store endringer i forbindelse med endring av skolestrukturen i Sør-Troms.

Hvilke utdanningspolitiske saker er viktigst for deg? Akkurat nå er jeg veldig engasjert i den nye fagfornyelsen og arbeidet med de nye læreplanene. Dette er en sak jeg har ventet på, og jeg håper at de nye læreplanene vil ivareta de forskjellige fagenes spesialiteter og tverrfagligheter. I tillegg må vi passe på at læreryrket ikke fortsetter å bli mer byråkratisert. Vi må jobbe for at skolen som en skapende og kreativ kunnskapsorganisasjon utøver fleksibilitet overfor oss arbeidstakere, og ikke fortsetter å stramme inn med arbeidstidbestemmelser. Dette vil hindre vekst i en skapende organisasjon, og vi må få politikere til å forstå hverdagen til lærere.

Hvilke utdanningspolitiske saker er viktigst for deg? Det er viktig å verne om dagens arbeidstidsavtale og sikre at lektorene får tilstrekkelig tid til både for- og etterarbeid, faglig oppdatering, elev- og fagsamtaler, og alle andre pålagte oppgaver. Etter hvert som elevene får flere rettigheter, får vi flere oppgaver, uten at vi nødvendigvis får mer tid. Det er viktig at vi vises den tillit vi fortjener for å kunne yte vårt beste. Detaljstyring og kontroll er demotiverende og hører ingen steder hjemme. Lektorene har i lengre tid hatt en svakere lønnsvekst enn andre som underviser i skolen. Kollektive lokale forhandlinger er derfor eneste mulighet til å sørge for at vi får den lønnsøkningen vi som høyt kvalifiserte yrkesutøvere fortjener. En konkurransedyktig lønn må til for å sikre framtidig rekruttering til skolen.


lb # 3-18   aktuelt

Navn: Arne Jørgen Løvland Alder: 63 år Fag: Norsk, historie og religion Arbeidssted: Vågsbygd videregående skole

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag? Jeg er opptatt av at vi er ulike, men gode sammen – det føler jeg Norsk Lektorlag ivaretar. I tillegg er Lektorlaget en organisasjon der det er tettere kontakt mellom medlemmene, mellom medlemmene og sentralledelsen – og derfor har vi en større evne til å kaste oss rundt. Hos oss er du et navn, er kanskje en sukkersøt klisje, men den stemmer!

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som ny fylkesleder? Norsk Lektorlag i Agder er en organisasjon i vekst. Det ønsker vi å fortsette med gjennom å opptre profesjonelt, dele erfaringer og oppdatere hverandre. Vi skal drive sørvis, være på medlemmenes side og aktivt arbeide for dem. Vest- skal slå seg sammen med Aust- om ikke så lenge – det er et mål å gjøre det på en god måte – og noe av det første jeg vil gjøre i høst, er å besøke de videregående skolene i Aust-Agder. Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Det viktigste er fornyelsen av skolen, og hvordan skape en skole for framtida. Jeg er en stor fan av fagfornyelsen, og ser fram til mer dybdelæring og et godt tverrfaglig samarbeid. Jeg tror det siste er svært viktig for elevene – at de ser sammenhenger. Det er rart med det, mange av elevene våre skal arbeide i et yrke som ikke er oppfunnet på en arbeidsplass som ikke er tiltenkt – og kanskje på en måte som vi heller ikke har tenkt på. Jeg elsker forandringer – og er svært fascinert av det som nå skjer – fag endrer seg, lærebøker forsvinner og team-organisering kommer. Jeg gleder meg til å se hva vi kan klare å skape av en spennende og læringsintensiv skole.

Årsmøtesesongen overstått Det har vore årsmøte over heile landet i fylkeslaga til Norsk Lektorlag. Leiar Rita Helgesen har delteke på åtte av årsmøta. I DEI FLESTE tilfelle har årsmøta blitt

kombinert med kurs for tillitsvalde. Då har fleire på førehand bede politisk leiar, generalsekretær Otto Kristiansen eller andre på sekretariatet, om å orientere om tema dei er spesialt opptekne av, men i tillegg har Helgesen faste tema som ho har snakka om

hos alle – som til dømes forslaget til ny pensjonsreform, Lied-utvalet, fagfornyinga og tariffoppgjera. – Det er svært verdifullt for meg å få samla innspel, eksempel og argument frå medlemmene når eg skal jobbe politisk med dei ulike sakene våre, seier ho.

Strålande vêr på årsmøtet til Møre og Romsdal Lektorlag. Leiar Rita Helgesen på årsmøtet til Akershus Lektorlag. Ingrid Brekke (i midten) blei gjenvald som fylkesleiar. Her flankert av styremedlemmene Anne Cathrine Enger, Anette Tønsberg, Frank Finstad og Håkon Andersen.

– Eg har blitt tatt veldig godt imot, og det er ei fryd å møte så mykje engasjement ute hos medlemmene våre lokalt, seier ho. Ho legg til at det er svært positivt å få helse både på gamle kjende og på nye medlemmer, og legg til at det har vore svært godt oppmøte på årsmøta i år.

27


28

juridisk talt   lb # 3-18

Ferie og juss Hva gjør du dersom du blir syk i ferien? Og hvordan er det med feriepengene første yrkesår?

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg n.s@norsklektorlag.no

VI FÅR EN del spørsmål som gjelder ferieavvikling, feriepen-

Feriepenger første yrkesår

ger, sykdom i ferien, utsettelse av ferie. I denne artikkelen er det gitt en del praktisk informasjon som gjelder undervisningspersonalet i KS‑området. I all hovedsak gjelder det samme i Oslo kommune.

For nyutdannede i sitt første yrkesår har partene i tariffavtalen avtalt at det utbetales full lønn i juni måned dersom de opptjente feriepengene ville gitt et lavere utbetalt beløp. Med første yrkesår menes førstegangs tiltredelse i skoleverket, etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Det forutsettes at man er tilsatt for minst ett år. Dette gjelder også for de som er ansatt på vilkår etter opplæringsloven § 10–6a. Hvis man har hatt studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn og gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeidsgiver, får man også utbetalt full lønn i ferietiden den første påfølgende sommeren, dersom opptjente feriepenger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling.

Rett og plikt til ferie Undervisningspersonalets sommerferie på fem uker avvik­ les sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Dette er bestemt i hovedtariffavtalen. I 2018 betyr det at ferien for lektorene starter onsdag 27. juni og varer til og med tirsdag 31. juli. Undervisnings- og møtefrie dager utover dette er ikke ferie i ferielovens forstand. Tidspunktet for ferien er fastsatt i tariffavtalen, men annet tidspunkt kan fastsettes etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Du har både rett og plikt til å avvikle full ferie, også når du skifter arbeidsgiver. Og det er arbeidsgiver som skal sørge for at du avvikler full ferie. Fra man fyller 60 år kan man ta en uke ferie til, men den bestemmer man selv når man vil ta.

Sykdom

Overføring av ferie

Om du blir syk før den formelle sommerferieperioden starter, kan du kreve ferien utsatt. Du må i så fall levere legeerklæring og krav om utsettelse før ferien starter. Dersom du blir syk i løpet av ferien, kan du kreve erstattet samme antall feriedager som du har vært syk. Også i dette tilfellet må legeerklæring leveres sammen med krav, og det må skje straks du har begynt i arbeid igjen.

Dersom du har ferie som ikke er avvik­ let, må disse feriedagene overføres til neste år. Det er ikke adgang til å erstatte lovbestemt ferie med utbetaling av lønn, med mindre arbeidsforholdet avsluttes.

Feriepenger

Man betaler skatt av feriepenger på linje med annen lønn, men fordi du trekkes litt høyere for skatt i 10,5 måneder i året, er utbetalingen av feriepengene uten skattetrekk. Hvis du imidlertid avslutter et arbeidsforhold, har du krav på å få utbetalt opptjente feriepenger i inneværende år, og av disse blir det trukket skatt ved utbetaling.

I feriefritiden får du som hovedregel ikke utbetalt lønn. I stedet utbetales opptjente feriepenger. Ferieåret følger kalenderåret, og feriepenger tjenes opp året før. De feriepengene du får utbetalt i 2018, har du altså opptjent i 2017. Feriepenger for undervisningspersonalet utbetales i juni måned. Feriepenger beregnes av feriepengegrunnlaget, som er lønn (fast lønn og overtidsbetaling) og annet arbeidsvederlag utbetalt fra arbeidsgiver i opptjeningsåret. Feriepenger utgjør 12 % av feriepengegrunnlaget (14,3 % for de over 60 år).

Skatt


lb # 3-18   leserinnlegg

Marit Glosimot Dalen Lektor, Asker vgs

Engelsk programfag fortjener bedre! – Et åpent brev til kunnskapsministeren KJÆRE KUNNSKAPSMINISTER, EKSAMEN står for døren, og tusenvis av

ungdommer (og lærerne deres) er spente på om det de har ervervet seg av kunnskap og kompetanse holder mål i møtet med sensorene. De har øvd på oppgaveformene og blitt drillet i hva som kreves i hver enkelt teksttype og forventer å bli vurdert etter de kriteriene som er formidlet og etter hva læreplanene krever av bredde, dybde og etterrettelighet. Elevene er vant til at oppgavene er forskjellige i hvert enkelt fag, Det de ikke er vant til, og ikke forventer, er at vurderingskriterier og oppgavenes instrukser ikke stemmer overens, og at kravene til hvor mye de skal produsere i løpet av fem korte, nervefylte timer spriker i sammenlignbare fag. I engelsk på vg2- og vg3-nivå skal elevene skrive tre tekster på eksamen. To av disse er såkalte korttekster, den tredje er en langsvarstekst. I alle disse forventes det at de inkluderer kildereferanser. I norskfaget skal elevene skrive to tekster, en korttekst på 250 ord og en langsvarstekst. Kravene til perfeksjon i språkføring og kildebruk er like strenge

i begge fag, altså morsmålet og engelsk. Min, og svært mange andre kollegers, bekymring ligger i forskjellen i kravet til tekstmengde og i at vurderingskriteriene feilkommuniseres av Utdanningsdirektoratet (Udir). Tips fra nye lærebøker i engelsk ble nylig delt. Her står det (min oversettelse) at «ifølge Udir viser statistikk at de korttekstene som fikk best karakter, var på rundt 500 ord»1. Dvs. at elever belønnes for ikke å følge sjangerkrav om kortfattethet, de skal skrive dobbelt så mange ord som i norsk, og i tillegg skrive to av disse før langteksten! Vi etterspør hva Udir mener man tester med dette. Kriteriene krever høy grad av refleksjon i elevenes svar, og dette er svært vanskelig når oppgavene er så omfattende. Når verken lærere eller elever blir informert om de reelle kravene, er dette i høyeste grad ugreit. Engelskfaget har landet i en mellomstilling mellom morsmål og fremmedspråk. Kravene til høy kompetanse i faget møter elevene i studier og i arbeidslivet, men det er ikke lenger obligatorisk etter vg1. Elevene som velger det videre får ingen ekstra uttelling,

slik de gjør med fremmedspråkene ellers. Når så eksamen er mer omfangsrik enn den i morsmål og kriteriene er feilkommunisert, reagerer lærerne på vegne av elever som frivillig satser på engelskfaget. Vi ber om at dette tas tak i snarest. Med hensyn til lengde er det tid til å gjøre noe med kommunikasjonen til sensorene før eksamen nå i vår. Med hensyn til antall oppgaver bør det gjøres noe for eksamen til høsten, eller i hvert fall neste vår. Med hensyn til å vurdere gjeninnføring av engelsk som obligatorisk fag utover vg1, og med dét understreke viktigheten av kompetansen i faget for alle elever som velger studie­spesialiserende program, vet vi jo at dette krever tid til utredning. Det bør derfor løftes opp av kunnskapsministeren snarest.

Noter 1 Writing factual texts – exam preparations: http://undervisning.aschehoug. no/matters/writing-factual-textsexam-preparations/ 

29


30

aktuelt   lb # 3-18

Cand.smile.

Generalsekretærens tale JEG ER SÅ heldig at jeg kjenner en

generalsekretær. Det er en sånn generalsekretær som ordner og fikser. Hele tiden. Alle burde kjenne en slik general­sekretær. Den generalsekretæren jeg kjenner, er alltid opptatt av organisasjonens ve og vel. Og alltid opptatt av medlemmer og tillitsvalgte. Spør om du lurer på noe, og du får svar. Ofte før forventet, og på tider av døgnet som helt klart ligger utenfor den bundne tiden i arbeidstidsavtalen. Det har hendt at jeg har lurt på hva som kjennetegner en generalsekretær. Nå er det kanskje ikke riktig av meg å generalisere ut fra den ene jeg kjenner, men de kan av og til i møter ha en forkjærlighet for å bytte ut deler av de setninger de fremfører med språklige reformuleringer av et høyere abstraksjonsnivå. Eller sagt på en måte som vi andre forstår, de bruker fremmedord. De er også meget korrekte. Den jeg kjenner, starter alle eposter med navn på mottaker, fornavn om det er noen vedkommende kjenner. Og så rett på sak. Jeg tror jeg har fått to eposter som begynner med ”hei” gjennom alle disse årene. Disse kan ha vært uhell. Det kan eventuelt ha vært noen andre som har skrevet dem på hans vegne. Akkurat der har jeg ikke klart å bestemme meg om hvilken teori jeg går for. Og så digger han Stones. Jeg lurer på om det inngår i beskrivelsen av stillingen. Generalsekretæren har hovedansvar for organisasjonenes økonomi og skal

drifte denne etter vedtak gjort i styrende organer. Stillingen leder prosessen med å legge budsjett for året og budsjettrevideringer, og har i oppgave å ferdigstille årsregnskapet. Generalsekretæren har det overordnede ansvaret for utbetalinger og regnskap, kontakt med regnskapsfører og revisor. Ansvar for søknader om fondsmidler, rapportering på disse, økonomiske avtaler, og andre samarbeid. Generalsekretær er personalleder for sekretariatet. Dette innebærer ansvar for ansettelser, formalia og lønn. Videre holder generalsekretær medarbeidersamtaler, jevnlige sekretariatsmøter og sørger for annen oppfølging i det daglige. Generalsekretæren har en viktig rolle under landsmøter og sentralstyremøter, for å presentere saker og rapportere om organisasjonens økonomi og administrasjon på en god måte. Vedkommende har også ansvar for at det blir gjennomført kurs, og ansvar for oppfølging av organisasjonens retningslinjer. For forskningens skyld har jeg her lest meg opp på beskrivelsen av stillingen i en helt annen organisasjon. Men så langt jeg er i stand til å se, er dette dekkende også for den generalsekretæren som jeg kjenner. Det står dog ingen ting om Rolling Stones. Generalsekretæren gjør mye av den daglige jobben med å holde organisasjonen i gang. Det er landsmøtet og andre styrende organer som fatter de store beslutningene, generalsekretæren plikter å forholde seg lojal til det. Det er mye som er ille i verden. Hva det er som er i ferd med å skje med

miljøet vårt og plasten i havet. Klimaet mellom land som ledes av narsissister. Atmosfæren i kommentarfelt og diskusjoner på sosiale medier. Temperaturen mellom noen få av de fylkene som er vedtatt slått sammen som en del av den pågående regionreformen. La meg ta plasten først. Plast er ikke det samme nå som det det var. Eller vent, det er kanskje det som er problemet. At plast ikke brytes ned særlig bra, men i stedet hoper seg opp. Og da særlig i havene. Fra å ha vært noe vi brukte og kastet, til noe vi brukte og resirkulerte, har det nå blitt noe som det er et problem at vi bruker. Vi burde begynne å skrive om gamle reklamer. Freia melkesjokolade – et lite stykke plastinnpakning. Eller. Det er alltid plast etter en som bruker Sterilan. Og så har vi alt det andre. Menn med atomknapp foran speilet. Utviklingen i verden, og hvordan mediene tabloidiserer for å få deg til å klikke på sakene de skriver om. Det å foreta uintendert scrolling, med den følge at man slumper til å lese kommentarfeltet. Jeg er så heldig at jeg kjenner en generalsekretær. Det er en sånn generalsekretær som ordner og fikser, og som følger opp det som andre bestemmer. Hele tiden. Det verden kunne trenge, er en sånn generalsekretær.

Knut mot havet


Øyeblikket før generalsekretær Kristiansen får tilbud om proffspill i utlandet


32

leserinnlegg   lb # 3-18

Arne Jørgen Løvland

Vågsbygd videregående skole, e-post: arlo@vaf.no

Anonym retting – rettferdig system eller byråkratisk tull? I DE SISTE åra har det vært en kamp

mellom elever og lærere om anonym retting – elevene representert ved Elevorganisasjonen (EO) og lærerne ved Utdanningsforbundet (UDF) og Norsk Lektorlag (NL). Kampen har stått om anonym retting er framtida, eller om det er et forsøk på å fjerne fokuset fra lærernes kjerneområder? Lærernes organisasjoner hevder at anonym retting fører til mer byråkrati, mer papirarbeid og gir lærerne mindre tid til elevene. Elevorganisasjonen på sin side fnyser av slike protester, og de lurer på om lærerne er klar over at elevene behandles urettferdig, og at motstanden handler om at det vet også lærerne, men vil ikke innrømme det. Bakgrunnen for EO sin bekymring er en rekke rapporter fra bekymra elever. Det samme prøvesvaret har fått ulik karakter, elever som har vært i «konflikt» med en lærer, forteller at karakterene deres har «stupt» etter konflikten, andre har vist til at de populære elevene, eller de pene jentene, får gode karakterer på alle prøver – uansett prestasjon. Elevorganisasjonen vil ha slutt på at trynefaktoren skal bestemme karakteren, og vil at læreren i stedet må vurderer elevene etter hva de faktisk presterer. For den som har stått på sidelinja, er slike argument svært så fornuftige. Bare det at det sås tvil om vurderinga er objektiv nok, burde gi grobunn for en

så stor skepsis at det leder til endringer. Ingen kan vel med hånda på hjertet forsvare et urettferdig system som fokuserer på annet enn besvarelsen?

Anonym retting Anonym retting er det samme som all annen retting, men med den naturlige forskjellen at du ikke kjenner hvem som har levert besvarelsen. La oss for letthets skyld si at dette er en tekst i for eksempel norsk. Da er det teksten som er i fokus – og kun den. Ingen «forstyrrende» minner, opplevelser eller bilder av eleven er i hodet på den som retter og vurderer. Vurdering er noe mennesker har erfaring med. Når vi etter et teaterstykke drøfter stykket med venner, vurderer vi – på et subjektivt plan – selv om vi legger inn noen premisser slik at vi framstår balanserte. En lærer, derimot, må jobbe motsatt og konsentrere seg om det objektivt kjente – være balansert og konsekvent. Subjektive kriterier passer ikke for læreren. Utdanningsdirektoratet (Udir) har i de senere år jobba med vurderingsreglementet. Hensikten har vært at vurderinga skal spisses mot det som er hovedmålet; læring. Den skal være læringsfremmende, og den skal danne grunnlag for tilpassa opplæring. Udir har gitt ut flere instruktive veiledere i tillegg til at Forskrift til Opplærings­ loven er justert.

I Forskrift til Opplæringsloven slås det fast fire viktige prinsipp. Elever lærer best når de • forstår hva de skal lære, og hva som er forventa av dem • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen • får råd om hvordan de kan forbedre seg • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Konsekvensene Det viktigste som motstanderne av anonym retting må forstå, er at vurderingskriteriene er de samme uansett hvem som skriver teksten, og uansett om den er skrevet av en elev du kjenner navnet på eller ikke – det er her de objektive kriteriene skal sikre likhet og forutsigbarhet. Anonym retting stiller strengere krav til den som retter. Det å gi eleven gode og klare tilbakemeldinger er spesielt viktig når «samtalen» mellom lærer og elev helt og holdent hviler på teksten. Da blir det enda mer fokus på tekstens svakheter og muligheter – noe som lærer må formidle i framovermeldinga. Dette tar noe lengre tid, men kvalitet koster – alltid? Det er ei forutsetning at vurdering skal bygge på tillit. Forutsetninga for å være lærer er jo at elevene oppfatter


lb # 3-18   leserinnlegg

oss som en faglig autoritet som likebehandler, og en som har i fokus deres ve og vel for å skape et trygt læringsfellesskap. Det er her det objektive skjønnet skal være dominerende, og jeg blir både oppgitt og opprømt når lærere tilslutta UDF og NL slår fast at uansett hva elevene mener, så er vurdering en subjektiv opplevelse. Hele intensjonen med anonym retting er at den som leverer teksten, ikke skal være kjent for den som retter den – akkurat som under eksamen. Det er teksten som skal være i fokus, ikke eleven. Hva eleven har prestert tidligere, er heller ikke interessant – hva slags vurderingspraksis er det? Jovisst, fordi Borghild fikk fem sist, skal hun selvfølgelig ha det samme, mens Birger som fikk tre, skal ha tre?

Hvorfor kommer anonym retting igjen på banen? Bakgrunnen for EO sin utrettelige kamp, er selvsagt at rettinga ikke er

objektiv – og at eksemplene med Borghild og Birger er reelle – det viser også en helt ny norsk forskingsrapport. På hjemmesida til Statsministerens kontor og Kunnskapsdepartementet kan vi lese resultatet av den. For motstanderne av anonym retting er resultatet nedslående. Ikke bare viser også en svensk studie at når vi retter anonymt, blir det ingen kjønnsforskjell, men den norske forskinga sier det samme; jenter får bedre karakter fordi de er jenter – ikke fordi produktet er bedre! Jeg starta med anonym retting fordi jeg oppdaga at når jeg visste hvem som hadde skrevet teksten, lå bildet av eleven i bakhodet og forstyrra. Jeg har alltid trodd at jeg var så profesjonell at det ikke betydde noe at jeg visste hvem som hadde levert teksten. Det stemte ikke. Mange hevder at lærer kjenner elevene så godt, at uansett om eleven leverer anonymt eller ikke, vil eleven bli gjenkjent. Det er ikke sant. Jeg har

mange års erfaring med anonym retting, og tanken på hvem det er som har skrevet teksten, er ikke framtredende eller noe jeg reflekterer over; det er bare teksten og meg. Joda, jeg er spent når jeg åpner opp for å se vurderinga, og det som da kan være interessant, er å følge med på elevens utvikling – hvem har forbedra seg mest? Viss noen har gjort det svakt, får vi en interessant diskusjon om hvorfor. Kilder: Regjeringen Utdanningsdirektoratet Andre kilder: Elevorganisasjonen Utdanningsforbundet I Utdanningsforbundet II Aftenposten NRK

Årsberetning 2017 for Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap SELSKAPETS ÅRLIGE GENERALFORSAMLING ble avholdt den 4. april 2018 hos

forretningsfører Clemens Saers, Lillevannsveien 51D, 0788 OSLO. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Dette viste at Understøttelsesselskapet i 2017 hadde gitt kr. 8000,– i bidrag til etterlatte. Selskapet hadde et underskudd på kr. 32046,– grunnet det lave rentenivået, og den trange økonomien ble følgelig grundig drøftet. Ettersom D.A.L.U.S. ikke lenger har bånd til Finanstilsynet, og dermed har større handlingsrom, blir nå flere alternativer egnet til styrking av kapitalen vurdert. Selskapets vedtekter var således blitt foreslått endret på flere punkter under ekstraordinær generalforsam-

ling av 18.1. d.å. Disse ble nå sluttbehandlet og endelig vedtatt. Det ble videre besluttet å drøfte fordeler ved å investere i aksjer/aksjefond kontra investering i fast eiendom. Dette blir tema på styremøte berammet til 7. mai 2018. Styrets leder Erik Bade og nestleder Gro Huser ble gjenvalgt. Innenbys medlemmer var i år på valg. Jill Kvamme Schau og Terje Bjøro fikk begge fornyet tillit. Vararepresentant Kari Midttømme, langvarig styremedlem, ønsket å fratre. Hun høstet stor applaus for lang og tro tjeneste. Terje Bjøro ville kontakte mulig erstatter for henne ved egen skole. Styret består ellers av Harald Berg og Geir Olav Kinn (vara) – begge fra

Mysen videregående skole, og Jørgen Øksenvåg (Atlanten videregående). DA.L.U.S. har nå ca. 800 medlemmer, et tall som forventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr. 600,–. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, lektor Clemens Saers, Lillevannsveien 51 D, 0788 OSLO, – eventuelt til selskapets sekretær, lektor Øystein Kvamme Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 ASKER. Asker, den 6. april 2018. Øystein Kvamme Skjæveland D.A.L.U.S.s sekretær

33


34

generalsekretæren   lb # 3-18

Takk for meg! 30. JUNI FRATRER jeg stillingen som generalsekretær etter å

General­ sekretæren har ordet Otto Kristiansen

ha vært administrativt ansvarlig for Norsk Lektorlag i 20 år, de siste 17 på full tid i Oslo. Det er selvsagt litt vemodig å gi seg, men et kjent ordtak sier at det er viktig å gi seg mens leken er god, og det er den både for Norsk Lektorlag og meg selv. Tiden er inne til å gi stafettpinnen videre, og jeg vet at den vil være i de beste hender når min nestkommanderende gjennom mange år, Nina Sandborg, tar over. Hun er et dyktig organisasjonsmenneske, en ryddig administrator, og hun kjenner Norsk Lektorlag ut og inn. Det har vært et eventyr å være med på å utvikle Norges raskest voksende fagforening, og jeg er svært takknemlig for alt det har gitt meg i form av erfaring, innsikt og ikke minst møter med engasjerte medlemmer og tillitsvalgte på flere nivåer.

Tariffoppgjøret 2018 I tillegg til å være generalsekretær har jeg også fungert som øverste forhandlingsansvarlige i Norsk Lektorlag i flere år. Derfor er det på sin plass med en kort kommentar til årets tariffoppgjør. For ytterligere informasjon henvises det til annen informasjon i Lektorbladet og på vårt nettsted. I KS-området var det i realiteten lite penger å forhandle om, og resultatet for våre medlemmer gir ingen grunn til jubel. Men resultatet for lektorene ble etter påtrykk fra Akademikerne i de siste rundene brukbart, særlig for våre eldre lektorer (som fikk opp mot 2 % pr. 1. mai). Det er verdt å merke seg at Akademikerne var den tydeligste stemmen på vegne av lektorene, mens Unio i sine krav ikke prioriterte lektorene. Det mest gledelige med oppgjøret i Oslo kommune var at vi fikk positive signaler fra arbeidsgiver når det gjelder å få på plass partsforhold i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Dette kommer også til uttrykk i protokollen. Det økonomiske resultatet ble akseptabelt, men viser nok en gang hvordan kronetillegg til dem uten høyere utdannelse slår negativt ut for våre medlemmer. Det økonomiske resultatet både i KS-området og Oslo kommune viser at det er behov for en ny måte å fordele lønn på, nemlig via kollektive lokale forhandlinger. I skrivende stund er ikke meglingen i staten ferdig.

Min vei inn i Norsk Lektorlag – en medlemsnær fagforening Siden dette er min siste artikkel i Lektorbladet som generalsekretær, tillater jeg meg å være litt personlig. Min vei inn i den stillingen jeg nå fratrer, er på mange måter et eksempel

på hvordan et engasjement for skolen og lektorenes arbeidssituasjon kan gi et medlem innflytelse. Jeg ble første gang oppmerksom på etab­leringen av Norsk Lektorlag i en Dagsnytt-sending på kvelden 22. november 1997, samme dag som etableringen fant sted. Dagen etter fikk jeg kontakt med initiativtagerne i Ås i Akershus. De sendte meg informasjonsmateriell, og det videreformidlet jeg til kollegaer på min skole i Fredrikstad. Her hadde det lenge vært misnøye med det daværende Lærerforbundet, så tiden for et alternativ var mer enn moden. Resultatet ble at vi var 20 lektorer som meldte oss kollektivt inn i Norsk Lektorlag og ditto ut av Lærerforbundet fra 1. januar 1998. Mitt engasjement ble registrert i Ås-miljøet, og på det første årsmøtet (landsmøtet het så i 1998) ble jeg valgt inn i sentralstyret. På denne tiden var det ikke noe skille mellom politisk ledelse og administrasjon, det fløt sammen i en idealistisk gründerperiode. Dette gjorde det mulig for meg å fungere både som medlem i sentralstyret og administrativ leder av sekretariatet i Ås. Da vår første leder, Truls Sevje, skulle gi seg i 2000, ble jeg, fordi jeg da var nestleder, spurt om jeg ville være lederkandidat. Jeg stod foran et viktig valg, men jeg kom til at jeg trivdes best i den administrative rollen. Henning Wold ble dermed Norsk Lektorlags neste leder. Jeg ble valgt av det samme Landsmøtet som generalsekretær for å tiltre i full stilling når Norsk Lektorlag ble medlem av Akademikerne, og det ble vi 15. mars 2001. Vi liker å kalle oss en medlemsnær fagforening med korte kommunikasjonslinjer, og min vei fra menig lektor i Fredrikstad til generalsekretær på full tid fra april 2001 viser at dette stemmer.


lb# 3-18   generalsekretæren

Eventyrlig utvikling I starten var vi ca. 250 medlemmer. Da vi ble tatt opp som medlem av Akademikerne i 2001, var vi ca. 450 medlemmer. Vi åpnet et meget lite sekretariat i Oslo; først bare med undertegnede i full stilling, godt hjulpet av frivillige fra Ås-miljøet. Etter hvert kom ledere på frikjøp, først 50 %, så 100 %. Så fikk vi egen sekretær, og i 2006 ansatte vi vår egen jurist, Nina Sandborg. Det er ingen overdrivelse å si at læringskurven for undertegnede var meget bratt den første tiden. I dag er vi en godt etablert fagfor­ ening med snart 6 500 medlemmer. Vi er 11 ansatte og har leder 100 % frikjøpt. Sekretariatet har gradvis vokst og blitt mer profesjonalisert og spesialisert for å kunne yte best mulig service, ikke minst når det gjelder generell rådgivning, juridisk bistand, forhandlingsbistand og kursvirksomhet. Det har vært en fornøyelse å lede stadig flere dyktige, idealistiske og selvstendige medarbeidere. Norsk Lektorlag har blitt en tydelig stemme i den skole- og utdanningspolitiske debatten, vi er synlige i media og vi deltar i alle relevante høringsrunder, også på Stortinget. I Akademiker-familien blir vi i stadig større grad lyttet til i våre kjernesaker. Vi har siden 2001 vokst med ca. 10 % hvert år frem til i dag, og vi har i samme periode hatt solide overskudd i årsregnskapene, overskudd som har gjort det mulig å bygge opp konfliktfond og juridisk fond, i tillegg til at vi har brukbar driftskapital. For en raskt voksende fagforening er det nødvendig med ytterligere styrking av kapitalen, og det er lite som tyder på at den positive utviklingen ikke fortsetter.

Dyktige tillitsvalgte Det er selvsagt gledelig at denne utviklingen har funnet sted i min administrative «regjeringsperiode», men den viktigste grunnen til veksten er den solide innsatsen til alle våre tillitsvalgte på ulike nivåer. Uten dyktige «utstillingsvinduer» på arbeidsplassene hadde vi ikke rekruttert så godt. Vi har også vært godt forsynt med dyktige fylkesledere. Våre hovedtil-

litsvalgte markerer seg stadig bedre, og flere av dem er da også fellestillitsvalgte for Akademikerne. Men vi må selvsagt ikke glemme våre politikere i sentralstyret. De legger ned mange timer frivillig arbeid for å følge opp og videreutvikle Norsk Lektorlags politikk. Når sentralstyret nevnes, tillater jeg meg å fremheve lederne spesielt. Jeg har hatt gleden av å arbeide under fire ledere, og en viktig årsak til at etableringen og utviklingen av Norsk Lektorlag har vært en suksess, er at vi har hatt rett leder til rett tid. Jeg vil gjerne gjenta det jeg tidligere har sagt om lederne. Vi hadde krigeren og strategen Truls Sevje i oppstartsfasen da det var nødvendig å brøyte upløyd mark, diplomaten Henning Wold da vi skulle manøvrere inn i Akademikerne og bli fullverdig fagforening, den intellektuelle brobyggeren og analytikeren Gro E. Paulsen i den viktige utviklingsfasen frem til vi ble en mellomstor fagforening, og nå Rita Helgesen, som på mange måter er en kombinasjon av disse; tøff og uredd når hun må, diplomatisk når det er påkrevd og analytisk lektor i det daglige.

Else Alvik Jeg vil nok en gang trekke frem en svært viktig person for etableringen og utviklingen av Norsk Lektorlag: Else Alvik. Hun døde dessverre i februar 2017 og fikk derfor ikke være med på markeringen av 20-års jubileet. Else var på mange måter Mor Lektorlaget. Hun var en av grunnleggerne, hun var et dyktig organisasjonsmenneske og sentral i oppbygningen av vårt første sekretariat, og hun holdt med sitt engasjement motet oppe hos oss andre i de tre årene vi «vandret i ørkenen» før vi kom inn i Akademikerne. Hun ble da også meget velfortjent Norsk Lektorlags første æresmedlem i 2006. Selv hadde jeg gleden av å «gå i læra» hos Else, og jeg er svært takknemlig for det hun lærte meg om fagforeningsarbeid og engasjement, og ikke minst for de mulighetene hun bidro til at jeg fikk i det videre arbeidet med å utvikle foreningen.

Unnfanget som et opprør De som har hørt meg snakke om Norsk Lektorlags historie og utvikling den siste tiden, vet at jeg er svært opptatt av at vi må ta vare på lektoridentiteten og passe på at vi ikke mister sjelen vår. Vi ble unnfanget som et opprør mot gjentatte fusjoner av lærerorganisasjoner, fusjoner som mer og mer svekket ivaretagelsen av lektorenes interesser. Da Akademikerne så dagens lys 20. oktober 1997, også dette som en protest mot nedprioriteringen av interessene til dem med høyest utdanning i det tidligere AF (Akademikernes Fellesorganisasjon), så man på Ås en mulighet for å bli en fullverdig fagforening ved å bli medlem av den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. Dermed ble Norsk Lektorlag etablert 22. november samme år. At Lærerforbundet og Lærerlaget fusjonerte i 2001 til det som i dag er Utdanningsforbundet, ble en ny bekreftelse på at det tidligere veivalget var riktig. Norsk Lektorlag opplever nå en sterk foryngelse av medlemsmassen, ikke minst som følge av den store studentveksten. Dette er selvsagt gledelig. Samtidig er de fleste medlemmene fra gründertiden på vei ut av arbeidslivet. Nettopp derfor er det viktig at man ikke glemmer hvorfor vi ble etablert for tyve år siden. Vi må hindre at historien gjentar seg. Når alle som skal undervise etter hvert får en mastergrad, blir det desto viktigere å ta vare på vårt særpreg og være bevisst hva slags rekrutteringspolitikk vi fører.

Lektorlagsglefset Jeg har sagt det flere ganger før, men finner det berettiget å gjenta det en siste gang: I siste instans er det medlemmene gjennom Landsmøtet som bestemmer kursen fremover, og det er mitt håp og min optimistiske tro at den utviklingen og foryngelsen organisasjonen opplever, ikke går på bekostning av det særpreget Norsk Lektorlag har hatt siden etableringen. Vi må også i fremtiden kunne «glefse» når det kreves.

35


36

spørsmål og svar   lb # 3-18

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Rådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Rådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg Jobbe etter 67 år Når vi nå har fått en ny pensjonsordning, kommer det til å bli en overgangsordning for oss som er passert 67 år, og fortsatt er i jobb? Eller vil det bli som nå; at vi har tapt tjenestepensjon ved å ha stått i jobb etter 67? SVAR:  Det blir dessverre ikke noen endringer for dere som er født i 1962 eller tidligere, og da heller ikke for dem som har passert 67 år og fortsatt er i jobb. Akademikerne og Norsk Lektorlag har gjennom hele prosessen argumentert for at også denne gruppen burde få overgangsordning som gir bedre fleksibilitet, slik at det lønner seg å stå i jobb. Det har ikke blitt en del av den foreslåtte løsningen, så vi må fortsette med politisk påvirkning i dette spørsmålet.

kapittel 3, og dersom du har en annen jobb i kommunal sektor, er du plassert i kapittel 5. I begge tilfellene blir hele din lønn forhandlet lokalt. Norsk Lektorlag er opptatt av at alle våre medlemmer blir forhandlet for, derfor er det viktig at vi får beskjed i god tid før forhandlingene starter, slik at vi kan finne en løsning for alenemedlemmer. I de fleste tilfeller er det en forhandlingssammenslutning fra Akademikerne i kommunen som kan forhandle for deg. Ta kontakt med kommunen for å få kontaktinformasjon til dem. Dersom det ikke er noen, kan vi finne en løsning der enten en tillitsvalgt fra fylket eller fra en nabokommune kan forhandle for deg. Dersom ingen av disse alternativene er aktuelle, kan vi forhandle for deg fra sentralt hold.

for arbeidskraft. Typiske eksempler er ulike typer sesongarbeid og prosjektarbeid. Hvis det midlertidige behovet har oppstått fordi en annen ansatt er fraværende, er det et vikariat, jfr. arbeidsmiljøloven. Vær oppmerksom på at det ikke er et krav om at man har overtatt akkurat de samme oppgavene som den fraværende ansatte. Rektor har rett til å omrokkere på oppgavene. Slik jeg forstår din sak, er du ansatt som vikar selv om halvparten omtales som en midlertidig stilling. Når behovet er begrunnet i at en ansatt har vært syk, må denne delen av stillingen anses som et vikariat. Vikarer har dessverre ingen fortrinnsrett etter loven, og må derfor søke på stillingen på linje med andre søkere.

Tonje

Marianne

Nina

Vikariat og midlertidig stilling Alenemedlem Jeg er eneste medlem i Norsk Lektorlag i min kommune. Vil jeg bli forhandlet for i høstens lønnsforhandlinger? SVAR:  Dersom du er i en undervisningsstilling, har du lønn etter kapittel 4 i Hovedtariffavtalen. Det er ikke satt av noen lokal pott i kapittel 4, og det skal derfor ikke forhandles lønn lokalt i år. Dersom du er leder eller mellomleder, er du sannsynligvis plassert i

Jeg er ansatt i 80 % stilling på min skole, der halvparten av stillingen er et vikariat og den andre halvparten er en midlertidig stilling for en sykemeldt kollega. Nå er det klart at kollegaen min ikke kommer tilbake, har jeg da fortrinnsrett som midlertidig ansatt? Det er uklart for meg hva som er forskjellen på å være vikar og midlertidig ansatt. SVAR:  Som midlertidig ansatt er man ansatt for en begrenset periode fordi arbeidsgiver har et midlertidig behov

Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til en av oss!


lb # 3-18   aktuelt aktuelt   lb # 3-18

37

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

3. Hva er det tyske begrepet for «Ola Nordmann»?

14. Hvem var amerikansk president under den første månelandingen?

4. Hva heter platebutikken i Møllergata i Oslo som først og fremst selger kvalitetsmusikk på vinyl?

15. Nevn et år William Shakespeare levde.

5. Av hvilken druesort lages Chablis-vinene?

6. Hva er riktig: «Da Else kom, hadde de andre allerede spist» eller «Da Else kom hadde de andre allerede spist»?

7. Nevn to av fire ledere i Norsk Lektorlag gjennom tidene.

8. Hvem skrev romanen Magnet i 2015?

9. Hvem er ansvarlig for spalten «Språket vårt» i Aftenposten?

10. Hvem vant Tour de France i 2017? 11. I hvilket fylke ligger friluftsliv- og vintersportbygda Skåbu?

16. Hvilken tysk forfatter skrev boken «Kleiner Mann, was nun?» 17. En bonde hadde noen høner og noen griser. Til sammen hadde dyrene 26 øyne og 34 bein. Hvor mange høner og hvor mange griser hadde bonden? 18. Hvilken yrkesgruppe organiserer fagforeningen AFAG? 19. Natriumsaltet Natriumhypoklyritt, med den kjemiske formelen NaClO er bedre kjent under et varemerke i Norge. Hvilket?

Svar

20. På et tastatur, hvilken bokstav er mellom q og e?

Vi ønsker flere medlemmer!!! Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap (D.A.L.U.S.) har eksistert siden 1899 og har som formål å yte medlemmene eller deres etterlatte understøttelse ved behov. Selskapet kan også bidra betydelig til medlemmers gravferd, for tiden kr. 5000,–. Rett til medlemskap har enhver rektor, inspektør, lektor, adjunkt eller faglærer i den videregående skoles allmennfaglige studieretning, eller ved pedagogisk høyskole.

Livslangt medlemskap i D.A.L.U.S. koster kr. 600,–. Søknad om medlemskap sendes forretningsfører Clemens­Saers, Lillevannsveien 51 D, 0788 Oslo. Elektronisk kan han nåes via clemens ALFAKRØLL saers.com.

Ny adresse? Ny e-post? Ny arbeidsgiver?

Meld fra til post@norsklektorlag.no Med vennlig hilsen Erik Bade Selskapets leder

1. 2. 3.

13. Hvilket grunnstoff har ­forkortelsen Au?

4. 5. 6.

2. I hvilken divisjon spiller fotballaget Kvik Halden?

7.

8. Lars Saabye Christensen Helene Uri Chris Froome Oppland 1997 Gull Richard Nixon 1564–1616 Hans Fallada 4 griser og 9 høns Arkitekter Klorin w

12. Hvilket år ble hovedsammen­ slutningen Akademikerne dannet?

9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20.

1. Hvilket band ga ut plata Beggars Banquet i 1968?

Rolling Stones 3. divisjon Otto Normal­ verbraucher Big Dipper Chardonnay Da Else kom, ­hadde de andre allerede spist Rita Helgesen, Gro E. Paulsen, Henning Wold, Truls Sevje


38

organisasjonsnytt   lb # 3-18

Leder: Jorunn Tangen Antall medlemmer: 158

Hedmark ER DU MEDLEM i Norsk Lektorlag i Hed-

mark, er det mest sannsynlig at du er en kvinne i 40-årene, at du jobber i videregående skole og har arbeidsplassen din på Elverum videregående skole, Hamar katedralskole, Trysil eller Ringsaker videregående skole. Dette er de fire skolene med flest medlemmer organisert i Lektorlaget. I tillegg er det i Hedmark en stor medlemsgruppe ved PP-tjenesten i Trysil og Engerdal. Det

er ikke så mange medlemmer som jobber i grunnskolen, men på Trysil ungdomsskole er det et lokallag av lektorer. Av et totalt medlemsantall på 158 er 89 kvinner og 69 menn. 28 er pensjonistmedlemmer. 10 jobber i grunnskolen, og like mange er studenter. På 14 av arbeidsplassene er det alenemedlemmer. Hedmark er ett av fire fylker der Norsk Lektorlag har fullt frikjøp av fellestillitsvalgt for Akademikerne. Nå

jobbes det – som i så mange andre fylker – med fylkessammenslåing. I 2020 blir Hedmark en del av den nye regionen Innlandet sammen med Oppland fylke. Per i dag har disse to fylkene nesten 350 medlemmer totalt. Det var i Hedmark det i 2017 nesten lyktes å få til et prøveprosjekt med kollektiv lokal lønn for lektorene.

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Fylkesledere Akershus Lektorlag

Møre og Romsdal

Trøndelag Lektorlag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roajo@trondelagfylke.no

Aust-Agder Lektorlag

Nordland Lektorlag

Telemark Lektorlag

Mangler per d.d. Tlf.: 24 15 50 00 post@norsklektorlag.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Buskerud Lektorlag

Oppland Lektorlag

Troms Lektorlag

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Hilde Markussen Tlf. 910 08 473 hilde.markussen@tromsfylke.no

Finnmark Lektorlag

Oslo Lektorlag

Vestfold Lektorlag

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Hedmark Lektorlag

Rogaland Lektorlag

Vest-Agder Lektorlag

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Arne Jørgen Løvland Tlf. 975 05 760 arlo@vaf.no

Hordaland Lektorlag

Sogn og Fjordane Lektorlag

Østfold Lektorlag

Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no


Administrasjon

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) ok@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00  ta@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Hans Kristian Thorbjørnsen Materiellfrist for Lektorbladet 4-2018 er 15.08.18 Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 28.05.18.

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

|  2017–2019

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no    norsklektorlag    @norsklektorlag


Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963 eller bruk bli.lektor.no

I Norsk Lektorlag får du

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 • gode forsikrings- og bankavtalerwww.systemx.no

Journalsystemet

• en medlemsnær forening som setter lektorene først

• gratis e-post @lektor.no

for helsetjenesten i Norge

• gratis studentmedlemskap

• rabatt på digitale ordbøker – Ordnett

• Lektorbladet med relevant stoff fra skolen

• rabatt på fagtidsskrifter fra Universitetsforlaget

• juridisk hjelp ved ansettelser i skolen

     

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter Følger du oss? | fb.com/norsklektorlag relasjonsskapende og trygg leverandør

Profile for Lektorbladet

Lektorbladet #3 2018