Page 21

ANNONSEBILAG UTGITT AV UNIK MEDIA AS

MARIANNE ELISABETH LIENS BESTE HYTTEOPPLEVELSER: – La dagen komme langsomt. – Ikke sto opp med det samme, men bli sittende i pyjamasen i senga lenge. – Ligge i hengekøya spent mellom to trær og lese ei bok. – Padle kano. HJERTE, SMERTE. Sosialantropologene Marianne Elisabeth Lien og Simone Abram sier at den nye boka deres ikke må leses som den store endelige fortellingen om hyttelivet. ”Hytta, fire vegger rundt en drøm”, er en samling av personlige historier knyttet til hyttelivet, ikke et leksikon.

Setra, bua, rorbua og sommervilla. Nesten halvparten av alle nordmenn har tilgang på en hytte. Men er ikke hytta også noe mer enn en bygning? Hva med alle følelsene, opplevelsene og minnene som lagres her inne? – Hytta er en del av familien, sier sosialantropolog Marianne Elisabeth Lien. Sammen med sin britiske kollega Simone Abram har hun i over to år forsket på det norske hyttelivet. Hva betyr hytta for deg? Hva gjør du der som du ikke gjør hjemme? Hvorfor lengter vi ofte dit? Boka ”Hytta, fire vegger rundt en drøm”, tar i stort for seg hvordan det sosiale får konkrete uttrykk i hyttelivet. I dette arbeidet har forskerne banket på hyttedører over hele Norge; høyt-oppe-påvidda-hytter og nede-ved-stranda-hytter. Men selv om boka er basert på et bredt grunnlag, presiserer Lien at den ikke kan regnes som den ene store fortellingen om norsk hytteliv. En slik sannhet finnes ikke. For selv om vi snakker om en og samme hytte, har eierne eller brukerne ulike følelser knyttet til den. Ja, noen hytter blir nesten som et minnested over folk som har levd før, sier Lien og viser til hvordan hyttas ting minner om den du engang var og hva du slekter til. – Snakk om hva hytta er for deg, oppfordrer Lien og snur bokstavelig talt ryggen til diskusjonen strøm ikke strøm, snurredass eller utedass, tram eller platting. Slike materielle ting kan de glansede magasinene ta seg av. GOD TID Lien og Abram har i prosjektet ”Materialisering av slektskap” intervjuet hytteeiere om hva de føler for stedet sitt, hvorfor de lengter hit og hva som oppleves innenfor veggene. – Det er flest gamle hytter i dette landet, opplyser Lien og røper gjerne resultatene fra undersøkelsen. Tid er et stikkord. Tid som hytteeierne opplever at de ikke har så mye av hjemme. For noen er det som om tida står stille på hytta, sier Lien og sikter til opplevelsen av å ha god tid. For hva skjer når vi senker skuldrene og kan ta frokosten til lunsj? Jo, svarer sosialantropologen da, mange opplever en større grad av innlevelse og refleksjon. Mulighetene ligger bedre til rette for de gode samtalene, mange synes det er lettere å åpne opp for eksistensielle spørsmål. En gutt som siteres i boka forteller at han på hytta er mer sammen med familien sin. Mammaen på sin side forteller at hun på hytta opplever en større grad av livsmestring enn hjemme: – På hytta får vi det til, sier hun.

PÅ SPORET AV LIVSKVALITET Opplevelsen av å kunne være mer sammen og dele tida, henger nær sammen med at hytta er et feriested. Men er det ikke også noe annet som virker inn? Noe lunt? Noe varmt? – På hytta utsettes vi for færre forstyrrelser, forklarer Lien og sikter til de hyttene som ikke har tv i hvert rom. Men kanskje også her? For en forstyrrelse for meg er ikke nødvendigvis en forstyrrelse for deg. Mens noen hytteeiere til og med vil skånes for introen til reiseradioen, får andre hytteeiere hetta og går på veggen hvis de ikke har et effektivt internett. De siste kan føle en ro bare ved å være et annet sted enn hjemme, de ønsker seg full fres i bakken og de nye hyttenaboene til middag, andre har mer enn nok med å følge et par ferske harespor over nysnøen. FAMILIEKRØNIKE Lien er ikke ute etter å moralisere. At vi ønsker ulike hytter er bare et tegn på at vi er forskjellige som mennesker, mener hun. På den ene siden peker antropologen altså på forskjellen mellom ei bu og et treetasjes vinterpalass, men ser vi stort på det, er det tross alt flere likheter enn ulikheter. Vi drømmer mange av de samme drømmene, forteller Lien som ikke bare har snakket med brukere av hytter, men også fått lov til å smuglese i en rekke hyttebøker og dessuten hyttefacebooksider. – Facebooksider er vår tids versjon av hytteboka. Også på disse sidene kommuniseres det gjerne om det samme. Husk dopapir. Eller neste gang må hyttas sørvegg beises. Også bilder blir lagt ut her. Det er som en familiekrønike, forteller Lien og mener at bilder som legges ut faktisk kan ligne disse gamle papirbildene vi gjerne har limt inn i den historiske hytteboka. De er kanskje ikke av den beste kvaliteten, de er bare ment som dokumentasjon, de er litt uskarpe, representerer det uslepne, hytteaktige, for er det så nøye da?

V å r 2 0 1 9 – P Å H Y T TA – 2 1

Profile for Leif Magne Flemmen

PÅ HYTTA - vårutgave 2019  

På Hyttas messemagasin utgis i forkant av Hyttemessen på X Meeting Point, Hellerudsletta, 25.-28. april 2019.

PÅ HYTTA - vårutgave 2019  

På Hyttas messemagasin utgis i forkant av Hyttemessen på X Meeting Point, Hellerudsletta, 25.-28. april 2019.

Profile for leifen
Advertisement