Issuu on Google+

Blekk for livet Flere og flere ungdommer tar tatoveringer. De siste 5 årene har Bergen Ink Senter hatt en økning på rundt 30% flere ungdommer enn det de hadde i 2007. Ungdommer tatoverer seg ofte med motiver som de føler har formet de, som tekster, portretter av avdøde familiemedlemmer og andre kunstverk. Men ikke alle velger å beholde de. Med økningen av flere ungdommer som tar tatoveringer, økte også fjerningen av dem med laserbehandling.

Sier Kristian. 4 år senere, 22 år gammel, er engelen borte.

Flere fjerner tatoveringer

Kristian Rosenkro er 22 år. Da han var 18 år, tok han sin første tatovering. Det var en engel på brystet, med vinger som strakk seg opp mot skuldrene og var synlige med halsområdet. ”Jeg tok den for å huske at livet alltid går videre, selv i motbakke.”

Ett vanlig fenomen, sier Rebecca Bergetun, Daglig leder i Total Body Laser AS. ”Flere mennesker i dag, ofte mellom 20-30 årene, fjerner tatoveringene sine. Ofte at grunner som at plasseringen hindrer for jobbmuligheter. Man har også de som fjerner gamle kjærestenavn. Prisen for å

Foto: Harry Potter tema-tatovering “Always”.

fjerne en tatovering kommer an på størrelse og om det er brukt fargeblekk eller svart blekk, men aldri mindre enn 1000-lappen. Dessuten kan det ta opp til flere behandlinger, ettersom mye blekk kan ha vært brukt. Etter så kraftige laserbehandlinger er det viktig å gi huden mye hvile før neste behandling. bivirkninger kan også forekomme, som hyperpigmentasjon. Hyperpignemtasjon forekommer ut i fra hvilken hudtype man har, og fører til ett utslett av pigmenter. Du kan

også få forandringer i hudteksturen, men permanente skader forekommer skjeldent. Laserbehandling er uansett en tøff påkjennelse for huden, så huden blir jo ikke like fin som før.”

Selvfølgelig fjerner ikke alle tatoveringene sine. Benjamin Tojaga tok sin første tatovering da han var 16. Han tatoverte peace-symbolet fordi den betyr mye for han. Fred i verden er noe av det han er mest opptatt av. Han

har også en tatovering han tok i fjor, som er navnet til moren hans, den har sterk betydning for han. ” Denne tatoveringen er veldig personlig. Jeg tok denne tatoveringen fordi mamma har alltid ofret alt for meg, jeg elsker hun over alt. Noen ganger er jeg redd for å angre, og i sommer tenkte jeg en del på det. Men hver gang jeg tenker på det så klarer jeg å overbevise meg selv om at jeg aldri kommer til å angre. Det gjelder å tatovere noe som betyr mye for deg, og det har jeg absolutt gjort”,


sier Benjamin. ”Jeg tror ikke jeg kommer til å fjerne de, fordi jeg har hørt at det gjør jævlig vondt. Selve tatoveringen var bare vond den første halvtimen, så var det bare mer ubehag. Dessuten har jeg som sagt tatovert noe som betyr for meg. Om jeg skal tatovere noe igjen, kommer det til å måtte bety mye for meg, ellers er det ikke vits i å tatovere noe som helst. Jeg kan ikke fordra når folk tatoverer seg bare for å tatovere seg. Tatovering er en kunst, en måte å utrykke seg på. Det er vakkert, og det trenger følelser.”

Ungdommer har behov Bergen Ink Senter har hatt en stor økning i ungdom som tar tatovering de siste årene. Marcello, tatovør på Bergen Ink Senter, sier at ungdommer ikke bare tar én tatovering, mange kommer også tilbake for flere. ” Ungdommen i dag har ofte ett større behov for å ta tatoveringer, ofte for å identifisere seg selv,

men også for å sette strek på ting. ”Selv om det gjør ganske vondt enkelte steder, som ribbebena, er det mange som liker å tatovere tekst der, spesielt jenter” sier Marcello. Når det kommer til bivirkninger, har tatovører pålagt seg ett ansvar. ”Vi er pålagt å fortelle om bivirkninger. Bivirkninger er allergiske reaksjoner eller rød hud. Har en ikke rent tatoveringsutstyr så kan det være sykdommer som HIV i nålene, så hygiene er ytterst viktig. Vi må også informere om jobbmuligheter kan bli svekket med tanke på området personen vil bli tatovert. Selv visste jeg om farene med min tatovering på hånden, men jeg visste allerede på ungdomskolen at jeg ville bli tatovør, og har alltid likt å tegne. For å bli tattoo artist må du ha en lidenskap for kunst og tegning, men det er ikke nok i seg selv. Å bli lærling er tøff konkurranse, det er mange som vil bli tatovør nå for tiden. Tatoveringsyrke er heller ikke en formell utdanning i Norge. Skal du bli tatovør i Norge

Foto: Tatovør i aksjon.

må du gå i lære i ett studio og da har du heller ikke krav på betaling. Det kan også gjerne gå flere måneder før du får røre en tatoveringsmaskin.”

Tatoveringen til Kristian er borte. 4 år etter han tok den er det nå ingenting igjen. ”Jeg tok den vekk fordi

den hindret meg i arbeidslivet fordi den var synlig på halsområdet. Jeg vil jobbe som advokat, og da er det ikke noe særlig med synlige tatoveringer. Jeg angrer ikke direkte på å ha tatt den, men jeg angrer på plasseringen. Heldigvis har jeg ikke hatt

noe særlig bivirkninger fra å fjerne den, og det ser relativt bra ut; mye bedre enn jeg forventet. Om jeg skal ha en ny tatovering ett annet sted kan godt hende, men ikke på en synlig plassering. Jeg vil ikke at det skal gå ut over jobbmulighetene mine.”

Skribent: Tobias B. Vikør Foto: Tobias B. Vikør.


Blekk for livet