Page 1

Kjemper for lokalavisene

Med på laget

Årets lokalavisside

Landslaget for lokalaviser (LLA) vinner viktige slag for lokalavisene og innbyggerne. Nå er også seieren om nullmomsen vunnet. Les intervju med LLAs styreleder og generalsekretær om kampene som blir kjempet.

Lokalavisene og LLA vil lage enda bedre journalistikk om lag og organisasjoner. Gjennom LLAs nye pilotarbeid – Med på laget – skal vi bidra til å gjøre nærmiljøet til et godt sted å leve.

I denne avisa ser du at lokalavisene lager innbydende og flotte avissider – både i norsk og europeisk sammenheng. Se og stem på din favoritt i finalen for Årets lokalavisside.

SIDE 3 OG 4

SIDE 5

SIDE 12 OG MIDTSIDENE

Lokalavisa

Landslaget for lokalaviser 40 år i 2016 Landsmøte, Fornebu, 15.–17. april 2016

EI AVIS OM LLA, LOKALAVISENE OG ÅRETS LANDSMØTE

«Lokalavisene spiller en viktig rolle i demokratiet». Kulturminister Linda C. Hofstad Helleland SIDE 2

Stor tro på lokalavisene Folk ønsker å finne annonser i lokalavisen sin. Samtidig er det vanskelig å få tilbake annonsekroner som har funnet veien til nye plattformer. – Kanskje bør lokalavisene skape nye møteplasser for kundene og leserne, spør Knut-Arne Futsæter og Nils Petter Strømmen i TNS Gallup. Begge har stor tro på lokalavisenes fremtid. Både på papir og nett. SIDE 10 OG 11

Opplagsvinneren satser på innhold Årets opplagsvinner er Sandnesposten. Lokalavisa har økt opplaget med 650 eksemplarer og 16 prosent siste året! Avisa har fortsatt mye å gå på, men redaktør Frode Gjerald og daglig leder Jørn Holmen er overbevist om hva fremgangen skyldes: – Vi har skjerpet journalistikken og lukket det aller meste av innholdet vårt på nett. Lokalavisa samarbeider også godt med lag og organisasjoner. SIDE 13

AV I SA UT E I HAVGAP E T F ørste dag på jobb: I den sure havvinden ute i Austevoll snakkar journalist Ida Camilla Jarnes (biletet) med folk som kanskje misser skulen i bygda si. Ida Camilla og lokalavisa Marsteinen jobbar med å få fram alle sider i ei vanskeleg sak rundt skulen på Møkster. Skulen treng renovasjon og elevane må kanskje ta skyssbåt til skulen. Saka blir heilt sikkert tema på leiarplass i lokalavisa. – Ingen andre enn oss forstår Austevoll like godt som oss, seier redaktør Trond Hagenes. Saman med seks andre lagar redaktøren ei fyldig lokalavis som kjem ut kvar torsdag i ein kommune med drøye 5000 innbyggjarar.

– Me må ta oss tid til å grava og analysera strukturane i samfunnet. Det er difor me er her, seier redaktøren, før han legg til at det sjølvsagt skal balanserast med kjekke lesaropplevingar og reportasjar frå lokalt organisasjonsliv. Les om kvardagen i lokalavisa på SIDE 6–9

Historia om Norge og lokalavisene I 2016 er Landslaget for lokalaviser 40 år. I den anledning byr vi på ei historiereise i kortform og med utvalde høgdepunkt. Gjennom tidsreisa vår får du vite meir om kva som har skjedd i Norge, i media, lokalavisene og LLA – også frå tida før Landslaget for lokalaviser vart skipa på Voss 15. mai 1976. FRÅ SIDE 3

Velkomen til landsmøte 2016: Scandic Fornebu, fredag 16. mars I denne informasjonsavisa frå Landslaget for lokalaviser (LLA) finn du LLAs årsmelding for 2015. Du kan også sjå finalebidraga til Årets lokalavis – på midtsidene. Øvrig informasjon om landsmøtet, mellom anna program, årsmøtesaker og deltakerliste, ligg på LLAs nettsider: www.lla.no. Dette blir også delt ut på papir til dei av dykk som kjem til landsmøtet på Fornebu.


2

LLA O G LOK AL AVI SE N E BLIR LY TTA TIL

Leiar

A

visa du no les i, er avisa om lokalavisene – og om Landslaget for lokalaviser. Det er to sider av same sak. I 40 år har Landslaget for lokalaviser (LLA) arbeidd for at lokalavisene skal ha så gode rammevilkår som råd. Gjennom det pressepolitiske arbeidet vårt har LLA talt lokalavisene si sak overfor byråkratane, politikarane, media og andre som har mykje å seie for kvardagen og framtida for lokalavisene. Og vi blir lytta til. Etter mange års arbeid fekk LLA i 1989 gjennomslag for at også vekeavisene skal ha produksjonstilskott. Etter den tid har vi gjennom hardt arbeid og ein stor dose tolmod vunne fleire sigrar. Mellom anna etableringsstøtte for avisene og nye påslag i produksjonsstøtta. No i 2016 kan vi feire at det ikkje blir avgift på medium med redaksjonelt innhald. Lesarane våre skal ikkje betale moms på det redaksjonelle innhaldet same om det kjem på papir eller via digitale plattformer. Dette prinsippet har LLA stått beinhardt og konsekvent på – heile tida. Og vi tør påstå at utan LLAs faste haldning til dette prinsippet, ville mediebransjen i Norge ikkje oppnådd det same gode resultat. LLA gjer kvardagen og livet til lokalavisene så godt som råd. Det gjer vi gjennom pressepolitisk arbeid, marknads- og informasjonsarbeid, kurs- og kompetansetiltak og servicearbeid overfor medlemsavisene våre. Men den aller viktigaste jobben er det lokalavisene sjølve som gjer! Medarbeidarane i lokalavisene går kvar veke på jobb for å lage godt og viktig innhald for lesarane. Lokalavisene er lim og lupe i lokalsamfunna landet rundt. Lokalavisene betyr svært mykje for lokalt demokrati, kultur og identitet. Gjennom god og nær journalistikk, nyttige annonsar og godt marknads- og abonnementsarbeid, blir det kvar veke laga rundt 150 såkalla fådagarsaviser i Norge. Rundt 110 av desse avisene er med i LLA-familien. Og med nesten 230 aviser totalt i Norge er det omtrent like mange aviser i dag som det var i mellomkrigsåra! Mest kvart år kjem det til nye lokalaviser. Med andre ord: Trass i tøffe tider i annonse- og lesarmarknaden, står avisene seg godt – fordi lokalavisene gjer ein svært god jobb, i og for lokalsamfunnet – på papir og på nettet. I 2016 rundar Landslaget for lokalaviser 40 år. I denne avisa finn du litt om det vi har fått til gjennom dei fyrste åra. Vi har ikkje laga ei avis som byr på den komplette historia til Landslaget for lokalaviser – det ventar vi med til 50-årsjubileet – men vi byr på nokre smakebitar frå LLA og livet til lokalavisene. I tillegg trykkjer vi årsmeldinga vår her i avisa. Årsmeldinga og denne avisa gir dermed eit godt bilete av det LLA og lokalavisene står for. Det er eigentleg svært mykje.

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Hilsen fra kulturministeren

Kjære Landslaget for lokalaviser

G

ratulerer så mye med 40-årsdagen!

Lokalavisene

spiller

en

viktig rolle i demokratiet. Nor-

ge består av mange ulike lokalsamfunn, og den offentlige samtalen trenger mange ulike stemmer. For Kulturdepartementet er dere også en sentral premissleverandør og viktig diskusjonspartner i utformingen av framtidens mediepolitikk. Lokalavisene stiller viktige spørsmål og ansvarliggjør de som har makt i samfunnet.

Foto: Thomas Haugersveen, SMK

Samtidig bidrar dere til stolthet, nærhet og tilhørighet til lokalsamfunnet. For meg henger aviser og samfunnsengasjement sammen. Som medieminister vil jeg derfor takke både LLA og lokalavisene for den viktige jobben dere gjør, hver eneste dag, over hele landet. Jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid, og til å møte dere alle på landsmøtet! Kulturminister Linda Hofstad Helleland

Lokalavisa Lokalavisa er laga i samband med LLAs landsmøte og LLAs 40-årsdag i 2016. Du finn reportasjar, årsmelding og annonsar i avisa. Utjeven av Landslaget for lokalaviser (LLA) i april 2016. Landslaget for lokalaviser Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 452 89 111 lla@lla.no www.lla.no

Redaktør: Geir K. Hus, LLA Journalist: Laila Borge, LLA Andre bidragsytarar: Gard Espeland (historielina) og Lene Østberg (administrasjon og annonsar). Også ein stor takk til alle lokalavisene i LLAfamilien som har sendt inn lesarbilete og andre bidrag. Grafisk formgjeving: Multipleks design Trykk: Mediehuset Sunnhordland Opplag: 1500

H I S TO R I A O M N ORGE OG LOK ALAV ISENE Her byr vi på historia om Norge, media, lokalavisene og LLA – i kortform og berre med utvalde høgdepunkt. Vi startar reisa vår i 1935, då det vart innført ei omsetningsavgift på ein prosent, men avisene vart fritekne. Vi avsluttar tidsreisa i år 2016 med at historia på mange måtar gjentek seg: Frå 1. mars er det ikkje avgift på medium med redaksjonelt innhald i Norge, same om lesarane våre kjøper innhaldet vårt på nett eller papir. Den saka har Landslaget for lokalaviser (LLA) kjempa iherdig for.

LLA vart skipa på Voss 15. mai 1976. I alle desse 40 åra har avisorganisasjonen vore eit viktig talerør for lokalavisene. Både overfor styresmaktene, annonsørane og lesarane våre. Saman med lokalavisene sjølve er LLA med på å gjere Norge til eit av verdas mest avislesande land. Den jobben skal vi med glede halde fram med no. Bli med oss vidare på reisa.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

3

LLA har oppnådd mye, men lokalavisene har fortsatt behov for et talerør inn mot Stortinget, mener generalsekretær Rune Hetland (t.v.) og styreleder Roar V. Osmundsen.

K J E MPER FOR LOK A L AVIS ENE LLA kjemper stadig nye kamper for lokalavisene. Nå er også seieren om nullmomsen vunnet. LLAs styreleder og generalsekretær gleder seg over fremtiden til lokalavisene.

L

fjor ble det klart at LLA sitt syn fikk gjennomslag, etter ti års aktivt arbeid med saken. – Momssaken har vært et maratonløp der vi har vært under hardt press. Der var vi kompromissløse. Det var en sak som styret diskuterte mye. De mente at dette var en prinsippsak, og at det derfor ikke var rom for å forhandle, sier Hetland. Prinsippet var at likt innhold ikke skal skattes ulikt på ulike plattformer. Saken ble stadig mer aktuell etter hvert som flere aviser begynte med nettbetaling. – Mange hevdet at vi hindret en løsning i saken fordi vi ikke ville gå med på et kompromiss. Det var tøffe tak, men jeg tror at det var ganske avgjørende for resultatet at vi var urok-

andslaget for lokalaviser (LLA) ble stiftet på Voss i 1976. Bakgrunnen var at de små avisene savnet et talerør. – Det var ingen som kjempet for bedre rammevilkår for de små avisene, sier generalsekretær Rune Hetland. LLA ble dette talerøret. Gjennom 40 år har organisasjonen dratt i havn flere pressepolitiske seire som har bidratt til at norgeskartet i dag er dekket av seriøse lokalaviser. Hetland forteller at organisasjonen i flere saker har stått alene mot de andre presseorganisasjonene, men likevel vunnet fram. Dette var lenge tilfellet i saken om momsfritak på digitalt innhold. I

Johan Nygaardsvold blir statsminister i den nye Arbeidarpartiregjeringa.

Universitetet på Blindern i Oslo blir innvigd.

Trollstigvegen blir opna av kong Haakon.

1935 Det blir innført ei omsetningsavgift på ein prosent, men avisene blir fritekne.

Vinter-OL blir arrangert i Garmisch-Partenkirchen.

Dei fyrste Fantomet-stripene kjem på trykk i amerikanske aviser.

Overvakingspolitiet blir oppretta.

1937 Sola flyplass blir opna.

Politiske seire for LLA • Produksjonstilskudd til aviser med opplag på minst 1000. • Produksjonstilskudd til ukeaviser. • Ekstra tilskudd til aviser med under 4000 eksemplarer. • Portokompensasjon til avisene. • Momsfritak på digitalt innhold.

Statusreise for de ansatte Noe av det første LLA gikk i gang med etter stiftelsen i 1976, var å jobbe for en mer rettferdig fordeling av pressestøtten. Ett av målene var pressestøtte også til aviser som kommer ut en gang i uken med minst tusen eksemplarer. Det tok noen år å nå dette målet, forteller styreleder Roar Vigeland Osmundsen. – LLA hadde kanskje ikke 40 år i ørkenen før de nådde det lovede land,

Kronprins Harald blir fødd.

1936 Filmen Modern Times av og med Charlie Chaplin har premiere i USA.

kelige. Jeg er utrolig stolt over den jobben vi gjorde, sier Hetland. Han håper at det nå blir enklere for lokalavisene å tjene penger på digitalt innhold, og at det kan inspirere til mer kreativ satsning for å få tak i unge lesere.

Ny rettskriving blir vedteke i Stortinget.

men det var først i 1989 de fikk gjennomslag for pressestøtte til ukeavisene, sier sørlendingen. Roar Osmundsen fyller i likhet med LLA 40 år i år. I 1990 begynte han å jobbe i Vennesla Tidende, som den gang var en nystartet ukeavis. De neste årene var han vitne til den store betydningen pressestøtten fikk for de små avisene. – Vennesla Tidende er en av de avisene som kan takke LLA for at de fortsatt finnes. Med pressestøtten fikk ukeavisene pengene de trengte for å bli fullverdige aviser. De fikk råd til å ansette en ekstra journalist, noe som var viktig for å bli i stand til å utføre samfunnsoppdraget, sier han. Han mener at dette ga økt selvtillit til de ansatte i ukeavisene. Fra å

Sørlandsbanen blir opna.

1938 Eit rutefly landar på Fornebu for fyrste gong.

Streng rasjonering av bensin til bilar.

Forfattaren Olav Duun døyr.

1939 Oslo blir totalt mørklagt i samband med ei luftvernøving.


4

ha en arbeidsplass som både de selv og andre så ned på, opplevde de en statusreise utover 1990-tallet. De begynte å diskutere presseetikk, de utviklet journalistikken og de laget finere aviser. Denne profesjonaliseringen fikk et ekstra puff i 1996, da LLA fikk offentlig kursstøtte og for alvor kunne tilby kurs skreddersydd for lokalaviser. Rune Hetland har også fulgt lokalavisenes utvikling gjennom mange år. I 1990 jobbet han i Grannar og ble

LESARAR LANDET RUNDT

Kvifor les du lokalavisa? Navn: Hildur Pedersen Alder: 59 Sted: Lakselv Avis: Ságat – Jeg leser lokalavisa, Ságat, for å få med meg lokale nyheter fra Lakselv, selvfølgelig. Det er interessant å følge med på hva som skjer i mitt nærområde, men også i området rundt.

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

– Det kommer stadig nye politikere, og det er en kontinuerlig kamp for å beholde og styrke rammevilkårene for lokalavisene. Hvis LLA ikke er en sterk organisasjon, vil vi ikke ha styrke til å vinne de årlige fightene, sier han. Han presiserer at den siste seieren, i kampen for momsfritak, ikke var en én-mannsjobb. Styret var sterkt involvert, og både tidligere styreleder Ståle Melhus, nåværende leder

– LLA skal være best på å gi råd og innsikt til lokalavisene

Rune Hetland

Namn: Anda Karasniece Alder: 32 Stad: Nordfjordeid Avis: Fjordabladet – Oppdatere meg på kva som skjer i bygda. Vi har avisa på jobb og tysdag og torsdag er det eit høgdepunkt når avisa kjem i posten, å setje seg ned og bla i den, før kundane kjem.

valgt inn i styret i LLA. Fra 1995 har han vært generalsekretær i organisasjonen. – Det som skjedde på 1990-tallet var det største løftet norske lokalaviser har opplevd. Det skjedde mye nyskapning i de eksisterende avisene, og det dukket opp mange nye aviser, sier Rune Hetland, og legger til: – All ære til de som laget avis uten produksjonsstøtte, men det er ikke til å legge skjul på at det var ymse kvalitet på disse avisene.

Navn: Grete Bredenbekk Alder: En plass over 50 Sted: Ytre Arna Avis: Bygdanytt – Jeg leser lokalavisen for å få med meg hva som skjer i mitt nærområde. Jeg er glad Bygdanytt skriver mye om Ytre Arna. Alle vil få med seg nyheter fra der de bor.

Får respekt fra politikere Rune Hetland har i likhet med Roar Osmundsen opplevd en endring i respekten for lokalavisene. – Jeg merker det på hvem vi får møte. Nå møter vi statsråder og komitéledere, folk som faktisk bestemmer. Og jeg merker at de har stor tillit til oss. Jeg har vært veldig opptatt av at jeg aldri skal bli tatt for faktafeil, og er stolt av det gode omdømmet vårt, sier han. Han legger til at LLA ikke har oppnådd denne respekten av egen kraft. – Det skyldes at lokalavisene lager viktige aviser som leserne ønsker, sier han. Likevel har han ikke opplevd å bli arbeidsledig.

Navn: Solveig Dalhaug Ulla Alder: 35 Stad: Haramsøy Avis: Nordre – Eg les Nordre fordi det er kjekt å følgje med på det som skjer i kommunen. Det var eit par veker vi mangla avisa, det var heilt krise.

Namn: Severin Eskeland Alder: 80 Stad: Valen Avis: Kvinnheringen – Det er veldig interessant å følgja med på det som føregår, og dessutan må eg halda meg orientert om kor mange kompisar som dauar etter kvart.

Roar Osmundsen og nestleder Tomas Bruvik har jobbet med saken. De har vært med i møter med statsråder og komitémedlemmer. Sommeren 2010 reiste LLA til Brussel for å diskutere nullmoms-saken med EØS-overvåkerne i ESA. De ville undersøke norske myndigheters påstand om at at et momsfritak for digitale medier ville komme i konflikt med EØS-avtalens konkurranseregler. – Vi ville ha dette direkte fra kilden. Konklusjonen var at dette er opp til norske myndigheter, forteller Hetland. Likevel var det altså først i fjor norske myndigheter sendte søknaden til ESA, etter iherdig innsats fra LLAs generalsekretær og styremedlemmer. Hetland vil helst ikke omtale jobben som lobbyvirksomhet. – Jeg vil heller kalle det informasjonsarbeid. Jeg jobber for å få fram fakta og samarbeide med andre om å finne gode løsninger. Jeg føler meg privilegert som får jobbe for noe som er så viktig for samfunnet. Jeg tror helt oppriktig på lokalavisenes betydning for samfunnet, sier han. Bra for kommuneøkonomien Roar Osmundsen tror at svært mange av lokalavisene kan takke LLA for at de eksisterer i dag.

LLAs styre har i lengre tid jobba med momsfritaket. På bildet mellom anna Ståle Melhus, LLAs forrige styreleiar, i ei høyring på Stortinget.

Det blir innført rasjonering av fleire daglegvarer.

Norge blir okkupert.

1940 Omsetningsavgifta blir heva frå ein til to prosent, seinare på året til tre prosent, og så til ti prosent i samband med at avgifta blir lagt på det siste omsetningsleddet. Avisene er framleis fritekne.

Et fellesskap LLA hadde også en annen viktig funksjon fra starten av. Organisasjonen ble en arena der ansatte i lokalaviser kunne møte likesinnede. Roar Osmundsen, som er redaktør i Søgne og Songdalen Budstikke, forteller at denne arenaen er avgjørende for at han fortsatt er lokalavisredaktør. – Det er en ensom jobb. Uten fellesskapet i LLA ville jeg vært inneslutta og bitter, sier han. Et lignende fellesskap finner han ingen andre steder. – Vi er med i Norges største mediekonsern, men på Schibsted-samlinger møter vi en verden som vi bare kan drømme om. LLAs landsmøte har mye større verdi for oss. Det er bare noen få av LLA-avisene som er konkurrenter. Derfor kan vi dele hemmeligheter med hverandre. Om Kvinnheringen kopierer noe vi har gjort, er et bare gøy. Og om de gjør det bedre enn oss, kan vi lære av dem, sier han. Han tviler på at han ville hatt kontakt med ansatte i andre lokalaviser om det ikke var for LLA. – Jeg hadde ikke kjent de. Jeg satte nylig markedssjefen min i kontakt med markedssjefen i Saltenposten. Hvordan skulle jeg ha kjent noen i Saltenposten uten LLA?

Av Laila Borge

Alle nordmenn ovr 15 år må ha legitimasjon med bilete.

Vinteren 1941-1942 er i snitt den kaldaste i Europa i det 20. hundreåret.

1941 Politiministeriet forbyr alle former for propaganda for «den tidligere norske kongen og hans hus».

– Uten LLA ville det vært hundre færre lokalaviser i Norge i dag, mener han. Og hadde det ikke vært for lokalavisene, tror han at lokalsamfunnene ville sett annerledes ut. Lokalavisene løfter fram lokale ildsjeler, er debattarena og følger med på hva som foregår i lokalsamfunnet. – Forskning på norske samfunn har vist at det er mindre offentlig sløsing i kommuner med lokalavis. Jeg ser jo i vår egen kommune at det er nærmest høytlesning fra Budstikka på kommunestyremøtene, sier han. – Det er i lokalavisene innbyggerne blir informert om og har sjansen til å påvirke den lokale politikken, legger Rune Hetland til. Er dette fortsatt tilfelle i dag, når innbyggerne kan diskutere lokalpolitikken i sosiale medier og chatte med politikerne? – Den digitale utviklingen er krevende for mange lokalaviser. De har hovedinntektene på papir, men må også være synlige på de digitale plattformene der spesielt det unge publikummet er, sier Hetland. Han legger til at digitaliseringen egentlig er en fordel for lokalavisene, som nå kan være like raskt ute med nyhetene som dagsavisene. Men samtidig er det krevende å henge med på den digitale utviklingen for en liten avis. – LLA skal være best på å gi råd og innsikt til lokalavisene, men dette er også krevende for en liten organisasjon. Derfor må vi hente inn ekstern kompetanse. Det er vi ekstra bevisst på nå, sier han.

348 bøker blir forbodne.

Quisling blir ministerpresident.

1942 Det blir forbode å bruke raud topplue i Norge.

Kommandosoldatar gjennomfører ein sabotasjeaksjon mot tungtvassanlegget på Rjukan.

Sverige innstiller transittrafikken av tyske soldatar og krigsmateriell til Norge.

1943 Utgjevinga av Dagbladet og Morgenbladet blir stoppa på grunn av papirmangel.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

5

ME D PÅ LAGET Nå satser LLA-aviser på enda bedre journalistikk om lag og organisasjoner. Lokalavisene skal bidra til å gjøre nærmiljøet til et enda bedre sted å bo og leve.

L

agslivet i bygder, tettsteder og bydeler har alltid vært en viktig del av livet i nærmiljøet vårt. Det samme lagslivet har også alltid vært en viktig del av innholdet i lokalavisene. De fleste lokalaviser dekker jevnlig alt fra barne- og ungdomsidrett til teater- og musikkinnslag på lokale kulturscener. Men kan lokalavisene gjøre jobben enda bedre? Ja, tror LLA, og drar i gang et nytt satsingsområde: Gjennom nye innfallsvinkler og erfaringsutveksling skal vi gjøre nettopp journalistikken om lagslivet bedre og mer spennende. Avisa Hemnes, Bygdebladet Randaberg og Rennesøy, Raumnes, Vesteraalens Avis, Sortlandsavisa og Sunnhordland er pilotaviser. Stiftelsen Fritt Ord støtter arbeidet med penger. LLAs fagmedarbeider Laila Borge leder pilotarbeidet. Hun sier dette om arbeidet som er i gang: – Pilotavisene skrev allerede mye om lokalt lagsliv – som de fleste andre lokalaviser. Det de savnet var en mer systematisk og planlagt journalistikk på feltet. Da avisene søkte om å være med på denne satsningen, bestemte de seg for at dette var noe de ønsket å prioritere framover. Mange hadde allerede gode ideer, men i en travel hverdag hadde ikke avisene fått satt av den nødvendige tiden til å gjennomføre ideene. Gjennom fellesskapet med hverandre håper jeg at LLA-avisene får inspirasjon til å sette ideene ut i livet, og at de også får nye ideer fra hverandre. – Hva har dere gjort så langt? – Vi har hatt to samlinger med tilrettelagte kurs og foredrag om denne typen journalistikk. Vi prøver også å holde dialogen via Skype og Facebook. En viktig del av samarbeidet er å dele tanker, ideer og erfaringer. Det er lærerikt å høre hva andre har gjort, og det forplikter å måtte fortelle hva en selv har gjort. Flere av avisene har hatt egenannonser og ledere om at de er i gang med en slik satsning. De har arrangert lokale dialogmøter med frivilligheten og debatt om frivillighet, de har gravd i regnskapene til lokale organisasjoner og de har begynt å lage interaktive oversikter over lokale lag, sier Laila Borge, og fortsetter: – Fra LLAs side er målet med dette arbeidet todelt. Vi ønsker for det første å bidra til grundigere og mer undersøkende journalistikk om lagslivet. Frivillig sektor er viktig, og fortjener seriøs pressedekning. For det andre ønsker vi å prøve ut ulike modeller for å øke mengden og kvaliteten på tips og brukerbidrag. De frivillige ønsker

60 norske båtflyktningar kjem til Bohuslän i småbåtar.

helst at lokalavisa skal dekke alle arrangementer. Dersom denne bredden kan ivaretas gjennom brukerbidrag, kan det frigi tid som journalistene kan bruke på mer grundig journalistikk om utvalgte saker. – Hva skjer i tiden fremover? – Avisene jobber videre med både journalistikk om og dialog med lokale organisasjoner. Neste gang de møtes blir i forbindelse med LLAs landsmøte i april. Da skal vi vise fram en del resultater av arbeidet. Det gleder jeg meg til! – Hvordan kan også andre aviser enn pilotavisene få ta del i erfaringene? – Deling av erfaringer og ideer er noe av det viktigste med å være en del av LLA-familien. Det vil vi også være opptatt av med dette arbeidet. Pilotavisene skal fortelle om erfaringene sine på ulike LLA-arrangement, og vi vil dele resultater i LLAs idébank. Jeg vil også oppfordre folk til å ringe pilotavisene eller meg om de har ideer de ønsker å diskutere, sier Laila Borge. På LLAs landsmøte på Fornebu får vi høre enda mer om arbeidet. I mini-sesjonene lørdag forteller alle pilotavisene om hva de har på gang. Public Journalism Det er ikke første gang Landslaget for lokalaviser bidrar til ekstra satsing på utvalgte områder i lokalavisene. I fjor avsluttet vi pilotarbeidet Levande lokalsamfunn. Målet var å fornye journalistikken – basert på Public Journalism; demokratistyrkende journalistikk. Lokalavisene Dølen, Gjesdalbuen, OPP og Søgne og Songdalen Budstikke var pilotaviser som prøvde ut forskjellige arbeidsmåter og fikk nye erfaringer. Dette ble delt med LLA-familien gjennom blant annet idébanken, idéhefte og under avisfaglige samlinger, blant annet landsmøtene. Levande lokalsamfunn ble avrundet med boka Public Journalism, deltakende journalistikk i norsk lokalpresse. Roar V. Osmundsen, redaktør i Søgne og Songdalen Budstikke og styreleder i LLA, skrev boka som ble gitt ut på Cappelen Damm forlag. Når LLA nå er i gang med satsingsområde rundt lagslivet, blir forhåpentligvis noen av

Finnmark blir brent.

1944 160 medarbeidarar i illegale aviser blir arresterte. Fleire aviser blir stansa.

Ferja DF «Hydro» blir senka på Tinnsjø i Telemark. Om bord er resten av tungtvatnet frå Norsk Hydros anlegg på Vemork.

Dei tyske styrkane i Norge kapitulerer.

LESARAR LANDET RUNDT

Navn: Mona Karlsen Alder: 55 Sted: Tverrelvdalen i Alta Avis: Kronstadposten – Kronstadposten er min lokalavis. Den er på en måte «lokal lokal». Jeg tar vare på avisa slik at jeg har lesestoffet klart når det behøves, og når et nummer er lest ut så blir den liggende i bladkurven til den tas fram igjen ved en senere anledning. Jeg har vært abonnent i 3 år nå og kunne ikke vært mere fornøyd. Det er mye fin historie og ikke minst gode reportasjer fra næringslivet i KP. Det liker jeg.

Navn: Siri Aase Alder: 49 Sted: Blomsterdalen Avis: Fanaposten Jeg leser lokalavisen for å få med meg hva som skjer i lokalsamfunnet. Jeg synes det er koselig å lese lokale nyheter og holde meg oppdatert på nye virksomheter som starter opp i vår del av byen. Det er kjekt med lokalavis.

LLAs generalekretær Rune Hetland er begeistret for alle satsingsområdene: – Disse tiltakene løfter kunnskapen og engasjementet i lokalavisene, men denne type arbeid er også godt å ha med seg i pressepolitikken. Slik får LLA og lokalavisene vist seg fram ikke bare gjennom ord, men også gjennom handling. Politikere og andre beslutningstakere legger merke til hva lokalavisene og LLA gjør. Viktigst er selvfølgelig å lage bedre lokalaviser for det enkelte lokalsamfunn, men denne type arbeid bidrar også til å øke den generelle statusen for lokalavisene, sier Hetland. – Som kjent har LLA nøkterne ressurser. Når vi skal satse ekstra på utvalgte områder, må vi ha ekstern finansiering og lokalavisene må selvsagt bidra selv med tid og egne ressurser. I 2016 håper jeg derfor at vi får på plass mer økonomisk støtte til Med på laget-arbeidet vårt. Dessuten kunne vi tenke oss å dra i gang en ekstra satsing på de digitale utfordringene som lokalavisene er midt oppi. LLA burde fått ressurser til å være en bedre rådgiver og kunne hjelpe de små lokalavisene med viktige veivalg, sier LLAs generalsekretær.

I februar var pilotdeltakerne samlet på Hell. Ingeborg Volan og Trygve Aas Olsen var blant kursholderne.

Trygve Lie blir den fyrste generalsekretæren i FN.

Folketalet i Norge passerer 2,8 millionar.

Thor Heyerdahl seglar over Stillehavet med Kon-Tiki.

1946 Barnetrygda blir vedteke i Stortinget.

Norske Avisutgiveres Landsforbund blir stifta.

Navn: Torger Samuelsen Alder: 74 Sted: Honningsvåg Avis: Finnmarksposten Det er viktig å lese lokalavisen. Den er vårt eget lokale talerør, og vi har en god og tradisjonell lokalavis i Finnmarksposten. Denne avisen har fulgt meg hele livet.

Namn: Magne Heggøy Alder: 71 Stad: Stord Avis: Sunnhordland – Eg har eit godt forhold til lokalavisa. Eg les og er veldig interessert i lesarinnlegga, og meiningar som folk har. Eg synest at lokalavisa Sunnhordland har kome seg dei siste åra, med tanke på å skriva om dei vanskelege sakene. Elles les eg aviser på nettet, som Bergens Tidende og Oslo-avisene.

Av Geir K. Hus

1945 Fyrste nummer av avisa Verdens Gang kjem ut.

Kvifor les du lokalavisa?

tankene og metodene fra Public Journalism-arbeidet tatt med videre. Før Public Journalism og lagsarbeidet, er det politikk og ungdom som har fått ekstra oppmerksomhet blant lokalavisene. I 2007 gjennomførte LLA Vi har noko med det for å øke interessen og oppslutningen rundt kommunestyrevalget. Dette ble fulgt opp med et bredere og sterkere satsing over tre år: Ung & engasjert bidro til å øke samfunnsengasjementet blant ungdom. Evalueringen av arbeidet viste blant annet at lokalavisene hadde en imponerende satsing på stoff om lokalvalget. Arbeidet ble støttet økonomisk blant annet av Gjensidigestiftelsen, Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, noe som var en forutsetning for alt som ble gjort.

Stortinget vedtek at 1. mai skal vere offentleg høgtidsdag.

1947 Omsetningsavgifta blir sett ned frå 10 prosent til 6,25 prosent. Avisene er fritekne.

Norsk sau- og geitavlslag blir stifta.


6

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Journalist Ida Camilla Jarnes har fyrste dag på jobb i eit vikariat hjå Marsteinen. Ho avsluttar dagen med å fotografera møkstringar som skal troppa opp i formannskapet for å protestera mot skulenedlegging.

D

emonstrantane frå Møkster står på rekkje på kaien nedfor kommunehuset på Storebø. Dei smiler til kameraet, men bodskapen er ikkje like lystig: Om Møkster misser skulen sin og borna må ta skyssbåt til skulen, kan det bety nedlegging av heile det vesle

lokalsamfunnet. Den sure havvinden bit tak i fingrane til journalist Ida Camilla Jarnes og gjer det utfordrande å notera ned namna på dei ho nett har fotografert. Ho skriv på gule post-it-lappar, har ikkje rukke å skaffa seg journalistblokk enno. Det er første dag i vikariatet hennar i lokalavisa Marsteinen, og ho har tatt på seg ettermiddagsjobben med å fotografera møkstringane. Gamal prestebustad Kaien ligg ikkje lange vegen frå Marsteinen sitt kontor i den gamle prestebustaden. Rundt seg har Marsteinen også kommunehuset, offshoreselskapet DOF, hjørnesteinsbe-

Kong Haakon VII mottek kongeskipet Norge som gåve frå folket.

Folk kan tippe gjennom Norsk Tipping for fyrste gong.

drifta Austevoll Seafood, barneskule og eit nytt kjøpesenter. Aller nærast ligg kyrkja. I dag har prestebustaden lyse og trivelege kontorlokale for Marsteinen og ein koseleg kafé i kjellaren, men før lokalavisa flytta inn for fem år sidan var det alt anna enn triveleg her. Huset hadde stått til nedfalls i mange år, det var hol i veggane og døde fuglar på golvet. I kjellaren skal det tidlegare ha vore rotter store som kattar. Redaktør Trond Hagenes har kontor i stova til gamlepresten. – Her er det masse historie i veggane, seier han. Spøkelse i veggane er han ikkje noko redd for. – Om det går dårleg med avisa trur eg ikkje me kan skulda på vonde ånder, seier han lakonisk. Hadde åndene eksistert, hadde dei nok ikkje vore av dei vondaste. Marsteinen hadde ein beskjeden opplagsnedgang på oppunder tre prosent i fjor, og sjølv i fiskerikommunen Austevoll merkar dei at annonsesalet går tregare enn før. Likevel har dei eit økonomisk godt år bak seg. – Nøkkelen er at me har stor grad av truverd lokalt.

Rasjoneringa av mjølk, fløyte og ost blir oppheva.

1948 Det fyrste Donald Duck-heftet på norsk kjem ut.

Stortinget vedtek at Norge skal slutte seg til NATO.

1949 Den norske krona blir devaluert.

Sjokoladerasjoneringa blir oppheva.

Ingen andre forstår Austevoll like godt som oss, seier Trond Hagenes. I tillegg har det vesle avishuset fleire bein å stå på. Gjennom eigarverksemda Austevoll Forlag lagar dei også nettsider, brosjyrar, takkekort og bøker for lokale bedrifter, lag og privatpersonar. Om lag ti prosent av omsetnaden kjem frå denne tilleggsverksemda. Alle dei sju tilsette er involverte i avisdrifta, medan tre av dei også jobbar med grafisk produksjon. Redaktøren er ikkje nemneverdig bekymra for lokalavisa si framtid. – Eg trur at så lenge det bur folk i Austevoll, må det vera ei form for lokalavis her. Men me må prøva å vera relevante, aktuelle og analyserande så folk som er engasjerte i samfunnet må ha Marsteinen. Veka byrjar torsdag Avisveka i Marsteinen byrjar om torsdagen. Vekas avis er komen ut til abonnentane, og det er på tide å planleggja den neste. Redaktør Trond Hagenes blar opp ei ny side i no-

Norges Postsparebank blir oppretta.

1950 Stortinget vedtek ny teljemåte.

Eit demonstrasjonstog med 170 000 osloborgarar krev at det blir bygd nye bustader.

Oscar Torp avløyser Einar Gerhardsen som statsminister.

1951

treogtyve tjuetre

Omsetningsavgifta blir auka att frå 6,25 prosent til 10 prosent. Avisene er fritekne.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

7

AVI SKVARDAG I HAVGA P E T Framtida er usikker for skulen på Møkster. Men ein ting er sikker: Så lenge kommunen har ei lokalavis, vil konsekvensane av skulenedlegginga bli grundig belyst.

Malin Økland (nærast) sitt kontor fungerer også som kjøkken og møterom. I bakgrunnen er måndagsmøtet i gang.

tatboka si, og skriv eit nytt avisnummer i hjørnet. Her skal han skribla korte stikkord som gjev han oversikta over kva som skal på trykk neste veke. Viss det skjer noko i helga, er det no det må avklarast kven som kan dekkja det. Trond likar best å bruka journalistane til det dei er gode på. Den siste tida har han innsett at det er ein sårbar måte å driva ein liten redaksjon på. Helst bør nok alle få trening i å skriva om alt frå politikk til sport, slik at dei enkelt kan byta på oppgåver. Men det er likevel Trond som tek på seg vekas viktigaste politikksak, nedlegging av den siste av småskulane i kommunen. Han rakk ikkje å laga sak til førre avis, så då vert det heller ei nettsak før formannskapsmøtet på måndag, og ei papirsak i etterkant av møtet. Elles er det stort sett alltid papiravisa som vert prioritert av denne redaksjonen. – Me brukar nettet som eit supplement til papiravisa. Me skal aldri bli så gode på nett at me konkurrerer med oss sjølve. Om me hadde blitt ei rein nettavis, hadde me blitt ei einmannsbedrift. For meg er framtida å koka tre, seier Trond.

Vinter-OL blir arrangert i Oslo.

1952 Rasjonering av kaffi og sukker blir oppheva.

Professor Ole Hallesby held tale i NRK om evig fortaping i helvete.

1953 Dei fyrste Festspela i Bergen opnar.

Albert Schweitzer mottek Nobels fredspris i Oslo.

På nett kan dei komplettera papirsakene med videoar eller bildeseriar. Nokre gongar legg dei ut ferske nyheitssaker, som på fredag då ferga inn til fastlandet sto i fleire timar, midt i helgerushet. Andre gongar nøyer dei seg med korte utdrag av saker frå papiravisa, og ei les-meir-lenkje til pdf-utgåva i Buy and read. Lenkinga var ein idé som dukka opp på eit måndagsmøte. Når alle dei tilsette er samla for å diskutera avisa, kjem innspela på tvers av avdelingane. Redaktøren har stor tru på denne jamlege idéutvekslinga. – Viss me sit og gnur inne på kvart vårt kontor får me ikkje fellesskap om prosjektet, seier han. Alle evaluerer avisa Klokka halv ti denne måndagen har alle fått tid til å sjekka e-post og summa seg etter helga, før dei samlast rundt kjøkkenbordet. Rommet er Malin Økland sitt kontor, men også resepsjon, kjøkken og møterom. Det er tid for å evaluera avisa som gjekk ut til abonnentane for fire dagar sidan. Ordet går på rundgang rundt

Boka Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle kjem ut.

Einar Gerhardsen tek over att som statsminister.

1954 Dei fyrste fjernsynsbilda blir sende frå Tryvann.

Norsk Jernverk i Mo i Rana startar produksjonen.

1955 Flesland flyplass opnar.

Boka Jonas av Jens Bjørneboe kjem ut.

Trond Hagenes, Maria Vassnes og Ida Camilla Jarnes utgjer redaksjonen i Marsteinen.

Fortset

Elvis Presley kjem inn på hitlistene for fyrste gong med låta «Heartbreak Hotel».

Jarlsbergosten blir introdusert.

Rockeopptøyar i Oslo etter premiere på filmen Rock Around the Clock.

1956 Som den fyrste avisa i verda blir den amerikanske The Middletown Daily Record trykt på offsetpresse.

Boka Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle kjem ut.


8

bordet, og alle får i oppgåve å koma med ein positiv og ein negativ kommentar om avisa. Det vert diskusjon om blasse bilete og misspass på trykken, butikken som gjerne vil ha redaksjonell omtale men ikkje annonsera, og den fleirtydige framsidetittelen «Tanga med det rare i» om Ørjan Johannessens smakfulle tang og tare. Med ein kokke-verdsmeister i dekningsområdet får journalistane smaka på litt av kvart, og Trond kan fortelja at den knallgrøne tanga smakte riktig godt. Trond Hagenes og Maria Vassnes får skryt for å ha klart å fylla nok ei avis med stoff. – Me stressa fælt den torsdagen då me skulle planlegga denne avisa, me visste ikkje kva me skulle skriva om, seier Trond. Likevel vart det 16 siders avis, der redaktøren mellom anna har teke seg tid til å skriva bokomtale av Kjersti Sandvik si kritiske bok om lakseeventyret. Denne veka vert det nok mindre stress. I dag auka nemleg bemanninga i redaksjonen med 50 prosent då vikar Ida Camilla Jarnes kom på jobb. Dei siste månadene har dei vore ein journalist i manko. Samstundes har redaktøren laga bok om Austevoll under krigen. – Det har vore litt luftig i redaksjonen. Det førte nok til færre politiske analysar enn vanleg i ein periode, seier Trond. Medan dei større avisene kvittar seg med journalistar, slit vekeavisa i øykommunen sør for Bergen med å få tak i kvalifiserte journalistar. No skal Ida Camilla vera i redaksjonen til desember. Ho har journalistutdanning frå Norges Kreative Fagskole, og har skrive frilans for nettaviser. I fjor var ho sommarvikar i Marsteinen. No har ho flytta heim att til Austevoll for å vera vikar. Men ho ser ikkje for seg å bli verande. – Eg er nok meir byjente. Eg ynskjer å ha ein plass å reisa heim til, seier ho diplomatisk. Skal grava og analysera Etter fellesmøtet samlast redaksjonen på redaktøren sitt kontor. Ida Camilla hugsar rutinane frå då ho hadde sommarjobb her i fjor. Ho har med seg kaffikanna og kryp opp i ein av stolane på redaktørkontoret. Trond er glad for å ha fått ein vikar som han allereie kjenner til. – Det er ei utfordring å finna gode nok journalistar her ute. For å vera lokalavisjournalist må du vera god i veldig mange ting, påpeiker han. Helst skal ein kunna litt om alt, og vera i stand til å setja seg raskt inn i nye tema. For journalistane i Marsteinen er det enkelte tema som skil seg ut. Sakene dei diskuterer på redaksjonsmøtet speglar at dei dekkjer ein øykommune. Ferjedrift, maritime fritidsaktivitetar og fiskeindustrien er viktige tema. Austevoll er den største fiskerikommunen i landet. Då nyttar det ikkje å skriva enkle, overflatiske saker om næringa, meiner Trond.

Forfattaren Agnar Mykle og direktør Harald Grieg i Gyldendal blir tiltalt for «utgivelse av utuktige skrifter» i samband med boka Sangen om den røde rubin.

Journalist Maria Vassnes har vore på Stolmen og fotografert dei nyrestaurerte murane etter Samson Aarland. Ho diskuterer med redaktør Trond Hagenes kor mykje ho kan behandla bileta før ho leverer dei til trykking hjå Sunnhordland.

Slik held redaktør Trond Hagenes styr på innhaldet i avisa.

– Me må ikkje undervurdera lesarane våre. Sjølv om me er ei lokalavis, finst det knapt noka avis med lesarar med høgare kunnskap om fiskeri. Difor må me skriva seriøst om temaet. Eg meiner at det er viktig å visa kva ein lever av og kvifor, og kanskje trekkja nokre historiske liner, seier Trond. Han presiserer at avisa på ingen måte er eit propagandaapparat for lokalt næringsliv. Dei ynskjer å gje ei balansert framstilling av det som skjer i lokalsamfunnet, og er ikkje redde for å driva kritisk journalistikk om verken næringslivet eller kommunen. Når det no er snakk om å leggja ned den vesle skulen på Møkster, tek lokalavisa jobben med å få fram alle sider i saka. Dette handlar om at skulen treng renoverast, det handlar om at skuleelevane vil måtta ta skyssbåt til skulen om dei misser lokalskulen sin, og det handlar om at småbarnsfamiliar vegrar seg mot å flytta til Møkster så lenge skulen si framtid er usikker. Til neste avis vert dette tema på leiarplass. Der påpeiker redaktøren at

Den russiske forfattaren Boris Pasternak får Nobelprisen i litteratur, men får ikkje lov til å ta imot han av dei sovjetiske styresmaktene.

1957 Stortinget vedtek å innføre fjernsyn i Norge frå 1960.

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

politikarane ikkje berre må vurdera pris på oppussing av skulebygget opp mot potensielt elevtal, men også om Møkster skal vera noko meir enn ein feriekoloni i framtida. – Me må ta oss tid til å grava og analysera strukturane i samfunnet. Det er difor me er her, seier redaktøren, før han legg til at det sjølvsagt skal balanserast med kjekke lesaropplevingar og reportasjar frå lokalt organisasjonsliv. Dei har ein 17 år gamal frilansar som skriv saker for ungdom, og journalist Maria Vassnes er i gang med ein spalte om lokale organisasjonar. Målet er å skriva om ein organisasjon kvar veke. – Det er mange som ikkje kjenner til alle dei ulike tilboda som finst her ute, seier Maria. Facebook-konsulent I dag kjem Sølvi Naustheller, leiaren for pensjonistlaget, innom. Maria ringde henne for å høyra kva aktivitetar dei skulle ha framover. Då kom dei i snakk om Facebook. Pensjonistlagslei-

Kong Haakon døyr.

Norske Avisers Landsforbund (NAL) blir stifta.

5000 kvalfangarar blir sagt opp på grunn av sviktande marknad for kvalolje.

Norske FN-soldatar blir sende til Kongo.

Lov om folkeskolen blir vedteke som felles skolelov med ni års skolegang for heile Norge.

1958

1959 45 timars arbeidsveke blir innført.

aren hadde problem med laget si Facebook-side. Maria tilbaud seg å hjelpa, og som sagt, så gjort. – Eg synest det er kjekt å gjera litt ekstra for folk når eg har tid, seier ho. Sølvi Naustheller får den hjelpa ho treng. Deretter kan ho fortelja at gårsdagens årsmøte i pensjonistlaget vart eit rabaldermøte. – Pensjonistlaget har hatt møte om søndagane i alle år. Dei andre er så opptekne med trening og alt mogleg på kvardagane. Men eg ga beskjed om at eg gjev meg som leiar dersom dei vil halda fram med søndagsmøte. Det er ein forferdeleg dårleg dag for meg, søndagane vil eg heller kunna besøka familien, seier ho og legg til: – Du er så ung at du kjenner vel ikkje mine born? Men jau då, etter å ha utvekslar nokre namn med Maria viser det seg at dei har fleire felles kjende. Det vart ikkje sak om pensjonistlaget denne veka, men heilt sikkert ein gong snart. Til neste avis skal Maria mellom anna skriva om eit band,

Folketalet i Norge passerer 3,6 millionar.

1960 Bondepartiet skiftar namn til Senterpartiet

Den fyrste norske offisielle tv-sendinga blir opna av Kong Olav.

Bilrasjoneringsordninga blir oppheva.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

9

Journalist Ida Camilla Jarnes skal låna kameraet til kollega Maria Vassnes, som er utdanna fotograf.

Wenche A. Toft og Arild Sunde går gjennom annonsane for å kontrollera at alle er fakturerte.

Frå kontorlokala i den gamle prestebustaden har Marsteinen utsikt over Storebø.

Avishuset tek også grafiske oppdrag for andre kundar. Her viser Malin Økland fram ein plakat ho har laga til Svanhild Iren Økland Nordeide i Aleris Austevoll.

snakka med ordføraren om ferjesituasjonen, intervjua kommuneoverlegen om konsekvensane av at laurdagsposten forsvinn, og laga fotoreportasje om dei nyrenoverte Samson-murane. Maria er utdanna fotograf og har drive sitt eige fotostudio i Kristiansand i fleire år. Då ho flytta heim til Austevoll innsåg ho at marknaden var for liten til å overleva som fotograf. Dermed vart det jobb i lokalavisa, der ho hadde jobba som frilansar allereie som 16-åring. Lagar plakatar Malin Økland i resepsjonen har også besøk. Avishuset har fått i oppdrag å laga plakatar for Aleris Austevoll sitt prosjekt «I trygge hender», og no er Svanhild Iren Økland Nordeide innom for å sjå resultatet. Svanhild Iren er godt nøgd med plakatane ho får presentert. – Det er veldig fint å kunna få gjort slike oppdrag lokalt, seier ho. Når Malin ikkje lagar plakatar, lagar ho alt frå konfirmasjonskort til

1961 Norges fyrste kvinnelege prest, Ingrid Bjerkås, blir ordinert i Vang kyrkje.

klistremerke. Og «bygdanytt»-sidene i avisa. Økonomiansvarleg Wenche Toft hinkar forbi. Ho har operert ankelen, noko som skulle vera ukomplisert. – Dei sa eg skulle vera tilbake på jobb neste dag, men eg måtte halda meg heime i ei veke, seier ho. Ho jobba ein del heimanfrå, men har likevel litt å ta igjen no når ho er tilbake på jobb. – Eg tek fakturaer og rekneskap, og tek imot kundar ... no høyrest det ut som eg nesten ikkje gjer noko, seier ho når ho skal summera opp. Ein halvtime seinare er ho på beina og pakkar historiebøker, med stadig meir opphovna ankel. Ho stikk også inn til annonsekonsulent Arild Sunde, for å sjekka at ho har hugsa å fakturera alle annonsørane. Arild føler at det vert gradvis færre å fakturera. – Før var det tre senter som slåst om å annonsera. No har dei stort sett trekt seg ut. Dei meiner at dei klarer seg med Facebook. Det er kampen

Bodø stasjon og Nordlandsbanen til Bodø blir offisielt opna av kong Olav.

Jurij Gagarin blir den fyrste romfararen.

Fiskerigrensa blir utvida til tolv nautiske mil.

Journalist Ida Camilla Jarnes har første dag på jobb, men har vore innom i eit sommarvikariat tidlegare. Det tok ikkje mange minutt før ho var pålogga og operativ att.

1962 Rondane nasjonalpark, Norges fyrste nasjonalpark, blir oppretta.

John Lyng dannar borgarleg regjering.

mellom matbutikkane som har halde oss i live i det siste, seier han. Han er ikkje mellom annonsekonsulentane som gjev store rabattar for å halda på kundane. – Me er kjende for å ikkje gje rabatt. Me gjev opp i 25 prosent for ei heil eller halv side. Alle seier me er dyre, men dei betalar jo det det kostar, seier han. Om annonsørane vert færre, syner det førebels ikkje att på resultata. – Me har vore skånte for dei store svingingane i marknaden, seier dagleg leiar Linda Mathilde Økland. Ho held styringa på alle delar av drifta, i tillegg til brekking, grafisk design og webdesign. – Me har hatt eit jamt driftsgrunnlag dei siste åra. Fjoråret vart betre enn forventa for Marsteinen sin del, fortel ho, og legg til at ho har stor tru på at lokalavisa vil stå sterkt også i tida som kjem.

Marsteinen Kjem ut: Kvar torsdag Opplag: 2261 Område: Austevoll Innbyggjarar: 5118 Tilsette: Linda Mathilde Økland (dagleg leiar) Trond Hagenes (redaktør) Maria Vassnes (journalist) Ida Camilla Jarnes (journalist, vikar) Malin Økland (grafisk/marknad) Arild Sunde (annonsar) Wenche A. Toft (økonomi)

Av Laila Borge

John F. Kennedy blir drepen i Texas.

1963 Munchmuseet opnar, 100 år etter at Edvard Munch vart født.

Dagleg leiar Linda Økland: «Eg har stor tru på lokalavisa si framtid».

Martin Luther King får Nobels fredspris.

Femkronesetlane blir erstatta med mynter.

1964 Omsetningsavgifta blir auka frå ti til tolv prosent. Avisene er fritekne.

Granatmannen spreier frykt i Oslo.

Per Borten blir statsminister i ein borgarleg regjeringskoalisjon.

1965 Langnes flyplass i Tromsø, opnar.

Rana Blad går over til offsettrykk som den fyrste avisa i Norge.


1 0

LESARAR LANDET RUNDT

Kvifor les du lokalavisa? Namn: Peth Nakken Alder: 65 Stad: Eidsdal Avis: Storfjordnytt – Eg les lokalavisa for å halde meg orientert om kva som skjer i lokalsamfunnet.

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

– LO K A L AV I S E NE VI L FO R T SATT S TÅ S TERK T Papiravisa vil fortsette å være kjerneproduktet for lokalavisene. Men de må også satse på nett. Det mener Knut-Arne Futsæter og Nils Petter Strømmen i TNS Gallup.

Namn: Halvor Kleppen Alder: 68 Stad: Bø Avis: Bø blad – Kven tek sjansen på ikkje å lesa lokalavisa? Ikkje eg! Livredd for å gå glipp av kunnskap grannen min sit på!

Namn: Bjørn Eikefet Alder: 52 Stad: Eksingedalen Avis: Vaksdalposten – Einaste avisa eg abonnerer på er lokalavisa, der finn eg dei interessante og kjekke nyheitene. Frå resten av verda høyrer og ser eg nok på nettet, radio og TV.

Navn: Kai Olav Kirkeby Alder: 63 Sted: Kirkeby, Nittedal Avis: Varingen – Jeg må følge med hva som skjer i bygda, både historisk og lokalt. En super avis som følger med. Og så trykker dere leserinnlegg også.

Seniorkonsulent Nils Petter Strømmen (t.v.) og forskningssjef Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup tror papiravisa vil fortsette å være en viktig lokal kanal. På LLAs landsmøte får vi høre mer fra TNS Gallup – blant annet om lokalavisa som attraktiv annonsekanal.

I

løpet av de to siste årene har tilbakegangen i opplag og lesertall for alvor nådd mange lokalaviser. Men nedgangen er fortsatt beskjeden sammenlignet med større aviser. Det vil den fortsette å være, mener forskningssjef for medier Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup. Han har forsket på lesertallene i mange år, og tror ikke at lokalavisene er ved starten på den bratte nedgangskurven som de større avisene er midt inne i. Han tror at lokalavisene vil beholde livets rett på papir, om enn i mindre opplag eller med færre utgaver enn i dag. Han får støtte av kollega Nils Petter Strømmen.

Namn: Anne Kristi Fredriksen Alder: 42 Stad: Etne Avis: Grannar Eg les lokalavisa mi, Grannar, fordi eg synest dei er flinke på å dekka lokalstoff som interesserer meg. Eg er opptatt av lokalmiljøet vårt og eg synest det er både spennande og aktuelt å følgja med. Navn: Sigrun Selboe Alder: 45 Sted: Røros Avis: Fjell-Ljom – Jeg leser lokalavisa fordi jeg liker å vite hva som rører seg i lokalsamfunnet. Jeg synes også at lokalavisa er de som kommer seg ordentlig innpå de viktige, lokale sakene.

Politiet legg beslag på boka Uten en tråd. Den anonyme forfattaren viser seg å vere Jens Bjørneboe.

1966 Dei fyrste Bislett Games ble arrangert.

– Papiravisa er kjerneproduktet Strømmen og Futsæter mener at papiravisa er kjerneproduktet som må ligge i bunn for lokalavisene. Og det lokale innholdet vil fortsette å være lokalavisenes styrke.

Røde fjær-aksjonen gjev 8,2 millionar til Beitostølen helsesportsenter.

Sonja Haraldsen og kronprins Harald blir vigde i Oslo domkyrkje.

1967 Norsk oljeboring tek til i Nordsjøen.

Stemmerettsalderen blir sett ned til 20 år.

The Beatles gjev ut Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.

– De små lokalavisene har mer unikt innhold, og befolkningen er tettere knyttet til de avisene som dekker et lite område, sier Futsæter. Samtidig kan ikke lokalavisene lenger forvente å ha monopol på lokale nyheter. I dag kan både enkeltpersoner og lag og organisasjoner publisere på sosiale medier og egne nettsider. Derfor synes de to medieforskerne at det er skummelt å klamre seg til papiravisa uten samtidig å satse på digitalt innhold. En bør ikke tenke enten-eller, men både-og, mener de. – Man kan få inntrykk av at det er to leirer, der noen mener at det kun er papiravisa som er viktig, mens andre mener at det bare bør satses digitalt. Realiteten er at man må klare begge deler, sier Futsæter. Han mener at avisene må være synlige på alle plattformer, og at nettet må være noe annet enn en kopi av papiravisa. – Mange har en nettavis som er

Postnummer blir innført.

et plagiat av papiravisa. Da konkurrerer de mot seg selv. Man må tilby nye, unike tjenester på nett. Det gjelder å finne den rette balansen, sier han. Ny journalistikk Strømmen er redd for å spå lenger frem i tid enn et år. – Det har skjedd overraskende mye de siste årene, og det har vist seg at vi er veldig omstillingsdyktige og tilpasser oss de nye mulighetene som dukker opp, sier Strømmen, og nevner Snapchat som eksempel på en reell nyhetskanal som han ikke hadde tro på for noen få måneder siden. Noe han føler seg rimelig sikker på, er at Facebook kommer til å spille en stor rolle for nordmenns mediekonsum i overskuelig fremtid. – Det er ikke gitt at dette er noe avisene trenger å frykte, sier han. Futsæter er enig i at avisene bør benytte de mulighetene som sosiale medier gir.

Neil Armstrong går på månen.

1968 Studentopptøyar i Frankrike.

1969 Den direkte pressestøtta blir innført.

Oljeselskapet Phillips Petroleum Company offentleggjer det fyrste oljefunnet i norske delen av Nordsjøen.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

11

LESARAR LANDET RUNDT

Kvifor les du lokalavisa?

– Selv om man ikke tjener penger på å være på Snapchat, kan det styrke merkevaren. Det betyr ikke at man skal bruke et årsverk på Snapchat, men om man er tre ansatte i redaksjonen kan en person bruke en halv time på å oppdatere Snapchat, foreslår Futsæter. – Jeg tror også det finnes helt andre modeller for hvordan lokalavisene kan bli synlige i nye kanaler. De kan for eksempel ha et nettverk av aktive innbyggere som bidrar gjennom sosiale medier. Det dukker helt sikkert opp nye måter å organisere journalistikken på i framtida, tror Strømmen. Han mener at det vil være viktig å finne måter å være til stede overalt, hele tida, med begrensede ressurser.

Det hjelper heller ikke at avisene i mange år har gitt bort det digitale innholdet gratis. – Slik sett har nok de konservative lokalavisene, som har delt svært lite innhold gratis på nett, vært heldige, sier Futsæter. De er spent på om unge lesere, som har vokst opp med gratis innhold på nett, vil være villige til å betale. Da tror de det blir viktig med fleksible og enkle betalingsmodeller.

Utflating på nett Mens de store avisene har opplevd en nedgang i lesing på papir, har lesertallene på nett og mobil økt. Men medieforskerne har begynt å se en utflating i den digitale lesingen. De tror det kan skyldes at stadig flere mediehus innfører digital brukerbetaling. – Folk leser mindre av sakene digitalt enn på papir. Derfor har ikke folk den samme betalingsviljen for digitalt innhold, forklarer de.

– Jeg tror ikke avisene skal være så redde for å trå ny mark. Det er i grenselandet mye av pengene ligger. Om ikke avisene griper mulighetene, kommer noen andre og tar pengene, istemmer Strømmen. På LLAs landsmøte forteller han mer om LLA og TNS Gallups ferske undersøkelse om lokalavisa som annonsekanal for lokale kremmere.

Namn: Irene Mork Alder: 40 Stad: Ikornnes, Sykkylven Avis: Sykkylvsbladet Eg les lokalavisa for å følge med på det som skjer i bygda mi. Det er kjekt å lese om utflytta sykkylvingar, helgepraten «Over kaffikoppen», om åremål, og dei politiske innlegga kan vere artige av og til.

Av Laila Borge

Nye markedsmuligheter Mange lokalaviser har opplevd at annonsekronene har forsvunnet fortere enn leserne. TNS Gallups undersøkelser viser at folk faktisk ønsker å finne annonser i lokalavisa, mens annonsene på Facebook stort sett oppleves som en plage. Likevel er kanaler som Facebook og Google blitt svært populære blant norske annonsører. Disse annonsekronene er det vanskelig å få tilbake, mener Futsæter og Strømmen. De tror at lokalavisene må finne nye måter å tjene penger på, og at de bør utnytte den sterke tilstedeværelsen sin i lokalsamfunnet. – Det kan handle om å skape møteplasser for kunder og lesere. Kanskje kan de ta ansvar for lokale arrangementer og tjene penger på ølsalg. Hvis de knytter billettsalget opp mot abonnementssalg, kan de både bygge merkevaren og øke antall abonnenter. Kanskje kan de drive nettsider for lokale fotballklubber. Og hvorfor kan ikke avisas markedsansvarlige også være kommunikasjonsrådgiver for bilforretningen, sier Futsæter.

– Jeg tror ikke avisene skal være så redde for å trå ny mark. Det er i grenselandet mye av pengene ligger. – Når det skjer noe, holder det ikke lenger å ha det på trykk etter en dag eller to, sier han.

Navn: Solbjørg Tronstad Hausvik Alder: 55 år Sted: Høllen i Søgne Avis: Søgne og Songdalen Budstikke – Jeg leser lokalavisa fordi da kan jeg følge med på hva som skjer av smått og stort slik som kommunesammenslåingen og jeg får med meg hvem som gifter seg og har bursdag. Jeg er ikke så flink til å følge med på nettet og liker helst å sitte med avisutgaven på bordet eller i sofaen. Jeg liker at det er bygdas folk som er journalister. De kjenner bygda godt og det blir en grundig dokumentasjon og nærhet.

Slik ville Knut-Arne Futsæter og Nils Petter Strømmen i TNS Gallup satse om de drev lokalavis i dag: •

Holde fast på kvalitetene ved papiravisa.

Vise og forklare lokalbefolkningen at lokalavisa er avgjørende for et velfungerende lokalsamfunn.

Bygge opp et digitalt produkt med unike tjenester.

Tenke kreativt om nye forretningsområder, ut fra de ansattes kvalifikasjoner. For eksempel bli et lokalt mediebyrå.

Tilby teknisk kompetanse til lokale organisasjoner og slik knytte dem tettere til seg.

Engasjere folk utenfor de fast ansatte til å bidra med innhold.

Namn: May-Ruth Nåsen Neteland Alder: 45 Stad: Jordalen i Voss kommune Avis: Hordaland – Eg les lokalavisa «Hordaland» fordi eg tykkjer det er viktig å halda seg oppdatert på det som skjer i bygda. Ikkje alle er så aktive på nett, så papiravisa er viktig for oss. Eg les både annonser og all type redaksjonelt stoff, både sport, kultur og politikk.

Namn: Elsa Synnøve Tønnessen Ødegaard Alder: 76 Stad: Egersund Avis: Dalane Tidende – Eg les Dalane Tidende fordi eg er avhengig! Det er viktig å setja seg inn i det som går føre seg i lokalsamfunnet. Så eg les alt – frå leiarane til rubrikkannonsane.

Vet ikke

Den lokale- og regionale avisa står fortsatt sterkt i lokalsamfunnet:

Andre medier / kanaler

«Tenk deg at du bare fikk beholde ett av de mediene du i dag benytter for å holde deg oppdatert på hva som skjer i ditt lokalsamfunn/nærmiljø. Hvilket ville du valgt?»

Facebook

Andre sosiale medier

Lokale / regionale papiraviser Lokale / regionale nettaviser Radio TV

(Kilde: Social Media Tracker)

«Lov om offentlighet i forvaltningen» blir vedteke.

Aksjonistar opprettar teltleir i traseen for anleggsvegen for den planlagde utbygginga av Mardølavassdraget.

Regjeringa Borten går av etter den såkalla lekkasjesaka og blir etterfølgd av Trygve Brattelis fyrste regjering.

1970 Meirverdiavgifta avløyser omsetningsavgifta. Avisene får fritak.

Kåre Willoch blir ny formann i Høgre.

Regjeringa går inn for å opprette Statoil.

Prinsesse Märtha Louise blir født.

Norge seier nei til EF.

1971 Intel lanserer verdas fyrste mikroprosessor.

Norsk Presseforbund blir omorganisert.

Regjeringa Bratteli går av. Lars Korvald blir statsminister.

Den norske pensjonsalderen blir sett ned til 67 år.

1972 Morgenposten, ein gong den største avisa i Norge, går inn etter 110 år.

Elektronisk post blir introdusert. @-teiknet blir teke i bruk i e-postadressene.

Faste prøvesendingar med fargefjernsyn i Norge.

Ein 18 år gammal trykkerilærling sprengjer lokala til Fædrelandsvennen i lufta.


1 2

LAGAR EUROPAS BES TE LOKALAVISER

LESARAR LANDET RUNDT

Kvifor les du lokalavisa? Navn: Sigmund Gråbak Alder: 64 år Sted: Ler Avis: Gaula – Jeg vil følge med i kommunepolitikken og jeg er interessert i lokalhistorie. På begge felt gir Gaula, som er lokalavisa mi, god dekning og interessante artikler. Namn: Torfrid Bjella Alder: 42 Stad: Jondal Avis: Hordaland Folkeblad – Eg les HF for å halda meg oppdatert på kva som skjer i nærleiken. Det er gjerne der ein får høyra om kva politikarane har vedteke.

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Fire av dei fem siste åra har LLA-aviser vunne lokalavis-klassen i European Newspaper Award. Kvinnheringen vart kåra til Europas beste lokalavis i fjor. Biletet er frå valkampen, då dei lot ordførarkandidatane produsera alt innhaldet i ei avis. Frp-representant Ove Lemicka viste ut dei tilsette.

Namn: Ken Robin Øverås Alder: 27 Stad: Øverås Avis: Vestnesavisa – Eg les Vestnesavisa for å halde med oppdatert på lokale nyhende, få med meg det som skjer og følgje med i lokalmiljøet.

K

var haust, når juryen i European Newspaper Award er samla for å gå gjennom konkurransebidraga, lèt dei seg imponera over norske lokalaviser. Kvinnheringen, Fanaposten, Klar Tale, Hordaland, Bygdanytt, Sunnhordland, Askøyværingen og Hallingdølen er mellom avisene som har fått prisar for tiltalande avissider og bilete. Fleire av LLA-avisene har i tillegg vorte kåra til beste lokalavis i Europa. Hordaland i 2011, Bygdanytt i 2012, Hallingdølen i 2013 og no sist Kvinnheringen.

Navn: Ola Belsvik Alder: 20 Sted: Rognes Avis: Gauldalsposten – Synes det er artig å få med seg det som skjer i nærområdet. Det er alltid med noen jeg kjenner i avisa. Lokalavisa er med å sette preg på nærsamfunnet. Navn: Gjertrud Holand Alder: 58 Sted: Steinkjer Avis: Steinkjer-Avisa – Jeg synes det er artig å lese Steinkjer-Avisa fordi den tar opp mange interessante saker. Som politiker synes jeg det er nyttig å ha avisa fordi den følger opp lokalpolitikken.

Motiverte europameistrar – Me kjenner presset etter å ha vunne ein slik pris. Me føler at me heile tida må jobba litt ekstra for å leva opp til forventningane. Det er definitivt motiverande. Samtidig er det jo uansett eit mål å alltid verta betre, seier redaktør Tomas Bruvik i Kvinnheringen om å vera regjerande europameister i å laga lokalavis.

Han meiner at heile staben har sin del av æra for at dei klarer å laga ei god avis. – Folk her er genuint interesserte i å laga best mogleg avis og skaffa inntekter til å leva av, seier han. Samstundes legg Bruvik til at Kvinnheringen har same utfordringar og kvileskjer som dei fleste andre. – Me ønskjer til dømes å ha betre bilete. Dagens journalistar har ikkje verdas enklaste jobb, når dei helst skal filma, skriva og fotografera for både nett og papir. Dei kan ikkje bruka veldig lang tid på kvart enkelt bilete, seier han. Iblant set dei likevel av ekstra ressursar, og det er gjerne då resultatet vert prisverdig. Planlegging og prioritering Redaksjonen har ofte gode diskusjonar om korleis dei skal løysa sakene. Då kan dei diskutera alt frå vinkling til foto. Dei vel seg ut ein del saker som dei jobbar ekstra grundig med. Når dei vel å prioritera ei sak, kan ein eller to journalistar få lov til

å jobba i fleire dagar med saka. Det hender også at grafikar Vidar Haaland vert med ut for å fotografera og tenkja grafisk. – Han er gjerne med på redaksjonsmøta og kjem med innspel, og kan tenkja i fleire dagar på korleis han kan få sakene til å framstå godt i avisa, fortel Tomas Bruvik. Innimellom samlast alle dei tilsette i Kvinnheringen til idémyldring. Då jobbar dei saman i fellesskap og i grupper, og set mange idear på papiret. Den kreative gjengen får stadig merksemd for påfunna sine. Ein gong laga dei ei heil avis med berre notisar, ein annan gong lét dei ordførarkandidatane ta over avisproduksjonen. – Me prøver stadig å finna på nokre sprell, seier Bruvik, som ikkje vil røpa kva sprell dei har på plakaten i år.

Av Laila Borge

Fire av LLA-avisene som har fått prisar for designet sitt: Fanaposten, Sunnhordland, Hallingdølen og Hordaland.

Navn: Stein Høyland Alder: 57 Stad: Rubbestadneset på Bømlo Avis: Bømlo-nytt – Eg les lokalavisa fordi det er viktig å halda seg orientert om det som skjer i vår eigen akkurat passe store kommune!

«Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (senere Fremskrittspartiet) blir stifta.

AKP(m-l) blir stifta.

1973 Fyrste norske institusjon, NORSAR (Norwegian Seismic Array), på Internett.

Lov om forbod mot tobakksreklame blir vedteke.

Regjeringa vedtek bensinrasjonering for alle bilar frå 25. januar til 8. mars, men utset seinare rasjoneringa inntil vidare.

USA trekkjer seg ut av Vietnam, og Vietnam-krigen er over.

1974 Vekebladet Aktuelt blir lagt ned.

FN erklærer 8. mars som den internasjonale kvinnedagen.

1975 Bilbeltepåbod blir innført.

ABBA gjev ut albumet ABBA.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

13

LESARAR LANDET RUNDT

Opplagsvinneren Sandnesposten har satset på bedre innhold og økt synlighet lokalt

F

å kommuner har høyere arbeidsledighet enn Sandnes. Boligprisene synker og mange piler peker nedover. Men lokalavisa har ikke merket noe til tøffe tider. – Dette er veldig kjekt! Vi har blitt vant til at den tirsdagen da opplagstallene legges fram er litt problematisk. I fjor var vi strålende fornøyde med å gå fram fire. Det sier litt om hvor fornøyde vi er i år, sier redaktør Frode Gjerald, som slo på stortrommen og kjøpte inn både Twist og Bamsemums til de ansatte etter at opplagstallene var presentert. – Mine kolleger mener nok at vi ikke har gjort nok ut av dette, innrømmer han. Oppmerksomhet har det imidlertid blitt i flere kanaler. Å kunne smykke seg med tittelen «opplagsvinner» og gå fram med 16 prosent, er oppsiktsvekkende i en tid da de fleste opplever nedgang i opplagstallene. Har skjerpet journalistikken Da de ringte fra Vårt Land, ba de om råd til andre som vil kopiere opplagsfremgangen. Frode Gjerald hevder at han ikke har noen oppskrift å dele. – Det er så mange gode aviser som opplever nedgang, og vi har nok ikke funnet opp kruttet, sier han. Han tror det er en sammensatt forklaring på at de på ett år klarte å øke opplaget fra 3999 til 4650. – En del av forklaringen er at vi har skjerpet journalistikken. Vi prøver å lage bedre nyhetsavis måned for måned. Om vi ikke har klart det, har vi nok blitt bedre hvert kvartal. Vi prøver å ha variert stoff, øke mengden stoff og presentere godt bearbeida saker, sier han. Dette har de klart uten å øke bemanningen. Samtidig har de lukket det aller meste av innholdet på nett. – Fram til i fjor vår trodde vi at vi måtte ha hendelsesnyheter og sport åpent på nett fordi andre hadde det. Men så fant vi ut at vi måtte la abonnentene få innholdet eksklusivt. Samtidig har nettavisen blitt mye bedre. For hendelsesnyheter handler det om å ha bilde og være først ute. Nå har vi nye månedsrekorder på nett hver måned, sier han.

Kvifor les du lokalavisa?

– Sandnes har hatt en voldsom vekst. Nå bor det 75.000 i kommunen. Stavanger Aftenblad er god og allestedsnærværende i vårt distrikt, men vi mener at det skal være plass til en god nummer to-avis, sier han. Han tror at mange unge tilflyttere rett og slett ikke har visst om lokalavisa. Det har de forsøkt å gjøre noe med. Daglig leder Jørn Holmen forklarer at de samarbeider med lokale lag og organisasjoner både for å bygge merkevaren og for å selge abonnement. De er synlige i lokalmiljøet, blant annet med logo på drakter og reklameskilt på alle fotballstadioner både inne og ute. – Vi er hovedsponsor for Sandnes Ulf. Det koster oss ganske mye, men er veldig viktig for merkevarebyggingen. Vi støtter også de små lagene. Det er så mange som er involvert i lagene, at da viser vi godt igjen i hele kommunen, sier han. Han forteller at de har som regel å svare ja på alle henvendelser om støtte. – Dersom vi svarer nei på en henvendelse, kan det bli vanskelig å senere selge annonser eller abonnement til samme person. Vellykket abonnementssalg Fotballag, volleyballag, kor og en skoleklasse har solgt abonnementer for Sandnesposten. Abonnementene har hatt en lav pris, og mye av pengene har gått tilbake til laget. – Dette har vi gjort før også, men i 2015 var det ekstra vellykket. Jeg mener at de må få minimum 500 kroner igjen per abonnement for at de skal bli motivert. Dessuten har de hatt en definert salgsperiode, som regel to måneder. Det tror jeg er avgjørende for at de skal bli presset til å komme i gang. Han tror terskelen er lav for å kjøpe abonnement på denne måten, når abonnenten får et godt tilbud og samtidig vet at de støtter et lokalt lag eller kor. – Så blir det opp til oss å lage så god avis at de velger å beholde abonnementet når de får faktura på full pris, sier han. Samtidig har de hatt telefonsalg og dørsalg. Disse abonnementene har blitt solgt til full pris. – De som kjøper abonnement til full pris fra starten av, blir ikke overrasket over prisen når de får neste faktura. Da er det lettere å holde på de. Derfor prøver vi heller å gi en måned ekstra eller en annen gave til nye abonnenter, sier han.

Forteller at de finnes Han tror at en avgjørende forklaring er at Sandnesposten aldri har klart å ta ut hele potensialet sitt.

Odvar Nordli tek over som statsminister etter Trygve Bratteli.

Mao døyr.

Viking I landar på Mars.

Sandnesposten markerte opplagsøkningen med 651 «sandnesgauker» på forsiden. Sandnesgauken er et lite blåseinstrument som er blitt et symbol for Sandnes og byens innbyggere. En person fra Sandnes kalles en «sandnesgauk».

Namn: Arvid Nes Alder: 68 Stad: Rosendal i Kvinnherad – Eg les Grenda og Kvinnheringen fast, og så supplerer eg med Sunnhordland og Hardanger Folkeblad. Først les eg overskriftene, og så les eg frå perm til perm. Avisene er nyhendefundamentet i lokalsamfunnet. Eg har alltid likt å vera oppdatert på det som skjer i lokalsamfunnet, og då må eg lesa lokalavisene. Namn: Berit Vestersjø Alder: 50 Stad: I Erfjord i Suldal Avis: Suldalsposten – Det er den einaste avisa som gir meg lokalt nytt frå kommunen. Avisa har gode journalistar som ikkje er redde for å ta i omstridde saker. Namn: Sven Kolstø Alder: 26 Stad: I Erfjord i Suldal Avis: Suldalsposten – Eg les lokalavisa fordi den held meg oppdatert på dei små lokale nyhenda som eg ikkje får andre stader. Eg merkar at eg les meir og meir av det som står i avisa for kvart år som går.

Elvis døyr.

Trykkinga av Aftenposten og VG blir overført frå Akersgata til nytt trykkeri på Linderud.

Fornebu flyplass får røntgenutstyr for gjennomlysing av bagasje.

26 aviser har betalt kontingent før årsmøtet i LLA i Bergen. Magne Fjeld blir vald til styreleiar.

Trygve Hegnar prøver å starte ei ny dagsavis, Blikk.

Torstein W. Tengelsen blir vald til ny styreleiar i LLA.

Johannes Paul II blir pave.

1977 Bjørn Borg vinn tennisturneringa i Wimbeldon.

Navn: Wenche Hansgaard Alder: 70 Sted: Groruddalen i Oslo Avis: Akers Avis Groruddalen – For å bli kjent i miljøet, er det helt avgjørende å lese lokalavisa.

Av Laila Borge

1976 Landslaget for norske Bygdeblad og bydelsaviser blir skipa på Vossevangen hotel 15. mai.

Sandnesposten har hatt en fin oppgang i opplaget. Fra venstre: Daglig leder Jørn Holmen, ansvarlig redaktør Frode M. Gjerald, journalist Andreas Kydland, journalist Trond Eirik Olsen, journalist Ole André Aarre, journalist Borghild Gudmestad og markedskonsulent Per Torgersen. Foto: Carina Johansen

Namn: Hanne Øren Alder: 32 Stad: Årdalstangen Avis: Sogn Avis – For å vere orientert om lokale saker som omhandla det vesle lokalsamfunnet vårt, stort og smått, det er eit godt høve til å få belyst det som er viktig for oss. Eg trur det er ekstra viktig no når dei snakkar om at «alt skal bli stort og felles» på andre arena.

1978 Grete Waitz vinn maraton i New York.

Jahn Teigen får null poeng for «Mil etter mil» i Melodi Grand Prix.

LLA vedtek ein aksjon retta direkte mot stortingsrepresentantane.


1 4

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

«Aldri har så mange hatt så få å takke for så gode pensjonsordninger.» Fritt etter Winston Churchill

En god leder gjør gode valg for sine ansatte Hos oss får dine ansatte hjelp til å forstå hvor mye de får den dagen de slutter å jobbe. De får enkelt tilgang til all informasjon om bedriftens pensjonsavtale, og gode råd om hvordan de med enkle grep kan gi seg selv en bedre pensjon. Se avtalen Landslaget for lokalaviser anbefaler på www.storebrand.no/lla Send sms med kode PENSJON og bedriftens organisasjonsnummer til 1933, så ringer vi deg.

Det riktige valget for medlemmer av LLA.

Komplett system for små og mellomstore aviser Alle moduler i ett system - fra idé og planlegging til ferdig produkt Annonse • Salgsstøtte • Sideplan • Redaksjon • Abonnement • Distribusjon Produksjon med InDesign Plugin eller IP Publisher Referanser: Øksnesavisa • Akers Avis/Groruddalen • Østbyen • Trav & Galopp Nytt • Hålogaland Avis • Eidsvold Blad/Ullensaker Blad • Varingen • Avisen Agder Vestlandsnytt • Bygdebladet • Bladet Vesterålen • Tysvær Bygdeblad • Helgelands Blad • Svalbardposten • Sør-Varanger Avis • Elektronikk Energiteknikk • Nye Troms • Yderst • Grannar • Ryfylke • Vestavind • Haramsnytt • Vestnesavisa • Bø Blad • Nordvestnytt • Meråkerposten • Bosnisk Post Sykkylvsbladet • Gaula • Storfjordnytt • Vest-Telemark Blad • Hordaland Folkeblad • Saltenposten • Sulaposten • Øy-Blikk • Synste Møre Nye Arendals Tidende • Lokalavisa NordSalten • Frolendingen • Klæbuposten • Gauldalsposten • Birkenesavisa • Kanalen • ÅmliAvisa • Byavisa Tønsberg Avvir • Kristen Norges Mediasamkjøring • Vest Vind Media • Framtia • Byavisa Drammen • Meløyavisa • Bremanger Budstikke • Hordaland • Frostingen • Møre Byavisa Moss • Fjordabladet • Bømlo-nytt • Firda Tidend • Byavisa Fredrikstad • Byavisa Sarpsborg • Byavisa Sandefjord • RanheimAvisa • Avisa Hemnes • Suldalsposten • Sagat - Samisk Avis • Vaksdalsposten • Avisa Lofoten • Smålandsbygdens Tidning

Stein Raaness as • Kristoffer Robins vei 13 • www.raaness.no • trude@raaness.no


15

www.limedrop.no

L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

DET NATURLIGE VALGET FOR STORE OG SMÅ AVISER www.schibstedtrykk.no

TRYKK


1 6

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

LESARAR LANDET RUNDT

Kvifor les du lokalavisa? Navn: Inger Marie Nordnæs Nordvik Alder: 30 Stad: Møkster i Austevoll Avis: Marsteinen – Det er veldig kjekt å få nyheiter frå nærområdet. Eg bur lang uti havet, og har veldig lyst til å få med meg om det skjer noko nytt i nærleiken. Namn: Bjørn Lyngved Alder: 45 Stad: Skjåk Avis: Fjuken – Eg les lokalavisa for å fylgje med i det som skjer. Nettavisa er det fyrste eg sjekkar om morgonen. Eg må lesa Fjuken, både på papir og nett. Namn: Toy Larsen Alder: 21 Stad: Samnanger Avis: Samningen Eg er oppvaksen i Bergen, og flytta hit for fem-seks år sidan. Det har vore veldig kjekt for meg å lesa Samningen for å få informasjon om Samnanger og bli betre kjent med staden.

LLA OG LOKALAVISENES LANDSMØTE:

Navn: Hans Werner Sætran Alder: 44 Sted: Årnes Avis: Raumnes – Jeg er interessert i å høre hva som skjer i bygda, alt fra sport til politikk. Det er greit å forstå hva som skjer.

Stor stemning og ny kunnskap

Navn: Anne Gro Hamre Alder: 56 Sted: Randaberg Avis: Bygdebladet Randaberg og Rennesøy – Fordi det er lokalt stoff og nyheter fra bygda. Bygdebladet er en god lokalavis, og jeg leser den fra perm til perm.

D

ei spreke damene du ser på dette bildet, er også eit godt bilde av stemninga på LLAs landsmøte: Etter mange timar med foredrag, debatt og kurs i Trondheim i fjor, går Suldalspostens medarbeidarar på scena for å skape god stemning også om kvelden. Gjennom eigenkomponert song, får vi høyre om livet i lokalavisa. Også året før var Suldalsposten på scenen: Avisa blei kåra til Årets lokalavis – mellom anna fordi ho tar vare på historie, identitet og tradisjon, samtidig som ho peikar framover og plasserer seg godt i det nye mediebildet. Mange lokalaviser kjenner seg godt igjen i dette.

Navn: Nina Skreslett Alder: 49 år Sted: Leirskardalen i Hemnes kommune Avis: Avisa Hemnes – Fordi det er en god avis med variert innhold. Det er ingen andre aviser i området som kan «matche» dere i Avisa Hemnes på lokalkunnskap.

Ayatolla Khomeini tek over makta i Iran etter at Sjahen har reist frå Teheran.

Sovjetiske hæravdelingar rykkjer inn i Afghanistan.

Tre milliardar granborkbiller går i dei nye borkebillefellene.

Bustadplattforma Alexander L. Kielland kantrar i Nordsjøen.

1979 «MuppetStortinget drøftar show» er ein vilkåra for småavisene av dei mest etter at stortingsrepopulære presentant Osmund tv-seriane. Faremo har fremma ein interpellasjon.

Når rundt 250 lokalavismedarbeidarar og bransjefolk møtest på Fornebu i april 2016, er det på nytt duka for to dagar med eit innhaldsrikt landsmøte for lokalavisene. I to nye døgn byr LLA på eit tettpakka program med foredrag, mini-kurs, kulturinnslag, gjeve prisutdelingar og sosialt program. Kanskje viktigast av alt: Vi skaper ei hyggeleg og nyttig ramme for at lokalavisene kan kome saman for å snakke avis døgnet rundt! Når avisfolk med omtrent same kvardag kjem til LLAs landsmøte, blir det utveksla erfaringar og idear som heilt sikkert kjem til nytte når avisene er tilbake i kvardagen. Og ikkje minst: Vonaleg får

Ronald Reagan vinn presidentvalet I USA.

Ein ny hundrekronesetel med bilete av Camilla Collett kjem i omløp.

1980 Politiet i Oslo beslaglegg porno for om lag ti millionar hos Leif Hagen.

Asgaut Næss blir ny styreleiar i LLA.

Regjeringa oppnemner eit nytt dagspresseutval. LLA er ikkje representert.

gjestene ein ny dose med inspirasjon og kunnskap som over tid betyr enda betre lokalaviser – som nettopp tar vare på historie, identitet og tradisjon i nærmiljøet. Samtidig som lokalavisene ser framover. Akkurat som Suldalsposten fekk omtalt i attesten sin for eit par år sidan.

Offisiell landsmøteopning er fredag 15. april 2016 klokka 11.30. Frå då av og ut dagen kjem det mange spennande føredragshaldarar på scenen på Scandic Fornebu. Under op-

Demonstrantar hindrar anleggsarbeid i samband med kraftutbygging i Alta.

Odvar Nordli går av. Gro Harlem Brundtland blir statsminister fram til valet da Kåre Willoch tek over.

1981 LLA arrangerer det fyrste regionale møtet.

Christian Fr. Stabel blir styreleiar i LLA.

Gatekampar i Oslo natt til 1. mai.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

17

GJEVE PRISUTDELINGAR

LESARAR LANDET RUNDT

Store og små aviser i LLA-familien har gjennom åra tatt i mot velfortente og prestisjefulle avisprisar. Her ser du kven som har fått gjeve prisar. Årstala fortel for kva år prisen er delt ut for, sjølve prisutdelinga finn stad på landsmøta året etter:

Årets lokalavis

Årets lokalavisfoto

2014 Hallingdølen 2013 Suldalsposten 2012 Hallingdølen 2011 Dalane Tidende 2010 Svalbardposten 2009 Våganavisa 2008 Hallingdølen 2007 Øyene 2006 Øyene 2005 Hallingdølen 2004 Os og Fusaposten 2003 Rakkestad Bygdeblad 2002 Vennesla Tidende 2001 Steinkjer-Avisa 2000 Svalbardposten 1999 Levanger-avisa 1998 Suldalsposten 1997 Østhavet 1996 Svalbard-posten 1995 Lofot-Tidende 1994 Fjordabladet 1993 Sykkylvsbladet 1992 Trønderbladet 1991 Os og Fusaposten 1989 Lofot-Tidende

2014

Kristian Westgård, Eidsvoll Ullensaker Blad 2013 Anne Jo Lexander, Askøyværingen 2012 Per Egil Larsen, Sunnhordland 2011 Marius Knudsen, Sunnhordland 2010 Gro Smith, Saltenposten 2009 Anne-Magrethe Matre Hjemdal, Os og Fusaposten 2008 Per Egil Larsen, Sunnhordland 2007 Benedicte Hjellum Håkonsen, Lierposten 2006 Kai Svellingen Flatekvål, Fanaposten

Årets lokalavisside

Markedsprisen 2014 Kvinnheringen 2013 Gjesdalbuen 2012 Lokalavisa Verran-Namdalseid 2011 Hallingdølen 2010 Stangeavisa 2009 Kvinnheringen 2008 Dalane Tidende 2007 Arendals Tidende 2006 Kvinnheringen 2005 Dalane Tidende 2004 Tysvær Bygdeblad og Grannar 2003 Gjesdalbuen 2002 Sande Avis 2001 Strandbuen 2000 Fjordabladet 1999 Sykkylvsbladet 1998 Sykkylvsbladet 1997 Bladet Harstad 1996 Søvesten 1995 Grannar og Sykkylvsbladet

ningssekvensen har vi også gleda av å ta i mot kulturminister Linda C. Hofstad Helleland. Om kvelden blir det mellom anna prisutdelingar. Laurdag morgon klokka 10.00 held vi fram med nye foredrag og deretter parallelle miniforedrag/kurs. Klokka 15.00 inviterer vi til utflukter, mellom anna båttur og Kon-Tiki Museet. Deretter er det duka for festmiddag, der vi markerer at Landslaget for lokalaviser rundar 40 år i år. Kvelden blir avslutta med ny spenning: Kåringa av Årets lokalavis. Sjå www.lla.no for oppdatert program og praktisk informasjon. Sakene til det formelle årsmøtet – mellom anna rekneskap, handlingsplan og innstilling til styre – ligg også ute på LLAs nettsider. Årsmeldinga er trykt litt lenger bak i avisa du no les i. Presentasjon av dei seks kandidatane til Årets lokalavisside finn du på neste side. Vi oppfordrar deg til å bruke stemmeretten din før klokka 13.30 om laurdagen.

LLAs journalistpris 2014 2013 2012 2011 2010

Vilde Hjertholm Lunde og Per Egil Larsen, Sunnhordland Bernt Ivar Bergum, Hallingdølen Søgne og Songdalen Budstikke Arild Bjørnbakk, Saltenposten Vegard Venli, Varingen

2014 Kvinnheringen 2013 Kvinnheringen 2012 Sunnhordland 2011 Bygdanytt 2010 Sunnhordland 2009 Saltenposten 2008 Fjordabladet 2007 Svalbardposten 2006 Hallingdølen 2005 Haramsnytt 2004 Hallingdølen 2003 Kragerøavisa 2002 Snåsningen

2014 2013 2009 2008 2007 2006 2005 2003 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1992 1991 1990 1989 1988

Navn: Mia Gylseth Alder: 27 Sted:Sakrisøy/Oslo Avis: Avisa Lofoten – Jeg leser lokalavisa fordi jeg er en lokalpatriot, samt at jeg ønsker å følge med på hva som skjer i nærmiljøet. Så er det mye kos i å lese papirutgave av avisa. Namn: Øystein Vaage Alder: 34
 Stad: Uggdal, Tysnes
 Avis: Bladet Tysnes

 – Eg likar å halda meg oppdatert på kva som skjer på øya vår. Eg hadde sakna avisa stort dersom den forsvann. Navn: Laila Dufseth Alder: 45 Sted: Stange Avis: Stangeavisa Jeg leser Stangeavisa fordi det er så nyttig og artig å lese om det som rører seg i lokalmiljøet mitt, og ikke minst se folk jeg kjenner.

Heidersprisen 2014

Kvifor les du lokalavisa?

Hallingdølen v/ Bjarne Tormodsgard og Kjell Vidar Bergo Asgeir Olden, Institutt for Journalistikk Per Edgar Kokkvold Gard Espeland Henry Nilsen Fredrik Fjeldstad Margit og Hjalmar Kielland Helge Søvik Holger Austvoll Rune Hetland Wenche Pleym Frank Kjøde Kenneth Grav og Even Carlsen Asta Brimi Åsmund Snøfugl Christian Fr. Stabell Sigurd Høst Magnar Sætre Egil Hyldmo Karl Steffensrud FAK-komitéen i Stortinget Magne Fjeld og T. W. Tengelsen

Navn: Halvard Eliseus Djupvik Alder: 56 Sted: Aure Avis: Nordvest-Nytt – Jeg leser lokalavisa fordi jeg mener det er viktig å følge med i lokal politikk og å holde meg orientert om lokalt kulturliv. Navn: Venke Sletten Alder: 42 Sted: Kvam i Gudbrandsdalen Avis: Dølen – Jeg leser Dølen først og fremst fordi den dekker saker og forteller historier som ikke de andre avisene forteller om. Den er det den skal være – lokal.

Av Geir K. Hus

Argentina invaderer Falklandsøyane.

Oddvar Brå knekkjer den høgre staven under VM på ski i Holmenkollen.

Leonid Bresjnev døyr.

Sovjetiske jagarfly skyt ned eit sør-koreansk passasjerfly som kjem ut av kurs.

1982 Dagspresseutvalet legg fram si innstilling.

Medlemstalet til LLA passerer 30 aviser.

1983 Ole M. Ellefsen blir styreleiar i LLA.

Dagbladet går over til tabloidformat.

Børre Knudsen blir dømd i høgsterett.

Arne Treholt blir arrestert for spionasje.

Dramatisk giftulykke i Bhopal i India.

Konstantin Tsjernenko døyr, og Michail Gorbatsjov tek over makta i Sovjetunionen.

1984 Gjennombrot i arbeidet for fellesannonsar gjev betre økonomi i LLA.

Fyrste heilnorske prøverørsbarn blir født.

Bobbysocks vinn Melodi Grand Prix med «La det svinge» av Rolf Løvland.

1985 LLA gjev ut det fyrste nummeret av medlemsbladet Lokalavisa.

Ein 19-åring sprengjer ein moské i Oslo.


1 8

Avis: Askøyværingen Tittel: Forside om hørselshemming Begrunnelse: Annerledes og spennende løsning som visualiserer den aktuelle problemstillingen på en svært god måte. Det er også befriende å se en forside som er så ren og minimalistisk.

23. april 2015

Lokalavisen for Askøy

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

S TEM PÅ ÅRET S LOKALAVISSIDE

Nr. 16 - 36. årgang Løssalg kr. 30,-

(Det må også nevnes at avisens øvrige innsendte forsider fremstår som innovative og spenstige!)

og

Ørjan

har

F

or å oppmuntre til enda betre grafisk formgjeving og presentasjon av tekst og bilete i lokalavisene, deler LLA kvart år ut prisen for Årets lokalavisside. Det skjer i løpet av landsmøtet vårt og det er landsmøtedeltakarane sjølve som stemmer fram aller beste avisside(r) blant finalekandidatane, etter at fagjuryen har plukka ut finalesidene mellom alle innsendte bidrag. Dersom du deltar på LLAs landsmøte 2016 på Fornebu, oppfordrar vi deg til å vere med å røyste på din favoritt. Fagjuryen vår, Synnøve Ullern og Mari Groeng i 07 Media, har i år plukka ut seks finalebidrag – frå Askøyværingen, Hordaland, Kvinnheringen, Nordre, Strandbuen og Vestnytt. Til kvart bidrag kan du lese juryens kommentarar til sidene. Kva bidrag synest du er best? Bruk stemmeskjemaet som du får på landsmøtet, og lever dette i sekretariatet seinast klokka 13.30 om laurdagen.

Astrid

tre

barn

med

hørselshemming.

å

For

minske

avstanden

til

barna,

de

lærte

seg

tegnspråk.

Tospråklighet

vil

inn

styrke

i

barna

fremtiden.

ë<!t!k!o=iga db<

Side 9-13

Avis: Hordaland Tittel: Vossingar i verda Begrunnelse: Gjennomført sak, med bruk av mange flotte visuelle og informative elementer, som bilder, kart, flagg og poststempel. Saken fremstår ryddig og oversiktlig, samtidig som den har nok variasjon til å være spennende og gi leseren lyst til å bla videre.

Avis: Kvinnheringen Tittel: Det kvite gullet Begrunnelse: Utrolig gjennomført sak, med svært god bruk av bilder, fonter og visuelle elementer. Tekstmengden er godt balansert og innbyr til lesing. Den røde tråden er også en gjennomgående og morsom detalj!

TEMA / Mote: Strikk

TEMA / Mote: Strikk 12

16

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

13

Gjorde strikkehobbyen til «business» Inst i Austrepollen i Mauranger, der ingen skulle tru at nokon kunne driva ein nisjebutikk, har dei tre driftige damene bak «Ein blå tråd» verkeleg fått det til. Butikken deira har sidan oppstarten 8. mars i 2014 selt garn og strikkeog sytilbehøyr som «varmt kveitebrød». Og ikkje berre dét – Barbro Maria Hesjedal, GerdLaura Bondhus og Annette Furuberg strikkar genserar, huer, strømper og andre strikkeplagg på bestilling, og no har dei venteliste. – Vi har alltid strikka, og vore interesserte i garn. Eg strikkar av og til medan eg lagar middag, og forlèt aldri huset utan strikketøy i veska. Butikken starta vi etter at vi hadde høyrt at Kristlaug Bjørke i Rosendal skulle selja ut alt garnet sitt. Barbro er så impulsiv, og så gjekk det slag i slag, smiler Gerd-Laura. Annette har også vore involvert i butikkdrifta sidan starten. Til motbakkeløpet Folgefonna Opp har dei designa og strikka til saman 43 huer dei siste to åra, som premiar til deltakarane. – Barbro er ekstremt flink til å teikna mønster, og har laga mange eigne design, legg Gerd-Laura til. Til dømes har kundar fått strikkeplagg med motiv frå alt frå Guinness, Justin Bieber og «Minions» (frå filmen Grusomme Meg), til fotball-logoar og gamle mønster frå mellomalderen funnen i vikingraver. – Kva med Marius-genserar? – Ja, huff. Det går mange av dei. Så mange at vi er litt leie, flirer damene.

I GARNET: I fantastiske naturomgivnader i Austrepollen har Gerd-Laura Bondhus, Barbro Maria Hesjedal og Annette Furuberg gjort strikkehobbyen til «big business». I tillegg til å selja garn i butikken sin «Ein blå tråd» strikkar dei for harde livet på bestilling, dei har til og med venteliste. Heldigvis meiner dei tre strikke-gründerane det er terapi å driva med strikking.

Desse tre strikkeglade damene i Austrepollen strikkar for harde livet, og har gjort strikking og garn til «business».

Strikking som terapi

No er butikken flytta opp i nye lokale 300 meter unna lokalet den først låg i, til garden til Gerd-Laura, som ho og mannen overtok etter foreldra hans. – Sjølv om lokalet er litt mindre har vi ikkje mindre garn, tvert imot. No når strikking er blitt så «in» er det kjekt å tilby mange spennande fargar og å ha eit godt utval.

(Det må også nevnes at avisens andre bidrag, Statsbanen, holder en svært høy kvalitet)

Tekst og foto: Mona Grønningen

mykje

n miegdodtisgarin!

– Det er

Barbro

TEMA / Mote: Strikk

Maria

al Hesjed

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

i islendar

TEMA / Mote: Strikk 18

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

mjukt og Maren Sandvik Tvillingane Lars es er klare for Gaasdal (8) frå Husn kkegenserar e stri hausten med varm

TEMA / Mote: Strikk 14

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

KVINNHERINGEN ONSDAG 9. SEPTEMBER 2015

15

Tekst og foto: Mona Grønningen

Atle Støve

– Strikking er eit godt tidtrøyte, fortel Atle Støve (70), som valde tekstil i staden for sløyd då han gjekk på lærarskulen.

Han hugsar ikkje når han byrja å strikka, berre at han var veldig ung. – Eg har eigentleg alltid gjort det, fortel den pensjonerte læraren Atle Støve. Han er opphavleg frå Kongsvinger, men kom til Kvinnherad etter lærarskulen i 1972. I bagasjen hadde han mellom anna mange nye maskebindingsteknikkar frå tekstiltimane på lærarskulen. – Eg har alltid vore fasinert av handarbeidsteknikkar, også trearbeid. Men trearbeid er så upraktisk å ta med seg når ein skal ut å reisa. Då tar eg heller med meg strikketøyet, fortel han. Støve strikkar mest klede og sokkar. Barn og barnebarn er av dei som er velsigna med herlege strikkeplagg. – Og i ungdomen strikka eg til far min òg. Eg strikkar til og med til kona, smiler han. – Strikkar kona sjølv? – Nei, ho les bøker. Då vi gjekk på lærarskulen på 70-talet, var det ikkje så vanleg at menn strikka. Når vi var ute og reiste, og eg sat med strikketøyet medan kona las, var det mange gamle damer som kikka litt ekstra på oss, minnast Støve. Fordommane mot menn som strikker har blitt færre med åra, men Støve hugsar godt då han sende ei strikkeoppgåve med elevane heim ein gong, for at dei skulle jobba litt med det som lekse. Ein gut kom tilbake på skulen dagen etterpå med heile jobben fullført. Då Støve rosa han for jobben, fekk han høyra at det var mor til guten som hadde strikka for han. – Ho meinte at gutar ikkje skulle strikka, minnast Støve. Som lærar har han elles sett at strikking er bra å bruka som finmotorikktrening. – Og så er det så mange spennande maskebindingsteknikkar som hakking, hekling, gimping og så vidare. Eg likar å jobba med ulike teknikkar. – Strikker du etter mønster? – Både og. Og så hender det eg lagar mønster sjølv. Dersom til dømes eit av barnebarna ønskjer seg ein spesiell strikkegenser, legg vi eit ruteark over bildet og prikkar opp mønsteret. Det er ein enkel jobb, forklarer han. – Kor mykje tid brukar du på strikking? – Det varierer litt, men eg brukar det ofte som tidtrøyte når eg er ute og reiser. Og så set eg meg heller ned med strikketøy enn aviser og bøker. Det er på den måten eg koplar av, fortel den strikkande pensjonisten.

Tekst: Elisabeth Berg Hass Foto: Mona Grønningen

strikka med

Alle medlemmane i familien Thorkildsen Thorsen på Valen har Mariusgenser, både mamma Veronica, pappa Trond, Tristan (9), Aragon (7) og Amelia (1). Dei synest den er fin, varm og praktisk. Og dei er langt frå dei einaste som har lagt sin elsk på det som er blitt eit norsk ikon. Alt frå kongar, politikarar, skientusiastar og urbane storbyfolk har kledd seg i denne strikkegensaren gjennom 60 år. Ifølgje ein artikkel på MinMote.no var det moteskaparen Unn Søiland Dale som designa genseren i 1953. Ho laga den til skifilmen «Troll i Ord» som hadde premiere året etter. Søiland Dale fortalde at ho henta inspirasjon til strikkemønsteret frå Annichen Sibbern si bok «Norske Strikkemønstre» frå 1929. Etterspurnaden etter Mariusgenseren tok av, og hovudrolleinnehavaren i filmen, krigshelt og skiløpar Marius Eriksen, blei modell for å promotera strikkeoppskrifta. Mot 60-talet dabba strikkeinteressa av i motebildet. På 80-talet fekk Mariusgenseren ein oppsving, før den igjen blei assosiert med spesialundervisning og briller. Frå 2008 blei det tillate med maskinstrikka Mariusgenserar. No finn du mønsteret frå Mariusgenseren på alt frå mobildeksel og julepynt, til pappvin-skjularar og skateboard. Det har dukka opp ei rekkje ulike fargevariantar og modellar inspirerte av Mariusgensaren i seinare tid. Det er Sandnes Garn som har rettane til det originale strikkemønsteret, etter at Unn Søyland Dale selde det i 1953.

Tekst og foto: Mona Grønningen

ull

er gull!

Foto: Vidar Håland

Ein islending

Den norske varianten av islendaren, som islendingen Torgeir Johannsson (63) har på seg på dette bildet, er ganske ulik islandske strikkegenserar. – Du ser det med ein gong om genseren er norsk eller frå Island. Eg hadde ein islandsk genser eg gjekk mykje med, men den blei dessverre øydelagt, fortel Torgeir, som var sporty nok til å kle på seg ein norsk islendar for bildet sin del. Torgeir Johannsson (63) er bror til Hafsteinn – islendingen som har segla jorda rundt i seglbåten sin «Elding». Sjø og båtliv ligg tydelegvis til familien. Torgeir, som også har flytta til Kvinnherad, driv no og restaurerer ein Fairline 50, som han på sikt skal bu i. Han har vore på og i sjøen heile livet, som redningsmann og som dykkar. Devold tekstilfabrikk blei starta i Ålesund i 1853. Islendaren var det første plagget fabrikken laga for arbeidarar. Før det var islendar ein genser som opprinneleg blei heimestrikka av konene og mødrene til fiskarar som budde langs kysten av Norge. Genseren blei brukt når fiskarane reiste i Nordishavet og andre stader. Strikkemåten var småmønstra rettstrikk med flotteringar på baksida. Dette gav ekstra varme og vern. Genseren kunne også bli vaska godt (tova) for å gjera den enda meir motstandsdyktig mot vêr og vind, skriv Ole Andreas Devold i ein e-post til oss. Han er no pensjonert, men har vore i Devold i snart 50 år og jobbar framleis med museet på Devold. Islandske genserar er rundfelte med eit mønster ved kragen og på bærestykket, og kjem i mange variantar. Den blir kalla «lopapeysa» på Island. «Lopi» er namnet på garnet som tradisjonelt blir brukt til å laga den, og «peysa» betyr genser. Ifølgje ein artikkel av Huffington Post frå 2013 er ikkje genseren mange hundre år gammal, men oppstod på 50-talet, etter at Auður Laxness, kona til Nobel pris-vinnaren Halldór Laxness, tok med seg ein versjon av genseren tilbake frå Grønland og repliserte den seint på 1940-talet.

Foto: Vidar Håland

20

Austrepollen er ein plass folk stort sett berre køyrer forbi, og då er det også greitt å ha litt utradisjonelle opningstider og kunna vera fleksible. Når butikken ligg i huset til Gerd-Laura er det alltid nokon til stades dersom kundar skulle dukka opp, fortel Anette Furuberg. Og kundar kjem det nok av. Frå Kvinnherad, Jondal og Røldal. Snart kjem ti damer frå Folgefonn Husflidlag på besøk. I «Ein blå tråd» får du garn frå Drops, Sisu frå Sandnes og Dale. Dei tek også imot bestillingar frå Du store Alpakka. Og no har dei planar om å ta inn eit nytt norskprodusert merke: Telespinn som er laga i Telemark. – Dei har fantasiske fargar og veldig god kvalitet på garnet. Og så er det ikkje så mykje garn som blir produsert i Norge lenger, og då er det moro at Telespinn er norsk, seier Annette. – Skal du strikka ei flott kofte er det ein fordel å kunna ta og kjenna på garnet. Eg plar seia at det er mykje medisin i godt garn! seier Barbro Maria. – Eg har eit nydeleg garn eg kjøpte i Danmark. Eg veit ikkje kva eg skal bruka det til, men eg sparar på det til eg finn på noko genialt. Strikking er terapi, for alle sansar. Du kjenner pulsen gå ned, og viss vi snakkar om «mindfulness» som er så trendy no, så er strikking verkeleg innanfor den kategorien, smiler Annette. I og med at dei tre ikkje har fulltidsstillingar i butikken, men har hovudinntekta si frå andre jobbar, kan dei vera fleksible. – Det blir litt kva vi gjer det til sjølv. Eg var nett på gåveog interiørmessa i Lillestrøm, og henta mykje inspirasjon. Og så la eg igjen visittkortet vårt i fleire butikkar i Karl Johan. Det gjeld å vera frampå skal vi bli lagt merke til! ler Barbro Maria. – Der er Barbro unik. Og alle vi tre utfyller kvarandre, sjølv om vi er heilt ulike som personar. Men skal små bedrifter som vår overleva er det viktig at folk bruker oss, oppfordrar Gerd-Laura.

kjærleik

varmt & nært

19

17


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

12 kultur

kultur

fredag 13. november 2015 • Nordre

Nordre • fredag 13. november 2015

19

14 kultur

13

kultur

fredag 13. november 2015 • Nordre

nordre • fredag 13. november 2015

ingvald Martinus ness (1985-1915) Han vart fødd i 1985, i Skodje. Ingvald var ein av 12 søsken. Saman med fleire søsken emigrerte han til USA. Der arbeida dei med skogsarbeid. Det var der han kjøpte fotoapparatet han nytta til bileta du ser i artikkelen. Då han kom attende til Sunnmøre byrja han som fotograf. I arkivet kan ein finne bileter frå både Sunnmøre og USA. Fotografia vart fotografert på glasplater. I bygdeboka for Skodje, bind 2, vert han beskriven som ein «flink amatør». (Fylkesfotoarkivet)

Soknepresten i Stordal, Sivert Martinus Rødset (1870-1951). Foto: Fylkesfotoarkivet

Ein glimt av

døden

Foto: Elias P. Bjørlykke/Ika Møre og Romsdal

Allereie før eit barn vert fødd har dei fleste eit bilete av barnet. I form av eit ultralyd-bilete. Nokre minutt etter fødselen vert fleire bilete knipsa. Nokon vel også å filme/fotografere heile fødselen. Innan barnet er 2 år, har mange ei personleg samling med fleire tusen bilete av barnet på mobiltelefonen, datamaskina, internett og vi-

Gunnvor Larsen Fjørtoft – Om eg skal vere så uheldig at eg mister nokon eg er glad i, då kan ein ta eit bilete sjølv. Til privat. Men eg kunne ikkje tenkje meg å gjere det. Eg vil heller minnast dei når dei er levande.

Eit lite barn i krybbe. Fotografert på Skodje på 1910-1920-talet. Foto: Ingvald Ness

elias P. Bjørlykke (1889-1955) Elias var brattvågbygda sin fotograf, samstundes som han var gardbrukar og sykkelreparatør. Elias var halt. Han hadde eit stivt kne og ein stiv alboge som hemma han i kroppsarbeidet på odelsgarden i Samfjord. Han leigde inn andre til å drifte garden. For å unngå å hamne på fattigkassa vart fotografering ein av inntektskjeldene. Kring 1940 trappa Elias ned på fotograferinga, då andre fotografar kom på marknaden.

Johannes Doldersum – Nei, eg kjenner ikkje til nokon som har slike bilete heller. Eg kjem frå Nederland, eg er usikker på om skikken vart praktisert der før i tida. Det er ikkje noko eg kunne tenke meg.

(Fylkesfotoarkivet)

Ein naturleg del av kvardagen

Ikkje eit behov i 2015?

Død kvinne på likstrå. Bilete frå Bjørlykke-arkivet.

Frå gravferda til Ane Martha Eivindsen Finnøy på Finnøy. Ukjend årstal, men truleg på tideleg 1900-talet. I biletet ser vi Borgny Eivindsen Gåsøy, Martin Sandøy, Johan Fjørtoft, Anna Eivindsen Finnøy, Emma Eivindsen Finnøy, Konrad Finnøy, Malene Eivindsen Sandøy. Mathea Eivindsen Sandøy, Teoline Eivindsen Fjørtoft, Anna Sandøy, Albert Eivindsen, Ole Eivindsen og Andreas Eivindsen. Foto: Fylkesarkivet i Møre og Romsdal

Mange har eit anstrengt forhold til døden. For andre er det ein heilt naturleg del av kvardagen. Post mortem-fotografi, eller «etter hans død-fotografi», var ein vanleg praksis heilt frå fotografiets barndom på 1800-talet og fram til midten av 1900-talet. Også på Sunnmøre. I vår tid vert døde fotografert i mindre grad, det verkar som ein heller merkeleg og kanskje ein litt makaber skikk. På den tida var det eit siste farvel. Emeritus-arkivar Hermund Kleppa frå Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har gjennom ei årrekkje bladd seg gjennom bilete av døde menneske. Han har også vore med på å lage utstilling med post mortemfotografiar. Han trur forholdet til døden var mykje nærare før, enn det er no. – Eg trur post mortem-fotografia har med dette å gjere. Det høyrer og med at folk for 50 til 150 år sidan til vanleg døydde heime, og at det var nær familie og folk i nabolaget som ordna alt med gravferda som føregjekk frå heimen. Dette reflekterer det nære forholdet til døden før. I motsetning til no, der sjukestellet og gravferdsbyråa ordnar det aller meste ved død og gravferd. Eg minnast mor mi, fødd 1908 i Ryfylke, som fortalde frå då ho var jente. Då vart det hengt opp eit kvitt laken for vindauga der døden hadde gjesta, og barna gjekk på døra og bad om å få sjå den døde. Det var like naturleg å sjå utgangen på livet, døden, som inngangen. Då gjekk dei også for å sjå ein nyfødd. Begge deler var ein heilt naturleg del av kvardagen, fortel Kleppa.

Kunne du tenkje deg å ha bilete av ein død familiemedlem som minne?

Knut Ytrelid (1887-1975) Det er lite informasjon å finne om Knut Ytrelid. Men vi veit at han dreiv både sagbruk (Liaknut-saga) og gard på Skodje, samstundes som han var fotograf.

Vi hadde ei nærare tilnærming til døden før. No har døden flytta ut av heimen og vert handtert av profesjonelle.

15

på gata

Fotografane

Det siste biletet av Olaus Alvestad. Songbokutgjevaren, Skulemannen og bladmannen vart fødd på Hildrestranda i Haram 21. februar 1866. Etter lengre sjukdom døyde han 10. desember 1903.

passande stadar. – I gamledagar levde det fleire generasjonar på gardane. Dei fleste døydde heime. Om ein ser på til dømes Brattvåg, så kom ikkje sjukeheimen før på 1970-talet. I dag døyr dei fleste på institusjonar og sjukehus. Det medfører at døden er flytta ut av heimen. Post mortem-fotografi gir litt assosiasjonar til sørgjeband. Det er ein måte utrykke seg. Ein

Foto: Arkiv Nordre

dare. Slik er situasjonen i Noreg i 2015. Det er lett å sjå at vi ikkje har det same behovet for å fotografere døde menneske i dag, sjølv om det frå tid til annan vert gjort. Post mortem-fotografia hadde ein tydeleg funksjon. Dei skulle minnast dei døde. Etter kvart som skikken utvikla seg, vart det vanleg å framstille eit vakkert bilete av døden. Den døde vart gjerne stilt opp som det skulle vere eit heilt vanleg portrett. Gjerne saman med andre familiemedlemmar. I bygdene på Sunnmøre var det vanleg at fotografen kom heim til den døde, då avstandane til næraste fotostudio kunne vere store. Etter fotograferinga vart biletet av den døde sendt rundt til slekt og venner som ikkje hadde hatt moglegheit til å ta eit siste farvel.

Døden er ny kvar gong, ein vert ikkje vant med den. Grete Strand Rekdal

kan også flagge på halv stang. På den måten gir vi uttrykk for sorga vår. Vi er ikkje flinke til å uttrykke sorga, seier Jan Inge Kringstad, sokneprest i Brattvåg.

Meir openheit enn tidlegare

På midten av 1900-talet latar det til å skje ei endring. Spesielt barna skulle skjermast frå den døde. Dette har dei siste åra endra seg til å bli meir opent igjen. Kringstad tykkjer det er bra at barna i større grad får vere med på sorgprosessen. – Det er fint å sjå at det har blitt litt meir openheit rundt barn. Dei besøker sjuke foreldre og besteforeldre. Dei vert trekt meir med. Ein skal ikkje så langt tilbake i tid før barna ikkje fekk vere med i gravferder og på sjukeheimen. Det har også blitt meir openheit rundt døden. Det er mindre skåning av at barn får sjå den døde, enn det var for 50 til 60 år sidan. – Kvifor trur du dette har endra seg? – Det er nok av lærdomen av at barna ikkje tek skade av å sjå døde. Det er sunt at dei får sjå denne sida også. Barn har sine tankar og stiller sine spørsmål.

Eg tykkjer det er riktig at barnet får bli med. Før eller seinare må vi alle ta stilling til døden. Det er bra å kunne sjå den døde heilt fysisk. Også i forbindelse med siste del av livet på sjukeheimen, seier soknepresten.

Dødfødde skulle gløymast

Kringstad har gjennom si årelange karriere som prest snakka med fleire som har stengt inne sorga etter dødfødde barn. – Som barn vart dei heldt på utsida. Det skulle ikkje snakkast om. Nesten opp til våre dagar, skulle ikkje dødfødde barn snakkast om. Barnet/fosteret vart lagd i ei felles grav. Den som opplevde dette, den som bar fram barnet, skulle ikkje snakke om det. Det er ei sorg dei har bore på nesten heile livet, seier presten. Han vert stille. Sjølv for ein prest vert det eit vanskelig tema å reflektere rundt. – I dag er det openheit i alt, men enkelte ting er vanskeleg. Som døden. Ikkje minst å snakke om sin eigen død. Det er krevjande. Det er lettare å sette ord på livet. Kva er livet? Det er ikkje så lett å gripe livet. Du et mat, arbeidar og har følelsar

og tankar. Kva er døden? Det er ikkje så lett å gripe døden heller. Ein pustar ikkje lenger, og ein har ikkje kontakt. Det er ikkje så unaturleg at det kan virke litt skremmande på oss. Ord kan lett bli små, seier sokneprest Kringstad.

Tek bilete i sjeldne tilfelle

– Døden kan vere forferdelig, og den kan vere fin. Den kan ha mange ord på seg, seier Grete Strand Rekdal, dagleg leiar av Rekdal blomster og gravferdsbyrå på Eidet. Ho har sjølv tatt bilete av faren sin etter han var død, men det tykte ho lite om i ettertid. – Det er nesten heilt slutt med post mortem-bilete no. Vi tok bilete av faren min då han døde. To år etter vart biletet teke fram. Biletet høyrte ikkje heime. Det er veldig sjeldan nokon tek bilete av den døde i dag, men små barn vert oftare teke bilete av. Det kan også vere slektningar som ikkje har moglegheit til å kome i gravferda, men det er berre i spesielle tilfelle. Det er svært sjeldan, seier ho.

Større aksept i dag

andra seg på dei åra ho har arbeidd i gravferdsbyrået. – For 25 år sidan var det ingen som skulle sjå den døde. I så tilfelle var det veldig sjeldan. No er det helt snudd. I dag ynskjer omlag 70 prosent å ha båreandakt med open kiste. Det har blitt meir opent. Det er større aksept for at slik er det. Etter krigen skulle barn ha ei viss beskyttelse. I snitt er det 3-4 dødsfall kvar person må ha forhold til. Barn har ein naturleg måte å ta det på. At barna ikkje skal sjå den døde, det er som å røve barna for noko. Angsten for døden vert overført frå foreldre til barna, seier Rekdal. – Kan ein bli vand med døden? – Døden er ny kvar gong, ein vert ikkje vant med den. Det er nye folk og nye personlegdomar. Ein biskop sa til meg: «Den dagen du ikkje opplever eit dødsfall som noko nytt. Då må du legge ned bedrifta. Då har det gått rutine i det.»

Bashar Zarif – Eg har mista både far og mor, for meg er det best å ha biletet av siste gong eg møtte dei. Det vert litt trist å sjå bilete av dei død. Døden er trist, eg vil ha eit fint bilete av mor, far eller kompisar.

Gunn Pedersen – Nei. Det er ikkje noko eg kjem til å sette meg ned for å sjå på, så kvifor skal eg då ha det? Det er også ein smule makabert. Om det var den einaste sjansen dei hadde til å få eit fotografi av personen, så kan eg skjønne det. No har vi mykje bilete.

Kristoffer Antonsen kristoffer@nordrenett.no

Rekdal fortel at mykje har for-

Avis: Nordre Tittel: Ein glimt av døden Begrunnelse: En sober og rolig visuell fremstilling som passer meget godt til tematikken. Mangelen på fargerike bilder oppleves som helt riktig, mens de små fargeklattene som finnes gir den nødvendige kontrasten for å holde på leserens oppmerksomhet.

Eldre mann i kiste. Fotografert på Skodje på 1910-1920-talet. Foto: Knut Ytrelid

Ikkje flinke til å utrykke sorga

Heimegravferd var vanleg heilt fram til andre verdskrig, då institusjonar tok over. Det var heller ikkje så lett å frakte dei døde til kyrke. Døydde personen i jula, vart gravferda utsett til våren. Intil den tid vart personen oppbevart i løa og andre

>>>

Avis: Strandbuen Tittel: Et langt liv i Herrens tjeneste Begrunnelse: Bildekomposisjonen viser frem intervjuobjektet og tematikken på en god måte, og tillater å legge tekst direkte på bildet. Dette skaper en god helhet. Plassering av tittel og ingress er harmonisk og skaper en god leseinngang til resten av artikkelen. Utheving av sitater er også vellykket.

Avis: Vestnytt Tittel: Går bananas i fjøra med våtdrakt og hjelm Begrunnelse: Et svært godt eksempel på hvordan et bilde kan være et bærende element i en sak. Selve bildet er actionfylt og engasjerende, og vi liker spesielt godt hvordan typografen spiller på lag med bildets former.

Alle som har vakse opp ved sjøen, har baksa i fjøra og hoppa frå hamrane. Kyrre Flotve har sett baksinga i system for store og små.

Går bananas i fjøra med våtdrakt og hjelm TURØYNA: – Alle vert som ungar når dei er på tur med oss, enten dei er sju eller sytti år. Coasteering er leik i fjøra som dei fleste langs kysten har drive med som unge, berre mykje meir organisert, seier Kyrre Flotve. Han er medeigar og instruktør i God Tur, ei opplevings- og reisebedrift med base i Bergen og store delar av aktivitetane lagt til Sotra. Dei starta med padling, og det var frå kajakken Kyrre oppdaga coasteering. – På ein tur i Wales såg eg folk som gjekk langs svaberga i hjelm, våtdrakt og vest og lurte på kva i all verda dei dreiv med, fortel Flotve. Tida var ein gong på 1990-talet, og svaret var coasteering. Då var aktiviteten i ferd med å ta av på den britiske vestkysten.

I skjeringspunktet mellom dykking og klatring fins coasteering, som utnyttar stripa langs flomålet til organisert baksing. Foto: northernexposure.no

– Eit par år etter slo tanken for alvor inn om at dette passar på Sotra. Me har klart vatn, me har sjø i rørsle mellom klippane og ein skjergard ingen andre kan måla seg med, meiner Flotve. Han hadde fått ein kontakt i den britiske bransjeorganisasjonen, National Coasteering Council (NCC). Kontakten tok turen over for å sjå på tilhøva her. – Me tok han med til både Turøyna og Algrøyna. Mannen var heilt over seg, trass i at det var mars og bikkjekaldt i sjøen og på land. Han meinte me var dumme i hovudet viss me ikkje starta opp med coasteering, seier Flotve. Før ei ny rute kan opnast, må risikoen i området vurderast. Kva finst under havoverflata? Er det djupt nok til å hoppa og stupa? Det er alltid risiko knytt til å ferdast langs glatte svaberg. Men Flotve set eit skarpt skilje mellom frykt for havet og respekt for kreftene i sjøen. Det er det siste God Tur prøver å læra bort i samarbeid med mellom andre MOT, Kenneth Bruvik, DNT og Bergen og Omland Friluftsråd.

Det er likevel ikkje gravalvor som dominerer. – Latterkulene sit laust. Dei fleste rører seg mykje friare i vatn enn på land, seier Flotve. Han meiner at kystlandskapet på Vestlandet er undervurdert. Alle kjenner fjordane, men mange får hakeslepp når dei ser kva som fins av natur på Sotra og i Øygarden. – Det unike er kombinasjonen av storhavet som står rett på og lune viker mellom øyer og holmar rett innanfor, seier Flotve. Han er ikkje redd for å ta norske prisar for guida turar, så lenge han kan levera eit godt produkt. God Tur har sjølv valt å sertifisera seg etter britisk standard, då det enno ikkje finst nokon norsk standard. – Mange seier at det er dyrt i Noreg, men eg trur folk er villig til å betala for høg kvalitet, god tryggleik og positive adrenalinkick, seier Kyrre Flotve. KARSTEIN SÆVERÅS karstein@vestnytt.no

90769391


2 0

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Styrets årsmelding for 2015

Godt over 100 lokalaviser er med i LLA i dag.

VIK TI GA RE E N N N O KO N GON G Å H A L L A

D

et er tøffe tak i mediebransjen, men alt i alt står lokalavisene sterkt! og teknologiske utfordringar står i kø. Og marginane i lokalavisene er små. 2015 har vore nok eit år der dei politiske og marknadsmessige rammevilkåra har vore Folk i bygder, tettstader og bydelar les lokalavisene på papir og på nettet, og annonsørane opplever at annonsane i lokalavisene blir lagt under press. Samtidig har dette vore ei påminning om at det truleg er viktigare enn nokon merke til. I 2015 kunne vi dessutan gle oss over eit stort gjennom- gong å ha ein eigen interesseorganisasjon for lokalavisene – der sakene til fådagarsavisene brot i det pressepolitiske arbeidet vårt. I desember sende dåverande blir lyfta fram for dei som bestemmer, og der lokalavisene kan stå saman om mange av kulturminister Thorhild Widvey søknad til EFTAs overvakingsorgan utfordringane. Sjølv om Landslaget for lokalaviser (LLA) berre har nøkterne ressursar, gler ESA om fritak for meirverdiavgift på medium med redaksjonelt inn- styret seg over at organisasjonen gjer ein solid og viktig jobb for lokalavisene. Styret tør hald – uavhengig av plattform. Mindre enn to månader seinare kom svaret frå ESAs kon- også hevde at kampen om nullmomsen ikkje hadde fått det same resultatet utan LLA. Ved kurransetilsyn. Norge kan som første og førebels einaste landet i Europa, la innbyggjarane avgjerande vegskil stod LLA knallhardt på kravet om at det ikkje skal vere avgift på det sleppe å betale meirverdiavgift på det redaksjonelle innhaldet i avisene – også om det blir frie ord, verken på nettet eller på papir. I tillegg til LLAs pressepolitiske arbeid, får medlemsavisene også glede av råd og servert på digitale plattformer. Dermed har mediebransjen fått gjennomslag for eit viktig prinsipp som Landslaget for lokalaviser har stått beinhardt på – heilt sidan spørsmålet vart bistand, marknadsaktivitetar, kurs og kompetansearbeid, innkjøpsavtalar og LLAs servicearbeid elles. Som regel har LLA også alltid gåande opplegg rundt eigne satsingsområde aktuelt. Det er mykje å gle seg over, men det er også nok av utfordringar for lokalavisene: som skal gje lokalavisene høgare status, fleire erfaringar og truleg større merksemd blant Annonsemarknaden er tung i fleire delar av Norge. Også lokalavisene får eit lite kutt i pro- lesarane. I 2015 starta LLA «Med på laget» – eit pilotarbeid som skal føre til betre journaduksjonstilskottet. Distribusjon av avisene i helgene er i ferd med å bli dårlegare. Digitale listikk om lag og organisasjonar i lokalsamfunnet.

Olof Palme blir drepen.

Alvorleg ulykke ved atomreaktoren i Tsjernobyl.

Romferja Challenger eksploderer rett etter start.

1986 Egil Hyldmo blir styreleiar i LLA.

Innbyggjar nummer 5 000 000 000 her få jorda blir fødd den 11. juli i Zagreb.

Mathias Rust landar med småfly på Den raude plassen i Moskva.

1987 Kåre Willoch går av som statsminister, Gro Harlem Brundtland tek over.

Hans Chr. Rygh blir styreleiar i LLA.

Einar Gerhardsen døyr.

George Bush vinn presidentvalet i USA.

Bruce Springsteen samlar 35 000 til konsert i Oslo.

Salman Rushdie «dømd til døden» for boka Sataniske vers.

1988 Stortinget vedtek at også vekeavisene og aviser med opplag på minst 1000 skal få pressestøtte frå og med 1989.

Nye store kostnadsoverskridingar på Mongstad.

Berlinmuren fell.

1989 Medlemstalet i LLA passerer 40.

Lofot-Tidende blir årets lokalavis.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

Medlemstal

21

Pressepolitikk og rammevilkår

LLA og lokalavisene har meiningsfulle mål. Vi skal gjere lokalsamfunna betre, og vi skal utvikle ytringsfridommen.

108 Medlemsaviser

S

om dei fleste andre organisasjonar har LLA kvart år mindre justeringar i medlemstalet, men heldigvis er medlemsmassen svært stabil. Ved årsskiftet gjekk Eikerbladet, Røyken og Hurums Avis og Lofoten Tidende ut av LLA, medan organisasjonen hadde gleda av å ta i mot fem nye aviser i 2015: Kronstadposten i bydelen Kronstad i Alta, Sogn Avis i Sogndal, Sør-Varanger Avis i Kirkenes, Yderst, lokalavisa for Bø i Vesterålen og Avisa Lofoten på Leknes. Ved årsskiftet 2015/2016 hadde LLA 108 medlemsbedrifter.

LLAs Rune Hetland i eitt av mange møte og høyringar i Stortingets kulturkomite.

L

okalavisene skal tene lokaldemokratiet, kulturlivet og lagsarbeidet. Vi skal også vere ein attraktiv mediekanal for annonsørane våre, slik at både lokale bedrifter, nasjonale kjeder, organisasjonar og offentlege styresmakter når ut med nyttig informasjon. I tillegg skal lokalavisene vere attraktive arbeidsplassar for flinke mediefolk i lokalmiljøet. For å få til alt dette, må lokalavisene ha gode – og føreseielege – rammevilkår. Det er dette arbeidet LLA bruker mest tid og ressursar på! I 2015 var det særleg kampen om avgiftsfritaket, kuttet i produksjonsstøtta, og at Posten i 2016 legg ned den generelle laurdagsdistribusjonen som har kravd svært mykje av sekretariatet og styret. Det er difor gledeleg at vi det siste året har lukkast med kanskje det viktigaste akkurat nå: Frå 1. mars 2016 slepp avisene å krevje kjøparane for meirverdiavgift på medium med redaksjonelt innhald, uavhengig om det blir publisert

på papir eller digitalt. Dette er eit svært viktig demokratisk prinsipp. I tillegg sparer avisbransjen fleire millionar kroner kvart år då eit momstillegg på digital distribusjon neppe kunne ha blitt henta inn fullt ut frå kundane. Nullmoms betyr også ein langt enklare kvardag for avishusa. Både for lesarane og for avisene blir betalingsløysingane enklare. Vegen fram til tilrådinga frå stortingsfleirtalet og søknaden frå Regjeringa om avgiftsfritak, har mildt sagt vore kronglete og vanskeleg. Saka tok til for om lag ti år sidan og har vore i stadig utvikling. I nesten ti år har LLA kjempa prinsippfast for at det ikkje skal vere avgift på det redaksjonelle innhaldet uavhengig av distribusjonskanal. Inspirasjonen og vilkåra for å ta kampen kom for fullt då styret i LLA besøkte konkurransestyresmaktene til EU i Brussel i 2010. I motsetning til det som nærast var opplese og vedteke i det politiske og pressepolitiske miljøet Fortset

Økonomi

Ø

Driftsinntekter:

6 093 538 Driftskostnader:

6 044 294 Årsresultat:

108 140 Eigenkapital:

2 039 353

Det blir lagt ein bomring rundt Oslo.

Aust- og Vest-Tyskland blir eitt land.

konomien til LLA er prega av nøkterne ressursar, men styret meiner at sekretariatet får mykje av ut kronene. Inkludert mellom anna prosjektinntekter, landsmøtefakturering og litt i offentleg kursstøtte, var driftsinntektene totalt 6 093 538 kroner. Driftskostnadane, også dei inkludert prosjektutgifter, landsmøtekostnader og kurs- og kompetansearbeid, var totalt på 6 044 294 kroner. Årsresultatet etter finanspostar og årsoppgjersdisposisjonar er 108 140 kroner. Samla eigenkapital er 2 039 353 kroner. LLAs årsoppgjer viser at det er vilkår for vidare drift, at arbeidsmiljøet er godt, og at verksemda ikkje ureinar det ytre miljøet meir enn det som er vanleg for denne type organisasjonar.

Nelson Mandela blir frigjeven.

LLA informerer om lokalavisene i Stortinget. Styreleiar Roar V. Osmundsen i eit møte med kulturkomiteen.

Kong Olav døyr.

1990 Åsmund Snøfugl blir ny styreleiar i LLA.

Lokalaviser med ei utgåve i veka får 80 000 kroner i produksjonstilskott.

Kuppforsøk i Kreml.

Jostein Gaarder kjem med boka Sofies verden.

Bill Clinton vinn presidentvalet i USA.

1991 Irak invaderer Kuwait.

Os og Fusaposten blir årets lokalavis.

TVNorge tek til å sende programmet Casino.

www-systemet introdusert på Internett.

Skulpturen Sinnataggen blir stolen i Frognerparken.

1992 «Sesam stasjon» tek til å gå på NRK TV.

Rune Hetland blir styreleiar i LLA.

LLA lagar alternativ pressestøttemelding.

Trønderbladet blir årets lokalavis.

LLA melder seg inn i Norsk Presseforbund.


2 2

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Pressepolitikk og rammevilkår

i Norge, såg LLA alt då at dørene ikkje var lukka for å få avgiftsfritak på redaksjonelt innhald distribuert digitalt. Inspirert av det vi såg og høyrde hos ESA i Brussel, kjempa vi heile tida på alle politiske arenaer og bransjeforum for null–null, altså null moms på redaksjonelt innhald på papir og null moms for det same distribuert på nettet. Ein lågare avgiftssats var aldri eit aktuelt alternativ for LLA. LLAs prinsippfaste null–null-syn fekk etter kvart fotfeste hos politikarane av alle politiske fargar. Etter at medieorganisasjonane etter kvart også samla seg om dette prinsippet, har bransjen stått saman om å få til det som for eit par år sidan såg svært vanskeleg ut; avgiftsfritak på redaksjonelt innhald uavhengig av plattform. LLA er mellom anna takksame for arbeidet til Finslo-utvalet som MBL sette ned, der avgrensingar og talmateriale som utvalet kom med, har medverka sterkt til ei god løysing. LLA har saman med Norsk Presseforbund, Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening,

Norsk Journalistlag og Fagpressen i fellesskap fått til ein historisk pressepolitisk siger. LLAs styre meiner at LLAs arbeid med, og trua på prinsippet om fritak, har vore avgjerande for det endelege og positive resultatet. Også arbeidet med produksjonstilskottet har, som vanleg, kravd stor merksemd av LLA. Etter to år med kuttforslag, la Regjeringa hausten 2015 fram eit første utkast til statsbudsjett for 2016 med forslag om at produksjonsstøtta skulle vere uendra. Dette hadde vore til å leve med for lokalavisene sjølv om det strengt tatt også innebar nedskjering sett i lys av inflasjonen og høgare kostnader. Med grunngjeving i høgare flyktningkostnader føreslo Regjeringa litt seinare å kutte produksjonsstøtta med 15 millionar kroner. Etter forhandlingane mellom Regjeringa og samarbeidspartia, vart kuttet litt mindre, men framleis vil Regjeringa ta 10 millionar kroner frå ramma som går til produksjonsstøtte til avisene. Dette kom etter eit anna og litt mindre kutt

i produksjonsstøtta for i fjor, også det grunngjeve med høgare flyktningkostnader i statsbudsjettet. På den positive sida kjem at samiske aviser har fått to millionar kroner meir i produksjonstilskott for 2016. I lys av alt dette framheva LLAs generalsekretær at dei mange lokalavisene berre får rundt 25 prosent av det samla produksjonstilskottet. – Kvar enkelt lokalavis får berre nokre hundre tusen kroner. Det er på tide å få på plass minstesatsar, altså eit anstendig golv for støtta for dei minste avisene, uttalte generalsekretær Rune Hetland på tampen av året. LLA meiner altså at kuttet på 10 millionar kroner i stor grad må takast frå dei som får mest. Dette blir ein kamp utover i 2016. Inn i det nye året arbeider LLA vidare både for å få ei stabil ramme, men også for ei betre fordeling av pressestøtta. Det må også kome eit golv slik at lokalavisene får eit minstetilskott.

Opplag

F

leire og fleire lokalaviser tilbyr lesarane sine abonnementspakkar med papiravis og full tilgang til det digitale innhaldet. Dei nye abonnementsløysingane kombinerer altså papir med e-avis/nettavis. Kundane som ikkje ønskjer å abonnere på papirutgåvene, kan som oftast abonnere på dei tilsvarande nettutgåvene. Som ein del av denne utviklinga gjorde LLA og MBL i fjor ein del endringar i måten opplaget blir rekna på. Opplagsåret 2014 og opplagsåret 2015 kan likevel samanliknast med kvarandre. Dei siste opplagstala som vart lagt fram 8. mars 2016, viser at også opplagstala til lokalavisene no gjennomsnittleg går nedover. Det siste året har medlemsavisene i LLA hatt ein samla tilbakegang på 2,5 prosent; noko som er alvorleg sjølv om det er vesentleg mindre enn for dei større avisene. Nedgangen kjem etter ein lang vekstperiode på 16 år frå midten av 90-åra etterfølgd av ein stabil periode. Frå før veit vi at husstandsdekninga til lokalavisene er imponerande høg, og LLA gler seg over at opplaget til mange av lokalavisene auka også det siste året. Sandnesposten er den klare opplagsvinnaren mellom LLAs medlemsaviser i 2015. Avisa går fram med 651 eksemplar og 16 %! Sandnesposten kjem ut tysdagar og torsdagar og har no eit opplag på 4.650 eksemplar. Dei fleste av lesarane abonnerer på kombinasjonspakken med papiravis og digitalt innhald. Redaktør Frode M. Gjerald i Sandnesposten kommenterte dei hyggelege opplagstala slik: – Skarpare journalistikk, betre marknadsarbeid og eit systematisk abonnementsarbeid over tid er forklaringa på auken. Sandnesposten fyller 25 år i 2016. Opplagstala er utan tvil

Opplagsvinnar i 2015: Sandnesposten. Daglig leder Jørn Holmen (t.v.), ansvarlig redaktør Frode M. Gjerald, journalist Andreas Kydland, journalist Trond Eirik Olsen, journalist Ole André Aarre, journalist Borghild Gudmestad og markedskonsulent Per Torgersen. Foto: Carina Johansen

den beste jubileumsgåva vi kunne ønskje oss. Også Vennesla Tidende er mellom årets opplagsvinnarar. Lokalavisa auka med 206 eksemplar (7 %), og også denne avisa kjem ut to gonger i veka og satsar på komplette pakkar med papir og digitalt innhald. Vennesla Tidende har no eit opplag på 3.122 eksemplar.

i Norge. I følgje ei førebels oppsummering av 2015, utført av professor Sigurd Høst ved Høgskulen i Volda, vart det i fjor gjeve ut 229 aviser i Norge. I ein statusrapport publisert på nyåret, skriv Høst mellom anna at to nye lokale vekeaviser kom i gang i fjor: «Yderst som kommer ut på Bø i Vesterålen, og Avisa Lofoten på Leknes. Samlet resultat er at det ble utgitt

– Journalistikken er utan tvil den viktigaste årsaka til opplagsveksten, seier redaktør og dagleg leiar Christopher Johansen i Vennesla Tidende. Johansen peikar også på at avisas marknads- og opplagsmedarbeidarar har gjort ein svært god jobb for å selje inn avisas digitale abonnements- og betalingsløysingar til avislesarane. Det er imponerande mange aviser

NEI

Drapsforsøk på William Nygaard.

Stortinget vedtek etableringsstøtte for aviser.

Regjeringa utnemner den fyrste kvinnelege biskopen i Norge.

Nystarta aviser får dobbelt minstetilskott i produksjonstilskott. Samstundes får alle lokalaviser eit løft i støtta.

1993 Stortinget stiller seg bak meldinga «Media i tida» med positiv omtale av lokalavisene.

LLA blir representert i kontaktutvalet mellom posten og dagspressa.

52,2, prosent av det norske folket seier nei til EU.

Per Liland blir endeleg frikjent for eit dobbeltdrap han tidlegare er dømt for – eitt av dei største justismorda i Norge i nyare tid.

Storflaum på Austlandet.

1994 Sykkylvsbladet blir årets lokalavis.

Åsmund Snøfugl blir på nytt styreleiar i LLA.

Fjordabladet blir årets lokalavis.

Rune Hetland blir generalsekretær i LLA, og kontoret blir flytta til Oslo.

Lofot-Tidende blir årets lokalavis.

Stortinget løyver eigne kursmiddel til LLA.

1995 Olympiske vinterleikar blir arrangert på Lillehammer.

Medlemstalet i LLA passerer 60.

Grannar og Sykkylvsbladet deler den fyrste idéprisen som LLA deler ut.

Brønnøysunds Avis, som første dagsavis i Norge, etablerer eiga nettavis.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

23

Porto og distribusjon

Også i arbeidet med porto og distribusjon har det vore harde tak i 2015. Mange aviser opplever at distribusjonen blir stadig meir krevjande.

L

LA er mellom anna bekymra over forslaga til endringane i postlova og postforskriftene som kom like før året tok til. I høyringsuttalen til Samferdselsdepartementet var dette LLAs hovudpunkt: «Posten Norge AS si samfunnsrolle må styrkast og setjast over økonomisk resultatkrav. Å ha gode posttenester til alle husstandar i heile landet seks dagar i veka til ein fornuftig og pårekneleg pris, er ein viktig føresetnad for busetnad og næringsliv i heile landet. Posttenestene er slik eit viktig grunnlag for at det skal koma ut aviser i heile landet, og spesielt for lokalaviser og riksaviser er Posten viktig. Slik er posttenestene avgjerande for å nå måla om mangfald i media, reell ytringsfridom og lokalt demokrati. LLA meiner at det er eit politisk ansvar å syte for at det i Postens konsesjonsvilkår blir tatt inn klåre krav om Postens viktige samfunnsoppgåve ved å syte for

at distribusjonstilbodet medverkar til å setje lokalavisene i stand til å kunne oppfylle si demokratiske rolle både i Distrikts-Noreg og landet elles». Trass i bekymringane til mediebransjen, godtok Samferdselsdepartementet i fjor Postens ønske om å slutte med generell distribusjon av post på laurdagane. Men Regjeringa har sett av 50 til 120 millionar kroner for å få distribuert aviser denne dagen. Korleis dette blir i praksis, er framleis usikkert då den delen av avisomdelinga som Posten har hatt lokalt og regionalt om laurdagar, skal lysast ut på anbod, og setjast i verk ein gong mellom 1. oktober 2016 og 1. januar 2017. Det som er sikkert er at alt frå mars 2016 kjem postflya mellom landsdelane natt til laurdag til å bli sett på bakken. Posten skal berre distribuere aviser regionalt og lokalt. Både i mellomfasen fram til ein anbodsvinnar overtek og etterpå kjem det til å vere ei stor utfordring å få fram aviser som tidlegare er sendt som rikspost (mellom lands-

delane), slik at dei kan bli distribuert på laurdag. Her må avisene arbeide med å finne alternativ med vanlege rutefly mellom landsdelane og alternative løysingar til det ein har i dag. Det er fare for at det ikkje vil vere muleg å finne fullgode løysingar for alle. I 2015 har LLA og MBL arbeidd godt og aktivt saman og hatt ei rekkje møte med både Stortinget, Samferdselsdepartementet og Posten for å få gjort det beste ut av ei vanskeleg sak. I utgangspunktet var forslaget at staten berre skulle gje støtte til ei løysing med distribusjon etter lokal innlevering laurdag. Her lukkast avisorganisasjonane til slutt med å få dette til også å gjelde aviser som blir leverte regionalt. Men ei løysing for riksinnleverte aviser til Posten var det ikkje muleg å få med. Avisorganisasjonane vil følgje omlegginga av laurdagsomdelinga tett og følgje opp eventuelt uheldige konsekvensar overfor styresmaktene.

Opplag

«Det er alltid farlig å bruke gårsdagens tall til å si noe om fremtiden, men foreløpig er det ikke noe som tilsier at papiravisene står så nær stupet som de må gjøre hvis de digitale dommedagsprofetene skal få rett.»

Avisa Lofoten kom i gang i fjor. Denne og andre nyetableringar gjer det er rekordmange aviser i Norge.

229 forskjellige aviser ved utgangen av 2015, mot 230 aviser året før. 229 og 230 aviser, dette er de høyeste tallene siden mellomkrigstiden», skriv Høst. Og legg til: «Det er alltid farlig å bruke gårsdagens tall til å si noe om fremtiden, men foreløpig er det ikke noe som tilsier at papiravisene står så nær stupet som de må gjøre hvis de digitale dommedagsprofetene skal få rett.» Det er Norsk Opplagskontroll AS som kontrollerer opplagstala til avisene i Norge. Opplagstala er dei einaste tala som følgjer pengestraumen i avisene, og slik er desse kontrollerte og godkjente tala eit viktig kvalitetsstempel som avisene har god nytte av. Tala er dessutan viktige overfor annonsørar og lesarar. Opplagstala er også utgangspunkt for spreiingstala og husstandsdekningstala som LLA arbeider fram for medlemsavisene. Denne dokumentasjonen blir lagt ut på nettet og er til god hjelp mellom anna for mediebyråa. Det er Landslaget for lokalaviser (LLA), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Medietilsynet som eig Norsk Opplagskontroll AS. Henry Nilsen er direktør i Opplagskontrollen.

Gro Harlem Brundtland går av som statsminister Thorbjørn Jagland tek over.

Ei rein nettavis, Nettavisen, blir etablert.

Vennesla Tidende gikk fram med 7% i fjor. Journalist Bjarte Bjellås (t.v.), journalist Anne Lise Haugland Valdez, journalist Anne Jeppestøl Engedal, salgsleder Bente Nes Hageland og ansvarlig redaktør Christopher Johansen. Foto: Jan Erik Albretsen

2,5%

nedgang i opplag for LLA-avisene

229

aviser i Norge

108

aviser medlem i LLA

På åtte minutt skyt Kjetil Rekdal tre mål i VM-kvalifiseringskampen mot Ungarn på Ullevål stadion.

Kjell Magne Bondevik avløyser Thorbjørn Jagland som statsminister.

1996 Frank Kjøde blir ny styreleiar i LLA.

Svalbardposten blir årets lokalavis.

Ein saueklon får namnet Dolly.

Den nye Oslo Lufthamn Gardermoen opnar.

1997 Schibsted kjøper den svenske avisa Aftonbladet.

Østhavet blir årets lokalavis.

TV-serien «Mot i brøstet» på TV2 sluttar etter 142 episodar.

Regjeringa oppnemner Verdikommisjonen.

Bill Clinton vitjar Norge.

1998 Prinsesse Diana døyr i ei bilulykke.

Vekeavisene får avisporto i staden for bladporto.

Suldalsposten blir årets lokalavis.

«Robinson-ekspedisjonen» blir vist på TV3.

1999 Kjell Magne Bondevik blir sjukmeld og friskmeld.

Regjeringa set ned eit nytt Dagspresseutval. LLA er representert.

Levanger-Avisa blir årets lokalavis.


2 4

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Marknads- og informasjonsarbeidet

S

om resten av dagspressa opplever også lokalavisene at annonsemarknaden er krevjande. Kjedekonsentrasjonen held fram, annonseprisane blir pressa, og annonseinntektene frå papirutgåvene som mange aviser mister, blir ikkje i stor nok grad henta inn att gjennom sal av annonsar eller andre tenester på digitale flater. Dagspressa som mediekanal mister andelar. Likevel er det nok større optimisme blant lokalavisene enn i større aviser. Lokale kremmarar opplever at annonsane på papir både gir merksemd og trafikk inn i butikkane. Også den siste statistikken frå Medietilsynet, om året 2014, viser at det trass alt står brukbart til: «Fådagersavisenes reklameinntekter ned 4,5 %, ukeavisene ned 0,3% Økningen i digitale inntekter kompenserte for mindre enn ¼ av tapet fra reklameinntektene fra papiravisene … 112 aviser kategorien 1–3 dager i uka (ukeaviser og fådagersaviser): «Markant bedre utvikling enn andre typer aviser». I 2014 gikk annonseinntektene ned også for denne type aviser, men nedgangen er mindre enn for andre typer abonnementsaviser. Svakt fallende annonseinntekter fra 2012.»

4,5%

nedgang i reklameinntekter for fådagarsaviser

Om nettøkonomien skriv Medietilsynet: «De to store løssalgsavisene hadde over 1/3 av avishusenes digitale inntekter. Øvrige dagsaviser en liten, men økende, andel. De små lokalavisenes økonomi preges lite av inntektene fra nettet.»

0,3%

nedgang i reklameinntekter for vekeaviser

LLAs eigne spørjeundersøkingar blant medlemsavisene tyder på at halvparten av avisene våre synest annonsemarknaden no er tung å arbeide i, medan den andre halvparten synest det stort sett går jamt og trutt. Fordi inntektene frå annonse- og abonnementssalet er dei viktigaste og største inntektsstraumane for lokalavisene, bruker LLA tid og pengar på å synleggjere lokalavisene for dei som tek avgjerdene i mediebyråa og kjedene. Gjennom samtalar og møter med mediebyråa, annonsekampanjar, marknadsaviser, Nærpressekatalogen og andre praktiske tiltak, minner vi både varehandelen, offentlege institusjonar og andre annonsekundar om

at lokalavisene er ein svært nyttig og truverdig mediekanal, der også annonsane blir lagt merke til og fører til handling. LLA kjem også med råd og rettleiing overfor medlemsavisene, både om marknadsstrategiar og når det oppstår praktiske flokar i kvardagen til annonsemedarbeidarane. I tillegg til marknadsførings- og omdømmearbeidet til LLA, har vi som regel éi marknadssamling i året – i tillegg til annonse- og marknadsforedrag på landsmøtet. I 2015 planla vi ei studie- og marknadssamling i Göteborg med digitale tema; ei marknadssamling som vart gjennomført tre veker inn i det nye året og med nesten 50 deltakarar. Mellom anna ved besøk hos MktMedia og Göteborgs-Posten, fekk lokalavisene inspirasjon og kunnskap om nye teknologiske metodar gjennom datafangst og andre teknologiske grep. Intern-informasjonen frå LLAsekretariatet ut til medlemsavisene går stort sett via nettsidene til LLA, og som nyhendevarsel og e-post direkte til medarbeidarane i avisene. I tillegg har vi eit månadleg brev som oppsummerer dei siste vekene. Facebook-gruppa til Landslaget for lokalaviser blir nytta til små og store nyhende frå lokalaviskvardagen.

LLAs marknads- og informasjonsarbeid handlar om å synleggjere lokalavisene overfor byrå og annonsørar, men også om kompetanseheving blant lokalavisene sjølve. Her og over: frå marknadssamling og studietur i Göteborg.

Regjeringa Bondevik går av.

Kjell Inge Røkke kjøper Aker RGI.

Kronprins Haakon blir sambuar.

Norge blir ein del av Schengen-samarbeidet.

2000 Asta Brimi blir styreleiar i LLA.

Helge Ingstad døyr.

Folgefonntunnelen opnar.

Vinterleikane blir arrangert i Salt Lake City.

2001 Svalbardposten blir årets lokalavis.

Steinkjer-Avisa blir årets lokalavis.

Meirverdiavgift på tenester blir innført. Matmomsen blir halvert.

Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn giftar seg.

Norwegian Air Shuttle tek til å fly.

2002 Kronprins Haakon Magnus og Mette Marit Tjessem giftar seg.

Vennesla Tidende blir årets lokalavis.

Lokalaviser med under 4000 i opplag får ekstra produksjonstilskott.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

Kurs- og kompetansetiltak

L

LA held fram med kompetansehevinga blant avisene. I fjor deltok rundt 450 personar på kursaktivitetane til LLA. Fag- og landsmøtekursa våre er praktiske kurs der lokalavisene får skreddarsøm tilpassa kvardagen i avisene. Vi har også nyttige idé- og erfaringsutvekslingar på samlingane våre. I tillegg hjelper vi avisene med råd og rettleiing gjennom heile året. Eitt av dei kanskje viktigaste løpande kompetansetiltaka er avisbransjens og LLAs idé- og kunnskaps-

Landsmøte 2015 bank. Her legg vi stadig inn nye gode døme frå avisene – både redaksjonelt, om marknaden og tekniske løysingar. Gjennom idébanken får avisene praktiske tips og gode idear. Sakene blir også omtalt i eit nyhendebrev. I tillegg samlar vi eit utval saker og idear i våre trykte idéhefte som blir sendt ut til avisene eit par gonger i året. Kurs- og kompetansearbeidet til LLA og lokalavisene skal også i 2016 ha fire fundament: kurs, idébank, innovasjonsarbeid og andre kompetansetiltak.

LLAs landsmøte er på mange måtar årets høgdepunkt for lokalavisene. Over eit par dagar kjem medarbeidarane saman for å få ny kunnskap, inspirasjon og nye idear som kan brukast i kvardagen.

O

ver mange år har landsmøtet utvikla seg til å bli ein flott og inspirerande smeltedigel av avisvenner frå store deler av landet. I april 2015 var landsmøtet på Scandic Nidelven i Trondheim sentrum. Over 250 avismedarbeidarar og bransjefolk deltok. Landsmøtet vart opna av dåverande statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i Kulturdepartementet. Borgundvaag deltok også i ein politisk debatt med stortingspolitikarane Terje Breivik (Venstre) og Arild Grande (Ap). Under det to dagar lange landsmøtet var også ei rekkje lokalaviser, gjester og andre føredragshaldarar på scenen. Ingebrigt Steen Jensen var tydeleg på at lokalavisene kom til å stå seg svært godt også i framtida, mellom anna på grunn av globale megatrendar om nærleik. Alt på landsmøtet handla meir eller mindre om lokalavisenes engasjement i og for nærmiljøet.

LLA og fotograf Sveinung Ystad har halde fleire kurs i videojournalistikk det siste året, mellom anna i Trondheim.

Lokalavissamkjøringa

L

okalavissamkjøringa landet rundt AS er LLA-avisene si eiga annonsesamkjøring. Ho blir stort sett nytta som reiskap for LLAs fellesannonsar, og tilbyr difor annonseplass til eit lite utval organisasjonar, stiftingar og verksemder som stort sett ikkje konkurrerer med avisenes eigne kundar eller andre annonsesamkjøringar. Samkjøringa er med på å finansiere marknadsarbeid til LLA, noko som styrkar posisjonen og omdømmet til lokalavisene. LLA eig rundt 40 prosent av aksjane i Lokalavissamkjøringa.

25

På landsmøtet blei Hallingdølen kåra til Årets lokalavis. Hallingdølen kjem ut tre dagar i veka og dekkjer primært kommunane Hol, Gol, Ål, Hemsedal, Nes og Flå. Juryen uttalte mellom anna at «Årets lokalavis 2014 er ei avis med stor sjølvtillit, nærleik til lesarane sine og høg kvalitet i alle sjangrar. Avisa er ikkje redd for å utfordre makta i lokalmiljøet, og tør å sparke hardt i mange retningar. Avisa framstår også som eit raust førebilete for mange andre i LLA-familien.» Hallingdølen, representert med Bjarne Tormodsgard og Kjell Vidar Bergo, fekk også LLAs heiderspris. I Årets lokalaviskonkurransen delte LLAs jury ut heiderleg omtale til Fjuken og Svalbardposten. LLAs journalistpris gjekk til Vilde Hjertholm Lunde og Per Egil Larsen i Sunnhordland. Årets lokalavisfoto til Kristian Westgård i Eidsvoll Ullensaker Blad og marknadsprisen til Kvinnheringen. Kvinnheringen fekk også prisen for Årets lokalavisside.

Innkjøpsavtalar

G

jennom LLA får medlemsverksemdene også nytte av gunstige samarbeids- og innkjøpsavtalar, skreddarsydde for lokalavisene. I 2015 har vi fått på plass enda fleire avtalar. I tillegg til informasjonsbrosjyre om avtalane, ligg alle samarbeidspartnarane våre på www.lla.no.

Ingebrigt Steen Jensen: Stor tru på framtida for lokalavisene. LLAs samarbeids- og innkjøpsavtalar ligg mellom anna på nettsidene til organisasjonen.

Sametinget tek til å arbeid med ei samisk grunnlov.

Norske bombefly bombar i Afghanistan. Det er fyrste gongen sidan Den andre verdskrigen at norske fly bombar militære mål.

Sametinget tek til å arbeid med ei samisk grunnlov.

2003 Portostøtte til avisene.

Rakkestad Bygdeblad blir årets lokalavis.

Alle serveringsstader i Norge blir røykfrie.

Styret i SAS vedtek å slå saman flyselskapa SAS og Braathens.

2004 Ei gransking viser at Oslo er verdas tredje dyraste by å bu i, etter Tokyo og Osaka.

Os og Fusaposten blir årets lokalavis.

Offentlegprinsippet blir slått fast i eit nytt tillegg til Grunnlovas paragraf 100 der det står: Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer.

Sametinget tek til å arbeid med ei samisk grunnlov.

Bokbransjeavtalen blir endra. Ingen fastpris på nye skjønnlitterære bøker.

Rettssaken mot dei tiltalte etter NOKAS-ranet startar i Stavanger.

2005 Standardsatsen for Meirverdiavgifta blir endra til 25 prosent, for mat- og drikkevarer 11 prosent og persontransport 7 prosent. Ei rekkje tenester som tidlegare har vore avgiftsfrie blir avgiftspliktige. Papiravisene får framleis avgiftsfritak.

Hallingdølen blir årets lokalavis.

Tomas Bruvik tek over som styreleiar i LLA.


2 6

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Landsmøte 2015

Bjarne Tormodsgard (t.v.) og Kjell Vidar Bergo i Hallingdølen henta heim både Årets lokalavis-tittelen og Heidersprisen frå LLAs landsmøte i fjor. Bak prisvinnarane; LLAs avtroppande styreleiar Ståle Melhus og påtroppande styreleiar Roar Vigeland Osmundsen.

Fjuken og Svalbardposten fekk heiderleg omtale i Årets lokalavis-konkurransen. På bildet jury og glade Fjukenmedarbeidarar: Kjersti Løken Stavrum (jury), Tom Erik Solstad, Arve Danielsen, Asta Brimi, Helene S. Sjåkødegård, Hans Erik Kjosbakken, Arne Blix (jury) og Eivind A. Lid (jury).

Framstegspartiets landsmøte vel Siv Jensen til ny formann. Ho tek over etter Carl I. Hagen som har vore formann i 28 år.

Ein meteor slår ned i Reisadalen i NordTroms. Det er det største meteorittnedslaget i Norge i moderne tid.

Gerd-Liv Valla går av som LO-leiar.

Playstation 3 kjem i butikkane i Norge.

2006 Den kristne norske avisa Magazinet publiserer karikaturar av profeten Mohammed som opphavleg var trykt i den danske avisa Jyllands-Posten. Publiseringa skaper seinare sterke reaksjonar blant muslimar verda over.

Den nye offentleglova blir vedteke i Stortinget.

Terra Securities slår seg konkurs som følgje av Terra-skandalen.

Statsminister Jens Stoltenberg seier at Norge skal redusere CO2-utslippa med 30 prosent innan 2020.

2007 Øyene blir årets lokalavis.

Portokompensasjon til avisene blir innført.

Norges fyrste 24-timers nyhendekanal i fjernsynet, TV 2 Nyhetskanalen, har premiere.

Øyene blir årets lokalavis.

LLA og lokalavisene gjennomfører «Vi har noko med det» for å auke interessa for lokalvalet.

Per Ditlev-Simonsen trekkjer seg som ordførar i Oslo. Han har hatt hemmeleg bankkonto i Sveits som han ikkje har skatta av.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

27

Landsmøte 2015 Årets lokalavis

Journalistprisen

Årets lokalavisfoto

Marknadsprisen

Hallingdølen

Vilde Hjertholm Lunde og Per Egil Larsen, Sunnhordland

Kristian Westgård i Eidsvoll Ullensaker Blad

Kvinnheringen

Årets lokalavis – Heiderleg omtale

Fjuken Svalbardposten

Årets lokalavisside

Kvinnheringen

Heidersprisen

Hallingdølen Kvinnheringens Tomas Bruvik (t.v.), Mona Grønningen, Elisabeth Berg Hass og Merete Lillesand fekk prisen både for beste marknadsidé og beste avisside (faksimile).

NOTISAR ER GOD LESING

Prøv Kvinnheringen 3 mnd for berre

149,-

Ring 53 48 21 30, eller tinga på: www.kvinnheringen.no

ONSDAG

3. SEPTEMBER 2014 • NR. 98 • 42. årgang • Laussal kr 25,- • Telefon 53 48 21 30

Den viktige notisen Notisen er sagt å vera det aller viktigaste i ei avis. Kort, lettlesen og helst velformulert. I notisen finn du dei små og artige nyhenda, og det er den vesle rakkaren som blir flittigast lesen. Kvinnheringen er ikkje alltid god nok på notisfronten – det gjer vi noko med i dagens avis. Kos deg med 210 notisar!

u Side 2–24

Politisk debatt på fjorårets landsmøte i Trondheim. Frå venstre Arild Grande (Ap), Magnhild Øwre (programleiar), Terje Breivik (Venstre) og Bjørgulv Vinje Borgundvaag (statssekretær i Kulturdepartementet).

Årets lokalavisfoto, fotografert av Kristian Westgård i Eidsvoll Ullensaker Blad.

Oljeprisen passerer 100 dollar på den amerikanske råvarebørsen.

Offisiell opning av Svalbard globale frøhvelv.

Det nye operahuset i Oslo blir opna.

2008 LLA og lokalavisene startar «Ung & engasjert» for å auke samfunnsengasjementet hos ungdom.

KNM «Fridtjof Nansen» dreg til Somalia for å sikre skipstrafikken frå piratar.

USAs president Barack Obama får Nobels Fredspris.

Bybanen i Bergen blir opna.

2009 Portokompensasjonen blir bakt inn i produksjonstilskottet.

Hallingdølen blir årets lokalavis.

Regjeringa oppnemner Mediestøtteutvalet. LLA er representert.

Våganavisa blir årets lokalavis.

Synlig oppstilling av tobakksvarer blir forbode.

Nettsamfunnet Facebook annonserer at dei har passert 500 millionar registrerte medlemmer.

2010 Mediestøtteutvalet legg fram si innstilling.

Ståle Melhus blir styreleiar i LLA.

Svalbardposten blir årets lokalavis.


2 8

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

Representasjon

Satsingsområde

REPRESENTASJON I RÅD OG UT VAL

L

LA er representert i offentlege og institusjonelle utval der det blir arbeidd med rammevilkåra til avisene. Gjennom desse utvala får LLA høve til å tale lokalavisene sine saker. I 2015 har LLA vore med i følgjande råd og utval:

LLAs journalistpris gjekk til Vilde Hjertholm Lunde og Per Egil Larsen i Sunnhordland. Reidar Hystad tok i mot prisen på vegner av avisa.

Med på laget: Foran, f.v: Laila Borge (LLA), Bjørn Sverre Falch (Avisa Hemnes), kursholder Trygve Aas Olsen. I midten, f.v: Lisbet Bekkeli Amundsen (Raumnes), Hilde Vormedal Nybø (Sunnhordland), kursholder Ingeborg Volan, Sanna Drogset Børstad (Sortlandsavisa), Kathrine Knutsen (Bygdebladet), Kirsti K. Sømme (Bygdebladet). Bak, f.v.: Vidar Eliassen (Sortlandsavisa), Knut Martinsen (Avisa Hemnes), Fred C. Gjestad (Raumnes).

M

ed jamne mellomrom set Landslaget for lokalaviser i gang tiltak som kan løfta kunnskapen og engasjementet i lokalavisene på utvalde område. Denne type arbeid er også godt å ha med seg i pressepolitikken fordi LLA og lokalavisene då får vist seg fram ikkje berre gjennom ord, men også gjennom handling. I 2015 avslutta LLA pilotarbeidet Levande lokalsamfunn. Målet var å fornye journalistikken – basert på Public Journalism; demokratistyrkande journalistikk. Lokalavisene Dølen, Gjesdalbuen, OPP og Søgne og Songdalen Budstikke har vore pilotaviser som har prøvd ut ulike arbeidsmåtar, gjort nye erfaringar og delt desse seg imellom – og med heile LLA-familien gjennom idébanken, idéhefte og under avisfaglege samlingar, mellom anna landsmøta. Levande lokalsamfunn vart avrunda med boka Public Journalism, deltakende journalistikk i norsk lokalpresse. Boka er ført i pennen av Roar V. Osmundsen, redaktør og dagleg leiar i Søgne og Songdalen Budstikke og styreleiar i LLA. Boka vart gjeve ut på Cappelen Damm forlag, og forfattaren

Sprek opning på landsmøtet: Rawtassan!

fekk støtte frå det Faglitterære forfattarfondet til arbeidet. Roar Osmundsen har også vore fagleg leiar for LLAs arbeid med Levande lokalsamfunn. På slutten av 2015 drog LLA i gang eit nytt prosjekt med eit nytt satsingsområde; «Med på laget». Målet er gjere journalistikken rundt lag og organisasjonar betre gjennom nye innfallsvinklar og erfaringsutveksling mellom avisene. Gjennom betre journalistikk på dette viktige området, kan lokalavisene også vere med på å gjere lokalmiljøet enda meir levande og inspirerande for innbyggjarane. Det er Avisa Hemnes, Bygdebladet Randaberg og Rennesøy, Raumnes, Vesteraalens Avis og Sunnhordland som er pilotavisene i «Med på laget».

Rune Hetland i samtale med kommunalminister Jan Tore Sanner.

Terroråtak mot Regjeringskvartalet og på Utøya.

Dalane Tidende blir årets lokalavis.

2011 Hallingdølen tek til å ta betalt også for dei digitale utgåvene. «Ål inclusive» inspirerer aviser i inn- og utland.

Aftenposten går forbi VG og avisa er for fyrste gong sidan 1981 den største avisa i Norge.

Hadia Tajik tek over som kulturminister etter Anniken Huitfeldt.

Rettssaka mot Anders Behring Breivik etter terroråtaka i 2011 startar.

2012 Den britiske søndagsavisa News of the World blir lagt ned etter det vart avslørt at redaksjonen hadde drive med telefonavlytting.

Offentlegheitsutvalet Utvalet er sett saman av Norsk Presseforbund for å arbeide med offentlegheitsspørsmål og lovgjeving. Lokalavisene er godt representerte i offentlegheitsutvalet. Norsk Presseforbund I hovudstyret til Norsk Presseforbund møtest medieorganisasjonane for å drøfte pressesaker av særleg prinsipiell og publisistisk verdi. Presseforbundet er også sekretariat for Pressens Faglege Utval (PFU). Generalsekretær Rune Hetland er LLA sin representant i hovudstyret. Postutvalet LLA er representert med generalsekretæren i Postutvalet for avisutgjevarane. Gjennom året har utvalet hatt møte med Posten om kvalitet, samarbeid og prisar. I 2015 har det vore særleg arbeidd inn mot Samferdselsdepartementet om forslaget til ny postlov, og i spørsmålet om distribusjon av avisene på laurdag. Det blir trekt inn kompetanse frå styret og medlemsaviser ved behov. Mediemangfaldsutvalet Hilde Eika Nesje, redaktør i Bø blad og styremedlem i LLA, er ein av ti regjeringsutnemnde medlemmer i Mediemangfaldsutvalet. Utavlet, som har Knut Olav Åmås som leiar, skal leggje fram rapport og forslag innan 1. mars 2017.

LLAs styreleiar Roar V. Osmundsen (t.v.) og generalsekretær Rune Hetland på Arendalsuka.

Ståle Melhus (t.h.) overlét styreleiarvervet til Roar Osmundsen i fjor – etter mange år både som styremedlem og styreleiar. Her med programleiar Tore Strømøy under festmiddagen.

Jon Fosse får overta statens æresbustad Grotten.

Tilskuddsutvalet Tilskuddsutvalet er oppnemnd av Kulturdepartementet for å handtera forskriftene for produksjonstilskotet. Roar Osmundsen, Søgne og Songdalen Budstikke representerer LLA, medan generalsekretær Rune Hetland er vararepresentant med møterett.

LLA og lokalavisene startar Public Journalism-tiltaket «Levande lokalsamfunn gjennom demokratistyrkande journalistikk».

Regjeringa til Erna Solbergs tek over etter Jens Stoltenbergs andre regjering.

Hardangerbrua blir opna for trafikk.

2013 Hallingdølen blir årets lokalavis.

Magnus Carlsen blir verdsmeister i sjakk.

Suldalsposten blir årets lokalavis.


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

29

Sekretariatet

O

Generalsekretær Rune Hetland

Marknads- og informasjonssjef Geir K. Hus

Organisasjonssekretær Lene Østberg

Redaksjonell fagmedarbeidar Laila Borge

gså i 2015 har LLA hatt 3,5 årsverk i sekretariatet: Generalsekretær Rune Hetland, marknads- og informasjonssjef Geir K. Hus, organisasjonssekretær Lene Østberg og redaksjonell fagmedarbeidar Laila Borge (i ca. 40 % stilling). Borge har særleg ansvar for redaksjonelt kompetansearbeid, idébanken og idéhefta. Sekretariatet knyter til seg ekstern kompetanse og arbeidskraft når det er behov for det. LLAs rekneskapsførar er Tveit Regnskap og Randi Aga. Revisor er Ernst & Young. Styret i LLA meiner aktivitetsog ambisjonsnivået til sekretariatet er

høgt. Medlemsavisene får mykje att for nøkterne ressursar. I 2015 starta styret eit større strategiarbeid for organisasjonen. Denne blir presentert på årsmøtet på Fornebu i april 2016. LLA leiger lokale av Mediebedriftenes landsforening (MBL) i Kongens gate i Oslo sentrum. Sekretariatet samarbeider godt med MBL på enkeltområde, noko som er bra for heile avisbransjen. Samtidig har LLA ei klar, sjølvstendig og engasjert rolle som interesseorganisasjonen for lokalavisene, både i pressepolitikken, marknadsarbeidet, kompetansearbeidet og i arbeidet med andre servicetenester.

Styret

I

2015 har styret i LLA hatt fire møte og handsama 40 saker. To styremøte har vore arbeidsmøte der styremedlemmene har kome saman, dei andre har vore telefonmøte. Etter valet i april 2015 er styret i LLA slik:

Styreleiar Roar Vigeland Osmundsen Søgne og Songdalen Budstikke Nestleiar Tomas Bruvik Kvinnheringen Øvrige styremedlemer Hilde Eika Nesje Bø blad Asta Brimi Fjuken Edd Meby Våganavisa Hilde Dypaune Saltenposten Styret i LLA siste året: Edd Meby (t.v.), Hilde Dypaune, Tomas Bruvik (nestleiar), Asta Brimi, Holger Austvoll, Tormod Flatebø (vara), Øystein Øygarden (vara), Hilde Eika Nesje, Camilla Skaar (vara) og Roar Vigeland Osmundsen (styreleiar).

Holger Austvoll Strandbuen Varamedlemer Camilla Skaar Hordaland Folkeblad (fast møtande vara) Øystein Øygarden Vest-Telemark Blad

Oslo/Fornebu, 15. april 2016 Styret i Landslaget for lokalaviser (LLA)

Tormod Flatebø Fjordabladet

Ein stor brann på Lærdalsøyri øydelegg 40 bygningar.

Jens Stoltenberg blir vald til generalsekretær i Nato.

230 aviser i Norge. Dette er det høgaste talet sidan mellomkrigstida, skriv Sigurd Høst i «Avisåret».

2014 Eit samla Storting går inn for prinsippet om momsfritak for både papiraviser og elektroniske medium med redaksjonelt innhald, og ønskjer at Norge skal vende seg til ESA for å få godkjenning av dette prinsippet.

Ekstremværet Nina råkar Vestlandet.

Kulturminister Thorhild Widvey og finansminister Siv Jensen sender den formelle søknaden til ESA om fritak for moms på elektroniske nyhendetenester.

2015 Hallingdølen blir årets lokalavis.

Stortinget vedtek ny postlov der laurdagsomdeling ikkje blir eit krav.

Roar Vigeland Osmundsen blir styreleiar i LLA.

Vinter-OL for ungdom 2016 blir arrangert på Hamar, Gjøvik, Øyer, Oslo og Lillehammer.

Sparebankstiftelsen DNB overtar Amedia.

LLA held landsmøte på Fornebu.

2016 Mediemangfoldsutvalet blir sett ned. Hilde Eika Nesje, redaktør i Bø blad og styremedlem i LLA, er med i utvalet. Knut Olav Åmås i Stiftelsen Fritt Ord leier utvalet som i 2017 skal legge fram råd om mediepolitikken.

EFTAs overvakingsorgan ESA godkjenner nullmoms også på elektroniske medium med redaksjonelt innhald. LLA har heile tida stått beinhardt på dette prinsippet. Fritaket trer i kraft frå 1.mars.

LLA arbeider for at det skal innførast ein minstesum for produksjonsstøtte – eit golv – for dei minste avisene.


3 0

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

16 million images 8000+ added every day

www.colourbox.com

Special LLA edition MONEY

FINANCE

Always Lowest Prices

No Subscription Fee

Enjoy our low download price. Premium clients get a premium price.

No need to worry about ongoing monthly payments or unused downloads. You only pay for the images that you need.

IN THE NEWS

BUSINESS

The agreement between LLA and Colourbox gives you complete access to the entire image bank of more than 16 million images, vectors, and videos. You only pay for the images you need. Find out more: www.lla.no/samarbeidsavtaler/colourbox/

Colourbox, one of the top image banks in the world, offers royalty-free and high-resolution stock and editorial images, illustrations and videos. The agency serves more than 200,000 customers worldwide, including Norwegian companies such as NRK, Bergens Tidende, and Dagbladet.

LLA agreement

About Colourbox

Images for Only 7.50 NOK Daily supply of new stock and editorial images for all your creative projects. Our image bank is filled with all the images you need for newspaper articles, adverts and other creative projects. Editorial images include everything from popular movie stars to the latest political events.

Many of our photographers come from Scandinavian countries. This means we have a large proportion of stock images showing typical Scandinavian traditions, holidays and everyday situations.

Colourbox.com · Hammergyden 75 · DK-5270 Odense N · +45 70 20 33 15 · info@colourbox.com

• Leie av nettbasert system • Kundeservice • Systemdrift • Gi tilgang til digitale produkter • Abonnement-salg

ALT DU TRENGER AV ABONNEMENTSTJENESTER Les mer på mediaconnect.no


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

31

Velkommen til å benytte våre tjenester.

Fagernes Dialog AS øker ditt opplag! Vår spesialitet er abonnementsalg på aviser og magasiner. Med moderne IT-løsninger, effektiv administrasjon og dyktige medarbeidere med lang erfaring ønsker vi store og små oppdrag velkommen. Send en mail og vi tar kontakt for en samtale i løpet av kort tid – for å øke ditt opplag. Kontaktinformasjon:

svein.fagernesdialog@gmail.com Tlf 997 341 44 / 61 40 31 20

    www.telefontjenester.no


3 2

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

X OFFICE er din foretrukne partner når det gjelder • Adobekurs • Bildearbeidsflyt • Digitalisering av papiravis arkiv • Xerox multifunksjonsmaskiner og skrivere • Xerox digitaltrykk løsninger • Storformat • Rekvisita • Skjema og dokumenthåndtering

X OFFICE sin samarbeidsavtale med LLA gir deg som medlemsavis meget gode betingelser på alt X OFFICE kan levere

Helge-John Hildershavn vil være til stede under hele landsmøtet på Fornebu. Ta gjerne kontakt for en hyggelig avisprat om hva vi kan hjelpe deg med. Tlf 971 68 536 mail hjh@xoffice.no

Kanalveien 11 5068 Bergen Tlf 55 22 60 11 wwww.xoffice.no


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

33

Etter nye investeringar på trykkeriet er me klare for nye oppdrag Me er fleksible og ligg « midt i smørauga » (Mellom Bergen og Stavanger)

ta kontakt med trykkerisjef morten tislevoll på tlf. 952 35 950, eller mail: morten@sunnhordland.no

2 2 0 0 0 l e s a v i s a på n e t t - m o b i l - n e t t b r e t t o g pa p i r

Et system for alle kanaler Smart, fleksibelt, kostnadsbesparende løsning Lett å bruke - enkelt å lære Web-basert - ligger i “norsk sky” Innebygget arkiv for alt innhold Norsk brukergrensesnitt Id

Fult integrert med Indesign Lokal norsk support

Kontakt Joakim.Hvistendahl@ppimedia.com ellet møt oss på LLAs landsmøte i april. Over 5.000 utgaver daglig – mer enn 100 mediebedrifter verden over produserer deres aviser og digitale produkter med ppi Medias løsninger.

Brukes i Norge av


3 4

LANDSLAGET FOR LOKALAVISER

25 lokalaviser bruker i dag nettavisløsningen NewsFlow! - Integrert e-eavis - Abonnementsløsning m/kredittkortbetaling - Automatisk publisering på alle plattformer - Mikrobetaling (SMS) for enkel lesertilgang - Integrasjon mot redaksjonell løsning - Rimelig - enkelt - smart!

Kontakt oss: 38371111 / post@thin.no / newssow.no


L A N D S L A G E T F O R L O K A L A V I S E R

35

www.anygraaf.se For redaksjon, annonse og abonnement

Skreddersydde nettløsninger for lokalaviser Bransjeregister på nett

Vi sees på Landsmøtet

Rubrikkannonser på nett, mye nytt

Øker nettinntektene

Kehinde Karlsen Annonsesjef 481 92 646

Øker nettrafikken Gir nettutgaven større bruksverdi

kehinde@banett.no

Roxen Newsroom Solution FOR LOKALAVISER www.roxen.com

Yilmaz Dag Webutvikler 416 03 766 dag@banett.no


Returadresse:

Verdas finaste norgeskart!

Svalbardposten

LLA er til for lokalavisene. Vi gjer dei langsiktige rammevilkåra – og den praktiske kvardagen til avisene – så god som mogleg. For meir informasjon om Landslaget for lokalaviser og medlemsavisene våre: www.lla.no

Kronstadposten Hammerfestingen Ságat Finnmarksposten Kyst og Fjord Sør-Varanger Avis Østhavet

Nye Troms Hålogaland avis

Landslaget for lokalaviser (LLA) er interesseorganisasjonen for godt over 100 av lokalavisene i Norge. Som du ser på kartet, kjem LLA-avisene ut i store delar av landet. Kvar for seg gjer dei ein viktig jobb i lokalsamfunnet. Lokalavisa er lim og lupe i den kommunen eller kommunane avisa dekker. Lokalavisene er også ein svært nyttig og effektiv annonsekanal for lokale kremmarar og nasjonale kjeder. Til saman er lokalavisene store. LLAs over 100 lokalaviser har eit samla opplag på rundt 330 000 eksemplar. Det betyr at lokalavisene våre truleg blir lesne av rundt éin million lesarar kvar veke. Lokalavisene er grunnfjellet i medie-Norge.

Landslaget for lokalaviser Kongens gate 14 0153 Oslo

Andøyposten Øksnesavisa Sortlandsavisa Vesteraalens Avis Yderst Avisa Lofoten Våganavisa Lokalavisa Nordsalten Saltenposten Meløyavisa Framtia Avisa Hemnes

Nyleg gav vi ut ei lita brosjyre med gode grunnar for å vere med i LLA. Då fekk vi følgjande gode attestar frå eit utval lokalaviser: «LLA ivaretar de minste lokalavisene i landet på en meget god måte. LLA er vårt talerør inn til sentrale myndigheter når det gjelder pressepolitikk, og bidrar til økt kompetanse hos våre ansatte gjennom kurs og samlinger.» Enebakk Avis, Gunnleik Seierstad, redaktør og dagleg leiar

Nordvestnytt Vestnesavisa Storfjordnytt Bygdebladet Sunnmøringen Sykkylvsbladet Nordre Øy-Blikk Sulaposten Møre Vestlandsnytt Synste Møre

Snåsningen Lokalavisa Verran-Namdalseid Inderøyningen Steinkjer-Avisa Frostingen Meråkerposten KlæbuPosten Selbyggen Gaula Gauldalsposten Søvesten OPP Fjell-Ljom

Fjordabladet Sogn Avis

Vigga Fjuken Dølen

Hordaland Hordaland Folkeblad VaksdalPosten Strilen Sydvesten Askøyværingen Vestnytt Bygdanytt Fanaposten Samningen Os og Fusaposten Marsteinen Tysnes Vestavind Hardanger Folkeblad Bømlo-Nytt Sunnhordland Grenda Kvinnheringen Grannar Tysvær Bygdeblad Bygdebladet Randaberg og Rennesøy Solabladet Øyposten Dalane Tidende Sandnesposten Gjesdalbuen Strandbuen Suldalsposten Ryfylke

Østerdølen Stangeavisa SolungAvisa Raumnes Eidsvoll Ullensaker Blad Varingen Akers Avis Groruddalen Klar Tale Dag og Tid Utrop Nynorsk pressekontor Enebakk Avis Ås Avis Vestby Avis

Sande Avis Hallingdølen Kanalen Bø Blad Drangedalsposten Vest-Telemark Blad

Arendals Tidende Frolendingen ÅmliAvisa Birkenes-Avisa Vennesla Tidende Søgne og Songdalen Budstikke

«Fjuken er medlem i Landslaget for lokalaviser, både for å vere ein del av eit stort og svært godt miljø, få fagleg påfyll når vi treng det, og ikkje minst ha ein organisasjon i ryggen som heile tida arbeider for å gje lokalavisene gode og forutsigbare rammevilkår.» Fjuken, Asta Brimi, redaktør og dagleg leiar

«LLA er ein organisasjon som både møter og utfordrar lokalaviser i kvardagen. Gjennom kurstilbod, eit godt fagleg nettverk og praktisk hjelp framstår LLA for meg som den mest relevante sparringpartnaren blant paraplyorganisasjonane i medie-Norge.» Strilen, Stig Erik Elliott, redaktør

«Steinkjer-Avisa har vært LLA-medlem i alle år, og har hatt god nytte av medlemskapet, ikke minst på grunn av den faglige delen i form av markedssamlinger. LLAs nyhetsbrev med redaksjonelle ideer har vi også hatt god nytte av, og vi har alltid forsøkt å få med oss landsmøtene der vi treffer hundrevis av kollegaer og får et godt innsyn i hvordan andre aviser driver. Vi vet at LLAs arbeid opp mot myndighetene når det gjelder mediepolitikk er veldig viktig for avismangfoldet i landet vårt. Denne familien vil vi være en del av – her føler vi samhørighet og har en kanal hvor vi kan høste og dele erfaringer!» Steinkjer-Avisa, Odd Birger Grønli, redaktør og Marianne Viem, markedskonsulent

Landslaget for lokalaviser  

Landsmøteavisen 2016

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you