overskridelser og overtramp i forbindelse med noe så stort og prestisjetungt som fotball-VM. Og i min jobb blant fagforeningsjournalister har vi vært mest opptatt av forberedelsene til VM i Qatar i 2022, der overgrepene er enorme – og selve tildelingen absurd. Men de store demonstrasjonene i Brasil mot VM sier jo det meste. Demoer mot fotball-VM! I Brasil!
Hvilket forhold har du til årets fotball-VM?
Jeg er ikke så desillusjonert at jeg ikke fortsatt er kav, ravende fotballidiot, og gleder meg selvfølgelig enormt. Det er jo et mesterskap med dramaer i kø: Skal Brasil endelig bli kvitt landesorgen etter at hjemmegullet røyk i 1950 (den varer ennå)? Skal Lionel Messi vise seg fram uten Barcelona rundt seg og bli den nye Maradona? Vil Tysklands gylne generasjon endelig vinne
noe? Og hva med tidenes aller gylneste fotballgenerasjon fra Spania? Eller Belgia? Bosnia? Og hva med Elfenbenskysten? Ghana? Skal et afrikansk lag endelig utfordre for alvor? Å, det blir praktfullt.
Hva bør folk vite om LatinAmerika?
Jeg pleier å mase om at man må vite litt om latinamerikansk historie for å skjønne de delene av utviklingen der som er fremmede for oss. Eller skremmende. At man må vite noe om kuppet i Guatemala i 1954 for å skjønne hva som skjedde på Cuba seinere, for eksempel. Og at dette handler om at folk der har hatt andre handlingsbetingelser enn oss, sånn at det ikke alltid er rimelig å sammenligne for eksempel Cuba eller Nicaragua eller Venezuela direkte med Norge eller Sverige. Og dette kan man utmerket godt gjøre uten å bli moralsk relativist, 39
eller underkjenne problemer og overgrep.
Til slutt, en anekdote
Jeg har alltid vært litt glad for at noe av det første jeg opplevde i Latin-Amerika var å bli ranet på en vulkan i Guatemala, av en veivende revolvermann med bandanna foran ansiktet. Litt fordi det ga meg en dramatisk selskapshistorie, men også fordi jeg hadde blitt såpass nervøs for hva som kunne skje etter å ha lest om drapsraten i Guatemala, og fått et så gigantisk kultursjokk ved ankomst, at det var deilig å få det unnagjort. Verre enn dette kunne det ikke bli, liksom. Og så ille var det jo ikke. Han fikk tre dollar, og vi ruslet ned til fjellets bunn, haiket tilbake til lille, trygge Antigua, og fikk gratis øl på backpackerbaren hele kvelden. Og siden har det stort sett gått bra.
Privat
Privat
Religion i Latin-Amerika
Til venstre: Henmo på La Bombonera i Buenos Aires i 1992. Hjemmebanen til Boca Juniors er en av de mest fryktede i verden, for bortelagene. For tilreisende publikummere er det uforglemmelig. Til høyre: Henmo var valgobservatør i El Salvador i 2004.