Page 1

Desember 2010, nr. 1 Bærekraftig helse Du må ikke sove av Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse – Hva og hvorfor? Initiativtaker Gunnar Kvåle om bakgrunnen for forumet Malaria på nye jaktmarker Klimaendringer og malaria av Torleif Markussen Lunde, Ellen Viste og Asgeir Sorteberg Call for action – now! Hva kan du gjøre for å hindre klimaendringer av Britt Grethe Randem Studenter leder an Norsk medisinstudentforenings kampanje Klima=Helse av Isabel Joly og Unni Gopinathan Hva gjør Legeforeningen for klima og helse? Legeforeningen engasjement av Guro Steine Letting og Tatjana Razumova, La din mat være din medisin Mat har betydning av Lars T. Fadnes Verdt å kjenne til: presentasjon av noen studier om klima og helse Klimaendringer, tørke, matsikkerhet og sult av Gunnar Kvåle Deklarasjon om klima og helse fra Norsk forum for global helseforskning av Gunnar Kvåle Nyttig info og linker

Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles med kollegaer og venner uten fare for juridisk forfølgelse


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Du må ikke sove Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse og forsker ved Senter for Internasjonal Helse Tiden er inne. Vi må våkne. Eller som Britt Grethe Randem skriver i dette nummeret: Call for action – now! Helsearbeidere kan være med å forme framtiden. Vi kan være med å bidra til at vi får en framtid. Og det haster… Tittelen er hentet fra Arnulf Øverland sitt dikt med samme navn [1]. Diktet er som skrevet for klimasaken, så la oss kikke på noen få strofer: Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til meg, fjern som en underjordisk strøm og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg? - Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt! Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap og tenke på hva der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det! Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme! Per i dag er vi på helt feil kurs, noe man ser tydelig når man sammenligner årlig gjennomsnittstemperatur mot de årlige gjennomsnittstemperaturene over en 125 års periode [2]. Ta en kikk på temperaturendringene selv:

endringa overgår 2 °C, haster det med å sette i gang gode tiltak. Dersom vi starter i 2011 med en årlig reduksjon i utslipp av klimagasser på 4 %, vil dette med to tredels sannsynlighet gjøre at vi kan unngå mer enn 2 ºC temperaturøkning. Venter vi derimot 10 år før vi reduserer, kreves det 9 % utslippsreduksjon for å nå dette målet. Ved å handle tidlig kan vi med andre ord gjøre veien lettere. Bærekraftig helse er et tidsskrift som vil belyse et aspekt som ofte glemmes i helsevesenet, nemlig at uten et bærekraftig klima, blir det ingen helse. Klima og helse er nært knyttet sammen, noe vi ser svært tydelig i flere av studiene som blir referert i dette nummeret. Vår menneskelige natur forsøker dessverre ofte å få oss til å ignorere det vi ikke liker. Som for eksempel å unngå atferdsendring, selv om vi innerst inne vet det er nødvendig. Eller som når vi tenker at når vi har gjort noe, har vi gjort nok. Er ikke det litt defensivt? Eller sagt med ordene til David Lloyd George: ’Vi må ikke være redd for å ta et stort skritt av og til. Man kommer ikke over avgrunnen i to korte hopp.’ Hvor langt må vi da hoppe? Det er faktisk satt gode estimater på hvor mye hver av oss må redusere våre karbonfotavtrykk. Det virkelige spørsmålet er da, hva som er nok. Gunnar Kvåle kommer inn på dette i denne utgaven.

http://data.giss.nasa.gov/gistemp/animations/a10_1881_1998_6fps.mov

Konklusjonen er slående: I første halvdel av forrige århundre var temperaturendringer preget av tilfeldig variasjon med dominans av kaldere temperaturer (blå-nyanser), mens man i siste halvdel av 1900tallet og særlig rundt år 2000 ser temperaturer langt over gjennomsnittet (rød-nyanser over mesteparten av verden.)

I denne utgaven viser også Torleif Markussen Lunde, Ellen Viste og Asgeir Sorteberg hvordan klimaendringer påvirker utbredelse av malaria. Vi får også se at både medisinerstudenter og Legeforeningen har innsett viktigheten av klima, og leder an. Vi trenger med andre ord sjelden å gå alene på klimavandring.

Det er også vitenskapelig enighet om hovedårsaken er menneskelig påvirkning [3,4]. Høy temperaturøkning vil kunne få katastrofale konsekvenser både for menneskers helse, økonomi, så vel som artsmangfoldet. Skal vi hindre at temperatur-

Bærekraftig helse kommer til å gi deg klima og helserelatert påfyll hver tredje måned og vi tror du kan glede deg også til neste nummer. Tidsskriftet er ’open access’ som betyr at du kan dele artiklene med alle du skulle ønske uten bekymringer.

1 Arnulf Øverland: Du må ikke sove fra diktsamlingen Den røde front. 1937 http://www.barnasrett.no/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm 2. NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS): GISS Surface Temperature Analysis (GISTEMP). http://data.giss.nasa.gov/gistemp/animations/a10_1881_1998_6fps.mov. 2010. 3. IPCC Core Writing Team, Pachauri RK, Reisinger A: Climate Change 2007: Synthesis Report. 2007. 4. The German Advisory Council on Global Change (WBGU): Climate change: Why 2°C? http://www.wbgu.de/wbgu_factsheet_2_en.html. WBGU, Berlin; 2009.

Side 2 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Norsk nettverk for klima og helse – Hva og hvorfor? Gunnar Kvåle, initiativtaker i Norsk Nettverk for Klima og Helse Professor ved Senter for Internasjonal Helse. gunnar.kvale@cih.uib.no Den 8. november 2010 ble ”Norsk nettverk for klima og helse” etablert. Hovedformålet med nettverket er å arbeide for å motvirke klimaendringer og slik forebygge alvorlige helsekonsekvenser. Vi vil ENGASJERE til miljømessig ansvar og handling ved å måle og redusere personlige CO2 utslipp og ta initiativ for å stimulere individer, organisasjoner og institusjoner, spesielt innen helsesektoren, til reduserte CO2 utslipp. Videre er formålet å INFORMERE om helsekonsekvensene som vil følge av klimaendringene og hvordan disse best kan forebygges og håndteres. På denne måten håper vi å PÅVIRKE politikere og andre viktige beslutningstakere til å gjennomføre tiltak for å redusere klimautslipp raskt nok til å forebygge alvorlige helsekonsekvenser. Bakgrunn Årsakene til global oppvarming er nå relativt godt klarlagt. Skal vi ha mulighet for å nå målet om ikke å overstige en globale oppvarming på 2 grader, må grensen for stabilisering av CO2 i atmosfæren trolig gå et sted mellom 350 og 400 ppm (1). I år når nivået for CO2 i atmosfæren 389 ppm (parts per million), og øker med omkring 2 ppm pr år. Ikke engang finanskrisen har hindret at utslippene følger det scenario som FNs klimapanel karakteriserer som business-as-usual. Dette viser at det som blir gjort for å redusere klimautslippene, har så langt monnet lite. Med dagens økningstakt vil CO2mengden nærme seg 450 ppm innen tre tiår. Klimahistorien millioner av år tilbake forteller om mye varmere klima uten innlandsis ved polene i tider med mye CO2 i atmosfæren. Smelting av all denne isen ville gi en havstigning på 75 meter. James Hansen, en av de mest fremstående klimaforskerne og vinneren av Sofieprisen i 2010 (2), mener at det ville være farlig å tillate at CO2 mengden i atmosfæren nærmer seg 450 ppm. Han argumenterer for at CO2 må stabiliseres på et nivå under 350 ppm for blant annet å hindre for stor havstinging. Dette forutsetter at utslippene innen 2050 må ned til om lag 10 prosent av dagens nivå (1). Trolig vil dette kreve at så mye som 80 prosent av kildene for fossilt drivstoff – eller mer enn 50 prosent av de kjente kildene (3) - ikke kan tas i bruk. Det haster derfor med sterkere tiltak for å redusere CO2 utslippene. Om verdens ledere ikke i løpet av få år setter i verk atskillig sterkere tiltak mot utslipp av klimagasser enn det som ble antydet under klimamøtet i København, er det stor fare for at vi

vil gå mot en temperaturøking på 3–4° eller mer. Dette er over hva som beskrives som et «vippepunkt» for irreversible klimaendringer og som kan resultere i meget alvorlige konsekvenser (2). Mange mener også at det offisielle internasjonalt aksepterte målet om en stabilisering av temperaturen på 2° over før-industrielt nivå er for høyt, og at alt over 1,5° stigning gir stor risiko for alvorlige konsekvenser (4). Siden det er bruk av fossilt brennstoff i de rike land som er hovedårsaken til klimaendringene, er det primært disse landenes ansvar å forebygge videre global temperaturøking. Klimaendringene og helseeffektene av disse kan bare i liten grad begrenses om vi ikke raskt nok greier å legge til rette for en samfunnsutvikling der vi gradvis gjør oss uavhengige av fossilt brennstoff. Klima og helse Tidsskriftet The Lancet publiserte i 2009 en serie artikler om klima og helse. I en grundig oversiktsartikkel omtales den globale oppvarmingen som den største trusselen mot global helse i det 21. hundreåret (5). Effektene vil først og kraftigst ramme fattige grupper som selv har bidratt minst til klimaendringene. Alvorlige helsekonsekvenser som predikeres, er sykdom på grunn av sviktende vannforsyning, tørke og sviktende matproduksjon, mer ekstremt vær, hetebølger, flom, havstigning og migrasjon. Det er enighet om at disse konsekvensene kan bli meget alvorlige selv om vi ikke kan forutsi nøyaktig når og hvor ulike effekter vil gjøre seg gjeldende. Forfatterne av Lancet-artikkelen etterlyser bedre dokumentasjon også av de meget alvorlige helsemessige konsekvensene av en 3 – 4° temperaturstigning. De fleste vil da forstå at helseskadene på grunn av sterke klimaendringer er uakseptable og slik vise nødvendigheten av å iverksette mer radikale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Representanter for en rekke innflytelsesrike organisasjoner for leger, både fra rike og fattige land, skriver i en kommentar: «As leaders of physicians across many countries, we call on doctors to demand that their politicians listen to the clear facts that have been identified in relation to climate change and act now to

Side 3 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse implement strategies that will benefit the health of communities worldwide»(6). Leger er og har vært sterkt engasjerte mot atomvåpen og har bidratt til en storstilt nedrustning av atomvåpen. Klimaendringer kan føre til konsekvenser for liv og helse som i omfang kan sammenlignes med effektene av bruk av atomvåpen. Som helsearbeidere har vi et særlig ansvar for å hindre utvikling av klimaendinger med slike konsekvenser. Den norske legeforeningen har i det siste tatt flere prisverdige initiativer for å rette oppmerksomhet mot hvilke helseskader klimaendringene vil kunne forårsake (7). Foreningens president, Torun Janbu, tok nylig saken opp med utviklingsminister Erik Solheim (8). Hun oppfordret ministeren om tydelig å vektlegge helseperspektivet i arbeidet med klimaendringer, slik også Verdens legeforening (WMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har foreslått. Legeforeningen har også nedsatt en arbeidsgruppe som har utviklet et grunnlagsdokument og en tiltaksplan omkring denne problematikken (8). Legeforeningens grunnlagsdokument peker på at det er behov for overgripende politiske tiltak. Samtidig understrekes det at den enkelte kan yte et

vesentlig bidrag gjennom en bevisst, klimavennlig livsstil. Foreningens medlemmer oppfordres til å gå foran som et godt eksempel ved å redusere egne miljø-avtrykk, både privat og på arbeid. Dette innebærer en vurdering av personlige forhold som transport, strømforbruk, konsum av forbruksartikler, matvaner og avfallshåndtering i lys av klimaproblemene. Disse anbefalingene er helt i tråd med forslag til handling som klimanettverket anbefaler. Det norske nettverket for klima og helse vil samarbeide med ulike organisasjoner og nettverk som arbeider med helseeffekter av klimaendringer. Internasjonalt vil vi være knyttet opp mot det godt etablerte britiske Climate and Health Council (9). Vårt nettverk er bygget opp etter modell fra dette nettverket som ble etablert i 2006 og som allerede har internasjonale forgreninger og medlemmer fra mange land. Vi anbefaler at medlemmene i det norske nettverket også registrerer seg i det britiske nettverket som har mange kjente personer og institusjoner som medlemmer. Blant de internasjonale medlemmene er både den svenske og den finske legeforeningen. Det norske nettverket planlegger samarbeid også med Concerned scientists – Norway (10) og med paraplyorganisasjonen Norsk klimanettverk (11).

Referanser: 1. Baer P, Athanasiou T, Kartha S. A 350 emergency pathway. A greenhouse development rights brief. Stockholm Environment Institute. http://gdrights.org/2009/10/25/a-350-ppm-emergency-pathway-2/ 2. Hansen J. Storms of my grandchildren. Boomsbury, New York, 2009. 3. Meinshausen,M, Meinshausen N, Hare W, et al. Greenhouse-gas emission targets for limiting global warming to 2°C. Nature 2009, 458: 1158-1163. http://www.nature.com/nature/journal/v458/n7242/full/nature08017.html 4. Allison I, Bindoff N, Bindschadler R et al. The Copenhagen diagnosis. Updating the world on the latest climate science. The University of New South Wales Climate Change Research Centre, Sydney, Australia, 2009 www.copenhagendiagnosis.com/. 5. Costello A, Abbas M, Allen A et al. Managing the health effects of climate change. Lancet 2009; 373: 1693– 1733. 6. Lim V, Stubbs JW, Nahar N et al. Politicians must heed health effects of climate change. Lancet 2009; 374: 973. 7. Braaten KE. Resept for en frisk planet. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 189 8. http://legeforeningen.no/id/165711.0 (02.10.2010) 9. Climate and Health Council. www.climateandhealth.org/ (02.10.2010) 10. Concerned Scientists – Norway. www.cs-n.org/ (02.10.2010) 11. Norsk klimanettverk. www.norskklimanettverk.no/ (02.10.2010)

Side 4 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Norsk nettverk for klima og helse: ledelse og organisasjonsstruktur Norsk nettverk for klima og helse er et nettverk av personer og institusjoner som støtter opp under nettverkets formål. Nettverket koordineres av en gruppe som vil sende ut relevant informasjon til nettverkets medlemmer. Gruppen vil samle relevant informasjon med sikte å sende dette samlet som et nyhetsbrev om lag hver tredje måned. Koordinatorgruppen for perioden november 2010 til desember 2011 består av: Lars T. Fadnes, doktorgradsstipendiat, Senter for Internasjonal helse, Universitetet i Bergen (redaktør og koordinator), klimaoghelse@fadnes.net Unni Gopinathan, internasjonalt ansvarlig, Norsk medisinstudentforening (primæransvar: kontakt med studentgrupper innen helsefag), unni.gnathan@gmail.com Gunnar Kvåle, professor, Senter for Internasjonal helse, Universitetet i Bergen (primæransvar: Kontakt med forsknings- og utdanningsinstitusjoner), Gunnar.Kvale@cih.uib.no Britt Randem, overlege, Oslo Universitetssykehus, Avdeling for miljø- og yrkesmedisin, Ullevål (primæransvar: kontakt med helseinstitusjoner og helseforetak), Britt.Grethe.Randem@oslo-universitetssykehus.no Guro Steine Letting, kommuneoverlege i Fredrikstad kommune, gurosteine@gmail.com (primæransvar: kontakt med legeforeningen og andre organisasjoner for helsepersonell)

For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema: http://innmelding.klimaoghelse.com

For mer informasjon om nettverket, kikk på våre nettsider på www.klimaoghelse.com Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa, eller sende en e-mail til: klimaoghelse@gmail.com

Side 5 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Malaria på nye jaktmarker: Klimaendringer og malaria. Torleif Markussen Lunde 1, 2, 3, Ellen Viste 2 og Asgeir Sorteberg 2 1

Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen 2 Geofysisk Institutt, Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen 3 Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen I følge WHO var det i 2008 247 millioner tilfeller av malaria, hvorav ca. en million forårsaket død. Afrikanske barn under 5 år utgjorde den største andelen av disse dødstallene. Dette hundreåret ventes det at temperaturen kommer til å stige 2,5-4,5 grader i tropiske strøk. I hvor stor grad klimaendringer har innvirkning på utbredelsen av malaria er mye diskutert, og FNs klimapanel (IPCC) siste rapport fra 2007 slår fast at klimaendringer kan ha innvirkning på malariamyggens leveområder, men at det er store usikkerheter knyttet til hvilke effekt dette har på mengden malariatilfeller siden forandringer i levekår, tilgang på sprøytemidler, helsetjenester og andre faktorer vil virke inn på dette. I følge WHO var det i 2008 247 millioner tilfeller av malaria, hvorav ca. en million forårsaket død. Afrikanske barn under 5 år utgjorde den største andelen av disse dødstallene. Dette hundreåret ventes det at temperaturen kommer til å stige 2,54,5 grader i tropiske strøk. I hvor stor grad klimaendringer har innvirkning på utbredelsen av malaria er mye diskutert, og FNs klimapanel (IPCC) siste rapport fra 2007 slår fast at klimaendringer kan ha innvirkning på malariamyggens leveområder, men at det er store usikkerheter knyttet til hvilke effekt dette har på mengden malariatilfeller siden forandringer i levekår, tilgang på sprøytemidler, helsetjenester og andre faktorer vil virke inn på dette. Hvordan blir malaria overført? Malaria blir forårsaket av parasitter i familien Plasmodium. Foruten tilstedeværelse av parasitter, vil overførsel av sykdommen forutsette tre faktorer: myggen Anopheles, mennesker, og høy nok temperatur til at parasitten får tid til å utvikle seg i myggen. Når et menneske blir bitt av en allerede infisert mygg vil parasittene formere seg i leveren, for så å infisere de røde blodlegemene. Dette fører til feber, og i verste fall hjerneskade eller død. Værets betydning For å forstå hvordan endringer i klimaet kan påvirke utbredelsen av malaria, er det viktig å forstå hvordan myggen og parasitten opplever slike endringer. Den mest alvorlige formen for malaria er Plasmodium falciparum. Denne varianten utvikler seg mest effektiv i lufttemperaturer mellom 25 til et par og tredve grader (figur 1). Dersom gjennomsnittstemperaturen er under 18-20 grader

vil parasitten ikke kunne utvikle seg et stadium hvor den er sykdomsbringende. Plasmodium vivax, en mindre alvorlig variant, trives ved noe lavere temperaturer.

Figur 1: Figuren viser hvor lang tid to ulike malariaparasitter trenger i myggen, ved ulike temperaturer, for å utvikle seg til den sykdomsbringende varianten

Mens parasittens utvikling kun reguleres av temperatur, er myggens leveområder også begrenset av tilgjengelighet av vann. De tidlige stadiene av myggens liv, i form av egg og larver, foregår i vannpytter, elveleier og innsjøer. Her spiller temperatur en sentral rolle for å bestemme hvor fort larvene utvikler seg til voksne mygg. Generelt kan man si at høyere vanntemperatur betyr flere mygg på kortere tid. Det finnes en rekke arter av Anopheles-mygg som fungerer som mellomvert for malaria. Hvor effektive smittespredere disse er avhenger av hvor ofte de trenger blod, om menneskeblod er den

Side 6 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse primære matkilden, og om de lever lenge nok til at parasitten kan utvikle seg i løpet av myggens levetid. De ulike artene av Anopheles trives i ulike områder. Utbredelsen av de ulike artene kan i stor grad forklares av klima og vegetasjon. Noen av de mest effektive malariamyggene, for eksempel Anopheles gambiae, finnes i Afrika, og kjennetegnes av lav dødelighet samt høy preferanse for menneskeblod fremfor andre dyr. Effekten av klimaendringer I løpet av de neste hundre årene ventes det at temperaturen kommer til å stige 2,5-4,5 grader på lavere breddegrader. Kort sagt vil dette alene føre til raskere utvikling av parasitten, at produksjonen av nye mygg vil gå fortere, samt at myggdødeligheten vil bli endret. Men betyr dette mer malaria? For å opprettholde en myggpopulasjon er myggen avhengig av å formere seg, og for å formere seg trenger den vann. Mens projeksjonene for fremtidig temperatur hovedsakelig er samstemte, er det betydelig større sprik blant modellene når det gjelder variabler som bestemmer tilgang på formeringsområder (nedbør, fordampning, stråling og jordfuktighet). At mengden mygg vil være svært avhengig av tilgang på områder hvor myggen kan formere seg, er med på å gjøre det vanskelig å si noe om hvordan utbredelsen til de ulike artene kommer til å være de neste hundre årene.

være nok til å forårsake malariaepidemier også i høylandet. Fra 1970-tallet og frem til 2000 ble det observert en temperaturøkning på 0,5 grader i deler av det kenyanske høylandet. I samme periode så man en oppblomstring av malaria. På tross av at det skjedde endringer i bruk av land, og immunitet mot malariamedisiner økte, har det blitt vist at myggpopulasjonene økte kraftig som et resultat av temperaturendringene. Det kan derfor sannsynliggjøres at en del av økningen av malaria i denne perioden kan tilskrives mer mygg, og muligens raskere utvikling av parasitten i myggen. Med tanke på de mange ulike myggartene, med ulike preferanser for menneskeblod, ulike formeringsområder og ulik overlevelse i forhold til temperatur, er det vanskeligere å ekstrapolere en slik tankegang til å gjelde globalt. Siden hver enkelt myggart er tilpasset bestemte områder vil det ta lang tid for en art å spre seg geografisk til nye områder. For at dette skal være mulig må myggen for det første forflytte seg, for deretter å utkonkurrere eventuelle andre arter. En slik prosess vil ofte ta svært lang tid. Hvor godt helsevesenet fungerer, vil også ha betydning for spredningen av malaria. Dersom nye tilfeller blir behandlet raskt, vil en vil tidsrommet der pasienten er smittsom bli redusert. Dette betyr at det vil være vanskeligere for parasitten å etablere seg i områder med et velfungerende helsevesen. Ikke bare klima Andre kompliserende faktorer er at vi ikke vet hvordan levevilkårene til myggen vil påvirkes av fremtidige bosetningsmønstre, bruk av landområder, befolkningsøkning, samt preventive tiltak.

Figur 2: Forventet levealder for malariamyggen er avhengig av temperatur. Her Anopheles arabiensis. Ved 20 grader vil den i gjenomsnitt overleve i ca. 30 dager, mens levetiden ved høyere temperaturer er kortere. Imidlertid minker parasittens utviklingstid også ved høyere temperaturer, slik at antall dager myggen kan være smittsom vil øke ved høyere temperaturer til tross for redusert

Imidlertid er det mulig å tenke seg et forenklet fremtidsbilde hvor tilgang på formeringsområder er som i dag. En temperaturøkning vil da kunne føre til at malaria lokalt kan bli spredt til nye områder. Et eksempel på dette kan være områder med lavland og fjell. I fjellene er det i dag for kaldt til at myggen overlever lenge nok til å utvikle smittsom malaria, mens det i lavlandet er varmt nok til å opprettholde stabil eller epidemisk malaria. Dersom man tenker seg at gjennomsnittstemperaturen i fjellene øker, vil dette i enkelte områder kunne

Et eksempel på innvirkningen av slike faktorer er tilbakekomsten av malaria i blant annet Usbekistan, Kirgisistan, Turkmenistan, and Tadsjikistan etter Sovjetunionens fall. Mot slutten av 1950-tallet var malaria nær utryddet i Sovjetunionen gjennom bruk av DDT sprøyting, medisiner, vannforvaltning og utdannelse. Sovjetunionens fall førte til at kontrolltiltakene kollapset, noe som igjen resulterte i oppblomstring av malaria i Sentral-Asia tidlig på 1990-tallet. Dersom parasitten også utvikler resistens mot malariamedisiner, vil dette virke som en forverrende faktor. En temperaturøkning på 2,5-4,5 grader vil føre til at sårbarheten øker. Resultatene av et varmere klima vil sannsynligvis først og fremst gjøre seg gjeldende dersom kontrolltiltakene svikter. Hvor og når dette vil skje har vi per i dag liten kunnskap om. Tropiske områder vil sannsynligvis fortsatt bære den største byrden til tross for kontrolltiltak. Blant annet fordi de mest effektive myggene finnes i disse

Side 7 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse områdene, og at det av den grunn vil være vanskelig å utrydde malaria.

Figur 3: Universitetet i Bergen jobber med sammenhengen mellom vær/klima og malaria (EMaPS*). På figuren vises simulert myggpopulasjon i en 10-årsperiode med dagens temperatur (T), dagens temperatur + 1 grad (T+1) og dagens temperatur + 2 grader (T+2). Myggpopulasjonen øker ikke lineært med temperatur, men modellen gir store utslag ved temperaturendringer på en og to grader.

Anbefalt litteratur: Gething, Peter W., Smith, David L., Patil, Anand P., Tatem, Andrew J., Snow, Robert W., and Hay, Simon I.: Climate change and the global malaria recession, Nature 465(7296), volume 465, 342–345, 2010 Kiszewski, A., Mellinger, A., Spielman, A., Malaney, P., Sachs, S. E., and Sachs, J.: A global index representing the stability of malaria transmission, American Journal of Tropical Medicine and Hygiene 70(5), volume 70, 486–498, 2004 Lindsay, SW, Parson, L, and Thomas, CJ: Mapping the ranges and relative abundance of the two principal African malaria vectors, Anopheles gambiae sensu stricto and An-arabiensis, using climate data, Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences 265(1399), volume 265, Royal Soc London, 847–854, 1998 MacDonald, G.: Dynamics of Tropical Disease, Oxford University Press, London, 1973 Pascual, M, Ahumada, JA, Chaves, LF, Rodo, X, and Bouma, M: Malaria resurgence in the East African highlands: Temperature trends revisited, Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 103(15), volume 103, natl acad sciences, 5829–5834, 2006 * EmaPS er et prosjekt finanisert gjennom NUFU, og er sammensatt av forskere fra Addis Ababa University, Arba Minch University, National Meteorological Agency of Ethiopia (NMAE), Universitetet i Bergen (Senter for Internasjonal Helse, og Geofysisk institutt / Bjerknessenteret)

Side 8 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Call for action – now! Britt Grethe Randem, overlege ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for miljø- og yrkesmedisin, Ullevål Hva kan du gjøre for å hindre klimaendringer?

Den globale oppvarmingen er knyttet til vårt forbruk. Vi har derfor et felles ansvar for å bidra til å redusere forbruket vårt av varer og tjenester. Alt vi kjøper har konsekvenser i forhold til å generere CO2. Selv om mange tenker at vi er en av 7 milliarder, og at hva vi som enkeltpersoner gjør bare utgjør en ubetydelig brøkdel, har vårt samlede forbruk en enorm betydning – både på livsbetingelsene til alle oss som lever nå, og enda mer for dem som kommer etter oss. Vi mennesker kan ikke spise pengesedler, og vi kan ikke drikke olje for å leve. Vi trenger en levedyktig jord som gir oss mat og vann.

For å avgjøre om en handling er riktig eller ikke, foreslo filosofen Kant, litt forenklet: Handle bare etter en leveregel du også ønsker skulle bli en allmenn lov. Våre handlinger er moralsk riktige dersom vi mener at alle kunne handle på samme måte. Vi vet at det ikke ville være bærekraftig om alle mennesker i verden hadde et forbruk som oss. Det ville det heller ikke være nok ressurser i verden til å dekke. Vi må handle nå, og begynne med oss selv! Hvorfor ikke starte med å ta en kikk på ’Forslag til hva enkeltmedlemmer i nettverket kan bidra med ‘ like nedenfor, og se om det er noen tiltak som kan settes i gang allerede i dag?

Side 9 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Forslag til hva enkeltmedlemmer i nettverket kan bidra med: 1. Søke informasjon og vitenskapelige fakta om klimaforandringene o Det er store helsefordeler knyttet til å handle miljøansvarlig. Vi må handle nå. 2. Gi råd til pasienter og samfunnet forøvrig o Bidra med formidling av kunnskap om helsekonsekvensene ved klimaendringer til befolkning og pasienter. Informere om gunstige helsevirkninger av reduserte klimagassutslipp. 3. Gå foran som et godt eksempel og minske belastningen på miljøet ved å  Redusere eget energiforbruk o Mindre forbruk av varer og tjenester, isolere husvegger, gulv og tak, slå av lys og elektriske apparater  Redusere bilbruken og fly sjeldnere o Gå og sykle mer og bruke offentlig framfor privat transport. Bruke en energiøkonomisk bil når absolutt nødvendig – fortrinnsvis el-bil, holde video-, tele- eller web konferanser når dette er mulig i stedet for å reise til møter. Dra på færre konferanser.  Kjøpe mindre o Kan det være noe av det vi omgir oss med som vi strengt tatt ikke trenger? Kan man reparere noe av det man har?

Kan det brukes igjen?  Påvirke tilbudet av mat der du er o Spise mindre kjøtt og spørre etter mat som er produsert lokalt. Mat som gir mindre CO2 utslipp er også sunn. Drikke vann fra springen der det er mulig. 4. Sette klimaforandringer på dagsordenen o I alle fora privat og på jobb. Eksempler: I møter, komiteer, profesjonelle nettverk. 5. Tenke globalt o Våre personlige og nasjonale CO2 utslipp må være rettferdige i global sammenheng. Klimatiltak må sikre bærekraftig utvikling ved tilstrekkelig finansiering av tiltak i lav- og mellominntektsland. 6. Støtte arbeidet for å stabilisere verdens befolkning o Støtte skolegang, bedre helsetjenester og levekår og bedre tilgang til prevensjon globalt 7. Være med å påvirke o Utnytte muligheter for å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å gjennomføre nødvendige klimatiltak. o Bli med i Nettverk for klima og helse. Sammen er vi sterke!

Den enkelte i nettverket oppmuntres også til å på ulike måter å fremme formål og handlingsplanen for nettverket ved å delta i debatter i aviser og andre medier. Opptre gjerne som ”Medlem av Norsk nettverk for klima og helse”. Om det skrives noe på vegne av nettverket, må dette legges frem for styringsgruppen før det publiseres.

Side 10 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Norsk medisinstudentforenings Klima=Helse kampanje Isabel Joly og Unni Gopinathan, internasjonalt ansvarlig, Norsk medisinstudentforening Klima=Helse! er en informasjons- og holdningskampanje drever av Norsk medisinstudentforening rundt dagens største globale helseutfordringer.

Hva er Klima=Helse!-prosjektet? Vi blir stadig påminnet om klimaendringer verden over, om økosystemer som ødelegges, tørke som driver befolkningen på flukt, elver som tørker opp eller flommer over, og etterlater millioner langs breddene uten bosted og jobbmulighet. De siste årene har det også blitt mer oppmerksomhet omkring helsekonsekvensene som vil oppnå som resultat av global oppvarming. Som medisinstudenter mener vi at vi har et ansvar for å formidle kunnskapen omkring dette, da vi som fremtidige leger bør ta del i folkeopplysningen om faktorer som kan ha helsekonsekvenser for samfunnet som vi skal arbeide i. Derfor satte Norsk medisinstudentforening høsten 2009 i gang med å utarbeide et prosjekt som skulle ha som mål om å informere om helsekonsekvensene som vil kunne forårsakes av global oppvarming. Informasjonskampanje Klima=Helse!-prosjektet startet som en informasjonskampanje rettet mot medisinstudenter, inspirert etter arbeid gjort av vår britiske søsterorganisasjon, Medsin-UK. Dette ble fulgt opp med et vedtak på Norsk medisinstudentforenings landsmøte i 2009 i foreningens politiske måldokument: ”Fremtidige helsearbeidere har et ansvar for å øke den generelle bevissthet rundt helseproblemene som de globale klimaforandringene vil medføre” (1). Eksisterende og nye globale helseutfordringer Som medisinstudenter med fagkunnskap om helse ønsker vi å belyse klimapolitikken med et annet perspektiv enn det som til nå har rådet. Derfor ønsker vår kampanje å holde fokus på de faktiske helsekonsekvensene som de forskjellige klima- og miljøendringene har innenfor seks hovedområder: 1) 2) 3) 4) 5) 6)

endrede sykdomsmønstre mangel på mat mangel på vann og sanitære forhold naturkatastrofer dårlige bosetningsforhold migrasjon og overbefolkning

Mye informasjon er hentet fra rapporten Managing the health effects of climate change, hvor the Lancet og University College of London i mai 2010 erklærte klimaendringer som den største globale

helsetrusselen i vårt århundre (2). Her redegjør de for hvilke effekter klimaendringene vil ha på global helse, og det er også her vi har hentet de seks hovedområdene som vår kampanje ønsker å belyse, da Lancet-rapporten tar for seg effektene innenfor disse områdene. Rapporten viser til at de fremtidige helseeffektene til dels vil være unngåelige, og blant annet må motvirkes med tiltak for å styrke tilgangen til vann og sanitære forhold, og forbedre bosettingsforhold i lav- og mellominntektsland, samt styrke helsesystemer og utdanne helsepersonell for nye utfordringer som vil oppstå som resultat av klimaendringene. Til dels vil effektene være avhengig av fremtidige klimautslipp og variere avhengig av hvilken grad verden er i stand til å redusere utslipp. Til slutt foreslår rapporten et rammeverk for løsning, der helse bør få en viktigere plass i klimatilpasningspolitikken og når man diskuterer reduksjon av gassutslipp, da det er potensielt store helsegevinster ved å redusere gassutslipp. Internasjonalt studentsamarbeid Prosjektgruppen består av studenter fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Nmf Utland. Prosjektet er også presentert på internasjonale møter mellom medisinstudenter, hvorpå flere land, som for eksempel Malta, Indonesia, Bolivia og Danmark har startet opp tilsvarende arbeid. Disse er i ferd med å opprette sine egne prosjekter og å ta del i et internasjonalt prosjekt rundt dette temaet. I forkant av København-møtet i desember 2009 overleverte vi et klimaopprop til Erik Solheim, og artikler med tilknytning til klima ble publisert i tidsskriftet Æsculap for medisinerstudenter (3). Det er også opprettet en egen klimablogg med sammendrag fra Lancet-rapporten, og en animasjonsfilm er under utvikling. Denne animasjonsfilmen skal lanseres i slutten av 2010, og brukes til å informere om helsekonsevensene ved klimaendringene gjennom sosiale medier som YouTube, Twitter og Facebook. Grønne fakulteter og sykehus? Kampanjen har økt sitt ambisjonsnivå fra først å bare informere om helseutfordringer, til nå å fremme en grønnere livsstil – både gjennom tiltak som man kan gjøre i dagliglivet (med hensyn til diett, transport osv), samt på våre egne fakulteter. «Små steg»-kampanjen vil bl.a. redusere forbruket

Side 11 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse av papir og øke graden av resirkulering ved fakultetet i Oslo. Nmf har meldt seg inn i 10:10 kampanjen (en internasjonal bevegelse som handler om å kutte CO2-utslippene med 10 % i løpet av 2010.) Og sist, men ikke minst, hva med sykehusene? De er uten tvil enorme energiforbrukere og avfallsprodusenter. Miljøorganisasjonen Zero utarbeidet i november 2009 et notat på dette, og i

notatet viser de at det finnes et stort potensial å redusere gassutslipp fra norske sykehus ved å gå over fra fossil til fornybar oppvarming. I Storbritannia arbeider medisinstudentene med å påvirke miljøpolitikken til sine egne sykehus, og en slik påvirkning ønsker også vi å utøve. Følg med på Klima=Helse i 2011!

Referanser: 1. Norsk medisinstudentforening. Politisk måldokument, 2010. www.medisinstudent.no/id/150380.0 (5.7. 2010) 2. Costello A, Abbas M, Allen A. Managing the health effects of climate change. Lancet 2009; 373: 1693– 1733. 3. Braaten K. Overrrakte klimaopprop til miljøvernministeren. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 68. 4. Zero. Fossil eller fornybar oppvarming av sykehus? Zero-notat, november 2009.

Side 12 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Hva gjør Legeforeningen for klima og helse? Guro Steine Letting og Tatjana Razumova, Legeforeningens utvalg for global oppvarming og helse I 2008 definerte Legeforeningen helsemessige konsekvenser av klimaendringer som et av de viktigste satsingsområdene foreningen kommer til å jobbe med i de nærmeste årene. Høsten 2008 nedsatte Legeforeningen en arbeidsgruppe ”Global oppvarming og helse”. Utvalget ble oppnevnt av sentralstyret i desember 2009 for perioden 2010 – 2012 med følgende mandat: - å være et rådgivende utvalg for sentralstyret i spørsmål relatert til helsemessige konsekvenser av klimaendringer - å følge opp tiltaksplan basert på et utarbeidet grunnlagsdokument i nær dialog med generalsekretær og sekretariatet - å følge opp endringer på aktuelle fagfelt gjennom anbefalinger til sentralstyret Arbeidsgruppen ble oppnevnt av representanter fra fagmedisinske foreninger og yrkesforeninger. Gruppen skulle utarbeide et grunnleggende dokument for Legeforeningens engasjement i klimaendring med tilhørende tiltak for å forebygge klimaendringer og etablere beredskap for å møte de helsemessige konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt (jf. pkt. 2 i Dnlf sitt prinsipp- og arbeidsprogram 2009 – 2011). Våren 2009 avla arbeidsgruppen et grunnlagsdokument for Legeforeningens engasjement i klimaendring. Det ble behandlet på foreningens sentralstyremøte 19.05.2009. Sentralstyret ønsket en videre utredning i form av en tiltaksplan for Legeforeningens klimaengasjement. Sommeren og høsten 2009 har arbeidsgruppen jobbet videre med tiltaksplanen for Legeforeningens klimaengasjement og det ble lagt fram et forslag i sentralstyremøte 21.10.2009. Det ble besluttet å sende utkastene til tiltaksplanen og det reviderte grunnlagsdokumentet på høring. Høsten 2009 var det reviderte utkastet med innspill etter høringen lagt fram på sentralstyremøte. Begge dokumentene ble godkjent 21.10.2009. Begge dokumentene finnes på nettside til utvalget: http://www.legeforeningen.no/id/159738.0 Desember 2009 ble arbeidsgruppen ”Global oppvarming og helse" oppnevnt som et rådgivende utvalg for Legeforeningens sentralstyre. Gruppen hadde nedlagt et omfattende og engasjert arbeid og ble videreført som et rådgivende utvalg for

sentralstyret for kommende 2 år. Det ble besluttet på sentralstyremøte 3.12.2009 Arbeidsgruppen skulle følge opp tiltaksplan basert på grunnlagsdokument i nær dialog med generalsekretær og sekretariatet, samt følge opp endringer på aktuelle fagfelt i relasjon til helsemessige konsekvenser av klimaendringer gjennom anbefalinger til sentralstyret. Våren 2010 har utvalget begynt å jobbe med flere tiltak fra tiltaksplanen, bl.a. kartlegging av underforeningenes arbeid med tema helsekonsekvenser av klima- og miljøendringer. Høsten 2010 gjennomførte utvalget elektronisk undersøkelse som ble sendt til lederne i fagmedisinske foreninger, lokalforeninger og yrkesforeninger. Målet med undersøkelsen var å kartlegge underforeningenes arbeid med tema helsekonsekvenser av klima- og miljøendringer. Våren 2010 ble utvalget kjent med Helse- og omsorgsdepartementets utredning om miljøsertifisering av spesialisthelsetjenesten. Sommeren 2010 utarbeidet utvalget et utkast til brev til Helseog omsorgsdepartementets med innspill til prosessen fra Legeforeningen. Brevet anbefaler at alle helseforetakene i Norge bør miljøsertifiseres, samt anbefaler miljøsertifisering av virksomheter innenfor helsevesenet. Saken ble behandlet av Legeforeningens sentralstyre på møte 24/8. Sentralstyret gav sin tilslutning til utkast til brev til Helse- og omsorgsdepartementets vedrørende prosessen om miljøsertifisering av spesialisthelsetjenesten. September 2010 ble brevet formidlet til Helse- og omsorgsdepartementet med kopi til de regionale helseforetakene. Mer info http://www.legeforeningen.no/id/165902.0 7. oktober 2010 var utvalgets leder Knut Erling Moksnes på et møte med miljø- og utviklingsminister Solheim sammen med Legeforeningens president Torunn Janbu og en representant fra sekretariatet Terje Sletnes. Mer info http://www.legeforeningen.no/id/165898.0

Side 13 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse Utvalgets medlemmer: - Gunnar Skipenes (leder/ i permisjon), Norsk forening for arbeidsmedisin - Knut Erling Moksnes (fungerende leder), Norsk geriatrisk forening, Norsk indremedisinsk forening, Of - Guro Steine Letting, Norsk samfunnsmedisinsk forening - Lasse Pihlstrøm, Norsk nevrologisk forening, Ylf - Linda Nguyen, Norsk

-

-

Medisinstudentforening Mette Bratt, Norsk Forening for Otorhinolaryngologi, Hode- og Halskirurgi, Of Sekretær: Tatjana Razumova

Henvendelser: tatjana.razumova@legeforeningen.no Følg Legeforeningens engasjement på utvalgets hjemmeside: http://www.legeforeningen.no/id/159737.0

Side 14 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

La din mat være din medisin Lars Thore Fadnes, Senter for Internasjonal helse, UiB ‘La din mat være din medisin, og din medisin være din mat’ som Hippokrates uttalte. Det blir stadig mer kjent hvilken betydning mat har, og at valget av mat ikke er tilfeldig. Å spise vegetarmat har vitenskapelig dokumentert positiv effekt på helse, blant annet med en ca 20% nedsatt risiko for hjertesykdom, nedsatt risiko for diabetes, samt lavere forekomst av vektproblemer [1-2]. Leveutsiktene for vegetarianere ser også ut til å være bedre enn for de som spiser kjøtt. I tillegg reduserer et slikt kosthold utslipp av klimagasser og frigjør dyrkningsarealer på en stadig hardere presset planet. I dag brukes 70% av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr, men bidrar samtidig bare med 17% av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet globalt sett [3]. Husdyrhold forårsaker også mesteparten av regnskoghogsten samt 18% av utslippet av drivhusgasser – som er mer enn transportsektoren. Vegetarmat blir stadig viktigere for et økende antall mennesker. Det er mange som ser fordelene

vegetarmat byr på med tanke på helse, miljø, global matvaresituasjon og etisk behandling av dyr. Å ha tilgang til mat er en menneskerett. Det bør også være en menneskerett å ha tilgang til et godt vegetar alternativ i alle sammenhenger, med de miljø- og helsemessige gevinstene det gir. Dessverre er tilbudet av vegetarmat i kantiner og på spisesteder ofte manglende eller av liten kvalitet, samtidig som det er stor uforutsigbarhet i tilbudet. Hvorfor ikke etterspørre vegetarmat i kantinene, og prøve ut mer vegetarmat på hjemmebane. Vegetarmat er i seg selv et fullgodt kosthold – så lenge det er variert og gjennomtenkt. Boka Verdt å vite om vegetarmat av Vibeke Videm gir en ypperlig start for de som ønsker å god, sunn, fargerik og spennende mat [4].

Referanser: 1. Fraser GE: Vegetarian diets: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1607-1612. 2. Key TJ, Fraser GE, Thorogood M, Appleby PN, Beral V, Reeves G, Burr ML, Chang-Claude J, FrentzelBeyme R, Kuzma JW, Mann J, McPherson K: Mortality in vegetarians and nonvegetarians: detailed findings from a collaborative analysis of 5 prospective studies. Am J Clin Nutr 1999, 70(3 Suppl):516-524. 3. Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), The Livestock EaDLI, Steinfeld H, Gerber P, Wassenaar T, Castel V, Rosales M, de Haan C: Livestock's Long Shadow - Environmental Issues and Options. Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO),; 2006:407. 4. Videm V, Tonstad S: Verdt å vite om vegetarmat. Oslo: Dyade forl.; 2010. http://dyade.no/acem_sites/dyade_no/boeker/verdt_aa_vite_om_vegetarmat

Side 15 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Klimaendringer, tørke, matsikkerhet og sult Gunnar Kvåle, Senter for Internasjonal helse, UiB I oktober i år ble det publisert en rapport som bekrefter at forventede klimaendringer i løpet av de kommende tiår vil få alvorlige konsekvenser for vår matsikkerhet, og derfor med stor sannsynlighet føre til hungersnød i mange deler av verden. Rapporten1, forfattet av Aiguo Day, er en oversiktsartikkel som tar utgangpunkt i at det i løpet av de siste 60 år har vært tallrike tørkeperioder med nedsatt matproduksjon i mange deler av verden, både i Afrika, Øst-Asia og Nord-Amerika. Disse tørkeperiodene var utløst av unormal havtemperatur i tropiske områder. Graden av tørke globalt har økt betraktelig siden 1970 tallet, noe som har affisert både deler av Afrika, Sør-Europa og østlige deler av Australia.

lider av konstant tørke, og mange dør av underernæring selv i år med normal temperatur.

Ved en samlet vurdering av ulike klimamodeller viser Day at vi i løpet av det 21. århundre vil få mer tørke globalt. I de kommende tiår er det meget sannsynlig at store befolkingsgrupper vil bli alvorlig rammet – spesielt i Afrika, Sørøst-Asia, Australia, Brasil, Chile, Sør-Europa og USA. På den annen side kan vi forvente våtere klima i NordEuropa, deler av Russland, Canada, Alaska så vel som i noen områder på den sørlig halvkule.

For en samlet vurdering av konsekvenser av klimaendringer, er det laget en rapport som inndeler land etter hvor sårbare de er for klimaendringer ved bruk at en ”sårbarhetsindeks”3. Rapporten er utgitt av analysebyrået ”Maplecroft” som arbeider med å gi strategiske vurderinger om hvor sikkert det er å investere i ulike land og områder. Sårbarhetsindeksen for klimaendringer er en indeks for totaleffekten av ulike faktorer som for eksempel havstigning, antallet sykloner og jordskred, graden av tørke og endrede jordbruksforhold, så vel som fattigdom, interne konflikter og muligheten et land har for å tilpasse seg endringene som vil komme. Mange land er klassifisert med ekstrem høy sårbarhet for klimaendringer. De fleste av disse er land i Asia (Bangladesh, India, Fillepinene, Afghanistan, Myanmar, Vietnam, Pakistan, Cambodia, Nepal, Thailand) og Afrika (Madagaskar, Malawi, Mosambik, Zimbabwe, Etiopia og mange andre). Rapporten er også nylig omtalt i The Guardian.4

Rapporten bekrefter resultatene fra en artikkel i Science fra 20092. Denne artikkelen bruker data fra 23 globale klimamodeller, og konkluderer at det er meget stor sannsynlighet for at vi ved slutten av dette hundreåret vil få gjennomsnittstemperaturer i vekstsesongen som overskrider de mest ekstreme temperaturene som er observert i perioden 1900 til 2006. Forfatterne beskriver konsekvensene vi tidligere har sett av slike ekstreme temperaturer. Høye temperaturer i Sahel-området på 1960 tallet og i 1990 årene førte til nedsatt matproduksjon, hungersnød og mange dødsfall. Disse områdene

Dette problemet vil forventes gradvis å øke, og konsekvensene vil bli meget alvorlige etter som temperaturen øker. Mot slutten av dette århundre vil temperaturen i vekstsesongen i et normalår overstige de mest ekstreme temperaturene observert opp til nå. Dette gjelder ikke bare Sahel-området. Forfatterne har estimert at det ved slutten av vårt århundre vil være over 90% sannsynlig at forventet gjennomsnittstemperatur om sommeren i tropene og subtropiske strøk vil være høyere enn den høyeste sommertemperatur noensinne tidligere registrert i disse områdene.

Referanser: Dai A. Drought under global warning: a review. National Center for Atmosspheric Research, Boulder, CO, USA. John Wiley & Sons, Ltd. 2010 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wcc.81/abstract (01.11.10) 2 Battisti DS, Naylor, RL. Historical warnings of future food insecurity with unprecedented seasonal heath. (http://www.sciencemag.org/cgi/content/short/323/5911/240 (01.11.10) 3 http://www.maplecroft.com/about/news/ccvi.html (01.11.10) og http://www.reliefweb.int/rw/rwb.nsf/db900sid/MUMA-8AE9RL?OpenDocument (01.11.10) 4 http://www.guardian.co.uk/environment/2010/oct/21/climate-change-superpowers/print

Side 16 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Deklarasjon om klima og helse fra Norsk forum for global helseforskning Gunnar Kvåle, Senter for Internasjonal helse, UiB Den 10. September 2010 vedtok styret i Norsk forum for global helseforskning en deklarasjon om klima og helse, se forumets hjemmeside (http://www.globalhealth.no) der deklarasjonen er publisert. Forskerne i global helse uttrykker i deklarasjonen sin bekymring for helseskader på grunn av global oppvarming og etterlyser sterkere tiltak globalt og nasjonalt for å redusere klimautslippene så raskt at alvorlige helseskader kan forhindres. Norges regjering utfordres til å ta en ledelse i dette arbeidet og sørge for at store nok midler blir overført til

fattige land for å minske konsekvensene av klimaskadene og for å legge til rette for en bærekraftig utvikling gjennom satsing på alternative energikilder. Det etterlyses forskning for å fremskaffe bedre prediksjon av helseskader som kan forventes, også om den globale temperaturen skulle øke med mer enn 2 grader, noe som trolig vil vise at skadene i så fall vil bli så alvorlige at en slik temperatursting må forhindres. Helsearbeidere oppfordres til en bærekraftig livsstil ved å måle og ta steg for å redusere egne klimagassutslipp. Les hele deklarasjonen her:

http://folk.uib.no/lfa021/Klima%2520og%2520helse/Summaries%26Documents/Declaration_on_Climate_and_Health%255b1%255d.pdf

Side 17 av 18


Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Nyttig info og linker: Climate Health Council Norsk klimanettverk Lancet om klima: WHO om klima: Flere linker på nettsida

http://www.climateandhealth.org/ http://www.norskklimanettverk.no/ http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-change http://www.who.int/globalchange/en/ http://www.klimaoghelse.com

Kalenderen – noen viktige arrangementer i tida framover: Seminar om klima og helse, 10. desember 1330 – 1500 i Bergen: Overlege Danielsens Hus, Årstadveien 21, 5. etasje. For mer info, se våre nettsider: http://arrangementer.klimaoghelse.com Klimamøtet i Cancun 29. november til 10. desember, Mexico

http://cc2010.mx/en/

Klimabunnmøte 2. desember, Oslo http://www.cs-n.org/index.php?/Arrangementer/Apne-arrangementer/csn-tar-opp-forskning-og-aktivisme-pa-klimabunnmotet.html

Klimahelg i Bergen i regi av NMF, 21.– 23. januar (info kommer på http://medisinstudent.no)

Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse: For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema: http://innmelding.klimaoghelse.com Benytt følgende link for å se grunnlagsdokumentet: http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com For mer informasjon om nettverket, kikk på våre nettsider på www.klimaoghelse.com Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa, eller sende en e-mail til: klimaoghelse@gmail.com

Takk til: Tusen takk til Jørund Kristoffer Nygård for arbeidet med logoen samt grafiske råd. Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, og oppfordrer alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave å sende en mail til redaktøren på e-mail klimaoghelse@fadnes.net

Neste utgave kommer 1. mars 2011

Side 18 av 18

Bærekraftig helse nr 1, 2010  

Bærekraftig helse nr 1, 2010

Bærekraftig helse nr 1, 2010  

Bærekraftig helse nr 1, 2010

Advertisement