Page 1

S

O

Oppgaven er utført i kurset LAA340 – “Blå og grønne strukturer i urbane strøk” ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, høsten 2012. Ansvarlig for kurset er Kine Halvorsen Thorén, med Ola Bettum, Tone Lindheim og Tore Edvard Bergaust som medvirkende lærere.

R

T

Sortland og regionen har mye å by på. Dette gjelder for både den lokale befolkningen og turister. Byen er omkranset av fantastisk natur bestående av fjord og fjell. Det finnes også mange andere kvaliteter i området, både i Sortland og i Vesterålen som helhet.

L

A

LOKALE SEVERDIGHETER

N

D

REGIONALE SEVERDIGHETER

“Skrift på blå bunn” i Blåbyen. Et samarbeid mellom Sortlands barn og Lars Saabye Christensen.

I Sortland ønsker man at byen skal være regionsenter for turismen. Denne oppgaven tar for seg dette, og legger vekt på å gi et positivt førsteinntrykk av Sortland når man kommer via sjøveien, enten med Hurtigruten eller andre båter. Samtidig må man huske på at det er lokalbefolkningen som tilbringer mest tid i byen, og det er viktig å legge til rette for aktivitet og trivsel i hverdagen. Med den nye Kulturfabrikken og Blåbyen hotell vil bevegelsen i sentrum forflytte seg, fra det som er Torget i dag, til uteområdet utenfor de nye byggene. Dette er på grunn av alle aktivitetene som kommer til å skje inne i byggene som vil

være et viktig samlingssted også på kveldstid. Et tredje punkt er å gjenskape kontakt med sjøen. Slik det er i dag kan man ikke ta og føle på vannet på mange kilometers avstand i sentrum, bortsett fra ved en liten trapp på Torget. En helhetlig havnepromenade kan være et grep for trivsel, stedets kvalitet og folkehelse. Gode sitteplasser med sol og le i fokus er viktig, samtidig som det er fint å ha områder hvor man får mulighet til å nyte den flotte utsikten og kjenne at vinden river i håret.

Mina Nikoline Ekeberg Schjerve, LAA340, “Blå og grønne strukturer i urbane strøk”, høsten 2012

“Mannen fra havet”, Skulpturlandskap Nordland i Bø

Oppgaveområdet finner sted i Sortland i Vesterålen. Temaet for oppgaven er å prosjektere et utvalgt område i Sortland. Forslaget skal vise tilknytning til prosjektstedet. Denne oppgaven finner sted mellom Hurtigruteterminalen og Skibsgården, og tar for seg menneskets kontakt med vannet, turistenes møte med Sortland og Vesterålen, og det nye torget som kommer ved Kulturfabrikken og Blåbyen hotell.

1


N

A

L

Y

S

PROBLEMSTILLING

KIRKEGÅRD

DEN NYE HERMETIKKFABRIKKEN

TERMINALBYGGET B

ANLØPSOMRÅDE HURTIGRUTEN A’

A

MINNELUNDEN

“Hvordan få turistene som ankommer via sjøveien til - Gjøre Sortland mer tilgjengelig og tiltalende fra sjøsiden. å ville oppholde seg i Sortland og oppleve det som et - Forbedre den fysiske kontakten med sjøen. levende sted?” - Gjøre Kulturfabrikken mer utadvendt ved å dra aktiviteter til uterommene. - Øke aktiviteten i sentrum, for alle aldersgrupper - Bidra til å styrke Sortlands rolle som regionsenter for KONSEPT turisme. “Porten til Vesterålen”

VOLUMANALYSE

FLO OG FJÆRE

BLÅBYEN HOTELL Hermetikkfabrikken

B’

KVITBRYGGA

Terminalbygget

RØDBRYGGA

Snitt B Hermetikkfabrikken

SKIBSGÅRDEN KJØPESENTER

R

UNDERMÅL

Snitt A

KULTURFABRIKKEN

E

Kulturfabrikken

Det er store forskjeller på flo og fjære i Sortland, og denne tabellen viser gjennomsnittlige variasjoner. Røft kan man si at det innenfor normalen kan variere med 2.5 meter. Bryggekanten er 200 cm over middel høyvann, og er da ca 4 m over sjøkartnull. Slik forholdet mellom vann og land er i dag, er det markante skiller mellom elementene. Man får ikke direkte kontakt med sjøen.

Slik området er i dag, er det store volumforskjeler og lite tilpasset den menneskelige skala. Mellom byggene er det kun asfalt, og man opplever det som et kjølig sted hvor man ikke oppholder seg.

Gjennom analysen har man fått en bedre forståelse for hvordan stedet er og hva stedet trenger. Det er viktig å vite hvor de lune, solfylte plassene er, hvor det er surt å oppholde Analyser: Funksjoner, inngangspartier og sol- og vindforhold. seg og hvordan dette endrer seg med årstidene. Det er også Gode solforhold viktig å vite hva som er i byggene som omkranser stedet, EKSPEDISJONEN Le når det er vintervinder hvor inngangspartiene er og hvem som vil benytte seg av Le når det er sommervinder TORGET Vindretning vinter tilbudene i byggene. Slik får man en forståelse av hvem som Vindretning sommer i størst grad vil benytte seg av utearealene, og dermed hvilke Hovedinnganger og inngangspartier Klimaet er en utfordring i Sortland, det er sjeldent veldig varme sommertemperaturer. For at man skal ønsker det er til utearealene. sette seg ned på en benk bør den dermed være plassert i en solvegg der det er le og samles varme.

2

Mina Nikoline Ekeberg Schjerve, LAA340, “Blå og grønne strukturer i urbane strøk”, høsten 2012

A


I

L

L

U

S

T

R

A

S

J

O

N

S

P

L

A

N

Området skal se innbydende ut fra sjøsiden og få turistene til å ville besøke Sortland.

0

10

20

Illustrasjonsplan Ekvidistanse: 10 cm Brygge, tre Betong Støtmatter Treklynger Bjørk, Betula utilis Furu, Pinus sylvestris Rogn, Sorbus aucuparia Pasvik Benk Benk Sittegruppe Trapp til tribune/sittetrapp Inngangspartier Handicapparkering Belysning i bakken Benk Fontener i bakken Kajakk Balanselek

2.

Bjørkestammer er en vesentlig del av området, og er en severdighet også for turister. Referanse: Tate Modern, London, Kienast Vogt og Charles Funke associates

Fontenene skifter mellom vann og damp. Variasjonen tilfører noe ekstra.

3.

Referanseprosjekt: 1:Lekearena ved Marienlyst ungdomsskole, Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter. 2: Dampfontene i Frederiksberg Nye Byrum, S.L.A. 3: Picadilly Gardens Manschester, EDAW landskapsarkitekter

TURISME

GODE SITTEPLASSER

AKTIVITET

TRANSPORT

Turistinformasjonen har blitt flyttet til “Rødbrygga”, og er lettere tilgjengelignå sammenlignet med tidligere. Der er det mulighet a leie både sykkel og kajakk. Andre områder i umiddelbar nærhet som kan være attraktive for turister, er moloen, fontenene og bjørkesirklene i tillegg til tilbudene ibyggene.

Solfylte sitteplasser som også er i le for vinden er en suksessfaktor. Området har sitteplaser for ulike tider på døgnet. Det er også mulighet for å sitte ute på moloen, med vind i håret og god utsikt.

Sittetrappene ved hotellet kan bidra til lek i vannkanten og en brygge i nærheten kan øke aktiviteten med båt. Midt på Kulturtorget er det tilrettelagt for mye aktivitet for ban og unge. En betongkledd bane for bl.a. bmx, skateboard og “kongen på haugen”, i tillegg til et lite lekeareal ligger svært sentralt. Fontenene i bakken oppfordrer også til lek i vann.

Kulturfabrikken vil endre bevegelsesmønsteret i Sortland. Det kommer til å trekke mange mennesker til dette området, og det er viktig med tilstrekkelig sykkelparkering og busstilbud. Bussen vil kunne kjøre i en miljøgate på nordsiden av byggene og passere Terminalbygget. Slik vil også turistenes busstilbud bli dekket.

3

Mina Nikoline Ekeberg Schjerve, LAA340, “Blå og grønne strukturer i urbane strøk”, høsten 2012

1.


P

L

A

N

Snitt A

Snitt B

Snittet viser området mellom Kulturfabrikken og Blåbyen hotell og tresirklene/stammesirklene i området.

Snittet viser lekearealet på Kulturtorget. Dette er en sentral og familievennlig plass.

Snitt C

Snitt F

Teknisk plan Målestokk: 1:500 i A1

Snittet viser fontenen en høstdag. I øyeblikket er det vann som kommer opp fra bakken, men det kan også være damp.

På nordsiden av Kulturfabrikken og hotellet er det en miljøgate som i første rekke er for buss og nødvendig transport.

Ekvidistanse: 10cm

Treklynger Bjørk, Betula utilis Furu, Pinus sylvestris Rogn, Sorbus aucuparia Pasvik Benk

Snitt D

Dette snittet viser det fysiske skillet mellom parkering og Kulturtorget. Sittekanten er av betong, men er dekket av et trelag for å bedre sittekomforten.

Benk Sittegruppe Trapp til tribune/sittetrapp Inngangspartier Handicapparkering Belysning, mast Belysning, armaturer innfelt/nedfelt i tak/bakker Belysning, fiberoptikk i bakken - “stjernehimmel” Benk med “vindmølle” og belysning Belysning, pullert Fontener i bakken Kajakk Balanselek

4

Mina Nikoline Ekeberg Schjerve, LAA340, “Blå og grønne strukturer i urbane strøk”, høsten 2012

Snitt E


A

T

T

I

D

E

N

T

Bryggekanten er belyst, og man ser de ulike effektbelysningene på moloen, i sittetrappene og ved fonteneområdet/skøytebanen.

Ved å belyse på denne måten, fremhver man stammene når det er mørkt. Referanse: Tate modern

I

T

E

T

Trappebelysning og pullerter på bryggen, og “vindmøller” på moloen.

Ute på moloen er det “vindmøller”som også lyser i mørket. Dette skaper et moment både på dag- og kveldstid. Referanse: Designet av Ingendesign

Nattidentitet Blå fiberoptikk i bakken, “stjernehimmel” Pullert med hvitt lys

0

10

20

Blå GOBO Generell belysning fra armatur på mast Lys nedfelt i bakken.Lyser opp i trekronene Fiberoptikk i trappene, tåler vann Blått lys under benkene

Siden Sortland ligger i den nordlige delen av Norge, vil mange av årets døgn ha flest timer med mørke og skumring. Å skape uterom som har spennende belysning er derfor et viktig grep for å gjøre stedet interessant også i mørketiden. Å benytte seg av GOBO- belysning som gir fine mønster på bakken, spotter som er innfelt i bakken og gir “stjernehimmel” og effektbelysning i benker og trapper i tillegg til generell belysning bidrar til å gjøre stedet tiltalende også når det er mørkt.

På vinteren er det skøytebane der det er fontener på sommeren.

Ulike mønster gjennom GOBO’er og fiberoptikk i “stjernehimmel” i bakken gir spenning også i mørketiden.

En høy mast og tre armaturer med GOBO for å tilføre noe ekstra.

5

Mina Nikoline Ekeberg Schjerve, LAA340, “Blå og grønne strukturer i urbane strøk”, høsten 2012

N

LAA340-26