Issuu on Google+

UTVIKLING FRA KIRKESTED TIL HANDELSSENTER 1660

1760

1920

2012

KIRKESTED OG JEKTELEIE

GÅRDSBRUK OG GJESTGIVERI

HANDEL OG NÆRING

REGIONSENTER OG BYSTATUS

Sortland var kirkested fra slutten av 1200-tallet. Gården lå ved Sortlandsbekken. Den fikk jekteleie i 1659. Nærheten til sjøen var avgjørende for plasseringen av både kirken og gården.

Gården ble delt i to tun på 1760-tallet. I 1777 ble gården tildelt gjestgiveribevilning. Familien Ellingsen fikk kontroll over gården i 1818, og sammen med trofaste tjenestefolk skapte de et mønsterbruk som la grunnlaget for veksten på Sortland fra slutten av 1800-tallet.

I 1920 er det begynnende sentrumsdannelse med bebyggelse langs Strandgata og etablering av større kaianlegg ved havnefronten. Flere virksomheter ble etablert i sjøkanten langs Sortlandssundet, blant annet hermetikkfabrikken. Fri næringsdrift fra 1916 skapte mer handel, som sammen med godt sildefiske førte til byggeboom. Utviklingen fortsatte utover på 1900-tallet.

Sortland har siden etableringen av fergeforbindelsen i 1948 og bruforbindelsen på 70-tallet vært et viktig trafikknutepunkt og regionsenter for Vesterålen. Kvartaler, gater og akser ble innført med reguleringsplanene etter krigen, og det ble etablert en bymessig nedre del med vekst langs sjøen, og en parkmessig øvre del med boliger. Større utfyllinger i sundet fra midten av 80-tallet, med industri, næringsvirksomhet og i dag boliger. Bystatus i 1997.

Bygning på trebrygge som stikker ut i sundet. Sjøtrapp og trebrygger på påler gir nær kontakt med sjøen (ukjent årstall).

Trebrygger på påler ut i sundet gir en harmonisk overgang mellom sjø og land. Bildet er fra 1938.

I 1941 er det fremdeles bygninger på påler ut i sundet i sentrum, men det er også noen mindre steinfyllinger med kaianlegg og bygninger.

Området ved Gammelhavna er i 1965 i ferd med å fylles igjen. Steinfyllinger med industrianlegg endrer karakteren på overgangen mot sundet.

Fra 80-tallet og utover skjer det omfattende utfyllinger i sundet. Den naturlige strandlinjen forsvinner, og forholdet til sundet endrer fullstendig karakter.

Hovedgården er en viktig del av Sortlands historie.

Kvitbrygga er flyttet flere ganger fra sin opprinnelige plassering.

Skulpturen “Havsøye” er en del av byens møte med sundet i dag.

Brua har vært viktig for utviklingen av Sortland som regionsenter.

FORHOLDET TIL SUNDET

Våningshuset i 1879. Det var kort vei fra hovedgården til sjøen og kaia.

Rødbrygga og Gammelkirka i 1897. Nær kontakt med sjøen. Naturlig strandlinje og bygniger på påler ut i sundet. Båter dradd opp i fjæra.

Strandlinjen i sentrum består i dag av fyllingskanter og rester av eldre kaianlegg. På fyllingene etableres det boligkomplekser og noe næringsvirksomhet.

IDENTITETSSKAPENDE ELEMENTER

Blåbrygga er ett av de siste byggene med sin opprinnelig plassering ved sundet.

LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk.

Kirketårnet fra Gammelkirka (1676) står i Minnelunden.

12 34567

Prosjektoppgave i Sortland - høsten 2012. Petter André Sæther


ANALYSER FYSISKE STRUKTURER OG SOSIALE MØTEPLASSER

BEVARING OG UTVIKLING

SØRHAVNA

SØRHAVNA

B

D

VIN

TE

R

Møteplasser VIND SOMMER

Avløp A

Detaljhandel/boligutvikling ved sjø/kontorer

B

Plasskrevende varehandel/diverse industri sjø/land

M

Langs sjøfronten ble det registrert mange møteplasser med gode romlige og estetiske kvaliteter knyttet til klima og landskapet rundt. Siktlinjer skaper kontakt mellom byen og sundet. Vind fra nord gjør

M

M TORGET

M

M

M

Siktlinjer mot sundet/byen

HURTIGRUTEKAIA

Historiske miljø og bygninger som må bevares

NATSTEINØYRA

Truede blågrønne strukturer

M

M

SIKTLINJE HOVEDGÅRDEN

SIKTLINJE KJEMPENHØY

God romlig/estetisk kvalitet

M

M

SIKTLINJE RÅDHUSET

M

SIKTLINJE HOTELLET

Turisme

M

TIDLIGERE BADEDAM

SIKTLINJE N. FRYDENLUND ALLE

Sikt/akse

B

A

VIN

NATURLIG STRANDLINJE

STRANDSONE

sentrum vindutsatt om sommeren, mens området i sør ligger i le med gode solforhold. I sør er strukturen i fjæra truet på grunn av planlagte utfyllinger. De ulike sonene har ulikt uttrykk og ulik bruk.

FYLLING OG BYGGING

BOLIGOMRÅDE

TORGET SENTRUM

SORTLAND KAI

STRANDSONE

BOLIGOMRÅDE

BEVARING:

BEVARING:

Relativt lite fyllinger i sundet i dag.

Siktlinjer mellom byen og sundet ved Kjempenhøy, Nordre Frydenlund allé og Sjøgata.

Sentrumsnært område med “naturlig” strandlinje enkelte steder.

SØRHAVNA

TURISTOMRÅDE

MULIG FORTETTING

Historisk bademiljø.

UTVIKLING:

UTVIKLING:

Omfattende fyllinger i sundet definerer havnefronten. Fyllingene kan bearbeides og restruktureres til ønsket uttrykk.

Sentrumsnært rekreasjonsområde tilrettelagt for friluftsliv og strandaktiviteter som bading, fisking, bål, grilling, fugletitting, jogging, utsikt etc.

Boligområdet langs sjøkanten i sentrum kan videreutvikles og fortettes slik at man oppnår et urbant uttrykk.

Rekonstruksjon av historisk badedam?

Kontakt med sjøen oppnås ved at boligene plasseres i sjøkanten, og kan forsterkes ved egen brygge og båtplass. Utadrettet virksomhet på bakkeplan vil legge til rette for folkeliv.

TORGET - SENTRUM SORTLAND KAI

Siktlinjer mellom byen og sundet ved Torggata (hotellet) og Rådhusgata. SORTLAND KAI

BLÅBYEN HOTELL

KULTURFABRIKKEN

GAMMELHAVNA

SORTLAND BRYGGE

FRYDENLUND STRAND

SJØPARKEN

Overgang mellom ulike områder

SORTLAND SENTER

Havnepromenade planlagt

KJEMPENHØY

Havnepromenade ferdig

NATSTEINØYRA

BEVARING:

Blåbrygga med original kaikant. Ett av de siste byggene i sentrum med sin opprinnelige kontakt med sundet. UTVIKLING:

Forsterke kontakten med sundet. KJEMPENHØY Planforslag

SJØPARKEN

FRYDENLUND STRAND

BLÅBYEN HOTELL

Dato: 22.07.11

Hele havnefronten i Sortland er fylt ut, og nye områder er regulert til ytterligere utfylling. På fyllingene etableres boligkomplekser, hotell og næringsvirksomhet. Havnepromenaden følger kanten av AMK Eiendom as Kjempenhøy Sortland

SORTLAND BRYGGE GAMMELHAVNA

A40-3 3D Skisse

LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk.

fyllingene, ytters mot sundet, og er regulert til en minimumsbredde på 3 m. Overgangene mellom de ulike områdene er nevnt som viktige i utkastet til retningslinjer for havnepromenaden.

12 34567

Siktlinjen mellom Hovedgården og sundet. Historiske bygg, som Kvitbrygga, Rødbrygga og kirketårnet fra Gammelkirka. UTVIKLING:

Torget som møteplass og markedsplass preget av handel, kultur og sosiale aktiviteter. Tilrettelegge for aktiviteter som skating etc.

BEVARING:

Attraksjon - selge Sortland til turistene som kommer med Hurtigruta. Vise Sortlands historie, særpreg og identitet, som kirkestedet, hovedgården, hermetikkfabrikken med fiskeboller og Blåbyen. Skape nysgjerrighet for, og tilgjengelighet til, det historiske og moderne sentrum. Legge til rette for turistaktiviteter som sjøsafari og fisking, med tilberedning av fangst.

Prosjektoppgave i Sortland - høsten 2012. Petter André Sæther


ANALYSER UTVIKLING AV STRANDLINJEN 1660

1950

I DAG

REGULERT

Rundt 1660 har strandlinjen sin naturlige form, og det er hverken brygger eller kaianlegg ved sundet. På denne tiden ble båtene enten dratt opp i fjøresteinene eller ankret opp i sundet når de kom inn til land. (Skissen er bassert på illustrasjoner fra utviklingsdelen).

Rundt 1950 er strandlinjen i sentrum noe bearbeidet med fyllinger, brygger og kaianlegg som pirer ut i sundet. Utenfor sentrum har strandlinjen fortsatt sin opprinnelige form.

Store deler av strandlinjen er i dag bearbeidet. Lune viker mellom bryggene i sentrum er fyllt igjen. Pirer som linjer ut i sundet er erstattet av store, brede fyllinger med fyllingskant som avslutning. Også utenfor sentrum er strandlinjen bearbeidet med massive utfyllinger som totalt har endret strandsonens karakter.

I reguleringsplanene er det satt av store områder til utfylling både i, og utenfor, sentrum. Sjøfronten vil følge en rett linje nord-sør, med enkelte innstikkere. Kun et par steder i sør vil mindre deler av den opprinnelige strandlinjen bli bevart. Store sjøarealer med strandsone vil forsvinne, slik at karakteren endres ytterligere.

1660

1950

I DAG

REGULERT

Naturlig strandlinje med stein og grus. Strandlinjen er i svært liten grad bearbeidet. Kontakten med sjøen og møtet med sundet skjer via fjøresteinene.

Etter hvert som båtene ble større fikk man behov for brygger og kaianlegg. På denne måten kom man seg ut til dypere vann der båter kunne legge til. Møtet med sundet ble via trebrygger på påler og kaier av pent opplødd stein.

I dag er båttrafikken i stor grad erstattet av biler. Behovet for kaianlegg er mindre, og trebryggene og den pent opplødde steinen er erstattet av steinfyllinger. Siden sundet er langgrunt kan fyllingene gå langt ut. For kommunen er dette billig tilleggsareal som de kan bruke til nærings- og boligformål. Den naturlige strandlinjen er erstattet av steinfyllinger, slik at møtet med sundet i dag er via fyllingskanter og høye vegger på bolig- og næringsbygg.

I følge reguleringsplanene kan det i fremtiden fylles ytterligere i sundet, både til bolig- og næringsvirksomhet. For at boligene skal få maksimal utsikt og sjøkontakt kan det se ut som om fyllingene må lenger og lenger ut i sundet, og bygningene høyere og høyere opp. Fortsetter denne utviklingen vil møtet med sundet i fremtiden i større grad være via høye vegger og bratte fyllingskanter, med en smal havnepromenade ytterst, på toppen av fyllingen.

Åpent og nær kontakt med sundet

Åpent og relativt nær kontakt med sundet

Ryggen mot sundet og avstand til sjøen

“Utforming av Havnepromenaden skal bidra til å gi Sortland et tydelig ansikt mot sundet”*

MØTET MED SUNDET

(* Fra “Forslag til retningslinjer for havnepromenaden i Sortland sentrum”)

LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk.

1234567

Prosjektoppgave i Sortland - høsten 2012. Petter André Sæther


DISKUSJON PLASSERING KOMMUNENS RETNINGSLINJER

ALTERNATIV 1

ALTERNATIV 2

ALTERNATIV 3

Havnepromenaden lengst ut mot sjøkanten langs hele strekningen.

Havnepromenaden på innsiden av bebyggelsen som stikker ut i sundet. På denne måten unngås konflikt med private soner, og det skapes variasjon langs havnepromenaden.

Med økt bredde unngås konflikt med private soner. Brede utsikkere på sørsiden av bebyggelsen kan skape kontakt med sjøen der havnepromenaden ellers går på innsiden av bebyggelsen.

I områder med mer naturlig strandlinje kan havnepromenaden følge strandlinja for å skape nærhet til sjøen. Ved at havnepromenaden bukter seg langs strandlinjen skapes det variasjon.

KOMMUNENS RETNINGSLINJER

ALTERNATIV 1

ALTERNATIV 2

ALTERNATIV 3

Fokus på overganger mellom områder.

Fokus på overgang mellom soner

Eget uttrykk i hver sone, overganger skaper helhet.

Fokus på helhet og sammenheng.

Ved en promenade gjennom ulike soner kan det skapes sammenheng og dynamikk ved å fokusere på overgangene mellom sonene.

Ved eget uttrykk i hver sone er overgangene mellom sonene viktige for å skape sammenheng.

En overordnet plan for hvordan havnepromenaden skal utformes vil skape en større helhet og sammenheng enn hva fokus primært på overgangene gjør. Ved at reguleringsplanene må forholde seg til en overordnet plan, vil helheten sikres langs hele promenaden.

ALTERNATIV 1

ALTERNATIV 2

ALTERNATIV 3

Tenne bål

Fiske

Oppleve vinden

Tilrettelegging for båltenning der det er lunt og uten fare for brannspredning.

Tilrettelegging for fisking der det er gode fiskeplasser.

Vinden oppleves best på et værutsatt sted, gjerne ut i sundet.

“Havnepromenaden skal plasseres lengst ut mot sjøkanten, og skal være offentlig tilgjengelig hele året.”

SAMMENHENG

“For å oppnå en sammenhengende Havnepromenade der materialbruk og utforming vil variere skal overgangen ivaretas spesielt.”

STEDENE UNDERVEIS KOMMUNENS RETNINGSLINJER

?

100 m

?

100 m

?

“For å oppnå en spennende, variert og opplevelsesrik Havnepromenade skal det legges inn “hendelser underveis”. Dette skal skje med en min. avstand på 100 m. Dette kan være utkikkspunkt, kunstprosjekt, bålplass, lekeskulpturer, fiskeplass, trapper ned til sjøen og lignende.” Sier ikke noe om hvilken hendelse hvor. For best opplevelse må de ulike aktivitetene plasseres der det er mest hensiktsmessig.

Kilde: Retningslinjer for Havnepromenaden i Sortland sentrum. Forslag 09.02.11

LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk.

1234567

Prosjektoppgave i Sortland - høsten 2012. Petter André Sæther


DISKUSJON BREDDE KOMMUNENS RETNINGSLINJER

ALTERNATIV 1

ALTERNATIV 2

ALTERNATIV 3

Bredde 3 m

Bredde 8 m

Bredde 12 m

Ingen promenade på yttersiden

En bredde på 8 m skaper avstand til de private områdene, og kan for eksempel brukes langs kanaler på solsiden av bebyggelsen.

En bredde på 12 m gir plass til en skjermet privat sone inntil bygget, og en offentlig promenade på et lavere nivå. Alternativt kan en bredde på 12 m på ett nivå gi en åpen promenade som legger til rette for aktiviteter.

For å unngå konflikt med private områder er et alternativ å legge havnepromenaden på innersiden, og la bygningene møte sundet direkte, for eksempel langs kanaler.

ALTERNATIV 1

ALTERNATIV 2

ALTERNATIV 3

Slakere fyllingskant gjør sjøen mer tilgjengelig, og gjør det mulig med vegetasjon på skråningen mot sjøen.

Avtrapping mot sundet gjør sjøen mer tilgjengelig.

Bryggekant som stikker utenfor fyllingen gir større nærhet til sjøen, og gjør det mulig å fortøye en båt.

ALTERNATIV 1

ALTERNATIV 2

ALTERNATIV 3

En sitteplass med gode solforhold.

En sitteplass med god utsikt.

En sitteplass i le.

“Havnepromenaden skal ha en minimumsbredde på 3 m.” Ved en bredde på 3 m kommer havnepromenaden tett inn på private områder der den går rundt boligkomplekser. En smal promenade kan fungere der den går i mer naturlig terreng, mens den bør være bred og åpen ved møteplasser som torget.

SNITT MOT SJØ KOMMUNENS RETNINGSLINJER

?

Retningslinjene sier ikke noe om hvordan snittet mot sjøen skal være. Men dagens bratte fyllingskant gjør sjøen lite tilgjengelig.

HVILEPLASSER KOMMUNENS RETNINGSLINJER

min. 50 m

min. 50 m

“Det skal plasseres benker/sittemulighet langs Havenpromenaden, minimum avstand 50 m.” Sier ikke noe om hvor sitteplassene skal være, eller hvilken kvalitet stedet skal ha. Sitteplasser bør plasseres med maksimal avstand, men også på kvalitativt gode steder.

LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk.

Kilde: Retningslinjer for Havnepromenaden i Sortland sentrum. Forslag 09.02.11

1234567

Prosjektoppgave i Sortland - høsten 2012. Petter André Sæther


PRINSIPPER STRANDSONE Askevågen, Atlanterhavsveien

1

5 Ligger like ved boligområde og molo med småbåthavn i dag.

Primært steinfyllinger med industrianlegg i dag.

Området bør ha et røft preg som krever liten grad av opparbeidelse.

Fyllingskanten kan bearbeides med utstikkere, mens enkle og røffe sitteelementer kan plasseres direkte på steinfyllingen.

1

6

Askevågen, Atlanterhavsveien

2 3

I dag er dette et sentrumsnært område med naturlig strandlinje.

Likt området over, preget av steinfyllinger og industrianlegg.

Området krever liten grad av opparbeidelse fordi strandlinjen bør tas vare på. Det kan settes opp skur som gir le for vinden, og diskré utsiktspunkter kan plasseres på steinfyllingene nord og sør for strandlinjen.

Fyllingskanten kan bearbeides med utstikkere, og eventuelt avsluttes med bryggekant, siden området ligger nært bebyggelsen i sentrum.

Zona de Banys, Barcelona

4

Krever liten til middels grad av opparbeidelse.

5

7

3

Rolfsbukta, Fornebu

Geitøya, Atlanterhavsveien

Krever liten til middels grad av opparbeidelse.

Mot sentrum kan fyllingen ha frittvoksende strandvegetasjon. Enkle og røffe sittelementer kan plasseres direkte på fyllingen.

2

Dania Park, Malmö

7 6

Område med fyllinger i sundet.

Dette er et område som i dag har en relativt stor fylling ut i sundet.

En arkitektonisk utforming av fyllmaterialet vil gi en variasjon til de andre fyllingene.

Området krever middels grad av opparbeidelse, for eksempel i form av en fiskeplattform som går ut i sundet fra steinfyllingen.

Snefjord, Måsøy

Sitteelementer med røft preg passer i et maritimt miljø.

8

Krever middels grad av opparbeidelse.

BOLIGOMRÅDE

4 Litt ruskete område i dag. Små bygg i sjøkanten kan gi le for vær og vind. Sitteelementer i fjæresteinene eller en brygge ut i sundet kan forsterke kontakten med sjøen. Krever liten til middels grad av opparbeidelse.

Askevågen, Atlanterhavsveien Fornebu

8 Overgang til boligområdet i sentrum. Ved at promenaden plasseres på et eget, lavere nivå enn bebyggelsen, skapes avstand til boligene og nærhet til sjøen.

Askevågen, Atlanterhavsveien “Stien langs sjøen”, Harstad

Dania Park, Malmö

Dania Park, Malmö

Dania Park, Malmö

Krever middels til høy grad av opparbeidelse.

Natsteinøyra, Sortland

LAA340 - Blå og grønne strukturer i urbane strøk.

Sluseholmen, København

Prosjektoppgave i Sortland - høsten 2012. Petter 1 2André 3 4 Sæther 567


PRINSIPPER Odda sjøfront, Odda

BOLIGOMRÅDE 9 Boligområde på fylling, med havnepromenade på innersiden.

Tjuvholmen, Oslo Schoonrewoerd, Nederland

Forum 2004, Barcelona Dania Park, Malmö

BO 01, Malmö

Rolfsbukta, Fornebu

Tjuvholmen, Oslo

En alternativ løsning kunne vært hus langs “kanaler”, med en bred promenade på sørsiden av bebyggelsen. Dette skaper avstand til private soner, og nærhet til sjøen. Krever høy grad av opparbeidelse.

TORGET - SENTRUM 13 Torget møter sjøen via en steintrapp og trebrygger. En slakere avtrapping ville skapt større nærhet til, og mulighet for aktiviteter i, sjøkanten. En tidevannsskulptur vil kunne forsterke møtet. Krever stor opparbeidelsesgrad.

10

14

Nye boliger under oppføring på fylling, med havnepromenaden på innersiden av bebyggelsen.

På torget foregår det i dag blant annet aktiviteter som skating.

Hus langs “kanaler”, der husene møter sjøen direkte, og ikke via en fyllingskant, ville gitt en smidigere overgang, og en større nærhet til sjøen. Krever høy grad av opparbeidelse.

Et bygg i sjøkanten kan legge til rette for slike aktiviteter ute, samtidig som det kan være restaurant eller torgboder inne. Krever stor grad av opparbeidelse.

BO 01, Malmö

9

13 11

16

10

14

15

12

11

SORTLAND KAI

Utfyllingsområde i sentrum som er tenkt videre utfyllt til boliger.

15

Fyllingskantene kan forsegles med trebrygger og trevegger, alternativt en slak helning mot sundet med pent opparbeidet fyllingskant og promenade. Krever stor grad av opparbeidelse.

Blåbrygga er ett av de siste byggene i Sortland med sin opprinnelige plassering ved sjøen. Bygget med kaikanten og det maritime miljøet bør derfor bevares og integreres som en del av havnepromenaden.

12

Krever liten grad av opparbeidelse.

Boligområde på steinfylling, der bratt fyllingskant skaper avstand til sjøen. Promenaden ligger i tillegg tett inn til private soner. Hvis husene hadde møtt sjøen direkte, ville overgangen vært smidigere, og nærheten større. Zona de Banys, Barcelona

Sluseholmen, København

Västra Hamnen, Malmö

strukturer i urbane strøk. 1LAA340 2 3 4- Blå 5 og 6 grønne 7

Amager, København

Krever høy grad av opparbeidelse.

16 Kulturfabrikk og etter hvert hotell bygges i dette området. Område som krever høy grad av opparbeidelse, med trebrygger, torg og avtrapping mot sjø. Kontakt med det historiske Sortland. Attraksjoner og aktiviteter for turister som kommer med Hurtigruta.

Blåbrygga, Sortland

Prosjektoppgave i Sortland - høsten 2012. Petter André Sæther


LAA340-28