Issuu on Google+

sortland torg Dagens situasjon

Introduksjon

82

Med torg forbinder man gjerne et sted for handel, og som myldrer av aktivitet. De er ofte sentrale møteplasser for byens innbyggere. Torget ligger sentalt i Sortland sentrum, men tross sin plassering er den i dag relativt lite brukt. Den har lite å by på av innhold og ser nokså slitt ut. Som møtested blir den danket ut av de to kjøpesentrene henholdsvis nord og sør for torget.

Torget

82

I tillegg vil Kulturfabrikken, når den står ferdig i 2014, muligens flytte tyngdepunktet i byen lenger nordover. Hvorfor da satse på torget som byens midtpunkt? 82

Alle byer trenger en sentral møteplass, som ikke er «privatisert» og som forlanger handel. Byer trenger møteplasser der man kan betrakte, møte, samhandle – og rett og slett bare «være».

Fokusområde for analysen

Hotell

Parkeringshus Parkering, både regulerte og «annet»

Parkeringshus

Vei med tosidig parkering

Vei med ensidig parkering

Hovedvei - riksvei 82

Sentrumsgate uten gateparkering

Parker

Andre offentlige grøntarealer

Private hager

Møteplasser

Akser Landemerke

Viktig forbindelse mellom sentrum og sjøfront Barriere

Torget - konvekst rom

Akser og barrierer Det er få siktlinjer gjennom sentrum til sjøen. Siktlinjene stanses gjerne ved en bygning foran sjøen. En viktig akse går fra hotellet via torget til sjøen.

Vinter

Vår

Sommer

Sikt til torget

Strandlinje 1950

Høst

Klima Vindretningene i Sortland er i hovedsak sørvest vinterstid og nordvest sommerstid. På grunn av plasseringen til byggene rundt, er torget nokså skjermet for vinden. Solforholdene er også svært gode.

Synlighet Torget er ikke godt visuelt linket med andre sentrale gater. Torget er noe synlig fra parkeringsplassene sør og nord for torget. Den beste sikten inn på torget er fra kvartal 13 og Paviljongparken.

Strandlinje 2012

Historisk utvikling Den opprinnelige strandlinjen har stadig flyttet utover ved hjelp av landfyllinger. En følge av dette er at det er en mangel på kontakt med vannet i sentrum. Sjøen er lite tilgjengelig i sentrum. Vannkanten preges av parkering og næringsvirksomhet, samt nye boligprosjekter som privatiserer strandlinjen.

Paviljongparken Torget Sortland storsenter

Skibsgården kjøpesenter

Området Kjøpesenteret Skibsgården

Urmaker Ediassen Ekspedisjonen, Dampen (cafe’ og restaurant) Blue Bag (ungdomsklær og ekstremsportsutstyr), Bibliotek, spa, hårsalong, parfymeri, Induco (klær) Rampelys AS, TV- og filmproduksjon Lagerhall Vesterålen tingrett

Selve torget er preget av å ha kommet i skvis mellom de to store kjøpesentrene i byen - det er her folk ønsker å være. Torget har få attraktive handelsmuligheter å tilby besøkende. Til tross for dette er det en viss aktivitet på dagtid - på dagtid er det barn som leker der, på på kveldstid samles ungdommer der.

Sortland musikkskole og kulturskole Alanya kebab Floriss, Kansas (klesbutikk) Interoptikk, Milano pizza, Miscela kaffebar Sortland storsenter

LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk

Høsten 2012

Anette Lunde Saastad


konseptanalyse

Programplan

Formkonseptet Lars Saabye Christensen har skrevet at «Langøyas slake, grønne buer er en omvendt speilbilde av Hinnøyas voldsomme og spisse profil» (Norges kyst). Dette sitatet har inspirert meg i formgivningen av torget. Alle elementer skal ha både spisse og buede former.

Overordnet mål Styrke torget slik at den fremstår som en attraktiv møteplass for byens beboere, og for befolkningen i Vesterålen forøvrig.

Delmål Forsterke FORBINDELSER ved torget Strategier • Sjøgata forlenges forbi torget og inn mot Skibsgården kjøpesenter. Sjøgata blir en gågate, men med mulighet for varelevering. For å få dette til må parkeringsplassen sør for torget fjernes, likeledes lagerbygningen på torget. Det nye parkeringshuset fjernes fra sitt nåværende beliggenhet og flyttes over veien slik at den ligger inntil storsenteret. • Sortland storsenter skal få ny inngang direkte fra torget, og Skibsgården kjøpesenter får inngang ut mot nye Sjøgata i retning torget. Slik vil torget vil få styrket sin posisjon ved å bli en sentral forbindelse mellom kjøpesentrene. • Vest-og østsiden av sentrum knyttes tettere sammen ved å opparbeide Paviljongparken og skape en god forbindelse derfra til torget gjennom kvartal 13. • Skape bedre tilgang for syklister. Forsterke AKTIVITETEN på torget Strategier • Stimulere til etablering av nye forretninger og spisesteder i de mest sentrale sentrumsgatene og rundt torget. • Etablere vannspeil på torget med mulighet for lek med vann. Vinterstid gjøres den om til skøytebane. • Vann- og dampdyser • Forsterke FORBINDELSEN mellom sjøen og sentrum Strategier • Forbindelsen til sjøen forbedres ved å utvide oppholdsarealet ved vannet. Det skal være plass til mange, med mange “sittetrapper”. Nedtrappingen blir gradvis for å beholde følelsen av trygghet og beholde kontakten med torget. • Piren forlenges slik at man får fri sikt til sundet i sør.

Formkonseptet kan uttrykkes slik:

Fløyel med brodd

SJØGATA forlenges og gjøres om til gågate. I sin forlengelse møter den Frydenlunds alle, som i sin tur forbinder sentrum til marka. Gangvei langs bryggekanten

Materialer

Romdannende elementer

Kebony impregnert furu. Norskprodusert kjerneved av furu. Brukes i benker, på bryggen og på treplatting ved vannspeil.

Migmatitt, helst lokale Lys betong, grovkostet. fra lokale brudd. Finnes Plasstøpes på torget. på Langøya ig Hinnøya. Brukes som kant ved vannspeil, ved plantefelt og mur ved gressbakkene.

Elvegrus. Brukes i felt med bjørketrær.

Storgatesten. Brukes i der bilkjøring kan forekomme (Sjøgata).

Rustfritt stål. Brukes som dilatasjonsfuge for plasstøpt betong.

Vegetasjon Sortland storsenter får ny inngang fra torget

Forbedret kontakt med sjøen

Betula pubenscens (dunbjørk).

Populus balsamifera (balsampoppel)

Spiraea betulifolia (bjørkebladspirea)

I tillegg: gress i gressbakkene.

LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk

Høsten 2012

Anette Lunde Saastad


Illustrasjonsplan

M책lestokk 1:250


Torget med vannspeil og bjørketrefelt, sett fra Strandgata

De bør legges til rette for etablering av cafeer, butikker og andre publikumsrettede funksjoner på torget. I bakgrunnen sees baksiden av d to gressbakkene.

Sikt fra torget mot Strandgata. Felt med busker og balsampoppel.

Sikt fra Sjøgata og vestover inn mot torget.. De to elementene til høyre er “gressbakker” kledd inn i en mur av gneis. Med sin høyde på 1,5 m på det høyeste, fungerer de også som romdannende elementer. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad


Oversikt over torget, sett fra sør. Vanndysene skal ha variende høyder. Annenhver dyse er en dampdyse. Om kvelder slås vanndysene av, og dampdysene kommer på. Vanndysene slås av for vinteren i oktober, mens dampdysene fortsetter å være i bruk gjennom hele vinteren.

LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk

Høsten 2012

Anette Lunde Saastad


Teknisk plan

N M책lestokk 1:250


LAA340-27