tatet av gjennomgangen av stuFilosofen Martha C. dieprogramporteføljen vi står Nussbaum mener i en kronikk i foran. Vil vi prioritere klima- og Morgenbladet i juni i år, at vermiljøfeltet og tenke at det kun er den befinner seg i en utdande teknisk økonomiske fagene ningskrise. Krisen knytter seg som har noe å bidra med? Vil vi til de radikale endringer som er redusere vår samlede innsats i underveis ”i hva demokratiske humanvitenskapene og kunstfasamfunn lærer sine barn”. Nagene som trengs for å stimulere sjonene er tørste på nasjonal studentenes evne til å se seg selv profitt og kvitter seg ubekymret som medlemmer av en heterogen med elementer i sine utdanglobal verden, egenskaper som ningssystem som retter seg mot vi alle trenger når vi skal finne ferdigheter som trengs for å løsninger på våre sirkumpolære holde demokratiet i live. Nussutfordringer – på klima- og baum spår at om denne trenden miljøutfordringene? fortsetter, kommer land over hele verden snart til å ha generasjoner Flere av artiklene i av nyttige, faglige, teknisk adedette nummeret av Podium berøkvate menneskemaskiner som rer ulike sider av denne demomangler evner ”til å tenke seg kratiske betydningen av kunstfahvordan det er å være i et annet gene. I Sonjasdotter, Siepen og menneskes sko”- borgere som Vetters artikkel om prosjektet kan tenke selv og kritisere Lesson in Sustainability beskritradisjoner. ves et undervisningsprosjekt hvor man ved bruk av kunstfagHvilke endringer er det lig innsikt og arbeidsmetoder Nussbaum har i tankene? Hun undersøker og bringer fram ny peker på tendensen til at humankunnskap om konsekvensene av vitenskapene og kunstfagene får storsamfunnets utvinning av mindre betydning, ja, endog blir naturressursene på Nordkalotfjernet som undervisningsfag i ten; hvilken kulturell og symgrunnskolen og høyere utdanning bolsk betydning ressursutvini mange land. Hun mener også at ningens endringer av natur og det hun kaller de humanistiske samfunn har for lokalbefolkninsidene ved natur- og samfunnsvigen. Niels W. Lund ser i artiktenskapene – de oppfinnsomme kelen om eksperimentell kunstog kreative sidene - taper terreng forskning på hvordan dagens og når regjeringer og makthavere fremtidens kommunikasjonsteksøker kortsiktige fortjeneste ved å dyrke fram de nyttige ferdighetene nologi kan endre produksjon og formidling av opera i retning av som retter seg mot tekniske og virkelig universell skaping og økonomiske gevinster. Makthatilgjengelighet. Linda Wilhemverne ser ut for å betrakte humansis i dag og hvordan den skal sen beskriver i sin artikkel vitenskapene og kunstfagene som formes i undervisning og utøoverflødigheter som ikke bidrar til hvordan dramafaget kan brukes velse. Vi vil undersøke hvorsom refleksjonsverktøy i utvikå styrke landenes komparative dan vi gjennom våre fag kan lingen av effektive og refleksive globale konkurransefortrinn. bidra til å styrke evnen til å bedriftskulturer. være en intelligent ”leser” av Ikke så særlig aktuell medmenneskers historie, følelVed Det kunstfaglige problemstilling i Norge? I et hvert ser, ønsker og lengsler: En fakultet har vi nå satt oss som fall ikke ved Universitetet i Tromvidere kultiveringen av sympati mål å utvikle fagseminarer for sø (UiT) som etter fusjonen med som spiller en nøkkelrolle i et ansatte og studenter, seminarer Høgskolen har fått sitt eget kunstvelfungerende demokrati. faglige fakultet. Kan så være, men hvor vi søker svar på hva som det gjenstår å se hva som blir resul- er en relevant kunstnerisk prak- Kjell Magne Mælen - dekan
Kunstfagenes demokratiske betydning
2 - Podium
P