Page 1

En ekte k s r o t s t t e r d opp jeg er... Foresight - NCE Aquaculture Kunnskapsparken Bodø AS


foresight

-prosjekt i NCE Aquaculture Rapporten er skrevet av Kunnskapsparken Bodø AS,som også har stått for gjennomføringen av prosjektet i samarbeid med NCE Aquaculture. Prosjektgruppen i Kunnskapsparken har bestått av: • Tomas Norvoll • Sissel Ovesen • Carl Erik Nyvold

• Morten Hyldborg Jensen • Jone Gjerde • Hannu Koivunen • Reidar Heggedal • Bjørn Steinar Sæther • Øystein Steiro • Paul Birger Torgnes • Kjell Lorentsen • Stig Fossum • Dag Hansen • Steinar Olaisen • Gunder Strømberg • Steinar Johansen • Thor Andersen • Erlend Waatevik • Sigurd Rydland • Karsten Nestvold • Aino Olaisen • Pål Hofstad • Olav Dyrnes • Svenn Are Jensen • Bjørn G. Nielsen Design: Kreoteket, Bodø Illustrasjoner: God Strek, Andenes ISBN: 82–8151–011-0 Bodø, desember 2008

• Innledning • Status • Kort om valg av scenarioanalyse • Trender • Fire framtidsscenarier for oppdrettstorsken • Scenario: Torskebaronen • Scenario: Compagniet • Scenario: Småbrukeren • Scenario: Hoffleverandøren • Veien videre

s. 4 s. 6 s. 8 s. 9 s. 14 s. 17 s. 21 s. 24 s. 27

oppbygging av rapporten Problemstilling og bakgrunn for prosjektet diskuteres innledningsvis. Videre gis en oppsummering av nåsituasjonen for torskenæringa og en redegjørelse for bruken av framtidsmetodikk. Avslutningsvis presenteres fire alternative scenarier..

forord Kunnskapsparken Bodø har på oppdrag fra NCE Aquaculture gjennomført en scenarioanalyse. Formålet var å skape framtidsbilder for hvilken status norsk oppdrettstorsk har i markedet i 2023. Resultatene fra prosessen skal være til støtte i det videre arbeidet med å utvikle en strategi for havbruksnæringen og da spesielt med fokus på oppdrett av torsk. Formålet med framtidsbildene er ikke å forutsi framtiden, men å vise hvordan ulike krefter kan påvirke framtiden for produktet i ulike retninger. Det er mye usikkerhet forbundet med framtiden, spesielt når man skal se femten år fram i tid. Det å forholde seg til denne usikkerheten vil kunne gjøre at næringen blir bedre beredt og handlingsdyktig. Akvakultur er en av de tre store satsingsområdene i VRI Nordland (Virkemidler for Regional Innovasjon). I VRI er foresight et viktig verktøy både for å lage strategier og for å bidra til erfaringsspredning på tvers av satsingsområdene. Resultatene fra denne rapporten inngår som en del av det pågående arbeidet med VRI Nordland. Prosjektgruppen ønsker å takke deltakerne i NCE Aquaculture for interessante innspill og synspunkter. De mangler og feil som rapporten måtte ha står helt og fullt for forfatterenes regning. Prosjektet er gjennomført i perioden april – desember 2008. Bodø, desember 2008

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

2

Partnerskapet i NCE Aquaculture har på møte i Bodø 11. april 2008 identifisert og prioritert trender. Følgende deltakere i partnerskapet deltok:

innhold

3


om

innledning

VRI Nordland (Virkemidler for Regional Innovasjon) har satt akvakultur som et av sine satsingsområder. Denne rapporten skal også fungere som bakgrunn for videre satsing innen VRI Nordland, da spesielt med fokus på akvakultur. Samtidig ser man at mange av de utfordringene som identifiseres for havbruksnæringen i denne rapporten, også vil være aktuelle for de andre satsningsområdene i VRI Nordland. Oppdrettsnæringens torskesatsing står på mange måter på terskelen til å kunne bli en svært stor og betydningsfull næring for landet. Nesten all produksjon av sjømat i Norge er rettet mot eksport, og vil også være det i framtiden. Norsk oppdrettstorsk vil ikke bare møte konkurranse fra andre torskeprodusenter, konkurransen vil sannsynligvis i langt større grad komme fra helt andre

matvarer som finnes i de samme markedene. Det vil være viktig for bedriftene som skal arbeide og utvikle seg, i en til dels uoversiktlig hverdag, og være forberedt på hvilke endringer og utfordringer som kan oppstå. Gjennom bruk av scenarier vil en i dette prosjektet forsøke å tegne opp en del alternative utviklingsmuligheter basert på endringer i omgivelsene. Scenariene kan danne grunnlaget for en god og nyttig diskusjon om hvilke grep som bør tas for å gjøre bedriftene og NCE Aquaculture best mulig rustet for å være konkurransedyktig også i framtiden. Gjennom scenariene kan en både bidra til å få en konstruktiv intern debatt om næringas framtid, samtidig som det er et nyttig virkemiddel for å gjennomføre en diskusjon rettet mot myndigheter og andre beslutningstakere. Målet med prosjektet er ikke å gi en nøyaktig framskriving av hvordan utviklingen vil bli, men å få fram alternative bilder for hvordan oppdrettsnæringa kan se ut i framtiden. Scenariene kan deretter brukes enten til å diskutere næringens ønskede framtid og til å treffe strategiske beslutninger, eller som grunnlag for å skape en beredskap for å møte framtidige utfordringer. Valg av problemstilling er en viktig del av prosessen med å lage troverdige framtidsbilder, det er avgjørende at problemstillingen framstår som relevant for den virkeligheten og de utfordringene aktørene vil møte. I dette prosjektet er det, i sam-

råd med styret for NCE Aquaculture, valgt en problemstilling som knytter seg til hvilken status norsk oppdrettstorsk vil ha i framtiden. ”Hvilken status har norsk oppdrettstorsk blant konsumentene i 2023?” Bakgrunnen for dette valget av problemstilling kom av at oppdrettstorskens status hos konsumentene har mye å si for hvordan man kan prise varen, hvilke salgskanaler som kan brukes og hvordan torsken vil framstå i konkurransen mot andre matvarer. Samtidig er omdømmet til produktet mulig å påvirke gjennom tilrettelegging av produksjon, forskning og utvikling av nye produkter og metoder og gjennom merkevarebygging og markedsføring. En avgjørende faktor for kvaliteten på scenariene er at de er relevante for de aktørene som jobber med havbruk i det daglige. Det er lagt stor vekt på å skape scenarier som har sin bakgrunn i praktiske erfaringer og kunnskap, mer enn å fokusere på akademiske tilnærminger. I forbindelse med NCE Aquacultures partnerskapskonferanse 10-11 april 2008 ble det gjennomført et betydelig arbeid knyttet til utarbeidelsen av scenariene. Videre har prosjektgruppen i Kunnskapsparken bearbeidet de innspillene som kom fram på partnerskapskonferansen i dialog med sekretariatet til NCE Aquaculture.

Havbruksklyngen langs nordlandskysten har siden 1970 årene vært med på å skape en av Norges viktigste eksportnæringer. Norsk havbruksnæring gir 19 milliarder (2006) i eksportinntekter, sikrer bosetting langs kysten og ivaretar mange viktige verdier i samfunnet. Klyngen er bygget opp gjennom utvikling av laks som oppdrettsart, og har medført utvikling av virksomheter innen oppdrett, produksjon av utstyr, fôrproduksjon, salg og eksport, forsknings-, utviklings og finansieringsvirksomhet. Det er et stort potensial for videre utvikling av lakseoppdrett, utvikling av torsk som oppdrettsart og for utvikling av andre arter som for eksempel steinbit, kveite, skjell, og kråkeboller.

NCE Aquaculture fokuserer på verdiskapning og innovasjon knyttet til kommersiell produksjon av oppdrettsfisk og sjømat for et globalt marked. Klyngen er komplett og består av selskaper innen produksjon av yngel og matfisk, prosessering og foredling, fôrproduksjon, teknologi, helse og miljø, finans, samt FoU og kompetanseinstitusjoner. Dette er aktører som i kraft av kompetanse og ressursmessig fundament vil spille en avgjørende rolle i videre utvikling av norsk havbruk.

Havbruksaktører og havbruksrelaterte bedrifter i Nordland har gjennom flere år jobbet tett sammen og etablert en effektiv klynge. Bedriftenes bredde og faglige tyngde gir unik kompetansetilgang i klyngen. Dette utgjør et sterkt fundament for samarbeid og felleskap i utviklingsarbeid, markedsarbeid, rekruttering av kompetanse, og i å internasjonalt synliggjøre ei spennende og kompetanseintensiv havbruksnæring.

NCE Aquaculture representerer en viktig satsing for å videreutvikle ei viktig havbruksnæring og en sterk bedriftsklynge, det vil være et viktig bidrag til satsing i nordområdene, og det vil være viktig for Norge som en fremtidig stor leverandør av bærekraftige marine produkter til et globalt marked.

Partnerskapet bak NCE Aquaculture er formalisert gjennom forretningsmessige avtaler og består av følgende bedrifter:

NCE Aquaculture skal være et lokomotiv i videreutvikling av norsk havbruk og relaterte virksomheter. Klyngen skal:

Aker Seafoods ASA

Lofitorsk AS

AKVA group ASA

Nordlandsbanken

Mainstream ASA

Nova Sea AS

BioMar AS

Helgelandstorsk AS

Codfarmers ASA

Plastsveis AS

Fiskeriforskning

Rapp Marine AS

Fjord Marin Holding ASA

Skretting AS

Gildeskål Forsøksstasjon

Tysfjord Marine Holding AS

Høgskolen i Bodø

Kunnskapsparken Bodø AS

Regionen har sterke tradisjoner for marin verdiskapning, og havbruk skaper store verdier og gir grunnlag for mange og kompetansekrevende arbeidsplasser. Det er store forventninger til videre vekst i havbruksnæringa både regionalt og nasjonalt, og klyngen har sterke forutsetninger for å være et lokomotiv i denne utviklingen.

Tekst hentet fra NCE Aquaculture

• Utvikle torskeoppdrett som et nyttige virksomhetsområde i klyngen • Etablere en felles og nasjonalt koordinert strategi innen forskning og utvikling • Utvikle prosesser, utstyr og innsatsfaktorer som skaper de beste forutsetninger for effektiv oppdrett av de arter klyngen fokuserer på • Utvikle en felles strategi for å sikre at klyngen fremstår som attraktiv i forhold til å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse de kommende år • Videreutvikle og forsterke nett- verksfunksjoner, møteplasser og formidlingskanaler. Nettverket skal være forpliktende, inkluderende og basert på vilje til felles kunnskaps utvikling og kunnskapsdeling

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

4

Hvordan ser framtiden for torskeoppdrett ut? Mange mener at torsk som oppdrettsfisk har et stort potensial, men hvordan vil næringen utvikle seg? Hvem blir de store aktørene? Hvilken konkurranse møter næringen fra andre matvareprodusenter? Dette er noen av spørsmålene som det er viktig å ha et forhold til når en skal lage strategier for framtiden. Nå som klyngen utviklet gjennom Arena Havbruk er godkjent som Norwegian Centre of Expertice er det et behov for å lage en robust strategi for dens videre utvikling. Samtidig står oppdrettsnæringen overfor store strategiske utfordringer knyttet til torskesatsingen.

NCE Aquaculture

5


status For å kunne si noe om hva som er mulige og sannsynlige framtidsbilder er det nyttig å hente lærdom og erfaring fra historien. Målet er å finne klare trender som påvirker omgivelsene til problemstillingen, i tillegg til å skape en forståelse av hva som har påvirket utviklingen fra til i dag. Havbruksnæringen er en av Norges viktigste næringer. Totalt gir norsk havbruksnæring opp mot 20 milliarder kroner i eksportinntekter, og er med sin desentraliserte lokalisering med på å sikre arbeidsplasser og sysselsetting i mange kystkommuner. Nordlandskysten har svært gode betingelser for oppdrett, og i regionen har det vært betydelig aktivitet helt siden 1970-tallet. Den viktigste arten har vært og er laks, men det foregår en kontinuerlig utvikling av nye arter i oppdrett spesielt aktuelt for oppdretterne i Nordland er videre satsing på torsk.

80 – tallet:

I dag:

• Tidlig 80-tall startet første matfisk produksjonen med torsk

• I 2007 ble det solgt 9600 tonn (rundvekt) oppdrettstorsk, en nedgang fra 11087 tonn året før. Solgt mengde hadde en første håndsverdi på 222 millioner kroner, en nedgang på om lag 40 millioner.

• 1983 - Forskere ved Havforsk ningsinstituttet viste for første gang frem hvordan et stort antall torskeyngel kan produseres i poller. Oppdrett av torsk var et faktum • 1985 - Regjeringen åpner for fri etablering av settefiskanlegg

90 – tallet: • 1991 - USA innførte straffetoll på norsk oppdrettslaks

• 1971 - Landsdelens første fiskeoppdrettsselskap opprettet (Flakstadvåg) • 1972 - Flere aktører starter opp med lakseoppdrett. Samme år ble første samling av fiskeoppdrettere fra Nord-Norge arrangert på Fauske • 1974 - 1979 - Jens Evensen havrettsminister. Internasjonal aksept for norsk suverenitet på kontinentalsokkelen, med full norsk råderett over natur ressursene

• 1992 - Svart hav utenfor Canada og Newfoundland. Verdens til da muligens rikeste torskestamme hadde kollapset. Samme år var det flere konkurser i oppdrettsnæringa. • 1994 - Konsolideringen av opp drettsnæringa starter • 1997 - Norge og EU inngikk lakseavtalen

2000 – tallet: • 2000 - Fjord Seafood børsnoteres

• 1977 – Opprettelse av fiskeopp dretterlag i fylkene. Samme år stopper fiskeriminister Eivind Bolle tildeling av nye konsesjoner

• 2001 - Stort lakseprisfall

• 1978 - Startskuddet for eksport av laks til USA

• 2006 - 2007 - For første gang er eksportverdien av norsk oppdretts fisk større enn for villfanget fisk. Oppdrettstorsk står for ca 17 prosent av all torskeeksport fra Norge

• 2005 - Fjord Seafood flyttet hovedkontoret fra Brønnøysund til Oslo

• 2006 - Codfarmers børsnoteres • 2007 - Den første økologiske oppdrettstorsken slaktes hos Villa Cod Farm AS • 2007 - NCE Aquaculture ble utpekt som ekspertsenter innen havbruk i Norge

• I 2007 ble det satt ut 12,5 millioner torsk, hvorav 5 millioner var i Nord land. For Norge var dette en økning i utsatt mengde på 88 prosent fra 2002. Økningen fra 2006 var for øvrig på 10 prosent. • Det er 94 selskaper som er aktive (2007) innen torskeoppdrett, og til sammen har disse 225 tillatelser. Flest selskaper og til latelser finner man i Nordland. • Torskeoppdrett sysselsetter 265 personer, 222 av disse var menn, mens 43 var kvinner. • Eksportverdien for torsk var på 6,2 milliarder kr i 2007, og av dette ut gjorde klippfisk 2,1 milliarder og saltfisk 1,3 milliarder. De viktigste eksportmarkedene for torsk er Portugal, Italia og Frankrike.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

6

70 – tallet:

• Selskapene som produserte opp drettstorsk hadde i 2006 en salg spris per solgt kilo på 24,06 kroner, mens kostnadene per kilo var 38,68 kr.

7


trender

kort om valget av

scenarioanalyse

Forsight kan danne grunnlag for beslutninger og prioriteringer som er robuste i møte med en usikker framtid. For klynger kan foresight bidra til å stimulere til både samarbeid og fortrolighet. Det siste året har det vært svært mye oppmerksomhet rundt foresight. Norges Forskningsråd anbefaler bruk av foresight som verktøy i sine største programmer slik som NCE, Arena og VRI.

Et bredt utvalg av metoder og analyseverktøy kan og bør brukes for å legge strategier for en bedrift, en gruppe av bedrifter eller for så vidt også for hele samfunn. Scenarioanalyser har sin styrke i å behandle flerdimensjonale problemstillinger, denne arbeidsmetoden setter en altså i stand til å se hvordan flere faktorer påvirker hverandre og påvirker samfunnsutviklingen. Scenariene som framkommer i denne rapporten, og scenarier i sin alminnelighet må ikke forstås som et forsøk på å spå framtiden. Målet er å få en forståelse av hva som påvirker utviklingen og hvilke alternative framtider som er mulige, for gjennom dette å bli i stand til å planlegge strategisk. I dette prosjektet har vi funnet det hensiktsmessig å benytte scenariometodikken fordi det

er et godt verktøy for å få større grupper til å forholde seg til framtiden på en strukturert måte. Når man kjører scenarieprosesser er det mest vanlig at det er samme gruppen som deltar fra begynnelse til slutt. Det var ikke mulig i dette tilfellet, og det var kun ved en anledning at hele partnerskapet i NCE var med og jobbet med scenariene. Både før og etter dette møtet har Kunnskapsparken Bodø bearbeidet trendene samt de endelige scenariene. Innspillene fra partnerskapet ble høyt verdsatt, og de har i stor grad bidratt til å utforme de endelige scenariene. Kunnskapsparken Bodø har gjennom hele prosessen hatt tett kontakt med prosjektledelsen i NCE Aquaculture.

Sikre trender I arbeidet med å utvikle gode scenarier må en først fastsette hvilke trender som er rimelig sikre og entydige. De sikre trendene som er framkommet gjennom arbeidet, er med på å beskrive omgivelsene til oppdrettsnæringen og hvordan omgivelsene vil utvikle seg framover. Til sammen utgjør dette en relativt sikker framtidsbeskrivelse og kan sies å være det handlingsrommet som finnes for NCE Aquaculture og for bedriftene i Nordland. Eksempler på sikre trender vil som regel være utviklingsmønstre som i liten grad kan påvirkes av en selv, og som framstår som generelt gyldige for hele samfunnet. Et typisk eksempel på en sikker trend, som også framkommer i dette arbeidet, er global oppvarming. Når temperaturen stiger vil det få betydelig innvirkning på en lang rekke områder i samfunnet og være en faktor som sier noe om hvordan rammebetingelsene kan bli. Alle scenarier vil måtte ta hensyn til de sikre trendene. De sikre trendene som legges til grunn i dette dokumentet har framkommet gjennom et arbeid i Kunnskapsparken Bodø, supplert med innspill fra aktørene i havbruksnæringen i forbindelse med partnerskapssamlingen i NCE Aquaculture.

• Konsolidering og effektivisering • Ønske om bærekraftig forvaltning • Mer bevisste forbrukere • Global oppvarming • Kundene etterspør bredere utvalg av matvarer (skreddersøm) • Demografisk sentralisering • Strammere råvaremarked (internasjonalt) Det vil være andre trender som har betydning, men aktørene har i dette prosjektet vektlagt disse trendene som spesielt relevante. Konsolidering og effektivisering Konsolidering og effektivisering er en trend som peker på at det foregår en prosess som leder mot mer effektivisering i næringslivet. Konkurranse fra land med lavere lønnskostnader, kombinert med at det er et sterkt fokus på pris i markedet gjør at de forskjellige bransjene søker å gjøre produksjonen så effektiv som mulig. Denne trenden gir seg til syne gjennom at bedrifter kjøper opp konkurrenter og samarbeidspartnere, noe som gir større og mer samordnede enheter. Samtidig gjøres produksjonen mer effektiv, med færre ansatte.

Ettersom det er en hel del mindre aktører som sitter med konsesjoner for oppdrett av torsk er det grunn til å tro at det kan bli en betydelig omstrukturering gjennom oppkjøp dersom produksjonen av oppdrettstorsk blir større. Ønske om bærekraftig forvaltning Både nasjonalt og internasjonalt synes det som om det er et ønske fra både befolkning og myndigheter om at naturressursene skal forvaltes på en måte som gjør at en ikke presser tålegrensene for mye. Et svært konkret eksempel er klimaavtalen som innebærer et tak på CO2-utslipp og som bidrar til å gjøre forurensende produksjon dyrere. Denne trenden kan også forutsettes å få innvirkning lokalt, særlig i form av at det legges avgifter på drivstoff og andre innsatsfaktorer som er viktige for næringsutviklingen. Mer bevisste forbrukere Den vanlig forbruker har fått enorme muligheter til å sette seg inn i hvordan produksjonen av de varene han kjøper har foregått. Dette skjer både gjennom at media har et sterkt fokus på forbrukerstoff og at det er store muligheter for å hente inn informasjon på egen hånd gjennom blant annet internett. Samtidig har myndighetene i

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

8

Foresight er en samlebetegnelse på flere metoder for å systematisere kunnskap om framtiden. Eksempler på ulike metoder er scenarier, delphi, paneler og kreative workshops. Selv om metodene er ulike, er det to sentrale dimensjoner som er felles: Usikkerhet og kompleksitet. Uansett metodikk dreier det seg om å legge til rette for å tenke systematisk om flere ulike framtidsalternativer.

9


De sikre trendene som ble identifisert er brede og lite konkrete og har derfor begrenset verdi som strategiske verktøy. Etter at den sikre utviklingen er mer eller mindre fastslått har en gjennom prosjektet arbeidet med strategiske usikkerheter som påvirker problemstillingen. Med usikkerheter menes her forhold som kan utvikle seg i forskjellige retninger og som en i mindre grad kan påvirke direkte. Norge og i de landene som er viktige markeder for norske produkter opprettet sterke tilsynsorganer som overvåker kvaliteten på produktene. For oppdrettsnæringen sin del vil det særlig ha betydning at det finnes mattilsyn som kontrollerer kvalitet og produksjonsmetoder.

Kundene etterspør bredere utvalg av matvarer (skreddersøm) Kundene etterspør et bredere utvalg av matvarer, denne trenden er nært knyttet til trenden om mer bevisste forbrukere. En utfordring for produsentene er at markedet ikke er ensartet, altså at det ikke finnes produkter som dekker alle. På den ene siden vil mange forbrukere fokusere på pris når en gjør sine valg, samtidig finnes det en tendens til at kvalitetsprodukter selger. Når flere slike tendenser gjør seg gjeldende samtidig og kundegruppene blir sammensatte er det et behov for at produktene skreddersys de forskjellige segmentene. Demografisk sentralisering De siste tiårene har det foregått en kraftig sentralisering i Norge. Vi ser en sterk tilflytting til de befolkningstunge områdene på Østlandet, samtidig har en sett en regional sentralisering rundt større byer (Stavanger, Bodø, Tromsø osv..). En viktig tendens er at

Strammere råvaremarked (internasjonalt) Det er betydelig press på en lang rekke råvarer i verden. Eksempler på dette er drivstoff og viktige matvarer som mais eller soya. Dette fører til at prisene er høye på viktige innsatsfaktorer for de fleste produkter. For oppdrettsnæringa trenger ikke dette være ensidig negativt. Dersom en kan utnytte effektive produksjonsmetoder er fiskeoppdrett en lite ressurskrevende måte å produsere mat på sammenliknet med annen produksjon. Å fastsette en sikker utvikling er en krevende oppgave. Basert på de trendene som er beskrevet overfor kan en si noe om en del typiske trekk ved omgivelsene som med stor sannsynlighet vil prege framtiden. Kort oppsummert vil omgivelsene være preget av en fortsatt individualisering i befolkningen. Stor tilgang på informasjon gjør at det er lettere å ta bevisste valg om hvilke produkter en ønsker å benytte seg av – dette kan skape mer kritiske og mer krevende forbrukere, noe som en hver næring må ta hensyn til. Økt oppmerksomhet rundt klimaspørsmål vil også bidra til å gjøre forbrukerne mer kravstore. I Norge er det en betydelig sentralisering av både befolkning og arbeidsplasser. Det er liten grunn til å tro at det blir lettere å skaffe kompetent arbeidskraft i distriktene. Derimot vil en kunne se for seg at fokus flyttes enda mer mot å stimulere til kompetansearbeidsplasser i de større byene, særlig knyttet til universiteter og høgskoler.

Strategiske usikkerheter Det er de strategiske usikkerhetene som danner utgangspunktet i all scenariebygging, og hvor de mest spennende scenariene vil utvikles. For å lage scenarier kombinerer en akser som beskriver hvilken utvikling en kan se for seg. Det interessante er å se hvordan de ulike trendene påvirker problemstillingen. I utarbeidelsen av scenariene for NCE Aquaculture har følgende to akser blitt valgt som de mest hensiktsmessige å bruke.

vekst

praktisk

vitenskapelig

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

10

Global oppvarming Den globale oppvarmingens direkte innvirkning på produksjonen vil kanskje ligge langt fram i tid (vesentlig temperaturøkning i hav og luft), og vil derfor ikke påvirke i så stor grad. Det kan derimot finnes en mer indirekte virkning, at forbrukere og myndigheter starter å tilpasse seg situasjonen og at det stimuleres til å kjøpe varer som ikke i så stor grad bidrar til klimagassutslipp. I og med at en svært stor del av utslippene stammer fra transport av varer vil dette kunne ha stor betydning i et område som ligger langt fra sine større markeder.

personer med høy kompetanse i særlig grad trekkes inn mot sentra, det er også her en stadig større del av kompetansearbeidsplassene etableres.

11

vern En begrunnelse for å velge disse usikkerhetene som utgangspunkt for scenariene er at det er fullt mulig at de forskjellige ytterpunktene kan oppstå i framtiden, noe som vil få stor betydning for hele næringen. Vekst - vern Den første aksen (vekst – vern) er ment å beskrive samfunnets holdninger til utnyttelse av naturressurser. I et tilfelle hvor det legges til grunn en vekststrategi menes det her at det generelt legges til rette for å utvikle næring basert på uttak og forbruk av fornybare og ikke-fornybare ressurser. I dette vil det kunne ligge at det er god tilgang på nye konsesjoner for oppdrett ved at fokus på næring og arbeidsplasser går foran verneinteresser. Samtidig vil en vekstorientert politikk kunne føre til at andre næringer gis muligheter til å utnytte ressurser, eksempelvis kan dette bety at fiskeriflåten har store kvoter noe som både kan påvirke pris i markedet og som på sikt vil si noe om bestandsutviklingen av villfisk. I Nord-Norge er det nærliggende å tro at det åpnes for økt olje- og gassvirksomhet noe som både kan påvirke omdømmet til norsk oppdrettsfisk og som kan ha betydning for rekruttering av arbeidskraft til andre næringer.


I det motsatte ytterpunktet, vern, vil en finne en politikk som retter seg mer mot å ta vare på natur og naturressurser for framtidige generasjoner. Fokuset vil være å sikre at det ikke foretas en overbeskatting av begrensede ressurser, samtidig som det er viktig at natur- og kulturlandskapet opprettholdes. I denne enden av skalaen vil det naturlig nok ikke åpnes for mer olje- og gassvirksomhet, fiskeriene vil kunne underlegges strenge restriksjoner mens det for oppdrettsnæringens del vil være vanskelig å få gjennomslag for bruk av mer areal. Denne aksen må ikke forveksles med den sikre trenden ”ønske om bærekraftig utvikling” som er beskrevet ovenfor. Den sikre trenden retter seg mot overordnede holdninger som preger hele verden, mens den strategiske usikkerheten som beskrives her er basert på mer lokale forhold og beslutninger.

Med praktisk tilnærming menes her at en i hovedsak benytter seg av den kompetansen som gjennom mange år har utviklet seg i næringen. I og med at norsk oppdrettsnæring har en lang historie, og har vist seg i stand til å håndtere vanskelige utfordringer både knyttet til produksjon og marked, er det utvilsomt en næring som har stor kompetanse innen sitt felt. Hvis det i hovedsak er disse ressursene som vil prege utviklingen framover er det nærliggende å tro at det er de bedriftene som allerede har erfaring fra laks som vil være toneangivende også i torske-

satsingen og at mye av kompetansen allerede finnes i bedriftene. Med vitenskapelig tilnærming menes et sterkt fokus på forskning og utvikling i samarbeid med universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner. En slik tilnærming settes opp som et alternativ til å benytte seg av praktiske erfaringer og å prøve og feile. Gitt en slik utvikling legges det til grunn at havbruk, og særlig utvikling av torsk og andre nye arter, framstår som et satsingsområde innefor en nasjonal FoUstrategi. Mye av kompetanseutviklingen vil her foregå i forskningsinstitusjonene gjennom langsiktige og prioriterte programmer. Ved å kombinere de to valgte aksene får vi fire forskjellige resultater, disse danner grunnlaget for utvikling av scenariene.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

12

Praktisk - vitenskapelig Den andre aksen (praktisk – vitenskapelig) skal fange opp hvilken tilnærming oppdrettsnæringen har til utvikling av nye arter, metoder og teknologi. Dette kan framstå som bedriftenes egne samlede strategiske valg eller også som et resultat av føringer og stimuleringer fra diverse myndigheter.

e r fi r e i r a n e c s fremtids 13


n e n o r a b e k s r to

VEKST • Store aktører med lokalt eierskap • Ikke samordnede markedsstrategier

PRAKTISK

vitenskapelig

• Store volum • Torsk er hverdagsmat • Lav markedspris • Godt betalte jobber • Lønnsom næring

vern

• Stor etterspørsel, men konkurranse med andre matvarer • Sterke konkurranse med fiskerinæringen

14

“Torsk er sunn og enkel hverdagsmat” I 2023 er norsk økonomi fortsatt i stor grad dominert av utnyttelse av naturressurser. Olje og gass er naturlig nok den dominerende næringen, men også utvinning av mineraler, kraftproduksjon og ikke minst sjømat er viktige næringer. I og med at norsk økonomi har vært solid det siste tiåret, særlig på grunn av høye råvarepriser, har det ikke vært behov for å satse tungt på å utvikle mer kompetansebaserte næringer. Norske universiteter og høgskoler har relativt svekket sin posisjon som forsknings- og utviklingsaktører sammenliknet med Europa for øvrig, dette gjelder også innen havbruk.

Mange av pionerbedriftene fra helt tilbake til oppbyggingen av laksenæringen har blitt store betydningsfulle aktører innen torskeoppdrett. Allerede i løpet av de første årene av torskeeventyret erfarte næringen at mye av kunnskapen de hadde tilegnet seg fra lakseoppdrett kunne gjenbrukes, det ble derfor mer fokus på å bruke den praktiske kunnskapen fremfor en forskningsbasert tilnærming i produksjon og produktutvikling. Den nedarvede kompetansen og erfaringen fra andre arter viste seg som en avgjørende faktor i utviklingen av torsk. Dette har også ført til at eierskapet til ressursene i stor grad er lokale og at mye av verdiskapingen foregår i små samfunn langs kysten. Et stadig økende etterspørsel i de europeiske markedene for mer sunn og ren mat ga mulighet for ekspansjon og gode priser. For norske oppdrettere ble det viktig å øke produksjonen raskt for å kunne betjene dette marke-

• Omdømmeproblem • Vekst nord i landet • Risiko for sykdom

det før konkurrerende produkter kom for sterkt på banen. Oppdretterne innså tidlig at volum og produksjonseffektivitet var nøkkelen til suksess i et marked hvor prisene måtte settes lave for å klare å erobre markedsandeler fra andre konkurrerende hvitfiskprodusenter. Nå er produksjonen høy og prisene har stabilisert seg – likevel er det en lønnsom næring som gir relativt mange og godt betalte jobber. De ordinære fiskeriene har vært, og er, i en vanskelig situasjon hvor de opplever både begrensede kvoter og lavere pris på grunn av konkurranse med oppdrettsfisk. Samtidig er flere viktige fiskeriområder stengt på grunn av arealkonflikter knyttet til oljeaktivitet og prioritering av oppdrettskonsesjoner. Det har vært en god del konflikter mellom oppdrettere og fiskere, noe som toppet seg i 2012 da det brøt ut sykdom ved flere oppdrettsanlegg, som spredde seg til den lokale torskestam-

men. Konflikten førte med seg det som oppdretterne oppfatter som en svertekampanje hvor kvaliteten på oppdrettsfisk ble trukket i tvil. Markedet i Europa ble presentert for forskningsrapporter som viste at det var skremmende mye sykdom hos oppdrettstorsk, og at produksjonen var langt fra miljø- og ressursvennlig. Som en direkte konsekvens av dette har havbruksnæringens fellesorganisasjon, NCE Aquaculture og Mattilsynet utviklet betydelig strengere regelverk og kontrollrutiner for å sikre at norsk sjømat holder høy og stabil kvalitet. Disse reglene har, selv om næringen fullt ut har støttet innføringen, gitt mange oppdrettere problemer. Særlig sliter de med å dokumentere alle trinn i produksjonen på en god nok måte. NCE Aquaculture har som et av sine viktigste prosjekter å forsøke å synliggjøre at norsk oppdrettsfisk er av svært høy kvalitet.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

Torskenæringen har hatt en stabil vekst siden den spede begynnelsen på 2000-tallet. Særlig i Nord-Norge utgjør torskeoppdrett nå en betydelig næring i mange kommuner. De nasjonale myndighetene har bidratt til å investere i nye anlegg, og flere nye lokasjoner er åpnet for produksjon.

15


riktig arbeidssted, for selv om jobben er utfordrende og spennende, er hun oppmerksom på at hun nå skal jobbe i en næring som er svært omdiskutert og konfliktfylt. Hun hadde ønsket at det ville bli en forsoning i næringen, hvor de ulike produsentene kunne samarbeide om både distribusjon og markedsføring, men hun anser at det er en utopi så lenge generasjonen som nå eier anleggene er aktive.

Kommunen har vært svært imøtekommende til Charles sine planer om en utvidelse av anlegget. Etter at han lovet å øke sysselsettingen med ytterligere 15 personer i kommunen kom både rådmann og ordfører og leverte de signerte tillatelsene personlig på døren hans. Fiskeri- og Kystdepartementet hadde heller ingen innsigelser til utvidelsen, de har for lengst innsett hvilken betydningsfull næring dette er. Siste rest av fiskerinæringen i regionen protesterte sterkt mot at oppdrettsnæringen skal legge beslag på større områder utenfor kysten, men protestene førte ikke frem. Charles er stolt etter at datteren Charlotte tidligere i dag takket ja til jobben som markedsansvarlig i konsernet. Hun har gjennom hele oppveksten jobbet side om side med både far og bror, og hun kjenner bedriften like godt som sin egen bukselomme. Charlotte er veldig spent på om hun har valgt

Selv om markedsleddet i bedriften styrkes, er Charles fremdeles frustrert over hvor vanskelig det er å fylle stillinger i produksjonsleddet. Mangel på denne type arbeidskraft er en konsekvens av at de fleste ungdommer tar høyere utdanning. Charles har økt startlønnen til produksjonsmedarbeidere med 40 % de siste 2 årene, uten at det har hatt noen merkbar effekt. Skrova Sea produserer i hovedsak ferdigforedlede produkter til Europas frysedisker. Charles innså tidlig at dersom de skulle produsere lønnsomt var det like greit å kaste seg på ”Det enkle er ofte det beste” bølgen. De valgte derfor å utvikle produksjonssystemer som produserte rene torskefiler uten ben, med og uten smakstilsetninger, og for frysedisk. Produktene er ikke de mest spennende, men lønnsomheten vokser i takt med en stadig større etterspørsel. Hvit fisk er nå en av de mest etterspurte matvarene i Europa. Skrova Sea leverte tidligere i år et tilbud på leveranse til Lidl-butikker i 12 land, og nå har Charles hørt rykter om at både Skrova Sea og QuantumCod vil bli innkalt til sluttforhandlinger. Dette er en av de mest prestisjefylte kontraktene man som produsent kan få, og Charles har engasjert flere konsulentbyråer for å dokumentere at Skrova Sea kan levere et sunnere produkt, med mindre miljømessige konsekvenser enn QuantumCod. Alt av rutiner og historikk skal dokumenteres, noe som koster, men Charles mener det er verdt det så lenge han får en personlig seier over erkerivalen.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

16

Oppdrettspioneren Charles har tatt turen ut for å inspisere sitt siste innkjøp; 12 nye offshoremerder, spesielt egnet for lokaliteter med røffe værforhold ligger fortøyd ved kaikanten. Disse vil øke produksjonskapasiteten til Skrova Sea med 15 %, men viktigst av alt vil det gjøre at de igjen blir landsdelens største oppdrettselskap. Hvor lenge de vil holde denne posisjonen er Charles usikker på, han har hørt rykter fra flere av sine leverandørbedrifter om at QuantumCod igjen planlegger å utvide produksjonen.

t e i n g a p com

17

“klimafokus og kvalitet gir et populært produkt” I årene fram mot 2023 har betydelige oppkjøp og investeringer fra store nasjonale og internasjonale selskaper ført til at den lokale tilhørligheten i oppdrettsnæringen er mindre enn den noen gang har vært. Effekten av dette er at mange av arbeidsplassene i næringen er flyttet til Aker Brygge. Majoriteten av befolkningen i Nord-Norge mener at landsdelen fremstår som en råvareleverandør, mens verdiene legges igjen andre steder.


• Norsk torsk oppfattes som eksklusiv • Store børsnoterte selskap

VEKST

• Oppdretterne er organisert i paraplyorganisasjoner • Oppvekst av leverandørindustri

VITENSKAPELIG

praktisk

• Samarbeid med fiskeriene • Attraktive arbeidsplasser knyttet til hovedkontorer og FoU. • Kraftig sentralisering

vern

• Lønnsom næring • Store volum • Kostnadseffektiv logistikk • Norge verdensledende på både villfisk og oppdrett • Utnyttelse av biprodukter

Til tross for at det har vært åpnet for rimelig god tilgang til nye arealer for oppdrett, har de store aktørene konsentrert seg om å samle aktiviteten i noen få klynger. Bakgrunnen for dette er ønske om rasjonalisering og stordriftsfordeler. De fem største oppdrettskonsernene står for 95 prosent av produsert volum i Norge viser den siste tilgjengelige statistikken. Paraplyorganisasjoner spiller en viktig rolle i næringen, og NCE Aquaculture og FHL regnes som de viktigste. Begge disse jobber aktivt med lobbyvirksomhet for å sikre medlemmenes interesser. Vilje til felles kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling blant medlemmene i NCE Aquaculture har bidratt til en langvarig positiv utvikling av havbruksnæringen. Spesielt har fellessatsingen på innovasjon sørget for konkurransedyktige produkter. Felles innovasjonsprogrammer har gitt mer effektive og sikre produksjonsprosesser. Et kontinuerlig fokus på innovasjon har gjort at næringen har klart å tilpasse seg stadige endringer i markedet, og har også bidratt til et godt omdømme.

Selv om det har vært noen eksempler på arealkonflikter med fiskerinæringen, er det stort sett gode forhold mellom de to næringene. I en situasjon hvor både villfanget og oppdrettet torsk er til stede i markedet er det betydelig gevinst å hente ut ved å koordinere leveransene slik at tilbudet til markedet er rimelig stabilt hele året, uavhengig av om det er villfanget eller oppdrettstorsk som leveres. Denne typen samarbeid har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Næringen kjørte i 2020 en stor holdningskampanje rettet mot konsumenter i alle nøkkelmarkedene. Under mottoet ”You Cod make a difference” markedsførte de torsk som en av verdens mest miljøvennlige matvarer, basert på en rekke forskningsstudier som viste at miljøregnskapet til oppdrettstorsk viste langt hyggeligere tall enn for kjøtt. Storfeproduksjon medfører hele 5 ganger så høy miljøbelastning med hensyn til CO2 som for oppdrett av torsk. Meningsmålinger viste at kampanjen var en kjempesuksess, og norsk torsk har aldri hatt bedre omdømme.

Selv om oppdrett av torsk fremstår som et miljøvennlig alternativ finnes det miljøorganisasjoner som følger utviklingen i næringen nøye. De mener at de store og samlede anleggene fører til lokal forurensing, de er også redde for at det skal komme større sykdomsutbrudd. Målrettet forskningsinnsats har ført til at det nesten ikke har vært påvist sykdom de siste årene, men kritikerne mener at oppdrettsselskapene tøyer strikken i lengste laget, og at det er et stort problem knyttet til medisinering. En stor andel av de ansatte innen torskeoppdrett jobber med oppgaver knyttet til å håndtere tunge teknologiske og biologiske utfordringer. Dette arbeidet gjøres i de større FoU-institusjonene som er lokalisert i Oslo og Bergen, dette er attraktive arbeidsplasser for nyutdannede studenter. Oppdrettsselskapene har større vanskeligheter med å få folk til å jobbe på anleggene. Som følge av at de ikke er familieforetak lengre forsvant også mye av forankringen i lokalmiljøene.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

18

• Høy grad av teknologi

Produktene kjennetegnes av meget høy kvalitet. Prisene er høye og stabile, lønnsomheten i næringen er god. Volumveksten de siste årene har vært jevn og stabil, og bransjen er regnet som relativ forutsigbar. Det er en trend at miljøbevisste konsumenter spiser torsk. I og med at Norsk torsk regnes for å ha høy kvalitet er markedene primært knyttet til de betalingsvillige europeiske landene. Med større og samkjørte aktører var det mulig å utvikle en effektiv logistikk for å betjene de store markedene i Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Den norske fisken finner i hovedsak veien til ferskvareavdelingen på store kjøpesentre i disse landene. En del av fisken som skal ut av Norge transporteres med fly.

19


n e r e k u r b små

Selskapets styre frykter imidlertid at det kan komme reaksjoner på nyheten om oppkjøpet, spesielt fra de lokale minoritetsaksjonærene, men også fra kommunene hvor anleggene er lokalisert. Ola har fått den utakknemmelige jobben med å roe gemyttene. Lokalbefolkningen har en tendens til å murre mer og mer over at den lokale tilhørigheten til anleggene blir sterkt redusert ved at eierskapet flyttes. Til tross for næringens enorme vekst har den gitt minimale ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnene, noe som skaper reaksjoner. Ola er lei av å måtte forklare ordførerne at nyskapingen nødvendigvis må skje innen teknologi og biologi, og at denne utviklingen må skje i tilknytning til høgskoler og universiteter. Det er heller ikke enkelt å forklare lokalbefolkningen at det er lettere å administrere salg og logistikk fra Aker Brygge under en felles paraply for alle de store selskapene. Fordelen for lokalsamfunnene må sees i forhold til at mange er minoritetsaksjonærer og at disse tjener stort på utbytte selv om produksjonen ikke skaper de mest spennende arbeidsplassene på anleggene. I tillegg er de få arbeidsplassene svært godt betalt, samt at næringen legger igjen store penger som eiendomsskatt eller arealavgift til kommunene. Nor-Cod er et sterkt merkenavn på det europeiske markedet, hvor forbrukerne er villige til å betale høy pris for et produkt som oppfattes både som kvalitetsmessig godt, og som tilfredsstiller alle krav til miljøsikker produksjon. I forbindelse med oppkjøpet har likevel miljøorganisasjonene satt sitt argusblikk på selskapet og krever grundige rapporter både om sykdom og andre miljøfaktorer. Dette evige miljømaset er hva Ola misliker mest med jobben, og spesielt C02-regnskapene skaper mye hodebry i administrasjonen.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

20

Økonomisjefen Økonomisjef Ola Hansen i Nor-Cod gleder seg grenseløst over at selskapets hovedaksjonærer er i en fase hvor de vurderer å selge en betydelig aksjepost til et større fransk selskap. Med nye eiere ser Ola muligheten for ytterligere ekspansjon i tillegg til nye og spennende arbeidsoppgaver. Som følge av at lønnsomheten har økt sterkt de siste ti årene, har aksjekursene steget til himmels i kjølvannet av store forventninger om fortsatt økt inntjening de kommende årene. For ytterligere å øke lønnsomheten og utbyttet til aksjonærene er dette riktig vei å gå. Oppdrettsnæringen er i 2023 preget av store nasjonale og internasjonale selskaper som har stort fokus på teknologiutvikling for å ivareta en sikker og effektiv produksjon, samtidig som kvaliteten er i fokus. For å holde tritt med konkurrentene er det derfor nødvendig med kapitalsterke eiere som kan bidra til å ivareta selskapets sterke posisjon på det europeiske markedet.

21


“Norsk oppdrettstorsk er eksklusiv med lokal forankring”

Gjentatte sykdomsutbrudd ved flere oppdrettsanlegg har ført til en svekkelse av omdømmet til næringen. Det er likevel brukbare økonomiske tider. Det har vært mulig å bygge næringen stein for stein. De ansatte, som ofte har sterke geografiske eller familiære band til bedriften, har bygget opp en imponerende kompetanse knyttet til produksjon av torsk. Dette står i sterk kontrast til de dommedagsprofetiene som kom fra fagmiljøene ved høgskoler og universiteter da NCE Aquaculture mislykket i å få gjennomslag for flere store forskningsprosjekter knyttet til oppdrett av torsk. Eierne av konsesjonene er stort sett svært involvert i den daglige driften. Noe som understøtter inntrykket av en næring som har sterke band til lokalsamfunnene de er lokalisert i. Likevel har ikke alt vært like lett å få til uten hjelp fra FoU-institusjonene. Forsøket med landbasert oppdrett var ingen suksess, men det største problemet er at det er svært vanskelig å imøtekomme de nye kravene til sporbarhet og dokumentasjon av produksjonen. Så langt har det gått greit å selge fisk basert på tillit og personlige kontakter, men med det nye kompliserte systemet for kvalitetssikring innført av EUs mattilsyn står en overfor store utfordringer. For aktørene er det svært viktig å klare å forsvare torskens stilling som et sunt og trygt produkt. Med unntak av noe uro knyttet til genetisk forurensing og sykdom som kan smitte til villfisk, er forholdet til de tradisjonelle fiskeriene godt.

På mange måter har fiskeri- og oppdrettsnæringa havnet i samme båt med strenge restriksjoner på driften. Dette har ført til at norsk sjømatnæring ikke har hatt noen stor vekst. Norsk torsk oppfattes som et eksklusivt produkt som kan selges for gode priser. Særlig i restaurantmarkedet er torsk, med ren og miljømessig god profil, en ettertraktet vare. Naturlig nok er det Europa som er hovedmarkedet. Bedriftene drar stor nytte av at de kjenner kundene sine godt, og de personlige relasjonene som er bygd opp over lang tid gjør at kundene stoler på at det er kvalitet som leveres.

vekst

PRAKTISK

vitenskapelig

VERN

• Bedriftene har et nært og personlig forhold til kundene • Produktet oppfattes som eksotisk og av høy kvalitet • Vernet favoriserer lokalt eierskap • Få nye aktører kommer til • Sjømatnæring i motbakke • Lav lønnsomhet, familiebedrifter • Mangel på gode lokasjoner • Næringen har et uutløst potensial • Ansattes tause kunnskap er viktig

De siste ukene har han måtte bruke mye tid på å berolige kontaktene sine i Europa. Sammen med grossisten har han hatt flere turer for å ha personlige samtaler med viktige restaurantsjefer. Norsk torsk har lenge hatt et svært godt rykte på seg som et rent og sunt produkt, og er svært etterspurt og eksklusivt. Diskusjoner som trekker kvaliteten i tvil kan være fullstendig ødeleggende, og føre til at allerede pressede aktører ikke lenger klarer å drive lønnsomt. Av og til angrer han på at de ikke la opp til et tettere samarbeid med universitetene for å utvikle næringen. Det hadde vært godt å ha et fagmiljø i ryggen når en skal synliggjøre kvalitet og produksjonsmetoder for et krevende marked. Men alle årene med hardt arbeid har lært oppdretterne å klare seg selv uten mye hjelp fra verken myndighetene eller andre offentlige instanser. Økonomien i selskapet har vært tilfredsstillende, men det har hele tiden krevd at han selv deltar svært aktivt i produksjonen. Hvis det ikke hadde vært for at den eldste sønnen hadde vist interesse for å bidra til å utvikle familieselskapet ville det vært vanskelig å se for seg positive framtidsutsikter. Rekruttering av arbeidskraft har vært, og er, en kjempeutfordring. Næringen, som har begrenset lønnsevne og utviklingsmuligheter, framstår ikke som det mest attraktive stedet for ungdom. Som styremedlem i NCE Aquaculture har han lenge forsøkt å få Fiskeri- og Kystdepartementet til å åpne nye lokasjoner for å gi næringen vekstmuligheter, men dette har vært nesten umulig å få til. En viktig årsak er at NCE Aquaculture og andre nettverksorganisasjoner har relativt liten innflytelse, samtidig som de fleste aktuelle områdene for lengst har fått vernestatus. Etter hans mening er man i ferd med å gjøre kystnorge til en nasjonalpark hvor all næring basert på uttak og bruk av naturressurser er skviset ut til fordel for reiselivsnæringen. Det er rart at myndighetene ikke ser verdien av å satse mer på en næring som produserer mat av høy kvalitet og som samtidig skårer svært godt når det kommer til energiforbruk og CO2 utslipp. Dette er misforstått miljøvern – man henger seg opp i lokale problemer samtidig som en ikke klarer å se det store bildet.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

22

Den omstridte etablererstoppen som Fiskeriog Kystdepartementet innførte allerede i 2011 ble ikke så ille som fryktet for de allerede godt etablerte torskeaktørene. Etablererstoppen førte til at eierne av eksisterende konsesjoner har gjort det rimelig bra. I 2023 er eierskapet lokalt, og i flere små kystkommuner utgjør oppdrett en viktig del av sysselsettingen.

Styremedlemmet Jeg er så lei disse dyrevernsfanatikerne tenkte Eirik Olsen da bilen med fersk torsk trillet om bord på ferga. Lasten skulle som vanlig til grossisten i Berlin og ville være å finne på restaurantbordene i byen allerede i overmorgen. Nå har demonstrasjonene blitt så ille at lensmannen fikk problemer med å sikre bilen fri passasje. Etter at det hadde vært oppslag på TV8 nyhetene om at torsken ble deprimert av de trange merdene hadde dyrevernerne vært fast innslag på kaia hvor de forsøker å forsinke utsendelsen av torsk.

23


n e r ø d n a r e v e hoffl

vekst

• Norsk torsk oppfattes som eksklusiv • Sterke regionale kompetansemiljøer • Regionen trekkes fram i markedsføring

VITENSKAPELIG

praktisk

• Attraktive jobber for høyt utdannede • Lønnsom næring • Langsiktighet • Forsøk med nye produksjonsmetoder

VERN

I 2023 står landskapsvern sterkt, noe som har gjort at det er lite attraktivt å drive oppdrett mange steder langs kysten.

24

Oppdrettsnæringen er regionalisert og knyttet opp mot kompetansemiljøene. Dette har gitt en sterk oppblomstring av torskeoppdrett nært universitetene, mens steder som ligger lengre unna ikke har den samme veksten.

“Høy kvalitet i fokus”

De store programmene knyttet til fiskehelse har gjort at oppdrettsnæringen for det meste har kontroll over sykdomssituasjonen. Gode rutiner sikrer at utbrudd raskt isoleres og at smittet fisk slaktes og destrueres effektivt. Mattilsynet og oppdretternes eget kontrollorgan er svært aggressive i sine kontroller og gir ofte ordre om nedslakting eller karantene, noe som har påført mange oppdrettere store tap. Det er en gryende misnøye i bransjen mot de strenge tiltakene.

• Utnyttelse av biprodukter, produktforedling • Fokus på biologisk utvikling

Med lite produksjons• Lite konflikt med fiskeriene volum og høye kostnader er det mange oppdrettere som sliter med å utvikle seg videre. Ut- mer gjennom at det både er nyttelse av biprodukter er helt en generell dragning inn mot nødvendig for å få lønnsomhet. de større byene og at næringa Det er knyttet en rekke arbe- selv har knyttet seg tettere til idsplasser til foredling av opp- kunnskapsmiljøene har blitt for drettstorsk og flere nye bedrifter mye for mange mindre oppdreter etablert rundt produksjon tere og lokalsamfunn. av biprodukter. I og med at forholdet til fiskerinæringa er I disse regionene er det mange godt er det tatt ut en betydelig som føler at storsamfunnet har synergieffekt mellom næring- sviktet dem, og at det ikke er gjort ene. Dette kommer både til nok for å la oppdrettsnæringa uttrykk gjennom at en har utvikle seg til en hjørnesteinsen rekke felles distribusjons- næring i distriktene. Når det kanaler og produksjonsbed- samtidig er opprettet nye nasrifter, men også gjennom at en jonalparker og adgangen til markedsføres sammen som utnyttelse av naturressurser er ”Norwegian Cod” – et sterkt sterkt begrenset står vi på trappene av et distriktsopprør, men merkenavn i Europa. denne gangen er det ikke bare Myten om at oppdrettsnæringa distriktene mot Oslo som er primært består i å øse fiskefôr fokus, nå retter mye av opprøret ned i merder er for lengst knust. seg mot de regionale sentraene. Arbeidsplassene er spesialiserte og krever høy formell og I og med at den globale opp uformell kompetanse. Tilkny- varmingen for lengst er doktningen til forskningsmiljøene umentert har forbrukere og har gjort at også arbeidsplass- politikere en nærmest dogmaene i produksjonen krever mye tisk holdning til på å redusere høyere kompetanse, ikke minst utslipp av klimagasser knyttet for å kunne være en jevnbyrdig til produksjon og transport. En effektiv produksjon, kombinert samarbeidspartner. med relativt overkommelig avI flere tradisjonelt tunge opp- stand til de store markedene gjør drettsregioner har aktiviteten at torskeoppdrett har en svært avtatt betydelig, den doble sen- god miljøprofil, noe som også traliseringseffekten som kom- bidrar til høye priser.

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

Politikerne har forsøkt å demme opp for den tiltagende sentraliseringen gjennom å satse tungt på flere regionale universitetsmiljøer. I Nord-Norge har dette særlig kommet til uttrykk gjennom en betydelig satsing i Bodø og Tromsø, særlig med sikte på å styrke utnyttelsen av marine ressurser.

• Høye priser

25


da stod valget mellom Bodø eller Tromsø. Samboeren har også fått seg jobb i byen, på torskebørsen CodStock hvor han megler torsk fra produsen er i Norge til store innkjøpere i Europa.

Hilde som jobber i fiskehelsebedriften Fishy Medical Inc. kikker ned i mikroskopet for å studere noen prøver fra det store anlegget i Skjerstadfjorden. Hun konkluderer med at også denne gangen ser alt veldig bra ut. Helt siden hun disputerte for sin doktorgradsavhandling på Universitetet i Nordland har Hilde jobbet med et spesielt fokus på å bekjempe sykdommer hos torsk. Stipendiatstillingen hennes hadde Universitetet i Nordland fått finansiert av NCE Aquaculture, som i 2013 innså at det var behov for større løft på forskningssiden for å få kontroll over sykdomsproblematikken.

Hilde liker å ta turen ut av kontoret for å studere fisken i merdene. Selv om merdene er mindre i størrelse nå enn for noen år siden, synes hun fra et vitenskapelig synspunkt at det har skjedd mye. Hver enkelt torsk merkes i dag med sonder som kontinuerlig overfører data om fiskens helse og velvære til sentralen hos Fishy Medical. Hildes far jobbet også i havbruksnæringen, da som røkter. Han førtidspensjonerte seg som følge av store omstruktureringer, da det ikke var behov for kompetansen hans lengre. Det er nesten ingen røktere igjen på anleggene, de færreste som jobber i næringa har lavere enn mastergradsutdannelse i dag, og analyse av data er en viktig del av arbeidsdagen.

Hilde hadde aldri sett for seg at hun ville komme til å bosette seg i Bodø, aller helst skulle hun ha bosatt seg i barndomshjemmet i Glomfjord. Men arbeidsplasser for personer med hennes vitenskapelige bakgrunn eksisterer ikke i distriktene, og

Utviklingstakten i næringen er raskere enn noensinne, og Hilde må sette av mange timer hver uke til å holde seg oppdatert både gjennom vitenskaplige fagtidsskrifter, internett, og ikke minst fra forskningen som gjennomføres internt i forskningsmiljøet.

De fire framtidsbildene viser mer eller mindre sannsynlige måter som havbruksnæringen kan utvikle seg frem til 2023. Hvilket av scenarioene som treffer best, gjenstår å se, men det er ikke det viktigste med dette prosjektet. Det viktigste er at leserne av denne rapporten selv tenker i gjennom hvordan de tror utviklingen vil kunne bli. Denne rapporten skal også danne grunnlaget for å lage robuste strategier for NCE Aquaculture. Disse strategiene bør ta utgangspunkt i tre perspektiv; ”Kan” - styrkene og kompetansen som klyngen har i dag. ”Vil” - hvordan nettverket ønsker å forme sin egen framtid. ”Bør” - omverdens krav til aktørene og produktene i framtiden. For å ha et godt grunnlag for strategiutviklingen er det behov for generering av mange idéer knyttet til disse tre perspektivene. Idégenereringen fra ”Bør”, kan skje gjennom å ta utgangspunkt i scenariene, for så å stille spørsmål som: • Hva behøver vi å gjøre, og hva må vi være god på for å gjøre det bra i de ulike scenarioene? • Hvordan kan vi ta utgangspunkt i våre styrker for å utnytte mulighetene og møte utfordringene i hvert scenario? For å generere ideer for ”Vil”-perspektivet kan klyngen ta utgangspunkt i en visjon. Eksempelvis ”i 2018 skal NCE være.. ”, denne visjonen kan så være grunnlag for idégenerering, dvs. hvordan oppnår vi vår visjon. For ”Kan” er det greit å ta utgangspunkt i de styrkene og konkurransefordelene som klyngen har. Alle ideene kan så skrives ut til strategiforslag. Følgende formulering kan benyttes: Gjennom å prioritere……………….oppnår vi……………… Etter hvert som strategier for klyngen utvikles, kan man undersøke disse opp mot de ulike scenariene. Robuste strategier er de som fungerer i 3-4 av scenariene, usikre er de som kun fungerer i 1-2, mens de som ikke fungerer i noen scenario er umulige. Strategier gjør at vi oppnår våre mål med minimale anstrengelser. De hjelper oss å velge (mellom dårlige og gode alternativ). Og de skiller oss fra andre (eksempelvis konkurrenter).

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

En ekte oppdrettstorsk jeg er..

26

Forskeren Det syder av liv i den marine forsøksstasjonen i Mørkvedbukta utenfor Bodø. Hit sendes torsk fra alle de største oppdrettsselskapene for å testes for sykdommer og for å dokumentere næringsinnhold. Nesten samtlige oppdrettsselskap har lokalisert anleggene sine i nærheten av forskningstunge miljøer for å sikre best mulig oppfølging, og i en 10 mils radius fra Bodø er det nå etablert 11 oppdrettselskaper som primært driver med torsk. I Tromsø har det vært samme utviklingen.

Tidligere på dagen hadde Hilde og 5 kollegaer morgenmøte med en av de største oppdrettsaktørene i Norge. Dette er en viktig kunde for Fishy Medical, og denne gangen var det fire representanter fra kunden til stede. De gikk gjennom utviklingen i torskens helse de siste to ukene, og la strategier for nye vaksinasjonsprogrammer. Den siste tiden har et nytt virus herjet en del mindre oppdrettsanlegg på vestlandet, og frykten er stor for at viruset skal bevege seg nordover. Dette har ført til en del overtidsarbeid, men de tror selv at de har funnet en måte å ta knekken på viruset dersom det skulle forekomme her nord.

veien videre

27


En ekte oppdrettstorsk jeg er... Forsight - NCE Aquaculture  

Foresight - NCE Aquaculture Kunnskapsparken Bodø AS • Morten Hyldborg Jensen • Jone Gjerde • Hannu Koivunen • Reidar Heggedal • Bjørn Steina...