Issuu on Google+

22

Fredag 22. juli 2011

KULTUR&MEDIER

KLASSEKAMPEN

– Kulturen undergraver sitt eget felt ved å bruke næringslivets modeller:

Feilslått frieri Kulturfeltet må tenke mindre kommersielt i sitt samarbeid med næringslivet, mener Siren Sundland fra Sparebank Vest.

FAKTA

Kultur og Næringsliv: ■ Arnfinn Bjerkestrand gikk den 9. juli ut i Klassekampen og oppfordret til en debatt om kulturlivets organisering mens man ennå har sjansen. Bjerkestrand frykter at kulturlivet ikke vil ha like gode vilkår under neste regjering. ■ Administrerende direktør i Forum for kultur og næringsliv, Øyvind Stålsett, uttalte den 11. juli at kunstnerne må gå i tettere dialog med næringslivet for å sikre videre støtte. ■ Siren Sundland, direktør for Kommunikasjon og Samfunnsansvar i Sparebank Vest, er positiv til et tettere samarbeid mellom kunst og næringsliv, men mener kulturfeltet i dag tenker for kommersielt.

KULTUR Av: Ida Karine Gullvik – Når kunst- og kulturfeltet i så stor utstrekning bruker økonomiske modeller til å rettferdiggjøre sine egne prosjekter og aktiviteter, undergraver de betydningen av sitt eget felt, sier Siren Sundland, direktør for Kommunikasjon og Samfunnsansvar i Sparebank Vest. – Min uro er at man marginaliserer et felt som er kritisk viktig for all samfunnsbygging ved å diskutere det med metodebriller som er ment for et annet samfunnsområde.

Klassekampen 11. juli

Mer samarbeid Klassekampen har de siste ukene skrevet flere saker om forholdet mellom kultur og næringsliv, med utgangspunkt i kulturrådsmedlem Arnfinn Bjerkestrands utspill 9. juli der han oppfordret til større debatt rundt kulturfeltet mens man ennå har sjansen. Dagens store satsing på kunst og kultur kommer ikke nødvendigvis til å fortsette etter neste stortingsvalg, var advarselen fra Bjerkestrand. Administrerende direktør i Forum for kultur og næringsliv, Øyvind Stålsett, fulgte opp Bjerkestrands utspill med en oppfordring til kulturfeltet om å knytte til seg næringslivet som en alternativ kilde til støtte. Bjerkestrand er på sin side skeptisk til næringslivet som eneste kilde til støtte. – Jeg har ikke tro på at sponsing fra næringslivet vil erstatte offentlige bevilgninger, sier han til Klassekampen. – Men det er helt opplagt at vi må få kultur og næringsliv til å snakke bedre sammen. Bjerkestrand mener at kulturlivet kan få hjelp fra næringslivet til å utvikle sine produkter, og til å få til en bærekraftig kunstnerøkonomi der det blir mulig for kunstnere å leve av det de produserer.

Måler effekt Siren Sundland ønsker også et tettere samarbeid mellom sponsorer og kulturfeltet,

Klassekampen 09. juli

SPONSORHATT: Det er feilslått av kulturen å forsøke å ta på seg næringslivshatten når de er på jakt etter sponsorer, mener Siren SundFOTO: MATTIAS EDWALL land i Sparebank Vest, som blant annet sponser Festspillene i Bergen, som dette bildet er hentet fra. men hun er skeptisk til at samarbeidet skal ha et for ensidig økonomisk fokus. Hun mener kulturen skader seg selv om den forsøker å fri til næringslivet på næringslivets premisser. – Det er en misforståelse at næringslivet alltid er opptatt av kroner og øre. Næringslivet er opptatt av effekt, at det vi investerer i virker slik vi hadde tenkt, sier hun. Sundland opplever at kulturfeltet gjerne kommer med løfter om økonomisk utvikling og gevinst som det er vanskelig å dokumentere og bevise i ettertid. I et forsøk på å snakke investorenes språk undergraver kulturlivet på denne måten sin egen posisjon.

– Når vi mottar søknader ser jeg at mange argumenterer med begreper knyttet til tradisjonell økonomisk verdiskapning i innsalgsfasen av prosjektet. De sier at deres prosjekt bidrar til stedsutvikling, kulturbasert næring, destinasjonsmarkedsføring og så videre. Problemet er at disse effektene er vanskelig å dokumentere i ettertid, mener Sundland. – Kulturfeltet ender opp med å love sponsorer ting som de ikke klarer å holde. Man får en opplevelse av at prosjektet ikke virker, fordi man måler gale faktorer. Noen kulturprosjekter har selvsagt resultater som kan regnes om til kroner og øre, men de er som regel bare å

finne hos de aller største idretts- og kulturaktørene, ifølge Sundland. De fleste kunst- og kulturprosjektene faller utenfor dette området. De trenger andre modeller for å måle effekt. – Søkere sier ofte «ja, men vi prøver jo å tilpasse våre søknader til mottakeren. Hva er det dere vil at vi skal si?» Poenget er kulturfeltet må komme med en metode og en tilnærming til deres fagfelt som det er hold i, sier hun.

Ikke bare sponsing – Når kronene blir færre og kampen tøffere, så er det de som evner å dokumentere effekt som blir vinnerne, men den effekten trenger ikke å være kroner og øre.

Sundland er enig med Bjerkestrand i at kulturfeltet ikke kan ta de nåværende gode tidene for gitt. Hun mener at det i denne situasjonen er viktig at kunst- og kulturfeltet bruker dette vinduet til å komme med andre tilnærminger til næringslivet enn den reine sponsorvirksomheten. – Sponsing er en rein kommersiell transaksjon, det kulturen skal drive med er ikke kommersielle transaksjoner. Dette er en helt fundamental problemstilling innenfor kulturfeltet, sier hun. – Mitt poeng er at vi må finne et punkt midt mellom det instrumentelle økonomiske tankesettet og ideen om kunst for kunstens skyld. ida.gullvik@klassekampen.no


/Feilsltt-frieri