Norsk Kulturminnefond - presiseringer for det videre arbeid
NOTAT
I anledning møte om Norsk kulturminnefond 15.11.2004 Til: Statsråd Knut Arild Hareide Fra: Styret for Norsk kulturminnefond v/styreleder Bjørg Wallevik og styremedlem Geimnmd Lykke
Norsk Kulturminnefond presiseringer for det videre arbeid Styret har nå virket i halvannet år, og har begynt å gjøre seg noen erfaringer. Med bakgrunn i vedtekter, retningslinjer og de økonomiske rammer for Norsk Kulturminnefond, er det grunn til å få avklart visse viktige momenter i det videre arbeid. 1. Presiseringer ift vedtekter og retningslinjer. • Det gjelder særlig forholdet til • fredede kulturminner og kulturmiljøer • kulturhistoriske kirker (som for en stor del inngår i første punkt) • brannsikring (som også for en stor del inngå i førstepunkt • prosjekter ved museene Styret for Kulturminnefondet ønsker følgende presiseringer for sitt videre arbeid: • at vedtekter og retningslinjer endres slik at fondet ikke skal engasjere seg i forvaltningen av fredede kulturminner og kulturmiljøer • at kravet til privat medfinansiering fastslås til å gjelde også for kirkebygg og andre offentlige prosjekter, dvs. gjennomsnittlig 50%, min. 30 %, privat medfinansiering. • at Kulturminnefondet ikke skal bidra til finansiering av brannsikring av fredede kulturminner og kulturmiljøer. Dette skal dekkes av Riksantikvaren. • I den grad museumsfeltet angår Kulturminnefondet, så må det avgrenses til kulturminner og kulturmiljøer som defineres bevaringsverdig (ikke fredet) av antikvarisk myndighet (og ikke museet selv).
2. Fondets størrelse Vi ønsker en drøfting av fondets størrelse, sett i lys av de behov man ser framover.
VEDLEGG
Nedenfor er overnevnte forhold utdypet noe nærmere l. Kulturminner og kulturmiljøer fredet i medhold av Lov om kulturminner Det heter i fondets vedtekter :» Minst 1/3 av fondets avkastning bør over tid nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljøer.» Kulturminnefondet har ingen forvaltningsmyndighet for fredede kulturminner og kulturmiljøer, men denne formuleringen betyr at fondets virkeområde direkte trekkes inn i den ordinære forvaltning. Det innebærer uklarhet i fondets rolle i forhold til den ordinære forvaltningen, og det blir forvirrende for søkerne. Dette misforhold rettes lettest ved å rendyrke at forvaltningens ansvar er å følge opp de fredede kulturminnene og kulturmiljøene mens fondets rolle blir å behandle søknader som gjelder bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Av prinsipielle grunner bør det også kunne hevdes at den som fatter vedtaket og har ansvaret for den forvaltningsmessige oppfølging, logisk sett må ha de tilgjengelige økonomiske ressurser til praktiske oppfølging av det som fredningen innebærer. 2. Kulturhistoriske kirker I Kulturminnefondets statutter går det eksplisitt fram at kulturhistoriske kirker er et virkeområde for fondet. Forut for utarbeidelsen av vedtektene ligger bl.a. analyser av det store etterslepet mht til vedlikehold av kirkene i Norge, diskusjoner om Opplysningsvesenets fond m.m. På den annen side er Norsk Kulturminnefonds primære målgrupper de private enkelteieme og frivillige organisasjoner, og vedtektenes krav om bl.a. minst 30 % privat finansiering, gjennomsnittlig 50 % gjelder uavkortet. Styret anbefaler at det fastslås entydig i retningslinjene at kirkebygg og andre offentlig bygninger må ha samme private medfinansiering som andre prosjekter. En slik praksis vil avskjære de
Norsk Kulturminnefond - presiseringer for det videre arbeid |
55