KS Bedrift Årsmelding 2015 by KS Bedrift

Ă&#x2026;rsmelding og ĂĽrsberetning Bransjerapporter og regnskap 2015

KS Bedrift Adresse: Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO Org. nr.: 912 868 222 MVA

KS Bedrift er den ledende interesseorganisasjonen for lokale og regionale bedrifter som løser viktige samfunnsoppgaver. Foreningen hadde 496 medlemmer pr. 31.12.2015. Disse representerer flere bransjer, med energi, avfall, havn, brann og redning, vann og avløp, revisjon og eiendom som de største. Visjon KS Bedrift skal bidra til at medlemsbedriftene er arbeidsgivere som forener samfunns- og m iljøhensyn med god forretningsdrift. Mål Vi skal bedre de politiske og økonomiske rammevilkårene for medlemmene gjennom målrettet arbeidsgiver- og næringspolitisk arbeid. Verdier Kompetanse Troverdighet Samfunnsansvar

• KS Bedrift Energi • KS Bedrift Avfall • KS Bedrift Havn • KS Bedrift Brann og redning

• Forhandlinger • Kurs • Veiledning

= Ekstra kontigenter

Arbeidsgivervirksomhet

Bransjerelatert næringspolitisk arbeid

Generelt næringspolitisk arbeid

• Generelt lovverk • Styrekurs • Etikk/Samfunnsansvar • Statistikk

KS Bedrift 2015

KS Bedrifts styrende organer har i 2015 hatt følgende sammensetning:

Styret: Leder Mette Qvortrup, Østfold Energi AS Nestleder Per Olav Pettersen, Vestfold interkommunale brannvesen IKS Katalin Nagy, Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Cicel T. Aarrestad, Rogaland revisjon IKS Pål Smits, Lindum AS Roar Johansen, Borg Havn IKS Olav Forberg, Notodden Energi AS Jon Eirik Holst, Hammerfest Energi AS (Fast møtende varamedlem)

Bak fv.: Jon Eirik Holst, Olav Forberg, Pål Smits, Roar Johansen og Per Olav Pettersen. Foran fv.: Cicel T. Aarrestad, Mette Qvortrup, Katalin Nagy og Bjørg Ravlo Rydsaa

Varamedlemmer

KS Bedrift Havn:

Audun Halleraker, Bømlo vatn- og avløpsselskap Kari Mette Fjeld, Indre Østfold krisesenter

Leder Roar Johansen, Borg Havn IKS Halvar Pettersen, Tromsø Havn Rune Hvass, Arendal Havn Merete Eik, Stavanger Havn Arnt Helge Honstad, Kristiansund og Nord-Møre Havn

KS Bedrift Energi: Leder Olav Forberg, Notodden Energi AS Nestleder Mette Qvortrup, Østfold Energi AS Jon Eirik Holst, Hammerfest Energi AS Vigdis Kvandal, Odda Energi AS Per Arne Kaarstad, Hemne Kraftlag SA

Varamedlemmer: Ragny Helander, Luostejok Kraftlag SA Ola Raknes, Stranda Energi AS Helge Morten Vangen, Aurland Energiverk

KS Bedrift Avfall: Leder Pål Smits, Lindum AS Nestleder Ingrid Hitland, BIR Avfallsenergi AS Bodil H. Øvretveit, Sunnfjord Miljøverk IKS Håkon N. Johansen, Søndre Helgeland Miljøverk Sigurd Tvedt, Avfall Sør AS

Varamedlemmer: Geir Tore Leira, Innherred Renovasjon IKS Ann Kristin Stedjeberg, Frevar KF Einar Solvang, Lofoten Avfallsselskap IKS

KS Bedrift 2015

Varamedlemmer: Randi Thørring, Tromsø Havn Leif Gustav Prytz, Nordkapp og Porsanger Havn Torgeir Emblem, Ålesundregionens havnevesen

KS Bedrift Brann og Redning: Interimutvalg • Leder Per Olav Pettersen, brannsjef, Vestfold interkommunale brannvesen IKS • Henry Ove Berg, brannsjef, Brannvesen Rogaland IKS • Anne Hjort, brannsjef, Asker og Bærum brannvesen IKS • Rolf Søtorp, brannsjef, Salten Brann IKS (ut oktober) • Edvar Dahl, brannsjef, Ofoten Brann IKS (fra november) • Torbjørn Mæhlumsveen, daglig leder, Trøndelag brannog redningstjeneste IKS

Årsberetning 2015 Virksomhetens art

Ytre miljø

KS Bedrift er arbeidsgiver- og interesseforening for om lag 500 bedrifter. Foreningen har forretningslokale i Oslo. Felles for medlemmene er at de har kommunalt og/eller fylkeskommunalt eierskap og at de leverer grunnleggende tjenester til lokalsamfunnene. KS Bedrift styres av generalforsamling, styre og bransjeutvalg.

Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet.

Foreningen har en politisk, faglig og administrativ samarbeids avtale med KS. Avtalen regulerer arbeidet innenfor næringsog interessepolitikk og på tariffområdet.

Utvikling i resultat og stilling Omsetningen i 2015 er 35 454 809 kroner, som er en opp gang på 2 % fra i fjor. Årsresultatet ble redusert med 78 % til 1 226 216 kroner. Ved utgangen av året var totalkapitalen 23 690 357 kroner, sammenlignet med 23 589 068 kroner året før. Egenkapitalen pr. 31.12.2015 var 70 % sammen lignet med 66 % i fjor. Styret mener at det fremlagte årsregnskapet gir et rettvisende bilde over utviklingen og resultatet av foretakets virksomhet og stilling.

Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. KS Bedrift har stabil medlemsmasse. Foreningen har som mål å rekruttere nye bedrifter, både enkeltmedlemmer og grupper av medlemmer.

Fagteam Foreningen har fire fagteam. De tar seg av det nærings politiske arbeidet for energi, avfall, havn og brann og redning. Arbeidsgiverservice og kommunikasjon ivaretas for samtlige medlemmer. Juridiske tjenester, samfunnskontakt, media, ledelse og administrasjon kommer i tillegg. Næringspolitisk arbeid for medlemmer som faller innenfor tjenesteområdet er ivaretatt av medarbeidere med spesialkompetanse på de ulike fagfeltene.

Internasjonalt arbeid KS Bedrift arbeider overfor EU i saker som berører våre medlemmer. Vi har vært representert i arbeidsgrupper i vår europeiske paraplyorganisasjon, CEEP (European Centre of Employers and Enterprises providing Public Services), på områdene offentlig innkjøp, avfall, energi og transport. Vi bidrar også til EU-kommisjonens arbeid gjennom KS-enes paraply organisasjon i Europa, CEMR (The Council of E uropean Municipalities and Regions), spesielt på avfallsområdet.

Resultatdisponering Overskuddet i KS Bedrift på 1 226 216 kroner foreslås disponert som følger: Overføringer annen egenkapital 1 226 216 kroner

Arbeidsmiljø og personale KS Bedrift har i 2015 hatt 20 årsverk, fordelt på 10 kvinner og 10 menn. En nyopprettet stilling som jurist i KS Bedrift Arbeidsgiverservice ble besatt i juni.

Oslo, 15. mars 2016 Styret for KS Bedrift

Sykefraværet har vært på 7,1 %. Det er en nedgang fra 2014 på 1,1 %. Organisasjonen har hatt et par langtidssykemeldinger. Disse er ikke relatert til forhold på arbeidsplassen. Det har ikke vært skader eller ulykker i 2015. I henhold til KS Bedrifts vedtekter skal hvert kjønn være representert med minst 40 % i alle valgte organer. KS Bedrifts styre har i 2015 bestått av 3 kvinner og 4 menn. Øvrige utvalg oppfylte også kriteriet. Styret anser arbeidsmiljøet som tilfredsstillende, og har ikke iverksatt spesielle tiltak på dette området i 2015.

KS Bedrift 2015

Kommunikasjon og samfunnskontakt Arbeidet med kommunikasjon og samfunnskontakt skal bidra til god informasjon og dialog med medlemmene og ivareta medlemmenes interesser overfor myndigheter og avtaleparter.

Digitale kanaler

Kontakt med myndigheter

I 2015 er det utviklet ny nettside for KS Bedrift. Siden er et verktøy for å uttrykke organisasjonens meninger og formidle nyttestoff til medlemmer, relevante beslutningstakere og ulike medier. Nettsiden synliggjør også vårt tjenestetilbud til medlemmene. Det er lagt vekt på at siden skal være intuitiv, moderne og gi god brukeropplevelse. Brukerundersøkelser har gitt positive tilbakemeldinger.

KS Bedrift har hatt kontakt med politisk ledelse og embetsverket i relevante departementer om ulike saker i 2015. Se bransjerapportene om dette.

Nettsiden legger til rette for en innloggingsfunksjon der medlemmene skal kunne hente relevante avtaler, opplysninger og data. Arbeidet med å utvikle denne funksjonen er startet opp. Vi har satset på en sterkere tilstedeværelse på Facebook og Twitter. Dette bidrar til å fremme KS Bedrifts synspunkter og å markedsføre oss som medlemsorganisasjon.

Medlemskontakt, kurs og konferanser KS Bedrift har hatt jevnlig kontakt med medlemmene, både gjennom henvendelser på telefon og medlemsbesøk. Vi har et bredt tilbud av kurs og seminarer innenfor ulike fagtema. Spesielt er det stor interesse for kurs og opplæring i arbeids- giverrelaterte temaer som HMS, arbeidsmiljø, konflikthåndtering og lokale forhandlinger. Det er stadig stor etterspørsel etter kurs i eierstyring og selskapsledelse. Tilbakemeldingene fra deltakerne er at KS Bedrift har svært god kompetanse på disse områdene. Vi har også arrangert nettverksmøter, blant annet for parkerings medlemmene. Styrekursene holdes primært hos medlemmene, mens temadager, seminarer og nettverksmøter arrangeres i KS-huset. Hvert år arrangeres KS Bedriftenes Møteplass. Konferansen er et viktig treffpunkt for bedrifter. I 2015 var det rundt 250 til stede på arrangementet. Temaet var «det nye Norge». Arrangementet fikk svært gode tilbakemeldinger. KS Bedrift var også til stede med stand på både Kommunalpolitisk toppmøte og Arendalsuka i 2015.

Media Det siste året har KS Bedrift hatt en rekke oppslag både i riksdekkende aviser og i lokalpresse. Disse har omhandlet viktige saker for bransjene energi, avfall, havn og brann og redning, samt saker som gjelder styresammensetning og det grønne skiftet. I løpet av 2015 hadde vi også flere redaksjonelle oppslag. Aftenposten skrev om det kommunale ansvaret for husholdningsavfallet, og andre medier av regional betydning dekket strukturendringer i energibransjen, behovet for profesjonelle styrer, investeringer i landstrøm og uenighet om havne relaterte avgifter og vederlag. Totalt har KS Bedrift hatt over 160 avisoppslag i 2015. I august møtte administrerende direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i NRKs «Dagsnytt 18» for å drøfte behovet for å ha profesjonelle styrer og å unngå partipolitikk i styrerommet. Dette ble også formidlet gjennom en rekke kronikker i sentrale regionaviser før kommunevalget. Det er laget en kommunikasjonsstrategi for å gi KS Bedrift en tydeligere stemme og posisjon i riksmedia. I tillegg er det lyst ut en stilling som kommunikasjonsrådgiver. KS Bedrifts kommunikasjonsteam har startet opp vaktordning, der vakthavende følger egne rutiner for å dekke dagens pressebilde. Administrerende direktør og berørte bransje direktører og fagteam blir løpende orientert.

Medlemsrekruttering Gjennom målrettet arbeid har KS Bedrift rekruttert 16 nye medlemmer i 2015.

KS Bedrift 2015

arbeidsgiverpolitikk og -service KS Bedrift skal arbeide for at medlemmene får rammevilkår som styrker bedriftenes verdiskaping, og støtte opp om og utvikle den lokale arbeidsgiverrollen.

Tariffstatus

Rådgivning og kompetanseutvikling

Medlemsbedriftene er tilknyttet én av fire selvstendige tariff avtaler: den kommunale Hovedtariffavtalen (HTA), Hoved tariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter (Bedriftsavtalen) og Energiavtale I og II. KS Bedrift fører selvstendige forhand linger for alle tariffavtalene, med unntak av HTA som forvaltes i samarbeid med KS. Overordnet disse avtalene ligger Hoved avtalen (HA), en felles avtale som regulerer forhandlings ordningen og samhandling mellom partene lokalt og sentralt.

Arbeidsgiverservice bistår medlemmene daglig med råd og veiledning i de fleste arbeidsgiverspørsmål. Tjenesten fung erer som et «lavterskeltilbud» med personlig kontakt og raske svar.

Tariffoppgjør 2015 Tariffoppgjøret i 2015 var et mellomoppgjør. Forhandlingene ble gjennomført i perioden april – mai og endte med forhand lingsløsning på alle områder. For Hovedtariffavtalen og Bedriftsavtalen ble økonomien i oppgjøret sterkt preget av at flere tillegg var avtalt året før. Dette var «sentrale tillegg» og nytt lønnssystem, som begge skulle gjelde fra 1. mai 2015. Som en følge av dette fikk disse avtalene et litt dyrere oppgjør sammenlignet med frontfagene i NHO og staten. Hovedtariffavtalen og Bedriftsavtalen endte med en lønnsramme på henholdsvis 3,21 % og 3,32%. Arbeidsgiverservice har brukt mye tid på rådgivning og opplæring i det nye lønnssystemet. Det viktigste resultatet for energibedriftene var at man endelig fikk inn tekst i Energiavtale I og II som åpner for at bedriftene kan velge alternativ pensjonsordning. En veileder til prosessen ble utarbeidet. Denne er vedlegg til både Energiavtale I og II. Økonomien i oppgjøret for Energiavtale I og II endte med en ramme på henholdsvis 3,4 % og 4,1 %. I tillegg til det sentrale oppgjøret, endte to lokale forhandlinger i brudd som måtte behandles sentralt og som ble løst i forhandlinger med EL & IT. Høsten 2015 ble Hovedavtalen forlenget med nye to år (01.01.2016 – 31.12.2017). Med bakgrunn i en rapport fra et partssammensatt utvalg ledet av KS Bedrift, ble det gjort endringer i del C. Disse var av redaksjonell og ikke innholdsmessig art. Del C gjelder for alle bedriftene (unntatt kommunale foretak), og omhandler partenes intensjoner om lokalt og sentralt samarbeid.

KS Bedrift 2015

Vi opplever stadig mer etterspørsel og behov for direkte støtte i lokale prosesser. Særlig gjelder dette ved intern opplæring i arbeidsgivertema, i vanskelige personalsaker og ved ned bemanninger. Rådgivning som krever ressurser utover det «normale» blir fakturert. Det samme gjelder interne bedriftskurs, som ofte delfinansieres av OU-midler. KS Bedrift Arbeidsgiverservice gjennomførte 21 kurs og temadager i 2015. Disse omhandlet blant annet arbeidsrett, arbeidsgivers styringsrett, avtaleverket, oppfølging av sykemeldte og arbeidsgivers HMS-ansvar, HMS og arbeidsmiljø, ny arbeidsmiljølov, lokale forhandlinger og nytt lønnssystem for bedrifter på HTA og Bedriftsavtalen, midlertidige ansett elser, arbeidstidsbestemmelser, arbeidstidsordninger og turnus samt resultat for lønnsoppgjøret energi. I tillegg ble det holdt nettverkssamlinger for parkeringsbedrifter. Kurs, temadager og lederprogrammet finansieres i det vesentligste av OU-midler.

KS Bedrifts lederprogram I 2015 var tre grupper med på dette programmet, som er etablert i samarbeid med Vísindi. Kurset er omfattende, med fire samlinger over to semestre og med individuelle studier mellom samlingene. Alle gruppene var fulltegnet. Som følge av økt aktivitet har KS Bedrift Arbeidsgiverservice styrket avdelingen med en juridisk rådgiver, og avdelingen består nå av fem rådgivere.

KS Bedrift 2015

Energi KS Bedrift Energi skal påvirke rammebetingelsene for lokale og regionale energiselskaper, både for tradisjonelle og nye virksomhetsområder. KS Bedrift Energi skal bidra til å synliggjøre verdien av lokale og regionale energibedrifters rolle i samfunnet. KS Bedrift Energi vil arbeide for at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig og fornybar energi.

OEDs forslag til ny energilov

Nettregulering

Forslag til ny energilov har vært på høring. Forslaget innebærer krav om funksjonelt skille for nettvirksomhet fra all øvrig virksomhet. Regjeringen kan dermed oppnå at det blir mindre effektivt og dyrere å drive små energiselskaper, slik at de må fusjonere.

Nettreguleringsutvalget har diskutert NVEs nøkkeltallsrapport og hatt møte med NVE om sammenheng mellom effektivitet og organisasjonsform. Utvalget mener at en felles regulering/ kostnadsmodell for distribusjonsog regionalnett vil være en dårlig løsning. Norge har en velutviklet regulering i forhold til de fleste land.

KS Bedrift har hatt informasjonsmøter for medlemmene for å forberede dem på konsekvensene av endringene. Vi har vært i flere møter med politikere for å begrense virkningen av forslaget, og særlig har vi forsøkt å stoppe funksjonelt skille. Budskapet har aktivt vært presentert i media.

Media Vi har hatt flere oppslag blant annet knyttet til endringene i e nergiloven, med fokus på beredskap og virkning på lokalsamfunnet. Disse har vært på trykk hos NRK, Nationen, Kommunal Rapport, Adresseavisen, Fagbladet Energi og Europower samt diverse lokale og regionale aviser. Vi har også distribuert informasjonsmateriell til energimedlemmene for å påvirke lokalpolitikere i saken om energiloven. 17 nyhetsbrev er sendt ut i 2015.

Medlemsbesøk og medlemskontakt Flere selskaper har fått bistand til strategiarbeid. Vi har besøkt 27 energibedrifter og fått mange gode innspill til det nærings politiske arbeidet. Vi har gjennomført flere seminarer og temadager. KS Bedrift Energi har varslet at vi i 2016 vil tilby energimedlemmene utvidet bistand til å gjennomføre strategi prosesser.

KS Bedrift 2015

Vi har hatt møter med NVE om gjennomsnittsberegning av pensjon, redusert variasjon i inntektsrammen samt felles modell for beregning av inntektsrammer for distribusjonsog regionalnett og kompensasjon til kunder ved svært lange avbrudd (USLA).

Nett-tariffer Effekttariffer var et viktig tema i 2015, med egen konsept høring. Nett-tariffutvalget har konkludert med at tariffer basert på målt effekt best møter fremtidens behov for signaler overfor kunden.

Kraftmarked Vi har hatt høy aktivitet knyttet til arbeidet med Elhub og Nordic Balance Settlement (felles avregningssentral for regulerkraftavregning i Finland, Norge og Sverige) – som begge er utsatt. Vi har deltatt i alle møter i bransjerådet for Elhub og avholdt en temadag der NVE og Statnett orienterte om prosjektet og regelverket. Vi har gitt innspill i arbeidet med gebyrstruktur for Elhub. Høringer om fellesfakturering av nettleie og kraft er besvart, og vi har deltatt på workshop om å stille sikkerhet ved fellesfakturering. Saken forventes vedtatt i løpet av våren 2016. Strompris.no ble lansert. Vi har hatt dialog med Forbruker rådet om utfordringer og erfaringer.

Fornybar produksjon

Utfordringer i forhold til Europa

KS Bedrift Energis medlemmer er viktige bidragsytere i det grønne skiftet, med produksjon og transport av fornybar energi. Gjennom innspill til energimeldingen har vi opp fordret Olje- og energidepartementet til bedre å legge til rette for bygging av fornybar produksjon og erstatning av fossilt med fornybar el. Vi har støttet regjeringens forslag om mer ensartede avskrivningsregler med Sverige for vindkraft i en begrenset periode. Det er også startet et arbeid med å se på innovative grønne anskaffelser i samarbeid med Sverige.

KS Bedrift Energi har hatt rollen som general rapporteur i CEEP Energy Task Force. De viktigste sakene har vært høring om EUs energiunion, høring om «The future role of DSOs (distribution system operators)» og høring om EU- kommisjonens «sommerpakke» New Energy Market Design. Det europeiske energibyrået ACER går ikke inn for innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille for alle energiselskap.

Tverrfaglighet i det grønne skiftet KS Bedrift organiserer også havner, avfallsbedrifter og brannog redningsselskaper. Energisektoren har bidratt til å utnytte kompetanse og ressurser på tvers av sektorene, for å fremme mer klimavennlige løsninger.

Koordinere infrastruktur i offentlig vei KS Bedrift Energi har deltatt i arbeidet med å lage en felles graveinstruks for kommunale veier. Veiforum for byer og tettsteder (VBT) har ledet arbeidet, som har vært preget av stor avstand mellom ledningsaktører og veiholdere. Forslag til veileder ble sendt til samferdselsministeren før jul. Det ble utarbeidet to rapporter hvor det jobbes videre med tematikken. Del 1 av Norsk Standard Samordning av ledninger i grunnen – avstandskrav, er ferdigstilt og publisert.

Forhold til andre organisasjoner og myndigheter KS Bedrift har vært på Stortinget og møtt ulike partiers energifraksjoner, også sammen med medlemsbedrifter, for å orientere om mindre og mellomstore selskapers utfordringer ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille. Vi har hatt jevnlig dialog med flere direktorater, departementer,regjeringen og statlige institusjoner. KS Bedrift Energi har samarbeidet på ulike temaer med en rekke andre organisasjoner, blant annet Nettalliansen, Energi Norge, Defo, El&It, NITO, Tekna og Fagforbundet. Energiutvalget har hatt 6 møter i 2015.

KS Bedrift 2015

Avfall KS Bedrift Avfall skal gjøre medlemsbedriftene i stand til å levere bærekraftige og konkurransedyktige løsninger tilpasset lokale forhold.

Husholdningsavfall - ansvar og valgfrihet 2015 har vært preget av arbeid for å sikre kommunene valg frihet av løsninger for innsamling og behandling av avfall. Representanter for den private delen av bransjen har over tid jobbet for å ta fra kommunene muligheten til selv å velge løsninger. De har foreslått endringer i avfallsforskriften som ville undergrave kommunenes valgfrihet. For å møte utfordringen, har KS Bedrift Avfall samarbeidet med bedriftseierne gjennom KS. I tillegg har vi satt i gang en kartlegging av status på avfallsmarkedet i både Norge og land vi sammenlikner oss med. Det ble lagt frem en strategi for arbeidet som ble presentert i forrige årsmøte, hvor vi mottok innspill fra medlemmene. Analysebyrået Menon Business Analytics laget også utredningen «Kommunale avfallsbedrifters samfunnsnytte». Denne har vært nyttig for å synliggjøre samfunnsbedriftenes rolle i lokalsamfunnet. Vi har fremmet vårt budskap fra og med konsultasjonsmøtet med klimaministeren i januar, via møter med stortings representanter, og til seminar under Arendalsuka i samarbeid med andre interesseorganisasjoner. Våre innspill i media og overfor ulike beslutningstakere har bidratt til bevisstgjøring og dialog. Sentrale beslutningstakere har flere ganger understreket nødvendigheten av at kommunene kan finne løsninger som er tilpasset ulike behov rundt om i landet. Dette har styrket vår posisjon som premissleverandør og forsvarer av retten til å velge lokale løsninger.

Offentlige anskaffelser Med tanke på utfordringer knyttet til offentlige anskaffelser, har vi jobbet for medlemmenes muligheter til å organisere virksomheten på best mulig måte lokalt. Vi har deltatt i KS Bedrifts og KS’ europeiske paraplyorganisasjoner når nytt regelverk og tilpasninger diskuteres i EU.

KS Bedrift 2015

Et utkast til nytt regelverk for offentlige anskaffelser har vært på høring, og nytt regelverk vil tre i kraft i første halvdel av 2016. En lovfesting av offentlig-offentlig samarbeid, og ut videt egenregi er en del av denne «regelverkspakken». Både KS Bedrift og KS har vært tett involvert i arbeidet.

Produsentansvarsordningen I EU-kommisjonens oppdaterte politikk om kretsløpsøkonomi er produsentansvaret et viktig verktøy. KS Bedrift Avfall har fått gjennomslag for flere prinsipper. Forslaget ivaretar blant annet full kostnadsdekning, økodesign som avfallsfore byggende tiltak, åpenhet og avklaring om ansvar og roller. KS Bedrift har hatt fagansvar for et FoU-prosjekt som KS har fått gjennomført. Prosjektet har kartlagt alle produsent ansvarsordninger og sett på konsekvenser for kommune sektoren av foreslått EU-politikk. Rapporten er et godt grunnlag for videre arbeid med produsentansvar for både bransjen og myndigheter.

Tillatelser og samtykke Tillatelser Miljødirektoratet sendte forslag til ny forskrift om registrerings plikt for ulike avfallsaktører på høring. I høringsinnspillet sa KS Bedrift Avfall at Miljødirektoratets forslag om enkel registrering i Enhetsregisteret er utilstrekkelig. Forskriften vil ikke minimere de negative økonomiske og miljømessige konsekvensene som avfall på avveie kan medføre. Registreringsplikten gir heller ikke miljømyndighetene tilstrekkelig mulighet for tilsynskontroll. Forslaget framstår derfor som formålsløst.

Innsamling av husholdningsavfall for andre enn kommunene Kommunene har lovpålagt rett til å samle inn avfall fra hus holdningene. Andre må ha samtykke. KS Bedrift Avfall har i samarbeid med KS og KS’ rådmannsutvalg fått støtte for en forenklet, digitalisert løsning for å gi slikt samtykke der kommunene ønsker dette. Det er aktuelt med et spleiselag for å utvikle en digital løsning som kan gi ensartet prosess i alle kommuner.

Moderne avfallsinnsamling Nye avfallsløsninger for innsamling av avfall er et tema med økende interesse. Beslutningstakere ser dette i sammenheng med fremtidig by- og tettstedsutvikling. Vi har argumentert for løsninger som skal bidra til å nå målet om et lavutslippssamfunn. KS Bedrift Avfall har i flere sammenhenger synliggjort fordelene ved moderne avfallsinnsamling i urbane områder. Vi har understreket behovet for juridiske virkemidler for å kunne realisere dette der samfunnsmessige hensyn tilsier det. Kommunene er sentrale på veien mot lavutslippssamfunnet. Moderne avfallsinnsamling er et konkret tiltak for å nå målet. Vi har også samarbeidet med Finans Norge, som støtter opp under nye løsninger, særlig med tanke på redusert brannrisiko.

Den europeiske dimensjonen På slutten av året høstet vi fruktene av flere års påvirknings arbeid i EU. Europakommisjonen presenterte sin nye politikk pakke for kretsløpsøkonomi. KS Bedrift fant igjen flere temaer der vi er hørt. Det gjelder blant annet en ny og bedre definisjon av kommunalt avfall, minimumskriterier for produsentansvar og behovet for åpenhet om mengder og kostnader. KS Bedrift Avfall har bidratt til EU-kommisjonens arbeid både i høringer, gjennom CEEP (European Centre of Employers and Enterprises providing Public Services), gjennom CEMR (Council of European Municipalities and Regions) og gjennom ACR+ (arena for arbeidet med produsentansvar). KS Bedrift har også ledet et samarbeid mellom den europeiske kommunesektoren og EXPRA – den europeiske paraply organisasjonen for Grønt Punkt-organisasjonene.

Annet Styreopplæring for medlemmene har fortsatt i 2015, og det er holdt innlegg i enkelte selskapers representantskap. Etter kommunevalget 2015 har det vært fokus på rolleforståelse og habilitet, men også mer juridisk-faglige spørsmål knyttet til blant annet enerett og egenregi. Slike spørsmål er også diskutert i vårt juridiske nettverk for avfallsbransjen, som møtes et par ganger i året. Det er sendt ut 8 nyhetsbrev i løpet av 2015. KS Bedrift har sittet som varamedlem i styret til Næringslivets NOx-fond i 2015. Avfallsutvalget har hatt 5 møter i 2015. KS Bedrift 2015

Havn KS Bedrift Havn skal arbeide for at medlemmene får rammebetingelser og utviklingsmuligheter som styrker havnenes konkurransekraft og lønnsomhet, og derved bidrar til å styrke lokal verdiskaping og næringsutvikling. KS Bedrift Havn skal bidra til å styrke sjøtransporten.

Nasjonal havnestrategi

Strategi for godstransport

Havnene er inne i en periode der det knytter seg stor usikkerhet til hvilke rammevilkår som skal gjelde for havnene framover. I januar la regjeringen fram strategi for effektive havner for å få mere gods på sjø. Denne åpner for flere tiltak og endringer i rammevilkår, herunder å endre havne- og farvannsloven. I tillegg er det satt i gang et revideringsarbeid av IKS-loven. Begge lovene har stor betydning for havnene. Det er særlig knyttet usikkerhet til om havnene skal betale skatt og om beskyttelsen av havnekapitalen vil opphøre.

Gjennom to år har transportetatene og KS jobbet med kartlegging av norsk godstransport. Fagleder i KS Bedrift Havn representerte KS i dette arbeidet. Hovedrapporten ble overlevert samferdselsministeren i september og er grunnlaget for det som skal bli en godsstrategi. Godsanalysen viser at 5-7 millioner tonn gods kan flyttes over fra vei til sjø og bane. Analysen viste også at en reduksjon i antall havner, slik enkelte miljøer har tatt sterkt til orde for, ikke vil gi mer sjøtransport. Godsstrategien blir en del av Nasjonal Transportplan 2018-2029.

KS Bedrift Havn har vært opptatt av å ha en nær og god dialog med myndighetene i disse sakene og har gitt konkrete innspill til lovarbeidet for å sikre havnene best mulig vilkår. Skal havnene kunne bidra til mer konkurransedyktig sjøtran sport, er det viktig at lovverket gir et hensiktsmessig ramme verk for havnenes drift og utvikling.

Grønt kystfartsprogram Havnene er også en del av det grønne skifte. KS Bedrift ble derfor partner i prosjektet «Grønn kystfart» som DNV-GL har vært initiativtaker til og drifter. Prosjektet skal stimulere til prosjekter som bidrar til mer miljøvennlig skipsfart, samtidig som det skal utvikle ny teknologi og skipsindustri. Prosjektet har fått økonomisk støtte av Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Et prosjekt i Grønn kystfart skal fremme kunnskap om hvordan havner kan driftes mer energieffektivt, blant annet gjennom energistyring og elektrifisering. Havnene har også en viktig rolle i tilrettelegging for bruk av nye energiformer for skip, enten det gjelder LNG (liquefied natural gas), strøm eller hydrogen. Ved å være del av «Grønn kystfart», blir de oppdatert på utviklingen og kan bidra til det grønne skiftet på en god måte.

KS Bedrift 2015

I tillegg til godsanalysen er det igangsatt en konseptvalg utredning for terminalstrukturen i Oslofjorden. Denne utredningen vil inngå som del av det faglige beslutningsgrunnlaget for transportpolitikken.

Landstrøm I samfunnsdebatten er det forventninger om at havnene kan tilby gode landstrømløsninger. Dette skal redusere både lokal forurensning og klimautslipp. Flere av KS Bedrift Havn sine medlemmer har allerede landstrøm til ulike typer skip. Men dette er investeringer med usikker bedriftsøkonomi. For å sikre at tilbudet utvides, har KS Bedrift Havn vært opptatt av å få på plass en offentlig støtteordning. Høsten 2015 kom ENOVA med en støtteordning for landstrøm lagt opp som en konkurranse mellom søkerne. Ordningen er god og gjør det mulig for havnene å investere i nye landstrømanlegg.

Hurtigruten Også i 2015 har hurtigrutesaken tatt en del oppmerksomhet. Det er fortsatt uenighet mellom noen havner og Hurtigruten om beregning av anløpsavgift og kai-vederlag. Havnene har gitt fra seg nødvendig dokumentasjon og mener de har opptrådt i henhold til regelverket.

Kystverket har i forlengelsen av denne saken startet med tilsyn i havnene for å vurdere praksis med beregning av anløpsavgift og vederlag. KS Bedrift vil følge opp medlemmenes erfaringer med tilsynet.

Utredningsarbeid KS Bedrift Havn har fått økonomisk støtte fra KS’ FoU-ordning til to utredninger på havneområdet. Den ene dreier seg om konkurranseutsetting av terminaldrift i havnene, og den andre dreier seg om endringer i regelverket for havnekapital. Denne siste utredningen har også vært et viktig innspill til revisjon av havne- og farvannsloven.

Medlemskontakt og samlinger Havnelederforum er etablert som en viktig årlig møteplass for havneledere. Forumet ble arrangert i januar 2015, med god deltakelse fra mange av KS Bedrift Havns medlemmer. Havnedagen under Bedriftenes Møteplass er blitt en viktig arena for havnemedlemmene i KS Bedrift. Her møter de sentrale innledere, knytter kontakter og får impulser fra andre bransjer. Det ble gjennomført en fagsamling i Tromsø for alle ansatte i havnene. Samlingen var lagt opp med temaer som vedlikehold av havn, landstrøm og SafeSeaNet. KS Bedrift Havn fikk gode tilbakemeldinger. Det ble i 2015 også holdt tre kurs i havnejus. Temaer i kursene var hhv. regelverksarbeid og saksbehandling for havnene, innkjøp og havnenes juridiske historie og eiendomsforvaltning. Det ble sendt ut 7 nyhetsbrev i 2015. Det er også gjennomført en rekke medlemsbesøk, og det ble lagt vekt på å ha god kontakt med medlemmene i enkeltsaker pr telefon og mail. KS Bedrift Havn har fått to nye medlemmer i perioden, Nordfjord Havn IKS og Molde og Romsdal Havn IKS.

Havneforeningen Våren 2015 ble det gjennomført en studietur til København og Stockholm sammen med Havneforeningen. Det pågår fortsatt samtaler om framtidig samarbeid. KS Bedrifts Havneutvalg har hatt 4 møter i 2015.

Brann og redning KS Bedrift Brann og Redning skal bidra til å øke bevisstheten hos sentrale og lokale myndigheter om brannog redningsmedlemmenes utfordringer og muligheter. KS Bedrift Brann og Redning skal påvirke rammevilkårene for utøving av tjenesten på en slik måte at forebyggende arbeid, beredskap og samvirke mellom beredskapsaktørene i hele landet blir best mulig. Tjenesten må utøves til det beste for innbyggerne, på en trygg måte for de ansatte og på en kostnadseffektiv måte for samfunnet.

Prosjekt brann og redning har pågått i ca. ett og et halvt år og arbeidet med å vurdere veien videre er godt i gang. En arbeidsgruppe leder arbeidet. Gruppen har hatt 5 møter i 2015.

distriktene. KS Bedrift holdt innlegg på en innspillkonferanse som DSB arrangerte. DSB leverte sitt forlag til Justisdepartementet 1. desember 2015. KS Bedrift Brann og Redning vil følge opp dette arbeidet.

Framtidig organisering

Nødnett

En arbeidsgruppe ledet av Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) leverte sin rapport, Brannstudien, på slutten av 2013. Justis- og beredskapsdepartementet sendte rapporten på høring. KS Bedrift behandlet denne og støttet blant annet samling av brannvesenene i større enheter.

Utbyggingen av Nødnett ble i hovedtrekk ferdig årsskiftet 2015/2016. Utbyggingsarbeidet er organisert som et prosjekt. Driftsorganisering av Nødnett har vært et viktig tema i 2015. Justisdepartementet har ennå ikke tatt standpunkt til framtidig eierskap, forvaltning eller drift av Nødnett. Når det gjelder finansiering har Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) satt i gang et arbeid med evaluering av abonnements ordningen for bruk av nettet og basestasjoner. KS Bedrift har deltatt i KS sitt Nødnettprosjekt, og arbeidet er drøftet med medlemmene. Justisdepartementet har lovet å involvere KS og KS Bedrift før en beslutning blir tatt.

Det videre arbeidet med organisering av brannog rednings tjenesten er av Storting og regjering sett i sammenheng med nærpolitireformen. Reformen ble vedtatt av Stortinget i juni 2015. Det ble vedtatt å redusere antall politidistrikt fra 27 til 12. Samtidig ble det vedtatt at 110-sentralene skal samlokaliseres med politiets 112-sentraler. Stortinget har som mål at 1-3 sentraler skal samlokaliseres i 2016. KS Bedrift Brann og Redning har i tilknytning til dette arbeidet hatt møter med representanter fra regjeringen og med justispolitiske talspersoner for flere av partiene på Stortinget. Arbeidet med oppfølging av Brannstudien ble igangsatt etter at Stortinget hadde vedtatt nærpolitireformen. Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å lage et beslutningsgrunnlag for ny organisering av brannog redningsvesenet. Det skal utredes en løsning med etablering av ett eller flere brannog redningsvesen innenfor yttergrensene til de fremtidige politi-

KS Bedrift 2015

Medlemskontakt KS Bedrift Brann og Redning har besøkt en rekke m edlemmer i 2015. Dette har vært viktig for å få god kunnskap om medlemmene og deres utfordringer. Gjennom medlemsbesøk blir medlemmene også kjent med arbeidet i KS Bedrift Brann og Redning. Nettverkssamlingen i november satte både nødmelde tjenesten, samlokalisering av 110-sentralene og politiets 112-sentraler og administrasjonsstedet for de nye politi distriktene på dagsordenen.

Studietur

Lederopplæringsprogram

I juni arrangerte KS Bedrift og Rogaland brann og redning IKS studietur til Rogaland. Her fokuserte man blant annet på forskning på sikkerhet, sikkerhet i tunnel, erfaringer fra brann i avfallsbedrift og brannstasjonsstruktur i Rogaland, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og Forsvarets rednings helikoptre. Studieturen fikk svært positive tilbakemeldinger.

I samarbeid med KS-Konsulent gjennomførte KS Bedrift Brann og Redning et lederopplæringsprogram. Programmet gikk over fem samlinger og seks brannog redningsvesen deltok.

Det ble også sendt ut 8 nyhetsbrev i 2015.

KS Bedrift 2015

Andre bransjer KS Bedrift skal bidra til å få fram sentrale utfordringer overfor myndighetene, for medlemmene blant annet innen revisjon, vann og avløp, rehabilitering/helse og parkering.

EU/EØS

Rehabilitering

KS Bedrift er med i den europeiske paraplyorganisasjonen CEEP (European Centre of Employers and Enterprisesproviding Public Services). Vi har vært representert i arbeidsgrupper for områdene offentlig innkjøp, avfall, energi og transport. Vi har også bidratt med innspill til EU-kommisjonens arbeid gjennom CEMR (The Council of European Municipalities and Regions) og samarbeider godt med KS’ Europakontor i Brussel. Da EU-kommisjonen kom med sin nye politikkpakke for kretsløpsøkonomi, fant vi igjen flere av våre synspunkter.

KS Bedrift har deltatt i regjeringens forum for «Samarbeids avtalen om leveranse av helse- og sosialtjeneste fra ideell sektor». Vi var høsten 2015 på medlemsbesøk hos tre rehabiliteringsbedrifter: Beitostølen Helsesportssenter, Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter og Namdal Rehab ilitering. Etter innspill fra bedriftene har vi blant annet tatt initiativ til samarbeid med Ideelt nettverk, for å bidra til et faglig nettverk for medlemmene våre. Vi har også fulgt opp innspill fra en bedrift om behov for å forenkle pålagt inn rapportering. I den forbindelse har vi bedt KLP undersøke om de kan automatisere henting av informasjon ved å få opplysningene fra A-registeret snarere enn fra bedriftene. Saken følges videre.

KS Bedrift Energi har hatt rollen som general rapporteur i CEEP Energy Task Force, som har levert høringsuttalelser om flere energiinitiativ på europanivå. Dette har blant annet vært nyttig i vårt arbeid mot innføring av et funksjonelt og selskapsmessig skille i kraftbransjen. Også i 2015 har vi gjennom CEEP fulgt EUs politikkutforming innen feltet offentlige anskaffelser. Dette regelverket utgjør rammen for Norges regelverk for offentlige anskaffelser.

Revisjon I 2015 oppnevnte Finansdepartementet en arbeidsgruppe som skal vurdere gjennomføring av EUs nye revisjonsdirektiv i norsk regelverk. I mandatet går det frem at en også skal vurdere praksisgodkjenning for revisorer i kommunal sektor. Vi håper at dette skal bidra til at godkjenningsordningen blir lik for kommunal og privat sektor, slik at det faktiske innholdet i praksisen legges til grunn, og ikke hvor en er ansatt.

Parkering KS Bedrift har, i samarbeid med Norpark, publisert en veileder om vold og trusler på arbeidsplassen. Veilederen ble lansert i forbindelse med kurs/temadag i 2015. En a rbeidsgruppe bestående av Fagforbundet, Delta og Norpark har jobbet med å opprette fagbrev for parkeringsbetjenter. Arbeidet er satt på vent i påvente av ny parkeringsforskrift. KS Bedrift arrangerte en nettverkssamling for både egne og KS’ parkerings medlemmer. Temaene knyttet seg til parkeringsforskriften og krav til organisering av virksomheten samt arbeidsgiverrollen. KS Bedrift har en løpende dialog og uformelle møter med Samferdselsdepartementet.

KS Bedrift 2015

resultatregnskap

Noter 2015 Driftsinntekter 3 29 400 486 Kontingent Salgs- og driftsinntekter 3 6 054 323 Sum driftsinntekter 35 454 809

2014 29 103 845 5 645 259 34 749 104

Driftskostnader Lønnskostnad 4 Avskrivning 7 Annen driftskostnad 6 Sum driftskostnader

20 796 902 85 821 13 615 280 34 498 003

18 813 713 59 465 10 702 578 29 575 756

Driftsresultat

956 806

5 173 348

Finansinntekter og finanskostnader Annen finansinntekt Annen finanskostnad Netto finansposter

356 475 476 355 999

407 133 567 406 566

Ordinært resultat før skattekostnad

1 312 805

5 579 914

Skattekostnad på ordinært resultat

86 589

51 548

Årsresultat

1 226 216

5 528 366

Overføringer og disponeringer Overføringer annen egenkapital

1 226 216

5 528 366

KS Bedrift 2015

balanse Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol 7 Sum varige driftsmidler

118 222 118 222

139 919 139 919

Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler

81 725 81 725

1 662 1 662

Sum anleggsmidler

199 947

141 581

1 222 247 160 164 1 382 411

546 155 116 710 662 865

22 107 999

22 784 622

Sum omløpsmidler

23 490 410

23 447 487

Sum eiendeler

23 690 357

23 589 068

Opptjent egenkapital 10 Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

16 682 377 16 682 377

15 456 161 15 456 161

Sum egenkapital

16 682 377

15 456 161

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt 9 2 Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

543 666 86 589 1 421 203 4 956 522 7 007 980

1 902 213 51 548 1 092 914 5 086 232 8 132 907

Sum gjeld

7 007 980

8 132 907

Sum egenkapital og gjeld

23 690 357

23 589 068

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende

Egenkapital

Gjeld

Oslo, 15.mars 2016 - Styret for KS Bedrift

KS Bedrift 2015

Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgs inntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Av setning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kunde fordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over drifts midlets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere.

KS Bedrift 2015

Pensjoner KS Bedrifts pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse og tilfredsstiller kriteriene for det som betegnes som en “Multiemployer-plan”, da det foretas en fordeling av den akturamessige risiko mellom de som deltar i ordningen. Pensjonsforpliktelsen beregnes etter lineær opp tjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsordningen regnskapsføres etter reglene for små foretak. Forpliktelse og premiefond balanseførese ikke, og løpende innbetalinger kostnadsføres og presenteres som lønnskostnader i årsregnskapet. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 25 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

Note 2 - Bankinnskudd

Bundne skattetrekksmidler utgjør

2015 1 000 000

Note 3 - Salgsinntekter Driftsinntekter Kontingent bedriftsmedlemmer OU-midler 2 669 559 Salgsinntekter

2015 2014 29 400 486 2 976 989 3 384 764 35 454 809

29 103 845 2 668 270 34 749 104

Note 4 - Lønnskostnader, antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Lønnskostnader 2015 2014 Lønninger 15 163 564 13 495 846 2 146 841 1 969 496 Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader 2 861 299 2 578 963 Andre ytelser 625 199 769 410 Sum 20 796 903 18 813 715 Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 20 årsverk. Gjennomsnittlig antall årsverk 20 Ytelser til ledende personer Daglig leder Styreleder Styremedlemmer

Lønn Pensjonsutgifter Andre godtgjørelser 1 157 319 161 558 34 392 184 700 27 128 217 850

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende: Lovpålagt revisjon Andre tjenester Sum Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.

2015 40 000 2 300 42 300

2014 42 500 42 500

KS Bedrift 2015

Noter til regnskapet Note 5 - Pensjoner Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 20 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Pensjonskostnad løpende innbetalinger Reguleringspremie fra oppstarttidspunktet Ansattes andel Arbeidsgiveravgift

2015 2014 2 760 081 1 614 253 0 903 450 -297 888 -257 436 398 327 318 697

Netto pensjonskostnad

2 860 520

2 578 964

Opptjente pensjonsforpliktelser Brutto påløpt pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Arbeidsgiveravgift

2015 2014 41 518 024 40 967 465 41 518 024 40 967 465 31 374 524 26 463 515 1 430 234 2 045 057

Netto pensjonsforpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift

11 573 734

16 549 007

Ved beregning av AFP legges til grunn at 20 % av det aktuelle årskull fratrer ved fylte 62 år, 30 % ved fylte 63 år, 40 % ved fylte 64 år, 50 % ved fylte 65 år og 60 % ved fylte 66 år. Pensjonsordningen regnskapsføres etter regler for små foretak. Forpliktelse og premiefond balanseføres derfor ikke i balansen. Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering Forventet G-regulering Forventet årlig avkastning Dødelighetstabell

2015 2,7% 2,5% 2,25% 3,3% K2013

2014 2,3% 2,75% 2,5% 3,2% K2013

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

KS Bedrift 2015

Note 6 - Driftskostnader

Note 9 - Skatt

Tilskudd Reisekostnader Konsulenttjenester Kontingenter Husleie og felleskostnader Møter, kurs og representasjon IKT , rekvisita og inventarkostnader OU-midler Annen driftskostnad Sum

KS Bedrift er i hovedsak ikke skattepliktig, men for den andelen som gjelder salg av kurs, konferanser og andre tjenester beregnes det ordinær skatt.

2015 2014 25 000 71 500 2 162 008 1 402 534 4 436 511 2 440 895 348 379 209 385 1 444 778 1 397 816 1 984 520 1 385 913 2 393 003 1 736 745 690 725 1 919 784 130 356 138 006 13 615 280 10 702 578

Note 7 - Varige driftsmidler Drifsløsøre, inventar, kontormaskiner Anskaffelseskost 01.01.2015 Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang solgte driftsmidler Anskaffelseskost 31.12.2015

222 636 64 124 0 286 760

Akk.avskrivning 31.12.2015

-168 538

Balanseført pr. 31.12.2015

118 222

Årets avskrivninger

85 821

Økonomisk levetid Avskrivningsplan

3-7 år Lineær

Beregning av årets skattegrunnlag: 2015

2014

Skattepliktig andel resultat 320 698 190 920 320 698 190 920 Årets skattegrunnlag Betalbar skatt (27%) av 86 588 51 548 årets skattegrunnlag Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 27% av resultat før skatt 2015 86 588 86 588

27 % skatt av resultat før skatt Beregnet skattekostnad

27%

Effektiv skattesats *)

*) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt

Note 10 - Egenkapital Egenkapital 01.01. Årsresultat Egenkapital 31.12.

Annen egenkapital Sum 15 456 161 15 456 161 1 226 216 1 226 216 16 682 377 16 682 377

Note 8 - Fordringer og gjeld Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum

2015 2014 1 222 247 546 155 160 164 116 710 1 382 411 662 865

Gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Sum

2015 2014 543 666 1 902 213 1 421 203 1 092 914 1 964 869 2 995 127

Annen kortsiktig gjeld OU midler Skyldig lønn og feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum

2015 3 250 938 1 655 583 50 000 4 956 521

2014 3 504 355 1 473 822 108 054 5 086 231 KS Bedrift 2015

KS Bedrift 2015

Vi er del av et samfunn i utvikling KS Bedrift er den ledende arbeidsgiver- og interesse organisasjonen for bedrifter i kommunalt eller privat/ideelt eie. Medlemsbedriftene representerer ulike bransjer, med energi, avfall, havn, brann og redning, revisjon og parkering som de største og mest aktive. KS Bedrifts medlemmer løser viktige samfunnsoppgaver. Med sin lokale forankring leverer bedriftene grunnleggende tjenester rundt omkring i hele Norge hver eneste dag. Våre medlemmer er kjernebedrifter i sine lokalsamfunn. For å kunne yte dem best mulig service, må vi selv hele tiden være i utvikling.

Haakon VIIs gate 9, 06161 Oslo | Telefon: 24 13 26 00 | ks-bedrift@ks.no | ksbedrift.no