Page 1

Velferdsteknologi • Språkkafé • Gaute Heivoll • Torbjørn Urfjell

NYE KRISTIANSAND

NORGES BESTE KOMMUNE

Hvordan skaper vi den? MAGASIN UTGITT AV PROGRAMMET NYE KRISTIANSAND


2

INNHOLD

3-5

Skogen

15

Gebyrer og avgifter

24-25

Gaute Heivoll

6-7

Skogeier

8-11

Velferdsteknologi

12-14

16-18

19-21

22-23

26-29

30-31

Tre i Søgne

Norges beste kommune

Nye Kristiansand er utgitt av programmet nye Kristiansand i forbindelse med at Søgne, Songdalen og Kristiansand sammen danner nye Kristiansand kommune fra 1.1.2020. Magasinet distribueres til alle husstander og virksomheter innenfor den nye kommunens grenser.

Svartefela

Skråblikk

Språkkafé

Kultur

32-34

Fellesnemnda

ANSVARLIG REDAKTØR: Camilla Dunsæd PROSJEKTLEDER: Kristin Wallem Timenes DESIGN: 07 Media • TEKST OG INNHOLD: 07 Media, Kari Byklum og Jan Frantzen FOTO: Erling Slyngstad-Hægeland og 07 Media FORSIDEFOTO: Erling Slyngstad-Hægeland • OPPLAG: 52 000 TRYKK OG FERDIGGJØRING: X-IDE AS KONTAKTINFORMASJON: Har du spørsmål, innspill og kommentarer? Send gjerne e-post til nye Kristiansand kommune: post@nyekristiansand.no OFFENTLIG INFORMASJON


3

Skogen gir oss nye næringsmuligheter I nye Kristiansand kommune vil over halvparten av arealet være dekket av skog. Skogbruket handler ikke lenger bare om tømmerhogst og sagbruk. Mange hevder det er vår nye store næring. Tekst: André Vaaler • Foto: Janne Grundetjern/Erling Slyngstad-Hægeland

Blåbærholmen


4

Fra venstre rådgiver Arild Tveide og næringssjef Geir Askvik Haugum.

P

å hvilken måte kan skogen i de tre kommunene prege oss som bor her, skape nye arbeidsplasser og gi nytt håp for de neste generasjonene?

På torvet i Kristiansand finner du Business Region Kristiansand. Dette er inngangsdøren for næringslivet til kommunen, og hver dag jobber de for å skape den beste regionen å bo og arbeide i. Vi møter næringssjef Geir Askvik Haugum og rådgiver Arild Tveide, to av dem som skal jobbe med å forvalte og videreutvikle skogsdriften i den nye kommunen.

– Etter sammenslåingen blir arealet i den nye kommunen på 643 km2. Over halvparten av dette arealet, 486 km2, er skog. De tre kommunene i nye Kristiansand kommune tar til sammen ut ca 20 000 kubikkmeter med tømmer hvert år. Det tilsvarer 368 tømmerbiler med henger. Songdalen står for 15 000 kubikkmeter av den totale massen, forteller Tveide. En ny oppgangstid Posebyen er, ifølge Tveide og Haugum, det beste eksempelet på bygg reist av kortreist trevirke. Fremover vil vi se at flere hus og andre typer bygg blir bygd i massivt tre.

– Wilds Minne skole på Lund i Kristiansand er et eksempel på dette. Trebygninger puster, og vi kan sikre neste generasjon et godt inneklima i pustende hus, forteller Tveide. Han har store forhåpninger om at det vil bli mer. – Kanskje den nye helsebyen på Eg kan bygges i tre? Hvis målene vi setter oss for miljøet skal være realistiske, må vi utfordre planleggere og myndigheter på alle fronter. Det er politisk fremtidsrettet å bygge miljøvennlig med tre. Perioden med betong og stål er snart over. Tre blir mer og mer lønnsomt. Vi håper den oppvoksende


5

– Det er mange spennende og gode muligheter med tre som råmateriale. GEIR ASKVIK HAUGUM

slekt vil bygge sunne, gode hus, forteller Tveide.

inne for vindmøller i tre, eller tenk om det bygges trebroer på E39? sier Haugum.

Tidligere var også det meste av emballasje produsert i tre. På havna var trebryggene overfylte av sildetønner og fiskekasser i tre fylt med fersk fisk. I de siste årene har denne emballasjen vært produsert av isopor og plast. Søppelhaugen har vokst seg større og større for hvert år. Tveide stiller spørsmålet: – Er det mulig å ta tiden ett steg tilbake og produsere all denne emballasjen i tre? Kan noe av dette produseres på en bedrift i Finsland eller i en av de andre bedriftene i nye Kristiansand?

Som om ikke dette var nok, beskriver Haugum også et prosjekt der grana fra skogen blir til grisefôr. Borregaard, miljøet på gamle Ås landbrukshøgskole og mange forskningsmiljøer spalter treet ned i sine enkelte bestanddeler og plutselig dukker det opp uante muligheter. Haugum er ivrig: – Alt går i sykluser. Vi blir flinkere og flinkere til å spalte treverket. Vi bruker Lean-prinsipper og metodikk for å forbedre produksjonsprosessen, og ser at vi blir raskere til å teste, prøve ut og produsere på nytt. Tre er også en potensiell kilde til biogass, sier han.

Tre får nye bruksområder Haugum forteller at det lokale næringsliv hele tiden ønsker å være i forkant av utviklingen og kommunen blir nå utfordret på bruk av tre i vid forstand. – Aanesland fabrikker på Birkeland er et godt eksempel. De har tatt i bruk teknologi fra oljeindustrien for å bore hurtig gjennom tømmerstokken. Denne teknikken benytter de i produksjon av telefonstolper. Her kombineres to forskjellige næringer, og kunnskap utveksles. Kanskje tiden er

Det er åpenbart at tre som råmateriale gir uante, fremtidsrettede muligheter. Skogbruk som næring fremtvinger idéer og planer som man før ikke var i nærheten av. Haugum opplever at det alltid vil finnes entusiaster som vil holde i det. I disse dager ferdigstilles forskningen knyttet til å spalte trevirke til bensin, og hvis resultatene blir som man håper vurderes det en større etablering på Åmli, med trevirke som råvare. – Hvis dette blir en realitet er det behov for

én million kubikkmeter med tømmer i året, og det blir en helt ny industrialisering av skogen. Alle skjønner at vi ikke bare snakker om nye Kristiansand kommune, men om hele Agder, sier Haugum. Fremtidstanker I nye Kristiansand vil skogen bli viktig, og kommunens rolle vil være å legge alt til rette for produksjonsbedrifter og skogeiere. – Sammenligner vi med Sverige og Finland, så har de en annen skogskultur. De har ikke hatt olja på den samme måten som oss og har allerede utviklet flere av de prosjektene vi ønsker å komme i gang med. Det er mange spennende og gode muligheter med tre som råmateriale på grunn av den teknologiske utviklingen, avslutter Haugum. Alle de nåværende ordførerene er gode ambassadører for skogbruket. I de tre opprinnelige kommunene er mye allerede lagt til rette, men de lover at arbeidet vil bli forsterket når de tre kommunene blir ett.


6

– Drømmer om en hel dag i skogen Inger Aurebekk Udø gikk på landbruksskole i Søgne, fant mannen sin i Songdalen og bor på gården Aurebekk i Kristiansand kommune. Hun jobber i politiet og er skogeier. Tekst: André Vaaler • Foto: Janne Grundetjern

I

nger husker godt da hun var lita og gikk tur til pappa som jobbet i skogen. Det var bål og det var spenning. Lukta, lydene, maskinene; skogen skapte kos og samhold.

Familiegården på Aurebekk Nå driver Inger familiegården på Aurebekk ved Kuliaveien i Kristiansand kommune. Hun eier 1100 mål med skog, som hun forvalter sammen med sin mann. – Skogbruket er en langsiktig næring, og jeg tenker mye på at jeg utfører skogsarbeidet for neste generasjon, for barna mine, sier hun. Skogsdriften blir planlagt ut fra en skogbruksplan, men skogeieren bestemmer selv hva som skal skjøttes. – Det gjelder å gjøre de rette skjøtselstiltakene i skogen fra du planter til du hogger for å få en optimal økonomi i skogen. Vi hogger tømmeret selv med motorsag og kjører det ut fra skogen med egen traktor og tømmervogn. En gang hadde vi en større drift med innleid firma og store hogstmaskiner, men selv da bidro vi med manuell

hogst der hogstmaskinen ikke nådde frem, samt en del utkjøring, forteller hun. Inger liker å holde på i skogen og å mestre arbeidet, både selve hogsten, men også planting, ungskogpleie og rydding. – Hos oss er det å drive skogen en sosial aktivitet, og alle bidrar. Ungene har vært med å plante og følger med på hvordan plantene utvikler seg. Eieforhold til skogen Inger er spent på kommunesammenslåingen, men tror ikke forandringene vil bli så store. Hun sier at hun har hatt god oppfølging fra kommunen til nå. – Skogeierne i alle de tre kommunene har samarbeidet svært godt i mange år gjennom skogeierlagene. Mange av oss skogeiere har annen jobb i tillegg og vi trenger oppfølging. Kompetansen har hun fått fra landbruksskolen i Søgne, fra litteratur, skogeierlaget, skogselskapet, men mest av alt fra familien. Hun vet at hun holder på med noe som generasjoner har lagt til rette for. Gården har alltid vært i slekta.

– Skjøtsel av skogen er langsiktig. Når vi planter gran, så kan vi ta det ut om 4050 år. Bestefar sin generasjon bar litt mer preg av strev. I dag kan vi ikke leve av skogen. Eiendommen representerer mye mer enn tømmer. Skogen brukes aktivt til jakt og annet friluftsliv. – Vi har også mer spillerom til å frede noen arealer vi mener representerer andre naturverdier. Det kan være rent estetisk, eller det kan være faunaverdier. Samtidig er vi opptatt av å gå i pluss på de hogstprosjektene vi har. I vår skog har vi lite furu. Den er hellig fram til vi skal gjøre noe med huset eller noen andre av gårdens bygninger. Da vi restaurerte huset for noen år siden, hogde vi furu og fikk sagd og høvlet til virket til materialer. Inger gleder seg til hver dag som blir brukt i skogen. Da er det ofte bål og kaffe og lite stress. Hele familien er som regel med og det blir minnerike dager. Slik blir kunnskapen brukt og skogen forvaltet.


7

– Jeg vil viderebringe arven til neste generasjon. INGER AUREBEKK UDØ

Inger Aurebekk Udø og hennes far Nils Aurebekk, på ”familiesaga”.


8

Velferdsteknologi gjør eldre tryggere Fra alarmer og kameraer til spiseroboter og selvkjørende støvsugere. Velferdsteknologi blir en viktig del av eldreomsorgen i nye Kristiansand. Tekst: Jan Frantzen • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

V

i er på omsorgssenteret i Søgne kommune, hvor velferdsteknologi har vært et viktig og spennende tema de siste årene. Velferdsteknologi innebærer teknologiske løsninger som forsterker brukernes trygghet og evne til å hjelpe seg selv. Det skal gi økt livskvalitet og mulighet til å bo hjemme lenger. Den mest brukte veldeferdsteknologien så langt er trygghetsalarmer, men det kommer stadig flere og mer avanserte tjenester tilgjengelig. – Vi har 200 trygghetsalarmer i bruk her i kommunen. Vi har nå begynt å linke disse opp mot responssenteret på Valhalla helsehus i Kristiansand, og regner med at det snart vil gjelde alle alarmer. Responstida i Søgne skal være maks 30 minutter, og det skal ikke ta mer enn 30-45 sekunder før de får svar over alarmen, forteller enhetsleder for hjemmetjenester i Søgne kommune, Anne Lise Sandbakken. Bærbar heis Trygghetsalarmer kan også påbygges med ulike sensorer, som fallalarm og døralarm. Velferdsteknologi inkluderer dessuten alt fra døråpnere til spiseroboter og selvkjørende støvsugere.

– Det er ikke sånn at vi er på utkikk etter stilig utstyr og tenker «hva kan vi bruke dette til, kan Per eller Kari bruke det?» Vi er mer opptatt av å finne brukernes behov, og om de kan dra nytte av å bruke noen teknologiske løsninger, sier Sandbakken.

Mer effektivt for alle RoomMate er en kameraløsning for anonymisert tilsyn. Den monteres over sengen hos brukeren og sender automatisk varsling i kritiske situasjoner. Det kan for eksempel være ved fall, eller hvis personen er borte fra sengen i en lengre periode.

I Søgne har de en også en bærbar heis, som brukes av blant andre nattevaktene. – Hvis noen ramler, og hjemmetjenesten ikke har heis, kan det være vanskelig å få dem opp. Denne kan fraktes med en reim over skuldra, og brukes til å løfte en person opp i sittestilling, forklarer Sandbakken, som bestilte heisen etter et møte med nattevakter som hadde utfordringer med å få opp en bruker som hadde falt. – Vi sitter ikke og jobber med hvor mye vi tjener på slike løsninger, eller hvor vi kan spare. Vi ser hvor behovene er, og så tar vi grep. Og vi har vært heldige som har politikere som har vært veldig villige til å satse på dette. Når jeg er på samlinger angående velferdsteknologi så ser vi en del kommuner som har kjørt store vellykkede prosjekter, men ikke har penger til å videreføre disse. Og så stopper det der, forteller enhetslederen.

Helsepersonell kan regelmessig logge seg inn på et nettbrett for tilsyn, etter behov og avtale med brukeren. I Søgne er det i dag tre slike kameraløsninger i bruk. – I starten var noen litt skeptiske til at de skulle bli overvåket. Da er det veldig viktig med god informasjon, at vi viser dem hvordan bildene blir seende ut og hvilke prosedyrer vi har. At alt blir loggført, og at ingen sitter og ser på dem hele natta, sier Sandbakken. På Søgne omsorgssenter slår de fast at det vil bli mer og mer teknologi fremover, tilpasset stadig økende og sammensatte behov hos brukerne. Og Sandbakken mener utviklingen gagner alle parter. – Brukerne føler seg tryggere, og kan derfor bo hjemme lenger. For oss vil prosessene gå raskere og smidigere. Det er gevinster for både brukerne, pårørende og hjemmetjenesten, sier Sandbakken.


9

– Det skal ikke ta mer enn 30-45 sekunder før de får svar over alarmen. ANNE LISE SANDBAKKEN

Fagleder for veldferdsteknologi, Linn Anita Mossestad og enhetsleder for hjemmetjenester i Søgne kommune, Anne Lise Sandbakken demonstrerer den bærbare heisen de nå har til bruk i Søgne.


10

Responssenteret i Kristiansand Helsepersonell ved Kommunalt responssenter på Valhalla helsesenter i Kristiansand mottar alarmer og varsler fra brukerne. Her vil operatøren avklare årsaken til alarmen og vurdere om det er nødvendig å varsle hjemmetjenesten, ambulansetjenesten, pårørende eller andre.

Renate N. Olstad (t.v.), avdelingsleder for Kommunal responssentertjeneste og Gro Anita Grelland, rådgiver innen velferdsteknologi i Kristiansand kommune.

Responssenteret mottar bl.a varsler fra trygghetsalarmer og døralarmer. I tillegg er varsler i forbindelse med kameratilsyn og medisindispensere under utprøving, og skal etter planen være i drift innen 2020. (t.v)

Andre velferdsteknologiske løsninger TurnAid Elektronisk vendelaken som flytter og vender brukeren uten at pleiepersonalet trenger å løfte. Medisindispensere Piper når brukeren skal ta medisin, og gir beskjed til hjemmetjenesten hvis tablettene ikke tas i tide. Spiserobot Til hjelp i forbindelse med måltider for brukere med liten arm-, hånd- eller fingerfunksjon.

RoomMate for digitalt tilsyn (øverst til venstre), dørsensor, mobil pc/telefon med tilhørende armbånd, og e-lås.

Trygghetsalarm med GPS Lokaliseringsteknologi spesielt tilpasset personer i en tidlig fase av demens eller med annen kognitiv svikt. Brukes i samspill med pårørende. E-lås Plasseres på innsiden av døren. Hjemmetjenesten låser seg inn via sin mobile enhet. Alle innkomster blir loggført. Alle som har trygghetsalarm i Søgne har en slik e-lås.

Spyl- og tørktoaletter Bidét-toaletter dersom brukeren har behov for hjelp til toalettbesøk. Komfyrvakter Gjør at komfyren slår seg av før temperaturen på kokeplatene blir for høy. Epi-alarmer En sensormatte som registrerer kramper og fravær fra seng i forbindelse med et anfall.

E-lås.


11

Talerobot Legger til rette for samtaler, for eksempel med familiemedlemmer eller helsepersonell, via nettbrett eller lignende.

Robotstøvsuger. Robotstøvsuger Kan programmeres til å støvsuge på egen hånd på spesifikke tidspunkt. I Søgne lånes disse ut som testprodukt til brukere som deretter kan kjøpe egne hvis de er fornøyde. Telemedisinsk oppfølging TELMA (Telemedisin Agder) er et prosjekt hvor man tester ut telemedisinsk oppfølging av personer med kronisk sykdom. Flere kommuner i Agder deltar i prosjektet. Telemedisinsk oppfølging fungerer slik: Pasienten sender inn egenregistreringsskjema og målinger med medisinsk utstyr via et nettbrett til telemedisinsk sentral. Deretter følges de opp av helsepersonell. Det gjennomføres video- eller telefonsamtale mellom helsepersonellet og pasienten etter behov, hvor pasienten får veiledning og rådgivning om sin helsetilstand. Tilbudet er for personer med kroniske sykdommer som kols, diabetes type 2 og hjertesvikt. Fra januar 2019 kan også psykisk helse følges opp i TELMA-prosjektet.

Trygghetsalarm (hvit boks), alarmutløser (grått armbånd), fallsensor og hjemmetjenestens mobile PC/telefon.

Helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune, Wenche P. Dehli, sier at velferdsteknologi vil bli en viktig del av eldreomsorgen i fremtiden.

Brukerne involvert i utviklingen

K

ristiansand, Søgne og Songdalen har alle en sterk satsing på at folk skal kunne bo hjemme så lenge det er mulig, og vi har styrket tilbudet vårt med velferdsteknologi. Det vil bli en viktig del av fremtidens eldreomsorg i nye Kristiansand, sier helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune. Alle Agder-kommunene gikk i 2016 sammen om felles anskaffelse og innføring av velferdsteknologiske løsninger for hjemmeboende, samt brukere i omsorgsboliger og på sykehjem. Sørlandet ble da den første regionen som fikk felles teknologisk plattform for velferdsteknologi i Norge. – Samarbeidet består også av kartlegging av behov og effektivisering av søknadsprosesser, slik at løsningene er basert på det

hver kommune trenger, og at vi får ekstra ressurser som vi i felleskap bruker i innføringsfasen. Det sikrer at teknologi og rutiner kommer på plass så fort som mulig for de som trenger dem, sier Dehli. Hun forteller også at brukerne har en viktig stemme i prosjektet. – Brukerne er med på utviklingen av hvordan teknologien skal anvendes, og hvordan det skal legges opp i den nye kommunen. Vi er veldig opptatt av å lytte til deres erfaringer og behov. Vi opplever at det har gått fra å være en viss skepsis til teknologi, til å bli stor interesse for dette. Velferdsteknologi er fortsatt ganske nytt, og brukerne kan være med å påvirke avgjørelsene som er viktig for dem framover, sier Dehli.


– Jeg lærer veldig mye av å høre andre snakke norsk MANA WEIDEMICAEL


13

I ti år har Nora Irene Hope drevet språkkafé uten å tjene en eneste krone. Sammen med ektemannen Terje Hope og de andre frivillige gjør de en imponerende innsats for at innvandrere skal bli raskere integrert.

Mye av opplæringen handler om å snakke om dagligdagse ting, og enkle tekster og bilder er gode hjelpemidler.

Teyiba Mahamedhusen kom alene fra Etiopia til Søgne for tre år siden uten å kjenne verken folk eller det norske språket. – Nå begynner jeg til og med å høre forskjell på dialekter, smiler 30-åringen. Tekst: Kari Byklum • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

D

a jeg hørte språket for første gang, så tenkte jeg at jeg aldri ville klare det. Så lærte jeg litt og litt, og skjønte etterhvert at det kunne gå bra, forteller Teyiba Mahamedhusen (30).

Alle skal føle seg sett – Jeg er selv vokst opp i India og kom til Norge som 17-åring. Jeg kjente ingen da jeg kom hit første gang, og brenner for at de som kommer til Norge som flyktninger skal føle seg inkludert.

Vi møter henne på biblioteket i Søgne. Én gang i uka blir elevene ved Birkelid læringssenter hentet med buss i Brennåsen og kjørt til Søgne for en times språkkafé. Her er det verken prestasjonskrav eller høye skuldre, snarere smil og varme klemmer. Og norsk. De prater om hverdagen, barn, været og at det snart er jul. Nora Irene Hope (82 ) er primus motor.

82-åringen forteller villig vekk mens hun tar imot klemmer og håndtrykk fra elevene. Stemningen er hyggelig og avslappet. Trivsel er en forutsetning for å lære, mener Nora. – Alt er nytt og ukjent for de som kommer hit, og mange blir sittende mye alene på en hybel. Vi i Norge er nok ikke de mest inkluderende, derfor blir det ekstra verdifullt

å møtes for å snakke norsk i rolige omgivelser. Men det er minst like verdifullt for meg, altså, fortsetter hun. Inkludert i undervisning Nora og ektemannen Terje Hope startet språkkaféen for 10 år siden. Begge er fortsatt like aktive, uten at de tar en eneste krone betalt. Etter å ha holdt på noen år, kom det i stand en avtale med Birkelid læringssenter om at språkkaféen skulle være en obligatorisk del av undervisningen, og kaféen ble flyttet til biblioteket. Pål Bjørkkjær er programrådgiver i Søgne kommune. Han forteller at kaféen gjen-


14

Språk er en viktig nøkkel

Foto: Svein Tybakken

– Dersom folk som kommer til Norge skal få utnyttet sine ressurser, er det ofte helt avgjørende at de snakker godt norsk, sier Toril Hogstad, koordinator for likestilling, inkludering og mangfold i Kristiansand kommune.

En gang i uka kommer elever fra Birkelid læringssenter til biblioteket i Søgne for å snakke norsk sammen med frivillige.

nomføres i regi av Frivilligsentralen i Søgne og er tilnærmet kostnadsfri for kommunen. Han forklarer videre at det finnes noenlunde tilsvarende opplegg i Songdalen og Kristiansand, og mener slike tilbud i nærmiljøene er viktige integreringstilbud som bør bevares. – Jeg ser virkelig verdien av å ha disse tilbudene i områdene der folk bor, og det er heldigvis ingenting som indikerer at det vil endres selv om kommunene slås sammen, sier han.

– Det er likevel veldig fint å komme hit på språkkaféen og snakke med andre voksne, smiler hun og kikker bort på Berit Jernæs Lohne. Berit har vært med som frivillig på språkkaféen i fem år og sier at dette handler om mer enn språk. – Da Søgne tok imot mange flyktninger for noen år siden, husker jeg at jeg gikk forsiktig forbi dem. Takket være kaféen har jeg blitt kjent med mange av dem, og det oppleves veldig berikende.

Vokalene er vanskeligst Mana Weidemicael (30) kom fra Eritrea til Søgne for snaut to år siden. Hun forteller at hun hører på norske nyheter og leser norsk, men siden hun bor alene og ikke har noen å snakke med hjemme, er det ekstra nyttig å møtes på kaféen. – Jeg synes vokalene er vanskeligst, de lydene forsvinner litt. Men jeg lærer veldig mye av å høre andre norske snakke, og selvfølgelig ved å snakke norsk selv, forteller hun. Sawsan Wei (30) kom fra Syria for to år siden, og snakker litt norsk med barna sine.

Gjensidig respekt Teyiba Mahamedhusen sier at språk er en barriere det er viktig å komme over. – Det gir mestringsfølelse å snakke norsk på språkkaféen, og nå begynner jeg til og med å høre forskjell på dialekter. Jeg merker også at jeg får mer respekt blant nordmenn når jeg snakker norsk med dem. Det er ikke alltid at det er de riktige ordene som kommer ut, men jeg prøver, forteller 30-åringen fra Etiopia.

Hun forklarer at det finnes velfungerende introduksjonsprogram i både Søgne, Songdalen og Kristiansand, og at integreringsarbeidet vil få en viktig rolle også når de tre kommunene slås sammen. – Selve modellen er ikke lagt, så vi vet ikke helt hvordan det blir organisert. Men totalt sett blir det nødvendigvis et større fagmiljø, og det er spennende. Samtidig er behovet i stadig endring – Det kommer på langt nær så mange flyktninger som for noen år siden, og dermed vil det kanskje handle mer om vedlikehold i tiden som kommer. Så må vi likevel være beredt, for vi vet jo ikke hvordan flyktningestrømmen blir framover. Hogstad er opptatt av at det er kommunens ansvar å sørge for at det finnes et godt integreringstilbud, men samtidig er hun tydelig på at kommunen alene aldri vil klare å gi et like godt tilbud som det som gis i fellesskap med frivilligheten og det private. – Her er språkkaféen et utmerket eksempel. Språket er en viktig del av integreringsarbeidet, og derfor er den jobben frivilligheten gjør på mange måter avgjørende for at de som kommer til Norge skal bli godt integrert og få utnyttet sine ressurser, sier LIM-koordinator Hogstad.


15

Nå skal gebyrer og avgifter harmoniseres Når de tre kommunene slås sammen, er målet at de aller fleste betalingssatsene skal bli like. Arbeidet er svært omfattende, og gjøres i etapper. Tekst: Kari Byklum • Foto: Elin Osnes Strand

– Det er et svært krevende arbeid, for de tre kommune har rigget sine betalingssatser på ulike måter, men vi er godt i gang, sier Nina Hauge, prosjektleder for virksomhetsstyring, økonomi og eierskap i nye Kristiansand.

finansierte tjenestene øke noe fra 2018 til 2019, før de bli harmonisert fra 2020. – Det gjelder der innbyggerne skal betale gebyr som tilsvarer kommunens kostnader på det aktuelle området. Kommunene har i dag ulik størrelse på selvkostfond per innbygger, og disse skal bli tilnærmet like ved inngangen til 2020, og derfor må vi regulere fondstørrelsen ved hjelp av gebyrsatsene. Her er noen av de viktigste satsene: Disse satsene er allerede harmonisert mellom de tre kommunene: • Vigsel • Satser for kontroller og tilsyn med salg av tobakk 
 • Renovasjon, inkl. salg av bioposer o.l. • Delings- og konsesjonssaker 
 • Foreldrebetaling for barnehageplass 
 • Bevilgningsgebyr, unntatt såkalt «enkelt skjenk» 


Målet er at de aller fleste betalingssatsene, enten det gjelder gebyrer, avgifter eller egenbetalinger, skal bli like for alle innbyggerne i nye Kristiansand. Det vil bli en gradvis overgang fra 2019. Harmoniseringen er delt inn i fire hovedgrupper: • Allerede harmoniserte • Harmoniseres i løpet av 2019 • Harmonisert fra kommunesammenslåingen i 2020 • Ikke aktuelt med harmonisering Hauge forklarer at de satsene som er planlagt harmonisert i 2019 forutsetter at hver kommune vedtar dette i budsjett og handlingsplaner. Samtidig vil noen av dagens forskjeller innenfor de såkalte selvkost-

Følgende betalingssatser anbefales harmonisert fra 2019: • Langtidsopphold på sykehjem og institusjon 
 • Hjemmehjelp og praktisk bistand i hjemmet 
 • Korttidsopphold på sykehjem, samt rehabilitering 
 • Dagopphold på sykehjem 
 • Trygghetsalarm 
 • Dagsenter for utviklingshemmede 
 • Bibliotek 
 • Feiing og tilsyn 
 • Båtplasser 
 • Oppmåling 
 • Avfallsdunker 
 • Ulike merkantile tjenester fra servicetorgene 
 • Bevillingsgebyr for «enkelt skjenk»

Følgende betalingssatser anbefales harmonisert fra 2020: 
 • Kunnskapsprøver for skjenke-, salgs- og etablererprøver 
 • Leie av kommunale boliger 
 • Betalingssatsene for leie av offentlig grunn
 • Vann- og avløpsgebyr 
 • Plangebyr 
 • Byggesaksgebyr 
 • Slamtømming 
 • Foreldrebetaling for kost i barnehage 
 • Foreldrebetaling for opphold og kost i SFO 
 • Foreldrebetaling for kost og opphold i SFO for elever med funksjonshemming • Foreldrebetaling for kulturskole 
 • Utleie av idrettshaller, grendehus, kulturbygg, gymsaler osv. • Meglerinformasjon/meglerpakker 
 Ikke aktuelt med harmonisering av betalingssatser for følgene områder: 
 • Parkering 
 • Ulike varer og/eller tjenester som gjelder spesifikke områder, for eksempel salg av Kristiansandskartet 
 Usikkert med eiendomsskatten Eiendomsskatten er ikke med i denne oversikten fordi det ikke er bestemt hvordan den skal harmoniseres. Regjeringen har foreslått store endringer i reglene for eiendomsskatten, og i følge Grethe Helland, ingeniør i Kristiansand kommune vil disse endringsforslagene slå ulikt ut i de tre kommunene. – Dersom regjeringen får flertall for sitt forslag, skal nye regler for eiendomsskatt gjelde fra 2020. Men det er først når statsbudsjettet vedtas at vi vet hvilket handlingsrom kommunene får, sier Helland.


16

– Sammen blir vi sterkere Vidar Ertzeid skal flagge på halv stang, mens Anja Ninasdotter Abusland sier sammenslåingen blir krevende. Terje With Andersen mener derimot at kommunesammenslåingen er helt nødvendig for å sikre et godt fungerende næringsliv. Tekst: Kari Byklum • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

S

ørlandet blir mer attraktivt og vil stå bedre samlet mot resten av landet. Dette er mye viktigere for samfunnsutviklingen enn å tviholde på gamle kommunegrenser, sier Terje With Andersen. Vidar Ertzeid skuer utover Høllesanden mens han rister på hodet.

– Jeg er dypt uenig, Terje. Dette er ufattelig trist. Det blir mer sentralisering og de svakeste i samfunnet vil få en bussbillett i hånda og bli sendt til Kristiansand for å få hjelpen de nå får i Søgne eller Songdalen. Bølger på sandgrunn Vi er på plass i Høllen i Søgne hvor en enslig fiskebåt på flatt hav fanger måkenes

Terje With Andersen (f.v.), Anja Ninasdotter Abusland og Vidar Ertzeid er uenige om kommunesammenslåingen, men er glad i sine hjemsteder og håper både Søgne og Songdalen ikke mister sin egenart.

oppmerksomhet, mens debatten om kommunesammenslåingen fremdeles skaper bølger. Spesielt i Søgne og Songdalen. De tre innbyggerne er tydelig engasjerte i det som er i ferd med å skje. – Jeg er ikke imot kommunesammenslåing som prinsipp, men å tre noe ned over hodet på folk er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Anja Ninasdotter Abusland.


17

22-åringen er senterpartipolitiker og yngste representant i kommunestyret i Songdalen. Hun er født i Søgne, vokst opp i Songdalen og har nylig flyttet til i Kristiansand – og hun stemte mot kommunesammenslåingen. – Jeg frykter at lokale tjenester blir nedlagt og at det blir lengre vei til tjenestene. Det er jo kjøttvekta som bestemmer i det nye bystyret, og derfor må politikerne fra Søgne og Songdalen stå ekstra på. – Enig! Dessuten går det lokale næringslivet så det suser, og i følge kommunebarometeret har vi en kommunal forvaltning som ligger på topp. Søgne er en veldreven kommune på 181 år, og i løpet av fem år er legevakten i Søgne og Songdalen nedlagt, fastslår Ertzeid. En mangeårig journalist og som har vært en tydelig nei-stemme i debatten. – Hvor har du det fra, Vidar? Det er det ingen som har sagt! For min del drar jeg uansett gladelig til Arendal for å få den beste hjelpen for øyeproblemene mine. Det er jo kort vei og ingen big deal, sier Terje With Andersen og legger til: – Dessuten har det ofte vært vanskelig å bruke de lokale helsetjenestene i Søgne fordi de har vært stengt når jeg har kommet hjem fra jobb i Kristiansand.

67-åringen er opprinnelig fra Drammen, men har bodd i Høllen i mangfoldige tiår. Han har mange års erfaring fra ulike roller i det offentlige og i det private næringsliv på Sørlandet, og mener sammenslåingen er nødvendig for at landsdelen skal tiltrekke seg og holde på god arbeidskraft. – Songdalen er et utmerket eksempel på å ha utviklet næringslivet i positiv retning, men samlet kan vi bli enda bedre. Identiteten står sterkt Vidar Ertzeid mener nærhet og tilgjengelighet bør veie tyngst, og sier at sammenslåingen rokker ved identitetsfølelsen. – Det handler mye om følelser. Jeg er stolt over å være fra Søgne og bo her ute i Høllen.

ingen gammel sutrekopp, men vi kommer til å miste arbeidsplasser og tilbudene forsvinner fra lokalområdene, og det er negativt, sier Vidar bestemt. – Du ser spøkelser på høylys dag, Vidar, parerer Terje. – Nei, men jeg er steinpatriot. Vi har det så godt i Søgne, og derfor ser jeg ikke noe poeng i sammenslåingen, selv om det også skulle bli bra i fremtiden, fortsetter Vidar. – Det er nok usikkerheten som sitter så dypt hos mange. Finsland skole er et eksempel. Den har vært truet av nedleggelse, og jeg frykter at den kan bli en salderingspost når politikere lokalisert i Kristiansand sitter med flest stemmer, tror Anja. – Skolen kan bli en fanesak, ja, nikker Vidar.

Anja kjenner seg igjen. – Jeg bor i Kristiansand nå på grunn av jobb og studier, men skal flytte tilbake til Songdalen for å overta og bo på gården. Det er der jeg føler tilhørighet. – Identitetsfølelsen endres jo ikke selv om grensene forsvinner. Vi har felles bo- og arbeidsmarked allerede, og kommunegrenser har allerede mer historisk enn reell betydning for folk flest, fastslår Terje. – Du tar feil, det betyr mer enn det. Jeg er

Ser fremover Anja innrømmer at hun fortsatt irriterer seg over tvang og hastverk i prosessen rundt sammenslåingen, men velger å lete etter muligheter og fokusere på dem. – Det er absolutt ting vi kan få til i nye Kristiansand. Kanskje de tidligere interkommunale samarbeidene kan bli løst på enda bedre måte, og forhåpentligvis vil det begredelige busstilbudet i Songdalen bedres.


18

Vidar Ertzeid

Anja Ninasdotter Abusland

Terje With Andersen

– Det handler mye om følelser. Jeg er stolt over å være fra Søgne og bo her ute i Høllen. VIDAR ERTZEID Nei-mannen Vidar er enig i at man må gripe mulighetene, men han har samtidig lite til overs for de politiske vedtakene som nå er fattet, og han frykter det som kommer. – Det er skremmende at vi blir styrt av fremtidige elitepolitikere og et bystyre som i beste fall vil bestå av bare ti prosents representasjon fra Søgne. Tror dette er begynnelsen With Andersen tror man bare har sett begynnelsen på noe enda større. – Jeg er pragmatisk og har vært gjennom så mange fusjoner i næringslivet at jeg vet det løser seg. Hvis vi ser fem år fram i tid så er det fred og fordragelighet, men vi angrer på at vi ikke er blitt enda større. Han tror de små kommunene uansett ikke ville klart seg alene i fremtiden.

– Dersom vi skal sikre en god utvikling lokalt må vi stå sammen. Vi trenger også flere som kan sikre at Høllen videreutvikles som den perlen den er, og som både Vidar og jeg er stolte av, smiler han entusiastisk. – Vel vel, jeg er uansett bekymret. Frivilligheten står sterkt i Søgne, organisasjonslivet blir utfordret når det blir større konkurranse om pengene, fortsetter Vidar. – Den konkurransen skal vi vinne og dessuten blir potten som skal fordeles større. Tanta mi syntes det var forferdelig da Oddernes kommune forsvant, men ingen tenker på det i dag, parerer Terje. – Det hadde i alle fall vært bedre med enn mer ryddig og ikke så forhastet prosess, mener Anja. – Ja, kanskje, men skal de dyktigste folkene ønske å jobbe på Sørlandet, må vi ha noe større å tilby. Vi er små nok som det er.

Dette blir garantert et løft, fastslår Terje og får samtidig de andre med på at diskusjonen egentlig handler om et i-landsproblem. – I den store sammenhengen får vi det sikkert greit. Selv om jeg mener Songdalen hadde vært best tjent med å stå alene, må vi så klart se framover, sier Anja. – Sammen blir vi sterkere, kommenterer Terje. – Vi får håpe det, og jeg har forsonet meg med det. Men vi er flere som planlegger å flagge på halv stang når det skjer, sier Vidar Ertzeid og kikker tankefullt utover hjembygda si.


19

Svartefelas etterkommere Jon Kleveland, Per Fronth og Einar ”Wallen” Mjåland møttes i Kongens gate 10


20

Hver eneste dag og hver eneste time blir historier fortalt og delt. Med en ny, og større kommune blir historiene enda flere og samtalene om dem lengre. Tekst: André Vaaler • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

P

å gatehjørner, rundt et kaffebord, i lunsjen eller fra den ene telefonen til den andre vil historier bli fortalt. Heldigvis er ikke alle like dramatiske som historien om Svartefela. Historien om Svartefela handler om ei fele fra Finsland med en helt spesiell lyd. Det gikk så langt at det gikk menneskeliv når det ble spilt på den. Historiker Paul Sveinall har gitt oss historien, og han fortalte oss om noen av Svartefelas etterkommere. Det ble et humørfylt møte med dem. Tipp-tipp-tipp-oldefar Svartefela ble bygd av felemaker Søren Fleskåsen i Finsland på 1800-tallet, og det er historien om denne fela som samler tre kunstnere i Kongens gate 10, Frelsesarmeens gamle tempel denne ettermiddagen. Her har billedkunstneren Per Fronth sitt atelier. Einar Wallen Mjåland og Fronth er allerede i gang med å rekapitulere historien som samler dem. Historien gir dem noe å snakke om umiddelbart. En felles identitet. Wallen, den velrenommerte bassgitaristen, er visstnok tipp-tipp-tipp-oldebarnet til felemaker Søren Fleskåsen, som i sin tid bygde Svartefela. Han er tremenning med

Jon Kleveland, som nettopp har kommet inn døra. – Tenk at det var ei fele som skulle få oss sammen, sier han. Kleveland, som er komponist og pianist, gir Wallen et godt håndtrykk. De jobber begge med musikk, riktignok på hver sin måte, men de undrer seg sammen og deler slektsdetaljer om tipp-tipp-tipp-oldefar Fleskåsen. En dramatisk historie For det sies at en kveld da felemaker Fleskåsen kom inn fra revejakt, ventet det en merkelig mann på ham. Ikke sa han stort, og det var noe galt med den ene øyet. Men han pakket ut noen trestykker. Fleskåsen tok gladelig imot, og før han rakk å betale, var mannen vekk i mørket. Kleveland tar av seg jakka, Fronth tilbyr ham kaffe og praten går i ett. Alt handler om den svarte fela og om historien som alle føler de er en liten del av. Fleskåsen bygde visstnok tre feler av materialet han fikk den kvelden, men den siste ble så stygg at den ble beiset mørk. Den lånte han ut til spelemenn, men det fikk visstnok en brå slutt. Hvor de enn spilte, så gjentok det samme seg. Det brøt ut slagsmål, og folk

trodde fullt og fast at det satt en ond ånd i fela. Fela fikk navnet «Svartefela». Unike bilder – Jeg håper ingen blir drept av bildene mine, fortsetter Fronth energisk, som er i slekt med spelemannen, Han fortsetter: – Vi speiler alle tiden vår og holder det opp mot lyset. Vi bidrar alle som én til historien. Han vil vise bildene han tok av fela for noen år siden. Han lytter fortsatt til historiefortellingen, og blir ivrig da det blir mer snakk om spelemannen som kjøpte fela med den helt spesielle lyden. Det var Nils Stubstad, fra gården Stubstad i Øvrebø, slekta hans. – Har dere vært der? Det er min far som har fortalt meg denne historien, sier han. Nils Stubstad trengte visstnok ei fele med høg lyd i til å spille «ute på trappa» når kikkerne kom til bryllupene. Prisen var 11 daler. Per ser på Wallen og sier: – Vi er alle utøvere, og forteller historier. Som samtidskunstner er musikk en fantastisk annerledes måte å uttrykke seg på. Å være musiker er en hemmelig drøm. Jeg har spilt litt i band i oppveksten. og denne historien blir jeg stolt av. Den har gjort meg nysgjerrig på folkemusikken. Jeg skjønner at denne musikken var eggende, sier han.


21

Kaffe er viktig når historier skal deles. Her er vi på kjøkkenet i Kongens gate 10.

Bildene hans kommer på stor skjerm, og fotografen fyller hele veggen i det gamle tempelet med Svartefela. Fela som slekta hans har spilt på med døden til følge.

til Frelsesarmeen har vel aldri opplevd lignende musikk. – Vi må jo ikke tro at det var alkohol inne i bildet, sier Fronth

Greibesland i 1851 For en sommerdag i 1851 kom Ola på Haugen og ville bestille spillemann til sønnen Hans, som skulle gifte seg på Greibesland i Øvrebø.

Alle ler, men det som sies er at den frie brennevinsproduksjonen i området ble forbudt etter denne hendelsen.

Bryllupet stod den 7. juni, men da Nils Stubstad spilte opp med Svartefela ble han angrepet av ungdommer og tråkket i hjel. Nils Stubstad levde til torsdag morgen. Han døde fordi brystkassa ble flatklemt slik at han ikke kunne puste. Faren kom for å hente liket, men da var ikke restene av fela å finne noe sted. Folk trodde nå at den vonde hadde kommet for å hente sitt. Plutselig kan vi høre et opptak av Svartefela i Kongens gate, og det gamle tempelet

Fakta

Hva skjedde så? Men Svartefela var ikke forsvunnet. Jakob Andersen, Nils sin bror, hadde plukket opp restene av fela fra den dramatiske bryllupsfeiringen. Han la det i skrinet, og tok alt med seg. Sønnen hans, Aanen Røyseland, fikk Svartefela limt sammen på et vis, men det ble aldri mer noen stor lyd i den. Han reiste til Black River Falls, Wisconsin der han livnærte seg som fotograf. Svartefela ble til slutt funnet hos Dorothy Royseland, som i 2010 oppbevarte Svartefela i

kjelleren sin. Paul Sveinall fra Marnardal fikk muligheten til å undersøke den, eventuelt restaurere den og bruke den på ei planlagt innspilling. – Har det vært en forestilling? sier Kleveland og Wallen undrende. Nye historier i en ny kommune Kleveland og Wallen får høre at Kilden i Kristiansand og Riksscenen i Oslo har satt opp historien om Svartefela. – Jeg har funnet en slektsbok hjemme. Kanskje vi burde hatt et slektsstevne i USA for alle etterkommerne av Svartefela, sier Wallen. Alle nikker og er tilsynelatende klare. Historien om Svartefela er 167 år gammel. Hva skriver vi om når nye 167 år har gått? Alle ser på hverandre, og bassen til Wallen er det første forslaget. Historien har allerede tatt nye veier.

Foto: Per Fronth

Svartefela er nå lånt permanent ut til samlingen til Vesterheim Norwegian Museum i Decora, Iowa og har fått en fin plassering og med mulighet til å høre solisten Gard Nergaard spille. Historien har satt sitt preg på lokalhistorien og skapt ny musikk. Sveinall bekrefter at det hittil ikke er meldt om nye drap på grunn av fela og musikken. Svartefela befinner seg fortsatt i USA, men hva som skjer, og hvordan denne historien kan leve videre er det ingen som vet. Kilde: Paul Sveinall (bilde)


22

- Kultur er limet som holder samfunnet sammen Torbjørn Urfjell drømmer om et sydende engasjement i nye Kristiansand, og tror kulturlivet blir enda viktigere i tiden som kommer. Tekst: Kari Byklum • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

D

et har vært en eksplosjon i det profesjonelle kunst- og kulturlivet på Sørlandet. Nå som tre kommuner slås sammen, vil jo det samlede kulturlivet bli enda større og bedre enn det allerede er, sier Torbjørn Urfjell. Han er eneste direktør i nye Kristiansand som er ansatt utenfra, men har bred erfaring blant annet som bransjedirektør for Virke Produsentforeningen i Oslo og som kommunikasjonssjef i FN-sambandet og i Stordalen Foundation. Den tidligere SV-politikeren har også ledet kulturstyret i Kristiansand, vært styreleder i Kristiansand Symfoniorkester, styremedlem for bygging av Kilden, samt representant i Cultiva-styret. Nå er han i ferd med å finne sin plass som direktør for kultur, frivillighet og innbyggerdialog i nye Kristiansand. – Jeg har akkurat fått definert ansvarsområdet, og i løpet av vinteren skal vi fordele lederansvar for alle aktiviteter innenfor kultur, frivillighet og innbyggerdialog på tolv ledere, så jeg skal definitivt ikke gjøre jobben alene, presiserer han. Der mennesker møter mennesker Som øverste leder for disse områdene har

Urfjell likevel mange baller i lufta, og en av dem handler om innbyggerdialog. – I dag har vi servicetorget, men fremover ser vi for oss et innbyggertorg som et pulserende møtepunkt. På den måten håper vi det blir mer naturlig for folk å være med å påvirke, og det blir enklere for administrasjonen og politikerne å få vite om innbyggernes behov. Så skal denne kunnskapen ligge i bunn for beslutningene som fattes, og på den måten kan folk flest ha reell påvirkningskraft. – Folk er jo så opptatt av å skape fine hjem, men jeg håper vi klarer å vekke lysten, slik at flere kommer seg mer ut og møtes oftere på fellesarenaer. Ingen er uberørt av kultur Som ansvarlig for kultur i den nye kommunen, har Urfjell også et ønske om at kulturlivet skal blomstre i all sin prakt. Han lover å gjøre sin del av jobben. – Da jeg sluttet i min gamle jobb så sa de at jeg var en fest og en plage, så jeg er i alle fall bevisst på hva som beriker livene våre. Folk blir klokere av kultur. Enten man blir provosert eller glad, så er man aldri uberørt av det, og dermed er kultur viktig for at vi skal utvikle oss som mennesker.

Frivilligheten gir og får Urfjell er også opptatt av at kommunen skal være en god tilrettelegger enten noen vil starte en ny forening eller kanskje en ny festival. Samtidig blir frivilligheten minst like viktig som før, og han håper at flere vil drive med kultur i den nye kommunen, enten i lønnet arbeid eller som frivillig – Mange som har vært engasjert i frivillighet og kulturarbeid som ung, har fått såpass god kompetanse at de har skapt noe enda større som voksne. Sånn sett kan økt frivillig engasjement skape flere arbeidsplasser på sikt. Selv har han kjent på egen kropp hva dette betyr. – Jeg har selv sunget i et ambisiøst kor i tolv år og vet hvor viktig det er å få lov til å delta, og ikke minst hvor gøy det er å holde på med noe man liker. Urfjell mener kultur bør få en stor plass i den nye kommunen. – Kultur er limet som holder samfunnet sammen og kulturtjenester er et sunt forbruk. Dersom man i tillegg engasjerer seg som frivillig i en eller annen form, får man et gøyere og rikere liv, avslutter Torbjørn Urfjell.


23


24

– Det å skrive en roman er som å leve fra man er 17 til man er 40 på ett år. GAUTE HEIVOLL


25

Formet av Finsland For Gaute Heivoll er identitet knyttet til det nære. Forfatteren er bekymret for fremtiden til små samfunn rundt store byer. Tekst: Jan Frantzen • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

M

itt forhold til Finsland er delt. Jeg lever i spennet mellom å høre til og ikke høre til. Sånn har det alltid vært. Jeg er knyttet til stedet, men er også fremmed der. Det er en splittelse som har generert mye skriving, sier forfatteren som har brakt Finsland ut i verden med romaner som «Før jeg brenner ned» og «Over det kinesiske hav».

– Hjemstedet er med på å forme deg som menneske, og hos meg har det nok festet seg veldig dypt. Nå for tiden går jeg rundt her sammen med min datter, og hun tar inn alle omgivelsene. Horisonten, hestene som går langs veien, skogen, himmelen, vinden, linjene i landskapet - og jeg tror det alltid kommer til å være med henne. Alle disse tingene preger også mitt syn på verden, og måten jeg skriver på.

I tenårene kunne Gaute Heivoll aldri forestille seg å bo i hjembygda som voksen. Men det gjør han. Og han balanserer tilværelsen med mye reising og forfatteraktivitet rundt i landet. – Jeg er en litt splittet person. Noe av meg er sterkt knyttet til de helt basale tingene. Det gir meg stor glede å snakke med folk som driver gård, jord og skog, og jeg er selv skogeier. Samtidig har jeg en helt annen type samtale med forlagsfolk og kolleger, men jeg synes det er fint å kunne mestre flere arenaer, forklarer 40-åringen.

Motstand Heivoll opplever en generell mostand mot kommunesammenslåingen i Songdalen, og sier han selv ofte tenker på det som skjedde da Finsland kommune ble slått sammen med Greipstad i 1964. – Den sammenslåingen har utelukkende vært negativ for Finsland. Vi har langsomt mistet vitale funksjoner, som legekontor, butikker, posthus og bank. Finsland i dag er et avmagret sted. Dette er jo også et resultat av strukturelle samfunnsendringer. Når vi nå skal slås sammen ytterligere, til en enda større enhet, så er jeg ikke i tvil om at avmagringen kommer til å fortsette. Før hadde Finsland plass til mange forskjellige mennesker, men i fremtiden vil det bli én type mennesker som blir igjen på sånne steder: De som kan jobbe og leve av det som fins, sier han, og legger til at også små steder har godt av en sammensatt befolkning. – Det er en tanke i tiden at alt skal slås sammen til store enheter fordi man mener det gir besparelser. Og det gjør det kanskje, i kroner og øre, men på sikt tror jeg små samfunn rundt store byer kommer til å bli avmagret. Man bruker ordet robust, og tenker økonomi. Men hvordan skape en

Universell nærhet Forfatteren sier at identitet for ham er knyttet til det ekstremt nære. Det som er like utenfor døren hans. – Jeg har fått høre noen ganger at jeg er en «heimstaddikter», og det er ikke ment positivt. Det er navlebeskuende. Men jeg er opptatt av det motsatte, hvordan det nære blir gyldig overalt. Mine bøker er oversatt til mange språk, man trenger ikke komme fra Finsland for å lese dem. Hvis det blir nært nok, blir det også universelt, sier han. Selv om Heivoll hadde en lengsel mot noe annet da han vokste opp, følte han seg også hjemme i de landlige omgivelsene.

robust identitetsforståelse og følelse av tilhørighet? Det er også politikk, og viktigere enn noen gang, sier forfatteren. Muligheter og kriser Heivoll er fortsatt aktuell med romanen «Sang for sekstiåtte forrædere» som kom i august. Han holder nå på med ytterligere en barnebok i serien om de syv dødssyndene, og er i en tidlig fase på en ny roman. Den er han ikke klar til å fortelle om ennå, men han er godt kjent med prosessen og vet at det vil bli mange utfordringer på veien. – Det å skrive en roman er som å leve fra man er 17 til man er 40 på ett år. I begynnelsen er alt åpent og det er mange muligheter, og så blir man eldre, og flere og flere dører lukkes. Til slutt er man 40, og da kommer krisen. Og så er man ferdig. – 40 er slutten, altså? – Ja, 40 er slutten. Mer eller mindre, humrer Heivoll.

Fakta GAUTE HEIVOLL • Forfatter fra Finsland, født i 1978 • Debuterte i 2002 med novellesamlingen ”Liten dansende gutt” • Slo gjennom med ”Før jeg brenner ned i 2010”. Historien ble filmatisert i 2016, med blant andre Trond Nilssen, Agnes Kittelsen og Henrik Rafaelsen i sentrale roller • Flere av Heivolls bøker tar utgangspunkt i sanne historier fra Finsland


26

Hvordan skal de gjøre nye Kristiansand til Norges beste kommune? Ordføreren og den kommende rådmannen snakker stadig om at Kristiansand skal bli Norges beste kommune. Hva innebærer det, og hvordan skal de få det til? Vi dro til ordførerens kontor for å få svar. Tekst: Jan Frantzen • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

M

ange nordmenn føler at de bor i verdens beste land. Hva skal til for at kristiansandere skal føle at de bor i landets beste kommune? Harald Furre: – At de opplever at skattepengene blir godt anvendt, og at de får gode tjenester, god service og en kommune som er positiv og fremoverlent. Vi har satt oss det litt hårete målet om å bli Norges beste kommune for å tydeliggjøre at lista

ligger høyt, og vi vil ikke slå oss til ro med det middelmådige. Ambisjonene er å skape en kommune som gir veldig gode tjenester til innbyggerne og samtidig er et bra sted for næringslivet og frivillige organisasjoner å virke. Vi skal være en ledende nasjonal kommune og internasjonalt orientert, slik at vi kan lære av det som skjer ute i verden også. Camilla Dunsæd: – Folks livsprosjekt handler i stor grad om å leve et godt liv. Hvis kommunen kan være en medspiller til at innbyggerne kan leve gode liv, så har

vi gjort en god jobb. Da tenker jeg på å gi gode oppvekstsvilkår for barn, utnytte park-, frilufts- og sentrumsområder på en god måte, bidra til et godt kulturliv og tilrettelegge for ting som gjør livet godt å leve. Men er det noe av dette som ikke er tilfelle allerede? Har dere noen nye ambisjoner for nye Kristiansand? Dunsæd: – Vi har lagt stor vekt på innbyggerdialog i den nye kommunen, og det er litt jakten på det ukjente. Vi har ikke ak-


27

Ordfører Harald Furre og kommende rådmann Camilla Dunsæd er tydelige på at lista ligger høyt for nye Kristiansand.

tivt tatt innbyggerne med inn i beslutningsprosesser på den måten før. Vi tester dette ut i ulike former framover, og det er noe vi ønsker å få til. Vi ønsker også å være en enda bedre medspiller for frivillige organisasjoner i nye Kristiansand. Det må tas noen viktige valg som får betydning for de som kommer etter oss, da må vi spille på lag med innbyggerne og legge til rette for god dialog. Furre: – Innovasjon er også et viktig område. Kommunenes rolle når det gjelder å ta ledelsen på innovasjons- og forsknings-

prosjekter har endret seg en god del. Noe av det vi gjør nå er å legge lista vesentlig høyere på det området, ved å være en aktør som skal ta en ledende rolle på utvalgte felt når det gjelder utvikling av tjenester og servicetilbud. Hvordan gjør dere det? Furre: –Vi samarbeider med forskningsmiljøer og andre kommuner på utvalgte utviklingsprosjekter. Når prosjektene resulterer i vellykkede løsninger, setter vi dem i drift. På noen områder ønsker vi

også å ta en ledelse nasjonalt. Det er mye Bergen og Oslo som tar føring, for eksempel når det gjelder digitalisering, men vi har lyst til å være med i denne ligaen. Dunsæd: – Vi vil få en digitaliseringssjef i nye Kristiansand, vi vil forsterke satsingen på nyttig og trygghetsskapende teknologi. Vi har allerede et godt samarbeid med Agder-kommunene når det gjelder velferdsteknologiske løsninger. Vi samlet oss om én bestilling, slik at kommunene nå innfører de samme ordningene og får et felles responssenter. Slik vil vi fortsette. Vi ser for oss et


28

Camilla Dunsæd og Harald Furre vil bygge en kommune som er attraktiv for flinke folk fra andre steder i landet, og en by hvor innbyggerne har lyst til å gå ut og treffe andre mennesker.

sterkt samarbeid med resten av kommunene på Agder for å beskrive felles behov, samle ressurser og få større kompetansemiljøer. Da er vi inne på eldreomsorg. Hvordan skal nye Kristiansand, med sine store ambisjoner, håndtere eldrebølgen? Dunsæd: – Antall arbeidstakere per pensjonist vil bli mye mindre i fremtiden enn det var for noen år siden, og det betyr at vi i kommunesektoren må regne med at vi har færre hender. Da må vi blant annet bruke det som fins av teknologi, slik at vi best mulig kan bruke de hendene vi har til å gi pleie og omsorg til de som trenger det. Dette er et av de store samfunnsoppdragene vi har, og vi må gjøre noen viktige valg. Furre: – Vi satser tungt på at folk skal få bo hjemme lengst mulig, og bruker teknologiske løsninger for å bidra til det. Når det gjelder livskvalitet for de eldre, er det viktig med et godt samspill med frivillige organisasjoner og fornuftige boligløsninger hvor eldre i enda større grad kan bo hjemme. Vi har gode eksempler i Kristiansand, med servicetilbud som finansieres av beboerne, med kombinasjoner av fellesarealer og egen leilighet, tilpasninger til bevegelses-

hemmede, og så videre. Dette er eksempler på hvordan vi må stimulere utviklingen av boliger, eierformer og servicetilbud, slik at kommunen kan bruke sine ressurser på å ta vare på de som virkelig trenger omsorg. Vil fremtidens eldreomsorg også føre til mer ensomme eldre? Furre: – Det er utrolig viktig å ha et lokalsamfunn hvor folk føler tilhørighet, også dersom de ikke har nære familiemedlemmer. Det er avgjørende å ha sosiale møteplasser og fellesarenaer, og blant annet derfor er vi opptatt av å lage gode sentrum på Nodeland, på Tangvall, i Vågsbygd, i Kvadraturen og i Randesund. Det er viktig med tiltak som kompenserer for ensomhet, men vi vil aldri få en økonomi i offentlig sektor som tillater at offentlig ansatte skal være selskap for de som er ensomme. Frivillige organisasjoner har en viktig rolle for å redusere ensomheten og betydningen av frivillig innsats vil bare øke fremover. Dunsæd: – Vi må bygge et samfunn hvor vi tar vare på hverandre. Hvis noen er ensomme, må de få sagt fra om det, og da vil det helt sikkert være noen som er interessert i å besøke dem. Det handler også om å bygge en by hvor folk har lyst til å gå ut og treffe

andre mennesker. Undersøkelser viser nå at folk er mindre ensomme i byer, fordi det er kaféer, parker og mange flere møteplasser hvor man kan treffe likesinnede. Søgne og Songdalen ligger en del foran Kristiansand på Kommunebarometeret, når det gjelder økonomi. Bør de være bekymret før sammenslåingen? Furre: – Absolutt ikke. Til nå har Kristiansand hatt mye gjeld per innbygger, men om bare et par år er det bildet snudd, og det er Søgne og Songdalen som vil ha størst gjeld per innbygger. Det er fordi de nå tar investeringer på skole og eldreomsorg, som vi allerede har tatt i dagens Kristiansand. Det er på ingen måte sånn at de går inn i en fattig kommune. Eiendeler per innbygger er størst i dagens Kristiansand. Hvordan skal Kristiansand bli en mer attraktiv by å flytte til etter sammenslåingen? Dunsæd: – Vi må skape et godt omdømme. Vi har mye bra, men vi har vært litt beskjedne med å fortelle hvor mange gode muligheter som faktisk fins her. Det kan vi, som ansatte og folkevalgte, for eksem-


29

– Det er utrolig viktig å ha et lokalsamfunn hvor folk føler tilhørighet. HARALD FURRE

pel gjøre på konferanser eller når vi deltar i ulike prosjekter, og i media. Størrelse betyr noe for å få en nasjonal posisjon og bli tatt på alvor, og etter sammenslåingen tenker jeg vi får en fin størrelse på kommunen. Vi er fortsatt små nok til å ha nære relasjoner og få ting til, og samtidig store nok til å være interessante. Men det viktigste er å ha fornøyde innbyggerne som er stolte av stedet de bor og snakker godt om det til andre. Hvordan vil kommunen legge til rette for næringslivet i nye Kristiansand? Furre: – Et attraktivt næringsliv som skaper arbeidsplasser er grunnplanken for ethvert lokalsamfunn, og derfor er det utrolig viktig at vi har en kommune som legger til rette for det. Det innebærer god service, rask og rettferdig behandling av søknader og tillatelser, som er en del av kommunens ansvar, og så går det på samarbeidsrelasjoner og gode rammebetingelser når det gjelder transport og infrastruktur. Byens attraktivitet er avgjørende for å trekke til seg dyktige arbeidstagere. Hvis man har en kommune hvor folk synes det er traurig å bo, er det veldig vanskelig å bygge opp nyskapende virksomhet som er avhengig av flinke folk. Du nevnte saksbehandling. Er det slik at man må akseptere at saksbehandlingen vil gå saktere når kommunen blir større? Furre: – Kanskje litt. Ambisjonen er at det ikke skal gjøre det, men det skal også være rettssikkerhet, forutsigbarhet og et-

terprøvbarhet. Byggetillatelser over disk er nok ikke et tegn på en kommune med kvalitet.

Det er litt over et år til sammenslåingen. Hvordan går prosessen?

Miljø er et av vår tids viktigste temaer. Skal Kristiansand også bli ledende på det området?

Dunsæd: – Det er en stor omstilling. Vi får et budsjett på nesten åtte milliarder og blir nesten 9 000 ansatte, så det er svært. Vi holder på å bygge den nye organisasjonsstrukturen, og det berører mange som jobber i disse kommunene. Men vi skal gjøre mer enn å slå kommunene sammen, vi skal ha fokus på fremtiden også. Så langt synes jeg det har gått bra, og det er veldig spennende. Vi skal være klare når nye Kristiansand overtar.

Dunsæd: – Vi har sagt at kommunen skal bidra til å oppfylle målene i Paris-avtalen, og vi legger vekt på miljø når vi planlegger hvor de ulike fagmiljøene skal ligge, hva slags biler de skal bruke og hva transportbehovene vil være. Det jobbes også med en klimatilpasnings-strategi, som handler om å ta inn over seg de utfordringene som et nytt klima kan forårsake. Det går blant annet på hvor vi bør bygge byggene våre i fremtiden, og hvordan vi bør bygge dem. Hvor er forbedringspotensialet størst på veien mot å bli Norges beste kommune? Furre: – Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder kvaliteten i skolen og skoleresultater. Vi er ganske bra på gjennomføring av videregående skole, men ser vi på resultatene har vi litt å gå på i forhold til de andre storbyene. Det er også en del forskjell mellom skolene, noe som er utfordrende. Vi har hatt et svært utviklingsprogram som heter FLiK - Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand, hvor vi har jobbet veldig tydelig med ledelse og samarbeidskultur på skolene. Så det jobbes systematisk med dette, men vi er langt fra i mål. Jeg mener også at vi må jobbe bedre og mer systematisk med å få folk i jobb, både innvandrere og de som er født her i landet.


30

Alle gode ting er tre Tekst: André Vaaler • Foto: Privat Jeg ble seks år den dagen, men kan fortsatt huske det. Bildet fra den gamle trappa har alltid vært der. Kanskje det eneste fotografiet som ble tatt denne varme julidagen for flere tiår siden. At klærne våre matchet 70-tall-stolene og respatex-bordet, skriver jeg helst på en tilfeldighetskonto. Lite tenkte vi på at Bahamas i disse dager løsriver seg fra Storbritannia, enda mindre på det nært forestående statskuppet i Afghanistan. Det var kanskje den første gangen vi merket at vi var tre. Vi satt der og smilte. Vi var ikke et resultat av avstemninger og debatter. Vi hadde ingen sammenslåingsprosess bak oss. Det bare ble sånn. Men av og til kostet det å være tre også. Jeg var storebror. Armene mine holdt hardt rundt begge to. I tre hele år hadde jeg vært alene om oppmerksomheten fra mine foreldre. Men så var jeg ikke enebarnet lenger. I løpet av det som føltes som veldig kort tid, var vi plutselig tre stykker som alle skulle ha vårt. Vi ble et trekløver som fikk lov til å dele livet på godt og vondt.

Som søsken var vi selvsagt forskjellige, og det var ikke alltid like lett å se alle likhetstrekkene og at vi var skapt for et langt liv sammen.

Vi valgte ikke hverandre, vi fikk hverandre, og det var vel i bunn og grunn et stort privilegium. I 46 år har det vært oss tre, og jeg ser ingen grunn til at noe kan ødelegge det forholdet vi har. Men vi må ta oss tid til hverandre, respektere hverandres integritet og lytte til hverandre. Det var våre foreldre, kall dem gjerne for fellesnemnda, som la alt til rette. De forberedte, samordnet og gjennomførte det som skulle bli vårt søskenfellesskap. Jeg er sikker på at det gikk naturlig for seg. Vi kunne riktignok gi hverandre inn, men i bunn rådde tryggheten. Når den ene smalt i dørene kunne de to andre le litt av det hele og tenke at vi er helt avhengig av litt temperament og galskap for å få noe å snakke om, for å kjenne at vi lever. Nå gleder vi oss til å møte hverandre, og selv om vi fortsatt er forskjellige, så er det mye vi kjenner igjen hos hverandre, og det er noe mellom oss som ikke ord kan beskrive. Det er som om grensene mellom oss viskes ut. Fotografiet på trappa representerer den spede begynnelsen på et av mine aller sterkeste fellesskap. Vi kunne tatt et nytt bilde på samme sted, og jeg tror vi om mulig hadde holdt enda mer kjærlig rundt hverandre.


31


32

Vil ha tett dialog med innbyggerne Politikerne vil at innbyggerne skal være med på å forme nye Kristiansand. Og de mener det virkelig. Tekst: Jan Frantzen • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

D

ette er ikke et spill for galleriet. Vi er genuint opptatte av å involvere innbyggerne, sier Trond Blattmann (Kristiansand Ap).

Han er med i prosjektgruppa for nærdemokrati og innbyggerinvolvering i nye Kristiansand. Det kan være nærliggende å tenke at dette er politisk korrekte begreper som i praksis ikke har særlig reell betyd-

ning. Blattmann er imidlertid klokkeklar på at det å samspille med innbyggerne blir viktig for storkommunen Kristiansand. – Det handler om å involvere befolkningen i alle de tre gamle kommunene, og å aktivi-


33

– Det er viktig at folk ikke er redde for å ta kontakt. IDA GRØDUM

sere dem i prosessene som skal føre til vedtak i kommunestyresalen. Vil ha politikerne ut Det er pause i fellesnemndas månedlige møte i bystyresalen i Kristiansand, og vi møter Blattmann sammen med Per Kjær (SV Søgne) og Ida Grødum, (Songdalen Høyre), som også er en del av prosjektgruppa. I løpet av møtet skal de legge fram en rapport fra sitt arbeid så langt. Her presenteres forslag til hvordan dialogen med innbyggerne skal bedres, blant annet gjennom å engasjere folk gjennom såkalte oppgaveutvalg. Disse utvalgene arbeider med et bestemt tema i en avgrenset tidsperiode, og er rådgivende overfor kommunestyret. Det er allerede avholdt flere bydelsmøter hvor foreninger og organisasjoner har kommet med innspill på hva de er mest opptatt av i sin bydel, hva de savner og hvordan dialogen med politikerne er.

– Tilbakemeldingene vi får er at innbyggerne vil at politikerne skal komme frem fra barrierene på rådhuset, og inn i de miljøene der folk er, sier Kjær. – Vi foreslår at hovedutvalgene skal ut i bydelene og holde sine møter der, og det samme gjelder formannskapet. For det må ikke bli en oppfatning om at det er de rare politikerne inne på rådhuset som skal ta avgjørelser. Politikere er vanlige mennesker, og de er tilsnakkende, og folk kan engasjere seg i arbeidet med å gjøre denne kommunen til landets beste, supplerer Blattmann. Mangfold Trioen sier at det så langt har vært en utfordring å nå de yngste voksne i befolkningen. Ambisjonen er å få et stort mangfold i prosessene, og dessuten involvere de som vanligvis ikke snakker så høyt. Et annet viktig mål for gruppa er å engasjere folk så tidlig i prosessene at de kan ha en reell innflytelse. Tidligere har det vært en tendens

til at høringsuttalelser har kommet etter at løpet nesten er kjørt. – Vi ønsker at innbyggerne i større grad får en følelse av å være involvert. Da må de få varsler i god tid, og oppleve at de blir inkludert i prosessene fra dag én, sier Grødum, og legger til at politikerne skal være tilgjengelig for innbyggerne. – Det er viktig at folk ikke er redde for å ta kontakt. Terskelen skal være lav for å ta en telefon eller sende en e-post hvis man har noe å si. Nytenking SV-politiker Kjær var motstander av sammenslåingen, og mener sentralisering kan komme til å bli en reell problemstilling for politikere og innbyggere i nye Kristiansand. – Når økonomiskruene strammes til og man må spare penger, så er sentralisering en utfordring. Da snakker jeg ikke om i 2020, men åtte år senere kan jeg se den faren – hvis det ikke gjøres noe bevisst for å


34

Per Kjær (SV), Ida Grødum (H) og Trond Blattmann (Ap) jobber for at innbyggerne skal involvere seg i byggingen av nye Kristiansand. Her er trioen under et møte i fellesnemnda i bystyresalen.

– Det handler om å involvere befolkningen i alle de tre gamle kommunene. TROND BLATTMANN avverge det. Men hvis det er politisk vilje, kan vi unngå det, sier han. Ida Grødum samtykker. – Lokalmiljøene må tas vare på. Vi er også i samme båt som mange andre kommuner, og kan lære av hvordan andre jobber og finne nye måter å gjøre ting på. Vi er i en endringsprosess, og må se hvordan vi kan tenke nytt, sier hun. Bred enighet Man skulle kanskje tro at det gikk hett for seg i en slik tverrpolitisk prosjektgruppe, med verbale slåsskamper og regelmessig frustrasjon og fortvilelse. Men ifølge Per Kjær har det vært påfallende stor enighet. – Problemstillingene på de forskjellige stedene, i de forskjellige kommunene, er overraskende like. Det er veldig bra. I ut-

Fakta Prosjektgruppa for nærdemokrati og innbyggerinvolvering består av ni politikere fra Songdalen, Søgne og Kristiansand. Politikerne representerer V, H, Ap, KrF, FrP, Sp, SV og MDG. Arbeider med forslag til nærdemokratiske ordninger, samt metoder og arenaer hvor innbyggerne involveres i større grad.

gangspunktet var jeg negativ til kommunesammenslåing, men dette prosjektet er jeg veldig positiv til. Dette hadde vært fornuftig for Søgne om de sto alene også, og det er en stor motivasjon for å være med, sier han. Blattmann ser heller ingen forskjeller over de nåværende kommunegrensene. – Folk er folk, uansett om de bor i Finsland, i Vågsbygd, eller på Drangsholt på grensa til Aust-Agder. Og alle må føle at de er med i nye Kristiansand. Det må ikke bli sånn at det er dobbelt så langt å kjøre fra Kristiansand til Finsland, som fra Finsland til Kristiansand. Det må være akkurat like langt, og alle skal oppleve at de er en del av den samme flotte kommunen, sier han.


Nye Kristansand Vi har over 50 mil med turveier, over 500 km² skog, og dobbelt så mange ansatt i privat sektor som i offentlig. Her er noen fakta om den nye kommunen.

BOLIG OG FRITIDSBYGG: 23 km² NÆRINGS- OG INDUSTRIBYGG: 32 km²

NÆRINGSLIV

Antall registrerte bedrifter i 2017: 11 479

DYRKET MARK: 25 km²

10%

PERSONLIG TJENESTEYTING

11%

15%

HELSE OG SOSIAL

BYGG OG ANLEGG

VAREHANDEL

TEKNISK TJENESTEYTING OG EIENDOMSDRIFT 25%

35

AREALBRUK

9%

Kommunikasjon: 5%, forretningsmessig tjenesteyting: 5%, undervisning: 4%, transport og lager: 4%, overnatting og servering: 3%, jord-,skogbruk og fiske: 2%, Andre: 7%

SKJÆRGÅRD, PARKER OG SKOGSOMRÅDER: 529 km²

PRIVAT/ OFFENTLIG De tre kommunene hadde til sammen et innbyggertall på 109 438 den 01.01.18

37 661

ANSATT I PRIVAT SEKTOR

OPPVEKST

18 459

ANSATT I OFFENTLIG SEKTOR FERSKVANN: 34 km²

6 033 barn i

128

13 244

barnehager

KULTUR & FRITID

UTDANNING (innbyggere over 16 år)

HØYERE UTDANNING: 30 109

barn i

45

Fullført

barne- og ungdomsskoler

VIDEREGÅENDE UTDANNING: 32 728 GRUNNSKOLE: 20 973

•518 km offentlig drevet turveier/stier •39 definerte naturvernområder •57 000 barn og unge i fritidsklubber* •Over 5 000 kommunale båtplasser •107 km sykkelveier *utenom Samsen i Kristiansand.

Data hentet fra “Grunnlagsdokument for etablering av nye Kristiansand”, GSI, SSB og Kommuneprofilen.


nyekristiansand.no

Nye Kristiansand 2018-02  

Nye Kristiansand - innbyggermagasinet på nettet

Nye Kristiansand 2018-02  

Nye Kristiansand - innbyggermagasinet på nettet

Advertisement