Page 1

Kredittpolitisk utsyn En markedsrapport fra Kredinor 1-2014 Tor Berntsen, administrerende direktør Geir Dyran, forretningsutvikler Oslo, 29. april 2014


Innhold

Kredittpolitisk utsyn

Kredittpolitisk kommentar…….……………………………………….…..3

Ny markedsrapport fra Kredinor

Betalingsforholdene……………………………………………………..…4 - Private - Foretak

Med den nye markedsrapporten - Kredittpolitisk utsyn - ønsker Kredinor å presentere inkassoutviklingen og ulike sider ved betalingsforholdene i Norge. Rapporten inneholder tall som er hentet fra offentlige, kjøpte og egne kilder. I sum vil dette gi et nåtidsbilde. I tillegg ønsker vi å antyde sannsynlige fremtidige risikofaktorer for betalingsutviklingen og mislighold. Dette kan forhåpentligvis bidra til forebyggende tiltak hos våre oppdragsgivere

Skyldnerbilde …………..………………………………………..………..27 - Private - Foretak Utsiktene fremover………………………………………………………..43

Ansvarlig utgiver: Kredinor SA / Rådhusgt 27 / 0106 Oslo / Telefon: 22 00 91 00

Ressursgruppe: Tor Berntsen / administrerende direktør / mob: + 47 905 34 636 Geir J Dyran / forretningsutvikler / mob: +47 901 55 378 Baard Sig Bratsberg / styreleder / mob: + 47 920 31 773 Ingjerd Thurmer / markedssjef / mob: +47 416 40 797

2

4/30/2014

Kredittpolitisk utsyn 1-2014

Kredittpolitisk utsyn vil også inneholde kommentarer til tidsaktuelle makroøkonomiske forhold som boligpriser, lønnsnivå, strømpriser, sysselsetting, rentenivå og generell gjeldsbelastning. Kredinor er Norges nest største inkassoselskap og er totalleverandør av betalings- og innfordringstjenester, med løsninger i hele verdikjeden: Fakturering, betalingsvarsling, inkasso, overvåking og oppkjøp av fordringer. Kredinor skal fremme gode betalingsvaner og bidra til sunne økonomiske forhold i næringslivet. Vi skal sikre at fordringer blir omgjort til kontanter slik at kundene får stabile og sikre kontantstrømmer. Kredittpolitisk utsyn er tilgengelig på nett via issue.com/kredinor. kredinor.no/vi-mener/i-media


Kredittpolitisk kommentar Vi har vært tett på våre kunder og inkassomarkedet siden 1905. Det har gitt oss en unik kundeinnsikt. Den innsikten bruker vi slik at kundene våre kan ta bedre beslutninger. Vi bruker også vår innsikt til å skape et mer presist og forutsigbart bilde av betalingsforholdene i Norge. I vår første markedsrapport – «Kredittpolitisk utsyn» ønsker vi å se på utviklingen generelt – og utdype følgende temaer spesielt: • • • • •

Utviklingen i antall inkassosaker Hvem sendes til inkasso i Norge - og Kredinor Effekten ulike inkassotiltak har på betalingsatferd Utfordringer Kredinor ser i inkassobildet Framtidsutsiktene for betalingsevne og mislighold

Oslo, 29. april 2014 Tor Berntsen, administrerende direktør

3

4/30/2014

Kredittpolitisk utsyn 1-2014

Tor Berntsen, administrerende direktør Kredinor


Oppsummering Kredittpolitisk utsyn 1-2014


Utviklingen i antall betalingssaker Inkassoselskapene fikk oversendt 14% flere saker i 2013 - Hovedgrunnen er at flere bedrifter outsourcer purreprosessen til inkasobyråer Tall fra 2013 viser at inkassoselskapene fikk oversendt 14% flere saker fra norske bedrifter. Dette utgjør ca 6,7 mill saker totalt. Tall fra Kredinors portefølje viser samme trenden, med en økning på 7,1% saker, til ca 1,2 mill saker totalt. Forklaringen på denne økningen er at bedriftene outsourcer betalingsoppfølgingen tidligere enn i 2012 og da blir sakene flere. Den videre prosessen viser at de fleste gjør opp for seg i denne tidlige fasen. Kredinor løser i snitt hele 78,9% av sakene mot privatpersoner og 81,8% av sakene mot foretak. Kredinor tror dette har sammenheng med at den som skylder penger betaler raskere når purringene kommer fra et inkassoselskap. Andel betalingsanmerkninger er stabilt, men lavt på 7,6% av totalt 6,7 mill saker i 2013 – regelverket kan åpne for skjult mislighold Av de 6,7 mill sakene som ble sendt Inkassoselskapene i Norge i 2013 ble kun 511 513 saker betalingsanmerkninger. Antall anmerkninger blant private går ned med 2,4% på tross volumøkningen. Privatsakene utgjør opp mot 90 prosent i Kredinors porteføljer, og ser at mange private skyldnere er ”trege betalere” og tøyer grensene for betalingsfrister og betalingsanmerkninger. Det kan gå opptil 135 dager før en privatperson får anmerkninger, mens tilsvarende tid er 60 dager for en bedrift. Hvis det ble innført samme regler for registrering av betalingsanmerkninger for foretak og private ville det gitt et bedre grunnlag for kredittvurderinger. Trege betalere koster svært mye i oppfølgingskostnader, og manglende innbetalinger «spiser av» marginene til de bedriftene som har utestående. Kredinor synes dette hensynet er kommet i bakgrunnen i forhold til et meget strengt personvern som i praksis skjuler skyldnere som ikke burde fått kreditt. 5

4/30/2014

Kredittpolitisk utsyn 1-2014


Hvem er skyldnerne, hvorfor får de betalingsproblemer - og hva er effekten av ulike inkassotiltak i Kredinor Tydelig polarisering blant Kredinors skyldnere – to hovedgrupper - Trege betalere som har penger og betalere med svak betalingsevne Skyldnerne i Kredinors porteføljer viser et polarisert skyldnerbilde med trege betalere som har penger – og betaler, og betalere med svak betalingsevne over tid – som ikke betaler. Trege betalere utgjør den største gruppen og fordeler seg på de som er gjengangere med flere saker, og personer som kun har enkeltsaker. De fleste av gjengangerne betaler før de får betalingsanmerkning, men da etter gjentatte purringer og betalingsoppfordringer. Gruppen av skyldnere med svak betalingsevne over tid fordeler seg på de som ikke har noe å gjøre opp for, og de som får sakene sine løst rettslig gjennom direkte trekk i lønn, trygd, pensjon, pant i eiendom eller penger for motorvogn. Kredinor erfarer at dyktige kundeservicemedarbeidere som inngår betalingsavtaler på telefon resulterer i innbetalinger fra hele 90% av skyldnerne. Den viktigste årsaken til betalingsproblemer er reduserte inntekter - Par og aleneforsørgere med barn er sårbare skyldnergrupper Enslige forsørgere og par med barn er blant de mest sårbare skyldnergruppene ved endringer som påvirker kostnadsbildet. Reduserte inntekter er ifølge SIFO (4-2013) den viktigste årsaken til gjentatte betalingsproblemer. Samtidig er det urovekkende mange som får betalingsproblemer på grunn av manglende oversikt. Andre endringer som vil ramme hardt økonomisk er flytting, sykdom, for høye lån og samlivsbrudd. Par og aleneforsørgere med barn tilhører gruppen som har etablert seg i et stadig dyrere boligmarked og har generelt sett høy gjeldsbelastning. Hus og hjem har høy prioritet, og er det absolutt verste for folk å måtte flytte fra. Dette bekreftes også fra Kredinors egne undersøkelser som viser at boliglån og husleie har førsteprioritet over det de betaler. Postordre og rubrikkannonser havner ned på listen når betalingsproblemene oppstår. Dialog med skyldnere øker sjansen for å få betaling med 80-90% På topp ti listen prioriterer skyldnerne først og fremst å betale boliglånet og husleien sin. De nedprioriterer postordre og parkering. Utgangspunktet for Kredinor er å bli enige om løsninger gjennom dialog med den som skylder penger. Kredinors Kundeservice følger derfor opp på telefon. I de tilfellene hvor vi treffer skyldner og de lover å betale, får vi pengene i nesten 90% av tilfellene. Der hvor vi oppnår kontakt per telefon, og kun får presentert konsekvensene muntlig i tillegg til betalingsoppfordringen vi har sendt, får vi innbetalinger fra nesten 80% av skyldnerne. Kun skriftlig betalingsoppfordring – varsel om betalingsanmerkning – gir også god effekt ,men er langt lavere på ca 66% innbetalinger.

6

4/30/2014

Kredittpolitisk utsyn 1-2014


Hvem er gode betalere og hvem er gjengangere blant skyldnere i Norge – og Kredinor? Typiske gjengangere blant skyldnere i alle porteføljer er mellom 40-50 år Sakene i Kredinors portefølje domineres av middelaldrende personer mellom 40 – 50 år. Denne gruppen er i vekst. Dette gjelder både i forhold til andel av mottatte saker og størrelsen på kapitalen de skylder. Denne trenden kan observeres tilbake til 2011. De er overrepresentert i omtrent alle porteføljer som strøm, nettleie, forbrukslån, kredittkortgjeld, betal-tv, helsetjenester og boliglån. Gruppen utgjør også majoriteten av såkalte «gjengangere» - de som har hatt flere saker mot seg tidligere i løpet av de tre siste årene. Kredinor mener at effekten med et strengere regelverk vil ha størst effekt i denne gruppen. Unge under 30 år er gode betalere – lite representert i Kredinors porteføljer Det er ingen ting som tyder på dårligere betalingsmoral blant de unge. Ungdom under 20 år er omtrent helt fraværende i Kredinors portefølje. Årsakene er antakelig generelt lav økonomisk aktivitet pga utdanning og ingen fast jobb. Mange av de yngste bor fortsatt hjemme. Gruppen unge mellom 20 til 30 år er noe mer representert, men i mindre grad enn andelen de utgjør av befolkningen. Disse har størst andel saker innen ubetalte skolepenger, usikret finanskreditt fra netthandel, telefoni og bredbånd samt noen offentlige krav. Vi ser også noe mislighold knyttet til opphørte strømregninger og nettleie. Dette kan ha sammenheng med høy flyttefrekvens i denne aldersgruppen. Eldre over 60 år har hatt noe økende mislighold - utgjør likevel en liten andel av totalbildet. De eldre over 60 år har hatt en økning på ca 2% både i andel mottatte saker og inkassogjeld hos Kredinor. Likevel utgjør denne gruppen under 10% av porteføljen totalt sett. Økningen kan henge sammen med at andelen eldre øker i befolkningen og at de som blir pensjonister får en vedvarende lavere inntekt enn de hadde som yrkesaktive. Kravene Kredinor mottar mot denne aldersgruppen relaterer seg i første rekke til helsetjenester, strømregninger og nettleie. Det er i denne aldersgruppen også overrepresentasjon av gjeldsordninger, noe som skyldes at denne gruppen har vedvarende svak betalingsevne sammenlignet med andre grupper som sendes til inkasso.

7

4/30/2014

Kredittpolitisk utsyn 1-2014


Foretak og fremtidsutsikter Betalingsanmerkninger øker blant foretak med 10,3% - kan være tegn på større kredittrisiko - Økning i antall konkurser bekrefter bildet blant bedrifter Foretakene som utgjør størst kredittrisiko er yngre enn fem år og har ikke levert regnskap. Kredinor ser at de har sterke likhetstrekk med private skyldnere. De fleste er små enkeltpersons foretak med kun 1 ansatt dvs innehaveren selv. Denne hefter personlig for selskapets gjeld og mange ganger er det vanskelig å skille på hvilken kreditt som relaterer seg til innehaverens private- eller profesjonelle forbruk. Imidlertid skylder disse små selskapene inntil 3 ganger så mye per sak en privatpersoner – uten at inntektene nødvendigvis er vesentlig høyere. Da svært få av disdse har revisorplikt, eller rapporteringsplikt til Brønnøysund er det vanskelig å få tak i informasjon som gjør det mulig å kredittvurdere disse på en forsvarlig måte. Ifølge Statistisk Sentralbyrå øker antall konkurser med 19,7% fra 2012 til 2013, og økningen per mars 2014 viser 23,7% siste 12 måneder. Av totalt antall konkurser er 33% av sakene innen varehandel og bilverksteder. Etter nye endringer i aksjeloven er det blitt enklere å etablere foretak i Norge, og det betyr at flere tar sjansen. Kredinor ser at det kan være en sammenheng mellom konkurser og nyetableringer – flere bedrifter som starter vil flere gå konkurs. Positiv reallønnsutvikling frem til 2017 styrker betalingsevnen Lønn og høy grad av sysselsetting er viktigste faktor for god betalingsevne blant privatpersoner. Ifølge SSB vil det være grunnlag i norsk økonomi for en fortsatt positiv reallønnsutvikling frem til 2017. Kredinor anser dette som avgjørende for å redusere faren for betalingsproblemer og mislighold. Utfordringen knyttes til de som faller utenfor dette bildet, og dermed står i fare for å ende med vedvarende svak betalingsevne. De største kostnadsdriverne privat er prisene på bolig, lys og brensel. Risiko knyttet til gjeld og økte rentekostnader kan gi svekket betalingsevne i spesielt sårbare skyldnergrupper som aleneforsørgere og småbarnsfamilier. Internasjonale kriser kan gi nye skyldnergrupper Til tross for gode tider i Norge vil vi påvirkes av internasjonale kriser, spesielt hvis de eskalerer. Den internasjonale økonomien har vært presset en stund og det er mye uro i mange land. Hvis dette vedvarer kan den norske økonomien bli hardere rammet. En konsekvens er redusert betalingsevne som følge av generelt lavere økonomisk aktivitet mellom Norge og handelspartnerne. Dette kan skape økt kredittrisiko hos eksisterende og nye skyldnergrupper. Kredinors oppfordrer sine oppdragsgivere til å følge makrodriverne for risiko nøye slik at de kan iverksette relevante kredittpolitiske tiltak mot tap og redusert lønnsomhet. . 8

4/30/2014

Kredittpolitisk utsyn 1-2014


Betalingsforholdene Utviklingen og n책tidsbilde


Ă˜kning i antall inkassosaker i 2013 Totalmarkedet økning 14%

Kredinor økning 7,1%

8 000 000

1 400 000

7 000 000 6 000 000

5 691 301

5 887 429

1 059 797

800 000

Antall mottatte saker totalt

600 000

Antall avsluttet purresaker

Antall avsluttet purresaker

4 000 000

Antall saker til inkasso/betalingsop pfordring

3 000 000 2 000 000

Antall saker til inkasso/betalingsopp fordring

400 000

200 000

1 000 000 0

0 2011

10

1 157 587

1 000 000 Antall mottatte saker totalt

5 000 000

1 239 819

1 200 000

6 712 844

4/30/2014

2012

2013

Kilde: Finanstilsynet og Kredinor

2011

2012

2013


Økning i antall inkassosaker med 14% - Flere bedrifter outsourcer betalingsoppfølgingen tidligere enn i 2012 Antall mottatte saker 8 000 000

6 712 844

7 000 000

5 616 132

6 000 000

5 224 917 5 000 000 4 000 000

5 887 429

5 172 610

4 416 326 3 489 248

3 578 373

3 778 921

3 890 649

3 390 576

3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 2003

2004

2005

2006

2007 1. Halvår

11

4/30/2014

Kilde: Finanstilsynet

2008 2. Halvår

2009 Sum år

2010

2011

2012

2013


Betalingsanmerkninger utgjør 7,6% totalt mottatte saker - Flere saker, men de løses før det blir betalingsanmerkning Antall saker 8 000 000 6 712 844

7 000 000 6 000 000

5 887 429

5 691 301

5 502 702

5 224 917

5 000 000 4 416 326 4 000 000

4 495 528 3 739 917

3 721 518

3 892 278

3 943 429

3 216 326

3 000 000 2 000 000 1 000 000

417 510

320 000

511 513

499 460

451 695

405 646

0 2008

2009

2010

4/30/2014

2012

Antall mottatt inkassosaker

Antall BO-saker (Betalingsoppfordringer)

Antall betalingsanmerkninger inkasso

Lineær (Antall mottatt inkassosaker)

Lineær (Antall betalingsanmerkninger inkasso) 12

2011

Kilde: Finanstilsynet og Bisnode Credit AS

2013


Lang tid mellom inkassovarsel og betalingsanmerkning - Kredinor tror regelverket kan 책pne for skjult mislighold blant private 6,7 mill mottatte inkassosaker fra bedrifter/virksomheter til inkassoselskaper

12000000 10000000

Mange gjengangere fanges ikke opp p책 grunn av regelverket for betalingsanmerkninger

8000000 Kun 7,6%, dvs. 511 513 blir betalingsanmerkninger , av mottatte 6,7 mill saker totalt

6000000 4000000

6712844

4495528

2000000

511513

0

13

6712844

4/30/2014

Illustrasjon: Kredinor


Saker og kapital per inkassotype som kunne vært rapportert ved like regler for betalingsanmerkninger for foretak og private Antall saker eldre enn 45 dager

Sum total inkassogjeld

229 488

Sum totalt antall

41 512

Rettslig inkasso

17 616

Purresaker

0

100 000 200 000 300 000

4/30/2014

1 285 787 428

Overvåkning u.dom PI

68 193 760

Purresaker 123 780

CC saker

28 380 556

Rettslig inkasso

Ant. saker 45 dager inkassotid 2013

39 720

Lett overvåkning

1 560 448 804

Annet utenrettslig

6 860

Annet utenrettslig

14

Sum kapital på saker eldre enn 45 dager

Kilde: Kredinor

Sum kapital saker 45 dager…

176 975 660

CC saker

1 111 400 0

1 000 000 000

2 000 000 000


Fordringsmasse til inndriving

En «flatere» vekst på totalbeløpet som er sendt til inkassoselskapene enn antall mottatte saker.

Samlet total beløp til inkasso har økt med 5,8% Fordringsmasse til inndrivning 80 000,0 70 000,0 60 000,0

54 314,7

50 000,0

39 456,1

40 002,2

2003

2004

43 701,0

44 572,7

45 580,0

2005

2006

2007

63 215,7

63 184,7

64 519,1

2010

2011

2012

68 307,0

57 942,9

40 000,0 30 000,0 20 000,0 10 000,0 0,0

1. Halvår

15

4/30/2014

Kilde: Finanstilsynet

2008 2. Halvår

2009

2013


Lovpålagt to-sporet innfordringssystem – Viser de løpene en skyldner går inn i når de ikke betaler 1

Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagt krav

Fakturakrav Forfall 30 dager

2

Rettslig inkasso

Inkassovarsel Forfall 14 dager

Varsel etter Tvfbl paragraf 4-18

Betalingsoppfordring Forfall 14 dager

Forliksklage ca dag 30

”Valg av videre løp”

Dom i forliksrådet

Utleggsbegjæring

Namsmannen 1 år i snitt

Intet til utlegg 16

4/30/2014

Kilde: Kredinor

Noe til utlegg

Forliksråd Etter 211 dager

Utleggsbegjæring


Utleggsbegjæringer øker - Namsmannen tar pant i eiendeler eller trekk i lønn, trygd, pensjon 300 000

Utleggsbegjæringer utgjør totalt 4,1% av mottatte saker

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

17

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

BU

160 476

165 082

171 280

194 930

178 099

152 255

179 400

180 512

182 239

218 810

234 295

241 501

258 565

275 567

ITU

62 396

65 610

67 729

76 673

68 255

58 756

69 069

64 985

65 606

72 207

74 974

86 748

97 502

101 390

4/30/2014

Kilde: Statens innkrenvingssentral


Utlegg øker med 6,5% og forliksklager går ned med 6,5% - Rettslige skritt totalt utgjør bare 6,3% av brutto mottatte saker i 2013 Rettslige skritt fra 2013 • Totalt 426 849 rettslige skritt + 3,15% • Utlegg øker 6,5%

• Forliksklager har nedgang 6,5 % • Tvangssalg av løsøre øker med 5,4% • Økning i konkurser med 19,7% • Begjæring av tvangssalg fast eiendom øker med 17% og rundt 10% gjennomføres • Fravikelser – utkastelse fra bolig går ned med 4,3% 18

4/30/2014

Kilde: Statens innkrevningssentral


Totalt antall saker sammenholdt med rettslige skritt - Det store antall saker løser seg utenrettslig 8 000 000

Dette viser at sakene løses utenrettslig, dvs. før det blir iverksatt rettslig skritt eller registrert betalingsanmerkning

7 000 000 6 000 000

Gjeldsordninger Konkurser 6 712 844

Tvangssalg løsøre

5 887 429

5 691 301

Borettslag Fravikelser Tvangssalg fast eiendom

5 000 000

4 495 528

Trygdetrekk

3 943 429

3 892 278

4 000 000

Motorvogn -utlegg Eiendom-utlegg Lønnstrekk

3 000 000

Intet til utlegg Forliksklager

2 000 000

Utlegg Ant. Anmerkninger inkasso

1 000 000

511 513 275 567

499 460 258 565

451 695 241 501

Ant.mottatt inkasso

0 2011 19

Ant. BO saker

4/30/2014

Kilde: Statens innkrevningssentral

2012

2013


I 36,7 % av antall begjæringer resulterer i intet til utlegg - Gjelder skyldnere med svak betalingsevne over tid Resultatet av utleggsbegjæringer

120 000

80 000

101 390

97 502

100 000 86 748

80 335

73 294

67 364

60 000 40 000 20 000 0

2011

20

2012

2013

Intet til utlegg

Lønn

Trygd

Eiendom

Borettslag

Motorvogn

Bankinnskudd

VPS

Statens landbruksforv

NIS/NOR

Aksjer/ Verdipapirer

Småbåt

Lineær (Intet til utlegg)

4/30/2014

Kilde: Statens innkrevningssentral


Andel gjeldsordninger og lønnstrekk Gjeldsordninger – løsninger for de eldste Aldersgruppen over 60 år er overrepresentert på gjeldsordninger. Dette kan henge sammen med at de har vedvarende svak betalingsevne sammenlignet med andre grupper som sendes til inkasso.

Andel av lønnstrekk i Norge

10,6

>=61 år

17,2 >=61

19,9

51-60 år

31,7 34,4

41-50 år 25,1

31-40 år

Andel inkasso saker i Kredinor

51-60

Andel gjeldsordninger i Norge

41-50

20,6

10

4/30/2014

31,7 25,5

<=30

2,1 0

19,25

31-40

12,7

<=30 år

21

10,77

25,7

20

30

40

Kilde: Krednor og Bisnode Credit AS

12,75 0

5

10

15

20

25

30

35


Effekten av ulike utenrettslige tiltak - Dialog med skyldner har størst utløsende effekt på betalinger Andel fullt betalt Tlf samtale – skyldner lover åDebitor betalelover og å betale betalingsoppfordring

89.4

Tlf samtale med skyldnerTelefontreff-samtale og betalingsoppfordring

79.1

Betalings-oppfordring

Betalingsoppfordring

66.2

Stengevarsel – ubetalt Stengevarsel nettleie

47.6

0

22

4/30/2014

10

20

Kilde: Kredinor

30

40

50

60

70

80

90

100


Betalingsrekkefølgen generelt blant privatpersoner - Boliglån og husleie førsteprioritet og postordre langt nede på listen 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 23

Boliglånet Husleien Kommunale avgifter Strømkrav Billån og leasing Forsikring Kontoovertrekk Mobiltlf Kredittkort Forbrukslån Parkering Rubrikk annonser Postordre 4/30/2014

Kilde: Kredinor


Årsaker til betalingsproblemer - Reduserte inntekter viktigste grunn for gjentatte betalingsproblemer Reduserte inntekter

48

Manglende oversikt

48 49 16

Flyttet til ny bolig 12

Sykdom 6

For høye lån

24

En sjelden gang Tilbakavendene betalingsproblem

13

4/30/2014

17

7

Annet 0

21

10 3

Økte renter

To skyldnergrupper. De som har enkeltsaker og de som er gjengangere

10

2

Samlivsbrudd

59

15

10 Kilde: SIFO nr 4-2013

20

30

40

50

60

70


Betalingsproblemer sammenholdt med husstandstype - Par og aleneforsørgere med smü barn er de mest sürbare skyldnergrupper

25

4/30/2014

Kilde: SIFO nr 4-2013


Betalingsanmerkninger øker blant foretak – Antall betalingsanmerkninger går ned blant private Anmerkninger fra Inkassosaker Nedgang i betalingsanmerkninger mot private -2,4%

350 000 304 502 300 000

Økning i betalingsanmerkninger mot foretak +10,3%

296 900

250 000

214 613 194 958

200 000 150 000 100 000 50 000 0 Private

Foretak 2012

26

4/30/2014

Kilde: Bisnode Credit AS

Private

Foretak 2013


Større kredittrisiko på foretak når betalingsanmerkninger øker - Økning i antall konkurser bekrefter bildet blant bedrifter Kilder til betalingsanmerkninger foretak 300 000

• Økning i betalingsanmerkninger på 10,3% fra 2012 til 2013

250 000 200 000 150 000

• Økning i antall konkurser på 19,7% i fra 2012 til 2013

100 000 50 000 0

• Fortsatt konkursøkning i 2014 ifølge SSB, 23,7% siste 12 mnd 2012 27

4/30/2014

2013

Kilde: Bisnode Credit AS


Konkursøkning i 2013 19,7% – økningen fortsetter i 2014 23,7% - Totalt ble det åpnet 4 564 konkurser i 2013, 750 flere enn i 2012

28

4/30/2014

Kilde: Statistisk sentralbyrå


Fordeling av konkurser etter omsetning og alder

Fordeling av konkurser etter omsetning – sammenboldt med betalingsanmerkninger Uten regnskap

Foretak som utgjør stor risiko er yngre enn fem år og har ikke innlevert regnskap

7,7

<5 MNOK 5-20 MNOK

2,3

20-50 MNOK

0,6 1,9 0,3 0,9 0,9 0,4

50-100 MNOK >=100 MNOK

Av totalt antall konkurser er 33% saker innen varehandel og bilverksteder

0

34,8

8,5 Fordeling bet.anmerkn Fordeling konkurser 20

40

100

50,4 25,4 24,2

0 Kilde: SSB, Kredinor

80

1-5 år

5-10 år

4/30/2014

60

Fordeling av konkurser etter alder foretak

>10 år

29

88,5

53,7

10

20

30

40

50

60


Sammenheng mellom konkurser og nyetableringer - Jo flere bedrifter som starter jo flere går konkurs – er en naturlig sammenheng •

30

Nye endringer i aksjeloven – en forenkling og modernisering av loven har gjort det lettere å etablere foretak i Norge

4/30/2014

Kilde: BizWeb


Et økt antall nyregistrerte AS velger å ikke revidere årsregnskapene sine – og utgjør ifølge våre tall større risiko •

Revisjonsplikten opphørte for mindre AS og NUF fom 01.01.2012 Tre vilkår – Omsetning < 5 MNOK – Balansesum < 20MNOK – Ant.ansatte < 10 Fortsatt krav: – Regnskapsførsel ihht regnskapsloven Fordeler: – Besparelser for små bedrifter Ulemper: – Mindre kontroll – Større usikkerhet

• • •

31

4/30/2014

Kilde: Creditnews


Skyldnerbilde Hva kjennetegner de som skylder penger â&#x20AC;&#x201C; skyldnerne?


Fordelingen mellom private og foretakssaker i Kredinor - Private utgjør størst andel som forventet. Foretak størst snittkrav Andel kapital

Andel saker 12,8

32,6

87,2

Foretak

Foretak

Private

Private 67,4

Snitt hovedstol - snittkrav 14 146

15 000

10 175 10 000 4 294

5 000

5 555

0 Foretak 33

4/30/2014

Kilde: Kredinor

Private

Kredinor totalt

Markedet totalt


Gjennomsnittlig løsningsgrad antall saker Private sammenholdt med foretak i 2013

78,9

Fullt betalt

81,8

1,8

Delvis betalt

Andel privatsaker

2,3

Andel foretakssaker 19,3

Intet betalt

15,9

0 34

4/30/2014

10

20

Kilde: Kredinor

30

40

50

60

70

80

90


Scoremodellen til Kredinor Lav, middels eller høy sannsynslighet for å få betalt Forklaringsvariabler: - Røde – gule – grønne skyldnere

Hvem er du?

Hva tjener du?

Avhengig variabel – mulige utfall • Kredittverdighet • Løsningssansynlighet • Ririsko for tap • Betalingsatferd

Hva har du?

Variables i n the Equation Step a 1

OPPR_HS ALDER_F_INK DEBI D_OK1 S_ANT_ADR_DEB S_K90_LOST_ANT S_K90_ULOST_ANT S_K90_AKTIVE_ANT S_K90_I NKASSOTID S_K90_ALDER Constant

B -,000676 -,014697 -,216642 -,626998 ,236818 -,318450 -,424509 -,002714 -,004315 4,435755

S.E. ,000 ,001 ,100 ,044 ,016 ,048 ,031 ,000 ,001 ,152

Wald 748,461 143,690 4,702 199,750 225,709 43,697 186,489 70,103 34,318 849,354

df 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Sig. ,000 ,000 ,030 ,000 ,000 ,000 ,000 ,000 ,000 ,000

Exp(B) ,999 ,985 ,805 ,534 1,267 ,727 ,654 ,997 ,996 84,416

a. Variable(s) entered on st ep 1: OPPR_HS, ALDER_F_I NK, DEBID_OK1, S_ANT_ADR_DEB, S_K90_ LOST_ANT, S_K90_ULOST_ANT, S_K90_AKTI VE_ANT, S_K90_INKASSOTID, S_K90_ALDER.

35

4/30/2014

Kilde: Kredinor


Scorefordelinger versus snitt krav - Grønne, gule, røde skyldnere Snitt hovedstol - skyldig beløp 14 000 12 543 12 000 9 611

10 000 8 000 6 000 3 993

4 000 2 000 0

Grønne 36

4/30/2014

Kilde: Kredinor

Gule

Røde


Polarisert skyldnerbilde privat - To hovedgrupper skyldnere 1. Sene betalere med betalingsevne

2. Skyldnere med svak betalingsevne

Skyldnere som er «Trege betalere» som bedriftene bruker store ressurser på å følge opp

1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0

37

Betalingsdyktige, men trege betalere

4/30/2014

Illustrasjon: Kredinor

Gruppe med langvarig svekket betalingsevne

Skyldnere med svak betalingsevne


Forskjeller i betalingsevnen til skyldnerne - Inntekt har stor betydning for løsningsgrad Kredinors skyldnere har lavere nettoinntekt enn befolkningen generelt Alle hushold

446 200

71 år +

Median inntekt hushold i Norge

228 494

61- 70 år

277 029

295 678

31-40 år

241 659

21-30 år 18 682 0

100 000

4/30/2014

200 000

300 000

Kilde: SSB. Kredinor.

234 121

51-60 år

254 148

41-50 år

252 179

212 897

31-40 år Snitt inntekt alle hushold Snitt inntekt Kredinors kunder

160 624

Under 20 år

192 829

61- 70 år Snitt inntekt sak løses ikke Snitt inntekt sak løses

316 942

41-50 år

446 200

71 år +

51-60 år

38

Tydelige forskjeller i netto inntekt på de som gjør opp i purrefasen og de som står med aktiv sak etter betalingsoppfordring

400 000

500 000

144 730

21-30 år 14 754

Under 20 år 0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000


Aldersgrupper vs betalingsproblemer 71 år +

68,6

61- 70 år

31,4

51,8

51-60 år

48,2

41,4

41-50 år

58,6

37,7

Ingen saker fra før

62,3

Flere saker fra før 31-40 år

37,3

21-30 år

62,7

42,1

57,9

Under 20 år

76,8 0%

39

4/30/2014

10 %

20 % Kilde: Kredinor

30 %

40 %

23,2 50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %


Gruppen 40-50 år er overrepresentert – ikke de «unge» - Unge og eldre utgjør en lav andel sett mot antallet i aldersgruppen Oversendt inkasso andel saker Kredinor 2013 vs 2011

Noe økning blant de «eldste», men utgjør likevel en lav andel totalt sett

40

4/30/2014

Kilde: Kredinor

Oversendt inkasso andel kapital Kredinor 2013 vs 2011


Aldersfordeling på saker og kapital hos Kredinor - Sammenliknet med befolkningen Oversendt inkasso andel sak/kapital Kredinor 2013

Oversendt inkasso andel sak/kapital sammenliknet med befolkningen 2013 67 år +

6,1

- Unge og eldre har små utslag ift befolkning, de middelaldrende har høyt utslag på antall saker

13,7

45 - 66 år 27,6

34,6

Andel Kapital Andel saker

20 - 44 år 34,2 Under 20 år

0,2 0

41

4/30/2014

Kjelde. SSB (gule søyler)

41,6

Andel befolkning

24,6 10

20

30

40

50


Hvilke forbrukergrupper skylder hva? De unge under 30 år • • •

Ubetalte skolepenger Usikret finanskreditt - netthandel Opphørte strømregninger og nettleie som har sammenheng med høy flyttefrekvens

De voksne mellom 30 – 60 år • •

Overrepresentert i omtrent alle porteføljer Størst når det gjelder strømabonnement, nettleie, forbrukslån, kredittkortgjeld, betal tv og boliglån.

De eldre over 60 år • • •

42

4/30/2014

Kilde: Kredinor

Beskjedne andeler i de fleste porteføljer Helsetjenester Strøm og nettleie


Kredittrisiko per portefølje blant privatpersoner - Sannsynligheten

for sene betalinger eller å ikke få betalt Kredittrisiko – kredinors scoremodell – Vurderes løpende ut fra andel mottatte og uoppgjorte saker i Kredinors portefølje

Høy risiko – stor sannsynlighet for å ikke få betalt • Opphørte strømabonnement, nettleie og betal-tv • Bilfinansiering • Helsetjenester

Lav risiko – høy grad av betalingsvilje/evne • Forbrukslån • Overtrekk • Finanskreditt 43

4/30/2014

Kilde: Kredinor


Hvordan fordeler risiko seg ut fra betalingsanmerkninger opp mot folk med gjentatte krav på seg – gule og røde De mørkerøde er andelen med betalingsanmerkninger i Bisnode De gule og røde ansees som dårlige betalere hos Kredinor, og fanges ikke opp med dagens regelverk. Dette innebærer at de blir liggende ”under radaren” med betalingshistorikken ved kredittvurderinger

Vi ser en stor forskjell mellom andelen av offisielle betalingsanmerkninger og Kredinors scoremodell

44

4/30/2014

Kilde: Bisnode Credits AS og Kredinor


Kravstyper mot foretaksskyldnere - Inkassogjeld og risikobilde Risikobildet – vanskelig å klassifisere en del saker

45

4/30/2014

Kilde: Kredinor

Type inkassogjeld i foretakene – 62% omfatter strøm/nettleie


Svært fragmentert skyldnerbilde på foretak Snitt – 3 ganger så høye krav sammenliknet med private

Hele spekteret av ulike bransjer og stort sprik i størrelsen på mislighold

Overrepresentasjon av eiendomsselskaper og virksomheter innen bygg og anlegg

46

4/30/2014

Kilde: Kredinor. NACE bransjekoder frå Brønnøysund.


Foretaks- og geografisk risiko - Kredinors skyldnerbilde er mer i samsvar med kredittopplysningsbyr책er enn tilsvarende for private 27,6 God kredittverdighet 29,1

31,9

Andel kapital

Middels kredittverdighet 28,4

Andel saker

40,5 Lav kredittverdighet 42,5

0 47

4/30/2014

Kilde: Kredinor og Bisnode Credit AS

10

20

30

40

50


Utsiktene fremover Som kan p책virke betalingsforholdene


Makrodrivere for risiko Kilde: Dagbladet. E24


Risiko knyttet til gjeld spesielt i sårbare skyldnergrupper - Gjenstående boliglån vs husstandstyper er høy Nedgang i utlånsveksten Q1 - 2014

50

4/30/2014

Kilde: SSB


Betalingsevne og sysselsetting â&#x20AC;&#x201C; økt ledighet vil gi svekket betalingsevne i utsatte grupper Endring sysselsetting - andel ledige

51

4/30/2014

Kilde: SSB. NAV.

Utsatte grupper â&#x20AC;&#x201C; de arbeidsledige


Betalingsevne og lønnsutvikling – Positivt ifølge SSB – det blir fortsatt økt kjøpekraft frem til 2107 Lønnsutviklingen med rammeavtalen på 3,3% gir positiv reallønnsvekst. Regjeringen ønsker seg ned mot 2% pga høyt kostnadsnivå i Norge – dette vil kunne redusere betalingsevnen for mange grupper.

52

4/30/2014

Kilde: SSB, OECD, Aftenposten


Grupper med vedvarende lav inntekt er økende - Nedgang i inntekter er viktigste årsak til inkassoproblemer •

Viktig! Kredinor har ikke noe grunnlag for å si at disse er overrepresenterte på saker, men disse vil ha vedvarene svak betalingsevne

80 000 unge er i Nav systemet – 40 000 med nedsatt arbeidsevne – 30 000 arbeidssøkere / på tiltak – 10 000 uføre

Gruppen over 67 år øker i antall

Mange innvandrere mellom 35-49 år er uten arbeid 53

4/30/2014

Kilde: NAV


Betalingsevnen påvirkes av kostnadsdriverne privat - De største kostnadsdriverne er prisene på bolig, lys og brensel Husholdningskostnader knyttet til bolig, lys og brensel utgjør 35% og har økt de siste 3 årene. Dette påvirker betalingsevnen - særlig enslige, aleneforsørgere og småbarnsforeldre Strømleverandører forsøker å redusere sårbarheten for prissvigninger gjennom tilbud om månedsfakturering og strømkonto.

54

4/30/2014

Kilde: SSB


Kredittpolitisk utsyn En markedsrapport fra Kredinor 1-2014 Issue.com/kredinor Kredinor.no/om-oss/i-media

Kredinor kredittpolitisk utsyn 1 2014  

Kredittpolitisk utsyn er en ny markedsrapport fra Kredinor som presenterer inkassoutviklingen og betalingsforholdene i Norge. Rapporten vise...

Advertisement