Issuu on Google+

Finn 5 feil

kraftuttrykk NYTT FRA NEAS – NR. 3 2009

Se på de to klovnene. Klovnen på det nederste bildet har 5 feil. Sett et kryss på feilene i bildet.

Grøss i høstmørket side 8-9

Slik ryddes kraftlinjene side 11

Flis gir butikk på Averøy

Har du funnet de fem feilene? Klipp ut hele siden og send løsningen til oss i NEAS. Husk å fylle inn navn og adresse nederst på siden. Vi trekker ut to vinnere som hver får et gavekort på kr 500 til fri bruk på alle AMFI-sentrene i Norge. Svarfristen er 1. oktober. Lykke til! Din løsning sendes til: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Merk konvolutten: “Konkurranse i Kraftuttrykk 0309”.

side 14-15 De held ige v forrige innerne av numm konkur ranse v ers ar Jon Sørøy as Rødal, S møla o Lars M g agnus W Gloms tad, Au . re .

Navn…………………………………………………………………………Tlf…………............ Adresse…………………………………………………………………………………………… Postnr………………………………………… Poststed…………………………………………


Markedskommentar:

Binde eller ikke binde?

KNUTS STRØMSKOLE 2009 Knut Hansen har vært daglig leder i NEAS siden 2002. Han kan

Vi har beveget oss inn i høsten 2009, og har lagt bak oss et helt år med finanskrisen som det dominerende i nyhetsbildet. Strømmarkedet har i likhet med de fleste andre markeder merket finanskrisens ringvirkninger. Nedstenging av industriproduksjon har medført lavere etterspørsel etter elektrisitet, hvilket gir et prispress nedover.

mye om strøm. Om hvordan den produseres og hva som bestemmer prisen. Kraftuttrykk har bedt han om å skrive noen enkle forklaringer på spørsmål som vi ofte får alt for lange svar på.

Knuts strømskole

2

Markedskommentar

3

Større fart, lavere pris

3

NEAS Sommerskiskole 2009 4 Varmepumpe? Bestill den nå! 5 Et signalbygg av de sjeldne

6-7

Grøss i høstmørket

8-9

Sommerjobb hos NEAS

10

Trær til besvær

11

Tahiti Barnefestival

12

Tahiti barne- og ungdomspris 13 Flis gir butikk på Averøy

14-15

Barnas konkurranse

16

Hva er vannkraft, og hvordan fungerer det? Den energien som produseres i Norge, får vi i all hovedsak fra vannkraft. I dag stammer så mye som 99 prosent av kraften derfra, et tall som trolig vil endre seg litt etterhvert som vindmøller og andre energikilder kommer på markedet. Men i overskuelig fremtid vil vannkraften fremdeles være helt dominerende i Norge. Myndighetene har i følge Statkraft beregnet at vi har et potensiale for å utvinne ytterligere 35 Twh fra vannkraftprosjekter.

Prisene kom kraftig ned i fjor høst, og fortsatte nedgangen med ulik hastighet frem til begynnelsen av mars i år. Deretter fulgte to måneders forsiktig korrigering opp, før markedet gjennom sommeren har seget noe ned igjen.

Vannkraften er unik. Den har det laveste utslippet av klimagasser av all form for kraftproduksjon, og er i høyeste grad fornybar. Slik hjelper den oss med å ta vare på jordas ressurser.

Strømprisen er nært koblet til utviklingen i brenselsprisene, og nå spesielt oljeprisen. Oljeprisen, som på det høyeste i fjor ble omsatt til 145 dollar per fat, ble på det laveste i vår omsatt til 34 dollar per fat. Det er stor forskjell på optimisme og pessimisme i denne bransjen. I skrivende stund har de lysere

Vannkraft tar i bruk svært enkle prinsipper for å lage elektrisitet. Den konstante bevegelsen i vannet blir omgjort til elektrisitet ved hjelp av en turbin og en generator. Vi kaller det å utnytte fallenergien i vannet – jo høyere over havet vannet er, jo høyere fallenergipotensiale har det. I tillegg tar man gjerne i bruk vannmagasiner, for å kunne bestemme akkurat når man vil øke produksjonen av kraft. Vi er altså heldige i Norge, som er utrustet med fantastiske muligheter for vannkraft fra naturens side. Derfor er det også viktig at vi forsøker å gjøre inngrepene i naturen så skånsomme som mulig, og blant annet har Statkraft satt seg som mål å opprettholde sunne vassdrag. Vi har sett mange eksempler på motstand mot utbygging, og balansegangen mellom vern og utnyttelse er ofte vanskelig. Sikkert er det i alle fall at vannkraften vil være Norges viktigste kraftkilde i lang, lang tid fremover.

utsiktene i verdensøkonomien doblet oljeprisen fra bunnen, og virker å være relativt stabil på dette nivået. Årskontrakten for 2010 omsettes nå til samme pris som de laveste månedene i år – ca. 32 øre/KWh + avgifter osv., og det er å anse som en riktig pris med den informasjonen man har i dag. Det er imidlertid veldig mye ny informasjon som påvirker prisbildet daglig, slik at analysene kan være ganske annerledes om noen uker. Er man i vurderingsfasen rundt fastpris f.eks., bør man derfor ikke slå seg til ro med analyseresultater uten å tenke over den hurtige dynamikken i dette markedet. Når det gjelder den videre utviklingen, skal man ikke helt avfeie muligheten for at en ny bølge med pessimisme skyller inn over markedene selv om det nå virker lysere enn det var for en tid tilbake, og i hvert fall er det slik at informasjon knyttet til finanskrisen – positive eller

negative – vil påvirke markedet også i det neste kvartalet. En joker på etterspørselssiden her i nærområdet vårt, er om Hydro Aluminium på Sunndal starter opp den nedstengte hallen sin, og dette vil være avhengig av globale priser på aluminium. Med en vannressurs som er noe dårligere enn normalt, er man bare en tørr høstmåned unna å få en prisdrivende underskuddssituasjon igjen. Med mulighet for å kjøpe hele neste års kraft til lavere pris enn prisnivået så langt i år, og med en mulig bedring i verdensøkonomien som vil bli prisdrivende, sammen med hydrologisk usikkerhet, er det ikke så dumt tidspunkt å binde prisen sin nå, hvis man er urolig for høye priser. Men da må man betrakte det som en forsikring mot høye priser, og ikke gremmes over at forsikringen evt. ikke kom til nytte på annen måte enn å gi sjelefred.

Større fart, lavere pris

Besø w w wk nettsid f o r m . n e a s . en vår m er in form r. n o asjon

Vi har endret flere av våre bredbåndsprodukter, noe som kommer deg som forbruker til gode. KABEL

Børsprisen på kraft i 2009 – sammenliknet med årene 2006-2008 (priser inkl. mva.).

Børspris på kraft 2006-2009: 80,00

kraftuttrykk nr. 3-2009

2

kraftuttrykk 3-2009

50,00 40,00 30,00 20,00 10,00

Uke 2006

2007

2008

2009

51

49

47

45

43

41

39

37

35

33

31

29

27

25

23

21

19

17

15

13

9

11

7

5

0,00 3

Utgiver: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71 56 55 00. Faks: 71 58 15 21 E-post: neas@neas.mr.no Web: www.neas.mr.no

60,00

1

Tekst, utforming og produksjon: I&M Kommunikasjon Forsidefoto: Hege Bjørvik Trykk: Norsik AS

70,00

Øre/Kwh

Ansvarlig redaktør: Knut Hansen Redaksjonskomite: Bård Munkhaug, Ole Jonny Rugset, Hege Bjørvik, Tor Henrik Eide og Annicken Hjelle

For mange av våre kunder betyr omleggingen at du får en større hastighet til en lavere pris enn du betaler i dag. Hvis du får samme hastighet som du har i dag, senker vi prisen. Du kan også bli flyttet over på et annet produkt automatisk – du vil ikke merke noe annet enn at farten blir større eller prisen lavere. Har du fått høyere hastighet, må du riktignok slå modemet ditt av og på for at den nye hastigheten skal inntre. Våre nye bredbåndsprodukter som leveres via kabel heter nå Lav, Medium, Høy og Ekstrem. Lav egner seg til sjekking av e-post og enkel nett-surfing. På Medium kan du for eksempel se nett-TV med god kvalitet, og velger du Høy hastighet kan du laste opp og ned store filer på kort tid. Høy passer også for deg som vil være forberedt på nye nettjenester og er en svært aktiv nettbruker. For dem som har store behov for filoverføringer med det beste av hastighet inn og ut, har mange datamaskiner du vil koble opp til nett, eller bare er nettentusiaster på sin hals, har vi Ekstrem, som tar nettopplevelsen til helt nye høyder.

Tidligere hastighet

Nytt produkt

Pris*

512 kbit/s 2048 kbit/s 6MB kbit/s 704 kbit/s og 1024 kbit/s (inn) 3000 kbit/s (inn) 10 Mbps (inn)

Utgår for nye kunder Utgår for nye kunder Utgår for nye kunder Lav: 1/1 Mbps Medium: 5/1 Mbps Høy: 20/5 Mbps (tilgjengelig fra oktober) Ekstrem: 50/10 Mbps (tilgjengelig fra oktober)

199,329,469,-

NYHET!

990,-

TRÅDLØS DISTRIBUSJON (RADIO) Tidligere Hastigehet

Nytt produkt

704kbit/s Ingen endringer for øvrig

Utgår for nye kunder

Pris*

ADSL MAX ADSL har nå kun ett produkt, ADSL MAX (20/1 Mbps) 349,*pris per måned.

kraftuttrykk 3-2009

3


Håvard Haltbakk og Thea Hjelen var to av de yngste deltagerne.

Ny toppmodell fra Toshiba:

Varmepumpe? Bestill den nå!

FAKTA: NEAS Sommerskiskole inngår i Toppidrettsveka, og ledes av Bård Jørgen Elden. Fire dager (9.-12. august). 64 deltagere i alderen 9-16 år. Innkvartering på Aure barne- og ungdomsskole. Arrangør: Norway Events. Hovedsponsor: NEAS

Stian Lystad fra Bademiljø Øyvind Lystad AS og Eva Bårdseth, kundekonsulent hos NEAS, er klare til å levere Toshiba varmepumper.

Om noen uker setter høstgufset inn for alvor. Vurderer du å installere varmepumpe, er det ingen grunn til å vente.

Full fart i fire dager – Jeg satser på å bli rulleskiløper! – Rulleski? Ikke langrenn? – Rulleski er artig. Dessuten er det smått med snø her i Aure. Håvard Haltbakk (10) fra Foldfjorden i Aure var med på NEAS Sommerskiskole for første gang. Det ga mersmak: – Jeg har lært mer om rulleskiteknikk og sånt. Tor Arne Hetland er veldig flink. – Han er den store helten? – Neida, det er Pølsa Pettersen. – Pølsa? – Øystein Pettersen. De kaller ham ”Pølsa”, fordi føttene hans ligner på pølser. Du kan se selv; men jeg tror ikke han er her akkurat nå. – Snakker du med skistjernene? – Åja, en masse. Vi sitter og spiser maten sammen med dem også. Maten er god. I går hadde vi pølse. Og potetstappe. Hva vi får i dag, vet jeg ikke. Det er hemmelig. – Hva gjør dere på sommerskiskolen – utenom å gå på rulleski? – Vi spiller fotball, padler kano og kajakk, drar på fjelltur og bader. I går kjørte vi tube og vannski. Det har jeg prøvd før, mange ganger. Men denne gang gikk det ekstra fort; båten hadde 115 hestekrefter. Det var kjempetøft! Thea Hjelen (snart 9 år) har også vært med på sommerskiskolen for første gang. Hun kommer også fra Aure: – Jeg meldte meg på i aller siste liten. Brødrene mine, Daniel (14) og Markus (10) skulle være med, og så fikk jeg veldig lyst. Jeg har aldri gått på rulleski før, så jeg datt litt i starten. Men nå går det bra. Vi får prøvd nye ting, og så blir vi kjent med Therese Johaug, Marit Bjørgen og de andre skistjernene. De er veldig greie. I morgen skal vi løpe stafett, trene spenst og drive styrketrening. Vi har tre treningsøkter hver dag – og spiser vanvittig mye mat. Om kvelden ser vi film av oss selv, fra dagens trening og aktiviteter. 4

kraftuttrykk 3-2009

– Altfor mange bestiller varmepumpe først når kulda melder seg i oktober/november. Da fylles listene fort, sier Stian Lystad, VVSingeniør og kuldetekniker hos Bademiljø Øivind Lystad AS i Kristiansund. Lystad samarbeider med NEAS – sistnevnte står for salg og kundekontakt, og Lystad monterer på fagmessig måte. Høstens store nyhet på varmepumpefronten er Toshiba Daiseikai Premium, som er kåret til årets energispareprodukt av japanske myndigheter. Premium gir en behagelig innetemperatur når det er virkelig kaldt, og er markedets mest effektive varmepumpe når behovet er mindre. Det kommer godt med på Nordmøre, hvor man har et relativt mildt kystklima. Premium har en ny form for varmestyring, som på laveste nivå ikke bruker stort mer strøm enn en lyspære. Energigevinsten er betydelig: Ved 10 minusgrader kan du regne med å ”få igjen” tre ganger så mye energi som varmepumpa bruker. Er temperaturen høyere, er utbyttet enda bedre.

monteres på trevegg, det kan gi en viss during. Det beste er at den festes til murvegg med stålbrakett, eller settes på stativ. Utedelen trenger åpen luft på sida og foran. Innedelen monteres oppe på vegg, strategisk plassert i huset – slik at man får god spredning av den tempererte lufta. Hus med en åpen planløsning er gunstig, og det er fint å plassere innedelen nede i en trappeoppgang. Ei varmepumpe bør ikke stå ved siden av en peis eller vedovn. To innedeler i huset kan også være smart. Varmepumpa har fjernkontroll, og om du bruker timer-funksjonen, kan du regulere ned varmeeffekten eller sette pumpa i dvale i deler av døgnet, for eksempel om natta. Det gir ekstra strømsparing. Kort sagt; varmepumpe er en svært enkel og behagelig metode til å skjære ned på strømutgiftene.

NEAS selger Toshiba Leverer varmepumper fra kr 17.990 (Suzumi-modeller). Toppmodellene koster opp mot kr 34.000. Prisene inkluderer montering og inntil 3 meter rørstrekk (men ikke evt. elektriker). 5 års garanti

– NEAS gir råd om plassering av varmepumpa, både ut- og innvendig. Det er sjelden nødvendig med noen befaring på forhånd. Vi sørger for monteringen, sier Stian Lystad:

1.000 kroner i rabatt til totalkunder hos NEAS (alternativt et gratis varmepumpehus til en verdi av 2.500 kroner)

– Utedelen må ha en jordet kontakt (16A sikring). Mangler den, kan vi eller NEAS ordne med elektriker. Utedelen bør ikke

Kontakt NEAS på telefon 71 56 55 25. Se også www.neas.mr.no

Gunstig finansiering; ved 1 års nedbetaling: 0% rente

kraftuttrykk 3-2009

5


Det nye Gurisenteret på Edøy:

Et signalbygg av de sjeldne Gurisenteret ruver ikke akkurat i terrenget, der det ligger ved ferjeleiet og innfallsporten til Smølas vakre øyrike. Bygget er på alle måter jordnært. Materialene er ikke direkte prangende, de heller, med hovedvekt på tre og plexiglass.

– Noen undres på om bygget ikke er riktig ferdig, de skimter jo stendere bak glasset, forteller Ane Fornes, daglig leder ved Gurisenteret. Inntrykket blir nok annerledes når trematerialene gråner og bygget får sin patina. Dessuten ligger mye av opplevelsen skjult i selve veggkonstruksjonen. Fasadene lyssettes nemlig innenfra, i all verdens farger – fra rødt og grønt til bølgende nordlys. Det er montert universalur, lysanlegget programmeres, og det tennes automatisk når kveldsmørket faller på. Løsningen har vært kontroversiell. Noen mener at dette er uheldig – ettersom bygget ligger like i nærheten av den vakre middelalderkirken på Edøy. Men effekten er frapperende, det oppstår et flott samspill – og nå syns de fleste at dette er veldig spennende. Friluftsteater Gurisenteret ble innviet i juli, i sammenheng med nypremieren på spelet ”Fru Guri av Edøy”. Det er et mangfoldig bygg. På bak-

Spelet om ”Fru Guri av Edøy” har fått sin faste arena.

siden er det et friluftsteater med tribuner oppover bakveggen; en praktfull arena for teater og konserter. – Vi får se hva som skjer utover høsten, sier Ane: 6. september blir det i alle fall utekino med den nyeste Harry Potterfilmen. Det blir sikkert effektfullt, med kveldsmørke og lyssatt bygg. Gurisenteret har kafé, den fungerer som venterom for ferje og hurtigbåt, og som turistinformasjon. Bak scenen finnes garderober, sminkerom, verksted og lager for teateraktiviteter. Opplevelsessenter Gurisenteret har også en liten kinosal. Men viktigst av alt er opplevelsessenteret, der øyriket presenteres i tid og rom. Vinden, på godt og vondt, er utstillingens røde tråd. De besøkende får en lydguide på øret, og utstillingen har hele 80 lyttepunkter. Vindparken på

Smøla er et sentralt tema. Her er det, med sponsorbistand fra NEAS og Statkraft, plassert interaktive dataterminaler der de besøkende selv kan styre vindkraftproduksjonen og studere effekten i forhold til strømforbruket i Kristiansund. De første kjente vindmøller sto for øvrig på Edøya allerede på 1600-tallet. Disse ble brukt til å kverne korn. Navnet Mølnhaugen eksisterer fortsatt.

attest” – dette er første meddelelse om kristningen av Norge, gjengitt på trykk, så å si. Under byggingen av Gurisenteret fant arkeologene i 2006 en stjerneformet steinsetting, 6 meter i diameter, formet som Yggdrasiltreet. Steinsettingen settes i sammenheng med ofring til de norrøne guder. Den ble undersøkt og dekket til igjen.

Kuli-steinen Gurisenteret ligger på historisk grunn. Det er mange gravhauger i området, og på naboøya Kuli fant man i 1910 en bautastein med kristenkors og inskripsjon. Steinen, som trolig er fra år 1022, var kløyvd i to, men teksten er tolket: ”Tore og Hallvard reiste denne steinen til minne om Ulv ljot. Tolv vintrer hadde kristendommen (kristin tumr) vært i Norge”. Steinen regnes som Norges ”dåps-

Et jordnært signalbygg ved innfallsporten til Smølas øyrike. (Foto: Ane Fornes)

Gurisenteret på sen kveldstid – med konturene av Edøy kirke i bakgrunnen. (Foto: Ane Fornes)

1. 2.

1. Anne Grete Oldenborg Gulla (15) syns historien er mest interessant – å høre folk fra Smøla fortelle om gamle dager. Kuli-steinen er også spennende. 2. Fredrik Gjøstøl (17) har stor sans for den interaktive vindmøllemodellen. Ikke så rart – han går på 2. året elektro/automasjon: Jeg valgte et praktisk fag, og innenfor elektro er det veldig mange muligheter.

6

kraftuttrykk 3-2009

kraftuttrykk 3-2009

7


Skrekkelig morsomt!

Unge Draculaer i koret. (Foto: Bjørn Hansen)

Her er noe å glede – eller grue – seg til, når høstmørket setter inn for alvor. 31. oktober, altså på selveste Halloweenkvelden, blir det "Høstgrøss" i Tahitibrygga. Og på ulykkesdagen fredag 13. november, blir det premiere på rockemusikalen "Little Shop of Horrors".

Det er fjerde gang musikkteaterskolen Scenario inviterer til ”Høstgrøss”. – Tahitibrygga er jo litt skummel i seg selv, og når den mørklegges og krydres med skumle effekter, vil nok nakkehårene reise seg – i alle fall på de yngste. Dette er en happening, en sanseforestilling, der publikum kan smyge seg rundt, høre, lukte og smake, forteller Marit Grytnes Dullaert, som unnfanget ideen: Mest spennende er det nok for barn i alderen fra 5 til 10 år, da blir det passe skummelt. Men mamma og pappa må gjerne være med – for sikkerhets skyld. Dødeladen er for anledningen ”grøsser-kafé”, der det muligens serveres grønne vafler og muffins med edderkopper. Inne i brygga blir det spøkelsestunnel, korsang og cabarét, samt alskens lys- og lydeffekter. Og så har vi en egen spøkelsesorganist med et sinnsykt surt

8

kraftuttrykk 3-2009

tråkkeorgel. I fjor var det stappfullt hus, to hundre på hver forestilling. Årets ”Høstgrøss” kommer selvfølgelig til å by på nye overraskelser. – Fantasien kjenner ingen grenser, sier Marit, som under jakten på grøsserrekvisitter har kommet opp i mange pussige situasjoner. Sånn som for et par år siden, da hun kjørte gjennom Kristiansund med et skjelett i passasjersetet. Det hadde hun velvilligst fått låne på ungdomsskolen. ”Little Shop of Horrors” er en rockemusikal basert på en film fra 60-tallet. Musikalen har, siden premieren i 1982, gått sin seiersgang over hele verden. Historien er skummel, den handler om en blomsterhandler som har en kjøttetende plante i butikken. Den må gjødsles med menneskeblod – en næring som i stigende grad hentes fra blomsterhandlerens kundekrets. Makabert, syns

du? Da skal du vite at musikalen både rommer en kjærlighetshistorie, mye fengende musikk og en solid dose svart humor. Scenario stiller med et proft band, bestående av musikere tilknyttet Operaen og Kulturskolen. Bjørnar Øksenvåg (18) har hovedrollen som blomsterhandler Seymour, mens Audrey, hans utkårede (uten at hun vet det selv) spilles av Benedichte Ranheim (20). Forestillingene vises på Kristiansund Kulturskole sin scene ved Atlanten ungdomsskole fredag 13. og lørdag 14. november – dessuten blir det trolig skoleforestilling mandagen etter.

1.

3.

2.

1. Grøsserkonsert med juniororkesteret på Kulturskolen. Med ekstra skjelvende toner fra nybegynnere på fiolin. (Foto: Bjørn Hansen) 2.Det gjelder å holde masken… (Foto: Bjørn Hansen) 3. Little Shop of Horrors: 60-tallsrock og makaber humor, lover Marit Grytnes Dullaert.

kraftuttrykk 3-2009

9


Sommerjobb hos NEAS:

Organisasjonspsykologi i praksis – Sommerjobben har bl.a. handlet om å utarbeide prosedyrer for konflikthåndtering. Jeg har også analysert en medarbeiderundersøkelse hos NEAS, gått gjennom resultatene og laget en rapport ut fra det. Jeg studerer arbeids- og organisasjonspsykologi, og sikter mot en jobb innenfor personalarbeid. Oppgavene har absolutt vært relevante. Mitt studium er veldig teoretisk, så det er fint å få testet teorien i praksis. Vibeke Nilsson kommer fra Kristiansund, og studerer ved Universitetet i Bergen. De to siste årene har hun hatt sommerjobb hos NEAS. Nå går hun løs på det siste studieåret – og masteroppgaven. Deretter skal hun ut på arbeidsmarkedet. Men det blir neppe en jobb i Kristiansund i første omgang.

10

kraftuttrykk 3-2009

Trær til besvær

Vibeke Nilsson: Fint at NEAS satser på studenter, og lar dem få prøve kunnskapen sin i praksis.

Det gror godt i skogen på Nordmøre. Bra for skogeierne – men også litt besværlig for NEAS, som skal holde kraftlinje-traseene åpne.

– Det er et godt arbeidsmiljø i NEAS, og jeg får spennende oppgaver her. Men jeg kommer nok til å søke meg til en personalavdeling i en enda større bedrift, for å få arbeidserfaring og jobbe i et team. Så jeg havner trolig i en av de store byene. Men på sikt kan jeg tenke meg å bo i Kristiansund. – Hvorfor organisasjonspsykologi? – Det er viktig både for organisasjonen og den enkelte arbeidstaker at det er et godt arbeidsmiljø, og at man trives i jobben. Det handler også om å studere strukturer, roller og samspill på arbeidsplassen. Jeg syns det er spennende å jobbe med disse tingene, og på denne måten kanskje bidra til at andre gleder seg til å dra på jobb – og til at organisasjonen fungerer på en effektiv måte.

Ungdommen slipper til … I sommer hadde NEAS fire ferievikarer. To gutter fra elektrolinja på videregående skole har jobbet på montørsiden med beising av trafokiosker, ryddearbeider etc. I år har NEAS for første gang tatt inn en kvinnelig ingeniørstudent som sommervikar. Hun studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, og har jobbet med energiplaner og oppdatering av ulike opplysninger knyttet til distribusjonsnettet. Hun kom,

Linjerydding for millionbeløp:

– Vanskelig å få jobb? – Studiet er relativt nytt, men i det forrige kullet med tjue studenter har alle fått seg arbeid – mest innen større firmaer, oljeselskaper etc., i personalavdelinger eller prosjektteam som jobber med organisasjonsutvikling. Så jeg er optimist.

Eli Gotteberg Welde har i sommer jobbet i avdeling Energinett.

akkurat som Vibeke Nilsson, i kontakt med NEAS via Nettverksdagen i Kristiansund. NEAS driver et aktivt rekrutteringsarbeid, og er med i ”KomTrainee”, der et tjuetalls bedrifter samarbeider om trainee-opplegg for nyutdannede innenfor nettdrift, krafthandel og HR (personal). Trainee-programmet går over to år, kandidatene er innom tre ulike bedrifter

i perioden, og de får vanlig lønn. NEAS skal ta imot en trainee nå i september (på økonomisiden) – og en ny i mai 2010 (innenfor energinett). Interessen er stor. KomTrainee hadde 180 søkere i fjor, og 5-6 av dem fikk tilbud om å bli trainee.

Hvert år bruker NEAS rundt 3 millioner kroner på linjerydding. Likevel er veltede eller ”forvokste” trær – med påfølgende overslag fra høyspentledning – en av de hyppigste årsakene til strømbrudd. NVE krever systematisk linjerydding med årlig inspeksjon, enten som bakkebefaring, eller fra luften med helikopter. 22-kV linjer skal ryddes i 12 meters bredde. Regionnett-linjer med 132 kV skal ryddes i hele 30 meter, mens 66 kV-linjer krever 18 meter. Mye skog og kratt må kuttes hvert år, og jobben gjøres både av NEAS sine egne folk og innleide ryddeteam:

overlates til grunneieren. Dette er god ved. Kvistene legges i dunger, om ikke grunneieren ønsker dem spredt; da råtner de fortere. Ryddete linjetraseer blir forresten godt beiteland for sau og småfe. Ser du blåfarge på lauvtre-stubbene, er det brukt Roundup, som hemmer dannelse av nye skudd. Roundup brukes bare i samråd med grunneierne.

– Rydderne gjennomgår sikkerhetskurs og er opplært til å jobbe mot strømførende ledninger, forteller Karl Inge Schølset, feltplanlegger i NEAS: Vi har folk som har drevet med dette i bortimot tjue år, og fire har det som helårsarbeid. På Aure er det dannet et eget ryddelag som driver på deltid. Ryddegjengene blir aldri ferdig, for gjenveksten er stor.

– Hender det at folk tar saga i egen hånd når trær blir for nærgående i forhold til kraftlinja? – Det er ikke særlig smart. Er du uheldig og river ned linja, må du betale for både utrykning og reparasjon. Ta heller kontakt med NEAS, så får du hjelp av fagfolk. Vi tok ned et enormt piletre på Tingvoll, som truet både hus og kraftledning. Treet ble tatt med svans – og vi valgte å koble ned ledningen på forhånd. Slik hjelp er gratis, men det må, vel å merke, være trær som truer en kraftlinje. Akkurat nå kjører vi et oppsamlingsheat med slike småjobber i Kristiansund, Tingvoll og Frei.

– Varsles grunneieren før dere setter i gang med ryddearbeid? – Ja, men noen ganger glipper det. Det er snakk om veldig mange små teiger, og mange ulike eiere. Vi har pleid å varsle både med avisannonser og brev, men ser at det beste er å ta direkte kontakt og prate med hver enkelt skogeier. Trær og strangler samles i render, de

– Hvor lang tid tar det før en linjetrasé gror igjen? – Fra 8 til 10 år. Bjørk, selje og rogn vokser fort, gjerne en meter i året. Vekstsesongen har også blitt lengre, vi merker klimaforandringene. Gran og furu strekker seg en halvmeter per år, de også. Helst vil vi bruke ryddesag og snaue ned når tilveksten når en meters

Kraftlinje (22kV,) ryddet i 12 meters bredde

høyde. Det er enklest og billigst. – Linjerydding må være en utfordring i skogkommuner som Tingvoll og Aure. Men dere slipper desto lettere på Smøla. Der er det smått med trær? – Der har vi saltet… – Saltet? – Det blåser salt på isolatorene, da kan det oppstå overslag mot jord, og strømmen faller ut. Dette motvirker vi bl.a. med en spesiell type porselenskåler, såkalte ”glass-skjørt”, som gir krypestrømmen en lengre vei å gå. Vinden på Smøla skaper flere problemer; det oppstår vibrasjoner og stor slitasje på luftlinjene.

Svidd skog på grunn av overslag fra høyspentlinje

kraftuttrykk 3-2009

11


Tahiti barne- og ungdomspris:

Fra ”Tustnasprett” til Villmarksleir Stor kreativitet, stor bredde i aktivitetene – og særlig fokus på barneidretten. Det er typisk for Tustna IL, som ble tildelt årets Tahiti barne- og ungdomspris på 20 000 kroner, gitt av NEAS. Båter står til disposisjon ved Villmarksleiren.

– Vi har brukt halvparten av pengene allerede, forteller lederen i Tustna IL, Kjetil Oscar Sandvik: – Det ble kjøpt inn nye håndballmål til de minste spillerne. Det trengte vi. Resten fordeler vi etter hvert – vi har massevis av gode formål.

FOTO: Ken Alvin Jenssen

Trangt foran scenen! Ungene sto og dyttet i kø, ikke bare for å se og høre kjempepopulære The BlackSheeps, siste års vinnere av MGP jr. De ville opp på scenen selv også – for å opptre. Tahiti Barnedag, som markerte avslutningen på årets Tahitifestival, hadde rekordbesøk; to tusen fem hundre publikummere, med smått og stort. Flere var det faktisk ikke plass til. Det ble en strålende godværsdag, med rockekonsert, sjørøverskute, gratis frukt og is – og mye moro. Barnedagen

12

kraftuttrykk 3-2009

har nok funnet sin form, selv om man til neste sommer skal forsøke å finne plass til enda flere aktiviteter for ungene.

Tustna IL har rundt 300 medlemmer, i en befolkning som teller knappe tusen – medregnet alt som kan krype og gå, fra spedbarn til pensjonister. Her arrangeres det allidrett for de minste, barnetriatlon (svømming, sykling og terrengløp på én dag), "Tustnaspretten" (serie med trimløp) og "Fire fjell" (toppturer). Idrettslaget har egen ballbinge, "Lille Wembley", bygd på dugnad, de arrangerer fotballcup for de yngste, og avholder fotballskole med Moldes A-lagsspillere som instruktører. Bueskyttergruppa driver godt, med et trettitall aktive skyttere. I år arrangerte Tustna IL midtnorsk kretsmesterskap på Høgda stadion, og de beste hevder seg helt i Norges-toppen.

er tidligere formann i Tustna IL, og en drivkraft gjennom mange år. Villmarksleiren er ikke bare for tustninger. Vi vil gjerne ha besøk. Så har du lyst på en helg med hele familien, er det er bare å ringe 917 72 454 og gjøre en avtale! – Er det lett å få folk til å stille opp for idrettslaget? – Folk kvier seg for å ta lederverv og stille på dugnad, men tustningene er flinke til å kjøpe lodd. Vi får inn mye penger på loddsalg og basar. Så har vi vært smarte og utnyttet ordningen med Grasrotmidler fra Norsk Tipping. 89 medlemmer har registrert seg, og hittil i år har Tustna IL tatt inn 35 000 kroner på denne måten. Pengene kommer godt med. Klubbhuset, som er fra 60-tallet, begynner å bli nokså skralt. Det må vi også ta tak i, sier Kjetil Oscar Sandvik.

Bueskyting er populært. Tustna IL har sin egen Villmarksleir. Og den er ikke bare for tustninger.

– Det er nok bueskytterne som gir mest PR til idrettslaget, sier Sandvik, som tilføyer at man har planer om å sette i gang med orientering også. Samt svømmekonkurranser for barn. Så kommer vi ikke forbi Villmarksleiren ved Linvågen, her kan tustningene overnatte i gamme og gapahuk, man kan padle i kano og kajakk, dra på fisketur, og grille fangsten etterpå. Villmarksleiren ble etablert av idrettslaget for 5-6 år siden, med Geir Lyngvær som primus motor. Lyngvær

kraftuttrykk 3-2009

13


Fakta • BioWood Norway AS eies av Hafslund (78%) og Møre og Romsdal Biobrensel (22%). • Fabrikken representerer en investering på ca. en halv milliard kroner. • Testproduksjon starter 23 mars 2009. • Blir Europas største trepelletsfabrikk. • 450 000 tonn trepellets (årsproduksjonen) representerer varmeenergi tilsvarende over 2 TWh. (Norges totale, årlige el-forbruk er ca. 130 TWh).

I dag produseres det rundt regnet 50 000 tonn trepellets i Norge. Fabrikkene er få og små, og flere sliter økonomisk. BioWood på Averøya, derimot, tenker stort:

Siste del av kaianlegget monteres.

– Vi skal produsere 450 000 tonn i året, og vi satser globalt. Råvarene – som for en stor del er flis fra lauvtrevirke – importerer vi først og fremst fra Canada, Afrika og Baltikum. Den ferdige trepelletsen går i bulktransport til kunder i Europa; til kullkraftverk og annen industri. ”Olje” og ”kull” er kundegruppa vår. I følge en studie utført ved UMB på Ås, er det funnet at CO2-utslippet reduseres med opp til 85% om man produserer strøm av pellets i stedet for kull. Sånt teller i det store miljøregnskapet. Lars Frode Askheim, adm. dir. i BioWood Norway AS på Averøy, viser oss rundt på fabrikkområdet i Smevågen. Det gamle Umoe Sterkoder-anlegget bygges om. Fire svære pelletssiloer er på plass, overføringsrør ligger klare til montering, og ytterst på neset fullføres de siste monteringsarbeider på den nye, 240 meter lange dypvannskaia. – Denne kaia er blant de største i Norge, forteller Askheim: Flisbåtene vil normalt frakte 40 – 50 tusen tonn råflis på hver tur. Flisa mellomlagres i friluft før den sendes inn i fabrikken. Under tørking og bearbeiding halveres vekta. Ferdig pellets lagres i siloer, før den skipes ut. Cirka to tredeler av energien som trengs produserer vi selv,

ved å brenne støv fra pelletsproduksjonen til tørking av rå flis. BioWood har potensial til en atskillig større kraftproduksjon, basert på pellets eller flis. Foreløpig er disse planene lagt på is, men ideen er interessant; da kan BioWood faktisk bli en nettoprodusent av strøm, og bidra til å bøte på kraftunderskuddet i regionen. BioWood trenger ca. 15 MW til sin virksomhet – det er omtrent like mye som det totale el-forbruket på Averøy i dag. Nettkapasiten må altså fordobles, og det løser NEAS ved å legge en ny, 4 kilometer lang kabel direkte til fabrikken. Trafo-kapasiten blir også forsterket.

– Bruk av trepellets er miljøvennlig, det er vel ikke uten grunn at Enova har bidratt med 97 millioner kroner. Men hva med selve fabrikken – blir den en miljøbelastning for omgivelsene på Averøy? – Nei. Her blir det ingen ”treforedlings-lukt”. Bearbeiding av sagflis lukter ikke. Det blir ingen forurensende utslipp i sjø, ingen plagsom støy, og røyken som slipper ut fra pipa er renset. Transporten går sjøveien. Det kommer én stor flisbåt hver fjortende dag, og det går to til tre pelletsbåter i uka. Det blir ikke mange trailerlass på vei. Jeg tror pelletsfabrikken, som vil gi arbeid til 50 – 60 personer, blir et fint tilskudd til industrimiljøet på Averøy.

– Pelletsfabrikken er prisgitt en stabil strømtilførsel. En times strømbrudd koster oss fort opp mot 100 000 kroner. NEAS starter jobben i høst – og alt skal være på plass til vi starter prøveproduksjonen i mars 2010. Ved utgangen av neste år er pelletsfabrikken i full drift. – Er kraftkontrakten på plass? – Den er ikke ferdig riktig ennå. Hvis NEAS kan tilby en rimelig pris, er det bare å melde seg! Vi trenger fastpriskontrakter over 3-5 år. Det gir forutsigbarhet – og forutsigbarhet er viktig i all vår gjøren og laden. Nå er det også spådd ganske hyggelige strømpriser i tiden framover, det kan bidra til å gi oss en god start.

BioWood Norway på Averøy:

Snur på flisa og tenker stort

Styrker strømforsyningen til Averøy

Averøy er en ganske kraftkrevende kommune, med mye industri – bl.a. fôrprodusenten Skretting og flere store fiskeforedlingsbedrifter. Med BioWoods nye trepelletsfabrikk økes effektbehovet fra 15 – 20 MW (på en kald vinterdag) til det dobbelte, ettersom BioWood alene trenger 15 MW. Nå utvider NEAS kapasiteten ved Bruvoll trafostasjon, samtidig som det legges en egen 22 kV jordkabel langs riksveitraseen fram til BioWood, forteller Kolbjørn Hjertvik, fagansvarlig for regionalnettet: – Vi vurderte en oppgradering av eksisterende luftlinjer, men kom fram til at jordkabel var økonomisk forsvarlig. Grunnforholdene er gunstige, og vi kan grave langs vei. Denne nettforsterkningen krever millioninvesteringer – som delvis dekkes med anleggsbidrag fra BioWood.

14

kraftuttrykk 3-2009

Adm. dir. Lars Frode Askheim kommer fra Hafslund-systemet, som er tungt inne på eiersiden. Her poserer han foran monteringsklare pelletsrør og ruvende pelletssiloer.

For noen år siden var Averøy plaget av kortvarige strømutfall – det kunne dreie seg om sekunder, men de skapte like fullt problemer for prosessindustrien. Nå har NEAS gjort tekniske forbedringer, blant annet ved å montere jordslutningsspoler som hindrer utløsning ved forbigående jordfeil, for eksempel om en fugl skulle fly på en luftlinje. Samtidig blir den generelle leveringssikkerheten styrket med en ny kabel gjennom Atlanterhavstunnelen.

– Den kan føre 5 MW i transitt gjennom tunnelen, altså begge veier, forteller Knut Måløy, planlegger for Averøy: Da NEAS skulle strekke kabel for strøm til lys og pumpeanlegg i selve tunnelen, vurderte vi også muligheten for å legge en regionnettkabel, med mye høyere kapasitet og spenningsnivå, i tunnelløpet. Betingelsene – blant annet knyttet til sikkerhetskrav – gjorde det imidlertid umulig. Vegmyndighetene krevde at kabelen skulle legges tre meter under veidekket i tunnelen, noe som ville ført til altfor store kostnader. kraftuttrykk 3-2009

15


NEAS Kraftuttrykk 2009